Nordahl Grieg Fredsfond - FRED PÅ OG MED MODER JORD - KARBONBALANSE



                             Stiftelsen Natur og Kultur
                                                                                                                            
                                                           Tidemands gate 4, N-3211 Sandefjord
                                                                                                                             
                                                            Mobil: + 47 41 50 62 71
                                                                                                             
                                                            E-post: stnaku@mail.com
                                                
                                                            Org.nr.: 984 191 804
                                                                                                         
                                                            Bankgiro: 1645 04 80413
                                                                                                         
                                                            SWIFT: DNBANOKKXXX
                                          
                                                            IBAN: NO49 7001 0534 567

ÅPENT BREV TIL:

Sandefjord kommune
Hovedutvalg for miljø- og plansaker
Hovedutvalg for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling
Hovedutvalg for helse, social og omsorg
Sandefjord Bystyre
Vestfold/Telemark fylkesstyre
Fylkesmannen I Vestfold/Telemark
Statsministerens kontor
Klima- og Miljødepartementet
Fagforbundet I Sandefjord
Sandefjord Næringslivsforeningf
Andebu bondelag
Sandar bondelag
Stokke bondelag
Andebu Frivilligsentral
Sandefjord Frivillighetssentral
                                                                                                                             Slettheim, Sandefjord den 18. Januar 2018
 
Sandefjord i våre hjerter
 
Ny giv for Sandefjord

Innspill til formannskapsmøtet 23. januar, Hovedutvalg for miljø- og plansakers møte den 31. januar og Sandefjord bystyres møte den 6. februar.

Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringeri en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig
sektor for planperioden 2018 til 2022. Bygningsmassen i byen trenger vedlikehold og Fagforbundet støtter og fremmer forslag for å avskaffe fattigdom i byen innen 2020, fremme
omstilling av alle virksomheter i byen til nullutslipp innen 2022 og fører alle samfunnssektorer i Sandefjord over i klimabalanse innen 2030.
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter i dag avkastninger til å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100 på Moder Jord..
 
Miljøavdelingen i Sandefjord kommune  skal ha oversikt og føre regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB over CO-utslipp fra transport og i alle andre samfunnssektorer
innen de nye bygrensene, samt beregne volumet av barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen.
 
Sandefjord skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058.
 
Sandefjord med én Ordfører for fred og Sandefjord kommune skal være én foregangsby for innovative tiltaksløsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developmte».
 
Sandefjord kommunens virksomheter skal lede an i å fremme omstilling og utvikling i én strategisk satsning og samarbeide med alle næringslivssektorer og virksomheter for å forhindre miljø forurensning og etablere klimabalanse innen alle virksomhets sektorer i byen i  planperioden 2018 ‒ 2022.
 
Opprydding og hjemfall.
 
I Norge skal forurensere eller grunneiere sikre opprydding eller erstatning for forurensede områder.
 
Grunneierne langs Sandefjordsfjorden er økonomisk ansvarlige i likhet med en bonde for villfyllinger på og forurensninger fra eiendommen.
 
Ny grunneier er pliktige til å betale for tidligere grunneiere og ansattes miljøsynder. Dette gjelder for nåværende eiere av tidligere Framnes Mekaniske Verksted, Vera fabrikker, den
tidligere tomta til Norgas sør for Vera og grunneiere med forurensede områder ved fjorden.   Eieren skal betale for forurensningen.
 
Staten vedtok å avsette over 100 millioner kroner for miljøtiltak i indre fjord! Den merkantilt finansierte forurensende tildekking med steinmel og grus, men dette ødelegger og kveler det marine liv i indre fjord.
 
Det er bra at denne tilsviningen nå er stanset.
 
Statlige bymiljømidler skal ikke nyttes til å forurense verdifull gytje i indre fjord, som i sin tid la grunnlag for opprettelse av Kurbadet i Sandefjord.
 
Gytjemasser er fjernet, ikke deponert på et egnet sted for gjenbruk,  men i indre fjord i strid med områdets gamle navn Skaun — en åpen og vakker egn. Det omfatter også det rike marine livet under vannflaten.
 
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch skal bruke sin innflytelse, slik at tilsviningen ikke fortsetter.
 
Fra Enga renseanlegg er miljø-forurensningene etter kjemisk rensing deponert i ytre fjord. Denne forurensningen er med tidevanns-strømmene ført ut i Skagerak.
 
Er dette årsaken til at det nesten ikke er stasjonær matfisk tilbake i fjordene våre, og er denne miljøforurensningen et næringsgrunnlag for koloniene med Asia-østers?
*
Det er innen Fagforbundet stiltkrav om at Hjemfallsinstituttet skal brukes aktivt av Sandefjord kommune i samarbeid med staten, slik at de attraktive områdene ved fjorden tilfaller kommunen som
oppgjør for eiendommens tidligere bruk og forurensning av fjorden eller hindring av allemannsretten. Det er aktuelt å sikre:
 
  • Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom for å fremme en ønsket byutvikling.
  • Hjemfall av Miljøskipet Gaia til Sandefjord kommune, driftet av Havnesjefen i samvirke med Miljøbåtlaget Gaia og Frivillighetssentralen. Kommunen skal etter innbyggere og tilreisende.
  • Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Lars Christensen tidligere eiendom på Ranvik og Yxenøy, for å sikre en ønsket byutvikling med garanti av allemannsretten.
 
Jotun har trolig ryddet opp i tidligere miljøforurensninger av fjorden, men ikke for masser deponert på Kastet.
 
Sandefjord kommune skal derfor føre samtaler med bedriften, for å få finansiert en kyststi fra Stubb til Ranvik og fra Hystad til Thorøya. På deler av strekningene eksisterer fortsatt restene etter gammel stier. Nytt administrasjonsbygg for Kastet Miljøstasjon med café, samt utgifter til materiell og lønn til arbeidsledere, for å få anlagt en kopi av Heidal kaupangen skal også dekkes av Jotun.
 
Kostnadene for å stabilisere deponerte masser, registrering av alle villfyllinger og ansvar for opprydding gjelder for alle tidligere miljøsyndere i Sandefjord.
 
Eieren/eierne har ansvar for å fullfinansiere oppryddingen. Når det ikke har funnet sted skal eiendommene i henhold til Hjemfallsinstituttet i norsk lov tilfalle Sandefjord kommune.
 
Samarbeid og kommunale løsninger
 
Sandefjord kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 kan løse alle kommunale oppgaver gjennom samarbeid med virksomheter som bygger på selvkostprinsippet.
   
Det kommunalt eide selskapet Sandefjord bredbånd skal bygge på det prinsippet, som også skal gjelde for hele energisektoren i Norge innen utgangen av 2018.
 
Ungdommens Selvbyggerlag (tidligere Sandefjord boligbyggerlag) bygger på selvkostprinsippet og er allerede én strategisk samarbeidspartner for Sandefjord kommune.
I
2018 etableres det et samarbeidet med Omsorgsbygg, Oslo KF, for å få del i kompetansen i det kommunale foretaket som er Norges største eiendomsselskap.
 
Sandefjord kommune og USBL inngår en 50% samarbeidsavtale om finansiering av prosjekter.
 
Etter kommunalt Hjemfall av eiendommer langs fjordene og planprosesser som inkluderer brukerne starter byggeprosessene etter at Sandefjord bystyre i 2018 har fattet vedtak om:
 
Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske Verksted med 174 plasser – innenfor en ramme på 700 millioner – Hvorav tilskuddet fra Husbanken 300 millioner kroner. Sandefjord kommune
leier til selvkost. Byggestart 2019 – ferdigstillelse 2021. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år. Kommunen inngår leieavtale med USBL. Kommunen avsetter 350 millioner til prosjektet.
 
Nytt Framnes 1 (til erstatning for Forsmann3) planlegges og samlokaliseres med nytt sykehjem på Framnes Mekaniske verksted. Ferdigstilles i 2021. Utbyggingen er
beregnet å koste 97 millioner kroner, hvorav staten gir tilskudd på 37 millioner kroner. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år.
 
Høyjord barnehage ferdigstilles i 2018/2019. Kommunen inngår leieavtale med USBL

Strategisk samarbeid, marked og klima
 
Sandefjord kommunes strategiske samarbeid med Ungdommens Selvbyggerlag, USBL (tidligere Sandefjord Boligbyggerlag) og med private firmaer som følger kommunale tariffer legger til rette for å samlokalisere verksted og personalressurser i en felles pool.
 
Innen virksomhetsområder etableres flere lærlingeplasser og ansatte med fagbrev tar hånd om alle oppgaver innen følgende virkeområder:
 
Tømrer og snekkerverksted
Rørleggerverksted
Kommuneinstallasjon
Bil- og båtverksted
Biogass
Renset slam fra Enga med fosfor til gratis gjødsel i landbruket og til byens innbyggere
Gjenvinning av tungmetaller i kloakk
Kornlager på Thorøya
 
De samarbeidende virksomhetene er et tiltak, for å dempe pris- og lønnsutviklingen i markedet, styrke den inntektsmessige likheten i kommunen, etablere nullutslipp i alle virksomheter innen 2020 og føre alle samfunnssektorer i Sandefjord over i klimabalanse innen 2022.
 
Omtanke og folkestyre
 
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.
 
I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.
 
Gjennomsnittsinntekt i Norge er 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av inntekten.
*
 
Det er foreslått innen Fagforbundet i Sandefjord at Sandefjord kommune krever at Stortinget avsetter 400  milliarder kroner til et Basisinntekt og folkehelseprosjekt, der kommunene samarbeider med Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og NAV om gjennomføring av én ny sosial og helsemessig reform i 2018.
 
Retten til arbeid, lønnspolitikk, arbeidstid og frivillighet
 
Grunnloven skal garantere arbeid til alle. I Grunnlovens § 110 heter det bl.a.: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring…».
 
Særordningen Lønns- og ansettelsesutvalg i Sandefjord avvikles i bystyremøte 6. februar, og alle politiske venneavtaler med Toppledere og sluttpakkeavtaler avvikles samtidig.
 
Det avsettes tid til å drøfte arbeidstid og økonomisk støtte til frivillighet for budsjettåret 2018.
 
8 Topplederstillinger utlyses og ansettes innen vårjamdøgn.
 
Innen sommersolverv fases 30 prosent av merkantilt beskjeftigede mellomledere og fram til høstjamdøgn tilbys ytterligere 30 prosent av merkantilt beskjeftiget personale overgang til
tjenesteytende første linje arbeid i en faglig baserte Tillitsreform i Sandefjord kommune i 2018. Det innføres:
 
  • 35 timer arbeidsdag fra vårjamdøgn 21 mars 2018.
  • 6 timers arbeidsdag fra 2020.
  • 5 timers arbeidsdag fra 2030.
  • Topplederlønnen settes til 554.996 kroner i året som utgjør gjennomsnittsinntekten i Norge.
  • Resepsjonister, koordinatorer, fagutdannede, tjenesteytende m.fl. lønnsskala settes til 478 700 kroner i året som er medianinntekten i Norge.
  • Ufaglærtes lønnsskala starter på kr. 388 497,20 i året som utgjør 70 § av gjennom-snittinntekten i Norge.
 
Alle som deltar i frivillig arbeid skal Sandefjord kommune garantere et inntektsnivå på 335 090,- som tilsvarer 70 § av medianinntekten i Norge.
 
Lærlinger, praktikanter og studenter skal ha én Basisinntekt på kr. 187 994,40 i året , som utgjør 39.27 % av medianinntekten i Norge.
 
Forslagene vil redusere forskjellene mellom kommunalt ansatte og folk flest, da forskjellene i inntekt etter tusenårsskiftet har økt nasjonalt og globalt.
 
*
I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart.
I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
Heltidstilsatt Ordførere og komitéledere i Sandefjord skal fases ut, da disse folkevalgtes lønnede verv har misbrukt vår tillit, bidratt til å øke lønnsforskjellene mellom ansatte og én uønsket byutvikling i kommunen.
 
Sandefjord Næringsforening, gårdeiere og fabrikkeiere skal ikke lenger få etablere sugerør ned i kommunekassa.
 
Fagforbundet i Sandefjord skal kreve at innsparte kommunale midler omfordeles til velferd og omsorg for alle ved:
 
1.      Skolemåltid for alle elever i byens skoler..
2.      Helse, sosial og omsorg styrkes med 11 millioner kroner i 2018, etter innsparingene av lederlønninger og ved å fase ut mellomledere i samtlige sektorer, for å stimulere
omfordelingen til 20 millioner i 2019. I 2020 og 2021 skal sektorene helse, sosialstønad og omsorg økes med 25 millioner.
4.         Barnehage og skolesektoren øker med 15 millioner i 2019, i 2020 og i 2021.
 
*
Standard utleiepris i Sandefjord kommune settes til 136 kroner pr.  m2  i måneden, for bolig og forretningslokaler i 2018. Utleiepriser over 136 kroner pr. m2 skal møtes med en utleieskatt for husvære på 75 % som innkreves av Kemneren.
 
Ved konkurser i Gårdeierfirmaer skal boligleietakere og leietakere i handelsstanden eller kommunen ha fortrinnsrett til å kjøpe bygården og organisere et sameie, et boligbyggerlag
eller en annen løsning basert på selvkostprinsippet. En husholdnings boutgifter med strøm, vedlikehold, NRK-lisens, ytterligere TV-kanaler og PC-tilknytning skal ikke overstiger 25 prosent av netto inntekt i 2018.
 
Kommunale investeringer og prosjekter
 
Til Selvkostområdene vann og avløp, avsettes 238 millioner kroner.
 
  • Anlegget for biologisk rensning og biogass med gjenbruk av fosfor reservene i urin på tilpasses virksomheten på Enga, 150 millioner kroner.
  • Oppgradering av kommunens øvrige renseanlegg til en tilsvarende standard, 50 millioner kroner. 
 
Biogassen benyttes til å drifte kommunale kjøretøy, biler og båter Tiltakene ferdigstilles innen 2020.
 
Vassdrag i flomutsatte områder i Norge reguleres gjennom demninger til kraftverk og småkraftverk, for å flomsikre utsatte områder.
 
Andre investeringsprosjekter:
 
  • Sandar Herredshus oppgraderes for 22 millioner  med  rehabilitert kommunestyresal til utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie.
  • Kulturhuset Hjertnes  med Sandefjord bibliotek pusses opp for  20 millioner.
  • Ny fleksibel øvings- og kulturarena reises på nordside ved seneinngangen på Hjertnes med adgang fra foajeen for 40 millioner kroner.
  • Kurbadet ‒ hele bygget med annen etasje rehabiliteres for 3 millioner kroner, for å ta i bruk hele Kulturbadet. Stiftelsen Kurbadets styre er ansvarlig for å rydde opp etter forsøplinga rundt det skjemmende Granteltet. Brannvesenet skal kontrollere om Kulturbadets styre og Brannansvarlig for Kurbadet har akseptert de brannfarlige oppvarmings kildene som var benyttet ved Granteltet.
  • Bygningsmassen til Sandefjord sjøfartsmuseum tilbakeføres til kommunen. Det avsettes 5 millioner kroner til kjøp og oppussing.
  • Stokke prestegård kjøpes av kommunen. Det avsettes 2 millioner kroner.
  • Sandar prestebolig kjøpes av kommunen. Det avsettes 1,5 millioner kroner.
 
Samlet budsjettavsetning 93.5 millioner kroner.
 
Forprosjekter
 
Det avsettes 2 millioner kroner til forprosjekt for:
 
Skagerak senteret med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak på Thorøya, for å planlegge nye tilbud til glede for byens innbyggere og tilreisende.
 
Sandefjord badeland i det nye opparbeidede parkarealet fra Kurbadet med Carlsen-kvarteret og inn til Kilen.
 
Prosjekter under Havnesjefen
 
Havnesjefen finansierer følgende tiltak:
 
  • Nye anløpspunkter langs kommunes kyster.
  • Forlandet utstyres med el- eller biogass og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen. Nyttet som kystbåt fra Melsomvik med anløp på Storevahr, i Bogen, Veiland, Knattholmen, Tallakshavn, Kjerringvik, Vøra, Thorøya og Museumskaia.
  • Hvalbåten Southern Actor utstyres med el- eller biogass og driftet av Havnekontoret i samvirke med Hvalfangerklubben eller én venneforening og Frivillighetssentralen. Nyttes som kystbåt fra Sandefjord til Larvik med anløp i Kjerringvik og Stavern.
  • Framnesferga ‒ en el- eller biogass drevet kopi bygges eller en annen egnet båt med servering og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen eller private.
  • Fjord båt med el- eller biogass til badeplassene i Sandefjordfjorden og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen eller private. 
5.
Dugnadsprosjekter i 2018:
 
  1. Pukkestad gård. Etter at leieavtalen til Sandefjord Jeger og fiskeforening er utløpt skal det igjen i framhuset stilles ut gjenstander fra Sandefjord bymuseum. Et levende museum som også leies ut som selskapslokaler, driftet av Sandefjord byhistoriske senter i samvirke med Frivillighetssentralen og Vestfoldmuseene.Det avsettes 100 000 kroner.
  2. Andebu Herredshus har avsatt lokaler for friskliv og frivillighet som har ansvar for driften og tilrettelegge for ny bruk. Lorentz Berg-stiftelsen har  og Sandefjord Jeger og Fiskeforening skal tilbys kontorlokaler der i nærheten av elgen, viltet og fiskevannenes rike. Det avsettes 500 000 kroner.  I første etasje er det planer om kafedrift.  Utstillings lokaler om Andeby kommunes historie kan skje i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  3. Magasinet – Samefolket, Norden, innvandrerne og ungdommens kulturhus – på tidligere Framnes Mekaniske Verksted, driftet av Frilynt og Stella Polaris i samvirke med de nevnte befolkningsgruppenes foreninger og miljøer. Det avsettes 1. million kroner.
  4. Nedre Gokstad gård gis navnet Gokstad bygdetun og i framhuset etableres én hyggelig café og intime selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Stedet driftes av Frivillighetssentralen og en venneforening for Gokstad bygdetun. Stabburet benyttes som galleri. Det avsettes 2. million kroner til rehabilitering og dugnad.
  5. Låven på Nedre Gokstad gård innredes som lokaler til Leif Hunsgaars landbruks samlinger lagret i Vestfoldarkivet i Hinderveien. Utstillinger om småbrukerne,husmannsvesenet, leilendingene og trellenes kår, Folkebevegelsen mot EEC virke i Sandefjord i 1972, der Leif Hunsgård var én god støttespiller og andre aktuelle  utstillinger, driftet av en venneforening i samvirke med Frivillighetssentralen. Det avsettes 4. million kroner oppgradering.
  6. I det eldste huset på Nedre Gokstad fra 1600-tallet etableres: Bonden, småbrukerne, husmennene, leilendingene og trellenes Hus driftet av Sandar, Andebu og Stokkes bondekvinnelag, Vestfold bygdekvinnelag,  Andebu, Stokke, Sandefjord bondelag, Vestfold bonde og småbrukarlag og en venneforening. Ridehallen og jordene bevares. Det avsettes 200 000 kroner.
  7. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter og tilføres 100 000 kroner.
  8. Stokke prestegård benyttes som utstillingslokale om Stokke kommunes historie med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Stedet driftes av menighetene i samvirke med Frivillighetssentralen eller private. Det avsettes 300 000 kroner.  Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
9.      Sandar prestebolig rehabiliteres, for å markere at byen nå har middelalderkirker arrangeres en utstilling om byens kirker og bedehus med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Det avsettes 1. million kroner til rehabilitering. Stedet driftes av menighetene i samvirke med Frivillighetssentralen eller private. Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
10.  Nærmiljøutvalgene avsetter 700 000 kroner til indre fjord prosjekter for nye badeplasser og infrastruktur til glede for boende og tilreisende. Aktuelle områder og tiltak er:

  • Den bittelille sandstranda på Stubb får en adkomst i naturstein i stil med eksisterende støttemur og et nytt stupetårn reises på det gamle badet.
  • På Hystad og ved Ranvik Brygge åpnes eksisterende strendene for områdenes beboere.
  • Ned for kiosken på Framnes og båtforeningens hus monteres det en badetrapp på fjellet.
  • På Gokstad kystlag etableres det en badebrygge med trapp.
  • På den nordøstlige del av eiendommen til tidligere Framnes Mekaniske Verksted ut for den lille plenen anlegges det en badebrygge med trapp, når moringene i sjøen er fjernet.
  • På Framnes Mekaniske Verksted anlegges grøntanlegg på beddinga som benyttes til badeplass med til glede for beboerne i området og turister i Cruisebåter ved kaianleggene på FMV.
  • På Langestrand gjøres området rundt sandstranda mer innbydende og tilgjengelig for rullestolbrukere.
 
God folkehelse fremmes også ved å ha gangavstand til et morgen eller kveldsbad i indre fjord. 
 
Sandefjord kommune avsetter:

  • 3,5 millioner kroner i en garanti for dugnadsprosjektet ‒ Storstua ved Goksjø ‒ på Sandefjord og Omegns Turistforening eiendom Svinessaga.
 
Samlet skal Sandefjord kommune budsjettere med 13,7 millioner kroner til dugnadsprosjekter i 2018.
 
Sandefjord kommune avsetter i tillegg en pott på 20 millioner i 2018 som en utviklingsreserve for de ovennevnte prosjektene.
 
Kommunens samlede investeringsbudsjett inkludert det 50 § investeringssamarbeidet med USBL og dugnadsprosjektene skal være 696,9 millioner kroner i 2018.
 
Sandefjord bibliotek, Stokke bibliotek og Andebu bibliotek skal beholde sine gode lokaler.
Turistkontor opprettes i Sandefjord sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.
 
Kultur jernbane på eksisterende rehabilitert skinnegang med drift av damplokomotiv med reetablering av gamle og nye  lokale holdeplasser fra Tønsberg til Larvik og langs den gamle traseen til Eidanger. Eksisterende jernbanebygg langs strekningen rehabiliteres og revne stasjonsbygninger gjenreises i samvirke med lokale jernbaneforeninger langs linja.

Avsatte prosjektmidler på nesten 700 millioner kroner til planlegging av tospors jernbane fra Tønsberg til Skien omdisponeres av Stortinget til ovennevnte formål. Gjenstående
prosjektmidler etter rehabiliteringen omfordeles av Stortinget til kommunene langs linja fra Tønsberg til Larvik sentrum fordelt etter innbyggertall.
 
Verdensarvpark
 
Sandefjord har et nasjonalt og internasjonalt unikt sentralt parkområde ved Sandefjordfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.
 
Et samvirke med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg og samarbeid med Sandefjord Hagelag og frivillige skal verne om dette åpne byrommet ved å bevare det for kommende generasjoner.
 
Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn.
 
Etter Hjemfall til Sandefjord kommune utvides parkarealene med de tidligere industriområdene rundt Sandefjordsfjorden.
 
Sandefjord har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland. Sandefjord skal derfor søke om status som Verdensarvpark for hele kommunen.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no
 
Verdensarvpark utstilling på Ranvik
 
Sandefjord kommune innleder et samarbeid med professor Torgrim Titlestad, dr. philos ved Universitetet i Stavanger, seniorprofessor Kristian Kristiansen, Institusjonen för historiska studier, Göteborg Universitet, førsteamanuensis David Vogt, Arkeologisk seksjon, Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, professor Jan Bill og professor Einar Østmoe Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, professor Emeritus Willy Østreng, Thor Heyerdahl Instituttet, Statsstipendiat.dr. philos, Kjell Aartun ved sendemann Kandidat Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur, Ida Scott, redaksjonsmedarbeider hos Norgeshistorie.no, Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Herrens Evangelist Janne Klintestrand, svetsare ock bilmekaniker, Pastor Kjell-Åke Simonsson, snickare och byggmästare, sporfinnerne Steinar Liverød og Torfinn Karlsen sammen med Universitet og Høyskoler rundt Nordsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Irskesjøen og fra Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Canada og USA til Troms, Finnmark og Arkangelsk ved Hvitsjøen i Den russiske føderative republikk.
På Ranvik blir en av de hvitmalte vakre husene bestyrerbolig for Lars Christensens sønn Thor Christensen.
 
En vakker park og innbydende badestrand ved Konsul Lars Christensens tidligere bolig skal romme ekspedisjon, café og utstillingslokaler for Vestfold og Telemark verdensarvområder med rom for omtale/utstillinger knyttet til:
 
  1. Christen Christensen, Konsul Lars Christensen og familiens liv og virke.
  2. Natur- og kulturlandskap i Vestfold og Telemark.
  3. Samiske kulturminner og stjernebilder.
  4. Bergmaleriene i Telemark.
  5. Flyttblokker og åsrygger med groper fra paleolittisk og mesolittisk tid til groper av kulturbærere i jernalder. Helleristningene uttrykker tradisjon og er kulturoverleveringer fra folk og innvandrere i Skandinavia før Norrøn tid 800 ‒ 1350.
  6. Kulturringer i stein var tingingsplasser, der paleolittiske, mesolittiske og neolittiske kulturbærere samlet seg.
  7. Helleristningenes båter og skip med mannskapsstreker dokumenterer det ansvar gården og et område hadde for å bemanne båter og skip i Skandinavia. I historisk tid gjenfinnes bemanningssystemet i matrikkelens fullgårder, halvgårder mm. Omtale av systemet for rekruttering av mannskap til båter og skip - frakt, héller og lasteplasser, handelsnettverk og sivilisasjonsmøter ved kontinenter og seilaser over verdenshav.
  8. De sjøfarende folkene og Storsteins symbolene (megalittene) finnes ved kysten av Svartehavet, Middelhavet, ved Atlanterhavets kyster, Nordsjøen, Skagerak, Kattegatt og Østersjøen. Knutepunkter med tilknytning til sjøfart og landveis transport ble etablert I tillegg kom handelen med Afrika og Asia. Artefaktene fra denne handelen og produkter fra Silkeveien vitner om handelsområdenes utbredelse i Oldtiden.
  9. 10 medsols spiralfigurer på Haugen helleristningsfelt i Sandefjord 33 meter over havet og medsols spiralfigurer er gjengitt på steinene foran monumentalanlegget Newgrange, Irland. Dets inngang opplyses av den stigende solen ved vintersolverv, når sollyset når det indre kammeret. Astronomi var en nyttig kunnskap og navigasjon etter solen og stjernebilder er også en arv etter sjøfarende og landfarende folk i paleolittisk, mesolittisk og neolittisk tid.  Monumentalanlegget New Grange er datert 5200 år tilbake, 900 år før Stonehenge I og 1600 før de eldste pyramidene i Egypt.
  10. Skipsristningene på Haugen og båtristningene på Marum (sjøgården) i Sandefjord samt Istre skipssteinsetninger og steiner i tre sirkler ligger i likhet med helleristningene på Haugen også 33 meter over havet. Ovennevnte samlingsplasser ved datidens fjorder og kiler hadde gode naturgitte havner ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Bautaen på Jåberg står høyere plassert i landskapet.
  11. 75 meter over havet tilbaketrukket fra sund, kiler og fjorder i syd lå den monumentale skipssteinsetting på Elgesem. Et sentralt samlingspunkt oppe på Raet også for folkene ved den nordlige Andebu- og Stokkefjorden i neolittisk tid med storsteinskulturens maritime symboler.
  12. Helleristninger og kultursteiner i Sjøfolkenes tid dokumenterer kulturen til kystbefolkningens samlingssteder som er kulturoverleveringer av skikker rundt Middelhavet, Nordsjøen, Atlanterhavet og Polhavet.
  13. Kopier stilles ut av medsolssteinene foran Newgrange i Irland, av den neolittiske boplassen med fangstbønder på Auve i Sandefjord bosatt fra ca. 3500-2700 f.Kr. eller 300 år før anleggelsen av New Grange og datidens stjernebilder.
  14. Bilder av Vestfold/Telemark fylkes skipssteinsetninger og andre kultursteiner.
  15. Sjøfolkenes tid med frakt av kobber fra og over De store sjøene i USA og over Atlanterhavet til Storbritannia, Helgoland og Danmark, fra Kypros og andre steder i Europa knyttet kontinenter sammen. Tinn fra Cornwall ble etterspurt, da tinnforekomstene i Spania var oppbrukt. Dansk arkeologi ga navn til Bronsealder.
  16. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristninger med bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  17. Sjøfolkenes invasjoner i Egypt  fant sted i to hovedbølger over en femti års periode som begynte ved slutten av det tolvte århundre f.Kr. under dynastiene til faraoen Merneptah (1224‒1210 f.Kr.) og nådde høydepunktet under styret til Ramses III (1194‒f.kr.) ned mot midten av det ellevte århundre f.Kr. Dokumentert på veggene til Mernepath Habu under Ramses III med mannskap på skip fra Svartehavet til Skagerak og Østersjøen. Bakgrunnen for at føderasjonen invaderte Egypt var Farao-dynastiers underbetaling av varer i antikken.
  18. Et vell av symboler fra Sjøfolkenes første føderasjon var datidens offentlige segl risset/hugget inn av føderasjonens folk på bergflatene i Skien, Telemark. De uttrykte bredden i alliansen. En romslig og tilbaketrukket god havn med tilgang til sølvforekomstene på Kongsberg var et strategisk knutepunkt eller sentrum for den nordlige delen av Sjøfolkenes allianse.
  19. Herser avbildet bl.a. på skip er ikke gjengitt på skipsristninger med bemanningsstreker i «Vestfold» som på denne tid strakte seg fra Ringerike til Rogaland. Herser er gjengitt på skip i Bohuslän, knyttet til  keltiske militær invasjon med hester ca. 700 år f.Kr. i yngre bronsealder, da veter eller vãrdkaser ble tent.
  20. Kulturspor etter gotisk innvandring eksisterer i områdenavnet Skaun. Artefakter, gotiske navn med kulturspor og innvandring omtales.
  21. Heimdal kaupangens funn vitner om en østlige handelsorientering. Kaupang i Viksfjords funn vitner om en sydlige og vestlige handelsorientering. Sciringsheal, Skæreid i Skiringssal, Norges konføderasjonstid, oppkomsten av byene Wig, Tunsberga og Skien.
  22. Én kongedømmets statlige forordninger med sysler, amt og herreder, forløpere for sammenslåingen av Telemark og Vestfold fylke.
 
Detter er materiale til prosjektoppgaver for elever på ungdomstrinnet, videregående og for studenter på Høyskolene i Vestfold/Telemark.
 
I sidebygningene på Ranvik etableres utstillingslokaler for organisasjoner i nåværende Sandefjord med rom for omtale/utstillinger knyttet til:

  • Sjøfolkenes historie
  • Arbeiderbevegelsens historie.
  • Bondebevegelsens historie.
  • 110 år historien til Sandefjord og Sandar Mållag.
  • Sandefjord sanitetsforeningenes historie.
  • Sandefjord røde kors historie
  • Sandefjord blå kors historie
  • Sandefjord Folkehjelps historie
  • Sandefjord Frelsesarmes historie.
  • Sandefjord krigsseileres historie i den første og andre verdenskrig.
  • Motstandsbevegelsens historie under Den annen Verdenskrig
  • Én kongedømmets statlige forordninger med sysler, amt og herreder og forløpere før Telemark/Vestfold fylke.
 
Driftsmodellen skal være kommunal forankret med en ansatt bestyrer i samvirke med Frivillighetssentralen, personer med formal og realkompetanse, samt frivillige samarbeidspartnere.
 
En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet/Klima og miljødepartementet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord på toppen av Raet med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke
med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 
 
Amatør betyr å elske det en holder på med. Det borger for stor innlevelse, engasjement, evne til å se sammenhenger, som overvinner begrensninger innen fagfelt, fremmer vilje til samfunnsendringer og klimabalanse, for alt liv på Moder Jord.
 
Naturhumanistisk vern
 
I Sandefjord Blad den 31. oktober styrker Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) partiets merkantile profil ved å foreslå varig vern av bynære skoger mot offentlig betaling til private eiere!
 
Europas nordligste bøkeskog kan ligge i Høyjord?
 
De bynære skogene, andre aktuelle skogsområder og biotoper skal sikre naturhumanistisk varig vern som naturreservater eller nasjonalparker ved at Stortinget opphever vedtaket fra 1896 og gjenoppretter kommuneallmenningene.
 
I dag er bare 3 prosent av skogene fredet i Norge dette skal innen 2020 økes til 15 prosent. Sandefjord kommune skal gå foran og skal 2018 i samvirke med staten sikre naturhumanistisk vern av 20 prosent av skogene i kommunen.
 
Trond Clausen (Høyre) fremmet i Sandefjords blad den 3. november 2017 forslag om en uønsket oppmudring og båthall i et området innerst i Mefjorden, som skal bli fuglereservat og en del av Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark.
 
En marin nasjonalpark etableres for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark i 2018.
 
Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark etableres i 2018, for å sikre et varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i Sandefjords natur- og kulturlandskap.
 
Nytt liv på Kastet
 
Miljøstasjonen på Kastet i bunnen av Mefjorden får nytt administrativ bygg med café. Nye varierte arbeidsoppgaver for de ansatte, da ekspedisjonen skal betjene de som leverer avfall og besøkende til kopien av den utgravde Heimdalkaupangen. Navngitt av arkeologene etterlandskapsnavnet og ikke  eiendomstilknytningen til Nedre Gokstad gård. Kaupang kopien anlegges ved Mefjorden sør for de disponerte arealer og gis navnet: Sciringsheal.
 
Besøkene til Miljøstasjonen og Sciringsheal får parkeringsplass anlagt i sør på tidligere fyllplass.
 
Sandefjord kommune skal eie og Jotun finansiere etableringen av Sciringsheal. Kaupangen reises på dugnad, av lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra
NAV og pensjonister i samarbeid med Riksantikvaren, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Klima- og Miljødepartementet.
 
Miljøbåtlaget Gaia og kopien av Gokstadskipet ‒ Miljøskipet Gaia ‒ skal ha sommerhavn ved en av bryggene, sertifiseres av Veritas og klargjort for roing eller seiling av mannskapet under Høvedsmannen.
 
Miljøstasjonen, Sciringsheal og Miljøskipet Gaia skal være et nav som legger forholdene til rette for gode opplevelser, som besøk og opphold i Sciringsheal med mulighet til å mønstre på som mannskap eller være passasjer under seilas med Miljøskipet Gaia.
 
Null-toleranse og oversikt
 
Høyre og andre partier i Sandefjord kommune har vedtatt null-toleranse knyttet til nedbygging av matjord. Mens reguleringsplaner i kommunen og virksomheter planlegger å bygge ned matjord!
 
Planverkene i kommunen, i de politiske partiene, i kooperativ, samvirkende og privat sektor skal innrette seg etter de politiske partienes programfestede mål om ikke å bygge ned matjord. Oppnås ikke dette vil omdømme til virksomhetene og de folkevalgte svekkes i befolkningen.
 
Virksomheter som åpner og bygger ned matjord i strid med de politiske partiers programmer politianmeldes av kommuneadvokaten i Sandefjord.
 
Sandefjord kommune skal i 2018 ha null-utslipp i forhold til:
 
  • Bruk av gift i landbruket.
  • Bruk av antibiotika i fór.
  • Bruk av plastposer ved handel.
  • Miljøforurensning. Ved tildeling av konsesjoner og løyver skal det stilles krav om nullutslipp av CO2 og annen miljøforurensing.
 
Sandefjord kommune var én foregangskommune i Norge, da den stilte krav til Colorline, slik at rederiets nye skip vil seile ut fjorden på strøm uten CO2-utslipp?
 
Hjemfallsinstituttet trer i kraft om ikke det er gjort og eiendommen tilfaller Sandefjord kommune. Kommune gjenreiser selv bygget i fordums stil eller finner en ny eier som påtar seg det i 2018.
 
Feilgrep i byplanleggingen
 
Sandefjord bystyre har etter forslag fra administrasjonen gitt tillatelse til uønskede blokker på Kilen.  Den grunnen i fjorden de er plassert på eier ikke Sandefjord kommune. Kommunen har også tidligere gitt tillatelse til uønskede blokker på nordsiden av Badeparken. Fra Sandefjord kirke med Krigsseiler monumentet er siktelinjen ned Kirkegata av blokker nesten helt blokkert til fjorden.
 
En representant fra Høyre nevnte dette for meg under et åpent møte arrangert av Sandar Historielag og Foreningen Gamle Sandefjord. En kvinne fra Høyre i Bergen innledet om byutvikling på møtet som fant sted på Husmannsplassen Myra for noen år tilbake.
 
Tilbygget på Rica Park Hotell blokkerer deler av siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak.
 
Nye uønskede blokker har byggestart i januar. Planen er ifølge Sandefjords Blad å bygge ned matjorda på jordene ved Hegnaveien og opplagsplassen for båter innerst i Kilen.
 
I Sandefjord Blad den 7. november promoterer redaktør Jan Roaldset salget av tre mål i Dronningensgate som kan utløse nye uønskede boligblokker og rasere dette villastrøket i byen?
 
I Sandefjord Blad 30. november promoterer Roaldset Arkitekter i Oslo´s 8. etasjers «omsorgskoloss» rett øst for Sandefjord kirke. Presentasjonen skjer uten bilde som viser kolossens negative innvirkning på byrommet rundt Sandefjord kirke.
 
Eldrerådets leder Ragnar Klavenes går inn for å slippe private aktører inn i omsorgssektoren og uttaler i Sandefjord Blad 27. november: «‒ Vi trenger både private og kommunale omsorgsboliger, for behovet er så enormt».
 
Har eldrerådet valgt en ny leder som ikke støtter at kommunen hjelper private selskaper til å etablere sugerør ned i økonomien til eldre?
 
I dag står 70 personer med behov for omsorgsboliger på venteliste.
 
I Sandefjord Blad 4. desember promoterer redaktør Jan Roaldset så PV Arkitekter AS monsterkolosser på hver side av Dronningens gate og mot gravplassene ved Sandefjord kirke.

Sandefjord kirke og gravplassen skal ikke sperres inne av monsterblokker.

I Sandefjord Blad 16. januar promoterer Jan Roaldset tegninger laget av Spir Arkitekter AS etter at noen politikere har vedtatt at det kan bygges inntil åtte etasjer i deler av sentrum!
 
Byutviklingen i Sandefjord skjer på arkitekter, gårdeiere og eiendomsbesittere premisser godt sekundert av redaktørene i Sandefjords Blad.
 
Et nødvendige grep
 
Sandefjord kommune skal vedta riveforbud i sentrum og andre områder i byen og pålegge gårdeierne å  brannsikre og rehabilitere sin bygningsmasse.
 
Bybranner eller riveivrige skal ikke endre byens trehus historie. Eiendommens eier er ansvarlig for å ha utarbeidet planer fire måned etter brannen, slik at bygningen/e kan oppføres i fordums stil. Skjer ikke det trer Hjemfall i kraft. Det skal også gjelde for de riveivrige. Eiendommen tilfaller kommunen som retablerer bygget i fordums stil, eller rehabiliterer det, finner én leietaker eller én ny eier.
 
Byggehøyde i sentrum settes til 1 til 4 etasjer og i villastrøkene til 1 til 2 etasjer, med anledning til å føye til eksisterende boliger tilbygg som f.eks. generasjonsboliger innen rammene av arealnormene.
 
De store villahagene langs Sandarveien, Dølabakken, Åsen og andre steder skal ikke fortettes, men være et bygningsminne fra denne tidsepoken i byens utvikling.
 
Striden om Linaaegården i Sandefjord handlet om sjøfartsbyens identitet ‒ angrepet av historieløs modernitet.
 
Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid, da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder var ikke lenger en del av rederens hus i en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården og en liten hage.
 
Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter en påsatt brann i 2011.
 
Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord ansatte en Byantikvar. Riksantikvaren tilbød den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn de to første årene etter tilsettelsen.
 
Vil de folkevalgte fatte ønskede vedtak, når det behandler byutviklingsspørsmål i bystyremøte 6. februar?
 
Det er kommunevalg i 2018.
 
Fred på jorden
 
Sandefjord kommune, Norge og Norden opplever nå at EU knaker i sine sammenføyinger etter Brexit,. Flere EU-land vil ikke innordne seg tysk kapital og bruken av EU til å fremme tyske og franske handels-, finans- og mellom-maktsinteresser.
 
Norge og de nordiske land skal benytte dollar i handel med USA. Pund eller landenes lokale valuta innen Det britiske samveldet og Organisasjonen  for økonomisk samarbeid og utvikling
(OECD). Yen eller landenes lokale valuta ved handel med landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA), North Shanghai Cooperation Organisation
(SCO), Den afrikanske unionen (AU) og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE).
 
Frankrike og Tyskland relanserer nå i en presset situasjon ideen om ett EU for kjernemedlemmer og ett for resten, for å redde Euroen.
 
Visengradlandene ‒ Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn ‒ vil gå et skritt tilbake i det europeiske prosjektet: Et frihandelsområde mellom suverene land, hvor varer, kapital og arbeidere sirkulerer fritt.
 
EU-motstandere som vil beholde de nasjonale valutaene, sier nei til sosial dumping, undergraving av tariffer og underbetaling av arbeidere, støtter en politikk for Rettferdig handel i Det nye EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association.
 
I 2018 skal derfor Finland fase ut Euroen og de nordiske land fase ut EUs fire friheter og EØS-avtalen, avvise én strøm-fordyrende suverenitetsavståelse tilpasset EUs energiunion,
avstå fra å øke militærbudsjettene ved at Norge ikke følger intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid eller planene om Den europeiske føderale
statsdannelsen som vil øke klasseforskjellene og levekårsulikhetene i Norge, Norden og Europa.
 
Reetablering av nasjonalstatene i fredens Europa vokser fram gjennom tiltak for å avskaffe fattigdom, omstille til nye nullutslipp virksomheter og et Europa i klimabalanse innen 2030
som en del av FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Dette fører til at det knirker i NATOs sammenføyninger. Alliansen vil ikke ha en rolle i fredens Europa. Svært få NATO-land følger opp Donald Thrump og NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs mål om å øke opprustningen til 2 prosent av NATO-landenes BNP.
 
Å skaffe nye ordre til våpensmiene kan i dag være ensbetydende med å starte nye kriger?
 
Vil tidligere krigerske politikere fortsatt iverksette nye «humanitære» kriger?
 
Opprustning og krig er terror for å holde våpensmiene i gang.
Vil «ansvarlige europeiske politikere» redusere nasjonalbudsjettene til helse, sosiale formål, kultur, skole, landbruk, distrikter, samferdsel, miljø og klima? Eller frykter de velgernes dom og massebevegelser for fred og klima i Europa?

Norge skal trekke Statens Pensjonfond Utland (SPU) og andre statlige og kommunale fond ut av land som ruster opp og fører krig.
Det norske lederskap i Nordisk råd skal oppfordre de andre nordiske land til å gjøre det samme.
 
*
Norge og Østersjølandene skriver atomvåpenfrihet inn i landenes respektive Grunnlover.
 
Nasjonalstatene i Nordisk råd, Det baltiske råd og Østersjørådet, samt Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) etablerer atomvåpenfrie soner i Europa i 2018 ved å realisere:
 
  • Nordisk råds vedtak på Åland i 1994 om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone.
  • Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) vedtak i Stockholm vinteren 1996 om å oppfordre til å etablere: Atomvåpenfrie soner i Europa.
 
Tidligere sentralasiatiske Sovjet republikkene har opprettet én atomvåpenfri sone.
 
110 av FNs medlemsland inngår i dag i traktatfestede atomvåpenfrie soner.
 
Vår nordlige dimensjon og Felles likeverdig og udelelig sikkerhet med atomvåpenfrie soner og klimabalanse skal fremme balansert nedrustning og konvertering av det
politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks: ‒ Å prioritere avskaffelse av  fattigdom og miljøforurensinger er å forby alle miljøskadelige utslipp i naturen i 2018 og
føre virksomheter og samfunn nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt over i  klimabalanse innen 2030.
 
Felles likeverdig og udelelig sikkerhet bygger på fredelig sameksistens og klimabalanse uten bruk av sanksjoner og med mål om balansert nedrustning og med reduksjoner på:
 
  • 40 % av militærutgiftene innen 2019 og 60 % innen 2020 konvertert til bærekraftig utvikling og til ny tiltak knyttet til prosessen med FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Nedrustning, tillitsskapende samarbeid, avskaffelse av fattigdom og vilje til å føre Europa og verdenssamfunnet over i klimabalanse gir klimaet og freden nye muligheter.
 
North Atlantic Treaty Organization (NATO), Intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og
Shanghai Cooperation Organisation (SCO) skal avvikle det ressursødene militære forbruket og satse på balansert nedrustning og klimabalanse fra 2018.
 
Sandefjord kommune skal henstille til Stortinget om å benytte norsk lederskap i Nordisk råd, til at de nordiske land i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Organisasjonen  for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og overfor Den
afrikanske unionen (AU),  Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA) og FN-landene taler med én stemme: ‒ Alle virksomheter lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt skal fra 2018 iverksette tiltak, for å avskaffe fattigdom, omstille virksomheter til nullutslipp og føre landene over i klimabalanse innen 2030 med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2100.
 
Norge trekker Statens Pensjonfond Utland (SPU) og andre statlige og kommunale fond ut av alle virksomheter lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt i 2018: ‒ Å styrke virksomheter og
tiltak som avskaffer fattigdom, etablerer normer med nullutslipp og fører landene over i klimabalanse innen 2030 er å arbeide for én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850
innen 2100.
 
Det norske lederskap i Nordisk råd oppfordrer de andre nordiske land til å gjøre det samme.
 
Norden utgjør verdens ellevte største økonomi. Norge og Nordens frihandel skal avløses av Rettferdig handel i Det nye EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association.  Etter Brexit skal Storbritannia   ‒ verdens femte største økonomi ‒ USA, Russland, de andre landene og
urfolkene i Arktis råd, samt FN-landene tilbys rettferdige handelsavtaler som fremmer likeverd og klimabalanse..
 
Et slikt norsk, nordisk, all-arktisk, all-asiatisk, afrikansk og all-amerikansk løft vil styrke menneskerettighetene, utvide og stimulere verdikjedene i verdenssamfunnet til å innfri alle
nødvendige helsemessige, sosiale, kulturelle, miljø og klimamessige tiltak i alle virksomheter: ‒ Å samle verdenssamfunnene om nødvendige nye tiltakspakker knyttet til FNs  17. bærekraftmål er «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Ord til ettertanke, omtanke og klimabalanse
 
Nullutslippsnormer uten miljøforurensning og tiltak for å føre alle virksomheter over i  klimabalanse er nødvendig da: «Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å
begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.
‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.
 
  • Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.
  • Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.
  • Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.
  • Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.
  • Da Moder Jord var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere. En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.
 
Det haster, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 ºC og nå er i ferd med å stige til 1 ºC.
 
Vi skal lykkes i å forhindre at klimastigningen fortsetter. De neste tiårene skal ikke smelting av is og snø i Arktis redusere jordens refleksjon av solstråling, som gir ytterligere
temperaturstigning, raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene lenger sør.
 
Overfor Arktisk råds møte i Fairbanks fremmet Stiftelsen Natur og Kultur som har kontor i Sandefjord i Norge forslag om å redusere klimagassutslippene med minst 80 % innen 2025
sammenlignet med 1990. Målet for 2030 var en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 % i forhold til 1990.
 
Avisa Klassekampen meldte 6. januar 2018 «Fra i år skal landene i Parisavtalen møtes fem ganger årlig for å evaluere utslippskuttene og bli enige om eventuelle nye tiltak for å nå togradersmålet»!
 
Det EU- og FN-målet er uansvarlig, forsterker problemene og forringer levevilkårene på jorden.
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter i dag avkastningene til å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse. Målet er én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100.
 
De ovennevnte organisasjonene i Sandefjord skal samarbeide med Sandefjord komme om gå foran, fremme pålegg, tiltak og ta ansvar for å etablere én resultatorientert og virksom miljøkultur i all virksomhetsplanlegging til beste for miljø og klima i vår kommune.
 
Storting, parlamenter og regjeringer skal i 2018 være seg sitt ansvar bevisst ved å stille krav til alle virksomheter og til befolkningen i Norden.
 
Stiftelsen Natur og Kultur vil at Sandefjord kommune skal hedre arven fra Sciringsheal ved i 2018 å avskaffe fattigdom, forby miljøforurensning og sikre at all menneskelig aktivitet forblir klimanøytral, for å fører samfunn, regioner og nasjonen Norge over i klimabalanse innen 2030.

Ansvarlige virksomheter inngår i nettverk som bidrar til  å avskaffe fattigdom og sikre at all menneskelig aktivitet fører samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse til beste for alt liv på Moder Jord.


Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder


Sandefjord i våre hjerter
 
Knut Vidar Paulsen, leder i Stiftelsen Natur og Kultur innledning til samtaler i Sandefjord Bibliotek 9. januar 2018, kl. 16.30.
 
Ny giv for Sandefjord, Norge og FN

Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringeri en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig
sektor for planperioden 2018 til 2022. Bygningsmassen i byen trenger vedlikehold og Fagforbundet støtter og fremmer forslag for å avskaffe fattigdom i byen innen 2020, fremme
omstilling av alle virksomheter i byen til nullutslipp innen 2022 og fører alle samfunnssektorer i Sandefjord over i klimabalanse innen 2030.
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter i dag avkastninger til å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100 på Moder Jord..
 
Miljøavdelingen i Sandefjord kommune  skal ha oversikt og føre regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB over CO-utslipp fra transport og i alle andre samfunnssektorer
innen de nye bygrensene, samt beregne volumet av barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen.
 
Sandefjord skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058.
 
Sandefjord med én Ordfører for fred og Sandefjord kommune skal være én foregangsby for innovative tiltaksløsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developmte».
 
Sandefjord kommunens virksomheter skal lede an i å fremme omstilling og utvikling i én strategisk satsning og samarbeide med alle næringslivssektorer og virksomheter for å forhindre miljø forurensning og etablere klimabalanse innen alle virksomhets sektorer i byen i  planperioden 2018 ‒ 2022.
 
Opprydding og hjemfall.
 
I Norge skal forurensere eller grunneiere sikre opprydding eller erstatning for forurensede områder.
 
Grunneierne langs Sandefjordsfjorden er økonomisk ansvarlige i likhet med en bonde for villfyllinger på og forurensninger fra eiendommen.
 
Ny grunneier er pliktige til å betale for tidligere grunneiere og ansattes miljøsynder. Dette gjelder for nåværende eiere av tidligere Framnes Mekaniske Verksted, Vera fabrikker, den
tidligere tomta til Norgas sør for Vera og grunneiere med forurensede områder ved fjorden.   Eieren skal betale for forurensningen.
 
Staten vedtok å avsette over 100 millioner kroner for miljøtiltak i indre fjord! Den merkantilt finansierte forurensende tildekking med steinmel og grus, men dette ødelegger og kveler det marine liv i indre fjord.
 
Det er bra at denne tilsviningen nå er stanset.
 
Statlige bymiljømidler skal ikke nyttes til å forurense verdifull gytje i indre fjord, som i sin tid la grunnlag for opprettelse av Kurbadet i Sandefjord.
 
Gytjemasser er fjernet, ikke deponert på et egnet sted for gjenbruk,  men i indre fjord i strid med områdets gamle navn Skaun — en åpen og vakker egn. Det omfatter også det rike marine livet under vannflaten.
 
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch skal bruke sin innflytelse, slik at tilsviningen ikke fortsetter.
 
Fra Enga renseanlegg er miljø-forurensningene etter kjemisk rensing deponert i ytre fjord. Denne forurensningen er med tidevanns-strømmene ført ut i Skagerak.
 
Er dette årsaken til at det nesten ikke er stasjonær matfisk tilbake i fjordene våre, og er denne miljøforurensningen et næringsgrunnlag for koloniene med Asia-østers?
*
Det er innen Fagforbundet stiltkrav om at Hjemfallsinstituttet skal brukes aktivt av Sandefjord kommune i samarbeid med staten, slik at de attraktive områdene ved fjorden tilfaller kommunen som
oppgjør for eiendommens tidligere bruk og forurensning av fjorden eller hindring av allemannsretten. Det er aktuelt å sikre:
 
  • Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom for å fremme en ønsket byutvikling.
  • Hjemfall av Miljøskipet Gaia til Sandefjord kommune, driftet av Havnesjefen i samvirke med Miljøbåtlaget Gaia og Frivillighetssentralen. Kommunen skal etter innbyggere og tilreisende.
  • Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Lars Christensen tidligere eiendom på Ranvik og Yxenøy, for å sikre en ønsket byutvikling med garanti av allemannsretten.
 
Jotun har trolig ryddet opp i tidligere miljøforurensninger av fjorden, men ikke for masser deponert på Kastet.
 
Sandefjord kommune skal derfor føre samtaler med bedriften, for å få finansiert en kyststi fra Stubb til Ranvik og fra Hystad til Thorøya. På deler av strekningene eksisterer fortsatt restene etter gammel stier. Nytt administrasjonsbygg for Kastet Miljøstasjon med café, samt utgifter til materiell og lønn til arbeidsledere, for å få anlagt en kopi av Heidal kaupangen skal også dekkes av Jotun.
 
Kostnadene for å stabilisere deponerte masser, registrering av alle villfyllinger og ansvar for opprydding gjelder for alle tidligere miljøsyndere i Sandefjord.
 
Eieren/eierne har ansvar for å fullfinansiere oppryddingen. Når det ikke har funnet sted skal eiendommene i henhold til Hjemfallsinstituttet i norsk lov tilfalle Sandefjord kommune.
 
Samarbeid og kommunale løsninger
 
Sandefjord kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 kan løse alle kommunale oppgaver gjennom samarbeid med virksomheter som bygger på selvkostprinsippet.
   
Det kommunalt eide selskapet Sandefjord bredbånd skal bygge på det prinsippet, som også skal gjelde for hele energisektoren i Norge innen utgangen av 2018.
 
Ungdommens Selvbyggerlag (tidligere Sandefjord boligbyggerlag) bygger på selvkostprinsippet og er allerede én strategisk samarbeidspartner for Sandefjord kommune.
I
2018 etableres det et samarbeidet med Omsorgsbygg, Oslo KF, for å få del i kompetansen i det kommunale foretaket som er Norges største eiendomsselskap.
 
Sandefjord kommune og USBL inngår en 50% samarbeidsavtale om finansiering av prosjekter.
 
Etter kommunalt Hjemfall av eiendommer langs fjordene og planprosesser som inkluderer brukerne starter byggeprosessene etter at Sandefjord bystyre i 2018 har fattet vedtak om:
 
Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske Verksted med 174 plasser – innenfor en ramme på 700 millioner – Hvorav tilskuddet fra Husbanken 300 millioner kroner. Sandefjord kommune
leier til selvkost. Byggestart 2019 – ferdigstillelse 2021. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år. Kommunen inngår leieavtale med USBL. Kommunen avsetter 350 millioner til prosjektet.
 
Nytt Framnes 1 (til erstatning for Forsmann3) planlegges og samlokaliseres med nytt sykehjem på Framnes Mekaniske verksted. Ferdigstilles i 2021. Utbyggingen er
beregnet å koste 97 millioner kroner, hvorav staten gir tilskudd på 37 millioner kroner. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år.
 
Høyjord barnehage ferdigstilles i 2018/2019. Kommunen inngår leieavtale med USBL

Strategisk samarbeid, marked og klima
 
Sandefjord kommunes strategiske samarbeid med Ungdommens Selvbyggerlag, USBL (tidligere Sandefjord Boligbyggerlag) og med private firmaer som følger kommunale tariffer legger til rette for å samlokalisere verksted og personalressurser i en felles pool.
 
Innen virksomhetsområder etableres flere lærlingeplasser og ansatte med fagbrev tar hånd om alle oppgaver innen følgende virkeområder:
 
Tømrer og snekkerverksted
Rørleggerverksted
Kommuneinstallasjon
Bil- og båtverksted
Biogass
Renset slam fra Enga med fosfor til gratis gjødsel i landbruket og til byens innbyggere
Gjenvinning av tungmetaller i kloakk
Kornlager på Thorøya
 
De samarbeidende virksomhetene er et tiltak, for å dempe pris- og lønnsutviklingen i markedet, styrke den inntektsmessige likheten i kommunen, etablere nullutslipp i alle virksomheter innen 2020 og føre alle samfunnssektorer i Sandefjord over i klimabalanse innen 2022.
 
Omtanke og folkestyre
 
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.
 
I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.
 
Gjennomsnittsinntekt i Norge er 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av inntekten.
*
 
Det er foreslått innen Fagforbundet i Sandefjord at Sandefjord kommune krever at Stortinget avsetter 400  milliarder kroner til et Basisinntekt og folkehelseprosjekt, der kommunene samarbeider med Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og NAV om gjennomføring av én ny sosial og helsemessig reform i 2018.
 
Retten til arbeid, lønnspolitikk, arbeidstid og frivillighet
 
Grunnloven skal garantere arbeid til alle. I Grunnlovens § 110 heter det bl.a.: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring…».
 
Særordningen Lønns- og ansettelsesutvalg i Sandefjord avvikles i bystyremøte 6. februar, og alle politiske venneavtaler med Toppledere og sluttpakkeavtaler avvikles samtidig.
 
Det avsettes tid til å drøfte arbeidstid og økonomisk støtte til frivillighet for budsjettåret 2018.
 
8 Topplederstillinger utlyses og ansettes innen vårjamdøgn.
 
Innen sommersolverv fases 30 prosent av merkantilt beskjeftigede mellomledere og fram til høstjamdøgn tilbys ytterligere 30 prosent av merkantilt beskjeftiget personale overgang til
tjenesteytende første linje arbeid i en faglig baserte Tillitsreform i Sandefjord kommune i 2018. Det innføres:
 
  • 35 timer arbeidsdag fra vårjamdøgn 21 mars 2018.
  • 6 timers arbeidsdag fra 2020.
  • 5 timers arbeidsdag fra 2030.
  • Topplederlønnen settes til 554.996 kroner i året som utgjør gjennomsnittsinntekten i Norge.
  • Resepsjonister, koordinatorer, fagutdannede, tjenesteytende m.fl. lønnsskala settes til 478 700 kroner i året som er medianinntekten i Norge.
  • Ufaglærtes lønnsskala starter på kr. 388 497,20 i året som utgjør 70 § av gjennom-snittinntekten i Norge.
 
Alle som deltar i frivillig arbeid skal Sandefjord kommune garantere et inntektsnivå på 335 090,- som tilsvarer 70 § av medianinntekten i Norge.
 
Lærlinger, praktikanter og studenter skal ha én Basisinntekt på kr. 187 994,40 i året , som utgjør 39.27 % av medianinntekten i Norge.
 
Forslagene vil redusere forskjellene mellom kommunalt ansatte og folk flest, da forskjellene i inntekt etter tusenårsskiftet har økt nasjonalt og globalt.
 
*
I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart.
I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
Heltidstilsatt Ordførere og komitéledere i Sandefjord skal fases ut, da disse folkevalgtes lønnede verv har misbrukt vår tillit, bidratt til å øke lønnsforskjellene mellom ansatte og én uønsket byutvikling i kommunen.
 
Sandefjord Næringsforening, gårdeiere og fabrikkeiere skal ikke lenger få etablere sugerør ned i kommunekassa.
 
Fagforbundet i Sandefjord skal kreve at innsparte kommunale midler omfordeles til velferd og omsorg for alle ved:
 
1.      Skolemåltid for alle elever i byens skoler..
2.      Helse, sosial og omsorg styrkes med 11 millioner kroner i 2018, etter innsparingene av lederlønninger og ved å fase ut mellomledere i samtlige sektorer, for å stimulere
omfordelingen til 20 millioner i 2019. I 2020 og 2021 skal sektorene helse, sosialstønad og omsorg økes med 25 millioner.
4.         Barnehage og skolesektoren øker med 15 millioner i 2019, i 2020 og i 2021.
 
*
Standard utleiepris i Sandefjord kommune settes til 136 kroner pr.  m2  i måneden, for bolig og forretningslokaler i 2018. Utleiepriser over 136 kroner pr. m2 skal møtes med en utleieskatt for husvære på 75 % som innkreves av Kemneren.
 
Ved konkurser i Gårdeierfirmaer skal boligleietakere og leietakere i handelsstanden eller kommunen ha fortrinnsrett til å kjøpe bygården og organisere et sameie, et boligbyggerlag
eller en annen løsning basert på selvkostprinsippet. En husholdnings boutgifter med strøm, vedlikehold, NRK-lisens, ytterligere TV-kanaler og PC-tilknytning skal ikke overstiger 25 prosent av netto inntekt i 2018.
 
Kommunale investeringer og prosjekter
 
Til Selvkostområdene vann og avløp, avsettes 238 millioner kroner.
 
  • Anlegget for biologisk rensning og biogass med gjenbruk av fosfor reservene i urin på tilpasses virksomheten på Enga, 150 millioner kroner.
  • Oppgradering av kommunens øvrige renseanlegg til en tilsvarende standard, 50 millioner kroner. 
 
Biogassen benyttes til å drifte kommunale kjøretøy, biler og båter Tiltakene ferdigstilles innen 2020.
 
Vassdrag i flomutsatte områder i Norge reguleres gjennom demninger til kraftverk og småkraftverk, for å flomsikre utsatte områder.
 
Andre investeringsprosjekter:
 
  • Sandar Herredshus oppgraderes for 22 millioner  med  rehabilitert kommunestyresal til utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie.
  • Kulturhuset Hjertnes  med Sandefjord bibliotek pusses opp for  20 millioner.
  • Ny fleksibel øvings- og kulturarena reises på nordside ved seneinngangen på Hjertnes med adgang fra foajeen for 40 millioner kroner.
  • Kurbadet ‒ hele bygget med annen etasje rehabiliteres for 3 millioner kroner, for å ta i bruk hele Kulturbadet. Stiftelsen Kurbadets styre er ansvarlig for å rydde opp etter forsøplinga rundt det skjemmende Granteltet. Brannvesenet skal kontrollere om Kulturbadets styre og Brannansvarlig for Kurbadet har akseptert de brannfarlige oppvarmings kildene som var benyttet ved Granteltet.
  • Bygningsmassen til Sandefjord sjøfartsmuseum tilbakeføres til kommunen. Det avsettes 5 millioner kroner til kjøp og oppussing.
  • Stokke prestegård kjøpes av kommunen. Det avsettes 2 millioner kroner.
  • Sandar prestebolig kjøpes av kommunen. Det avsettes 1,5 millioner kroner.
 
Samlet budsjettavsetning 93.5 millioner kroner.
 
Forprosjekter
 
Det avsettes 2 millioner kroner til forprosjekt for:
 
Skagerak senteret med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak på Thorøya, for å planlegge nye tilbud til glede for byens innbyggere og tilreisende.
 
Sandefjord badeland i det nye opparbeidede parkarealet fra Kurbadet med Carlsen-kvarteret og inn til Kilen.
 
Prosjekter under Havnesjefen
 
Havnesjefen finansierer følgende tiltak:
 
  • Nye anløpspunkter langs kommunes kyster.
  • Forlandet utstyres med el- eller biogass og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen. Nyttet som kystbåt fra Melsomvik med anløp på Storevahr, i Bogen, Veiland, Knattholmen, Tallakshavn, Kjerringvik, Vøra, Thorøya og Museumskaia.
  • Hvalbåten Southern Actor utstyres med el- eller biogass og driftet av Havnekontoret i samvirke med Hvalfangerklubben eller én venneforening og Frivillighetssentralen. Nyttes som kystbåt fra Sandefjord til Larvik med anløp i Kjerringvik og Stavern.
  • Framnesferga ‒ en el- eller biogass drevet kopi bygges eller en annen egnet båt med servering og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen eller private.
  • Fjord båt med el- eller biogass til badeplassene i Sandefjordfjorden og driftet av Havnekontoret i samvirke med en venneforening og Frivillighetssentralen eller private. 
5.
Dugnadsprosjekter i 2018:
 
  1. Pukkestad gård. Etter at leieavtalen til Sandefjord Jeger og fiskeforening er utløpt skal det igjen i framhuset stilles ut gjenstander fra Sandefjord bymuseum. Et levende museum som også leies ut som selskapslokaler, driftet av Sandefjord byhistoriske senter i samvirke med Frivillighetssentralen og Vestfoldmuseene.Det avsettes 100 000 kroner.
  2. Andebu Herredshus har avsatt lokaler for friskliv og frivillighet som har ansvar for driften og tilrettelegge for ny bruk. Lorentz Berg-stiftelsen har  og Sandefjord Jeger og Fiskeforening skal tilbys kontorlokaler der i nærheten av elgen, viltet og fiskevannenes rike. Det avsettes 500 000 kroner.  I første etasje er det planer om kafedrift.  Utstillings lokaler om Andeby kommunes historie kan skje i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  3. Magasinet – Samefolket, Norden, innvandrerne og ungdommens kulturhus – på tidligere Framnes Mekaniske Verksted, driftet av Frilynt og Stella Polaris i samvirke med de nevnte befolkningsgruppenes foreninger og miljøer. Det avsettes 1. million kroner.
  4. Nedre Gokstad gård gis navnet Gokstad bygdetun og i framhuset etableres én hyggelig café og intime selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Stedet driftes av Frivillighetssentralen og en venneforening for Gokstad bygdetun. Stabburet benyttes som galleri. Det avsettes 2. million kroner til rehabilitering og dugnad.
  5. Låven på Nedre Gokstad gård innredes som lokaler til Leif Hunsgaars landbruks samlinger lagret i Vestfoldarkivet i Hinderveien. Utstillinger om småbrukerne,husmannsvesenet, leilendingene og trellenes kår, Folkebevegelsen mot EEC virke i Sandefjord i 1972, der Leif Hunsgård var én god støttespiller og andre aktuelle  utstillinger, driftet av en venneforening i samvirke med Frivillighetssentralen. Det avsettes 4. million kroner oppgradering.
  6. I det eldste huset på Nedre Gokstad fra 1600-tallet etableres: Bonden, småbrukerne, husmennene, leilendingene og trellenes Hus driftet av Sandar, Andebu og Stokkes bondekvinnelag, Vestfold bygdekvinnelag,  Andebu, Stokke, Sandefjord bondelag, Vestfold bonde og småbrukarlag og en venneforening. Ridehallen og jordene bevares. Det avsettes 200 000 kroner.
  7. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter og tilføres 100 000 kroner.
  8. Stokke prestegård benyttes som utstillingslokale om Stokke kommunes historie med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Stedet driftes av menighetene i samvirke med Frivillighetssentralen eller private. Det avsettes 300 000 kroner.  Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
9.      Sandar prestebolig rehabiliteres, for å markere at byen nå har middelalderkirker arrangeres en utstilling om byens kirker og bedehus med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Det avsettes 1. million kroner til rehabilitering. Stedet driftes av menighetene i samvirke med Frivillighetssentralen eller private. Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
10.  Nærmiljøutvalgene avsetter 700 000 kroner til indre fjord prosjekter for nye badeplasser og infrastruktur til glede for boende og tilreisende. Aktuelle områder og tiltak er:

  • Den bittelille sandstranda på Stubb får en adkomst i naturstein i stil med eksisterende støttemur og et nytt stupetårn reises på det gamle badet.
  • På Hystad og ved Ranvik Brygge åpnes eksisterende strendene for områdenes beboere.
  • Ned for kiosken på Framnes og båtforeningens hus monteres det en badetrapp på fjellet.
  • På Gokstad kystlag etableres det en badebrygge med trapp.
  • På den nordøstlige del av eiendommen til tidligere Framnes Mekaniske Verksted ut for den lille plenen anlegges det en badebrygge med trapp, når moringene i sjøen er fjernet.
  • På Framnes Mekaniske Verksted anlegges grøntanlegg på beddinga som benyttes til badeplass med til glede for beboerne i området og turister i Cruisebåter ved kaianleggene på FMV.
  • På Langestrand gjøres området rundt sandstranda mer innbydende og tilgjengelig for rullestolbrukere.
 
God folkehelse fremmes også ved å ha gangavstand til et morgen eller kveldsbad i indre fjord. 
 
Sandefjord kommune avsetter:

  • 3,5 millioner kroner i en garanti for dugnadsprosjektet ‒ Storstua ved Goksjø ‒ på Sandefjord og Omegns Turistforening eiendom Svinessaga.
 
Samlet skal Sandefjord kommune budsjettere med 13,7 millioner kroner til dugnadsprosjekter i 2018.
 
Sandefjord kommune avsetter i tillegg en pott på 20 millioner i 2018 som en utviklingsreserve for de ovennevnte prosjektene.
 
Kommunens samlede investeringsbudsjett inkludert det 50 § investeringssamarbeidet med USBL og dugnadsprosjektene skal være 696,9 millioner kroner i 2018.
 
Sandefjord bibliotek, Stokke bibliotek og Andebu bibliotek skal beholde sine gode lokaler.
Turistkontor opprettes i Sandefjord sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.
 
Kultur jernbane på eksisterende rehabilitert skinnegang med drift av damplokomotiv med reetablering av gamle og nye  lokale holdeplasser fra Tønsberg til Larvik og langs den gamle traseen til Eidanger. Eksisterende jernbanebygg langs strekningen rehabiliteres og revne stasjonsbygninger gjenreises i samvirke med lokale jernbaneforeninger langs linja.

Avsatte prosjektmidler på nesten 700 millioner kroner til planlegging av tospors jernbane fra Tønsberg til Skien omdisponeres av Stortinget til ovennevnte formål. Gjenstående
prosjektmidler etter rehabiliteringen omfordeles av Stortinget til kommunene langs linja fra Tønsberg til Larvik sentrum fordelt etter innbyggertall.
 
Verdensarvpark
 
Sandefjord har et nasjonalt og internasjonalt unikt sentralt parkområde ved Sandefjordfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.
 
Et samvirke med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg og samarbeid med Sandefjord Hagelag og frivillige skal verne om dette åpne byrommet ved å bevare det for kommende generasjoner.
 
Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn.
 
Etter Hjemfall til Sandefjord kommune utvides parkarealene med de tidligere industriområdene rundt Sandefjordsfjorden.
 
Sandefjord har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland. Sandefjord skal derfor søke om status som Verdensarvpark for hele kommunen.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no
 
Verdensarvpark utstilling på Ranvik
 
Sandefjord kommune innleder et samarbeid med professor Torgrim Titlestad, dr. philos ved Universitetet i Stavanger, seniorprofessor Kristian Kristiansen, Institusjonen för historiska studier, Göteborg Universitet, førsteamanuensis David Vogt, Arkeologisk seksjon, Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, professor Jan Bill og professor Einar Østmoe Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, professor Emeritus Willy Østreng, Thor Heyerdahl Instituttet, Statsstipendiat.dr. philos, Kjell Aartun ved sendemann Kandidat Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur, Ida Scott, redaksjonsmedarbeider hos Norgeshistorie.no, Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Herrens Evangelist Janne Klintestrand, svetsare ock bilmekaniker, Pastor Kjell-Åke Simonsson, snickare och byggmästare, sporfinnerne Steinar Liverød og Torfinn Karlsen sammen med Universitet og Høyskoler rundt Nordsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Irskesjøen og fra Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Canada og USA til Troms, Finnmark og Arkangelsk ved Hvitsjøen i Den russiske føderative republikk.
På Ranvik blir en av de hvitmalte vakre husene bestyrerbolig for Lars Christensens sønn Thor Christensen.
 
En vakker park og innbydende badestrand ved Konsul Lars Christensens tidligere bolig skal romme ekspedisjon, café og utstillingslokaler for Vestfold og Telemark verdensarvområder med rom for omtale/utstillinger knyttet til:
 
  1. Christen Christensen, Konsul Lars Christensen og familiens liv og virke.
  2. Natur- og kulturlandskap i Vestfold og Telemark.
  3. Samiske kulturminner og stjernebilder.
  4. Bergmaleriene i Telemark.
  5. Flyttblokker og åsrygger med groper fra paleolittisk og mesolittisk tid til groper av kulturbærere i jernalder. Helleristningene uttrykker tradisjon og er kulturoverleveringer fra folk og innvandrere i Skandinavia før Norrøn tid 800 ‒ 1350.
  6. Kulturringer i stein var tingingsplasser, der paleolittiske, mesolittiske og neolittiske kulturbærere samlet seg.
  7. Helleristningenes båter og skip med mannskapsstreker dokumenterer det ansvar gården og et område hadde for å bemanne båter og skip i Skandinavia. I historisk tid gjenfinnes bemanningssystemet i matrikkelens fullgårder, halvgårder mm. Omtale av systemet for rekruttering av mannskap til båter og skip - frakt, héller og lasteplasser, handelsnettverk og sivilisasjonsmøter ved kontinenter og seilaser over verdenshav.
  8. De sjøfarende folkene og Storsteins symbolene (megalittene) finnes ved kysten av Svartehavet, Middelhavet, ved Atlanterhavets kyster, Nordsjøen, Skagerak, Kattegatt og Østersjøen. Knutepunkter med tilknytning til sjøfart og landveis transport ble etablert I tillegg kom handelen med Afrika og Asia. Artefaktene fra denne handelen og produkter fra Silkeveien vitner om handelsområdenes utbredelse i Oldtiden.
  9. 10 medsols spiralfigurer på Haugen helleristningsfelt i Sandefjord 33 meter over havet og medsols spiralfigurer er gjengitt på steinene foran monumentalanlegget Newgrange, Irland. Dets inngang opplyses av den stigende solen ved vintersolverv, når sollyset når det indre kammeret. Astronomi var en nyttig kunnskap og navigasjon etter solen og stjernebilder er også en arv etter sjøfarende og landfarende folk i paleolittisk, mesolittisk og neolittisk tid.  Monumentalanlegget New Grange er datert 5200 år tilbake, 900 år før Stonehenge I og 1600 før de eldste pyramidene i Egypt.
  10. Skipsristningene på Haugen og båtristningene på Marum (sjøgården) i Sandefjord samt Istre skipssteinsetninger og steiner i tre sirkler ligger i likhet med helleristningene på Haugen også 33 meter over havet. Ovennevnte samlingsplasser ved datidens fjorder og kiler hadde gode naturgitte havner ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Bautaen på Jåberg står høyere plassert i landskapet.
  11. 75 meter over havet tilbaketrukket fra sund, kiler og fjorder i syd lå den monumentale skipssteinsetting på Elgesem. Et sentralt samlingspunkt oppe på Raet også for folkene ved den nordlige Andebu- og Stokkefjorden i neolittisk tid med storsteinskulturens maritime symboler.
  12. Helleristninger og kultursteiner i Sjøfolkenes tid dokumenterer kulturen til kystbefolkningens samlingssteder som er kulturoverleveringer av skikker rundt Middelhavet, Nordsjøen, Atlanterhavet og Polhavet.
  13. Kopier stilles ut av medsolssteinene foran Newgrange i Irland, av den neolittiske boplassen med fangstbønder på Auve i Sandefjord bosatt fra ca. 3500-2700 f.Kr. eller 300 år før anleggelsen av New Grange og datidens stjernebilder.
  14. Bilder av Vestfold/Telemark fylkes skipssteinsetninger og andre kultursteiner.
  15. Sjøfolkenes tid med frakt av kobber fra og over De store sjøene i USA og over Atlanterhavet til Storbritannia, Helgoland og Danmark, fra Kypros og andre steder i Europa knyttet kontinenter sammen. Tinn fra Cornwall ble etterspurt, da tinnforekomstene i Spania var oppbrukt. Dansk arkeologi ga navn til Bronsealder.
  16. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristninger med bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  17. Sjøfolkenes invasjoner i Egypt  fant sted i to hovedbølger over en femti års periode som begynte ved slutten av det tolvte århundre f.Kr. under dynastiene til faraoen Merneptah (1224‒1210 f.Kr.) og nådde høydepunktet under styret til Ramses III (1194‒f.kr.) ned mot midten av det ellevte århundre f.Kr. Dokumentert på veggene til Mernepath Habu under Ramses III med mannskap på skip fra Svartehavet til Skagerak og Østersjøen. Bakgrunnen for at føderasjonen invaderte Egypt var Farao-dynastiers underbetaling av varer i antikken.
  18. Et vell av symboler fra Sjøfolkenes første føderasjon var datidens offentlige segl risset/hugget inn av føderasjonens folk på bergflatene i Skien, Telemark. De uttrykte bredden i alliansen. En romslig og tilbaketrukket god havn med tilgang til sølvforekomstene på Kongsberg var et strategisk knutepunkt eller sentrum for den nordlige delen av Sjøfolkenes allianse.
  19. Herser avbildet bl.a. på skip er ikke gjengitt på skipsristninger med bemanningsstreker i «Vestfold» som på denne tid strakte seg fra Ringerike til Rogaland. Herser er gjengitt på skip i Bohuslän, knyttet til  keltiske militær invasjon med hester ca. 700 år f.Kr. i yngre bronsealder, da veter eller vãrdkaser ble tent.
  20. Kulturspor etter gotisk innvandring eksisterer i områdenavnet Skaun. Artefakter, gotiske navn med kulturspor og innvandring omtales.
  21. Heimdal kaupangens funn vitner om en østlige handelsorientering. Kaupang i Viksfjords funn vitner om en sydlige og vestlige handelsorientering. Sciringsheal, Skæreid i Skiringssal, Norges konføderasjonstid, oppkomsten av byene Wig, Tunsberga og Skien.
  22. Én kongedømmets statlige forordninger med sysler, amt og herreder, forløpere for sammenslåingen av Telemark og Vestfold fylke.
 
Detter er materiale til prosjektoppgaver for elever på ungdomstrinnet, videregående og for studenter på Høyskolene i Vestfold/Telemark.
 
I sidebygningene på Ranvik etableres utstillingslokaler for organisasjoner i nåværende Sandefjord med rom for omtale/utstillinger knyttet til:

  • Sjøfolkenes historie
  • Arbeiderbevegelsens historie.
  • Bondebevegelsens historie.
  • 110 år historien til Sandefjord og Sandar Mållag.
  • Sandefjord sanitetsforeningenes historie.
  • Sandefjord røde kors historie
  • Sandefjord blå kors historie
  • Sandefjord Folkehjelps historie
  • Sandefjord Frelsesarmes historie.
  • Sandefjord krigsseileres historie i den første og andre verdenskrig.
  • Motstandsbevegelsens historie under Den annen Verdenskrig
  • Én kongedømmets statlige forordninger med sysler, amt og herreder og forløpere før Telemark/Vestfold fylke.
 
Driftsmodellen skal være kommunal forankret med en ansatt bestyrer i samvirke med Frivillighetssentralen, personer med formal og realkompetanse, samt frivillige samarbeidspartnere.
 
En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet/Klima og miljødepartementet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord på toppen av Raet med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke
med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 
 
Amatør betyr å elske det en holder på med. Det borger for stor innlevelse, engasjement, evne til å se sammenhenger, som overvinner begrensninger innen fagfelt, fremmer vilje til samfunnsendringer og klimabalanse, for alt liv på Moder Jord.
 
Naturhumanistisk vern
 
I Sandefjord Blad den 31. oktober styrker Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) partiets merkantile profil ved å foreslå varig vern av bynære skoger mot offentlig betaling til private eiere!
 
Europas nordligste bøkeskog kan ligge i Høyjord?
 
De bynære skogene, andre aktuelle skogsområder og biotoper skal sikre naturhumanistisk varig vern som naturreservater eller nasjonalparker ved at Stortinget opphever vedtaket fra 1896 og gjenoppretter kommuneallmenningene.
 
I dag er bare 3 prosent av skogene fredet i Norge dette skal innen 2020 økes til 15 prosent. Sandefjord kommune skal gå foran og skal 2018 i samvirke med staten sikre naturhumanistisk vern av 20 prosent av skogene i kommunen.
 
Trond Clausen (Høyre) fremmet i Sandefjords blad den 3. november 2017 forslag om en uønsket oppmudring og båthall i et området innerst i Mefjorden, som skal bli fuglereservat og en del av Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark.
 
En marin nasjonalpark etableres for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark i 2018.
 
Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark etableres i 2018, for å sikre et varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i Sandefjords natur- og kulturlandskap.
 
Nytt liv på Kastet
 
Miljøstasjonen på Kastet i bunnen av Mefjorden får nytt administrativ bygg med café. Nye varierte arbeidsoppgaver for de ansatte, da ekspedisjonen skal betjene de som leverer avfall og besøkende til kopien av den utgravde Heimdalkaupangen. Navngitt av arkeologene etterlandskapsnavnet og ikke  eiendomstilknytningen til Nedre Gokstad gård. Kaupang kopien anlegges ved Mefjorden sør for de disponerte arealer og gis navnet: Sciringsheal.
 
Besøkene til Miljøstasjonen og Sciringsheal får parkeringsplass anlagt i sør på tidligere fyllplass.
 
Sandefjord kommune skal eie og Jotun finansiere etableringen av Sciringsheal. Kaupangen reises på dugnad, av lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra
NAV og pensjonister i samarbeid med Riksantikvaren, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Klima- og Miljødepartementet.
 
Miljøbåtlaget Gaia og kopien av Gokstadskipet ‒ Miljøskipet Gaia ‒ skal ha sommerhavn ved en av bryggene, sertifiseres av Veritas og klargjort for roing eller seiling av mannskapet under Høvedsmannen.
 
Miljøstasjonen, Sciringsheal og Miljøskipet Gaia skal være et nav som legger forholdene til rette for gode opplevelser, som besøk og opphold i Sciringsheal med mulighet til å mønstre på som mannskap eller være passasjer under seilas med Miljøskipet Gaia.
 
Null-toleranse og oversikt
 
Høyre og andre partier i Sandefjord kommune har vedtatt null-toleranse knyttet til nedbygging av matjord. Mens reguleringsplaner i kommunen og virksomheter planlegger å bygge ned matjord!
 
Planverkene i kommunen, i de politiske partiene, i kooperativ, samvirkende og privat sektor skal innrette seg etter de politiske partienes programfestede mål om ikke å bygge ned matjord. Oppnås ikke dette vil omdømme til virksomhetene og de folkevalgte svekkes i befolkningen.
 
Virksomheter som åpner og bygger ned matjord i strid med de politiske partiers programmer politianmeldes av kommuneadvokaten i Sandefjord.
 
Sandefjord kommune skal i 2018 ha null-utslipp i forhold til:
 
  • Bruk av gift i landbruket.
  • Bruk av antibiotika i fór.
  • Bruk av plastposer ved handel.
  • Miljøforurensning. Ved tildeling av konsesjoner og løyver skal det stilles krav om nullutslipp av CO2 og annen miljøforurensing.
 
Sandefjord kommune var én foregangskommune i Norge, da den stilte krav til Colorline, slik at rederiets nye skip vil seile ut fjorden på strøm uten CO2-utslipp?
 
Hjemfallsinstituttet trer i kraft om ikke det er gjort og eiendommen tilfaller Sandefjord kommune. Kommune gjenreiser selv bygget i fordums stil eller finner en ny eier som påtar seg det i 2018.
 
Feilgrep i byplanleggingen
 
Sandefjord bystyre har etter forslag fra administrasjonen gitt tillatelse til uønskede blokker på Kilen.  Den grunnen i fjorden de er plassert på eier ikke Sandefjord kommune. Kommunen har også tidligere gitt tillatelse til uønskede blokker på nordsiden av Badeparken. Fra Sandefjord kirke med Krigsseiler monumentet er siktelinjen ned Kirkegata av blokker nesten helt blokkert til fjorden.
 
En representant fra Høyre nevnte dette for meg under et åpent møte arrangert av Sandar Historielag og Foreningen Gamle Sandefjord. En kvinne fra Høyre i Bergen innledet om byutvikling på møtet som fant sted på Husmannsplassen Myra for noen år tilbake.
 
Tilbygget på Rica Park Hotell blokkerer deler av siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak.
 
Nye uønskede blokker har byggestart i januar. Planen er ifølge Sandefjords Blad å bygge ned matjorda på jordene ved Hegnaveien og opplagsplassen for båter innerst i Kilen.
 
I Sandefjord Blad den 7. november promoterer redaktør Jan Roaldset salget av tre mål i Dronningensgate som kan utløse nye uønskede boligblokker og rasere dette villastrøket i byen?
 
I Sandefjord Blad 30. november promoterer Roaldset Arkitekter i Oslo´s 8. etasjers «omsorgskoloss» rett øst for Sandefjord kirke. Presentasjonen skjer uten bilde som viser kolossens negative innvirkning på byrommet rundt Sandefjord kirke.
 
Eldrerådets leder Ragnar Klavenes går inn for å slippe private aktører inn i omsorgssektoren og uttaler i Sandefjord Blad 27. november: «‒ Vi trenger både private og kommunale omsorgsboliger, for behovet er så enormt».
 
Har eldrerådet valgt en ny leder som ikke støtter at kommunen hjelper private selskaper til å etablere sugerør ned i økonomien til eldre?
 
I dag står 70 personer med behov for omsorgsboliger på venteliste.
 
I Sandefjord Blad 4. desember promoterer redaktør Jan Roaldset så PV Arkitekter AS monsterkolosser på hver side av Dronningens gate og mot gravplassene ved Sandefjord kirke.
Sandefjord kirke og gravplassen skal ikke sperres inne av monsterblokker.
 
Byutviklingen i Sandefjord skjer på arkitekter, gårdeiere og eiendomsbesittere premisser godt sekundert av redaktørene i Sandefjords Blad.
 
Er byutviklingen styrt av A-media, to Oslo-gutter og pengebegjær?
 
Et nødvendige grep
 
Sandefjord kommune skal vedta riveforbud i sentrum og andre områder i byen og pålegge gårdeierne å  brannsikre og rehabilitere sin bygningsmasse.
 
Bybranner eller riveivrige skal ikke endre byens trehus historie. Eiendommens eier er ansvarlig for å ha utarbeidet planer fire måned etter brannen, slik at bygningen/e kan oppføres i fordums stil. Skjer ikke det trer Hjemfall i kraft. Det skal også gjelde for de riveivrige. Eiendommen tilfaller kommunen som retablerer bygget i fordums stil, eller rehabiliterer det, finner én leietaker eller én ny eier.
 
Byggehøyde i sentrum settes til 1 til 4 etasjer og i villastrøkene til 1 til 2 etasjer, med anledning til å føye til eksisterende boliger tilbygg som f.eks. generasjonsboliger innen rammene av arealnormene.
 
De store villahagene langs Sandarveien, Dølabakken, Åsen og andre steder skal ikke fortettes, men være et bygningsminne fra denne tidsepoken i byens utvikling.
 
Striden om Linaaegården i Sandefjord handlet om sjøfartsbyens identitet ‒ angrepet av historieløs modernitet.
 
Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid, da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder var ikke lenger en del av rederens hus i en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården og en liten hage.
 
Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter en påsatt brann i 2011.
 
Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord ansatte en Byantikvar. Riksantikvaren tilbød den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn de to første årene etter tilsettelsen.
 
Vil de folkevalgte fatte ønskede vedtak, når det behandler byutviklingsspørsmål i bystyremøte 6. februar?
 
Det er kommunevalg i 2018.
 
Fred på jorden
 
Sandefjord kommune, Norge og Norden opplever nå at EU knaker i sine sammenføyinger etter Brexit, og at flere EU-land ikke vil innordne seg tysk kapital og bruken av EU for å fremme tyske og franske stormaktsinteresser.

Frankrike og Tyskland relanserer ideen om ett EU for kjernemedlemmer og ett for resten.

Visengradlandene - Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn - vil gå et skritt tilbake i det europeiske prosjektet: Et frihandelsområde mellom suverene land hvor varer, kapital og arbeidere sirkulerer fritt.

EU-motstandere som sier nei til sosial dumping, undergraving av tariffer og underbetaling av arbeidere, støtter en politikk for Rettferdig handel i Det nye EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association. 
 
I 2018 skal derfor de nordiske land fase ut EUs fire friheter og EØS-avtalen, avvise én strøm-fordyrende suverenitetsavståelse tilpasset EUs energiunion, avstå fra å øke militærbudsjettene ved at Norge ikke følger intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid eller planene om Den europeiske føderale statsdannelsen som vil øke klasseforskjellene og levekårsulikhetene i Norge og Europa.

Reetablering av nasjonalstatene i fredens Europa vokser fram gjennom tiltak for å avskaffe fattigdom, etablere nullutslipp virksomheter i 2018 og et Europa i klimabalanse innen 2030 som en del av FNs 17. bærekraftsmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Dette fører til at det knirker i NATO, og alliansen vil ikke ha en rolle i fredens Europa. Svært få følger opp Donald Thrump og NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs mål om å øke opprustningen til 2 prosent av BNP, for skaffe nye ordre til våpensmiene og starte nye kriger..
 
Vil tidligere naive politikere fortsatt ønske å iverksette nye «humanitære» kriger, slik at IS-krigere kan dukke opp i kjølvannet av krigene og holde våpensmiene i gang?
 
Vil «ansvarlige europeiske politikere» redusere nasjonalbudsjettene til helse, sosiale formål, kultur, skole, landbruk, distrikter, samferdsel, miljø og klima? Eller frykter de velgernes dom?
*
 
Norge og Østersjølandene skriver atomvåpenfrihet inn i landenes respektive Grunnlover.
 
Nasjonalstatene i Nordisk råd, Det baltiske råd og Østersjørådet, samt Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) etablerer atomvåpenfrie soner i Europa i 2018 ved å realisere:
 
  • Nordisk råds vedtak på Åland i 1994 om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone.
  • Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) vedtak i Stockholm vinteren 1996 om å oppfordre til å etablere: Atomvåpenfrie soner i Europa.
 
Tidligere sentralasiatiske Sovjet republikkene har opprettet én atomvåpenfri sone.
 
110 av FNs medlemsland inngår i dag i traktatfestede atomvåpenfrie soner.
 
Vår nordlige dimensjon og Felles likeverdig og udelelig sikkerhet med atomvåpenfrie soner og klimabalanse skal sikre balansert nedrustning og konvertering av det
politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks, for å prioritere avskaffelse av  fattigdom og miljøforurensinger ved å forby alle miljøskadelige utslipp i naturen i 2018 og
føre virksomheter og samfunn nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt over i  klimabalanse innen 2030.
 
Felles likeverdig og udelelig sikkerhet bygger på fredelig sameksistens uten bruk av sanksjoner og med mål om balansert nedrustning med reduksjoner på:
 
  • 40 % av militærutgiftene innen 2019 og 60 % innen 2020 konvertert til bærekraftig utvikling og FNs 17. bærekraftsmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Nedrustning, tillitsskapende samarbeid, avskaffelse av fattigdom og vilje til å føre Europa og verdenssamfunnet over i klimabalanse vil gi klimaet og freden nye muligheter.
 
North Atlantic Treaty Organization (NATO), Intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og Shanghai Cooperation Organisation (SCO) skal avvikle det ressursødene militære forbruket og satse på balansert nedrustning og klimabalanse i 2018.
 
Sandefjord kommune skal henstille til Stortinget om å benytte norsk lederskap i Nordisk råd, til at Norden i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Organisasjonen  for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og overfor Den afrikanske unionen (AU),  Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA) og FN-landene taler med én stemme. Alle virksomheter lokalt, regionalt og nasjonalt skal planlegge for å avskaffe fattigdom i 2020 og føre landene over i klimabalanse innen 2030 med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2100.
 
Norden utgjør verdens ellevte største økonomi. Norges frihandel skal avløses av Rettferdig handel i Det nye EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association.  Etter Brexit skal Storbritannia   
‒ verdens femte største økonomi ‒ USA, Russland, de andre landene og urfolkene i Arktis råd, samt FN-landene tilbys rettferdige handelsavtaler.
 
Et slikt norsk, nordisk, all-arktisk, all-asiatisk, afrikansk og all-amerikansk løft vil utvide og stimulere verdikjedene i verdenssamfunnet til å innfri alle nødvendige sosiale, miljø og   
klimamessige tiltak i all virksomhet, for å samle verdenssamfunnene om nødvendige nye tiltakspakker knyttet til FNs  17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Ord til ettertanke, omtanke og klimabalanse
 
Nullutslippsnormer uten miljøforurensning og tiltak for å føre alle virksomheter over i  klimabalanse er nødvendig da: «Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å
begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.
‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.
 
  • Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.
  • Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.
  • Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.
  • Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.
  • Da Moder Jord var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere. En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.
 
Det haster, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 ºC og nå er i ferd med å stige til 1 ºC.
 
Vi må forhindre at klimastigningen fortsetter. Dee neste tiårene må vi forhindre at smelting av is og snø i Arktis redusere jordens refleksjon av solstråling, som gir ytterligere
temperaturstigning, raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene lenger sør.
 
Overfor Arktisk råds møte i Fairbanks fremmet Stiftelsen Natur og Kultur som har kontor i Sandefjord forslag om å redusere klimagass-utslippene med minst 80 % innen 2025 sammenlignet med 1990. Målet for 2030 var en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 % i forhold til 1990.
 
Avisa Klassekampen meldte 6. januar «Fra i år skal landene i Parisavtalen møtes fem ganger årlig for å evaluere utslippskuttene og bli enige om eventuelle nye tiltak for å nå togradersmålet»!
 
Det EU og FN-målet er uansvarlig og vil forsterke problemene og forringe levevilkårene på jorden.
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter i dag avkastningene til å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse. Målet er én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100.
 
De ovennevnte organisasjonene i Sandefjord skal samarbeide med Sandefjord komme om gå foran, fremme pålegg, tiltak og ta ansvar for å etablere én resultatorientert og virksom miljøkultur i all virksomhetsplanlegging til beste for miljø og klima i vår kommune.
 
Storting, parlamenter og regjeringer skal i 2018 være seg sitt ansvar bevisst ved å stille krav til alle virksomheter og til befolkningen i Norden.
 
Stiftelsen Natur og Kultur vil at Sandefjord kommune igjen skal hedre det gamle internasjonalt kjente og anerkjente Sciringsheal slik at vårt område forblir et internasjonalt attraktivt område.
 
Sandefjord kommune skal være én foregangskommune og et fremragende eksempel for alle kommunene i FN-land med ansvarlige virksomheter som bidrar til  å avskaffe fattigdom og fører virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse til beste for alt liv på Moder Jord.
 
 
Sandefjord i våre hjerter er for meg dette innspillet.
 
Men ditt hjerte rommer sikkert mer? Så ordet er ditt.
 
Takk for oppmerksomheten.








Stiftelsen Natur og Kultur

                                                                                                                             
                                                           Tidemands gate 4, N-3211 Sandefjord
                                                                                                                             
                                                            Mobil: + 47 41 50 62 71
                                                                                                             
                                                            E-post: stnaku@mail.com

                                                                                                             
                                                            Org.nr.: 984 191 804

                                                                                                             
                                                            Bankgiro: 1645 04 80413

                                                                                                             
                                                            SWIFT: DNBANOKKXXX
                                          
                                                            IBAN: NO49 7001 0534 567

Åpent brev til:

Konstituert rådmann Stein Rismyhr i Sandefjord kommune
Kommuneadvokat Miriam Schei i Sandefjord kommune
Kontrollutvalget i Sandefjord kommune
Representantene for de politiske partiene i Sandefjord bystyre
Fylkesmannen i Vestfold

 

                             Slettheim, Sandefjord den 27. desember 2017

Sandefjord i våre hjerter

Sandefjord i våre hjerter er et åpent brev som ligger ute på hjemmesiden Vestfold og Verdensarvenwww.leidin.infoog er skrevet på bakgrunn av Sandefjord bystyres uverdige behandling den 19. desember av de mange fattige familiene i kommunen.

Tirsdag 9. januar kl. 16.30 er temaet i Sandefjord bibliotek: Sandefjord i våre hjerter, under vignetten Horisont.

To av de parlamentariske lederne i Sandefjord formannskap prioriterer den mørke siden blackbox; Charlotte Jahren Øverby, Sosialistisk Venstreparti innen utløpet av 2019 og Hilde Hoff Håkonsern, Arbeiderpartiet med byggestart i 2021.

Ingen individer i bystyret rettet i desember fokus på de fattiges situasjon i Sandefjord kommune, men de hadde alle fra begynnelsen av november vært kjent med forslaget fra Stiftelsen Natur og Kultur om en:

  1. Basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag med 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,- og alle garanteres arbeid i henhold til Grunnloven.
  2. NAV etablerer et elektronisk system for innrapportering av hvile og ro,  egenaktivitet knyttet til bolig og familie, frivillighet, organisasjonsliv, dugnader, aktivitet knyttet til psykisk og fysisk oppmøte og deltakelse i kommunale eller frivillige møteplasser. For personer på uføretrygd eller med psykisk og fysisk funksjonshemming ved fulldags deltakelse og aktivitet i 6 timer utbetales et beløp på 70 % av medianinntekt som er en bruttoinntekt på 27.924 kroner i måneden.

En sosialreform for byen med en garantert Basisinntekt skal være et grunnlag for lønnsdannelse i privat, kooperativ, samvirkende og offentlig sektor i 2018.

Lærlinger, studerende ungdom, folk i arbeid, pensjonister, uføretrygde, personer med nedsatt psykisk og fysisk funksjonsevne lønnsdannelse skal bygge på Basisinntekt, for å styrke de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.

Sandefjord kommune skal i 2018 etablere et pilotprosjekt med Basisinntekt i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, NAV og staten for de ovennevnte gruppene.

I planperioden 2018 til 2030 skal nye og bedre løsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» omfatte alle kommuner i Norge, Nordisk råd, Arktis råd og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa og FN.

Virksomhetenes avkastning benyttes fram til 2030 for å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse med mål om en temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100.

Gjennomsnittsinntekt i Norge er 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av inntekten.

*

I Byavisen Sandefjord 13. desember oppgis det at opplevelseskortene á kr. 3000 skal økes til 350 stk. med en verdi på 1, 050 000 kromer av et budsjett på 4,2. milliarder kroner, dvs. 0.0249999 % av budsjettet.

De økonomiske rammene for opplevelseskortene er mye mindre enn etterlønnen til avgåtte rådmann og avgående rådmann Gudrun Grindakers etterlønn på 1,8 milliarder kroner, sannsynligvis over 2. millioner kroner. Sandefjord Næringslivsforening får dessuten 3 millioner kroner årlig i støtte. Tre ganger mer enn de økonomiske rammene til opplevelseskortene.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch hevder i Byavisen Sandefjord den 13. desember at opplevelseskortene er en flott  ordning!

I Sandefjord Blad 21. desember heter det: «‒ For å finansiere sine satsinger i budsjettet, har flertallspartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) blant annet kuttet i utgiftene til sosialstønad og forebyggende arbeid for barn og unge, samt hentet ut 11 millioner kroner ekstra utbytte fra Sandefjord bredbånd». Pengene skal benyttes til en uønsket oppgradering av Thor Dahls gate!

Thor Dahl var foruten reder også en sosial kjøpmann som min mormor Agnes Helene Olsen og hennes syv barn på småbruket Strand på Krokemoa byttet egg med mot fødevarer når morfar seilte på hvalfangst for rederiet. Dette var vanlig før Arbeiderpartiet innførte 1 % merverdiavgift. Mormor Agnes har sammen med andre kvinner som tok ansvar for barna mens mennene seilte, i Sørbyskauen fått gater oppkalt etter seg. Skauen er feilaktig av kommunen kalt Krokenskogen.

Når Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet nå ved å rane til seg de fattiges sosialstønad i byen og penger fra Sandefjord Bredbånd som skulle vært benyttet til å senke abonnementet, så heter det så vakkert at det er for «å oppgradere» Thor Dahls gate. Men det man i realiteten gjør er å tilsvine minne om Thor Dahl. Lykkes disse partiene med sitt fortsett som for øvrig vil sperre siktelinjen fra Torget og til fjorden, skal gata hete: Bjørn Ole Gleditsch og skammens gate.

Den sosiale armod vil øke i Sandefjord i 2018 som en følge av formannskap partienes  politikk, er det også flott min venn på facebook Bjørn Ole!

Ingen partier vil prioritere de fattige eller barnehage på Høyjord, men alle vil i forskjellig tempo prioritere «blackbox». Og miljø- og klimaværstingen Torp flyplass er tilgodesett med over 200 millioner kroner!

Dette er uverdig det nye byvåpenet i hvalfanger- og krigsseilerbyen Sandefjord.

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.


Ordfører Bjørn Ole Gleditsch tilhører den økonomiske elite i Sandefjord. Han hadde ikke tillit til rådmann Gudrun  Grindaker.

Bystyret kan derfor ved neste korsvei vedta at ordføreren personlig betaler Grindakers sluttpakke. Det ville hjelpe kommunens økonomi, da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet ikke vil innføre gradert eiendomsskatt for de med eiendommer med en ligningsverdi over en million kroner.
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og konstituert rådmann Stein Rismyhr (årsinntekt 1.5 millioner kroner) foreslår i Byavisa Sandefjord 13. desember å nedbygge matjord for å få plass til et nytt uønsket sykehjem på Haukerød. Dette skjer på tross av at Høyre i Kommuneprogrammet har vedtatt å ikke bygge ned områder med matjord.

Nytt sykehjem og Forsmann 3 (Framnes 1) skal bygges på Framnes Mekaniske Verksted gamle eiendom ved fjorden, sikret av et hjemfall av eiendommen til Sandefjord kommune. da de nåværende eierne ikke vil betale sin del av oppryddingen etter forurensningene i fjorden.


Etter Vintersolverv 21. desember har Framskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets budsjettprioriteringer sørget for at det ikke går mot lysere tider for de fattige i Sandefjord kommune.


Sandefjord Bystyre vedtok ikke i møtet 19. desember å suspenderer alle de uetiske topplederavtalene. Lønns- og ansettelsesutvalg ‒ omtalt av politikere som Sandefjords modellen ‒ på folkemunne: Sandefjord smøringsskammen.


Nødvendige sosiale, kulturelle, miljø- og klimamessige prioriteringer skal på plass i budsjett 2018, slik det det framgår av etterfølgende forslag.


Kommuneadvokaten i Sandefjord ber ØKOKRIM gjennomgå alle forhold knyttet til det besynderlige og politisk vedtatte merkantile vennskaps- og smøringssystem.


Høyre, Framskrittspartiet, Kristelig Folkepart, Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som alle sitter alle i formannskapet i Sandefjord er ansvarlig for den uansvarlige økonomiske politikken.


Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har kritisert ordføreren, men ba ikke Gleditsch tre tilbake under Kontrollutvalgets gransking.


I Sandefjord Blad i 22. november erklærer 4500 fagorganiserte ansatte i Sandefjord kommune full tillit til den sykemeldte rådmannen Gudrun Grindaker.


Ordfører Bjørn Ole Gleditsch har tillit hos alle representantene uansett parti i Formannskapet!


Noen av representantene i formannskapet gjør som buhunden på tunet. De bjeffer litt i Sandefjord Blad, men følger ellers med på ferden.


Ordfører Bjørn Ole Gleditsch vinglet tidligere fram og tilbake om forholdet til rådmann Gudrun Grindaker. I følge Sandefjord Blad 17. november hadde han 30. mai: Mistillit. 4. juli: Tillit. 5. oktober: Mistillit, og med på denne ferden har han hele formannskapet.


Dette vitner ikke om at påkjenningene for å få kommunesammenslåingen til å fungere har vært for store for ordføreren, formannskapet og konstituert rådmann, men om dårlig lederskap.


Når fokus ikke rettes mot løsning av de kommunale oppgavene til beste for byens innbyggere, men mot en sykemeldt rådmann, oppgradering av Thor Dahls gate og «blackbox», har Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og resten av formannskapet galt fokus.

*
Professor Jan Fridthjof Bernt ved universitet i Bergen ‒ en av de fremste autoritetene på offentlig rett i Norge ‒ uttaler i Sandefjord Blad 18. november etter å ha studert protokollene fra de to lukkede formannskapsmøtene 16. og 23. mai krystallklar i sin konklusjon:

«‒ En slik fullmakt til å uttale seg på formannskapets vegne må nedfelles i et formelt vedtak, som protokolleres i møteboka».

Bernt understreker at mistillit i seg selv ikke er en oppsigelse. Det vil kreve et eget formelt vedtak i kommunestyret, etter at man har gjennomført prosessen etter Arbeidsmiljølovens regler om varsling, samtale og rett til å uttale seg før vedtak treffes.

«‒ Men også en slik meningsytring fra formannskapet, som dette da er, må vedtas og protokolleres av formannskapet», uttaler jussprofessoren i Sandefjord Blad.

Han mener realiteten er at formannskapet gir sitt samtykke til at ordføreren setter i gang en oppsigelsesprosess, og det må formannskapet treffe et formelt vedtak om.

Hilde Hoff Håkonsen (Arbeiderpartiet) står i likhet med alle de andre medlemmene av formannskapet bak vedtaket om å gi ordfører Bjørn Ole Gleditsch (Høyre) mandat til å forhandle med Grindaker om hennes sluttavtale, ifølge Sandefjord Blad 30. november 2017. Forhandlingene er lagt til Dokkveien 1 og startet i sjette etasje på Aker brygge i Oslo 8. desember.

Dette sluttavtale prosjektet til formannskapet er lovstridig i henhold til Kommuneloven, da det ikke framgår av kommunens hjemmeside at formannskapet har fattet et slikt vedtak nedfelt i en protokoll i møte 4. og 5. desember.

I følge kommuneloven har kommunestyret arbeidsgiveransvaret for rådmannen. Det er altså selve kommunestyret som ansetter og sier opp en rådmann. Sandefjord kommune har startet forhandlinger med Gudrun Grindaker og ikke en oppsigelse.

Da ordfører Bjørn Ole Gleditsch hadde lest opp sitt svar for kommunestyret, gjorde han det klart at talerstolen ikke var åpen for debatt om spørsmålet.

«I salen rakk én representant opp hånda for å få ordet. Det var Karin Virik (Venstre). Foran seg hadde hun et ark med notater til hva hun skulle si fra talerstolen. To av ordene på lappen var «skuffelse» og «mistillit».

‒ Jeg ville uttrykke min mistillit. At jeg ikke fikk svare en gang, synes jeg er lite raust. Det ser ut til at de legger lokk på hele saken nå. Gleditsch er veldig opptatt av formaliteter når det gjelder å begrense informasjonen til kommunestyret, men er ikke så opptatt av formalitetene når det gjelder å avskjedige en rådmann, sier Virik.

Hun synes svaret fra ordføreren ikke var særlig opplysende, og skulle ønske hun fikk mulighet til å kreve en lovlighetskontroll av saksgangen. En slik kontroll kan bare kreves for fattede vedtak, og i denne saken foreligger det ikke et vedtak eller protokoll, poengterte Venstre-politikeren.

‒ Hvis hun syntes det var lite raust, må hun lese reglementet for kommunestyret, sier Gledtsch til Sandefjord Blad», utdraget er fra Sandefjord Bled 30.11.2017.

Ingen medlemmer av Sandefjord bystyre fremmet imidlertid forslag til votering om at ordføreren Bjørn Ole Gleditsch skulle tre tilbake under Kontrollutvalgets gransking!

Sandefjord kommune har i dag én gjenlevende krigsseiler Edvard Trevland som ble født 2. oktober 1917 og vokste opp på ysteriet på Trevland i 1920-30. Han reiste ut på hvalfangst høsten 1939, og kom ikke hjem før i 1945 på grunn av krigen. Som krigsseiler i seks år opplevde han mange av krigens følger.

Unnfallenheten 28. november i Sandefjord bystyre har fått mange barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av krigsseilere  til å minnes:

Arbeiderne på Jotun under krigen produserte skipsmaling til den tyske marine og tjente sammen med fabrikkeierne dårlige penger under Den annen Verdenskrig.

Jotun produserte maling til vedlikehold av en fiendtlig marineflåte som  under hele krigen fra 1939 til 1945 søkte å kutte forsyningslinjene over Atlanterhavet til England, samt USAs forsyninger med militærmateriell til Murmansk og Sovjet Unionen. Nazityskland lykkes aldri å kutte forsyningslinjene, men det ble store tap for norske og allierte krigsseilere. Jotun-arbeidere og fabrikkeierne var delskyldige i denne virksomheten ved at fabrikken solgte maling til Den tyske marine som senket norsk og alliert tonnasje med drap av norske og allierte sjøfolk.

Det er en gåte at Den norske stat i krigsoppgjøret etter Den annen verdenskrig ikke nasjonaliserte Jotun i likhet med Hydro!
*
Etter kommunelovens paragraf 59 nr. 5 har Fylkesmannen rettslig sett anledning til å ta en sak opp til lovlighetskontroll av eget tiltak. Dette er en omfattende og ganske inngripende virkemiddel overfor kommunen, som i liten grad benyttes. Den er i dagens situasjon påkrevet, men ennå har ikke tre politikere i Sandefjord bystyre villet ta et slikt ansvar.

«‒ I saker der nasjonale eller vesentlige regionale interesser blir sterkt berør, vil fylkesmannen vurdere å bruke denne muligheten for å etterprøve lovligheten av kommunens vedtak», heter det i en e-post fra Bjørn Vegar Norvang, fagsjef bygg/bevilling i juridisk avdeling, fylkesmannen i Vestfold kommune i Sandefjord Blad 18. november.

I en lovlighetskontroll kan fylkesmannen prøve om vedtaket er blitt lovlig fattet (saksbehandlingsregler), om vedtaket er fattet av rett myndighet i kommunen (personellkompetanse) og om vedtaket innholdsmessig er lovlig.

I saker der tre kommunestyremedlemmer krever lovlighetskontroll, er fylkesmannen etter kommuneloven paragraf 59 nr. 1 forpliktet til å behandle dette. Da er det imidlertid lokalpolitikerne selv som må kreve fylkesmannens kontroll. Det har de så langt ikke gjort.
Kontrollutvalget i Sandefjord kommunes neste møte er 11. desember.

Leder i Kontrollutvalget Arne Larsen (Sosialistisk Venstreparti) sier i Sandefjord Blad 18. november: «‒ Vi er et kollegium. Medlemmene bestemmer hva vi bruker tid på. Personlig kommer jeg ikke til å ta noe initiativ på bakgrunn av det nåværende grunnlaget»!

Stiftelsen Natur og Kultur ber Kommuneadvokaten i Sandefjord og Fylkesmannen i Vestfold om å vurdere ovennevnte uttalelse, de øvrige uttalelsene fra  Arne Larsen i Sandefjord Blad 18. november. Fylkesmannen i Vestfold  skal foreta en granskning eller tilsyn av Kontrollutvalget i Sandefjord kommune, for å få klarlagt om Kontrollutvalget i kommunen fyller de krav utvalget og dets medlemmer er pålagt i henhold til norsk lov.

Byutviklingen

Stiftelsen Natur og kultur har i dette 30 siders brevet fremmet forslag til avslutning av en rekke sentrale byutviklingsspørsmål i 2018, som konstituert rådmann Stein Rismyhr i tidligere presseoppslag har satt på vent.

Byggehøyde i sentrum settes til 2 til 4 etasjer og i villastrøkene til 1 til 2 etasjer, med anledning til å føye til eksisterende bolig tilbygg i form av generasjonsboliger. De store villahagene skal ikke fortettes, men være et bygningsminne fra denne tidsepoken i byens utvikling.

*
Den kampanjejournalistikken Steinar Ulriksen, ansvarlig redaktør og Jan Roaldset, redaktør i Sandefjord Blad har ført for å stimulere Framskrittspartiets kamp mot Ordfører Bjørn Ole Gleditsch arbeid for kommunalt eierskap, har trolig bakgrunn i at deler av næringslivet vil ta ut fortjeneste fra den kommunale omsorgssektoren ved å etablere private løsninger og privatisere kommunale tjenester.

Det er ikke glemt at under Byrådsleder Rune Gerhardsens (Arbeiderpartiet) i Oslo på 1990-tallet at daværende byråd Raymond Johannesen (Sosialistisk Venstreparti) slaktet:


  • Kommuneinstallasjonen
  • Oslo kommunale rørleggerverkstedSnekkerverkstedet
  • Franzefoss bruk


Raymond Johannesen gikk over til Arbeiderpartiet og gjorde karriere der. Han er i dag Byrådsleder i Oslo, der Sosialistisk Venstreparti har Ordføreren!

Slakt av de kommunale virksomhetene var det første ideologiske funderte privatiseringsframstøtet i Oslo kommune lansert av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Tidligere hadde Albært Nordengen (Høyre) vært en garantist mot én slik slakt av kommunale foretak.
*
Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringer i en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig sektor for planperioden 2018 til 2030 med nye og bedre løsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Sandefjord kommunen skal sette næring etter tæring og bygge på selvkostprinsippet. Dette skal også gjelde for det kommunalt eide selskapet: Sandefjord bredbånd.

Samarbeidet med virksomheter som bygger på det samme prinsippet videreutvikles for å løse nødvendige kommunale oppgaver og utvikle byen videre mot klimabalanse innen 2019.
 
Hjemfallsinstituttet nyttes aktivt av kommunen overfor nåværende eiere av tidligere industrieiendom ved Sandefjords fjorden. Eieren skal betale for forurensningen. Staten har bekostet miljøtildekking av indre fjord for over 100 millioner kroner. Eieren/eierne har ansvar for å fullfinansiere oppryddingen. Når det ikke har funnet sted skal eiendommene i henhold til Hjemfallsinstituttet i norsk lov tilfalle Sandefjord kommune.
 
Sandefjord kommune skal ha 0-utslipp i forhold til:
 

  • Miljøforurensning. Ved tildeling av konsesjoner og løyver skal det stilles krav om nullutslipp av CO2 og annen miljøforurensing.
  • Bybranner som endrer byens gamle trehus historie. Eiendommens eier er ansvarlig for å oppføre bygningen i fordums stil innen 2019. Hjemfalls instituttet trer i kraft om ikke det er gjort og eiendommen tilfaller Sandefjord kommune. Kommune gjenreiser selv bygget i fordums stil eller finner en ny eier som påtar seg det.

 
Miljøavdelingen i kommunen fører et regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB for å ha oversikt over CO2-utslipp fra transport og andre samfunnssektorer i Sandefjord kommune. der barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen er tatt med. Fortløpende fremmes nye tiltak for å redusere CO2-utslipp ved å etablerer 0-utslipps normer innen alle aktuelle virksomhetssektorer på vei til en by i klimabalanse innen 2019.
 
Sandefjord kommune skal ha 0-tolleranse i forhold til bruk av gift i landbruket.
 
Høyre og andre partier i Sandefjord kommune har vedtatt 0-tolleranse knyttet til nedbygging av matjord. Mens reguleringsplaner i kommunen og virksomheter planlegger å bygge ned matjord!
 
Sandefjord kommunes innkjøpte matjordfelt på Haukerød og utbygningsselskapenes forpaktningsplaner for Virik gård og Sørby skrinlegges og nåværende forpaktningsavtaler med jordbrukerne forlenges fram til 2060.
 
Planverkene i kommunen, i de politiske partiene, i kooperativ, samvirkende og privat sektor skal innrette seg etter de politiske partienes programfestede mål om ikke å bygge ned matjord.
 
Virksomheter som åpner og bygger ned matjord i strid med de politiske partiers programmer politianmeldes av kommuneadvokaten i Sandefjord.
 
Det gjelder blant annet den planlagte nedbygginga av jordbruksjord som:
 

  1. Matjordarealer på Haukerød til sykehjem i kommunal regi. Benytt i stedet den kommunale tomta på vis-à-vis Jotun på Vindal.
  2. Matjordarealer på Nedre Gokstad i kommunal regi.
  3. Matjordarealer på Virik gård og i Sørby grenda i privat og kooperativ regi.
  4. Matjordarealer ved rundkjøringa i Kilen i privat regi.
  5. Matjordarealer andre steder i privat, kooperativ, samvirkende og kommunal regi.

 
Sandefjord kommunes innkjøpte matjordfelt på Haukerød og Nedre Gokstad skal bli liggende for å hegne om kulturlandskapet. Utbygningsselskapenes forpaktningsplaner for Virik og Sørby skrinlegges og nåværende forpaktningsavtaler med jordbrukerne forlenges fram til 2060. Jordbruksarealet ved rundkjøringa på Kilen beholdes til landbruksdrift og alle andre åpne byrom vernes.
 
Bygg som bryter siktelinjen fra Dronningensgate, Kirkegaten og Thor Dahls gate i 2018, skal firma ansvarlig for oppførelsen, leilighetseiere og ansvarligrådmann, avdelingssjef, saksbehandler og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch ansvarlig for godkjennelsen, finansiere å flytte eller rive følgende bygg:


  1. Rica Park Hotells nybygg.
  2. De skjemmende boligblokkene ved Hjertnes promenaden, for å reetablere fasadeuttrykket til de tidligere villaene som sikrer en myk og vakker overgang fra Badeparken til villaene og den bakenforliggende by.
  3. De skjemmende boligblokkene plassert i sjøen sør for Kielgata på mark kommunen ikke eier. Området opparbeides med bystrand til å bli en forlengelse av Badeparken inn til Kilen.

 
Løsningsorientert framdrift og byens resursbrønner
 
Kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 er et godt utgangspunkt for å løse de kommunale oppgavene.
 
Stiftelsen Natur og Kultur anbefaler Sandefjord kommune å samarbeide med Ungdommens Selvbyggerlag (tidligere Sandefjord boligbyggerlag), Coop og samvirkende næring som bygger på selvkostprinsippet.
 
USBL planlegger i samarbeid med aktuelle kommunale aktører og bygger etter at planene er vedtatt i Sandefjord bystyre:
 

  1. Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske Verksted med 174 plasser – innenfor en ramme på 500 millioner – Hvorav tilskuddet fra Husbanken 300 millioner kroner. Sandefjord kommune leier til selvkost. Byggestart 2019 – ferdigstillelse 2021. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år.
  2. Nytt Framnes 1 (til erstatning for Forsmann3) planlegges og samlokaliseres med Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske verksted. Ferdigstilles i 2021. Utbyggingen er beregnet å koste 97 millioner kroner, hvorav staten gir tilskudd på 37 millioner kroner. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år.
  3. Høyjord barnehage ferdigstilles i 2019. Kommunen inngår leieavtale merd USBL.
  4. Havets Hus og Sandefjord badeland på Thorøya planlegges etter hjemfallet til Sandefjord kommune i samarbeid med kommunen og ferdigstilles innen 2021. Kommunen inngår leieavtale merd USBL.


Selvkostområdene vann og avløp, 238 millioner kroner. Nytt anlegg for biologisk rensning og biogass med separering av fosfor reservene i urin på separering og gjenbruksanlegget på Enga, 150 millioner kroner. Oppgradering av kommunens øvrige renseanlegg til en tilsvarende standard, 50 millioner kroner.  Biogassen benyttes til å drifte kommunale kjøretøy og biler. Tiltakene ferdigstilles innen 2020.
 
Selvkostprinsippet etableres for nett og elektrisitet innen 2018. Vassdrag i flomutsatte områder bygges ut til kraftverk innen 2020 som for å flomsikre utsatte områder.

Sandefjord kommune prioriterer i 2018:
 

  1. Kurbadet ‒ hele bygget rehabiliteres. Det avsettes 1 millioner kroner i 2018 og Kurbadet tas i bruk slik Hubro og Sandefjord Litteraturforening ved Ragnar Aamodt har foreslått.
  2. Hvalfangerne og Krigsseilernes Hus  i det tidligere sjøfartsmuseet med utstilling av de gamle bildene fra Sjøfartsmuseet og gjenstandene. Det avsettes 2 millioner til oppkjøp. Forskningsarkivet til Hvalfangermuseet og arkivalier fra motstandsbevegelsen under Den annen verdenskrig i det nåværende Sandefjord. Den nyetablerte Stiftelsen Sciringsheal Arkivet har tilhold her og samvirker med Stiftelsen Arkivet i Kristiansand m.fl.. Det avsettes 1 millioner til oppussing i 2018. Stedet driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med Hvalfangerklubben, sjøoffiserene og sjømannsforbundet og barn av hvalfangere, krigsseilere. Det etableres en venneforening.
  3. Pukkestad gård. I framhuset stilles det ut gjenstander fra bymuseet. Et levende museum som også leies ut som selskapslokaler, driftet av Frivillighetssentralen i samvirke med Sandefjord byhistoriske senter.
  4. Sandar Herredshus oppgraderes for 22 millioner i 2018 med  rehabilitert kommunestyresal til utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie.
  5. Andebu Herredshus har avsatt lokaler for friskliv og frivillighet som har ansvar for driften og tilrettelegge for ny bruk. Lorentz Berg-stiftelsen  og Sandefjord Jeger og Fiskeforening har tilhold der. I 2018 avsettes 500 000 kroner til dugnadsprosjektet.  I første etasje er det planer om kafedrift  Utstillings lokaler om Andeby kommunes historie ‒ i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  6. Kulturhuset Hjertnes  med Sandefjord bibliotek pusses opp for  20 millioner.
  7. Ny fleksibel øvings- og kulturarena reises på nordside ved seneinngangen med adgang fra foajeen for 40 millioner kroner. Bystyresalen og den kommunale kantinen disponeres av Kultursjefen for Hjertnes etter avtale med Ordførerens kontor, administrert av Biblioteket for større møter, konferanser eller symposier m.m. i folkeopplysningens tjeneste.
  8. Sandefjord bibliotek, Stokke bibliotek og Andebu bibliotek skal beholde sine gode lokaler.
  9. Magasinet – Samefolket, Nordens, innvandrerne og ungdommens kulturhus – på tidligere Framnes Mekaniske Verksted, driftet av Frilynt i samvirke med de nevnte befolkningsgruppenes foreninger og miljøer. I 2018 avsettes 500 000 kroner til dugnadsprosjektet.
  10. Nedre Gokstad gård framhus gis navnet Gokstad bygdetun med en hyggelig café og intime selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Stedet driftes av Frivillighetssentralen og en venneforening for Gokstad bygdetun. Stabburet benyttes som galleri. I 2018 avsettes 300 000 kroner til dugnadsprosjektet.
  11. Låven på Nedre Gokstad innredes som lokaler til Leif Hunsgaars landbruks samlinger lagret i Vestfoldarkivet i Hinderveien. Utstillinger om småbrukerne, husmannsvesenet og leilendingenes kår, Folkebevegelsen mot EEC virke i Sandefjord i 1972, motstandskampen under krigen og  andre aktuelle utstillinger, driftet av Frivillighetssentralen. Til dugnadsprosjektet avsettes i 2018 500 000 kroner.
  12. I det eldste huset på Nedre Gokstad fra 1600-tallet etableres Bonden, småbrukerne, husmennene og leilendingenes Hus driftet av Sandar, Andebu og Stokkes bondekvinnelag, Vestfold bygdekvinnelag,  Andebu, Stokke, Sandefjord bondelag,Vestfold bonde og småbrukarlag og en vennefortening. Til dugnadsprosjektet avsettes 200 000 kroner, ridehallen og jordene bevares.
  13. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter og tilføres 100 000 kroner i 2018.
  14. Prestegården i Stokke kjøpes av Sandefjord kommune for å markere at byen nå har middelalderkirker Lokalene benyttes  som utstillingslokale om Stokke kommunes historie med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Det avsettes 1 millioner kroner til oppkjøpet. Stedet driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med menighetene. I 2018 avsettes 300 000 kroner til dugnadsprosjektet.  Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
  15. Sandar gamle prestebolig kjøpes av Sandefjord kommune og rehabiliteres. Det avsettes 1 million til oppkjøpet ‒ for å markere at byen nå har middelalderkirker. . Tiltaket driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med menighetene og kommunen. Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
  16. Kultur jernbane på eksisterende rehabilitert skinnegang også med drift av damplokomotiv med reetablering av gamle og nye  lokale holdeplasser fra Tønsberg til Larvik og langs den gamle traseen til Eidanger. Eksisterende jernbanebygg langs strekningen rehabiliteres og revne stasjonsbygninger gjenreises i samvirke med lokale jernbaneforeninger langs linja. Avsatte prosjektmidler på nesten 700 millioner kroner til planlegging av tospors jernbane fra Tønsberg til Skien omdisponeres av Stortinget til ovennevnte formål. Gjenstående prosjektmidler etter rehabiliteringen omfordeles av Stortinget til kommunene langs linja fra Tønsberg til Nordagutu fordelt etter innbyggertall.
  17. Framnes ferga ‒ en kopi bygges og nye fergeanløpspunkter anlegges på begge sider av fjorden på innsida av Tranga . Det avsettes 4 millioner kroner i 2018 til anløpsprosjektene som driftes av Havnekontoret i samvirke med Frivillighetssentralen.til bygging av den el- eller biogass drevne kopien av Framnes ferga.
  18. Fjord båt til badeplassene i Sandefjordfjorden anskaffes av Sandefjord kommune. I 2018 avsettes 3 millioner til kjøpet
  19. Forlandet benyttes som kystbåt fra Melsomvik med anløp i Bogen, Thorøya og Museumskaia.
  20. Hvalbåten Southern Actor  benyttes som kystbåt fra Sandefjord til Larvik. I 2018 avsettes 2 millioner til elektrifisering eller biogassombygging. Båten driftes av Havnekontoret i Sandefjord i samarbeid med Havnekontoret i Larvik og Frivillighetssentralene i de to byene.
  21. Turistkontor opprettes i Sandefjord sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.

 
Sandefjord kommune avsetter i tillegg en pott på 20 millioner i 2018 som en utviklingsreserve for de ovennevnte 21 prosjektiltakene/prosjektene. i påvente av mottak av midler etter Stortingets vedtak om å omfordele prosjekteringsmidlene til tosporsjernbanen fra Tønsberg til Nordagutu basert på kommunenes innbyggertall.
 
Statlige bymiljømidler er benyttet til å forsøple den verdifulle gytja i indre fjord med statlig merkantil finansiert tildekking med steinmel og grus. Gytjemassene er ikke renset for tungmetaller og annen miljøforurensning. Massene er ikke deponert på et egnet sted i strid med områdets gamle navn Skaun — en åpen og vakker egn. Dette skal også gjelde for det rike livet under vannflaten. Prosjektleder og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch politianmeldes av kommuneadvokaten i Sandefjord for Miljøkriminalitet knyttet til en relevant lovanvendelse.
 
Stiftelsen Natur og Kultur foreslo i Sandefjord Blad i 2015:
 

  • En bystrand anlegges ned for Leif Vedingsvei etter grassbakken fram til fjorden med støtte rekkverk og bademuligheter for bevegelseshemmede.
  • Den lille sandstranda ved Stubb får en adkomst i naturstein i stil med eksisterende støttemur og et nytt stupetårn reises på det gamle badet på Stubb.
  • På Hystad og ved Ranvik Brygge åpnes eksisterende strendene for områdenes beboere.
  • Det åpne rommet mellom Kilen brygge 5 og bygget til Rammemesteren/Skog og Hage får badebrygge mot fjorden og status som nye bypark.
  • Ned for kiosken på Framnes og nord for veikrysset anlegges en strand for beboerne i området ved å flytte småbåtanlegget 15 meter nordover.  
  • På den nordøstlige del av eiendommen til tidligere Framnes Mekaniske Verksted ut for den lille plenen anlegges det en badebrygge, når moringene i sjøen er fjernet.
  • På Framnes Mekaniske Verksted reguleres beddinga til badeplass med grøntanlegg til glede for beboerne i området og turister i Cruisebåter ved kaianleggene på FMV.
  • På Langestrand må området rundt sandstranda gjøres mer innbydende.

 
I indre fjord anlegges nye badeplasser og eksisterende infrastruktur utnyttes for nye opplevelser for boende og tilreisende. Prosjektene gjennomføres av nystiftede  Indre fjords badeforening i samvirke med Frivillighetssentralen, Havnevesenet og kommunen. Det avsettes i 2018 200 000 kroner til prosjektene.
 
God folkehelse fremmes også ved å ha gangavstand til et morgen bad i indre fjord. 
 
Sandefjord kommune avsetter videre i 2018:
 

  • 3 millioner i en garanti til Kulturrådet i Sandefjord til dugnadsprosjektet: Vera kulturhus i  tidligere Vera fabrikker og  Nybyen kulturhus ved jernbane bommene i tidligere Corneliussen Mekaniske Verksted.
  • 7 millioner i en garanti til Storstua ved Goksjø til Sandefjord og Omegns Turistforening eiendom ved Lastelandet.


Sandefjord kommune innleder et samvirke med USBL og private firmaer som vil følge kommunale tariffer. Det legges til rette for å samlokalisere verksted og personalressurser i en felles pool.

Innen virksomhetsområder etableres flere lærlingeplasser og ansatte med fagbrev for å ta hånd om alle  oppgaver innen følgende virkeområder m.m:
 
Tømrer og snekkerverksted
Rørleggerverksted
Kommuneinstallasjon
Bil- og båtverksted
Biogass
Renset slam fra Enga med fosfor til gratis gjødsel i landbruket og til byens innbyggere
Gjenvinning av tungmetaller i kloakk
Kornlager på Thorøya
 
De samvirkende foretakene skal være en resurs- og kompetansebrønn, for ytterligere å spare inn på bruken av kommunale skatteinntekter, fremme gode og innovative løsninger.
 
De samvirkende foretakene skal dempe prisutviklingen og lønnsutviklingen i markedet. Samvirkende sektor skal i 2018 i samarbeid med landbrukets organisasjoner, fag- og miljøbevegelsen satse stort med Basislønn, for å ta markedsandeler fra virksomheter knyttet til Sandefjord Næringsforening.
 
Dette er et nødvendig kommunalt og samvirkende strategisk tiltak, for å styrke den inntektsmessige likheten i kommunen og føre alle samfunnssektorer i Sandefjord over i klimabalanse innen 2019.
 
Topplederlønnen i Sandefjord kommune forhandles ned til 550 000 kroner innen 2018 i den felles kommunale dugnaden til beste for alt liv i vår by. Lykkes ikke forhandlingene reduseres antall  Topplederstillinger til 5.

Vi gjentar at Sandefjord bystyre skal vedta i møtet 19. desember å suspenderer alle de uetiske topplederavtalene inngått av den politisk vedtatte særordningen med Lønns- og ansettelsesutvalg ‒ omtalt av politikere som Sandefjords modellen ‒ på folkemunne Sandefjords korrupsjonsmodell.

Kommuneadvokaten i Sandefjord ber ØKOKRIM gjennomgå alle forhold knyttet til dette besynderlige merkantile vennskapssystemet.
 
Kommuneadvokaten reiser tiltale ved brudd på norsk lov.

Kontrollutvalget skal kontrollere at alle fattede kommunale vedtak etterleves av ansatte og politikere. Kommuneadvokaten reiser tiltale overfor ansatte og politikere ved brudd på norske lover.
 
Alle tidligere utbetalte sluttpakker etter 1967 innkreves for å styrke kommuneøkonomien innen utgangen av første kvartal 2018, for å sikre framdriften i alle de kommunale prosjektene, slik at de sluttføres innen 2019.
 
Heltidstilsatt Ordførere og komitéledere fases ut, da disse lønnede verv i dag fremmer en uønsket byutvikling og et system der Sandefjord Næringsforening, gårdeiere og fabrikkeiere gjennom politikkeres sammenblanding av roller, etablerer sugerør ned i kommunekassa. Denne virksomheten omfordeler kommunal økonomi fra sosial, kultur, samferdsel mm. til privat næringsvirksomhet.
 
Kommuneadvokaten skal innen Sandefjord bystyres møte 19. desember legge fram en juridisk vurdering av lovligheten av at Formannskap og Sandefjord bystyre har godkjent disse besynderlige venneavtalene i påvente av granskingen fra ØKOKRIM.
 
Budsjett for innkjøp av konsulenttjenester settes til 50 000 kroner i 2018 ved å ta i bruk kommunens egne personalressurser og knytte til seg personer med realkompetanse i frivillig sektor.
 
Innsparte midler omfordeles til kommunale velferd og omsorg for alle ved:
 

  1. Skolemåltid for alle elevene på byens skoler.
  2. Helse, sosial og omsorg styrkes med 11 millioner kroner i 2018, etter innsparingene av lederlønninger i samtlige sektorer, for deretter å stimulere omfordelingen til 20 millioner i 2019. I 2020 og 2021 skal det økes med 25 millioner og kommunen skal kreve økte statlige overføringen til sektoren for å styrke Basisinntekt prosjektet som skal omfatte alle innbyggere over 18 år i et nasjonalt pilotprosjekt.
  3. Barnehage og skolesektoren øker med 15 millioner i 2019, i 2020 og i 2021.
  4. Basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag med 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.
  5. NAV etablerer et elektronisk system for innrapportering av hvile og ro,  egenaktivitet knyttet til bolig og familie, frivillighet, organisasjonsliv, dugnader, aktivitet knyttet til psykisk og fysisk oppmøte og deltakelse i kommunale eller frivillige møteplasser. For personer på uførestrygd eller med psykisk og fysisk funksjonshemming ved fulldags deltakelse og aktivitet i 6 timer utbetales et beløp på 70 % av medianinntekt som er en bruttoinntekt på 27.924 kroner i måneden.


 
Verdensparken
 
Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent sentralt byområde knyttet til Sandefjordfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.
 
Vår by ved Skagerak har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland.
 
Bystyre skal derfor søke om status som Verdensarvpark for hele Sandefjord kommune og samarbeide med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg i samvirke med Sandefjord Hagelag og frivillige, for å etablere nye sansehager i samarbeid med beboerne i eldreboliger, eldresenter og sykehjem m.m.
 
Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn. Parkarealene forskjønnes eller anlegges på de tidligere industriområdene rundt Sandefjordsfjorden på vei til en framtid uten søppeltilgrisede strender, villfyllinger, skjemmende kommersielle plasttelt ved Kurbadet og i Badeparken.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn påwww.fjords.com ogwww.riksantikvaren.no
 
Feilgrep og gode grep i byplanleggingen
 
Sandefjord bystyre har etter forslag fra administrasjonen gitt tillatelse til å etablere uønskede blokker  på Kilen og ved nordsiden av Badeparken. Fra Sandefjord kirke med Krigsseiler monumentet ned Kirkegata ble siktelinjen blokkert til fjorden av administrasjonens godkjennelse av blokkene nord for Badeparken.  Tilbygget på Rica Park Hotell blokkerte så siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak. Nye uønskede blokker har byggestart i januar som tar jordene ved Hegnaveien og opplagsplassen for båter innerst i Kilen.
 
I Sandefjord Blad den 7. november promoterer redaktør Jan Roaldset salget av tre mål i Dronningensgate som kan utløse nye uønskede boligblokker.

 

I Sandefjord Blad 30. november promoterer redaktør Jan Roaldset Dark Arkitekter i Oslo´s 8. etasjers «omsorgskoloss» rett øst for Sandefjord kirke. Presentasjonen skjer uten bilde som viser kolossens negative innvirkning på byrommet rundt Sandefjord kirke. Ønsker redaktøren og Sandefjords Blad at en «omsorgskoloss» skal ødelegge også dette åpne byrommet?

 

Eldrerådets leder Ragnar Klavenes går inn for å slippe private aktører inn i omsorgssektoren og uttaler i Sandefjord Blad 27. november: «‒ Vi trenger både private og kommunale omsorgsboliger, for behovet er så enormt». Eldrerådet skal derfor i neste møte velge en ny leder som ikke støtter at provate selskaper setter sine sugerør ned i økonomien til de eldre.

 

Sandefjord formannskap skal den 4. desember ta stilling til et offentlig-privat samarbeid om omsorgsboliger kan være veien å gå for Sandefjord kommune. Hva vedtaket ble er det ikke mulig å finne ut av på Sandefjord kommunes hjemmeside! For tida står 70 personer med behov for omsorgsboliger på venteliste. Så langt struper Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet kommune økonomien ved ikke å innføre differensiert eiendomsskatt i Sandefjord med innslag av eiendomskatt på boliger over 3 millioner kroner.

 

I Sandefjord Blad 4. desember promoterer redaktør Jan Roaldset de brutale bygningsmessige skissene fra PV Arkitekter AS, der monsterkolossen på hver side av Dronningens gates siktelinje stanger mot Rica Park Hotells betongkoloss som sperrer utsikten mot Skagerak.

 

I Byavisa Sandefjord 13. desember foreslår Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og konstituert rådmann Stein Rismyhr å benytte 15 millioner til «oppgradering» av Thor Dahls gate. Denne budsjett avsetningen skal økes til 25 millioner og benyttes til å oppgradere Hjertnes kino og kulturhus, samt Bibliotektet.

 
Byutviklingen i Sandefjord fram til i dag skjer på arkitekter, eiendomsbesittere og Oslo-gutt redaktørene i Sandefjord blads premisser. Utviklingen styres av det som på folkemunne kalles pengebegjær. En følge av at byplanavdelingen i Sandefjord kommune er satt i spill av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som alle sitter i formannskapet som leder an i en destruktiv byutvikling.
 
Sandefjord kommune skal vedta riveforbud i sentrumsområdene og pålegge gårdeierne å  brannsikre og rehabilitere sin bygningsmasse.
 
Striden om Linaaegården i Sandefjord handler om vår kulturbys identitet og ikke om historieløs modernitet.
 
Sandefjord har en rik natur- og kulturarv, men er en ung kulturby med vekstsmerter. Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid, da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder var ikke lenger en del av rederens hus i en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården og en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter en påsatt brann i 2011.
 
Anlegget var oppført i Riksantikvarens register over byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. Hovedutvalget for plan og areal i Vestfold fylkeskommune vedtok med stemmene til Ap, Venstre, Kr.F og Sp fredning av de to eiendommene i Rådhusgata. Den 18. oktober opphevet Riksantikvaren vedtaket. Terje Gansum, leder av Vestfold Verdensarv har et selvstendig ledelses og fagansvar, for at Riksantikvaren ikke har fremmet krav om at bygget oppføres i fordoms prakt. Denne tjenesteforsømmelsen gjør Terje Gansum uegnet som leder for Vestfold Verdensarv.

Kommuneadvokaten i Sandefjord melder alle bybranner til ØKOKRIM for etterforskning av Vestfold Verdensarv og Riksantikvaren knyttet til Kulturminneloven, Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (Høyre) og tidligere kommuneadvokat Ivar Otto Myhre (Sosialistisk Venstreparti) ansvar knyttet til de mange uønskede bybranner i deres funksjonstid. Kommuneadvokaten i Sandefjord må anmode om etterforskning av bybranner i Sandar og Sandefjord kommune fra 1837 etter vedtaket av Formannskapslovene.
 
 I møte 23. oktober 1997 behandlet bystyret «Byutvikling i Sandefjord». Asplan Viak AS forslag i 1999 til strategi for Byutvikling ga ikke klare, grundige og entydige føringer for kulturminnevernet og byens rådmann skrev den gang i innstillingen til bystyret: «For å kunne ivareta Sandefjords identitet bør arbeidet videreføres slik at de mest bevaringsverdige bygningsmiljøene kan sikres gjennom en bevaringsplan. Bygningsmiljøene i Storgata, Torgata og Prinsens gate, og bykvartaler med bebyggelse oppført etter bybrannen vil være sentrale i bevaringsplanen. Gjeldende bevaringsplaner for Nybyen, Bjerggata og Grønli bør vurderes og ev. suppleres for å sikre de gamle trehusmiljøene mest mulig. En bevaringsplan vil også kunne gi føringer for ny bebyggelse m.h.t. byggevolum, byggehøyder og visuelt uttrykk slik at byens skala og ulik bebyggelsesstruktur ivaretas».
 
De fleste i Sandefjord tar godt vare på sine hus. Byens bygningsarv er et godt supplement til Konsul Fredriks Høsts tegninger fra 1840-50 årene - utgitt av Sandefjordmuseene. 
 
Nedbygning av byrommene skal stanses av bystyret. Byens bygningsarv og særpreg bevares ved å sette byggehøyden i villaområdene til 2 etasjer, og i sentrum til 1 til 3 etasjer. Etter anleggelsen av forbrenningsanlegget i Bugården og framføring av ledningsnett pålegges alle bygårder i sentrum og nærområdene at de skal tilknytte seg og være i klimabalanse innen 2019.

Standard utleiepris i 2018 settes til 136 kroner pr.  mi månedenfor bolig og forretningslokaler i Sandefjord kommune. For utleiepriser over 136 kroner pr. minnføres en utleieskatt for husvære på 75 % som innkreves av Kemneren. Ved konkurser i Gårdeierfirmaer skal boligleietakere og leietakere i handelsstanden ha fortrinnsrett til å kjøpe bygården til en pris på 136 m pr. mog organisere et sameie, et boligbyggerlag eller en annen løsning basert på selvkost.
 
Leietaker dekker energiutgiftene.
 
Den sosiale profilen i tiltaket skal sikre at budsjettmidlene avsatt til husleiestøtte omdisponeres til Basisinntekt for de som ikke har oppnådd det, samt til å redusere den kunstige prisveksten i markedet til et akseptabelt nivå der husleieutgifter ikke overstiger 20 prosent av netto lønnsinntekt.
 
I Sandefjord Blad den 31. oktober styrker Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) partiets merkantile profil ved å foreslå varig vern av bynære skoger mot offentlig betaling.
 
Europas nordligste bøkeskog kan ligge i Høyjord? De bynære skogene, andre aktuelle skogsområder og biotoper skal sikre naturhumanistisk varig vern som naturreservater eller nasjonalparker ved engangsoppgjør basert på takst fra staten. I dag er bare 3 prosent av skogene fredet i Norge dette skal innen 2020 økes til 15 prosent. Sandefjord kommune skal gå foran og skal i samvirke med grunneiere sikre naturhumanistisk vern av 20 prosent av skogene i 2018.
 
Trond Clausen (Høyre) fremmer i Sandefjords blad den 3. November forslaget om en uønsket oppmudring og forslag fra båthall i et området innerst i Mefjorden som skal bli fuglereservat og en del av Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark.
 
En marin nasjonalpark etableres for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark i 2018.
 
Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark etableres for å sikre et varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i natur- og kulturlandskapet i 2018.
 
Slaget om Tivolitomta har nå pågått i snart 25 år. Anders Jahre ville i sin tid reise Park Hotell der, men valgte Hjertnes grunnet grunnforholdene i denne del av Badeparken.  Det kan være kriminelt i forhold til tidligere kommunale vedtak at administrasjonen gir tillatelse til å felle trær i området mellom Museumsgata, Kurbadet og Jernbanealleen?
 
Sandefjord bystyre skal sikre at forbudet mot å hugge trær i parkområder overholdes. De utførende og de ansvarlige for huggingen i byens parker politianmeldes av kommuneadvokaten i Sandefjord. Det vil styrke politikernes omdømme hos byens befolkning. Det er ikke glemt at to flotte pæretrær på Pukkestad Gård er hogd og at noen i administrasjonen, for noen år siden ga tillatelse til å hugge de 11 vakre kastanjetrærne fra Bommene til Sandefjord jernbanestasjon.
 
København har sitt Tivoli. Sandefjord har Tivolitomta og den skal vi beholde ellers må vi dra til Bugården for å gå på Tivoli.
 
Feilgrepene, kommunalt anarki, bybranner, rive- og nedbyggingsiver, uakseptable byggehøyder i villastrøkene og i bykjernen er vandalisme og et angrep på kulturarven i Sandefjord kommune.
 
De sentrumsnære parkeringsplassene rundt Tivolitomta skal beholdes fram til 2019.  Deretter opparbeides arealet rundt Tivolitomta ved Hvalfangermonumentet som en del av Badeparken i byens sentrale Verdensparkområde fra Ranvik via Stubb til Kurbadet og videre inn til Kilen.
 
Nytt liv på Kastet
 
Miljøstasjonen på Kastet får nytt administrativ bygg med café. Nye varierte arbeidsoppgaver for de ansatte, da ekspedisjonen skal betjene de som leverer avfall. Men også besøkende til kopien av den utgravde Heimdalkaupangen. Navngitt av arkeologene etter landskapsnavnet og ikke  eiendomstilknytningen til Nedre Gokstad gård. Kaupang kopien anlegges ved Mefjorden sør for Miljøstasjonens disponerte arealer og gis navnet Kastet kaupangen.
 
Besøkene til Miljøstasjonen og den nye kaupangen får parkeringsplass anlagt i sør på tidligere fyllplass.
 
Sandefjord kommune skal eie og finansiere etableringen av Kastet kaupangen. Den reises på dugnad, av lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra NAV og pensjonister i samarbeid med Riksantikvaren, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Klima- og Miljødepartementet. 
 
Båtlaget Gaia og kopien av Gokstadskipet ‒ MiljøskipetGaia ‒ skal ha sommerhavn ved en av bryggene, sertifiseres av Veritas og klargjort for roing eller seiling av mannskapet under Høvedsmannen.
 
Miljøstasjonen og Kastet kaupangen skal være et nav som legger forholdene til rette for gode opplevelser i de to ovennevnte nasjonalparkene med fuglereservater, besøk og opphold i kaupangen,  mannskap eller passasjer under reisene med Miljøskipet Gaia m.m.
 
Senterpartiet og Høyre
 
Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord ansatte en Byantikvar. For de to første årene av ansettelsen tilbød Riksantikvaren den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn.
 
Bjarne Sommerstad (Senterpartiet), leder av Utvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling (KFBS) vil bygge blokker på parkarealene ved Sandefjordsveien og stenge utsikten  til fjorden for villaene i Hystad veien.
 
Han foreslår videre å innskrenke det offentlige byrommet ved å rive Fergeterminalen, Havnevesenet og Tollvesenets bygg, og erstatte dem med boligblokker og annen privatisert næring.

Bygg på parkerings- og grøntarealene langs Thor Dahls gate vil føre til at de politiske feilgrepene fortsetter ved at utsikten fra Torget til fjorden blir blokkert.
 
Hanne Børresen Johansen og Geir Ellefsen (Høyre) foreslår i Sandefjord blad den 23. oktober en såkalt Blackbox på Tivolitomta.

SV og Arbeiderpartiet i Sandefjord vil også i sine partiprogrammer rasere dette området. Sandefjord Kulturråd støtter denne linjen i en kommentar i Sandefjord Blad 4. November!
 
Miljøpartiet de Grønne var ved siste kommunevalg det eneste partiet i gamle Sandefjord som programforpliktet seg til ikke å bygge på Tivolitomta.
 
Sandefjord har skoler, biblioteker, Folkets Hus, kirker, menighets-, grende- og samfunnshus, eldresentre, Kurbadet, Verdensteateret, Kulturhuset Rukla, Det gamle Sjøfartsmuseet, KFUM-lokalene, Solhaug, Herredshuset i Andebu, kafeer, restauranter, hoteller, Bygdetunet Bokemoa i Stokke, Husmannsplassen Myra, Kulturfabrikken Vera, lokaler i industribygg og mange andre lokaler som egner seg godt til framføring av kulturytringer og de som trenger øvelseslokaler skal ta initiativ for å løse sine problemer med øvingslokaler. Et samarbeid med idrettslagene om bruk av idrettsanlegg eller stadioner til konserter er også en mulighet for de dynamiske og kreative.
 
Byens ansvar for omfordeling, avskaffelse av fattigdom og klimabalanse
 
Byens virksomheter etablerer 0-utslipp standarder for forurensing og tiltak for å redusere biltrafikken iverksettes, for å bringe byen over i klimabalanse innen 2020. Det skal stilles krav om omlegging til 0-utspipptransportmidler for busstrafikk, privat og offentlig sektoren, for fergene og flysektoren i 2018.
 
En demokratireform iverksettes med opprettelse av nye byutvalg for boligområder og for alle kommunens bygder med grender. Det avsettes en felles nærmiljøpott på 7,5 millioner kroner.
 
Lærerens selvstendige fagstilling styrkes ved å hegne om lærerrådets kollegiale funksjon. Den nåværende byråkratiske og fagforeningsstyrte virksomheten stjeler økonomiske midler fra faglig fordypning som stimulere elevenes læringsglede innen trygge sosiale rammer. Det gjør også overføringene til Sandefjord Næringslivsforening.

Det er ikke en kommunal oppgave i Sandefjord å finansiere heltidstillitsvalgte i fagforeninger eller utbetale støtte til næringslivsorganisasjoner. De utgiftene skal de aktuelle foreningene selv bære. Plasstillitsvalgte i Sandefjord skal etter vedtak 19. desember møtet i Sandefjord bystyre innvilges forhandlingsrett også i lønnsspørsmål. Vedtaket skal avskaffe kammeraderivesenet og motvirke et uønsket, skjevt og uproduktivt system for lønnsdannelse som kun belønner det administrative hierarki i Sandefjord kommune. Bystyret skal vedta å avskaffe alt unødvendige administrativt byråkrati, styrke lønnsdannelsen innen alle tjenesteytende sektorer, etablere tillit til de ansatte som normbærende kommunal verdi, ta i bruk fagpersonells kompetanse og knytte til seg ressurspersoner i frivillig sektor.
 
I den tillitsskapende prøveperiode fram til 2025 avsetter Sandefjord bystyre 350 000 kroner til eksternt finansiert rådgivning.
 
Hjemfall styrker allemannsrett og sikrer oppgjør for forurensing

Sandefjord kommune skal søke samarbeid med staten og aktuelle eiere, for å sikre:


  1. Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom for å sikre en ønsket byutvikling.
  2. Hjemfall av Miljøskipet Gaia til Sandefjord kommune, driftet av Havnesjefen i samvirke av Frivillighetssentralen. Kommunen skal trygge grunnforholdene slik at de frivillige i Båtlaget Gaia kan bestille kranbil som trygt kan kjøre forbi det gamle Malerverkstedet på Framnes og den kommunalt finansierte Gaia-hallen. Miljøskipet Gaia skal i 2017 heves til et godt vinteropplag i Gaiahallen.
  3. Hjemfall til Sandefjord kommune av Thorøya, for å gi plass til Havets Hus med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak og Sandefjord badeland. Et nytt tilbud til glede for byens innbyggere og tilreisende.
  4. Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Christensen tidligere eiendom på Ranvik og Yxenøy, for å sikre en ønsket byutvikling som garanterer allemannsretten.


I Norge skal forurensere eller grunneiere sikre opprydding av forurensede områder.

Grunneierne langs Sandefjordsfjorden er derfor økonomisk ansvarlige for opprydding i likhet med en bonde for villfyllinger og forurensninger fra den aktuelle eiendom. Staten har gått inn med over 100 millioner for å dekke til de forurensede områdene av Sandefjordfjorden.

Ny grunneier etter industriperioden er pliktig til å betale for tidligere grunneiere og ansattes miljøsynder. Dette gjelder også for nåværende eiere av tidligere Jahres og Vera fabrikker og av den tidligere tomta til Norgas sør for Vera.

Ved å bruke Hjemfallsinstituttet aktivt skal disse områdene tilfalle Sandefjord kommune som oppgjør for eiendommens tidligere bruk og forurensning av fjorden.

Så langt vi har oversikt har Jotun trolig ryddet opp i tidligere miljøforurensninger av fjorden, men ikke for masser deponert på Kastet.

Sandefjord kommune skal derfor innlede samtaler med bedriften. Jotun skal bekoste en kyststi fra Stubb til Thorøya. På deler av strekningen fra Stubb til Thorøya eksisterer fortsatt restene etter en gammel sti. Nytt administrasjonsbygg for Kastet Miljøstasjon med café, samt utgifter til materiell og lønn til arbeidsledere, for å få etablert Kastet kaupangen skal dekkes av Jotun.

Kostnadene for å stabilisere deponerte masser, registrering av alle villfyllinger og ansvar for opprydding gjelder for alle tidligere miljøsyndere i Sandefjord.

Medlemmene i Sandefjords Næringsforening, i LO-Sandefjord og andre faglige sammenslutninger, aksjonærer, fabrikkeiere og Jotun-arbeidere, bønder og alle grunneiere skal i en kommunal ledet dugnad avslutte miljøoppryddingen i 2018.

Tiltakspunktene/prosjektene som følger undersluttføres i 2018.

Verdenspark utstillingene på Ranvik

Sandefjord kommune innleder et samarbeid med professor professor Torgrim Titlestad, dr. philos ved Universitetet i Stavanger, seniorprofessor Kristian Kristiansen, Institusjonen för historiska studier, , professor Gerhard Milstreu, Göteborg Universitet, førsteamanuensis David Vogt, Arkeologisk seksjon, professor Jan Bill og professor Einar Østmoe Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, Terje Gansum, leder av Vestfold Verdensarv, Statsstipendiat.dr. philos, Kjell Aartun ved sendemann Kandidat Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur og Nordahl Grieg Fredsfond, Herrens Evangelist Janne Klintestrand, svetsare ock bilmekaniker, Pastor Kjell-Åke Simonsson, snickare och byggmästare, lokalhistoriker Arne Flåtten, sporfinnerne Steinar Liverød og Torfinn Karlsen sammen med Universitet og Høyskoler rundt Nordsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Irskesjøen, Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Canada, USA til Troms, Finnmark og Arkangelsk ved Hvitsjøen i Den russiske føderative republikk.

På Ranvik blir en av de hvitmalte vakre husene bestyrerbolig for sønnen Thor Ckristensen. I Konsul Lars Christensens tidligere bolig med en vakker park og innbydende badestrand  skal det bli kontor og utstillingslokaler for Verdensparkområdet med rom for omtale/utstillinger knyttet til:


  1. Konsul Lars Christen og familiens liv og virke.
  2. Natur- og kulturlandskapet i Sandefjord.
  3. Bergmaleriene i Telemark.
  4. Flyttblokker og åsrygger med groper ble fra paleolittisk og mesolittisk tid og nye groper av kulturbærere i jernalder og videre inn i det det siste årtusen. Helleristninger er dokumentert. De var en del av tradisjoner til urfolkene i Skandinavia i paleolittisk og mesolittisk tid.
  5. Kulturringer i stein var tingingsplasser, der paleolittiske, mesolittiske og neolittiske kulturbærere samlet seg. Den brutale innføringen av Hvite-Krist doktrinene raserte enkelte av de offentlige samlingsplassene ved å velte steinene i skipssteinsettingene på Istre og Elgesem. Kirkebygg sognene, tiende og lensmannens statlige funksjon og straffemetoder konfiskerte eiendom som styrket Kongen og Kirkens makt under danske enevoldsherskere i føydal tid.
  6. Helleristningenes skip med mannskapsstreker er i store deler av Skandinavia en dokumentasjon av gårdenes bemanning av skip.
  7. De sjøfarende folkene i Europa og Storsteins symbolene finnes ved kysten av Svartehavet, Middelhavet, over Atlanterhavet, til Nordsjøen, Skagerak og Østersjøen med tilknytningspunkter og gjenstander fra sjøfart og handel på Afrika og Asia.
  8. De 10 medsols spiralfigureneHaugen helleristningsfelt i Sandefjord 33 meter over havet er et uttrykk for at de sjøfarende mannskap navigerer etter solen gang gjengitt på skjoldene. Et symbol gjengitt på steinen foran New Grange, Irland. Monumentalbygget New Grange er datert til 5200 tilbake, 900 år før Stonehenge I og 1600 før de eldste pyramidene i Egypt.
  9. Skipsristningene på Haugen og Marum (sjøgården) i Sandefjord med bilder og Istre skipssteinsetninger med 3 sirkler med kultursteiner ligger også 33 meter over havet. Disse to samlingsplassene har i datidens sund gode naturgitte havner ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Bautaen på Jåberg ligger høyere plassert i landskapet. Den monumentale skipssteinsettingen på Elgesem 75 meter over havet ligger tilbaketrukket og var et sentralt samlingspunkt oppe på Raet i storsteinkulturens tid.
  10. Ristningene og skipsteinsettingene er fra Sjøfolkenes tid.  En dokumentert maritim  kultur som viser at vår del av kysten delte skikker ved handelssamkvem.
  11. En kopi av steinen foran New Grange og av den neolittiske boplassen med fangstbønder på Auve i Sandefjord bosatt fra ca. 3500-2700 f.Kr. eller 300 år før Newgrange.
  12. Bilder av det nye Vestfold fylkets skipssteinsetninger og andre kultursteiner.
  13. Omtale av System for rekruttering av mannskap til skip  - frakt, handelsnettverk og sivilisasjonsmøter ved og over  verdenshav.
  14. Sjøfolkenes tid med frakt av kobber fra og over De store sjøene i USA, til Storbritannia og Europa og fra Middelhavet ga dansk arkeologi navnet Bronsealder.
  15. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  16. Bronsealderen og Sjøfolkenes første føderasjon organiserte den militære invasjon av Egypt i to hovedbølger over en femti års periode fra slutten av det tolvte århundre f.Kr til midten av det ellevte århundre med skip fra Svartehavet til Skagerak og Østersjøen. Føderasjonen nedkjempet Egypt og dynastienes underbetaling av varer i antikken.
  17. Et vell av symboler fra Sjøfolkenes første føderasjon i Europa var datidens offentlige segl risset/hugget inn av føderasjonens folk i bergflatene i Skien i Telemark og uttrykker bredden i alliansen. Et tilbaketrukket strategiske sentrum i Grenland ga alliansen en romslig og god havn.
  18. Herser er ikke gjengitt i skipsristningenes bemanningsstreker fra Vestfold som i Sjøfolkenes tid strakte seg fra Ringerike til Rogaland. Herser er gjengitt på skip i Bohuslän, knyttet til  keltiske militær invasjon med hester i et erobringsforsøk i bronsealder på å legge under seg Sør-Skandinavia ca. 700 år f.Kr.
  19. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  20. Kulturspor etter gotisk innvandring eksisterer i områdenavnet Skaun. Den gotiske innvandring omtales.
  21. Heimdal kaupangens funn og østlige handelsorientering og vikingetidens Sciringsheal under Norges konføderasjonstid og oppkomsten av byen Wig.
  22. Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløpere for sammenslåingen av Telemark og Vestfold fylke.
  23. Fylkessammenslåingen av Telemark og Vestfold har fått navnet Vestfold/Telemark.

 
I sidebygningene på Ranvik etableres utstillingslokaler for organisasjoner i nåværende Sandefjord med rom for omtale/utstillinger knyttet til:


  • Arbeiderbevegelsens historie.
  • Bondebevegelsens historie.
  • 110 år historien til Sandefjord og Sandar Mållag.
  • Sandefjord sanitetsforeningenes historie.
  • Sandefjord røde kors historie
  • Sandefjord Frelsesarmes historie
  • Sandefjord blå kors historie
  • Sandefjord Folkehjelps historie
  • Sandefjord krigsseileres historie
  • Motstandsbevegelsens historie under Den annen Verdenskrig
  • Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløpere før Telemark/Vestfold fylke.


Driftsmodellen skal være kommunal forankret og samvirke med Frivillighetssentralen, aktuelle personer med realkompetanse og frivillige samarbeidspartnere.

Husk at amatør betyr å elske det en holder på med. Det borger for stor innlevelse, engasjement, evne til å se sammenhenger, som overvinner begrensninger innen fagfelt, fremmer vilje til samfunnsendring og harmoni gjennom inkluderende demokratiske prosesser på vei mot likelønnsamfunn i klimabalanse.

Dogmatisk avvisning uten henvisning til politiske føringer eller forskningsbaserte referanser er uttrykk for manglende kunnskaper og kulturell dybdeforståelse. En person uten dypere innsikt blir ofte en fange i sine holdninger som preger væremåten.

Å forsøke å marginalisere sosiale personer er et nederlagsprosjekt.

Et vidt utsyn og selvlært kompetanse med inkluderende kunnskap i forhold til sosiale, politiske, historiske og nødvendige endringer er å se fram til å møte morgendagens nye muligheter og utfordringer. Et  positivt utrykk for erkjennelse av en felles døgnrytme for alt liv på Moder Jord.

En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord på toppen av Raet med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland.

Natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet, en by i klimabalanse og i et Sandefjord med en Ordfører for fred skal åpne
Sandefjord Næringslivsforenings slagord er Tenk Stort, men styreleder Morten Gran tenker kommers og helst i stort kvanta av alkoholinntak med tilhørende skjemmende plasttelt på tomta ved Kurbadet.

I et leserbrev 2. desember skriver herrene: Per Arne Dahl, styreleder Stiftelsen Sandefjord Kurbad og Svein Ingebretsen, styreleder Kurbadets venner: « Stiftelsen har til sammen ca. 700 000 i leieinntekter. Leietakerne  som Gran/Kurbadhagen og Galleri Brown, de ca. 15 kulturforeningene som har sine øvingslokaler på Kurbadet, foreningenes kulturarrangementet og de som leier «ledig tid» for private selskaper.


… Derfor betyr teltet et verdifullt bidrag til Stiftelsens økonomi… Vi håper med dette å møte en viss forståelse..»


De to herrene, de valgte til de to styrene og Gran-brødrene skal etter pissoar og teltforsøplinga av uteområde på Kurbadet politianmeldes av kommuneadvokaten for vandalisering av området.

Kommuneadvokaten i Sandefjord skal i påvente av den sykemeldte rådmannen Gudrun Grindaker direkte fremme forslag til i Sandefjord Bystyre innen 2018 om:


  • suspensjon for alle styremedlemmene i Stiftelsen Kurbadet med øyeblikkelig virkning,
  • heving av alle leiekontrakter innen 2018
  • anmelde de ansvarlige for aktuelle virksomheter for kulturvandalismen på Kurbadet til politiet for rivning av gjerder, oppsetting av skjemmende pissoarer og plasttelt.
  • avvikle Stiftelsen Kurbadet innen 2018, for å sikre hjemfall til Sandefjord kommune.


Kommuneadvokaten i Sandefjord skal henvende seg til ØKOKRIM og be om etterforskning av alle stiftelser der Sandefjord kommune er representert.

Våre tiltak og forslag stimulere diskusjonen om den videre utvikling av Sandefjord i Det nye Sciringsheal.

 
Lykke til med det videre arbeidet og godt valg i 2018.

Følg oss gjerne påwww.leidin.infoogwww.norfm.org

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder




Nær historisk bakgrunn

En 80 meter lang gate og mer enn 15 registrerte bygninger/tomter og gravhauger, samt en havn ble i 2012 avdekket av arkeologer ved hjelp av georadar og magnetometer omlag 550 meter sør/vest for Gokstadhaugen.

"Vi tror at Heimdal er et eldre handelssted enn selveste Kaupang. Vi har funnet spor som tyder på at Heimdal ble et Handelssted allerede på 700-tallet", uttalte professor Jan Bill ved Kulturhistorisk museum til Sandefjord Blad 20. april 2013. Vestmar var fylke på 700-tallet. Kaupangen i Viksfjord ble etablert tidlig på 800-tallet.

Sandefjord Fortidsforenings første leder Søren Anton Sørensen ga i år 1900 ut boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania.

Boken er en bredt anlagt drøftelse av spørsmål knyttet til lokaliseringen av Skiringssal.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz». 

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen. Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Et vell av kilder gjennomgås fra sagaene, Diplomer, Røde Boken, muntlige overleveringer og skriftelige avhandlinger fra bl.a. historikeren P.A. Munch.

Historikeren P.A. Munch. Munch antydet at Skiringsal kan ha vært «Egnen mellom den nuværende Larvigsbugt og Sandefjord». « .. Mulig kunde det også være, at Skiringssal har strakt sig længere nordefter langs den store Elv Logens smukke og frugtbare Bredder. Isaafald kunde vi fristes til at gjætte på «Hedrum Kirke».

Navnet Viken og «auster i Vik» er et steds- eller en områdebetegnelse fra den søndre del av Vestfoldkysten. Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord som Kaupang ligger ved.

Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de dro fra Danmark til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Den kyststrekning Vestfoldkongene rådde over strakte seg fra Gøtaelven til «Rygiarbit».

I boken Det gamle Skiringssal resonerer Søren A. Sørensen seg fram til at det opprinnelige Viken var bukten innerst i Sandefjordsfjorden.

Søren A. Sørensen samlet mange av trådene i i forhistorien og i overleveringene fra sagaene. Vi er takknemlig for det, men han ble underkjent i samtiden.

Søren A. Sørensens skriver i sin bok at «det er jo ikke givet at «Skiringssal» i det 9de Aarhundrede betegner netop det samme som «Skirisall» i det 15de. Det kan jo i saa gammel Tid have været Navn paa et bestemt mindre Sted, og først senere givet hele det Distrikt Navn, som vi finde omtalt i de oftere citerede Diplomer fra det 15de Aar».

Gravsteder for kongene

Hos Snorre heter det i Ynglingesaga at Halfdan Hvitbein ble hauglagt på det sted som heter «Skæreid i Skiringssal».

Kandidat Søren Anton Sørensen var en historiker som gikk motstrøms. Datidens nasjonale modernitet vedtok at Olav Geirstad-Alv var gravlagt i Gokstadhaugen. I ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus, derav Gokstad, hevdet Sørensen.

I Sverres Saga fortelles det at Baglerne seilte nordenfor Yxney inn i Sandefjorden. På Østerøya ligger Sunde gårdene. Et lite jordstykke på et Ørtugobol ved «synstæ Sundini» het Ballazosengh og tilhørte Sandeherreds Præstegaard i Middelalderen.

På en av Sundegårdene er det funnet store mengder av smieslagg. Lignende slaggforekomstene er funnet på Skravestad.

Westfaldingi benyttet sverd og øks som våpen, når de dro i viking. Datering av slaggforekomstene fra Sunde og Skravestad vil gi oss svar på om disse stedene var produksjonssteder for våpen i vikingtid.

Opphavet til navnet Yxsenøy eller Øksens øy kan ha sammenheng med økseproduksjon i vikingetid de antatte slaggforekomstene fra vikingetid fra Sundegården på øya.

Alf Grelland, eier av en av Sundegårdene i Sandefjord henvendte seg i 1998 til Steinar Liverød etter at han hadde funnet noen gamle greier ved en åkerholme. Liverød kontaktet fylkesarkeologer innen kulturminnevernet i Vestfold, men ble først avvist. De har ikke kompetanse i metallurgi.

Steinar Liverød kontaktet så professor emeritus i metallurgi Arne Espelund ved NTNU i Trondheim som samarbeidet med Steinar Liverød og besøkte gården og Alf Grellland. Espelund konkluderte med at funnet var slaggkaker fra ei æsse etter blæstring i ei førhistorisk gårdssmie på Sunde. Trolig fra vikingetid og kanskje på en av gårdene til Gudrød Veidekonge. Ble han drept her kan haugen rett ved Østerøyveien være en minneshaug over Gudrød på stedet han ble drept.

På Vesterøya ligger kongsgården Holtan og mot nordvest Huseby.

Huseby-gårdene var kongelige administrasjonsgårder ledet av en åremann. Gamle sentrale gårder som fikk en ny funksjon og navnet Huseby. I Norge var det 54 Husebygårder. Fra åsene over Huseby i Sandefjord er det utsikt over Sandefjordsfjorden, og fri siktelinje til Kamfjord vetan og til Vardås ved Kjerringvik som også kan sees fra Lunde nabogården til Huseby i Tjølling.

Fra Nedre Gokstad kan en se Hølåsen (Hvitafjell), vetefjellet og mot Kamfjordvetan.

Lokalhistoriker Arne Flåtten skriver i Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. «Jeg tror det vesentlige ... er Geirstadnavnet. Det peker konkret på en bestemt gård, sannsynligvis Gjerstad i Bamble. Haukr Erlendsson var islending og lagmann i Bergen fra 1303 til 1322. Da var Vestmarnavnet gått ut av historien for over 300 år siden, og den tids Grenland var bygdene rundt Nordsjø, så det nærliggende for ham var å bruke Vestfoldnavnet. Kanskje brukte man Vestfoldnavnet helt fram til Agder

Rygjarbit – er ofte identifisert med neset Gjernestangen to kilometer vest for den nåværende fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark. Gården Gjernes har navn etter neset, der den norrøne formen er Geiranes i betydning «neset med mange utstikkende geirer (odder/smånes)». Rygjabit var navnet på det gamle grensemerket mellom landskapene Viken og Agder; skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen.

Neset ble også grensemerke mellom lagdømmene Eidsivating (etter ca. 1150 Borgarting) og Gulating – og senere også grensemerke mellom Oslo bispedømme og Selje/Bergen bispedømme (etter ca. 1125 Stavanger bispedømme).

Etter det siterte vers i Ynglingstal faller Vaðla ut i «den gautstske Bugt» (eller vik).

Den indre del av Sandefjorden ble i år 1900 i dagligtale kalt «bukta» skriver Sørensen.

Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Kong Gudrød ble av Saxo i slutten av hans VIII. Bok kalt ’Gautrek. Gokstad kan ha sammenheng med bekkenavnet «Gaut» som i eldre historisk tid rant forbi Gokstad. Senere har bekken fått navn etter gården «Hosle».

I ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus (derav Gokstad i følge Sørensen). Han eide hele dalen oppover til ”Meløst” som har navn fra hvor han hentet melet sitt.

Gokstad er nabogård til Gjekstad, Sørensen skriver at disse to gårder tidligere kan ha utgjort en gård som har hatt navnet Geirstad. Fra Gokstad er det sikt til vetene på Vitafjell og Kamfjordvetan. Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende og neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt her.

Vestmar og Vestfold

«Olaf styrede
sterkt fordum
vidt og bredt
over Vestmare».

Så het det i det siterte vers om Kong Olaf Geirstad-alf. Ordet Vestmar forekommer i Ynglinga-saga og Søgubrot.

«Mar» brukes i mange gamle navn og er knyttet til fjord og hav.

Sørensen fant det i denne sammenheng nærliggende å tenke på Sandefjordsfjorden. I Sandefjord stikker det inn to fjorder inn mot Raet med omtrent samme størrelse: Mefjorden og Sandefjordsfjorden.

Mellom fjordene ligger en halvøy som nå kalles Vesterøya (i gamle dager Velley); bortenfor Medfjorden strekker en lignende halvøy seg – Østerøya. Sørensen skriver at de to like fjordene som danner disse halvøyer: «Østfjorden» og «Vestfjorden» («Østmar», Vestmar, Østfold, Vestfold).

At navnet «Mar»har vært brukt om fjordene her nede, framgår av navnet Marøy i Sandeherred og Mareskjær i Lahellefjorden, samt gårdsnavnet Marum.

Det er ikke ukjent at fjordnavn går over til distriktsnavn. Om distriktet Vestmar har falt nøyaktig sammen med distriktet Vestfold er ikke gitt. Men i sagaen heter det at Eystein var konge over Vestfold. Han gifter seg med en datter av kong Erik på Vestfold og får etter dennes død hele Vestfold. Vestfold brukes her i minst to betydninger. Vestmar synes å være et eldre navn som har vært brukt om den sydlige del av Vestfold fram til Agder.

Fjordnavnet «Østfold» («Ostmar») forekommer ikke i sagalitteraturen.

Nær historisk bakgrunn - Sciringsheal, Stiflasund og Wig

Arkeologer gravde i 2011 og 2012 ut et sted i Sandefjord de ga navnet Heimdal-kaupangen. Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass.

Heimdal-kaupangen hadde bebyggelse fra år 700 til 1100 ifølge professor Jan Bills første funderinger. Den er like gammel som Kaupang i Viksfjord, men var lenger i bruk. Analyser foretatt av arkeologer viser at de to kaupangene var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på funnene fra Heimdal. Heimdal-kaupangen sameksisterte med den eldste handelsplassen i Tønsberg.

Hedeby (Heiðabýr) i det nåværende Tyskland var en handelsplass fra 700-talet og fram til midten av 1000-talet. Kaupang i Viksfjord fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Birka fra slutten av 700-tallet til slutten av 900-tallet.

Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 880 på englandsferd, og hadde «Danmark på babord side».  Han møtte kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så fengslende at han lot den skrive ned.

Ottar kaller i sin beretning Sciringsheal «án port» (..en havn.. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby.

Ottar nevner havnen i Sciringsheal som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn. Funnet av Heimdal-kaupangen i Sandefjord har aktualisert diskusjonen om Ottars Sciringsheal var en «án port» en havn og handelsplass som lå her.

Avdøde arkeolog Charlotte Blindheim antyder i Tjølling Historie at Stiflusund kan være strekningen fra Viksfjord til Hemskilen, men nevner også datidens led fra Sandefjordsfjorden til Lahellefjorden.

Det siste alternativet underbygger sporfinner Steinar Liverød i artikkelen: Stiflasund i årsskriftet: Vintersolverv 2006/2007.

Kandidat Søren Anton Sørensen, den første leder av Sandefjord Fortidsforening utga i 1900 boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania. Han mente at Skiringssal lå innerst i Sandefjordsfjorden.

I følge Sørensen ble en småkonge eller høvding med navn Gotus gravlagt i Gokstadhaugen. Levningen i Gokstadhaugen er datert til mellom år 905 og 910. I det tidsrommet døde ingen av Ynglinge-kongene. Mannen i Kongshaugen ble lagt i en rik skipsgrav.

Handelskaupangen Heimdal var således i bruk, da Tønsberg begynte å vokse fram og da  Snorre anga årstallet for bydannelsen kan det være årstallet for dannelsen av en kaupang sør ved bukta sør for Øseberghaugen.

Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som representant for en innflytelsesrik familie eller ætt som stod bak opprettelsen og organiseringen av kaupangen. Et større hus fra vikingetid ved Stiflasund, der familien bodde er ikke ennå funnet av arkeologene. Et sted å lete er ved Sundegårdene på Østerøya.

På 11-hundretallet skrev Adam av Bremen (død ca. 1080) om byen Wig. Adam forteller om den vei pilgrimmene reiste, når de fra Danmark dro til St. Olafskirken og til Nidaros. Kirkeruinen på Skeidi i Vestmar og det nåværende Bamble er en St. Olafskirke.

Adam skriver: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord, der Kaupang ligger.

Betegnelsen «Auster i Vik» kan være en områdeangivelse navngitt fra Vestmar og Olav Haraldsson, Geirstadalf’s rike. I vikingetid var Brunlanes en del av småkongedømmet Vestmar som grenset til Sciringsheal.

Et kvalifisert bidrag til hvor Olav Geirstadalv er hauglagt, har lokalhistoriker Arne Flåtten fra Bamle gitt i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. Stedet er haugen på gården Gjerstad i Bamle — Geirstad i Vestmar — var trolig setesgård for kong Olav av Geirstad. Sør for gården ligger ruinene av Olafskirken på Skeidi opp for Hervik innerst i Hvalvika i Åbyfjorden.

Kaupangen i Heimdal er ikke kjent under dette arkeologiske navnet blant de 10 byer (civitates) som i Historie Norvegia. omtales i det 12. århundre eller blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre. Han nevner: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

Kaupangen i Heimdal eksisterte til år 1100 og var samtidig med byen «Tunsberga» (Tønsberg) og hadde trolig handelsforbindelser med den ukjente beliggenheten til byen Wig, Kaupang i Viksfjord har eksistert fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet.

Kaupangnavnet Sciringesheal kan ha gått ut av bruk og erstattet av områdenavnet Skiringssal.

Sognenavnet Tjølling, Tjodalyng, Þjóđalyng (DN I nr. 392n og 396, 1367) hvor første ledd Þjóđ betyr «folk» og annet ledd betyr «lyngbevokst strekning». (NG VI, 287f.) Þjóđar kan bety «ting, bygde- eller herredsting», men kan også grunnet av beliggenheten vært sentralting for et tingingssted for et større område. Fra Hjertås i Sandefjord ser en til pyramiden og Minnehallen for de omkomne i første og annen verdenskrig, til Tjølling kirke og til Tønsberghus på Slottsfjellet. Hjertås har bygdeborg i øst ligger Linglem gårdene med kort fluktvei også til bygdeborgen på            .Her har en utsikt over Lahellefjorden og Vestfjorden. Ved veien gjennom skogen finnes en ring med tingingssteiner om lag midt mellom Linglem gårdene og bygdeborgen på

Frøtveit på Fevang har fossile dyrkingsspor fra bronsealder. De arkeologiske utgravingene for  E-18-traseen der brua over til Hørdalen avdekket det. Navnet Torp er avledet av det tyske Dorf, men så langt er det ikke hustuftene i en landsby funnet. Det har heller ikke vært områdesøk etter hellerisningsfelt.

Gravhaugene på Haugar i Tønsberg var på 1500-tallet Vestfolds hyllingssted for godkjenning av danskekongen under Enevoldstiden.

Området ved Tjølling kirke kan i steinalder, bronsealder og jernalder hatt tingingssteiner for juridiske og kultiske funksjoner.

Skiringssalr

Navnet Skiringssalr, sist gang nevnt på 1400-tallet (DN I nr. 661; DN IX, nr. 295). Salr betegnet opprinnelig en bygning, en hall. På Tjøllingvollen ligger det rester av en mulig hall med en lengde som kan ha vært lengre enn 22 meter og en bredde på 12 meter. Skiring har ukjent betydning og denotasjon.

I dag mener mange at navnet Skiringssalr i Tjølling opprinnelig betegnet en hall og bosetting, før navnet ble erstattet av Húsabýr. Den forandringen kan ha sin bakgrunn i at Skiringssalr ble betegnende for bygden eller området rundt — som et territorielt navn i middelalderen.

I Middelalderens kontekst er også formen Skirisal benyttet i et håndskrift fra ca. 1350 i Ynglingesaga og i Fagrskinna.

Viken var område fra Elven (Gøtaelven), Østfold, Vestfold og Telemark til Rygjarbit, grensen mot Agder. Området oppnådde stor grad av autonomi etter mange væpnede konflikter, men var underlagt danene fra ca. år 800 og til Knut den mektiges død i 1035.

I Annales regni Francorum opplyser den frankiske munken Einhard Hilduin at de danske kongene Harald og Ragnfrød dro med hær til Vestfold i 813.

Kong Gudrød Halvdansson, med tilnavnet «den gjeve» eller Veidekonge, ble drept i Stiflasund år 821.  I slutten av den danske historiker Saxo i VIII. Bok ble kong Gudrød kalt «Gautrek».Han kan ha gitt navn til «den gautstske Bugt». Saxo var sekretær hos erkebiskop Absalon av Danmark i Roskilde, døde i begynnelsen av 1200-tallet og levde samtidig med kong Valdemar den store av Danmark.

I frankiske kilder heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av datidens kystlinje i sundene mellom Vesterøya og Østerøya viser at havnen ved Breili og sør for Heimdalkaupangen eller i Stiflasund ned for Sundegårdene kan ha rommet et så stort antall av den tids krigs- og handelsskip.

Halfdan Hvitbein var sønn av Oluf Trätalja av ynglingeætten og konge over Vermland. Halfdan døde av alderdom på Toten, ble transportert til Vestfold og hauglagt på «Skæreid i Skiringssal» heter det i Snorre’s Ynglingesaga. Ved innkjøringen til Skjellvika ligger det en større haug som ikke er gravd ut.

Nedre Gokstad gård og Kamperbas har fri siktelinje til vetene på Vitafjell (Hølåsen) og Kamfjordvetan og fra åsen ved Huseby til Sundegårdene, Vardås (Veteåsene) ved Langeby og Kjerringvik.

Nedre Gokstad gård. Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende. Neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt der.

I håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund må være et eldre navn med opphav i gården Sande. Stedsnavns rekkefølgen blir da Stiflasund, Sandasund og så Sandafjordr. Fjorden og viken ned for Heimdalskaupangen ved Stiflasund kunne ikke lenger brukes som skipshavn på grunn av landhevingen.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz».

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen.

Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Sciringheal, Stiflasund og Wig er en del av vår historiske arv, som åpner for nye funderinger, for mer informasjon www.leidin.info
Website Builder drives av  Vistaprint