Nordahl Grieg Fredsfond - FRED PÅ OG MED MODER JORD - KARBONBALANSE

Russland er motkrig mellom Israel og Iran:

Mens de fleste observatører i forholdet til en konfrontasjon mellom Russland og USA, ønsker seier på sin side, inntar russerne en posisjon som fredsmekler i Midtøsten. De advarer derfor mot iranske angrep på Israel, akkurat som de i 2008 gikk ut mot en israelske operasjoner mot Iran. 

 Israelske bombetok mot Syria fra desember 2017. De er trappet ytterligere opp de siste 2-3 dagene etter iransk-inspirerte angrep mot Golan.

Israel sendte 9 raketter mot 2 syriske militærbaser natt til 30/4-2018. De medførte mye skade. Overraskende ved den operasjonen er at russiske radarer ikke advarte syrerne. Dermed kunne de ikke fange opp israelske raketter. Det viser seg at angrepet ikke var rettet mot syriske, men iranske mål i Syria. .

På basis av en avtale, inngått mellom Iran og Syria før krigen, har Syrias regjering allerede fra starten av all utenlandsk aggresjon i 2011 hatt Irans støtte. Uten den hjelpen ville Den syrisk-arabiske republikken være styrtet og det muslimske brorskapet hadde inntatt maktens tinder. Fra september 2015 får Syria så hjelp fra Russland med vesentlig sterkere militær-teknologi. Russiske bomber var i stand til å trenge gjennom og ødelegge underjordiske festninger, som var etablert av Nato og byggekonsernet Lafarge med hovedkontor i Paris. Russisk hjelp har gjort den syrisk-arabiske arméen, SAA, i stand til å gjenerobre tapte områder. Men nå skiller iranernes og russernes strategier seg fra hverandre.

Uenigheten mellom Iran og Russland:

Russerne vil utrydde salafistiske organisasjoner og bygge fred i hele regionen. Så håper de at de historiske forbindelsene mellom deres ortodokse kirke og Damaskus, kristendommens vugge, gjenopprettes i tråde med målene til tsarinaen, Katarina den store, på 1700-tallet.

Iran er idag splittet mellom 3 ulike makt-grupper. På ene siden forsvarerne av revolusjonen, på andre siden president Rouhani og så lederen Khamenei, som prøver å glatte ut den interne iranske konflikten. Revolusjonsgardene er elite-enheter, skilt ut fra den regulære arméen. De følger sine ledere, mens arméen er underlagt den islamske republikkens president Rouhani, som vil «frigjøre Midtøsten fra angelsaksisk imperialisme«.

Arméen beskytter sjia-muslimer i hele verden og stoler på gjenytelser i form av opptreden som «Irans beskyttere». De har  først og fremst innflytelse i Jemen, Irak og Libanon. Rouhani prøver løse opp landets diplomatiske isolasjon, som kom etter den islamske revolusjonen og  ayatollah Khomeini. Nå vil Rouhani styrke handel og oppnå status som regionalmakt, akkurat som Iran hadde under sjahen.

Ayatollah Ali Khamenei står revolusjonsgarden nært ideologisk, men prøver å skape likevekt mellom de to gruppene og holde landets enhet. Det blir enda verre når interne spenninger  til-spisses maksimalt. Ex-president Mahmoud Ahmadinedschad, opprinnelig fra revolusjons-garden og hans ex-vise-president Hamid Beghaie ble brennemerket som «dårlige muslimer» av Iran-grunnlovens vokterråd.

Førstnevnte ble satt i husarrest, Beghaie ble dømt til 15 års fengsel i en hemmelig prosess.

Etter drap på Jihad Mugniyah, (sønn av Imad Mugniyah, Hizbollahs militærsjef i Libanon) og offiserer i revolusjonsgarden på demarkasjonslinjen mellom Syria og Israel på Golan i januar 2015, tyder alt på at Iran prøver å opprette militærbaser i sør-Syria. Det skal være en plan for koordinerte angrep mot Israel fra Gazastripen, Libanon og Syria. Det prosjektet vil Israel forhindre og Russland støtter det ikke.  

Utvikling av politiske posisjoner:

Russerne sier «Israel er en internasjonalt anerkjent stat med over 1 million innbyggere av ex-sovjetisk opprinnelse. Israelerne har rett til å forsvare seg, uavhengig av spørsmålet om tyveri av land og dagens Apartheid-regime».

Men ut fra Irans perspektiv er ikke Israel en stat, derimot en illegitim «entity», som okkuperer Palestina og undertrykker områdets historiske innbyggere. Derfor er det rett å bekjempe denne «organisasjonen». Slik går den islamske republikken likevel ut over analysen til republikkens grunnleggere. For ayatollah Khomeini var «Israel verktøy for to koloni-makter, USA («den store satan») og UK. I 2017 er den iranske diskursen rundt Palestina spesielt uklar. Politisk-religiøse argumenter blandes og anti-semittiske stereotypier dukker opp igjen.

Israel har i 3 år høylytt meldt til Russland på at «de vil gjøre alt for å hindre Irans bygging av militær-installasjoner i en omkrets på 50 km fra demarkasjonslinjen». Først gjør Russland Iran oppmerksom på at Iran har vunnet krigen i Syria og Israel har tapt. Tel Aviv skal altså ikke ha noe å si. Men nå er vi muligens ved krigens avslutning og russernes posisjon er endret: En kan ikke tillate seg at Iran starter ny konflikt.

Nøyaktig samme holdning hadde Russland da Israels flyvåpen leiet 2 flybaser i Georgia i 2008. Det dreide det seg om å hindre et angrep fra Israel mot Iran. Nå dreier seg om å si nei til et iransk initiativ, ikke et israelsk initiativ.
 
Syrisk holdning:

For Syria er Israel en fiende, som okkuperer Golan ulovlig. Under krigen har Israel hjulpet jihadister og bombardert Syria mer enn 100 ganger. Irans prosjekt er ikke så hjertelig velkomment. Syria avviser heller ikke den jødiske statens eksistens, men går ut mot regimets diskriminering av palestinerne. Den arabiske republikken Syria ønsker fred med sine naboer, ikke konfrontasjon. Presidentene Hafez og Bashar al-Assad har prøvd å oppnå fred via forhandlinger, først og fremst med US-president Bill Clinton, men forgjeves.

Alle vet dessuten at Israel-arméen støttes uten forbehold av USA og et angrep på Israel blir betraktet som et angrep på USA. Syria som nettopp har hatt 7 års utenlandsk aggresjon og i stor grad er ødelagt, kan ikke landet slå inn på den veien, selv om det gjerne ville det. Syria har latt Iran installere baser på syrisk, men vil ikke gå lenger.   
  
Konflikten i Iran-USA kontekst:

Fram til en mulig slutt på Syria-krigen som ligger bak den krisen vi opplever nå, vil alvorlig kunne påvirke framtidsutsiktene for «Iran-avtalen», som på engelsk heter offisielt Joint Comprehensive Plan of Action, på tysk «5+1-avtalen» fordi de 5 signatur-statene er faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd; Kina, Frankrike, Russland, USA og UK. Men i tillegg til Iran og EU er også Tyskland avtaleparter.
  
«Iran-avtalen», inngås av 5 utenlandske utenriksministrer i Wien, 14/7-2015. Fra venstre til høyre: Kinas Wang Yi, Frankrikes Laurent Fabius, Tysklands Frank-Walter Steinmeier, EUs Federica Mogherii, Irans Mohammad Javad Zarif, UKs Philip Hammond og USAs John Kerry. Russlands Sergei Lavrov er ikke tilstede på bildet ved det russiske flagget.

Den multilaterale avtalen er ikke som mange tror. Teksten som signeres 14/7-2015 er identisk med den fra 4/4-15. Men i månedene mellom har USA og Iran framforhandlet klausuler under 4 øyne. Ingen andre kjenner det hemmelige innholdet. Men alle har sett at det etter inngåelse av dette hemmelige tillegget aldri har vært direkte trefninger mellom amerikanere og iranere, som hver for seg er tilstede med tropper overalt i Midtøsten.

Publisert del av avtalen har fokus på: 1) utsettelse av Irans atomprogram i minst 10 år, 2) alle sanksjoner mot Iran oppheves og forsterket kontroll fra IAEO; dvs det internasjonale organet som skal kontrollere NPT-avtale om ikke-spredning av a-våpen fra 1970.
Det er en katastrofe for Iran, som eksempelvis tvinges til å avslutte studier i kjernefysikk, men Iran signerte avtalen likevel i håp om at sanksjoner som i sterk grad svekker landets økonomi, ville oppheves. Likevel gjeninnføres sanksjoner kort tid etter opphevelsen, nå under påskudd av «Irans rakettprogram». Levestandarden for vanlige iranere er igjen på vei nedover.

I strid med den dominerende oppfatningen stanset den islamske republikken i 1988 alle forsøk på å skaffe landet a-våpen, fordi ayatollah Khomeini hadde overbevist dem om at slike våpen var brudd på islam. Rett nok fortsatte Iran sin sivile utvikling av kjernefysikk og forskning for  militær-taktisk bruk. I dag er det bare Rouhanis støttespillere som vil følge i sjahens spor og er innstilt på å ta opp igjen Irans atomprogram. Men grunnet sine gode forbindelser med USA vil de likevel ikke det.

Samtidig pågår forberedelser til global oppfølging av ikke-spredningsavtalen i Genéve. Iran og Russland støtter et forslag om å gjøre «Midtøsten til atomvåpenfri sone», noe Israel, Saudi- Arabia og Vesten går imot.

Irans press på Israel/USA via Syria skal muligens forstås som forsøk på å opprettholde de hemmelig-holdte klausulene mellom USA og Iran i Joint Comprehensive Plan of Action, dvs  «Iran-avtalen»s bestemmelser.

Thierry Meyssan, 8/5-2018, oversettelse Per Lothar Lindtner, 10/5-2018.       


Israelsk fly truffet over Syria? Var det et usynlig F-35 som ble truffet?

Dette er en interessant historie på flere måter. Det først og mest åpenbare er at israelske fly kanskje ikke lenger fritt kan bombe mål i Syria. Kan landets gamle luftforsvar med hell ha klart å skyte ned de angivelig mest avanserte og usynlige fly i verden?

Det andre dreier seg om disse flyene. For er det riktig det som antydes i denne artikkelen fra Global Research, at en gammel russisk rakett har truffet verdens mest avanserte, usynlige fly, ifølge flyprodusent Lockheed Martin. Hva skal vi med flyet da? Et relevant spørsmål. Nettopp det sier Pierre Sprey i et intervju (her). Flyet er ikke usynlig for langbølge-radar. P. Sprey er ingen hvem som helst. Han var med-konstruktør av USA avansere F-15/F-16-fly som ennå er i drift.

Om dette altså er riktig, at Syrias flyvåpen traff verdens angivelig mest avanserte, usynlige fly med en gammel sovjetisk luftvernrakett, er en ny F-35 skandale på gang. At flyet skulle være usynlig, var hovedpoenget med det. Uten usynlighet er F-35 et lite brukbart og svært dyrt fly.

Knut Lindtner.


Israel skjuler det faktum at deres F-35 krigsfly ble truffet av syriske S-200-missiler:

16/10-17 kom Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu til Israel for å møte Israels forsvars-minister Avigdor Lieberman ogstatsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge rapporter har de to partene diskutert situasjonen i regionen, inkludert Syria, kamp mot terror og annet militær- teknisk samarbeid.

Samme dag påsto Israelsk Forsvar (IDF) at deres fly hadde vært mål for syrisk luftforsvar og deres anti-luftskyts-batterier. Disse skal ha skutt ut et missil mot israelske fly over Libanon. Tidlig onsdag 18/10-17 ble det skutt opp et anti-luftforsvars-missil fra Syria mot et IDF-fly som rutinemessig fløy over Libanon. Ingen treff er bekreftet.

«IDF hadde som mål å slå ut et batteri. De brukte 4 bomber, og ifølge IDF ble batteriet så ødelagt at det ikke lenger er operativt. Den israelske hæren sier at batteriet er det samme som skjøt mot israelske fly i slutten av mars 2017, og fikk Israel til å bruke sitt Arrow anti-missil-system for første gang», skriver Israel-avisen Haaretz. Syriske militære bekrefter angrepet, og sier »det førte til materielle ødeleggelser».

Vi ser at ifølge Syrias forsvarsdepartement «krenket israelske fly syrisk luftrom i Baalbek-området på grensen mot Libanon, kl 08.51 lokal tid.  Kan israelsk luftvåpen med hensikt ha provosert fram en reaksjon fra Syria for å rettferdiggjøre angrepet på Syrias luftvern-batteri?

Pro-israelske eksperter og medie-folk ser hendelsen i samband med besøket til den russiske forsvarsministeren i Tel Aviv.  De sier det er en makt-demonstrasjon mot den russisk-iransk-syriske alliansen.

 Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i samtale med israelske ledere.

Men noe gikk galt. Ifølge tilgjengelig informasjon brukte Syria-forsvaret et S-200-missil mot det israelske flyet. Dette Sovjet-produserte missilet er det mest avanserte lang-distanse anti-lufts-systemet i det syriske luftforsvaret, selv om det i dette tilfellet er gammeldags.

Trass i det sier Syrias forsvarsdepartement at «regjeringsstyrker besvarte krenkelsen av luft-rommet, og at «direkte treff mot 1 fly, tvang den israelske skvadronen til å trekke seg tilbake», en uttalelse i skarp kontrast til en israelsk påstand om at «ingen treff er bekreftet».

 Et av Israels F-35 fly.

Få timer etter hendelsen i Syria, rapporterte israelske medier at «et av Israels F-35-fly; som går for å være «usynlig på radar», er ute av drift grunnet kollisjon med fugl under en fly-test».

Det skal angivelig ha skjedd «2 uker tidligere», men er først publisert 16/10-17. Men israelske kilder kan ikke vise noe bilde av dette F-35-flyet etter «fuglekollisjonen». Videre er det uklart om dette F-35-flyet igjen vil bli operativt når belegget som skjuler radaren er ødelagt.  Ifølge en israelsk versjon er flyet derfor ikke lenger operativt etter fugle-kollisjonen, trass i at F-35 tidligere er sertifisert med henvisning til at «flyet tåler slike fugle-kollisjoner».


F-35 er verdens mest kostbare fly. Prisen for å utvikle F-35 ligger nå på rundt 406,5 milliarder US-dollar. Israel er med i utvikling av dette «verdens mest avanserte kampfly og betaler rundt 100 millioner dollar pr. fly. Så hva var det egentlig som kolliderte med dette F-35-flyet?

Oversatt av Ingun Kvil Gamst, Bilder m/tekst: Knut Lindtner, publisert i F 3520,  oktober 2017.


Knut Mellenthin, 4/11-17: Terroristenes flyvåpen: Israel vil svekke regjeringen i Syria og dens allierte med militære slag fra luften. I flere måneder har Israel drevet en uerklært krig i Syria. Angrepen rettes hovedsakelig mot militære installasjoner for Syrias regjeringshær og tilførslene for sjia-militsen Hisbollah. Israel rettferdiggjør slike aksjoner prinsippielt men tar som regel ikke stilling til hvert enkelt militær-angrep.    

  Uerklært israelsk krig i Syria: Onsdag 1. november 2017 bombarderte det israelske flyvåpen et fabrikk-anlegg sør for Homs. Foto: Abir Sultan/EPA/ dpa.

Det kom heller ingen bekreftelse for det siste slaget fra Tel Aviv. Syriske, libanesiske og andre arabiske medier rapporterte at israelske kampfly bombet eller skjøt med raketter mot en fabrikk sør for byen Homs onsdag 1. november. Der produseres kopper-kjeler, i følge andre rapporter våpen. Online-utgaven av Israels Jediot Acharanot, Ynetnews, ga flere detaljer 2/11. Industriområdet over flere kvadrat-kilometer rommer iranske bedrifter, som bilprodusenten SAIPA. Ynetnews nevnte ikke noe om våpen, men om fabrikker som bearbeider glass, plastikk og metall-varer, som muligens kan dekke militære behov.

Det er 3. angrep fra Israel mot Syria på under 3 uker. Israelske fly et syrisk luftforsvars-batteri øst for Damaskus, 16/10-17. Angivelig ble ilden besvart derfra mot et fly fra Israels flyvåpen (IAF), på »rutineflyging« over Libanon. 5 dager senere ødela IAF, ifølge israelske meldinger, syrisk artilleri ved Golan som er under israelsk okkupasjon fra 1967.

Dette »hevntoktet« begrunnes med at 3 granater fra Syria ved feiltakelse i kamp mot væpnet gruppe, befant seg på et område, Israel gjør krav på. Intet ble skadet. Etter siste episode 1/11-17, som etter angrepet 21/10, har Syria henvendt seg til FNs generalsekretær og sikkerhetsråd for å få internasjonal fordømmelse av israelsk militæraggresjon, men trolig vil de ikke i FN ta konkret tak i denne bønnen om hjelp mot de israelske bruddene på folkeretten. Russlands reaksjon er hårdnakket og vedvarende taushet overfor israelsk terror fra luften mot allierte. I Israel hevder medier det foreligger direkte avaler mellom regjeringene i Moskva og Tel Aviv, som betyr at »Moskva tolererer angrepene«. Det er ikke usannsynlig i og med at israelske fly-manøvrer over syrisk område forutsetter kommunikasjon og koordingering om en skal unngå uønskete episoder på begge sider.

Prøver Israels regjering sågar satser på å »demonstrere« og blottstille tause russere? Angrepet 1/11 ser ikke ut til å ha annen grunn enn å være nøyaktig »timet« med president Putins besøk i Irans hovedstad Teheran. »Hevnaksjonen« 16/11 kom bare få timer før Russlands forsvars-minister Sjojgus besøk i Jerusalem. Hans israelske kollega Avigdor Lieberman kombinerte samtaler i Moskva i vår med et annet militært angrep: 27/4-2017 utløste israelske raketter en sterk eksplosjon og brann i en base for Syria-hæren like ved den internasjonale flyplassen i Damaskus. Antydninger fra israelsk hold kan tyde på at slaget gjaldt et antatt våpendepot for Hisbollah. IAF-sjef Amir Eschel påsto i august at Israel de siste 5 år har gjennomført minst 100 angrep for å svekke tilførslene til Hisbollah i Syria.

Knut Mellenthin, Junge Welt, 4/11-2017. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 6/11-17.  


Israel bomber Syria fordi syrisk luftforsvar besvarer »israelsk terror fra himmelen«. 

Det er normal prosedyre for israelske fly å angripe mål langt inne i Syria og Syria gjør sjelden noe med det. Det ser ut som om offisielle israelere mener det er helt ok å bombe mål i Syria når de føler for det. Like normalt skal det visst være å reagere over natten med raseri dersom israelske bombefly på bombetokt i Syria, møter motild fra det syriske luftforsvaret.   

Israel svarte for få dager siden med en ny runde flyangrep mot Syrias luftforsvarsbase øst for Damaskus, og kalt «gjengjeldelse» fordi Syria våget å forsvare seg mot israelske angrepsfly.

Statsminister Benjamin Netanyahu la da stor vekt på å få fram at slike angrep »ikke godtas av Israel som vil fortsettte å bombe mål i Syria når det passer«.

Gjennom hele Syria-krigen har Israel jevnt og trutt angrepet syriske militær-stillinger i eget land, særlig i sør-Syria. Selv om Israel hevder de er »nøytrale til partene i Syria-krigen«, har israelske toppledere med jevne mellomrom sagt »de foretrekker IS-seier i Syria, ikke seier til Assad-regjeringen«. Et offisielt Israel sier også at »Israel må ha lov til å fortsette å slå mot Syria ustraffet, i hvert fall så lenge russiske militære ikke reagerer, dvs så lenge slagene ikke truer Assad-regjeringens overlevelsesevne. Men Russland har allerede advart Israel, spesielt mot angrepsoperasjoner ved russiske baser på Syria-kysten.

Så langt foreligger ingen melding om drepte etter disse flyangrepene. Fra israelsk side hevdes at deres fly ikke ble truffet og et ødelagt anti-luftskyts identifiseres som »gammel-sovjetisk« S-200-batteri.

Jason Ditz, Antiwar, 16/10-17. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 18/10-17.      

Israelsk flyangrep mot flyplassen i Damaskus, 22/9-2017: 3 slag mot våpendepot. 

De siste av stadig flere israelske angrep mot Syria, rapporteres fra det »syriske observatoriet for menneskerettigheter« (London-basert): »Det har vært 3 ulike luftangrep mot den internasjonale flyplassen i Damaskus«.   

Flyene angrep et område med varehus, som skal ha lagret et våpendepot, beregnet på Hezbollah. Det er ikke bekreftet, men tyder på at israelske angrep først og fremst er rettet mot Hezbollah.
  
Det er ingen rapporter om drepte, selv om angrepene tydelig har påført Syria skade.  Det foreligger også en rapport om at det syriske luftvåpen har avfyrt en rakett mot angripende israelske fly. Parallelt med den episoden har Israel skutt ned en Hezbollah-drone, som har beveget seg langs den israelske grensen i israelsk-libanesisk luftrom. Detaljer om hvilken type drone det er, foreligger ikke, men Hezbollah er ikke kjent for å bruke våpen-droner.

Per Lothar Lindtner, 8/10-2017. Kilde: Jason Ditz, Antiwar, 22/9-2017.   


Website Builder drives av  Vistaprint