Nordahl Grieg Fredsfond - FRED PÅ OG MED MODER JORD - KARBONBALANSE

Michael Thormann/RT: NATO øver på krig i Tyskland

- med fredskreftene som problem: Dette er hentet fra Russia Today. Sarte sjeler får lukke øynene, bla videre og lese noe annet. I et nytt scenario øver NATO på angrep mot Tyskland av en fiende fra øst. Her simuleres også interne spenninger i Tyskland. Det er skrevet av en ex-ansatt på øvingsområdet Hohenfels.

Ofte har vi bare vage forestillinger om NATO, noe vi bare forstår indirekte -«i nyhetene». Slik var det i alle fall for meg for noen år siden. Det var før jeg i 2013 begynte å jobbe som statist uneder en militærøvelse for første gang. Manøveren foregikk på Hohenfels, et militært treningsområde i Bayern, med US Army.

Jeg kom til å jobbe der fram til høsten 2016 med ulike oppgaver. Et enormt 160 km stort «Hohenfels-øvelsesområde» virket for meg som et militært parallelt univers midt i delstaten, et univers som i årenes løp imponerte meg sterkt, i positiv og negativ forstand. Paradoksalt nok fikk det meg til å stille dypere politiske spørsmål ved «Alliansen for sikkerhet og verdier», som forsvarsdepartementet kaller den.

En estisk soldat forhandler med statister som spiller rollen som lokalbefolkning. (Foto: Public Domain SGT Christina M. Dion)
Ikke bare NATO generelt, men særlig militærmanøvrene i Hohenfels er nylig blitt gjenstand for berettiget, voldsom kritikk. En jobbannonse fra personalfirmaet som leier inn statister til manøvrene på vegne av US Army, som jeg jobbet for, hadde overskriften: »Russisktalende rollespillere ønskes for Nato-øvelser«. På den bakgrunn stilte venstrepartiet die Linke høsten 2017 spørsmål til regjeringen om utenlands-styrkers militærøvelser i Tyskland.

Den kontroversielle jobbsøknaden dukket opp etter min tid i Hohenfels. At det her, som det  hevdes i kritiske rapporter, særlig øves på okkupasjon av russisktalende områder, kan jeg ikke bekrefte, i alle fall ikke fra egen erfaring. Men det øves på et scenario i Hohenfels som første gang ble introdusert i løpet av sommeren 2016. Det ga meg en endelig motivasjon til å slutte der. Briefingen i scenariet, som beskrives her, finner jeg enda mer tvilsom enn kritikken av  jobbannonsen.

«Militæroperasjoner i byområder»: Det hjelper om vi har en aning om hvordan øvelsene vanligvis foregår med sivile statister på Joint Multinational Readiness Center Hohenfels, som USA-armeen kaller det, vanligvis foregår. Hvert år arrangeres om lag 8 - 10 manøvrer med  statister. Som navnet antyder, er øvelsene alltid multinasjonale og involverer ofte flere tusen soldater fra ulike Nato-land. I manøvrene, også kalt «rotasjoner», prøver soldater ut militært utstyr, basert på militære situasjoner ved hjelp av løsskudd. Med lasersikter og sensorer blir kampforholdene simulert uten å skade soldatene. Å sikte på mennesker, i dette tilfellet deres kamerater, er mer «realistisk» enn bare å skyte på målskiver eller pappfigurer, og gjør det dermed til noe mer ordinært.

Dessuten har Nato bygget falske landsbyer, i militær sjargong «M.O.U.T.-områder, dvs. «militære operasjoner i urbant terreng» – det vil si kulisser der soldater kan øve på militær- operasjoner i urbane områder. I hele øvingsområdet er det om la et dusin av disse småbyene. I Hohenfels ble og blir det fortsatt bl a bygget scenarier for operasjoner i Afghanistan, Kosovo, Irak eller et fiktivt land, kalt «Atropia».

Øvelsesbyer består av permanente eller improviserte bygg. For å komme nærmere en ekte krigsskueplass ble en landsby med lavhus bygget spesielt som forberedelse for Afghanistan.  »M.O.U.T.« kom ikke minst havnet i offentlig søkelys takket være hærens kontroversielle øvelsesby Schnöggersburg, der bygninger til dels sterkt likner de i Hohenfels. Faktisk finnes det ikke bare her, men også ellers Europa og rundt om i verden, stadig flere slike steder der det øves på bykrig i kunstige byer.
Sivile på slagmarken: 20 - 60 såkalte COBs, Civilians on Battlefield; sivile på slagmarken, befinner seg i hver av disse M.O.U.T.-byene. Jeg var selv en av dem. Vi har ulike roller, fra enkle bønder, butikkassistenter, politifolk, opp til borergmester, tolker eller høyere statlige tjenestemenn. Ved bruk av statister, simulerer US Army ulike situasjoner: angrep og forsvar, der innbyggerne er for eller imot NATO; store forhandlinger, der soldatene øver på samtaler med lokale beslutningstakere; demonstrasjoner, sårete, razziaer, veisperringer, beleiringer, frigjøringer, flyktningstrømmer eller rett og slett bare en stille hverdag.

Kommunikasjon mellom soldater og statister foregår utelukkende med tolk, for språkbarriere også er et avgjørende kriterium i treningen. Vanligvis oversettes mellom engelsk og tysk, sist-nevnte er vanligvis «fremmedspråket» i det simulerte landet. Siden flere østeuropeiske Nato-land deltar i manøvrene, snakker ikke alle soldater godt nok engelsk. Avhengig av tolkers og soldatenes språkkunnskaper, kan det av og til oversettes mellom tysk og russisk eller andre språk. Det er, i alle fall så langt jeg vet, også grunnen til at det i nevnte jobbannonse ble spurt etter statister med kunnskap i slaviske språk og russisk. Men det gir ikke grunn til å slappe av, tvert imot.

Skolkan – Hvordan Nato øver krig i selve Tyskland: I motsetning til tidligere manøvrer laget Nato nylig et nytt scenario for et «utviklet europeisk land», kalt «Skolkan». Hovedmål her er, ifølge US Army, «forsvaret av en Nato-medlemsstat» som svar på allianseforpliktelsen i henhold til artikkel 5 i NATO-traktaten. Nettstedet til US Army beskriver Skolkan-scenariet. Der sier de: »Militærøvelsen avviker sterkt fra deltagernes tidligere erfaringer fra Irak eller Afghanistan. Utfordringene i en Skolkan-rotasjon er stigende arbeidsledighet, energimangel  eller tilstrømning av internt fordrevne og flyktninger fra andre land».

 Scenario for øvelsen: Den fiktive Skolkan-alliansen av landene Lindsey, Torrike og Bothnia (rød) angriper Nato (blå).
Utsagnene gir mildt sagt svært dårlig bismak. For US Army sier ikke offisielt at det «utviklete europeiske landet» i øvelsene åpenbart er Tyskland. Opplysningene jeg skriver om nedenfor stammer fra øvelsen Combined Resolve VII, som pågikk fra 8. august til 15. september 2016.

Invasjon av Tyskland av en fiende fra øst: «Skolkan» er en fiktiv allianse av fiendtlige land som angriper Nato-land. Russland, står det her, er «nøytral ikke-deltaker i scenariet».
Ex-kommanderende for US-bakkestyrker i Europa, generalløytnant Ben Hodges, innrømmet på en pressekonferanse ved en militærøvelse i 2015 at «selv i den kalde krigens glanstid var ikke Russland direkte navngitt i våre scenarier». Generelt ønsket han at US Army skulle «unngå provokasjoner og situasjoner der det som ser ut som vi forbereder oss på angrep.» Og det trengs enighet i alle NATO-landene når man utvikle de offisielle øvelses-planene.

 Trass i  denne fiksjonen er det ganske klart at den formodentlige angriperen bare kan være Russland.

På den annen side viser intern-briefingen for militærøvelsen «Road to War» at det ikke er så mange land som er mulige angripere. Eksempelvis står det her at «Bothnia» invaderer landet Estland. 1 dag senere trer Nato-traktatens artikkel 5 i kraft. Som resultat, overmanner styrker i Skolkan-alliansen Nato-tropper i Baltikum. Innen 2 uker kontrollerer de også Polen, Tsjekkia og Nord-Østerrike. De samler seg langs polsk-tsjekkisk grense, og ifølge briefingen invaderes Tyskland for å beleire München og Nürnberg. Ifølge øvings-materialet fører Skolkans angrep til om lag en halv million polske og tsjekkiske flyktninger i Tyskland.

Konvertering av øvelsesområdet til «Tyskland»: For Skolkan-scenariet endret US Army  landsbyene i øvingsområdet litt, for å bedre tilpasse omgivelser til et virkelig Tyskland. De laget skilt med navn på tyske butikker eller offentlige tjenester. Kunstige byer får tyske navn. Det militære området omdøpes til fiktive «Kittensee» i Bayern for Skolkan-rotasjonen.

Sentraleuropeiske bygninger gir realisme, her en sparebank.
Hver øvelseslandsby har egen såkalte «byhistorie», som rollespillerne må lære seg. Hoved-problemene i byene i scenariet er: spenninger med fienden, migranter, høye matvarepriser, drivstoffmangel, mangel på elektrisitet og indre sikkerhet. I andre tilfeller nevner fortellingen også cyberangrep på banker med panikkuttak i minibanker og påfølgende statlige tiltak. En oppskrift for et mulig bankkrakk?

En fiktiv byhistorie gir bakgrunnsmateriale.

Således, bortsett fra et fiendtlig angrep fra utsiden, ser man også for seg interne spenninger i selve Tyskland, noe som gjør en slik øvelse enda mer bekymringsfull.

Skilt lages for å skape realistiske forhold.

Fremstillingen av det tyske politiske systemet: I likhet med andre manøvrer, skildrer også Skolkan-scenariet økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle forhold, som skildringen av det tyske partisystemet. Men fiktive navn blir brukt.

Utdrag fra byhistorien, som forteller om et cyberangrep på sparebanken.

Såkalte legitime politiske partier, som spenner fra «liberale via moderate til konservative», er partiene «Folk for miljøet», «Sosialt arbeiderparti», «Partiet for et konservativt Tyskland» og  «Stabilt Tyskland». På andre siden betraktes «det tyske fedrelandspartiet» som «fascistisk» og «Bevegelsen for bevaring av fred» som «sosialistisk», og dermed et ikke-«legitimt» parti.
 Det tyske partisystemet forklares i Skolkan-scenariet.

Noen statister spiller roller som medlem av «det tyske fedrelandspartiet», der de i hovedsak inntar en radikal holdning mot flyktninger. Briefingen nevner spenninger i de tyske øvelses-byene på grunn av ekstra flyktninger og kontroversiell politikk.
Simulerte media: I scenariet simuleres øvelses-interne nettsteder for partier og medier. Det finnes dermed fiktive nyhetskanaler som produserer bilde- og lydopptak av løpende øvelser som soldater kan se på øvelsens intranett. I tillegg til hjemmesiderfinnes en intern versjon av Twitter, der soldater, institusjoner, organisasjoner og borgere kan sende meldinger i sanntid.

Medielandskapet i simulasjonen.

«All Bavarian News» og «Bavarian News», gjenspeiler Nato-landenes perspektiv. «Fiendens» stasjoner kalles «Torrike News» og «Voice of Reason», fornuftens stemme. De angripendes medier sprer ifølge briefingen «propaganda». En nyhetsartikkel handler om «US-ambassadør som kunngjør unntakstilstand» i Tyskland. Det må nevnes at ekte representanter for Bayerns Røde Kors deltar i Skolkan- manøveren i Hohenfels.

En krisesituasjon kunngjøres

Reportasjer modelleres på kriserapportering, som den vil bli under kaotiske forhold rundt en kampsituasjon i Tyskland. Nato prøver her å framstille kamp om fortolkningsdominans i ulike medieportaler allerede fra begynnelsen, i sammenheng med krigssituasjoner.

 Simulerte medier, All Bavarian News beretter om skadde sivile.
«Preserve Peace Movement; fredsbevegelsen»: Det er spesielt kynisk når kritikk av Nato er simulert i Nato-øvelsen. Dermed får Bevegelsen for bevaring av fred sin egen hjemmeside. På sitt nettsted skriver en fiktiv fredsbevegelse for eksempel: »I stedet for uendelig å strebe etter konfrontasjon eller geopolitisk dominans kan Tyskland og andre Nato-og EU-land bare vinne om de søker avspenning, dialog og samarbeid med Skolkan-alliansen«.

Ja, briefingen har vel rett på dette punktet…

Basert på dette scenariet, som første gang ble introdusert her i 2016, ble det også gjennomført lignende øvelser i 2017. Det samme vil sannsynligvis skje i 2018.

Hentet/ tilrettelagt for Friheten«, Per Lothar Lindtner, 31/1-18. Kilde: »Midt i fleisen Michael Thormann /(RT).
 

Website Builder drives av  Vistaprint