Nordahl Grieg Fredsfond - FRED PÅ OG MED MODER JORD - KARBONBALANSE

Liv Krossøy og Eddie Whyte 
under en markering i 2005 for å avskaffe fattigdom i Sandefjord.

Basintek

Basisinntekt skal avskaffe fattigdom nasjonalt i 2018 og globalt i 2019 ved omfordeling av planverkene for: Fred på og med Moder Jord.

Retten til arbeid, lønnspolitikk, arbeidstid og frivillighet
 
Grunnlovene skal garantere arbeid til alle.
 
I Norges Grunnlov § 110 heter det bl.a.: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring…».
Én Tillitsreform i alle virksomheter innen kommuner, fylkeskommuner (amt, len mm.), i statsadministrasjonene og konserner innen landene i FN, i Arktisk råd, Åland, Shetland, Skottland, Irland, Wales, Baskerland, Katalonia, Madeira, Azorene og Kina etableres i 2018:
 
  • 35 timer arbeidsdag fra 2018
  • 6 timers arbeidsdag fra 2020
  • 5 timers arbeidsdag fra 2022.
 
Topplederlønnene harmoniseres i ovennevnte land basert på én norsk norm på 554.996 kroner, som er årlig gjennomsnitts-inntekt i Norge, for å skape bedre flyt, etablere sosial likeverdig vilkår,  bedre flyt og kjønnsmessig balanse nasjonalt og internasjonalt.

  • Resepsjonister, koordinatorer, fagutdannede, tjenesteytende m.fl., dvs. ansatte med formal og realkompetanse i ovennevnte land harmoniserer lønnskalaene til én norm på 478 700 kroner, som er årlig medianinntekten i Norge.
  • Ufaglærtes lønnsskalaer harmoniseres i ovennevnte land til én norm fra kr. 388 497,20 kroner som utgjør 70 § av gjennomsnittsinntekten i Norge.

Alle borgere som deltar i frivillig arbeid skal av parlamentene i FN-landene garanteres et inntektsnivå gjennom budsjettavsetninger harmonisert med en norm på 335 090,- kroner som utgjør 70 % av medianinntekten i Norge.
 
  • Lærlinger, praktikanter og ungdom over 18 år ‒ kr. 187 994,40 kroner i året. Virksomheten den fulltidsansatte er tilsatt i fullfinansierer den øvrige 50 % av lønnen. Basisinntekten skal utgjøre 39.27 % av medianinntekten i Norge
  • Studenter og elever over 18 år skal innen budsjettrammene til NAV og Kommunenes sentralforbund etter vedtak i Stortinget garantere hvert individ en Basisinntekt påkr. 187 994,40 kroner i året. Basisinntekten for studenter og elever over 18 år skal utgjøre 39.27 % av medianinntekten i Norge og harmoniseres i FN-landene.

Verdireformen skal redusere inntektsforskjellene mellom ansatte i virksomhetene i FN-landene og folk flest, da forskjellene i inntekt innen og mellom virksomheter har økt nasjonalt og globalt etter tusenårsskiftet.
 
 
Omfordeling av rikdom på den nordlige og sørlige halvkule
 
I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart.
 
I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
 
Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, hjemfall, rentefradrag og mikrokreditt
 
«Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» skal sikres ved lovgivning hjemfall av formuene over 200 millioner kroner til de 62 rikeste personene i verden i 2018 og samles i FN landene og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord.
 
* Ingen eiendomsskatt i virksomheter uten klimagass utslipp til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse innen 2020 i +bygg med 2000 års standard.
 
* Ingen eiendomsskatt i boliger uten klimagassutslipp.
 
*Gårds- og skogseiendommer under 2000 mål betaler ikke årlig grunnrente og skal ha bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2020 i +bygg med 2000 års standard.
 
* 2,5 % eiendomsskatt i forurensende virksomheter med klimalekkasje og 30 års standard.
 
*Ligningsverdi på næringseiendom, utleieboliger og utleiehytter med klimagassutslipp settes til 100 % av markedsverdien.
 
*Formuesskatt. Alle objekter, inkludert gjeld settes til 95 prosent av faktisk verdi. Bunnfradrag på 4,0 millioner kroner eller ligningsverdi på 800 000 kroner. Eiendomsverdier derover betaler eiendomsskatt på 2,5 %.
 
*Skattefritt salg av +bygg og eiendommer i klimabalanse fram til 2022. Investeringer i energibesparelser i bygg skal ha momsfradrag. Næringsvirksomhet med boliger og i selskaper med mindre enn 25 ansatte kan fram til 2022 avskrive investeringer som faser ut klimagassutslipp .
 
* Null renter og avgifter på alle transaksjoner innen mikrokreditt, sparebanker og banker for ordinære banktjenester i landene innen Arktisk råd, OSSE, OECD og CICA på transaksjoner under 550 000 kroner for én person og under 25 millioner kroner i virksomheter , derover 0,1 % moms på alle transaksjoner i året.
 
* Øke årsavgift for kjøretøyer med 5 % og fem års avskrivningstid for lastebiler, varebiler og drosjer ved overgang til miljøvennlig energiforbruk og nullutslipp av klimagassutslipp fra transportmidlet.
 
* Øke pendler og foreldrefradrag.
 
* Innføre 0 moms for sunn mat.
 
* Hjemfall for all formue over 200 000 000 kroner til de 62 rikeste i verden i 2018 knyttet til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Midlene samles i FN landene naturhumanistiske fond og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord.
 
* Rehabiliteringer og investeringer i +bygg med 2000 års standard skal ha 5 års fritak og skal belønnes med 10 prosent selskapsskatt etter 2023.
 
* 90 % naturhumanistisk skatt på fond eller arbeidende finanskapital som forlater landet.
 
*40-årig skatteplanlegging fra 2018 fram til 2058 i nordiske land, arktiske land og landene i OSSE, OECD og CICA med én foreløpig planleggingshorisont til 2100‒2150.
 
 
Eiendomsrett, formuesskatt, utbytteskatt og utvikling
 
Prinsippet om at eiendomsrett gjelder fem meter under bakkenivå og følger én persons livsløp.
 
Formuer under 200 millioner kroner tilfaller arvingene. Beløp opp til 1. milliard kan avsettes i naturhumanistiske fond eller en stiftelse til allmennyttige formål.
 
Formuer derover tilfaller staten (35 %), fylker, län, oblaster med mer. (25 %) og kommunene (40 %). Formue verdiene tilfaller den kommunen formuen, eiendommen og virksomheten ligger i og ikke der Hovedkontoret av skattemessige årsaker er plassert.
 
I Norge var formueskatten i 2013 på 1.1 % for personer med skattbar netto formue som overstiger 1 000 000,- kroner. Skattbar netto formue er ligningsverdien av aksjer, bankinnskudd, egen bil, egne boliger, samt næringsbygg og annen næringsvirksomhet i personlig eie og så videre, minus gjeld. For primærboligen var ligningsverdien 25 % av markedsverdien, for næringseiendom og sekundærbolig 50 %.
 
Aksjer i ikke-børsnoterte selskap var taksert til mellom 10 og 30 % av faktisk verdi.
 
Samla formueskatt i Norge var i 2012 cirka 15 milliarder kroner som ble delt mellom kommunene (64 %) og staten (36 %). Kun 15 % av skatteyterne betalte formueskatt. I Norge og i FN-landene skal  formueskatten være et virkemiddel overfor svært rike aksjeeiere.
 
32 000 nordmenn har vært oppført med nullinntekt. Uten formuesskatt blir de alle nullskatteytere.
 
Evalueringen av skattereform 2006 (St. Meld.11,2010-2011) viste at formuesskatten samla bruttoinntekt var økt fra under 25 % til ca. 58%, for de ca. 3700 personene med størst netto formue i 2009.
 
De nordiske land, landene i Arktisk råd, OSSE, OECD og CICA inngår et skatteforlik der selskapsskatten settes til 23 prosent. og utbytteskatten fjernes fram til 2022 om Virksomhetens overskudd nyttes til investeringer for å fjerne klimagassutslipp fra virksomheter eller til å øremerke arbeidende kapital til Basisinntekt, for å avskaffe fattigdom, omstille virksomheter til nullutslipp av miljøforurensninger innen 2022 og føre samfunn i FN-landene over i klimabalanse innen 2022.
 
Nyttes ikke skatterabatten fra tidligere 27 prosent innen 2022 på klimatiltak og én naturhumanistisk omstilling tilfaller de landets naturhumanistiske fond som en del av fellesdugnaden for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» og etablering av Fred på og med Moder Jord innen 2022.
 
De 1400 rikeste menneskene i Norge er gjennom skatteforlik tildelt én skattelette på over 509 millioner i én forurensende og svart økonomi.
 
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Én firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon.
 
Norge hadde under Stoltenberg-regjeringen og har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD 50 % norm av medianinntekten som er 239 350 kroner.
 
I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter.
 
Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. tidligere «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for én enslig person.
 
*
 
Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn settes til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. 11 046,25 kroner i måneden med én årlig grunninntekt på 132 555 kroner i Norge.
 
Midler til privat næringsetablering og offentlig partnerskap sikres ved at kommune/stat pålegger Statens Pensjonsfond Utland å avsette 50 prosent av fondet til industri og næringslivs utvikling i Norge.
 
Statens planverk skal ved budsjett revisjonen våren 2018 kutte 75 prosent av stillingen sentralt og i hht. Nærhetsprinsippet ta i bruk plankompetansen i kommunene og fylkeskommunene.
 
Kommunenes Sentralforbund, NAV  og Næringslivsforeninger lokalt skal tilby statlig overtallige i statsadministrasjonen faste stillinger innen privat og offentlig  verdiskapende produktiv sektor i 2018
 
Utbygging av offentlig infrastruktur og kjerneområder i industri og næringsutvikling uten klimagass utslipp fra virksomhetene finansieres ved skattlegging og avgifter, for å føre virksomhetene, samfunn og kommunene over i klimabalanse innen 2022.

Borgerlønn

1. Borgerlønn (grunnlønn) på 282 000 kroner i Norge tilsvarer EUs 60 % fattigdomsgrense med en medianinntekt  på 470 000 kroner for alle i arbeid. Opptjeningstid settes til 40 år i solidaritet med ungdom og kommende generasjoner.

2. Uføretrygd og pensjon på 235 000 kroner i Norge tilsvarer OECDs 50 % fattigdomsgrense.

3. Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år med en grunnlønn på rundt 128 000 kroner i året.  

Mincome - basis inntekt prosjekt i Canada: http://en.wikipedia.org/wiki/Mincome Erfaring mindre lege- og sykehusbesøk.





Website Builder drives av  Vistaprint