Nordahl Grieg Fredsfond - FRED - KLIMABALANSE - BASIS-/MINIMUMSINNTEKT - HJEMFALL - KULTUR
RSS

Siste innlegg

Lykke til med juleforberedelsene
Charter - Solidaritet med Moder Jord
Verdenserklæringen

Kategorier

Charter - Solidaritet med Moder Jord
Vennskap, ansvar og tillit
drevet av

Min blogg

Charter - Solidaritet med Moder Jord

 
Charter - Solidaritet med Moder Jord
 
Verdens matvaretoppmøte vedtok i 1996 på FN-konferansen mål å halvere sulten i verden fram til år 2015. Tallet på sultende var i 1996 1,5 milliarder, og 1,8 milliarder levde i ekstrem fattigdom. To år før sulten skulle vært halvert kan dagelig om lag 1,02 milliarder mennesker fortsatt ikke spise seg mette. 70 % av dem er kvinner, 800 millioner mennesker er kronisk underernærte og 40 000 mennesker dør hver dag av sultrelaterte årsaker og 1,4 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. 
 
Charter - Solidaritet med Moder Jord foreslår å:
  1. Avskaffe sult i 2014.
  2. Avskaffe fattigdom i uland i 2015.
  3. Global omsorgsstøtte til barn, arbeidsløse og funksjonshemmede, samt pensjoner for alle gamle.
  4. Avskaffe fattigdom i industrialiserte land ved å sikre alle en inntekt på 60 prosent av medianinntekten fra 2015.
  5. Omfordele globalt 400 milliarder dollar i året (2010) fra subsidier til fossil energi til fornybar energi som vind, vann og sol.
  6. Få Kina, USA, Japan, Sør-Korea, Canada, Sør-Korea, Russland, Brasil og Sør-Afrika etter Klimaavtalene i Doha i 2012 til å slutte seg til globale kutt av sot- og CO-utslipp fra 1990 med 30 prosent innen 2020 på 40 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 slik at menneskeskapt temperaturstigning ikke over stiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå gjennom null partikkel og karbongassutslipp i 2017 og nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023,
  7. Fremme hjemfall for forurensende spekulasjonskapitalen til fordel for FNs klimamål, og innføre en global finansskatt på 2 promille av den daglige valutahandel, øremerket Solidaritetsskatt for Moder Jord.
  8. Innføre en global omsetningsavgift (dokumentavgift) på 1,4 % på verdens børser for CO-forurensende selskaper, for å dempe de økonomiske svingningene i verdensøkonomien som skaper kriser ved å øremerke 0,7 % til nasjonale klimatiltak og 0,7 % til FNs klima og solidaritetsfond.
  9. Innføre transparente nye globale regnskapsregler for selskaper registrert på verdens børser etter prinsippet om land-for-land-rapportering, der flernasjonale selskaper skal oppgi hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor.
  10. Tilskudd og lån til ren teknolog og Solidaritetsskatt til verdens kommuner.
  11.  Etablere bærekraftige minstelønnssatser for alle over 18 år i alle FN-land. 
  12. Direkte hjemfall fra 2014 i form av Solidaritetsskatt til verdens kommuner for bedrifter som i 2013 ikke utarbeidet planer for å sikre nullutslippssamfunn i klimabalanse eller holder minstelønnssatser og følger normene i nasjonale tariffavtaler eller praktiserer sosial dumping. 
  13.  Løse de globale miljø- og fattigdomsproblemene med et beløp tilsvarende den spekulative aktiviteten på verdens børser, som de sot- og CO-forurensende merkantile statenes finansinstitusjoner har gitt til de aller rikeste.
  14.  Hjelpe alle flyktninger fra klima- og naturkatastrofer og krig.
  15. Utvide ansvarsområdet til Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser mot menneskeheten til også å være en internasjonal domstol for avvikling av fattigdom, arbeids- og klimaforbrytelser. Brudd på ILOs konvensjoner, menneskerettighetskonvensjonene og klimaprotokollene, samt økonomiske forbrytelser og plyndringer av FN-landenes formuer behandles av ICC ut fra de vedtatte internasjonale konvensjonene.
 
Under toppmøtet i Rio+20 i juni 2012 lanserte stater og næringsliv 200 konkrete løfter og landene støttet bærekraftsmål som matsikkerhet og tilgang til vann og energi.
Matsuverenitet er et sentralt mål da mange bønder i den tredje verden sulter fordi jordleien tar halve avlingen. Bioenergiproduksjonen beslaglegger fruktbare landområder og forsterker dermed sult og nød. 1 milliard mennesker er arbeidsløse, 1 milliard lever i storbyslum og 1,5 milliarder mangler strøm.
 
En ny rapport fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet forteller at Norge investerer 82 milliarder i selskaper som raserer regnskogen (mens Stortinget bevilger tre milliarder til årlig bevaring).
 
I 2011 var det militære forbruket i verden på over 1700 milliarder amerikanske dollar i følge Stockholm International Peace Researce Institute.  Det utgjør 1,79 dollar om dagen for 2,6 milliarder mennesker på veien til å avskaffe fattigdom.
 
Opprustningen må konverteres
I Europa og Tyrkia er det utplassert rundt 200 amerikanske kortrekkende (taktiske) atomvåpen. Russland har samme type atomvåpen, nå også i Kaliningrad. Statsminister Jens Stoltenbergs sa i sin tale i Chicago 2012 at: «Taktiske atomvåpen må bli del av kommende forhandlinger, for å redusere rollen til atomvåpen».
 
Charter - Solidaritet med Moder Jord legger med dette før Oslo-konferansen for atomnedrustning i 2013 fram følgende globale skisse for å:
  • fjerne kortrekkende (taktiske) og langtrekkende (strategiske) atomvåpen innen 2020 i samsvar med atomnedrustningsmålet til Ordførere for fred og FNs sikkerhetsråd
  •  starte avviklingen av militæralliansene gjennom all-europeiske, all-asiatiske, all-afrikanske, all-amerikanske og all-australske løsninger til fordel for felles og kollektiv sikkerhet nasjonalt og globalt.
  • opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker og vedta en konvensjon om demilitarisering for å konvertere det stats/finansiselle/militærindustrielle kompleks innen2020.
Antall strategiske stridshoder
Atommakt      År: 2013  2014   2016   2018    2020
USA                      5113  1500     750     300          0
Russland                4650  1500     750     300          0
Storbritannia            185   170     100       50           0
Frankrike                180   160     100       50           0
Israel                        80     30         0         0            0
Pakistan             70–90     50       25       15            0
India                  60–80     50       25       15            0
Nord-Korea          <10       5          0        0             0
 
Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen.Se :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.htmlnb
 
Charter - Solidaritet med Moder Jord anbefaler at det inngås en internasjonal avtale om å dele informasjon fra radarer som et tillitskapende tiltak. Radarenes satelittinformasjon skal ikke benyttes til å iverksette krig. Bestemmelsene i FN-pakten skal følges.
 
Det er 30 år siden Den nordiske kampanjen for en traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden samlet flere millioner underskrifter for den tillitskapende sonen. De nordiske land må etablere en atomvåpenfri- og tillitskapende sone for egne områder i Arktis innen 2015 i samvirke med Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet.
 
Atommaktene USA, Russland, Frankrike, England, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea skal forplikte seg til å ikke anvendende atomvåpen mot traktatfestede atomvåpenfrie og tillitskapende soner og land som har underskrevet Ikkespredningsavtalen, NPT.
 
De nordiske land må under Den nordlige dimensjons parlamentariske forsamling i Moskva i 2013 støtte all-europeisk og universell nedrustning ved å fremme forslag om at USA, Russland, India og Kina avstår fra å utvikle sine femtegenerasjons kampfly.
Felles sikkerhet og bærekraftig utvikling skal sikre at FNs vedtak fra 1972 om 0,7 % av BNP til u-hjelp. Solidaritetsskatt for Moder Jord i FNs medlemsland på 3 % av BNP innen 2015 er et bærekraftsmål på vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020.
 
Norsk petroleumssektor økte sine utslipp med over 77 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien reduserte utslippene med over 37 prosent. Stortinget skal ta høyde for å pålegge oljenæringen to tredjedels kutt i CO-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå for de 20 selskapene som opererer på norsk sokkel. Selskaper innen olje- og gassnæringen skal iverksette tiltak for å nå to tredjedels kutt i CO-utslippene fram til 2017 ved grønn teknologi eller ved å stenge ned virksomhet for å sikre at olje- og gasselskapene ikke lenger skal være lønns- og profittledende.
 
World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) klargjorde at problemet i all sin enkelthet handler om penger og investeringer for å holde to graders målet. I dag gir verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossil energi. Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den grønne energien fra vind, vann og sol.
Rørledninger, kullkraftverk og oljeraffinerier bygges for å gi avkastninger over 50-60 år uten at investeringsperspektivet sees i samsvar med behovet for to tredjedels kutt i CO-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå på norsk sokkel og globalt. CO-forurenserne må kriminaliseres, for å fremme grønn omstilling og en bærekraftig utvikling som ikke utrydder arter, fragmenterer habitater og ødelegger hele økosystemer på Moder Jord.
 
FNs Hovedforsamling vedtok på 1980-tallet at klimaendringene er menneskehetens felles ansvar og FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet.   
1.  Den vitenskapelige konferansen i Toronto i 1988 behandlet endringene i atmosfæren og gikk inn for 20 % kutt i utslipp av klimagasser innen 2005 i forhold til 1988-nivå.
2.  Verdenstoppmøte om miljø og utvikling fant sted i Rio de Janeiro i 1992. Klimakonvensjonen (UNFCCC) ble undertegnet. Rio-erklæringen slo fast at utslipp av drivhusgasser må stabiliseres innen 2000.
3.  Kyotoprotokollen krever at i-land må kutte utslipp av klimagasser med 5 % innen 2008–2012.
4.  Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling fant sted i Johannesburg i 2002. Kyotoprotokollen trer i kraft 16. februar 2005. 
5.  Kyotoprotokollen er virksom som internasjonal lov og skal oppfylles. 
 
Etter november 1990 har verdens utslipp av klimagasser økt med mer enn 25 % og produksjon av primær energi med 40 %. Det var status 18 år etter at Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen for miljø og bærekraftig utvikling og presenterte rapporten «Vår felles framtid».   
 
«I dag dekker fossil energi om lag 80 % av energibehovet. Olje dekker 95 % energien til å flytte folk og gods», sa Statsminister Jens Stoltenberg i sin tale på Offshore Northern Seas i Stavanger 24. august 2010.
 
Energirelatert CO-utslipp omfatter nesten to-tredeler av de globale drivhusgassutslippene og vil, ifølge prognoser fra Intergovernmental Panel on Climate Change, uten effektiv omlegging stige til over 50 % i 2030.
 
Klimaavtalen i Doha i 2012 resulterte i at Norge og EU forpliktet seg til å kutte sine klimautslipp fra 1990 med 30 prosent sammen med Sveits og Australia fram mot 2020. Avtalen er inngått mellom land som står for 14 prosent av utsippene i verden.
 
Oppgaven nå er å få Kina, USA, Japan, Sør-Korea, Canada, Sør-Korea, Russland, Brasil og Sør-Afrika til å slutte seg til globale kutt av sot- og CO-utslipp fra 1990 med 30 prosent innen 2020, 40 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 slik at menneske skapt temperaturstigning ikke over stiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå gjennom null partikkel og karbongassutslipp i 2017 og nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.  
Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Den nordlige dimensjons parlamentariske konferanse og EFTA må bidra til å styrke en FN-ledet verdensorden på vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse for fred, kultur, arbeid, velferd, omsorg og en rettferdig verdenshandel for alle FN land gjennom opprettelsen av Economical Fair Trade Association – det nye EFTA innen 2015.
 
Mennesker i Europa, Nord-Amerika og Asia kan bli klimaflyktninger om utviklingen ikke stanses. Verdenssamfunnet må innen 2015 etablere bærekraftsmål i en ny giv for ren og bærekraftig energibalanse ved å styrke sosialretten, naturretten og naturhumanismens posisjon og innflytelse.  
 
Femte Global Environmental Outlook fra FNs miljøprogram UNEP viser at menneskenes ødeleggelse av eget livsgrunnlag fortsetter. Rapporten advarer om at hvis menneskeheten ikke umiddelbart endrer adferd, vil en rekke kritiske terskler passeres, og raske og irreversible endringer ramme økosystemer på en måte som vil bli kritisk for menneskenes tilgang på mat.
 
Dagens og kommende generasjoners rett til et miljø i balanse, herunder klimatiske forhold som sikrer naturens reproduksjonsevne og mangfold skal være overordnet nasjonal lovgivning.
 
En slik overordnet norm er folkerettslig anerkjent i en rekke sammenhenger, bl.a. gjennom erklæringer fra FNs verdenskonferanse om miljø i Stockholm i 1972: «Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetingelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktende ansvar for å beskytte og forbedre miljøet for kommende generasjoner». 
 
Norge er i dag verdens tredje største eksportør av gass, verdens femte største eksportør av olje. De økende inntektsforskjellene nasjonalt og globalt er også en del av problemet. Utviklingsprognoser fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %. 
*
Grensen for klimagasser i atmosfæren må senkes til 350 ppm (parts per million) for å nå nullutslippssamfunn i 2020. James Hansen ved NASAs Goddard Institute mener at et nivå på 350 deler per million karbondioksid i luften fremdeles er akseptabelt. Likevel var tallet i 2010 på vei over 390, og hastigheten øker med 2 deler per million hvert år. Det overskrider nivåer fra seks hundre tusen år siden. På målestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard ble nivået av CO i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (miliondeler). Verdens utslipp av COsatte ny rekord i 2011, og øker nå med tre prosent årlig.
 
De siste 20 årene har vært de varmeste som noensinne er registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år. FNs klimapanel skal, foruten å arbeide med datamodeller, vektlegge historiske fakta, folk og urfolks erfaringer og iakttakelser.  
Isavsmelting og påfølgende havstigning skjer langt raskere enn de politisk godkjente og oppnevnte «ekspertene» i FN-panelet har anslått. Havet har i tidligere oppvarmingsperioder steget med mer enn fem meter på et århundre. Mange av prosessene forsterker seg selv. 
 
Solidaritetsskatt for Moder Jord
Norge  trenger en ren solidaritets, velferd, omsorg og næringspolitikk til gavn for Moder Jord. Charter -Solidaritet med Moder Jord innebærer omfordeling og omstilling, herunder:
 
*Formueskatt.
* Aktivitetsskatt i finansnæringen.
* Reduksjon av skjermingsfradraget for kapitalinntekter.
* Beskatning av næringseiendom og boliger folk ikke bor i selv m.m.
* Kommunal eiendomsskatt på boliger og hytter med ligningsverdi over 1 million kroner.
* Fjerne rentefradraget fra boliger og hytter på beløp som overstiger ligningsverdi over 1 million kroner.
* Progressiv beskatning, der inntekter over 1,25 millioner kroner tilfaller Klima og solidaritets fond.
* Null sot- og CO-forurensning fra biler, fly, båter, tog, kraftverk, offentlig forvaltning, forbrukere og all næringsvirksomhet innen 2017. 
*Fase ut oljekjeler og forurensende vedovner i husholdninger, kommunale bygg og næringsliv ved en nasjonal vrakpant på kr. 10 000,- til de som skifter ut forurensningskilden.
*Sikre at all elektronisk data fra militær krigføring får en åpen evaluering i forhold til menneskerettighetene og Genèvekonvensjonene.
*En rettferdig skatt på lønns- og kapitalinntekter, 100 % avgift på all fossil energi og 100 % skatt på selskapenes olje- og gassoverskudd. 
*100 % skatt på all forurensende næringsvirksomhet og 5 % skatt på ren vekst med ren teknologi fram til 2023.
*Profittforbud for matproduksjon, utdannings-, velferds-, omsorgs-, bolig-, energi-, industri- og samferdselssektor til fordel for grønne investeringer. 
*Investeringsveksten i olje- og gassnæringen i Norge må årlig reduseres med 100 milliarder kroner fra 2013 fram til 2023 ved at staten øker de årlige investeringer i jernbane til 100 milliarder kroner for å få på plass høyhastighetsløsningene mellom storbyene innen 2023.
*Redusere temperaturstigningen innen offentlig og privat sektor for å stoppe global oppvarming gjennom vedtak av nødvendige klimalover og forskrifter.
 
Økosystemene
Solidaritetsskatt for Moder Jord er nødvendig for vern og opprettholdelse av de økosystemene som fortsatt er intakte, og stans i forfallet ved å prioritere rehabilitering av de områdene som er blitt ødelagt. Mer enn 60 % av klodens økosystemer – alt fra våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn – er allerede kraftig svekket eller ødelagt. «Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bare få verdier for milliarder av dollar tilbake. Det vil bli skapt arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom», heter det i FN rapporten «Dead Planet – Living Planet» fra 2010, utarbeidet av FNs miljøprogram UNEP. 
 
FN har beregnet hva klodens naturressurser representerer av verdier i kroner og øre: 470 billioner kroner. Det er 470 med 12 nuller bak. Det er en størrelse som langt overgår verdens samlede brutto nasjonalprodukt, som var 380 billioner i 2008. 
 
«– Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrisen blekner i forhold. Vellykket rehabilitering av disse enorme naturgodene vil være avgjørende for bærekraften i en verden med stigende forventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser», uttalte FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten den 3. juni 2010.  
 
* Verdens våtmarksområder alene representerer naturgoder tilsvarende 45 billioner kroner. 
* Skogplantede våtmarksområder renser mer avløpsvann pr. energienhet og er opp til 22 ganger mer effektive enn tradisjonelle renseanlegg. 
* Mange av verdens viktigste avlinger, som kaffe, te og mango, er avhengige av bestøvning fra bier og insekter – et naturgode som blir verdsatt til én billion kroner. Men bier og innsekter forsvinner, og enkelte prognoser tyder på at dette kan redusere verdens matvareproduksjon med 25 % innen 2050 og dermed øke risikoen for enda større sult katastrofer. 
* Buffersoner som mangrover, våtmarksområder og skoger forsvinner. Vi blir stadig mer sårbare for naturkreftene som fører til at 270 millioner mennesker blir utsatt for naturkatastrofer hvert år, og at så mange som 124 000 av dem mister livet. 
* Å bevare eksisterende økosystemer er langt billigere enn å rehabilitere ødelagt natur. I dag er bare 13 % av klodens landområder, 6 % av kystområdene og under 1 % av havområdene beskyttet av nasjonalparker eller verneområder. Selv om det koster ti ganger mer å rehabilitere enn å verne, er det å foretrekke fremfor risikoen for tap av nye økosystemer.  
 
FN-rapporten «Dead Planet – Living Planet» legger til grunn erfaringene fra tusenvis av rehabiliteringsprosjekter verden over og stadfester at rehabilitering i en rekke tilfeller gir en avkastning på mellom 3 og 75 ganger investeringskostnadene. 
 
Demografisk utvikling
I det 20. århundret ble jordens befolkning firedoblet (fra 1,6 milliarder i 1900 til 6,1 milliarder i 2000). Verden består av svært ulike befolkninger, med ulike demografiske indikatorer og bosettingsmønstre, noe som framgår av de enorme variasjonene i befolkningstetthet (fra 1141 innbyggere pr. km2 i Bangladesh til 5,9 i Gabon). På to århundrer har andelen nyfødte som dør før de fyller ett år sunket i snitt med 80 prosent i verden. Dødeligheten blant barn og tenåringer har sunket enda mer, i likhet med hos fødende kvinner. Resultatet er en endring i kjønnsbalansen: Det «svake» kjønnet er blitt demografisk sterkest. 
 
Folk lever lenger på grunn av forbedringer innen medisin og helsevesen siden slutten av 1970-tallet. Automatisering har i tillegg gitt bedre arbeidsforhold. Dette har økt den forventede levealderen, som nesten har doblet seg på et århundre (fra 37 år i 1900 til 69 år i 2010). 
 
Ifølge framskrivningene til FN vil jordens befolkning være 9,1 milliarder i 2050. Men endres ikke utviklingen i dag vil milliarder av mennesker 20 år etter 2050 være på vei inn i klimakatastrofer. Den menneskeskapte temperaturstigning skal stanses gjennom framtidsrettede Klimalover og bærekraftsmål i et rammeverk for nullutslippssamfunn i klimabalanse i en ny giv forModer Jord. 
 
Et dominerende fenomen i det 21. århundret vil ikke være rask befolkningsvekst, men befolkningsaldring. Aldringen kan måles enten i økt andel eldre (6,2 prosent i 1950 mot 7,6 i 2010 og 16,2 prosent i 2050), ifølge FNs framskrivninger eller utviklingen til medianalderen (24 år i 1950, 29 år i 2010 og rundt 38 år i 2050). Høyere forventet levealder utvider befolkningspyramiden på toppen, mens lavere fødselsrate gir mindre unge i bunnen.
 
Konsekvensene er spesielt store i land som gjennomgår en «demografisk vinter», der fruktbarhetstallene i flere tiår har vært langt lavere enn det som kreves for å erstatte generasjonene (dvs. 2,1 barn per kvinne). Økningen av personer over 65 år i absolutte tall det som kalles «gerontovekst»: 130 millioner i 1950, 417 millioner i 2000 og trolig 1,486 milliarder i 2050. Skillet mellom befolkningsaldring og gerontovekst viser svært forskjellige tendenser i ulike land bl.a. som en følge av at FNs Tusenårsmål i år 2000 kun ville halvere sulten fram til 2015.
 
I enkelte land utvikler to fenomener seg ikke likt, fordi et migrasjonssystem tilfører en ung befolkning og reduserer den eldre. 214 millioner er permanent bosatt i et annet land enn de ble født i og tallet inkluderer verken flyktninger eller fordrevne. Kilde er: Tall fra FNs befolkningsavdeling.  
 
Verdenserklæringen – Vår nordlige dimensjon, se www.norfm.org,www.leidin.info og www.fredsfond.info.
 
Naturhumanisme bygger på solidaritet med Moder Jord og er et verdisystem for å sikre Vår felles framtid.
 
Sandefjord 7. januar 2013.
 
Stiftelsen Natur og Kultur
Nordisk Freds- og Miljøsenter
Nordahl Grieg Fredsfond
Den norske Fredskomité

1 Kommentar på Charter - Solidaritet med Moder Jord:

Kommentarer RSS
replica klokker Norge on 16. juli 2018 10:30
Le blog est vraiment impressionnant dans tous les aspects.
Svar på kommentar

Legg til kommentar

Navn:
E-postadresse: (Obligatorisk)
Hjemmeside:
Kommentar:
Gjør teksten større, fet, kursivert og mye mer med HTML-kode. Vi viser deg hvordan.
Post Comment
Website Builder drives av  Vistaprint