Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
 
Verdenserklæringen
Vår nordlige dimensjon
 
De nordiske regjeringene har gjennomført en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser gjennom grønn teknologiutvikling. Men oljeinvesteringene har økt som en følge av at den norske regjeringen har gitt mange nye konsesjoner.
 
Klimaavtalen i Doha i 2012 resulterte i at Norge og EU forpliktet seg til å kutte sine klimautslipp fra 1990 med 30 prosent sammen med Australia, Ukraina og Sveits fram mot 2020. Avtalen er inngått mellom land som står for 14 prosent av utslippene i verden.
 
Opprinnelige Kyoto-land som Russland, Japan og Canada trakk seg ut, og Kina, India og USA vil ikke forplikte seg. Oppgaven nå er å få Kina, USA, Japan, India, Sør-Korea, Canada, Sør-Korea, Russland, Brasil og Sør-Afrika til å slutte seg til globale kutt av sot- og CO-utslipp fra 1990 med 30 prosent innen 2020, 40 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 slik at menneske skapt temperaturstigning ikke over stiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå gjennom null partikkel og karbongassutslipp i 2017 og nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.
 
En ny rapport fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet forteller at Norge investerer 82 milliarder i selskaper som raserer regnskogen (mens Stortinget bevilger tre milliarder til årlig bevaring).
 
Alle partnere i verdikjeden av all-europeiske stater, klima- og energifond skal sammen med freds- og miljøbevegelse legge føringer for parlamentarikernes og de politiske rammene i Vår nordlige dimensjon ved å øke CO2-avgifter og omfordele, for å avskaffe fattigdom i 2014 og etablere nullutslippssamfunn innen 2017 i klimabalanse innen 2023.
 
I 2011 var det militære forbruket i verden på over 1700 milliarder amerikanske dollar i følge Stockholm International Peace Researce Institute.
 
I Stortinget er det nå konsensus for å arbeide for en atomvåpenfri verden og Utenriksdepartementet planlegger et seminar om de humanitære konsekvensene av atomvåpen våren 2013.
 
Stortingsrepresentantene Jette Christensen, Hallgeir Langeland, Akhtar Chaudhry og Marit Nybakk foreslår å grunnlovfeste et forbud mot å ha atomvåpen på norsk jord, men fortsatt gjenstår det å koble seg fra NATOs avskrekkingdoktrine med atomvåpen ved å opprette en arktisk/nordisk traktatfestet atomvåpenfri sone. 146 land har støttet FN resolusjonen som forbyr atomvåpen.
 
USA har vedtatt ikke å true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever ikkespredningsavtalen. Dette ble imidlertid ikke vedtatt av NATO i Chicago, mai 2012.
 
Verdenserklæringen slutter seg til arbeidet for FN-konsensus om en konvensjon om forbud mot atomvåpen.
 
I Europa og Tyrkia er det utplassert rundt 200 amerikanske kortrekkende (taktiske) atomvåpen. Russland har samme type atomvåpen. Statsminister Jens Stoltenbergs sa i sin tale i Chicago at: «Taktiske atomvåpen må bli del av kommende forhandlinger, for å redusere rollen til atomvåpen».
 
Verdenserklæringen anbefaler at de nordiske land under FNs Hovedforsamling presentere en global skisse for å fjerne kortrekkende (taktiske) og langtrekkende (strategiske) atomvåpen innen 2020 for å forhindre iverksettelse av annen fase av rakettskjoldet.
 
Spørsmålet må tas opp innen den parlamentariske konferansen den nordlige dimensjon og medlemslandene i EU, kommisjonen og partnerlandene Norge, Russland, Island, USA og Canada må i fellesskap vedta et politisk rammeverk og veikart for: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.
 
Radarene på Grønland, Svalbard og Globus II radaren i Vardø følger i likhet med radarsystemer i Alaska, Russland, Storbritannia og på Cuba aktive militære satellitter i tillegg til utbrente satellitter og mer enn 10 000 objekter i rommet. Dette for å få rask informasjon om hva som er en rakett, hva som er en satellitt eller romskrot.
 
17. juli 2000 sa den russiske forsvarseksperten Pavel Felgenhauer at russiske atomvåpen er programmert til å angripe Vardøradaren ved en konflikt. Dagen etter gikk forsvarssjef Sigurd Frisvold ut og sa at Norge burde tilslutte seg arbeidet med et antirakettforsvar.
 
Globus II-radaren i Vardø bidro i den amerikanske krigføringen i Irak, sa seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, i følge Bård Wormdal nrk.no. 12.10.2005.
 
Det russiske utenriksdepartementet har krevd at stasjonen i Vardø nedlegges i bytte mot den russiske stasjonen på Cuba.
 
Verdenserklæringen anbefaler at det inngås en internasjonal avtale om å dele informasjon fra radarene som et tillitsskapende tiltak. Radarinformasjon skal ikke benyttes til å iverksette krig. Bestemmelsene i FN-pakten skal følges.
 
Det er snart 30 år siden den nordiske kampanjen for atomvåpenfri sone i Norden samlet flere millioner underskrifter for den tillitsskapende sonen. De nordiske land må etablere en atomvåpenfri- og tillitsskapende sone for egne områder i Arktis innen 2015 i samvirke med Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet.
 
Verdenserklæringen anbefaler atommaktene USA, Russland, Frankrike, England, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea til å signere traktatfestede atomvåpenfrie og tillitsskapende soner, og inngå bindende juridiske forpliktelser i forhold til sikkerhet for de 110 land som har opprettet atomvåpenfrie soner.
 
De nordiske land må gå inn for et vedtak i FNs Hovedforsamling om at USA, Russland, India og Kina fryser utviklingen av sine femtegenerasjons kampfly.
 
På målestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (miliondeler). Verdens utslipp av CO2 satte ny rekord i 2011, og øker med tre prosent årlig.
 
De nordiske land må gå sammen i FNs Hovedforsamling for all-europeisk og universell nedrustning.
 
FNs Tusenårsmål skal innfris innen 2015, nullutslippssamfunn innen 2017 og verdenssamfunnet må samles om en strategi for å oppnå klimabalanse innen 2020.
 
Den tillitsskapende mekanismen med å varsle øvelser får større nedrustningspolitisk relevans gjennom militærfaglig samarbeid og må avstemmes gjennom et tillitsskapende parlamentarisk arbeid for Vår nordlige dimensjons veikart for indre og ytre sikkerhet.
 
Samarbeidsrommet for indre og ytre sikkerhet vil gjøre det lettere for stater med forskjellig alliansetilknytning og nøytrale stater, land i atomvåpenfrie soner, De alliansefrie staters bevegelse, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og NATO å avstemme nasjonale eller allierte militærøvelser til fordel for Retten til fred, felles og kollektiv sikkerhet.
 
I 2013 markerer Barentsrådet at det er 20 år siden Kirkeneserklæringen om samarbeid i Barentsregionen ble underskrevet. En uformell arbeidsgruppe er nedsatt i norsk UD og ledes av seniorrådgiver Sverre Jervell. Den vil jobbe tett med landene i Barentsregionen, andre relevante parter og vil i løpet av høsten 2012 oversende forslag og innspill til det norske formannskapet i Barentsrådet. Innspillene vil deretter kunne brukes i formelle konsultasjonsprosesser om en oppdatert erklæring mellom de ulike aktørene i Barentssamarbeidet. Ifølge en pressemelding fra UD er den uformelle arbeidsgruppen åpen for nye tanker og innspill.
 
Verdenssamfunnet står i dag overfor oppgaven å innfri FNs Tusenårsmål i 2015. Tillitsskapende arbeid for atomsikkerhet og for indre og ytre sikkerhet må implementere konverteringsmekanismer for å redusere den globale militære ressursbruken. En planskisse for internasjonal nedrustning skal frigjøre midler for å møte fattigdoms- og klimautfordringene.
 
Omlegging til felles og kollektiv sikkerhet etter toppmøtet Rio+20 i juni 2012 er et spørsmål om grønn solidarisk politisk økonomi for Moder Jord.
 
*
 
Den norske regjering la den 25. april fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Oppgaven er at de nordiske og europeiske land omstiller seg for å innfri kravet om null klimagassutslipp. Norsk Enova for teknologiutvikling styrkes med 5 milliarder kroner i 2013 slik at fondet får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020. Norden må innen 2020 avsette 250 milliarder kroner for å vise vei, stimulere all-europeisk omstilling og etablere nullutslippssamfunn.

Fondene må følge opp satsingen i nært samarbeid med kommune og fylkeskommuner, næringsliv, forskningsmiljø, Klima- og forurensningsdirektorat og andre offentlige etater.

Den norsker regjering vil sikre utbygging av ny kraft og nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunkter. Naturmangfold må sikres gjennom nødvendige tiltakskostnader. For å gi selskapene økte incentiver for elektrifisering av norsk sokkel må den norske regjering øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med fra varslede 200 til 1000 kroner per tonn innen 2017 med en tilsvarende avgift for all transport. De nordiske lands strategi for vindkraft, saltvannkraftverk og kraft fra land og samkjøring skal under norsk ledelse av Nordisk råd fremme en klimavennlig drift av olje- og gassfelt i en ny giv for Moder Jord.

Miljøvennlige teknologi investeringer for partikkelfangst fra alle mobile CO2-forurensningskilder på vei i sjø-, jernbane- og kollektivtransport, samt framdriftsplaner for utbygging av Intercity-forbindelsene nasjonalt skal skje i erfaringssamvirke innen rammen av: Den nordlige dimensjon Partnerskap for transport og logistik (NDPTL). Bevilgningen til gang- og sykkelveier må tredobles innen 2017. Bilavgiftene skal være et virkemiddel for at plug-in hybridbiler får tilgang til parkering med lademulighet i etableringen av en ny all-europeisk verdikjede for en CO2-fri bilpark innen 2020.

Handlingsplan for energieffektivisering innen rammen av Vår nordlige dimensjon skal sikre at energikravene i byggeforskrifter skjerpes til aktivhusnivå i 2015 og nullenerginivå i 2023. Bruk av oljekjeler og forurensende vedovner i husholdninger, kommunale bygg og næringsliv fases ut ved en nasjonal vrakpant på kr. 10 000,- til de som skifter ut forurensningskilden.

Norden må følge opp målene i Vår nordlige dimensjon ved å arbeide for å øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk med styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog for å styrke skogvernet. Økt skogplanting er et tiltak for å utvikle biogass, sammen med gårdsbaserte biogassanlegg, for husdyrgjødsel og avfall.

Norge har innenfor en samlet økende bistandsramme fremmet klima- og skogprosjektet utover 12 milliarder kroner årlig. Norden skal bidra til reduserte utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og metan gjennom et forsterket internasjonalt engasjement. Etablering av
Grønn solidaritetsskatt
i Norden på 100 milliarder innen 2015 for klima og avskaffelse av fattigdom og 250 milliarder innen 2020 vil være et viktig bidrag og stimulans for å etablere en internasjonal verdikjede av
Grønn solidaritetsskatt
 i FN-land.

Norden vil ved å yte selvstendige bidrag til klimaforskningen, sette korrekte klimamål og etablere romslige
Grønn solidaritetsskatt
for åsikre mangfoldet på Moder Jord.
 
Det haster, da den årlige middeltemperaturen etter industrialiseringen fra 1850 er steget med 0,78 ºC og er i ferd med å stige til 1 ºC.
 
«- Det vil bety isfrie somre i Arktis, og det vil bety at det blir en betydelig nedsmelting av Grønlandsisen», uttaler professor i fortidsklima og direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Fra tidligere tider vet vi at ved en halvering av isen i Arktis får vi en betydelig nedsmelting på Grønland. Tidligere nedsmelting for 125 000 år siden førte til at havet sto 4–6 meter høyere enn i dag. Grønlandsisen var da 30 % mindre og smeltingen den gang skyldtes blant annet endringer av jordaksen.
 
De regionale forskjellene er store, men fortsatt stiger landmassene mange steder i Norge med 2 til 5 millimeter i året. Statens kartverk presenterte 12. april 2012 en «normalprognose» fram mot år 2100 der vannstanden vil synke med 10 centimeter, mens vannstanden i Tromsø vil øke med 11 cm, i Bergen 21 og Stavanger 28 cm. I maksimalprognosen kan vannstanden i Oslo øke med 83 cm, i Trondheim med inntil 82 cm og i Tromsø 106 cm. Kartverket har via sine målestasjoner på land og i sjøen kommet at landet vil heve seg ca. 20 centimeter mer de kommende hundre år enn det man til nå har trodd. Østlandsområdet hever seg med ca. 4 millimeter i året, mens forventet vannstand øker med tre millimeter. Men ting kan endre seg raskt, da havstrømmer langs norskekysten, i Norskehavet og i Atlanterhavet er følsomme for avsmelting i Arktis og i Antarktis.
 
Atlanterhavets golfstrøm, en sentral del av et verdensomspennende nettverk av havstrømmer som påvirker klimaet. Vinden er hovedkraften som beveger Golfstrømmen. En vertikal bevegelse av vannet skyver den også av sted.
 
I 1855 ga den amerikanske marineoffiseren Matthev Fontaine Maury ut boka Golfstrømmen, som ble gitt æren for Nord-Europas milde vintre.
 
Men ikke alle deler denne konklusjon. ” – For det første er det ingen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen og hvor mye varmt vann som renner inn i Norskehavet. Det finnes klimamodeller som viser at Norskehavet varmes opp av en sterk golfstrøm, men det finnes også modeller hvor det ikke er noen sammenheng mellom en varm og sterk golfstrøm og temperaturen i våre havområder. I den modellen vi har utviklet i Bergen, er det slik. For det andre er det nokså liten sammenheng mellom hvor varmt vannet i Norskehavret er og hvordan vintertemperaturen over land blir, sier Tore Furevik, professor ved Universitetet i Bergen og leder for Bjerknessenteret i Bergen.
 
I Barentshavet har imidlertid Golfstrømmen stor innvirkning på oppvarming av havet og dermed på utbredelse av polisen. Utbredelse av isen har stor betydning for temperaturen over land.
 
Vestaværet bringer med seg mer varme enn Golfstrømmen, ifølge Furevik. Rocky Mountains –fjellkjeden med over hundre topper på mer enn 4000 meter, på USAs vestkyst er en viktig klimapåvirker for Europa, da Rocky Mountains står i veien for enorme luftmasser som kommer blåsende fra Stillehavet mot USAs vestkyst. Når de møter fjellene, blir de presset sørover. Under ferden tar de opp i seg varm luft og fuktig luft fra den varme Golfstrømmen nord/vestover i Atlanterhavet til oss.
 
”- Det er gjort studier som tyder på at effekten av Rocky Mountains kan utgjøre 45-50 prosent av oppvarmingen av våre farvann og effekten av at vestavinden blåser over hav før den når Europa omtrent like mye. Det betyr at det bare er igjen i underkant av ti prosent til Golfstrøm-effekten, ifølge Furevik.
 
Men hvilke følger det får for luftstrømmene om kuldeperiodene og snø blir liggende i Rocky Mountains slik det var under siste istid.
 
Klimaendringene fører til mer ekstremvær i Europa og Nord-Amerika. En forklaring er at isen rundt Nordpolen påvirker vindsystemer som har stor betydning for været lenger sør. Når sjøisen smelter, svekkes vindsystemet som kalles den polare jetstrømmen på den nordlige halvkule. Dermed blir mange høytrykk og lavtrykk liggende stille over lengre tid, ifølge en ny studie gjort av en gruppe amerikanske forskere. Det betyr økt risiko for langvarige regn- og tørkeperioder.
 
«- Vi får såkalte blokkerende høytrykk som kan bli liggende i flere uker og føre til kalt vær om vinteren» uttalte Tore Furevik, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen til NTB.
 
«-Slik jeg ser det, så passerte klimaet i Arktis et vippepunkt i 2007. Vi trenger mange kalde sommere og vintere for å få tilbake isdekket som fantes før det», sa Furevik.
 
Han fikk støtte fra havforskeren Peter Wadhams ved universitetet i Cambridge, som frykter at sommerisen i Arktis vil kollapse fullstendig i løpet av fire år. Han kaller smeltingen en katastrofe med store negative ringvirkninger.
 
Før havet beynte å fryse til igjen i uke 37 2012, hadde isdekket krympet til 3,4 millioner kvadratkilometer, ifølge amerikanske forskere. Arealet var over 18 prosent mindre enn da den forrige rekorden ble satt i 2007.
 
Petroleumsindustrien leverer et produkt som verden så langt ikke har godt av: forurensende olje og gass som bidrar til global oppvarming. Kraftkrevende industri leverer varer verden har et økende behov for: aluminium, silisium og mineralgjødsel. Den kraftkrevende industri er verdensledende på miljøvennlig produksjon av disse produktene, mens norsk oljeproduksjon forurenser mer enn Midtøsten olje. Norsk petroleumssektor økte sine utslipp med over 77 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien reduserte utslippene med over 37 prosent. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har åpnet for en dispensasjonskultur. Petroleumstilsynet (Ptil) har avdekket at 30 oljebrønner ikke var godt nok sikret.
 
Oljenæringen må resultatorienteres i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Energi- og oljeminister Ola Borten Moe skal stille krav om to tredjedel kutt i CO2-utslippene i forhold til 1990-nivå til de 20 selskapene som opererer på norsk sokkel. Selskaper må stenge ned virksomhet som ikke holder normen for CO2-kutt innen 2017 for olje- og gassnæringen eller de nasjonaliseres etter fratrekk av forurensning basert på eksportvolum av olje og gass.
 
En internasjonal CO2– avgift, nasjonalisering og partikkelfangst skal redusere sot- og CO2-utslippene innen 2017 med mål om å avskaffe CO2-utslipp innen 2030. Felles sikkerhet skal sikre at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke øker over en grad og temperaturen i Arktis stiger opp mot ti grader som en følge av at produksjonskostnadene for fossile brennstoff er lavere enn «grønn» energi.
 
«På 60- og 70-tallet var Vestens andel av verdens BNP på over 60 %. Nå er den på full fart nedover på 40-tallet, og midt i dette århundret kan den være helt nede i 30 %. Det peker altså mot en helt annen verden enn den vi har vendt oss til å legge til grunn», skriver forsvarsminister Espen Barth Eide i en artikkel i bladet til Norges Forsvarsforening: Norges Forsvar nr. 1/12. Endringene skal være en del av Tusenårsilens budskap for: fred, åpenhet og samhold, når USA nå har trukket seg ut av Irak og Norge har forlatt Afghanistan.
 
De store landområdene i Sentral-Asia, Nord-Afrika og Sentral-Amerika som ligger langt fra vann, skal ikke passere to graders temperaturstigning og hetebølger og tørke skal ikke øke og få store konsekvenser for matforsyningen.
 
Klimakrisen er skapt av mennesker. Det har i mange år vært slått fast av FNs klimapanel. Den norskeappellen om kompromiss i Durban ble framsatt for å sette klimaspørsmålet i en konstruktiv bevegelse og for første gang gikk India, Kina og USA med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene.En holdningsendring er i ferd med å finne sted i disse landene etter at de selv er blitt sterkt rammet av klimaendringene.
 
Klimaavtalen i Doha i 2012 resulterte i at Norge og EU forpliktet seg til å kutte sine klimautslipp fra 1990 med 30 prosent sammen med Sveits og Australia fram mot 2020. Avtalen er inngått mellom land som står for 14 prosent av utsippene i verden.
 
Oppgaven nå er å få Kina, USA, Japan, Sør-Korea, Canada, Sør-Korea, Russland, Brasil og Sør-Afrika til å slutte seg til globale kutt av sot- og CO-utslipp fra 1990 med 30 prosent innen 2020, 40 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 slik at menneske skapt temperaturstigning ikke over stiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå gjennom null partikkel og karbongassutslipp i 2017 og nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.
 
Det haster fordi stadig større mengder av kaldt ferskvann befinner seg i Norskehavet etter smeltingen av is i Arktis som nå bremser Golfstrømmens fart nordover. Det kalde ferskvannet i Norskehavet på veien sørover strømmer over Islandsryggen og ut mellom Førøyene og Hebridene, der det møter varmere og mer saltholdige havstrømmer i Nord-Atlanteren. Deler av Golfstrømmen bøyde i østlig retning mot Middelhavet og Kanariøyene i tidligere istider.
 
Det norske forskningsskipet G. O. Sars har tidligere operert i Norskehavet og Nord-Atlanteren og må fortsatt benyttes for å legge fram nye reelle forskningsresultater i forhold til klimamodellene til Universitet i Bergen og Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret i Bergen.
 
De menneskeskapte klimaendringene har gjennom CO2-forurensende industrialisering økt. Den nordlige halvkule utsettes for ekstremvær som en følge av klimaendringene, men den rådende merkantile CO2-orden skal endres for å forhindre et temperaturfall på 10 ºC tilsvarende i istiden for 18 000 år siden.
 
Omstillingsprosessene verdenssamfunnet står overfor skal stanse den menneskeskapte temperaturstigning ved at teknologisk ledende industri- og utviklingsland innen alle samfunnssektorer i 2012 vedtar mål, planlegger omstilling og sikrer finansiering for å stanse global oppvarming.
 
Omfordelingen av varme fra ekvator til polene driver vind- og havstrømmene: Golfstrømmen og jetstrømmen. Disse strømmene har fulgt noenlunde samme mønstre siden slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden. Når vi forstyrrer dem og den arktiske polisen smelter, får vi ekstremvær med store konsekvenser for alt liv på Moder Jord.
 
Canada som målt per innbygger ligger på topp i verden i klimautslipp, informerte 13. desember 2011 om at landet trår ut av Kyotoprotokollen, verdens hittil eneste avtale om reduksjon av CO2-utslipp. Målt i forhold til 1990-nivå skulle Canada redusere landets CO2-utslipp med seks prosent fram mot 2012, for å unngå å bli sanksjonert økonomisk som en følge av Kyotoprotokollen. Den umiddelbare europeiske reaksjon på klimasinken Canada er å varsle 50 % uttrekk av europeiske midler fra canadisk industri og statsobligasjoner med 100 % uttrekk innen utgangen av 2015.
 
Før og under klimatoppmøtet i Durban ble den årlige World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) debattert i forhold til to graders målet og den katastrofale kursen kloden styrer etter.
 
«Med den eksisterende energiinfrastrukturen – fabrikker, kraftverk, bygninger – har vi allerede brukt 80 prosent av den tillatte mengden CO2-utslipp fram til 2035», konkluderte rapportens hovedforfatter Fatih Birol.
 
IEA klargjør at problemet i all sin enkelthet handler om penger og investeringer. I dag gir verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossil energi.
Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den grønne solidariske energien fra vind, vann og sol.
 
I dag bygges det rørledninger, kullkraftverk og oljeraffinerier som skal gi avkastninger over 50-60 år. Dette investeringsperspektivet må endres.
 
Retningen på statlige subsidier kan hurtig endres gjennom budsjettvedtak. Det samme må gjøres gjennom vedtak av Klimalover som kriminaliserer CO2-forurensende investeringer. En klimaavtale først i 2020 er for sent.

Fylkeskommuner i Norge har krevd statlige innkjøpsordninger for lokale klimatiltak, der kommunene «selger» CO2-kutt til staten. Bredt anlagte samfunnsmessige finansieringsordninger for lokale og regionale tiltak skal fremme nødvendige sot- og CO2-reduksjoner i kommune Norge innen 2017.
 
I Norge er vi innstilt på å dele vår teknologi og kompetanse med andre land til fordel for en bærekraftig utvikling. Regjeringen bekrefter at verden trenger ren energi gjennom Energi+-satsingen som ble lansert på ministerkonferansen i Oslo høsten 2011.

Norge har bygget verdens første flytende havvindmølle, verdens største vindturbin, verdens første saltkraftverk, verdens første tidevannskraftverk, verdens første plante simulerte teknisk/botaniske klima- og energiløsning for drivhus, samt teknologisenteret på Mongstad. Klimameldingen er fortsatt sammen med prosessen viktige faktorer for å styrke Klimaavtalen i Doha i 2012.
 
Viktige delmål for Norge fram til 2017 er å få på plass fullskala førstegenerasjons CO2-rensing på Melkøya, Mongstad og Kårstø i tillegg til CO2-fangst på andre utslippspunkter som bil, traktorer, båt og fly. Under den norske formannsperioden i Nordisk Råd i 2012 ble det reist nødvendige sot- og CO2-reduksjoner i Norden innen 2017.
 
De globale klimagassutslippene av CO2 økte voldsomt fra 2009 til 2011. I verden slippes det totalt ut 9 470 853 675 tonn. 2011 ble det verste året i forhold til utslipp av klimagasser etter at målingene startet 1751.
 
Norsk Institutt for luftforsknings observatorium ble etablert i 1971 og satte på 1970- og 1980-tallet problemet med sur nedbør på dagsorden. NILUs nye observatorium på Birkenes i Aust-Agder er betydelig oppgradert for CO2-målinger og ble innviet mandag 2. november 2011.
 
Etter Klimameldingen i Norge skal Statens pensjonsfond – Utland (SPU) med en verdi på 3723 milliarder kroner i tredje kvartal 2012 eller rundt 504 milliarder euro prioritere grønne solidariske investeringer i en teknologisk omlegging på vei til nullutslippssamfunn i 2017 og klimabalanse innen 2020.
 
Verdenserklæringen åpner for at ØMU’s redningsfond (ESM og EFSF) som er økt til 750 milliarder euro også blir en del av en grønn solidarisk strategi for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom nasjonalt og globalt.
 
Målrettet bruk av SPU og ØMU gjennom grønne bærekraftige realinvesteringer skal sikre at CO2-utslipp og fossilbasert produksjon og transport uten karbonfangst skrotes innen 2017.
 
I Norge står kommunene i dag for nærmere 70 % av velferdstjenestene.
 
Kommuneøkonomien er helt avgjørende for den velferden vi får. Den skal også være en sentral aktør for å etablere nullutslippssamfunn og kommuner i klimabalanse. Staten skal bevilge tilstrekkelig med penger for å dekke behovene innen velferds- og omsorgssektoren og etablere nødvendige støtteordninger eller fond. 

De siste ti årene har kommunenes gjeld i Norge blitt firedoblet fra 40 milliarder i 2002, til nesten 170 milliarder kroner i 2011. Norske kommuner hadde ved årsskiftet i 2010 et oppsamla pensjonsunderskudd på 23 milliarder kroner. Kommunenes Sentralforbund regner med at underskuddet vil vokse til 35 milliarder, meldte Nationen 26. oktober 2011. Underfinansieringen av kommunene og helseforetakene skyldes ikke ressursmangel, da Statens pensjonsfond Utland, SPU, forvalter 3870 milliarder kroner!

Verdenserklæringen
anbefaler at Norge benytter 500 milliarder i Norge for å slette gjeld i:

1. Kommunesektoren og 2. Helseforetakene

1000 milliarder kroner øremerkes til støtte eller fond for energieffektivisering, energisparing og klimanøytral omstilling i Norge og Norden innen:

1. Boligsektoren; 2. Kommune og fylkeskommunene; 3. Staten; 4. Industrien; 5. Transport mm.

Miljøbevegelse, fagbevegelse og næringsliv søker i dag sammen og de nordiske land skal under norsk lederskap i Nordisk Råd ved sitt eksempel iverksette effektive mekanismer som fremmer etablering av nullutslippssamfunn i klimabalanse med kultur, kortreist mat og varer, velferd og omsorg til alle.

Handlingsregelen skal ikke lenger hemme den norske staten i å tilrettelegge for å dekke befolkningens omsorgs og helse behov og dynamiske omlegginger innen energi og CO2-utslippssektoren.

Det norske programmet for Nordisk ministerråd i 2012 er et utgangspunkt som skal fylles med innholdet og
Den nordiske Investeringsbanken
skal utløse tiltakspakker i en nordeuropeisk offensiv på vei mot nullutslippssamfunn innen 2017 og lokalsamfunn i klimabalanse innen 2020.
 
Grønn solidaritetsskatt i Norden for retten til fred, kultur, klimabalanse, arbeid, velferd og omsorg for alle skal stimulere virksomheter og stater som implementerer disse mål i en global bærekraftig omlegging for å forhindre videre temperaturstigning.
 
Norges store fornybare natur- og kulturressurser har tidligere gjennom samvirke bidratt til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser og nye utdanningsveier. Vindkraft trenger vindmøller, småkraftanlegg forutsetter at bekker legges i rør, og fornybar kraft når ikke fram uten kraftlinjer.
 
Norge og Norden er en ressurs for å føre verdenssamfunnet fra fossil til fornybar energi med nullutslippssamfunn i klimabalanse.
 
I november 2011 ble det i Norge satt i gang utredning av 15 ulike lokasjoner for offshore vindkraft som skal gi bortimot 44 TWh fornybar kraftproduksjon. Til sammenligning produserer Norge i dag om lag 120 TWh vannkraft. Ny teknologi, økt kunnskap, private og statelige finansieringsløsninger er potensialet vi skal benytte.

Høye kostnader gjør at offshore vindkraft ikke er lønnsomt i dagens kraftmarked. På lik linje med andre lovende teknologier er det derfor nødvendig å starte i et nisjemarked der både betalingsviljen og nytten er høy. Forsyning av fremtidige olje- og gass installasjoner er et slikt nisjemarked.

Med den olje og gassutbyggingen som er foretatt har Norge det hjemmemarkedet som trengs for å utvikle offshore vindkraft fram til 2017 til en store fornybar energisektor i Norge. Den muligheten skal sikres etter Klimameldingen og gjennom budsjettframlegg i 2012.

Norge har internasjonalt forpliktet seg til at klodens temperatur ikke skal øke mer enn to grader. Etter klimakompromisset i Durban må OPEC-landene, Norge og Russland la store deler av de gjenværende oljeressursene forbli i bakken om landene i verdenssamfunnet i 2012 ikke vedtar å sette i produksjon og implementere av nullutslippsfangere i alle installasjoner med fossil forbrenning fra 2012. Den plante simulerte teknisk/botaniske klima- og energiløsningen for drivhuset på Mære landbrukshøyskole i Nord-Trøndelag framstår i dag som verdensledende og fra 2012 må tiltakspakker utvikles for å implementere løsningen i alle bygg fram mot 2020.
 
Bærekraftige rene energiløsninger, klimamål om nullutslippssamfunn i klimabalanse skal sikres gjennom et sett med gode Nordiske standarder.
 
Norge skal bruke sine nettverk i Nordisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd, EU og blant urfolk for å drøfte norske forslag til all-europeiske standarder og all-europeiske tiltakspakker. Omleggingen skal ta høyde for å avvikle et foreldet merkantilt CO2-forurensende verdenssystem til fordel for et virksomhets- og rettighets basert verdisystem med omsorg for alle. 
 
Det neste parlamentarikermøte innen rammen av Den nordlige dimensjons parlamentarikerforsamling i Moskva i 2013 må slutte seg til en slik linje.
 
Under FNs Hovedforsamling høsten 2012 må Norge fremme forslag til nasjonale og globale standarder og tiltakspakker i en fredelig global ny giv for klimanøytralitet, kultur, helse, arbeid, velferd og omsorg for alle for å avvikle OECDs Dac-komité og det merkantile CO2-forurensende regime i OECD, WTO og EFTA.
 
WWFs «The Energy Report» viser at verden kan dekke sine energibehov 100 prosent med fornybar energi innen 2050, og at dette både er lønnsomt og mulig med dagens tilgjengelige teknologi. Fornybar energi er den delen av energisektoren som vokser raskest i verden med 15,4 % i fjor sammenlignet med 7,4 % for gass, og 3,1 % for olje.
 
Etter samlingen og vedtaket av prosessen i Durban fram mot 2020 skal Sameting og Storting fremme en nasjonal industripolitikk med plass til vindmølle fabrikker og solcelleselskaper. Finanspolitisk dumping av grønt solidarisk arbeid og grønn solidarisk realkapital må kriminaliseres nasjonalt og globalt. Et grønnt solidarisk internasjonalt marked etableres med nasjonalisering og hjemfall skal avskaffe sult og fattigdom og fremme klimabalanse.
 
Gode tiltak og støtteordninger til huseiere, boligbyggelag, kommuner og næringsvirksomhet for å sikre et godt og bærekraftig marked for energivennlige produkter og løsninger. Effekten av omleggingen til ren energi skal forseres, og energisparing og effektivisering skal vise kommuner og andre stater vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse.

Finansdepartementet må i 2012 fase ut støtten til fossile energileveranser som i dag dekker 78 % av letekostnadene til oljeselskapene. I 2009 utgjorde det 9,1 milliarder. Beløpet skal i stedet investeres i fornybar energi og energisparing.

Statens pensjonsfond – Utland (SPU) med en verdi på over 3723 milliarder kroner, eller rundt 504 milliarder euro

vei til å bli like stort som EUs redningsfond EFSF på 750 milliarder euro
investerer nå i EFSF. Investeringene skal stimulere EU til å stille betingelser om at CO2-forurensende spekulasjonskapital skal dekke tapene i en effektiv omlegging av europeisk banksektor. Perspektivet gjelder også internasjonal finanssektor i forhold til FNs Tusenårsmål, ren energi, energisparing, nullutslippssamfunn innen 2017 og samfunn i klimabalanse.
 
Klimautslipp fra norsk petroleumssektor skal ikke øke de neste 8 årene med 3 millioner tonn. Regjeringen må sette som mål at 85 % av energien vi bruker i 2020 skal være fornybar. Bioenergi skal ikke legge beslag på store landarealer som skal benyttes til matproduksjon.
 
I en verden der en milliard mennesker sulter, skal den norske stat sikre norsk landbruk og verne om det åpne kulturlandskapet. Norskprodusert mat og støtte til kjøttproduksjon skal utnytte norske beiteressurser. Redusert import av kraftfór er en bærekraftig endring av den merkantile verdensorden. Norsk selvforsyningsgrad av mat fra norsk landbruk skal økes til 55 % innen 2017, 60 % innen 2022 og 70 % innen 2030 med midler fra SPU.
 
Norsk petroleumsindustri genererer i dag klimaforurensning som er tolv ganger høyere enn Norges samlede utslipp.
 
Fra 2001 har det vært en nedgang i Oljeproduksjonen i Norge fra 3,12 millioner fat pr. døgn i år 2000 til 1,72 millioner fat pr. døgn i 2011. Denne positive reduksjonen i oljeutvinningen må Norge føre videre ned til 0,2 millioner fat pr. døgn om det globale kravet om CO2-fangst innen 2017 ikke gjennomføres. Det er et mål for Norge å fremme en langsiktig bærekraftig forvaltning av oljereserver og andre fossile energireserver på Moder Jord.
 
Norge skal arbeide for å omstille virksomhetsutøverne til fordel for ren energiproduksjon i en europeisk og global energiforvaltning uten CO2-forurensning.  I omstillingsfasen fram mot 2020 skal gasskraftverk med CO2-fangst sammen med vann- og vindkraft sikre overføring av ren energi til europeiske land og stimulere all-europeisksamkjøring gjennom avtaler fattet av landene bak den parlamentariske forsamlingen for Den nordlige dimensjon.
 
Målet er reduksjoner i CO2-utslipp på 100 % i forhold til førindustrielt nivå, for at temperaturstigningen ikke skal overstige 1 ºC i forhold til 1850-nivå og reetablere nullkarbongassutslippssamfunn innen 2017. Atomvåpnene og det globale militærindustrielle kompleks avskaffes til fordel for å anvende ressursene til å sikre klimabalanse i nullutslippssamfunn innen 2020.
 
Landene i Europa, Amerika, Asia, Afrika og Australia vil ved å redusere den menneskeskapte CO2-forurensningen styrke den globale fellesskapsfølelsen. Omforente løsninger skal også stimulere diskusjonen og finansieringsløsninger til fordel for FNs Tusenårsmål.
 
Samfunnene i Europa, Asia og Nord-Amerika står i dag overfor store utfordringer. Klimaendringene har startet og en ny istid vil med den nåværende globale klimautvikling kunne komme for fullt innen 70 år dersom den menneskeskapte temperaturstigning ikke stanses.
 
*
 
Menneskene på den nordlige halvkule står ikke bare overfor klima- og fattigdomsutfordringer. Europeisk fascisme rettet den 22. juli 2011 et anslag mot det norske demokratiet og den norske regjering gjennom bomben i regjeringskvartalet og massakren av AUF-ungdommer på sommerleir. 77 mistet livet på Utøya og i Regjeringskvartalet. 
 
Hans Majestet Kong Harald sa i sin tale under minnestunden i Oslo Spektrum den 21. august bl.a.:
 
Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring – og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss.
 
Det norske samfunn avviste politisk terrorhandlingene 22. juni 2011 gjennom rosetogene.  Den norske stat skal være en rettsstat, som domfeller drap og terrorhandlinger begått av voldsmenn. Europeisk fascisme er en politisk retning. Begår representanter for denne ideologiske retning voldshandlinger rettet mot vår demokratiske samfunnsorden, skal de dømmes til fengselsstraff. Voldsmenn som utfører drap eller andre ulovlige handlinger skal dømmes. De som trenger psykisk omsorg skal få det i våre fengsel.
 
Våre lokale, nasjonale og globale utfordringer er mange. Målet er å omstille verdenssamfunnet til fred og miljø for å gi arbeid til en milliard mennesker, og velferd og omsorg til 2,6 milliarder mennesker som lever i fattigdom.
 
Nasjonale og globale fellesskap skal vinne over uvett og hat. Hver rose er en forpliktelse for klima og for at fattigdom skal bli historie.
 
Landene bak Den nordlige dimensjon må i utarbeide en global energikonvensjon for ren energi som fremmes for FNs hovedforsamling.
 
I Norge har oljeselskapene etter 1970-tallet først og fremst av ressurshensyn – funnet utatdeter en fordel å utnytte den gassen som kommer ved produksjon av olje eller pumpe den tilbake for å få ut mer olje.
 
Problemet med å brenne gass eller bruke olje i dag er at de fleste CO2-utslippskildene ikke har utstyr som sørger for fangst av CO2 eller sot. I verden slippes det ut 400 millioner tonn CO2 som en følge av fakling, dvs. at oljeselskapene ikke stanses av statens myndigheter gjennom forbud om brenning av gassen eller olje eller annet CO2-utslipp. Sotutslippene står for 17 % av den globale oppvarmingen. En reduksjon av sotutslipp vil kunne redusere oppvarmingen med 3 °F (ca. 1,7 °C) i løpet av 15 år. Det tilsvarer den oppvarmingen som har skjedd de siste 100 årene.
 
Tidligere klimamodeller har ikke vektlagt effekten av sotpartikler, særlig ikke i skyene. Sot kommer fra en rekke kilder: Dieselmotorer i biler, busser, båter, fly, landbruksmaskiner og biodrivstoffmotorer, men også fra brenning av regnskoger og når vi fyrer med olje eller véd.
 
Når sotpartiklene kommer opp i atmosfæren, absorberer de varme som de senere gir fra seg i luften. Motorer som bruker fossilt brennstoff, må utstyres med filtre som fjerner soten. De globale CO2-utslippene fra olje, gass og kull må ned til 75 % innen 2015 for at temperatur-stigningen ikke skal overstige 1 ºC i forhold til 1850-nivå for å sikre karbongassnøytralitet i 2017. Det er mulig å redusere klimaeffekten av sot- og CO2-utslipp med 100 % innen 2017.
 
Kjærlighet til livet, naturen, kulturen og vårt ansvar for fellesskapet blir styrket når vi lever i fred med hverandre. Tillit og kollektiv sikkerhet skal avskaffe alle atomvåpen, fjerne det globale militærindustrielle kompleks og sørge for nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020.
 
Norge er et lite land, men vi fyller en viktig rolle. Vår nordlige dimensjon bruker slagordet: Ren energi for utvikling. Verktøykassa til Sametingsrepresentantene, Stortingsrepresentanter og Regjeringsmedlemmer i Norge skal derfor tilby verdenssamfunnet finansiering med midler fra Statens Pensjonsfond Utland, (SPU – oljefondet) i: Grønn solidaritetsskatt i Norden.
 
De Forente Nasjoner og hovedforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning avsluttet sitt arbeid i New York den 1. juli 1978 og vedtok ved samstemmighet «Sluttakten» som anbefalte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».
 
110 land har i dag etablert verdens fem atomvåpenfrie og masseødeleggelsesvåpenfrie soner. Alle FNs medlemsland har tilsluttet seg NPT – Ikkespredningsavtalen av atomvåpen – med unntak av Israel, Pakistan og India. Nord-Korea har trukket seg fra avtalen. 
 
Mer enn 20 år etter den kalde krigen opphørte er det fortsatt rundt 19 000 atomstridshoder i verden. START-avtalen begrenser partenes utplasserte atomstridshoder til 1550 ned fra 2200 under den forrige avtalen. USA OG Russland som har over 90% av verdens atomvåpen vil i START-avtalen kun redusere atomvåpnene til 70% og ikke til 0% i 2020 i tråd med visjonen til FNs sikkerhetsråd og kravet til Ordførere for fred.I mange land strever politikere i dag med å frigjøre realøkonomien og samfunnene fra den destruktive spekulasjonsøkonomien og tvangstrøyen til det globale militærindustrielle kompleks, sot- og CO2-forurenserne. 
 
Verdenserklæringen anbefaler FNs Hovedforsamling å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker fra 2012 og vedta en konvensjon om demilitarisering for å konvertere det stats/finansielle/militærindustrielle kompleks og avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020.
 
Mer enn 20 år etter den kalde krigen opphørte er det fortsatt rundt 19 000 atomstridshoder i verden.
 
               Antall strategiske stridshoder
Atommakt År: 2013  2015   2017    2019      2020
USA                  5113   500     250       100            0
Russland           4650   500     250       100            0
Storbritannia       185   150     100        50            0
Frankrike            300   150     100        50            0
Kina                   180    150     100        50            0
Israel                    80        0        0          0            0
Pakistan         70–90      50       25        10            0
India              60–80      50        25        10           0
Nord-Korea      <10       0          0         0             0
 
Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009.
Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. I den amerikanske administrasjonens interne drøftinger i 2013 har både de operative atomvåpnene og de som holdes i reserve vært diskutert med alternativer helt ned til 500 våpen.
 
Fred – omstilling – nedstengning – konvertering – nullutslipp
Kullkraftverket ved Boundary Dam nær Estevan i Saskatchewan, Canada, vil først innen 2014 ha på plass fullskala CO2-renseanlegg. Det første i verden. Den globale utfordringen er tilsvarende renseanlegg i alle deler av den CO2-forurensende økonomien, forbrukssektoren og samfunn. CO2-forurensende anlegg eller installasjoner må stenges og først åpnes igjen når teknologi for ren produksjon og transport er på plass.
 
Etter 1990, det året Kyotoprotokollen ble satt som referansepunkt for klimautslippene, er det opplyst at industriens utslipp av klimagasser i Norge har stupt fra 19,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 12,5 millioner tonn i 2010. Mens andre oppgir at CO2-utslippene var på 43,8 millioner tonn!
 
Totalt ble det sluppet ut 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010. De største utslippssektorene er petroleumsutvinning (13,7 mill. tonn), industri (12,5 mill. tonn) og transport (8,5 mill. tonn). 
 
Det norske Miljødepartement oppgir den 8. mai 2012 at klimagassutslippa er redusert med 2,3 prosent fra 2010 til 2011 og at de er gått ned i alle sektorer. Samtidig som brutto nasjonalprodukt i Norge er vokst med 1,6 prosent. Hovedårsaken til nedgangen siste år er redusert olje- og gassproduksjon, mindre oljefyring og lavere produksjon av gasskraft. Samlet CO2-utslipp var 52,7 millioner tonn i 2011 som var de laveste siden 1995, med unntak av finanskriseåret 2009. På målestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens utslipp av CO2 satte ny rekord i 2011, og øker med tre prosent årlig.
 
Tiltak
 
1. Gjennomføre omstillingsprogrammer for å fase ut alle sot- og CO2-forurensende gassturbiner offshore og erstatte dem med ikke-forurensende gassturbiner eller elektrifisere norsk sokkel med flytende vindmøller innen 2015. CO2-reduksjon: 13,7 mill. tonn.
 
2. Gjennomføre omstillingsprogrammer for å redusere industriens sot- og CO2-forurensning ned til 5 millioner tonn innen 2015 på veien mot industrisamfunn i klimabalanse. CO2-reduksjon: 12,5 mill. tonn.
 
3. Nasjonal transportplan skal sikre et bærekraftig transportsamband for å redusere transportens sot- og CO2-forurensning. Utstyr for sot- og CO2-fangst installeres på alle forurensende kilder eller de stenges ned fra 2012 inntil nødvendig teknologi med CO2-fangst er implementert. Jernbaneutbyggingen forseres, nedlagte jernbanelinjer reetableres og nye bygges. 80 % av godstransporten og 60 % av persontrafikken skal overføres fra vei og fly til jernbane og sjø som et nødvendig tiltak på veien mot transportsektorer i klimabalanse. CO2-reduksjon: 8,5 mill. tonn. 
 
4. Tilsvarende mål innarbeides i nasjonale transportplaner for alle land som samarbeider innen rammen av Den nordlige dimensjon – Partnerskap for transport og logistikk (NDPTL) i 2011, og det neste møtet i Moskva i 2013. Lignende strategier utarbeides og vedtas på møter for hvert verdenskontinent i 2012.
 
5. Gjennomføre omstillingsprogrammer for å redusere samfunnets CO2-forurensning med reduksjoner på 24,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i Norge innen 2015. Dette vil imidlertid ikke være mer enn noe over 50 % CO2-reduksjon. Skal Norge bli et samfunn i klimabalanse må utslipp av CO2-ekvivalenter ytterligere reduseres med 29,5 mill. tonn – beregnet ut i fra tallet i 2010 – for å nå norske og globale mål om nullutslippssamfunn i 2017 og i klimabalanse innen 2023.
 
6. Kontinentenes omstillingsprogrammer lokalt, nasjonalt og regionalt, må presenteres etter Miljøkonferansen i Doha 2012 i en plan A for Moder Jord, da Kyotoprotokollen går ut på dato i 2020. 
 
Det internasjonale finanssystem, realøkonomien og samfunnenes omstillingsevne til retten til fred, kultur, klimabalanse, arbeid, velferd og omsorg for alle og det internasjonale samholdet skal styrkes gjennom å ekskludere spekulasjonsøkonomien fra verdens børser. Atomvåpnene skal fjernes og verdenssamfunnet demilitariseres for å konvertere det globale militærindustrielle kompleks gjennom en ny grønn giv for  nullutslippssamfunn og klimabalanse innen 2023. 
 
Statens Pensjonsfond Utland, (SPU – oljefondet) skal trekke midler ut av land, bedrifter og virksomheter som ikke gir arbeid til alle eller avskaffer sult og gir velferd og omsorg til alle innen 2015.
 
Sot og CO2-reduksjonene skal sikre at den menneskeskapte temperaturstigning ikke overstiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå. Atomvåpen og det globale militærindustrielle kompleks avskaffes for å sikre nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.
 
Finansdepartementet ved SPU eier i dag aksjer i en lang rekke europeiske banker, og den innflytelsen omlag 3000 milliarder kroner gir skal fondet benytte for å nå ovennevnte mål.
 
FNs grønne solidaritetsfond skal sikre nødvendige finansielle tilførsler til retten til fred, kultur, klimabalanse, kortreist mat og varer, arbeid, velferd og omsorg for alle. Det er nødvendig å styrke forskning, utdanning og infrastruktur, endre aktiviteter, omstille eller legge ned virksomheter og aktiviteter med våpenproduksjon, sot- eller CO2-utslipp.
 
Stat, kommuner, næringsliv og privatpersoner har et selvstendig ansvar for å redusere det fossile energiforbruket og globalt fase ut sot- og CO2-utslippene.  Temperaturstigningen skal ikke overstige 1 ºC i forhold til 1850-nivå.
 
De ansvarlige samarbeidspartnere LO, andre lønnstakerorganisasjoner, NHO, Kommunenes Sentralforbund, Den norske stat og de frivillige organisasjonene startet høsten 2011en nasjonal og internasjonal dugnad for Vår nordlige dimensjon.
 
Aksjonærutbytte i Norden over 3 % av aksjenes pålydende skal beskattes og omfordeles gjennom Grønne solidaritetsfond i Norden.
 
Verdenserklæringen anbefaler at FNs Hovedforsamling i 2012 fatter vedtak om:
 
* å etablere nye Tusenårsmål for FN-landene ved å avvikle NATO og BRIK-landenes militærallianser, for å redusere militærbudsjettene ned til 0,5 % av BNP i 2015, 0,0 % av BNP innen 2020, for å sikre fred, kultur, klimabalanse, arbeid, velferd og omsorg for alle gjennom å konvertere det militær-finansiell/industrielle kompleks til fordel for felles og kollektiv sikkerhet med nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.
 
* å innstille alle militærøvelser i NATO og Collective Security Treaty Organisation (CSTO) i det nord-øst- og sør-europeiske og asiatiske området. 
 
* å opprette en atomvåpenfri sone bestående av de nordiske og baltiske land, Tyskland, Polen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Romania, Bulgaria, Tyrkia, statene i Sentral-Asia, det tidligere Jugoslavia og de atomvåpenfrie statene i EU. 
 
* å avvikle NATOs og CSTOs konvensjonelle- og atomavskrekking.
 
* å oppløse NATO og CSTO tuftet på et globalisert nordisk prinsipp om felles og kollektiv sikkerhet mellom mennesker, folk og stater forankret i FNs Hovedforsamling.
 
* å stenge børsene og konvertere rustningsindustrien innen 2020 som en tillitsskapende forutsetning for demokratisk kontroll med spekulasjonskapitalen i privat og offentlig sektor.
 
* å avskaffe den globale sulten innen gjennom avgifter på finansielle transaksjoner.
 
* å sikre fred, kultur, helse, kortreist mat og varer, arbeid, velferd og omsorg for alle.
 
* å redusere sot- og CO2-utslippene i i-land og u-land innen 2015 gjennom aktivitetsavgifter.
 
* å redusere vår avhengighet av fossil energi med 70 % innen 2020 og sikre nullkarbongassforurensning i 2017 slik at temperaturen ikke stiger mer enn 1 ºC i forhold til 1850-nivå og fremme nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020 gjennom omstillingsavgifter på arbeid og kapital.
 
* å forby CO2-forurensende spekulasjonsøkonomi ved å redusere verdens rikeste land, DAC-landene, sin 58,65 prosent kontroll over Verdensbanken til fordel for bærekraftig utvikling med velferd og omsorg for alle nasjonalt og globalt.
 
* å innføre stabilitetsavgift – en avgift finansinstitusjoner betaler for garantier gitt av staten.
 
* å sikre at mer enn 70 % av verdens hus, bygninger og energibehov sikres gjennom energigjenvinning, jord-, ørken- og hav varme eller annen ren forurensningsfri energi innen 2020. 
 
* å utnytte 0,1 % av havets energi for å skaffe ren energi til 15 milliarder mennesker. 
 
Ifølge FNs klimapanel har temperaturen økt med 0,74 ºC de siste hundre årene.
 
I dag har mer enn 90 land satt egne klimamål, men klimautslippene er ikke stanset og atmosfærens CO2-konsentrasjon har nådd vel 40 % over det førindustrielle nivå. Verdenssamfunnets utslipp av sot og CO2 har passert den røde strek. 
 
Retten til fred, kultur, klimabalanse, arbeid, velferd og omsorg for alle skal avskaffe fattigdommen i 2012.  En plan A for Moder Jord skal avskaffe fattigdom og sikre nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020.
 
Nulltoleranse for CO2-utslipp fra bil, fly, tog og båt innen 2015. Bil-, fly-, tog- og båtbransjen og rederinæringen er dynamiske næringer som skal bidra til å løse klimautfordringene. Vår nordlige dimensjon skal medvirke til at FN fastsette normer, stille krav og vedta effektive sanksjonsmidler mot klimakriminalitet.
 
Norges arbeid for å globalisere Vår nordlige dimensjons prinsipper og løsninger er en viktig stimulans for grønne klimafond.
 
Resultatorienterte ansatte, ledere, eiere og politikere har lenge tatt ansvar for nødvendige virksomhets- og samfunnsomstillinger for nullutslippssamfunn i klimabalanse. 
 
Klimaforliket mellom de rød/grønne og de borgerlige i Norge forutsetter et resultatorientert samvirke mellom partene i arbeidslivet, kommunene, staten og landets borgere, regionale og globale nettverk.
 
Norge og Norden skal under norsk lederskap ved våre eksempler og resultater vise vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020. 
 
Tusenårsilden brant for fred, åpenhet og samhold, og Tusenårsvarden ble reist for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med velferd for alle i nullutslippssamfunn.
 
Verdenserklæringen anbefaler partiene i Norge å styrke FNs barnefond (Unicef, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa) ved at Norge under FNs Hovedforsamling fremme forslag om å opprette 30 internasjonale konvensjoner som skal ha forrang foran nasjonal lov:
 
1. En balansert global reduksjon av de militært relaterte utgiftene ned til 0,5 % av verdens BNP innen 2015, ned til 0,0 % av verdens BNP innen 2020, for å frigjøre midler til FNs Tusenårsmål og klimamål.
 
2. Grønn solidaritetsskatt med velferd, omsorg og næringspolitikk i en ny giv for Moder Jord i samvirke med FNs solidaritetsfond i Norge og globalt med omfordeling og omstilling:
 
*En rettferdig skatt på lønn og kapitalinntekter, 100 % avgift på all fossil energi og 85 % skatt på selskapenes olje- og gassoverskudd. 
*100 % skatt på all forurensende næringsvirksomhet og 5 % skatt på ren vekst med ren teknologi fram til 2023.
*Investeringsveksten i olje- og gassnæringen i Norge må årlig reduseres med 100 milliarder kroner fra 2013 fram til 2023 ved at staten øker de årlige investeringer i jernbane til 100 milliarder kroner for å få på plass høyhastighetsløsningene mellom storbyene innen 2023.
*Redusere temperaturstigningen innen offentlig og privat sektor for å stoppe global oppvarming gjennom vedtak av nødvendige klimalover og forskrifter.
* Null sot- og CO2-forurensning fra biler, fly, båter, tog, kraftverk, offentlig forvaltning, forbrukere og all næringsvirksomhet innen 2017. 
*Fase ut oljekjeler og forurensende vedovner i husholdninger, kommunale bygg og næringsliv ved en nasjonal vrakpant på kr. 10 000,- til de som skifter ut forurensningskilden.
*Global formueskatt.
* Beskatning av næringseiendom og boliger folk ikke bor i selv.
* Likebehandling av norske statsborgere og utenlandske eiere av norske bedrifter med:
  • bunnfradrag på 1 millioner kroner for formue og over dette beskattes formuen med 2 prosent.
  • Bunnfradrag på 10 millioner for formue på arbeidende kapital og over dette beskattes formuen med 2 prosent.
 * Kommunal eiendomsskatt på næringseiendom, boliger og hytter for hvert objekt som har ligningsverdi over 1 million kroner.  * Fjerne rentefradraget fra næringseiendom, boliger og hytter for hvert objekt som har ligningsverdi over 1 million kroner. * Skatt, der personinntekter over 2 millioner kroner tilfaller Grønne solidaritetsfond. * Global aktivitetsskatt på 5 promille av den daglige valutahandel i finansnæringen. .
* Globalt sikre 1 % av BNP i alle industrialiserte land til FNs grønne solidaritetsfond i en plan A for Moder Jord og fattige utviklingsland fordelt av FNs Hovedforsamling.
*Profittforbud for matproduksjon, utdannings-, velferds-, omsorgs-, bolig-, energi-, industri- og samferdselssektor til fordel for grønne investeringer. 
 
3. Forbud mot eksport av våpen og militærutstyr til krigførende land, global våpenhvile, fredsavtaler og forbud mot krig. 
 
4. Globale reduksjoner av sot- og CO2-utslipp innen 2015 slik at menneskeskapt temperaturstigning ikke over stiger 1 ºC i forhold til 1850-nivå gjennom null partikkel og karbongassutslipp i 2017 og nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2023.
 
5. Starte avviklingen av militæralliansene i 2012 gjennom all-europeiske, all-asiatiske, all-afrikanske, all-amerikanske og all-australske løsninger til fordel for felles og kollektiv sikkerhet nasjonalt og globalt.
 
6. Null sot- og CO2-forurensning fra kriger og militærøvelser ved å avskaffe alle atomvåpen og avvikle globale stat/finansielle/militærindustrielle komplekser innen 2020. 
 
7. Styrke en FN-ledet verdensorden på vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse for fred, kultur, arbeid, velferd, omsorg og en rettferdig verdenshandel for alle FN land gjennom WTO og Economical Fair Trade Association – det nye EFTA innen 2015.
 
8. Null sot- og CO2-forurensning fra biler, fly, båter, tog, kraftverk, offentlig forvaltning, forbrukere og all næringsvirksomhet innen 2017. 
 
9. Sikre forvaltningen av jordens biologiske mangfold, skoger, kyst- og havområder i samarbeid med urbefolkning og stammer. 
 
10. Felles og kollektiv sikkerhet uten bruk av militære styrker med atomvåpen, radiologiske våpen og konvensjonelle våpen. 
 
11. Av- og demilitarisere verdenssamfunnets land, kontinenter, hav og verdensrommet innen 2020.
 
12. Forby private militære foretak, leiesoldater og avlønnede statlige soldater. 
 
13. Forby landminer, eksploderende kuler, ammunisjon med utarmet uran, flybombing og våpenbærende droner.
 
14. Sikre at sot- og CO2-forurensning fra kriger og militærøvelser registreres sammen med alle andre elektronisk data fra militær krigføring. Sikre at FNs hovedforsamling hvert år får en åpen evaluering krigshandlinger i forhold til menneskerettighetene, Genèvekonvensjonene og Klimalovene.
 
15. Global omfordeling av landbruksjord til selveiende bønder, samvirkende bønder eller landbrukskooperativer innen 2015. 
 
16. Fremme hjemfall for spekulasjonskapitalen til fordel for FNs klimamål, og innføre en global finansskatt på 5 promille av den daglige valutahandel, øremerket FNs grønne solidaritetsfond. 
 
17. Innføre en global omsetningsavgift (dokumentavgift) på 1,4 % for obligasjoner, aksjer og derivater for å dempe de økonomiske svingningene i verdensøkonomien som skaper kriser, øremerke 0,7 % til nasjonale klimatiltak og 0,7 % til FNs grønne solidaritetsfond.
 
18. Innføre transparente nye globale regnskapsregler for selskaper registrert på verdens børser etter prinsippet om land-for-land-rapportering, der flernasjonale selskaper skal oppgi hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor.
 
19. Profittforbud for matproduksjon, utdannings-, velferds-, omsorgs-, bolig-, energi-, industri- og samferdselssektor.
 
20. Rettferdige tilskudd og lån til ren teknologi, fondsplasseringer og aksjeinvesteringer som etter 40 år sikrer hjemfalltil arbeidstakere og Grønn solidaritetsskatt til verdens kommuner.
 
21. Global omsorgsstøtte til barn, arbeidsløse og funksjonshemmede, samt pensjoner for alle gamle. Etablere bærekraftige minstelønnssatser for alle over 18 år i alle FN-land. 
 
22. Direkte hjemfall til verdens kommuner fra 2014 for bedrifter som i 2013 ikke utarbeidet planer for å sikre nullutslippssamfunn i klimabalanse eller holder minstelønnssatser og følger normene i nasjonale tariffavtaler eller praktiserer sosial dumping og unndrar seg skatt.
 
23. Avvikle bruk av syntetiske gasser med 100 % (HCFC-gasser – hydrofluorkarboner) i i-land og u-land i 2013, da de ødelegger ozonlaget.
 
24. Artsmangfold og bærekraftig utvikling av alle typer skog. 
 
25. Biologisk mangfold og bekjempelse av ørkenspredning.
 
26. Sikre fri tilgang til informasjon om det menneskelige arvestoffet. 
 
27. Redusere temperaturstigningen innen offentlig og privat sektor for å stoppe global oppvarming gjennom vedtak av nødvendige lover.  
 
28. Løse den globale militære opprustningen og miljø- og fattigdomsproblemene med et beløp tilsvarende den spekulative aktiviteten på verdens børser, som de rustningsdrivende og sot- og CO2-forurensende merkantile statenes finansinstitusjoner ga til de aller rikeste.
 
29. Hjelpe alle flyktninger fra klima- og naturkatastrofer og krig.
 
30. Utvide ansvarsområdet til Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser mot menneskeheten til også å være en internasjonal domstol for avvikling av fattigdom, arbeids- og klimaforbrytelser. Brudd på ILOs konvensjoner, menneskerettighetskonvensjonene og klimaprotokollene, samt økonomiske forbrytelser og plyndringer av FN-landenes formuer behandles av ICC ut fra de vedtatte internasjonale konvensjonene.
 
En miljøvennlig infrastruktur for transport er en viktig del av Vår nordlige dimensjon i en miljø- og klimamessig snuoperasjon.
 
Verdenserklæringen går inn for å demokratisere og rettighetsfeste FN-systemet gjennom vedtak i FNs hovedforsamlingen.
 
Et Verdensparlament basert på antall mennesker per stat skal utgjøre FNs demokratiske forsamling. Hver stat skal utgjøre en valgkrets. Det opprettes Et nasjonenes FNs-kammer med valgte representanter fra medlemslandenes selvstyrte områder og Et FN-kammer med valgte representanter fra alle urfolk
 
Verdenserklæringen anbefaler at alle atomvåpenmakter eller land i militærallianser som ikke avvikler atomavskrekking i forhold til land som har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT eller framlegger planer for å avskaffe:
 
1) alle atomvåpen,
2) det militær-finansiell/industrielle kompleks,
3) fattigdom og fremmer nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020 fjernes fra FNs sikkerhetsråd av FNs Hovedforsamling.
 
Ingen anstrengelser skal spares for å beskytte de sårbare, verne om barn og andre som lider.
 
Verdenserklæringen krever at FN-landenes nåværende bevilgning på 6000 milliarder kroner til verdens krigsproduksjon øremerkes FNs grønne solidaritetsfond.
 
Vårt årtusen skal ikke hjemsøkes av menneskeskapte hunger-, natur- og atomkatastrofer, folkemord eller væpnede konflikter. Jordens folk skal sikres all mulig assistanse og beskyttelse. 
 
Verdenserklæringen forkaster en foreldet merkantil tenkemåte, for at vi alle – så snart som mulig – skal kunne vende tilbake til et normalt liv.
 
Spre budskapet og medvirk til at de organisasjonene du er medlem av slutter seg til Verdenserklæringen eller ut i fra sitt verdigrunnlag arbeider videre med punkter i Vår nordlige dimensjon.
 
Tilslutning til Verdenserklæringen sendes til:
Stiftelsen Natur og Kultur,
Lunden Terrasse 9,         
N-3215 Sandefjord  
 
 
 
Visjon:    En atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule – frigjort fra sult og i klimabalanse.
 
Strategi:  Retten til fred, fredelig sameksistens, felles og kollektiv sikkerhet, kultur, helse, arbeid, velferd og omsorg for alle i en demokratisk FN-ledet
verdensorden.
 
Verdigrunnlag: Fred, åpenhet og samhold – frihet, likhet, bror- og søsterskap i en bærekraftig utvikling for alle på Moder Jord. 
                                                                                                                     
Sandefjord, den 16. april 2013.   
 
Nordal Grieg Fredsfond
Den norske Fredskomité
Nordisk freds- og miljøsenter
Stiftelsen Natur og Kultur
 
Sverd i berg. Et nasjonalt minnesmerke om Hafrsfjordslaget
for å samle Norge (i 872) ifølge Are Frode.
Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne
og avduket av Kong Olav i 1983.
 
 
 
Website Builder drives av  Vistaprint