Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Varder for fred
 
Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule ble reist den 14. august 1999 av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle på den 1113 moh. høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge over Skreolægeret – Norges Kommunistiske Partis illegale sentralforlegning i 1943–1944.
 
Tusenårsvarden ligger sørøst for fødestedene til foreldrene til USAs mest berømte økonom Thorstein Bunde Veblen (1857–1929). Hans økonomiske arbeider la grunnlaget for president Franklin D. Roosevelts New Deal til gavn for den fattige del av den amerikanske befolkning i kampen mot fascismen. 
 
Veblens foreldre emigrerte fra Høre i Valdres til Amerika og krysset Atlanterhavet noen år før Torstein ble født. Hans språk var fram til tenårene Valdresdialekt. Foreldrene kom fra de to nabogårdene Veblen og Bunde.
 
I Høre stavkirke fra ca. 1180 står fremdeles kirkebenken merket Bunde og rett bak benken merket Veblen. På Beitostølen – med utsikt til setrene med de to gårdene – fant det internasjonale Veblenseminaret sted i juni 2007.


Olemic  Tommessen, Stortingsrepresentant Høyre taler ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003.
 
Å prege et budskap i sten er et uttrykk for ønske om å prege vår hukommelse, ikke bare for egen del, men også i kollektiv forstand. Ikke bare mellom mennesker i vår egen tid, men også å feste et budskap til fremtidige generasjoners hukommelse.
 
Tusenårskiftet, - satte tankene i gang.
 
1000 år i perspektiv, historien kommer nærmere.
 
Er det kort eller lang tid?
 
Vi mennesker måler gjerne tiden mot den tiden vi selv kan forvente å vandre på jorden, i det perspektiv er 1000 år lenge. Men satt opp mot vår historie er tusen år et lite glimt av menneskehetens tidsalder. Hver generasjon har sine erfaringer å gi videre, summen av det som henger igjen, det vi kollektivt husker, skaper historiens videre gang fra slekt til slekt.
 
Til alle tider har menneskene båret drømmer i seg, noen drømmer er våre egne, og lever i våre innerste private rom, men noen drømmer er også drømmer om våre fellesskap.
 
Om drømmen om fred, slik vi kjenner den, er like gammel som ufreden vites ikke, men gjennom store deler av historien vet vi at krigen er forherliget og nødvendiggjort av andre mål. Krigen var makthavernes språk, og deres bilde ofte det synligste når historien ble skrevet.
 
Fredssaken, som mellommenneskelig bevegelse, ble ikke virkelig synlig før den ble nødvendig, og mulig, i løpet av 1900 tallet.
 
Humanismen, demokrati og folkeopplysning, satt opp mot to av menneskehetens grusomste kriger, og utviklingen av våpen som fikk menneskeheten til å se sin egen utslettelse i øynene, utgjør det historiske bakteppet for vårt felles ønske om fred.
 
Dette er vår, og våre nærmeste generasjoners erfaring, og ønske om aldri mer krig, er det budskap vi gjennom stenen vil prege inn i våre etterkommeres hukommelse.
 
En varde viser vårt ønske om kontakt og evne til å bære et budskap ut blant våre medmennesker.
 
Måtte denne Varden i lang tid være et valferdssted der vi som de gamle pilgrimmer i ettertanke la stenen av. Et sted å finne fred og erkjennelse om vårt felles budskap om fred mellom mennesker.

 
Knut Vidar Paulsen, leder i Stiftelsen Tusenårsilden og Tusenårsvarden taler ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003.
 
Nettverk for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle valgte dette 113 moh høye fjellet Skreolægerknatten i Valdres i Norge til vårt felles tusenårssted. Dette fjellområdet var fra 1943-44 et av sentrene i den aktive norske motstandskampen under Den annen verdenskrig.
 
I det flere tusen kvadratkilometer store fjellområdet – mellom Etnedalen, Fagernes, Østre Slidre i Vest opp til Skammestein Espedalen i øst – satte den 13. juni 1944 tyske avdelinger med støtte fra det norske Stapo inn 2000 mann og tre fly i den største razziaen gjennomført mot en illegal motstandsledelse i Norge under krigen.
 
De to Gjøvik-gymnasiastene Rolf Halvar Arebø og Kjell Hermann Skogly falt den 14. juni 1944 i kamp i Tapptjerndalen, der en minneplakett er reist.
 
Under razzian ble mellom flere andre den 25 år gamle Asle Grepp – sønnen til Kyrre Grepp, leder av Det norske Arbeiderpartiet fra 1918 til 1922 – tatt i sentralforlegninga til Norges Kommunistiske Parti på Skreolegeret.
 
Natta før han ble skutt den 10. februar 1945, skrev Asle fra cella på Akershus den 9. februar kl. 1.50 i avskjedsbrevet til mor si bl.a.:
 
Ja, mor!
 
Du skal ikkje syrgje over meg. Eg døyr, som mange menneske før meg. Det er berre så trist at eg fekk gjort så lite i livet mitt. Trøysta mi er at utviklinga og livet går vidare – at andre vil taka opp tankane mine og føra dei fram, betre enn eg sjøl kunne gjort det.
 
Om eg går bort – livet lyt gå sin gang. De skal leva vidare og føra menneska fram til eit tilvere der det ingen er som vert dømde til dauden.
 
Kjære mor!
 
Eg er ikkje redd – det er slutt – for meg. Det er<det ikkje for dykk. Lev vidare!
 
Son din, han Asle”.
 
Brevet fra Asle Grepp er et budskap også til oss. Den 14. august 1999 ble varden på Skreolægerknatten gjenreist og knatten ble døpt til Tusenårsfjellet. I denne vakre fjellheimen er Tusenårsvarden for den nordlige og sørlige halvkule reist.
 
Ei steinhelle er båret n ed fra Veslesmeden i Rondane i Norge og lagt i bunnen av varden. Inne i varden i et steinkammer fylt med mose og lav ligger Vintersolververklæringen av 21.12.1997 som målbærer et atomvåpenfritt Europa og Arktis, samt en trygg skroting av atomvåpen. I steinkammeret ligger også dokumentet 1000-års varden og veten som er undertegnet av de som gjenreiste varden.
 
Fjellet Veslesmeden er 2015 meter høyt og innholdet i varden ligger på ei steinhelle fra dette fjellet. 2015 er et etappe år for FNs tusenårsmål fra år 2000. De åtte Tusenårsmålene har i dag 180 stater sluttet seg til. Men realiseres perspektivene i Vintersolververklæringen av 1997, 2002 og 2003, samt Skriulægeroppropet 2002: For global fred, frihet og rettferd kan vi nå lenger. Tusenårsvarden og metaforen Veslesmeden er et nasjonalt og globalt symbol og et uttrykk for viljen til å smi brorparten av verdens våpen om til plogjern innen 2015.
 
2015 er et godt årstall. Det kan ennå bli året for den endelige avskaffelse av alle atomvåpen, avskaffelse av den globale arbeidsløsheten på en milliard mennesker og avskaffelse av nød og fattigdom. Ved å igangsette fredsprosesser i alle konfliktfylte områder globalt innen 2005 skal vi, Norge og FN medvirke til å innstille alle krigshandlinger på den nordlige og sørlige halvkule innen 2015.
 
Duen med talesymbol på minnesteinen er fra en helleristning 2 500 år f. Kr. fra Eastern Woodland, øst Missouri, USA. Eastern Woodland er et område med mange vannveier og sjøer, der indianere i jegersteinalder risset bilder av dyr og symboler i berg i likhet med jakt-, fangst- og samlerkulturer på den skandinaviske halvøy og i Sibir.
 
Vi minnes atombombens ofre i Nagasaki og Hiroshima. Tusenårsvarden er reist i protest mot førstebruk av atomvåpen, trussel om bruk, bruk av atomvåpen og illegitime prøvespregninger i Nevada-ørkenen, der deler av landet til shoshone-indianerne – Newe Sogobia – er i ferd med å bli sprengt sønder og sammen. Atommakter har ikke rett til å ødelegge, gjøre urfolk og folks land ubeboelige ved prøvespregninger og uforsvarlig lagring av atomavfall, atombomber, klase- eller napalmbomber eller granater med anriket uran.
 
Minnesteinen i blå larvikitt er fra Stavern, der pyramiden og minnehallen over sjøfolkene er reist. Vi minnes krigsseilerne og ofrene i den første verdenskrig.
 
Her oppe på fjellet sør for minnesteinen på vollen i Tapptjerndalen over de to Gjøvik-gymnasiastene, som falt i kamp der den 14. juni 1944, og over minneplaketten på Skreolægeret, hederer vi minnet til Den nasjonale og internasjonale motstandsbevegelsen, Hjemmefronten og den kommunistiske motstandsbevegelsen, sabotørene, grenselosene, krigsseilerne, krigsfangene og utefrontens innsats i kampen for Fred og Frihet under den annen verdenskrig.
 
Et av de eldste skriftlige tegn på sorg i Norge som følge av krigshandlinger er hjengitt på runesteinen fra Skeianetunet i Sandnes. Oversettelsen lyder: Torbjørn Skald reiste denne stein etter Steintorer sin sønn, som falt i Danmark.
 
I 1998 sluttet det norske kongeparet seg til markeringen av 350-årsjubileet for freden i Westfalen 24. oktober 1648.
 
En fredsavtale som gjorde slutt på Trettiårskrigen, der millioner omkom under krigshandlinger, forfølgelser og hungersnød. En fredsavtale som ble en forløper til Den norsk-svenske konvensjonen av 1905, angående nøytral sone, befestningers nedleggelse m.m. , og den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Norges Fredslag (som er en av arrangørene), datidens Stortingspartier og nasjonalt innstilte militære spilte sammen med Den svenska Freds- och Skiljedomsföreningen, svensk arbeiderbevegelse og kloke svenske politiske og militære ledere, en avgjørende rolle for en fredelig og demokratisk konfliktløsning i 1905.
 
Tusenårsvarden er reist på fjellet over Skreolægeret i Valdres – et historisk sted for en viktig del av motstandskampen i Norge. Birkerbeinertradisjonens ånd preget også disse norske menn og kvinner som fra dette stedet kjempet for Fred, Frihet og Rettferd.
 
Skreolægeret er et genuint uttrykk for den aktive norske motstandskampen under Den annen verdenskrig og Tusenårsvarden er en veiviser og et symbol som åpner for samling om felles Tusenårsmål og felles handlinger, samt innsats for rettferdige og bærekraftige samfunn i pakt med natur og kultur.
 
Etter Lundkommisjonens rapport og Stortingshøringen om den politiske overvåkningen i etterkrigsårene beveger det norske samfunnet nå ut av en tid der den del av den nasjonale motstandsbevegelsen som i 1943-44 ble ledet fra denne fjellheimen får oppreisning. Samfunnet har erkjent at denne del av motstandsfronten i krigsårene også kjempet for konge og fedreland, og for et fritt og demokratisk Norge.
 
Det er vår tro at gode gjennomtenkte politiske beslutninger, sannferdige framstillinger og større historiekunnskap fremmer forståelse og respekt mellom alle medmennesker, herunder også motstandsfolk, freds-, og forsvarsvenner.
 
Vårt folk og land har grunn til å være takknemlig og stolt over enkeltmenneskers innsats under krigen og etter krigen for å skape et bedre samfunn. Mennesker med integritet, evne til oppofrelse og vilje til å føre en rettferdig kamp blir verdsatt høyt uansett politisk bakgrunn eller sosial herkomst.
 
Kjennetegnet på et godt samfunn er samfunnsmedlemmenes evne til å stå skulder ved skulder. Tar vi vare på hverandre, gir vi de utstøtte oppreisning og evner vi dertil å hjelpe mennesker ut av nød og armod, er vi gode samfunnsborgere som bygger tillit, forståelse og skaper fred.
 
Tusenårsvarden er reist i pakt med natur og kultur for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle. Et fritt, demokratisk, rettferdig og bærekraftig samfunnsfellesskap kan ikke nås uten en bred politisk dialog og med vedtak av samlende Tusenårsmål.
 
Tusenårsvarden og minneplaketten vil fortelle menneskene i de neste årtusen om vår angivelse av Tusenårsmålene i 2003 og en global farbar vei for vår nasjon og det fellesskap som i framtiden vil utgjøre Vår sivilisasjon.
 
 
Ola N. Døvre, ordfører i Nord-Aurdal og regionleder for Valdres taler ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003.
 
Vel møtt her på Skreolægeret.
 
Området ligg i Skrautvål sameige i Nord-Aurdal kommune i Valdres.
 
Valdresregionen består av seks kommuner: Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Etnedal, Sør-Aurdal og Nord-Aurdal.
Som dykk ser, så har ikkje hyttebygginga teke overhand i dette området.
 
Det er store vidder med jomfruelig terreng.
 
Det er rikt dyreliv, rikt planteliv, blinkande fiskevatn og stølar i drift.
 
Dette er verdiar å ta vare på, nærast eit skattkammer for rekreasjon og fornying av krefter.
 
Valdres er ein serdeles fredeleg plett på jorda.
 
Vi har vore godt skjerma, har knapt hatt arbeidslause – med landbruk og reiseliv, handverk, handel og tjenesteyting.
 
Vi har ein sers rik kulturarv som vi er opptekne av å ta vare på.
Men også vi byrjar å merka at vi er en del av eit mer mobilt samfunn der endringane skjer raskare og tryggleiken blir mindre.
 
Sjølv om vi er i denne endringssituasjonen, tør eg påstå at vi har distriktsverdiane inntak, slikt som godt oppvekstmiljø og evenen til å ta vare på kvarandre.
 
Vi er kjent med at arrangøren stiftelsen Tusenårsilden arbeider for å stimulere det offentlige ordskiftet om sentrale verdispørsmål og prioriteringar.
SWtikkordsmessig er måla fred, avskaffelse av fattigdom, nedrustning og konfliktløsning.
 
Dette er tidaktuelt, i ei tid da kvar og ein av oss tydeleg blir meir og meir egoistiske.
 
Forskjellane i samfunnet blir større og større, og forskjellane landa imellom blir større og større.
 
Dei før nemde stikkorda heng saman. Skal en skape fred, må ein avskaffa fattigdom.
 
Avskaffelse av fattigdom er og ein føresetnad for konfliktløysing.
Det er viktig at dette ikke blir bare ord. Det er viktig at dette blir synlig for alle oss som lever i det trygge samfunn.
 
Integreing av flyktningar i eigen kommune er vårt bidrag til å hjelpa dei som ikkje har det så godt som oss.
 
Dette kan i sin tur skapa forståing i folket, ikkje minst blant ungdom, om at vi ikkje skal ha monopol på å ha det godt.
 
Stella som er valt for 1000-årsvarden er ikkje tilfeldig. Vi veit at her låg det motstandsfolk under krigen. Dei var idealistar, dei var villige til å gje livet for det dei trudde på.
 
Eg trur og håpar at stiftelsen 1000-årsileden vil lykkast i sitt arbeid med å peika på dei eigentlige verdiar;
-         at vi små og større samfunn blir flinkare til å ta vare på kvarandre,
-         at landet vårt blir et eksempel på eit solidarisk samfunn,
-         at det å være samfunnsmenneske blir ein hederbetegnelse.
 
 

 
Terje Kato Stangeland, Earth Charter i Norge taler ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003.
 
Varder kunne i tidligere tider ha en stor praktisk betydning. Vi som går i fjellet, vet at også i dag kan en varde, reist av andre mennesker, vise oss veienb vi bør gå.
 
I dag kan varder, som denne tusenårsvarden vi står ved her, først og fremst ha symbolske betydninger. Knut Vidar Paulsen har ved sine historiske tilbakeblikk vist at en varde kan symbolisere  både kamp for frihet og demokrati og også den tillit og dialog som er nødvendig for å oppnå og bevare dette. Symboler kan være viktige for mennesker. Tusenårsvarden har derfor også en direkte praktisk betydning.
 
Vi er ikke mange som er ssamlet her i dag. Det sier lite om hvor viktig denne sammenkomst er. Det var enda færre de som først unnfanget ideen og satte i gang bevegelsen som skulle føre fram til Peoples Earth Charter, ”Folkenes erklæring om Jorden”. Vi var ikke mange vi i Norge heller, vi som dannet den norske Earth Charter Komité og som bidro til at Earth Charter-prosessen også kom ordentlig i gang i Norge. Også denne lille spiren er blitt til noe mer.
 
14. november 2001 vedtok Lørenskog kommunestyre:
 
”Lørenskog kommune slutter seg til intensjonen i ”The Earth Charter”, datert mars 2000”.
Kommunestyret forutsetter at dokumentet ”The Earth Charter”, datert mars 2000, inngår som en grunnleggende premiss i revideringen av kommuneplan for Lørenskog for perioden 2002-2013”.
 
Våren 2003 vant Oslo den europeiske prisen for bærekraftig utvikling. ”European substainable city award 2003”. Et sterkt signal i vår sammenheng, er at i begrunnelsen for å tildele Oslo denne prestisjefylte prisen, ble det lagt vekt på at Oslo hadde sluttet seg til ”Earth Charter”.
 
Det bærende element i Earth Charter prosessen, er ikke bare å ha et felles verdigrunnlag nedfelt i et dokument. Det er heller at alle, det enkelte menneske, grupper, organisasjoner, nasjoner og hele verdens befolkning, selv skal ta ansvar. Det begynner alltid med tanker og følelser inne i det enkelte mennesket og fortsetter med det dette mennesket gjør alene eller sammen med andre. Denne lille samlingen vi har her, er derfor et godt eksempel på Earth Charter tankegangen satt ut i praksis.
 
Skriulægeret med Svarthammer og Jotunheimen i bakgrunn.
 
Blyanttegning av Skriulægeret, Valdres 1944
av Arne Taraldsen. Bildet ble funnet i stubbloftet
på hovedhuset på Skreolægeret i august 1948.
Website Builder drives av  Vistaprint