Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Snikskytter-massakren i Kiev: «Georgiere og litauere på ordre fra opposisjonen»:

TV-kanalen Canale 5 i Italia sendte nylig en dokumentar om snikskytterne på Maidan. 80 ble drept i massakren i 2014; politifolk og demonstranter. President Janukovitsj, som straks etter måtte gå i landflyktighet, ble stemplet som den skyldige.

Dokumentarfilmskaper Gian Micalessin intervjuer en georgisk statsborger som sier han var en av skarpskytterne og at aksjonen ble utført på ordre fra Maidan-opposisjonens sikkerhets-sjef, høyreekstremisten Andrij Parubij.

 Høyresektor på Maidan 2014 (CC wikimedia)
Opplysningene stammer ikke fra russiske medier eller snuskete konspirasjon-nettsider. Som seg hør og bør i mediaverden, og som i noens tankegang automatisk gir nyheten troverdighet, eies Canale 5 av en meget rik person. Kort sagt, det er en del av »hovedstrømmen«, og eies av tidligere statsminister og pressebaron Silvio Berlusconi. Hovedstrøms-avisen Il Giornale har en lenge omtale av dokumentaren som det er verdt å få med seg:

«Alle startet å skyte, 2 eller 3 skudd av gangen. Dette fortsatte i 15-20 minutter. Vi hadde ikke noe valg. Vi ble beordret å skyte både på politi og demonstranter, uten noen forskjell. Jeg var helt opprørt.»
Dette sa georgieren Alexander Revazishvili da han fortalte om den tragiske masseskytingen 20/2-2014 i Kiev, da en gruppe mystiske skarpskyttere åpnet ild mot folkemengden og politi og massakrerte over 80 personer. Massakren rystet verden og forandret Ukrainas skjebne, ved å anklage president Viktor Janukovitsj for å ha organisert massakren. Men massakren endret også Europas skjebne og utløste krisen som førte til sanksjoner mot Putins Russland. De viste seg å være en boomerang mot den italienske økonomien.

Innrømmelsen fra Revazishvilli og to andre georgiere, fortalt i dokumentaren «Ukraina, den skjulte sannheten» – avslører en annen og urovekkende sannhet. Sannheten om en massakre som ble utført av den samme opposisjonen som anklaget Janukovitsj og hans russiske allierte. Revazishvilli og hans to kamerater, som intervjues i dokumentaren, er et tidligere medlem av sikkerhetstjenestene til den tidligere georgiske presidenten Mikhail Saakashvili og to tidligere militante medarbeidere fra hans parti. De ble leid i Tblisi av Saakasjvilis militære rådgiver Mamuka Mamulashvili, og bedt om, sammen med andre georgiske og litauiske frivillige, å støtte demonstrasjonene som fant sted i Kiev, i bytte for engangsutbetaling på 5000 dollar hver.

De ankom Ukraina med falske pass for å koordinere demonstrasjoner og provosere politiet, i  utgangspunktet uten å bruke våpen. Våpen kom inn i bildet 18/2 og ble distribueret til de ulike georgiske og litauiske gruppene av Mamulashvili og andre fra ukrainsk opposisjon. «Det var 3 eller 4 våpen i hver veske; Makarov-pistoler, AK-maskingevær, rifler og patroner.» Neste dag sa Mamulashvili og lederne av protesten til de frivillige at de skulle stå imot et angrep fra politiet ved musikkakademiet og Hotell Ukraina. »I så fall«, sa de »må vi skyte på torget og skape kaos«.

Men en av hovedpersonene bekrefter å ha fått en annen og mye mer omfattende begrunnelse,. «Da Mamulashvili ankom, spurte jeg ham også: »Ting er blitt kompliserte, vi må begynne å skyte«. Han svarte at vi ikke kunne holde på helt fram til det forestående presidentvalget. »Men hvem skal vi skyte?» spurte jeg. Han svarte: »Hvem og hvor spiller ingen rolle, du må bare skyte et sted for å skape kaos.»

«Det spilte ingen rolle om vi skjøt på et tre, en barrikade eller noen med en molotovcocktail«,  bekrefter en annen frivillig: »det som telte, var å skape forvirring«. Da han lyttet til skrikene, innså Alexander at det var døde og skadete. Min første og eneste tanke var å komme meg bort før de fikk fatt i meg. Ellers ville de lynsje meg. Noen ropte allerede at det var snikskyttere. 4 år senere rapporterte Alexander og hans to kumpaner om at de ennå ikke hadde fått belønning av noe slag, og at de ville fortelle sannheten om de som brukte og kastet dem: «Den gangen skjønte jeg det ikke. Jeg var ikke klar over det. Så forsto jeg. Vi var blitt brukt og kastet«.

Stakkars mann….Lenge før var det blitt mer og mer tydelig at menneskene ikke ble drept av sikkerhetsstyrkene til daværende ukrainske regjering, men av skarpskyttere fra opposisjonen eller «partnere» fra andre øst-europeiske land. (Tanken kan streife om at vestlige e-tjenester og politikere hadde kjennskap til dette, om ikke før så etter udåden).

Det finnes bilder av «Maidan-kommandøren» og nazisten Andrej Parubij, mens han 1. april leder medlemmer fra Høyresektor ut fra hotellet der skuddene kom fra noen uker før. De har med seg påfallende kasser, som de selv sier «inneholder musikkinstrumenter».
 Andrij Parubij.

Parubij er i dag speaker i det ukrainske parlamentet. De døde omtales i en offisiell versjon fra den ukrainske regjeringen som «de himmelske 100», og ifølge denne versjonen ble alle skutt av sikkerhetsstyrkene til den styrtede regjeringen.

Ukrainske myndigheter er ikke voldsomt interessert i å oppklare hendelsen. Etterforskningen skulle vært innstilt 1. mars 2016, men ble i siste øyeblikk fortsatt på det uvisse. Så langt, snart 4 år etter tragedien, er ingen gjerningsmenn identifisert og dømt. Bortsett fra den langtrukne  etterforskningen, er det mye som peker på en annen hypotese. En studie konkluderte med at  dødelige skudd ikke kom fra Janukovitsj-regjeringens Berkut-enheter, men fra de områdene som ble holdt av Høyresektor. Ulike Youtube-videoer med skudd mot Maidan-demonstranter viser svært godt, særlig i sakte film, hvilken retning skuddene egentlig kommer fra.

En skytter har allerede innrømmet å ha skutt 2 politimenn i nakken 20/2. Men det har ennå ikke fått noen rettslige konsekvenser for ham.

Den militante Maidan-tilhengeren Ivan Bubentssjik får for tiden stor medieoppmerksomhet i Ukraina. I film-intervju innrømmer soldaten åpent at han 20/2-2014 skjøt 2 Berkut-politimenn fra Musikkonservatoriet. I løpet av samme morge såret han flere politibetjenter. Totalt avfyrte han 75 skudd.

Om det skulle vise seg at georgierne snakker sant, har de ingenting å frykte. Alle som kjempet mot den daværende regjeringen har fått allment amnesti, også utlendinger. Det gjelder også for Bubentssjik, og for den del vil det også gjelde for Andrij Parubij.

Terje M, Midt i Fleisen, bearbeidet for Friheten, Per Lothar Lindtner, 19/11-17.


Bevis på at NATO bruker skarpskyttere fra ukrainsk ultra-høyre-bevegelse:

2 e-rapporter, overhørt, hacket og nå på nettet, bekrefter og forsterker anklagene om at høyre-ekstreme ukrainske grupper er avgjørende i prologen til kuppet, 22/2. Paramilitære skal være del av en `Gladio-kommando` i Lviv, og som en del av NATOs stay-behind-system aktive i NATOs kriger etter at `Sovjet` løses opp; i Tsjetsjenia mot russiske soldater og i Russland aom del av Jeltsins kupp. Andrij Shkil, leder i UNA-UNSO, er Timosjenko-rådgiver for 10 år siden. I perioden 2003-04, `oransje-revolusjonen`, støtter UNA-UNSO pro-vestlige Viktor Jusjtsjenko mot pro-russiske Janukovitsj. Disse ukrainske ultra-høyre-folkene har tette bånd til ny-nazister i tyske NPD. Rød tråd i volds-rasisme er nå anti-russiske holdninger. 
Telefonsamtalen mellom Estlands utenriksminister Urmas Paet og EUs utenriksansvarlige Catherine Ashton dreier seg om rettsmedisinske bevis på at skudd mot demonstranter og politifolk avfyres med samme våpen. Panikk utløst av skuddene samt trusler og voldelige angrep mot regjeringsmedlemmer og folkevalgte, som ikke uten videre lar seg diktere av krav fra en opposisjon som mer og mer overstyres av Høyre-ekstreme, fører til at kompromisset som like før forhandles fram av Tyskland, Polen og Frankrike på vegne av EU, men uten USA, kollapser. Så kommer statskuppet som lynraskt støttes av NATO.

Den ukrainske hacker-bevegelsen Anonymous Ukraine har publisert e-post-meldinger fra Andrei Tarasenko, nest-leder hos Ukrainas ultra-nasjonale `Trefork`-parti og koordinator i Høyre-sektor, til nestleder i Mejlis, Krim-tatarerenes selvforvaltning, Aslan Omer Qirimli. Tarasenko ber om våpen og informasjon om våpenlagre i Kertsj, Feodossija, Simferopol, Jalta og Sevastopol. Meldingene er autentiske.

Tarasenko: `Alt går etter planen. Vi er klar til 2. akt`. Formuleringen viser at alt er planlagt og ikke en `spontan` protest for EU-medlemskap. Tarasenko: `Som avtalt i forrige uke, er folkene mine og brødrene fra `karpatiske Sich`, UNA og UNSO klare til å motta ordrer og gå inn med utstyr der det trengs`. Og: `Det er en annen sak. Det er mye vilt`; (`vilt` er sjargong for regjeringens sikkerhetsstyrker.) `Vi trenger jaktutstyr, hjelmer og stokker. Glem ikke kullsyre i glassflasker og drivstoff. Flere gassmasker og første-hjelputstyr er bra. Fra dere trenger vi koordinater til lagrene i Simferopol, Sevastopol, Kertsj, Feodossija og Jalta og tidspunktene vi må holde oss til`. 

Dermed bekreftes at paramilitære nazis lenge før voldelige oppløp mot sikkerhetsstyrkene i februar 2014, er pådrivere for uro og oppvigling i Ukraina. De disponerer skjulte våpenlagre, nøyaktig lokalisert, i hele Ukraina og på Krim med en strategisk viktig russisk marinebase. 

Samme snikskyttere dreper politi og demonstranter: Utdrag fra samtale, 5/3-14, mellom EUs Catherine Ashton i Brüssel og Estlands utenriksminister Urmas Paet i Kiev om hvordan ståa i Ukraina kan stabiliseres. Midt i samtalen, ca 8 minutter etter start, sier Paet at en medisinsk undersøkelse viser at de samme skarpskyttere har skutt demonstranter og politifolk, en i seg selv gruvekkende og sjokkerende avsløring.

Ashton reagerer så lite på den sjokkerende og sensasjonelle opplysningen, at det er god grunn til å spørre om hun vet mer. I samtalen hører vi tydelig at Ashton er best informert om spillet i Ukraina bak kulissene av de to. Vet Ashton om snikskytternes opprinnelse på forhånd? 

Paet: `Det foruroliger mye når denne Olga forteller at det er bevis på at menneskene som drepes av snikskyttere, politifolk og sivile, at de samme snikskytterne dreper folk på begge sider`. Ashton svarer fort og lavt: `Vel, det er fryktelig`. Paet fortsetter: `Så viser Olga meg noen fotos og sier at hun som medisinsk ekspert og lege kan si at kulene er like og har samme håndskrift, og det er svært foruroligende at den nye koalisjonen ikke vil undersøke nøyaktig hva som har skjedd`. `Så der er sterkere og sterkere forståelse for at bak snikskytterne er ikke Janukovitsj, men det er noen fra den nye koalisjonen`.  
 
Paet, som er EU-Ashtons forlengete arm i Kiev, refererer altså den ukrainske legen, Dr Olga Bogomolets, som behandler de som er skutt av snikskyttere like før Janukovitsj forlater Kiev. Paet og Ashton vurderer i samtalen samtidig Olga som mulig helseminister. Olga og kulene blir raskt ikke-tema for Ashton. Paet nevner øyenvitner som skremmes når de ser vold mot folkevalgte på gaten.
 
Kombinerer vi avsløringene med det som kommer fram i `Fuck EU`-samtalen mellom USAs assist-utenriksminister Nuland, der hun går konkret inn på hvor mye penger USA har satset på regimeskiftet og hvem hun vil ha med i ukrainsk regjering, blir det klart at president Putin ikke overdriver, når han beskylder vesten og NATO for å drive fram statskupp i Ukraina. Dette bidraget framfører bare forfatterens oppfatning. Det betyr ikke automatisk at forlagets eller andre journalisters mening uttrykkes på disse sidene. 
                 
F. William Engdahl

Tilleggsinformasjoner til samme tema fra Tony Cartalucci:

BBC innrømmer: Væpnete høyre-radikale i spissen for `Kiev-revolusjonen`.

Som i tilfellene når vesten støtter religiøst motiverte, sekteriske terrorister i hele Midt-Østen tar vesten også i bruk avskyelige politiske elementer i det ukrainske samfunnet, for å få dem til å være anførerne i `revolusjonen` der.  
Bearbeidet for NRK: Kilder: Diverse tyske nettsteder og You-Tube på stikkord: Snipers in Kiev. Per Lothar Lindtner, 6/5-2014 



Adam Garrie, The Duran, 6/7-2017: Janukovitsj, Ukrainas siste legitime president, forsvarer sine sikkerhetsstyrker.

Viktor Janukovitsj hadde personlige feil. Han forlot landet i 2014. Sikkerhetsstyrkene hans var derimot uklanderlig profesjonelle mot enorme odds. Nå prøver han å renvaske sitt eget og deres navn og rykte. Arven fra Janukovitsj er kontroversiell. Han var siste legitime president i Ukraina, som ble styrtet i et ulovlig kupp med vestlig støtte 22/2-2014. Før kuppet ble han sett på som best blant flere dårlige alternativ, den enste som kunne samle et skjørt Ukraina, trass i små sjanser. 

På mange vis fikk han aldri mulighet til å bli den samlende kandidaten han selv ønsket. Han ble undergravd av sekteriske krefter, også nynazister. De godtok ikke en som sto for toleranse, selv om han var inkonsekvent. Når fascister i Galicia fikk støtte fra USA og EU, kom de ut av skogen med køller. De lanserte et opprør som førte til et kupp i folkloristiske klær, også kalt «euromaidan-revolusjonen».
Konaspirasjonen fra fascist-motstanderne for å styrte Janukovitsj skremte mange allierte, som enten rømte eller ble passivisert, men Ukrainas ex-sikkerhetsstyrker Berkut prøvde å stå opp mot voldelige og tungt væpnete innen-og utenlandske terrorister. For å se hva Berkut måtte stå opp mot kan vi sammenlikne med vanlig US-politi som i slike eller langt mindre tøffe situasjoner bruker automat-våpen. Berkut brukte derimot ikke slike, trass i at de ble beskutt med alle typer dødelige våpen, deriblant pistoler.

I motsetning til dagens regime ble aldri Janukovitsj anklaget av opposisjonen for folkemord eller for å starte en krig. Objektivt sett gjorde han heller ikke det. Vel var administrasjonen hans korrupt, men hver eneste ukrainsk maktgruppe har vært det. Senere har det kommet fram at anklagene under Janukovitsj mot sikkerhetstjenesten for å ha skadet sivile var falske, selv om vestmedier unnlot å melde i fra om realitetene.

Derimot manglet Janukovitsj mot. Som Ukrainas lovlige president kunne han ha blitt i landet, bedt om hjelp og tatt i bruk alle lovlige midler, også ha bedt om hjelp fra Moskva og Minsk for å gjenopprette lov og orden. President Bashar al-Assad i Syria ba sine allierte om hjelp mot terror og Janukovitsj kunne gjort det samme. Han brukte ikke sin legitime rett. I stedet flyktet han i løpet av natten og kom aldri tilbake. Etter kuppet har Janukovitsj prøvd å renske opp i sitt navn og rykte, noe som bare har vært delvis vellykket.

Når han korrekt sier at sikkerhetsstyrkene han disponerte, Berkut, opptrådte uklanderlig og lovlig under de forferdelige forholdene, forteller han imidlertid sannheten. En sannhet som er blitt fordreid av vestlige medier, trass i bekreftelse fra Estlands utenriksminister Urmas Paet om at «Janukovitsj opptrådte korrekt». Det kom fram i lekket telefonsamtale med Catherine Ashton, EUs daværende »talsperson i utenrikssaker« og aktiv i Ukraina-krisen.

I utspillet til media for å rydde opp i sitt og Berkuts gode rykte sa Janukovitsj: »De ukrainske myndighetene gjør alt de kan for å unngå sannhet. De siste år har de gjort alt for å fjerne bevis på at Maidan ble kontrollert av utenlandske leiesoldater. De sto bak sniskytterne som beskjøt  Berkut og rustet opp væpnete krigere på Maidan, som var en provokasjon rettet mot ansvars-havende offiserer og regjering for å gi dem skylden for alt det negative som skjedde.

Flere øyenvitner, deltakere og ofre ser nå at skuddene ble avfyrt fra bygningene som Maidan-opprørerne kontrollerte. Derfra opererte snikskytterne som bevisst provoserte til mer vold og sammenstøt; eskalering. Den sannheten er i ferd med å slå igjennom, fordi vi nå er i stand til å dokumentere det samme med håndgripelige dokumenter. Vi har startet en prosess med først å henvende oss til flere lands myndigheter og deres personlige ledere for å peke på deres ansvar for å følge opp Minsk-avtalene. Selvsagt har de politisk ansvar. Men de juridiske og materielle sidene av saken, som de store skadene landet er påført også grunnet passivitet fra andre land, dreier seg også om deres ansvar. Det må de ta stilling til i nærmeste framtid».

Berkut-offiserer var lojale overfor sin president og de gjorde sin plikt for å forsvare landet og gjenopprette fred, ro og orden. At Janukovitsj flyktet og ikke sto sammen med sine offiserer når det trengtes som mest, er en skam. Derfor må han nå gjøre noe for å gjenreise deres gode navn og rykte. Det er aldri for sent, selv om det nå har gått over 3 år med borgerkrig, som har tatt livet av og alvorlig skadet uskyldige sivile i et antall som trolig har passert 50 000.

 Adam Garrie, The Duran, 6/7-2017. Oversettelse Per Lothar Lindtner, 5/9-2017.

Vest-ukrainske ungarsk språklig minoritet vil inn i Ungarn:

Zakarpattja oblast heter det på ukrainsk, provinsen eller `fylket` helt vest i dagens Vest-Ukraina. Den har et areal på 12 777 km2, litt mindre enn Buskerud og 1 241 887 innbyggere i 2006. Uschhorod, (Ungvár på ungarsk, Užhorodog på slovakisk, er hovedstad og sete for den gresk-katolske rutenske kirken. I vest grenser oblast Zakarpattja til Slovakia og Ungarn, i sør til Romania. I nord grenser et liten bit  til Polens Øst-Karpater.

Provinsen forbinder Ukraina med Sør-Europa. Dette relativt tett befolkete området er historisk omstridt. Før 1. Verdenskrig var det del av Østerrike-Ungarn, mellom 1. og 2. verdenskrig var det under Tsjekkoslovakia, Ungarn og Ukraina og tidligere Sovjetunionen. Flertallet i Karpato-Ukraina, er rutenere. Historisk ble det fra og med 22/1-1946 del av Sovjet-Ukraina og fra 1991 altså del av dagens Ukraina. 
 
Nå forberedes innføring av ungarsk flagg i Zakarpattja oblast, ifølge DONi News, 13/3-17, som viser til redaksjonen i `Informator`, en ukrainsk nettavis, der det snakkes høyt om planer om å overføre området til ungarsk jurisdiksjon. Nettstedet nevner at over 100 000 innbyggere i den historisk omstridte provinsen har ungarske pass i dag. 

En dag kan denne ukrainske provinsen bli del av et annet land uten at det  utløser et eneste skudd eller en eneste protest. Informators kilder: Trass i nødvendige demokratiske prosesser regner ungarske myndigheter med at prosjektet vil bli gjennomført slik at Trans-Karpatia får autonom status og kan overføres til ungarsk jurisdiksjon på lovlig vis. Ifølge beregninger i Budapest vil 100 000 ungarske transkarpatere som allerede er blitt ungarske transkarpatere garantere et positivt resultat ved en avstemning om sjølstyre`, skriver Informator. Samtidig påpekes at når Trans-Karpatia får autonomi i Ukraina, vil en folkeavstemning om enda mer politisk sjølstyre for ulike regionens distrikter, måtte godtas av folkeretten.

`Melding om trinn 2 i overføring til Ungarn er også positiv: Vi snakker om de nevnte 100 000 stemmene til representanter for den politiske nasjonen Ungarn og stemmene i Trans-Karpatia, som kun har ukrainsk statsborgerskap. Om fordelene ved å velge autonomi ikke er åpenbare, når alt kommer til alt, må selv en kraft-patriot finne det vanskelig å avvise muligheten for å `våkne opp i EU en morgen`, legger Informator til.

Samtidig heter det på diplomatisk hold at ungarske myndigheter går videre med denne planen uavhengig og uten avtaler med Russland. Artikkelen sier også at trusselen mot Kiev ikke bare kommer fra ungarere, men også fra de transkarpatiske rutenere.

`I 2015 ble det inngått og signert avtale i Budapest mellom to separatist-bevegelser i Trans-Karpatia; ungarere og rutenere. Nå samarbeider de om autonomi innen staten Ungarn; Den nye autonome enheten får navnet `den karpatisk-rutenske autonome republikken`. Fra samme bevegelse slåss folk fra `Jobbik-partiet` og `Podkarpatskaya Rus`, de rutenske separatistene, i sin St Istvan-bataljon for å hjelpe arméen til folkerepublikken Donetsk`, ifølge leder for den militær-patriotiske organisasjonen `Karpatiske Sich`, Taras Deyak,

DONi News, 13/3-2017. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 13/3-2017.


Israels president fordømmer ukrainsk nazisme i Kiev:

Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet:

`Om lag 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til dagens Ukraina under 2. verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.

Dette kan ikke ha skapt begeistring i salen. Den samme nasjonalforsamlinga vedtok 9. april 2015 både å forby kommunismen og alle kommunistiske symboler og samtidig å gjøre kritikk av OUN, Stepan Bandera og andre ukrainske fascister ulovlig. I loven, som på engelsk bærer tittelen On Legal Status and to commemorate fighters for Ukraine`s independence in the 20th century, heter det: Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the 20th century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.

Den israelske presidenten forbrøt seg altså mot ukrainsk lov ved å nevne sannheten om de ukrainske nazistenes forbrytelser. Fascisten Oleh Lyaskho, som er leder av parlamentsgruppa til Det radikale partiet, svarte da også på Facebook med å kreve en unnskyldning fra Rivlin.

Det må være litt pinlig for den norsk HL-senteret at det til i dag, trass i gjentatte forespørsler ikke har klart å ta avstand fra hyllest til Bandera og OUN i Ukraina og den åpne framveksten av nazistiske og fascistiske bevegelser som viderefører deres lære, med den ukrainske statens velsignelse.

Israel er ivrig etter å investere i Ukraina, og landet har ligget svært lavt i kritikken av de åpne fascistiske ytringene fra ukrainske ledere. Men ved 75-årsminnet for Babij Jar måtte Rivlin tross alt ta bladet fra munnen. Men det har aldri Børge Brende og Erna Solberg gjort. De støtter regimet i Ukraina med hundrevis av millioner norske skattekroner, uten noen gang å ødelegge stemninga ved å nevne at politikerne de støtter ser Bandera og OUN som nasjonal-helter og eksempler til etterfølgelse.

Pål Steigan, 3/10-2016.


Troens omsorg: 100 000 ortodokse kristne samlet seg til freds-gudstjeneste i Kiev.

 Trass i blokkerte veier og utallige trusler fra høyre-nasjonalister kom de seg fram gjennom fiendtlige stillinger med granater og eksplosiver langs veiene. Det var flere forsøk fra innenriksminister Avakovs sikkerhetsstyrker på å stanse en all-ukrainsk freds-prosess ved å `pakke` deltakerne inn i busser. De troende kom fra øst og vest og ble forent i Kiev sentrum. Det store antallet, samlet til bønn for fred på St Vladimir-høyden over Dnjepr, 27. juli 2016, var enestående, målt utfra innbygger-tall i Ukrainas hovedstad og andre deler av landet. Det er den største oppslutningen på flere 10-år, sier observatører.

Prosjesjonene startet i Svyatogorsk i øst, 3/7, fra Pochajev i vest, 9/7 og ankom Kiev, 26. juli. I hver deltok tusenvis av mennesker som gikk gjennom store byer og vokste der til 10 000er, bl.a. i Kharkov. Onsdag, 27. juli kom bønne-prosesjonene fra øst og vest til Kiev og ble forent på Europa-plassen i `moren til alle russiske byer`. Så gikk deltakere sammen med ortodokse i Kiev og pilgrimer fra andre byer til St. Vladimir-høyden. Tilgang var blokkert av styrker fra innenriksministeren med flere store metall-detektorer, latterlig utilstrekkelige til å kontrollere så mange tusen troende.

Selv negative massemedier, måtte innrømme at `det aldri før har vært så mange kirkegjengere til den ukrainske ortodokse kirken under Moskva-patriarken`. Øyevitner bekrefter det samme. De snakker om kolonner på 2,5-3 km med titusener på vei i hvert tog. Ifjor deltok rundt 25 – 30 000 i opptogene til den ortodokse kirken i Kiev, men nå var tallet langt mer enn fordoblet. Anslag går ut på at tallet var mellom 80 og 100 000: `Forsiktig vurdert deltok mellom 80 og 100 000 på Russlands dåpsdag`, ble det notert på den offisielle portalen til Ukrainas ortodokse kirke om oppslutningen. 

Faktisk kan opptoget være et forvarsel om globale endringer. Det er ikke lenge siden `krigens krefter` var overalt. De som ønsket fred fikk ikke oppslutningen de trengte for å vinne fram. De ortodokse som gikk i tog i bønn for fred i Ukraina, gir grunnlag for et `fredsparti`, sa den ukrainske journalisten Maksim Kostenko.

DONi News Agency , 28/7-2016. Forkortet bearbeidelse, Per Lothar Lindtner, 12/9-16.
 

Bittert regnskap: Et land med knuste håp.

25 års uavhengighet: Skisse til Ukrainas historie 1991-2016.

24/8-1991: Ukrainas parlament vedtar uavhengighetserklæring. 25/10-1991: De folkevalgte vedtar privatisering av grunneiendom og fri prisdannelse. 13/11-1992: Hyperinflasjon: Landet innfører kupong-karbovanets som valuta. - 2/9-1996: Hryvnja blir ny valuta. Ny kurs: 1,21 i forhold til 1 D-Mark. I dag er Hryvnja-kursen på 1/30 euro. 24/11-2004: Som seierherre i presidentvalget utnevnes Viktor Janukovitsj. Etter masseprotester, `oransje-revolusjonen, forkastes resultatet og Viktor Jusjtsjenko blir ny president. 12/10-2007: Jusjtsjenko går inn for at 65-årsdagen til `Ukrainas  opprørshær`, UPA, blir offentlig høytidsdag. Under Hitlers angrepskrig mot Sovjetunionen kollaborerte UPA med Wehrmacht og SS.  7/2-2010: Viktor Janukovitsj velges til president.

21/11-2013: Ukraina vedtar å `fryse` assosieringsavtale med EU. Vesten og høyre-nasjonale organiserte masseprotester. 22/2-2014: Kupp gjennomføres av høyre-nasjonale og fascister i Kiev.

Janukovitsj avsettes. Februar - mars 2014: Det startes en væpnet forfølgelse av russisk-språklige og venstreorienterte ukrainere. I Donbass etableres  væpnet motstand. 11/3-2014 vedtar Krim-parlamentet sin uavhengighetserklæring. 16/3-2014: Folkeavstemning på Krim gir ja til gjenforening med Russland 96,77 % av avgitte stemmer. 13/4-2014: Kiev starter krig mot folket i Øst-Ukraina. 28/4-2014: Folkerepublikken Lugansk erklæres. 2/5-2014: Voldelige angrep fra høyre-nasjonale mot anti-Maidan-demonstranter i Odessa fører til offisielt 42 drepte. De som står bak går fri. 9/5-2014: Kievs `nasjonalgarde` massakrerer innbyggere i Mariupol i Donetsk-regionen. 25/5-2014: Milliardæren Petro Porosjenko blir president. 2/6-2014: Kiev bomber sentrum av byen Lugansk. 17/7-2014: Et passasjerfly fra Malaysias luftfartsselskap skytes ned over kampområdene. Alle 298 ombord omkommer.

2/9-2014: Slaget ved omringete Ilovaisk blir knusende seier for folkemilitsen. 5/9-2014: Det signeres protokoll om våpenhvile i Minsk. 18/1-2015: Ukraina-arméen starter storoffensiv i Donbass. Slaget ved Debaltsevo ender med nederlag for Kiev-troppene. 12/2-2015: Våpenhvile-avtale nr 2 signeres i Minsk.
              
 22/8-2016: Soldater trener før militærparaden i anledning uavhengighetsdagen, 24/8-16. Foto: Valentyn Ogirenko/Reuters.


Minimalisering: Lørdag,24/8-1991, er i den samme uken, som startet med august-kuppet i Moskva. Da det ekstraordinære møtet i Ukrainas parlament valgte å gå ut av Sovjetunionen, trodde mange det bare kunne bli bedre i landet, som var nest-sterkeste unionsrepublikk med viktige forskningsinstitutt, enorme industri-områder, store deler av Sovjetunionens fruktbare svartjord og 52 millioner mennesker.

Og USAs strateg, Zbigniew Brzezinski, skjønnmalte Ukraina som `kronjuvelen i det russiske imperiet`, noe som førte til at USA satset alt på å befeste Ukrainas skilsmisse fra Russland. 25 år senere er det alt som er oppnådd. Folketallet er redusert med minst 10 millioner gjennom emigrasjon og en av Europas laveste fødselsrater. Store deler av industrien ligger brakk. Jord kjøpes opp av US-amerikanske og kinesiske agrar-konsern, og den intrigante US-amerikanske ambassadøren i Kiev, Geoffrey Pyatt, hevder uten motforestillinger at `Ukraina har en stor framtid som `agar-supermakt`. 

Landet har ikke bare råstoff men også etterspurt `human-kapital`; velutdannete unge fagfolk, først og fremst på teknoligi-området, som dessverre er en mobil produksjonsfaktor. Men EU-kommisjonen ser begjærlig 10-tusener ukrainske IT-spesialister, som kommisjonen sikkert vil skaffe best mulig innreise-vilkår til EU-Europa. Verre blir det for de breie ukrainske massene. Når deres egen regjering på en investor-konferanse i Berlin i oktober 2015 la vekt på at `unge ukrainske data-spesialister kan tilby billigere tjenester enn kinesere, uten tidsforskyving og med europeisk mentalitet`, skal det lite til før de kan pakke koffertene og reise hvorsomhelst.

Ingen i Ukraina er tilfreds med det som har skjedd med landet i løpet av 25 år etter at landet forlot Sovjetunionen, for uavhengighet kan en ikke kalle tilstanden med finansiell og politisk avhengighet av USA, IMF og Verdensbanken og total stasgjeld på 180 % av BNP.

Økonomien ble for det første ruinert og utsuget av et lokalt nomenklatur fra 1991; Det har til dags dato ikke blitt bedre. Høylytt etterforskning av korrupsjon i Kiev skal se ut som et etter-oppgjør med `det gamle regimet`, men samtidig florerer tvilsomme forretninger blant venner av Porosjenko. For det andre ser vi nå resultatet av en Ukraina-industri, giret på arbeidsdeling i Sovjetunioen når produktene ikke etterpørres utenfor unionens etterfølgerstater. De kan ikke holde virksomheten i gang. De høyre-nasjonale som bestemmer i dagens Kiev, har rett og slett ingen tillit til den industrien. De fleste bedriftene ligger i det russisk-språklige sør -og øst, et Ukraina som for dagens makthavere stadig er altfor russisk. For vanlige folk i Ukraina blir da det eneste tilbudet `Bunadsdagen`. Da kan folk kle seg og beundres i ukrainske folkedrakter: Underkastelse med tilbehør.
 
Ukrainas sjanse lå i å holde fast på sin multinasjonale karakter. Men da måtte ukrainerne ha avvist all tilbedelse av Stepan Banderas arvtakere, som hater det fler-kulturelle.

Det ville ikke ha blitt en vanlig spasertur, men under regimet til ex-president Janukovitsj, som ikke var høyre-nasjonal men økonomisk realist, steg lønnene, trass i all korrupsjon som alltid har blomstret i Ukraina,. Etter Euromaidan er de nedfrosset med økende levekostnader.

I dag er Janukovitsj i følge en ny måling den mest populære av de 5 presidentene Ukraina har hatt fra 1991. På 2. plass følger en ennå ukjent etterfølger av Petro Porosjenko. Det sier mye om innstillingen helt normale ukrainere har til landet sitt, om enn ikke til `separatistene`. Det gir liten grunn til å feire dette 25-årsjubileet.

Oversatt for Friheten og radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 25/8-16. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 24/8-16.                 

Attentat mot sørgende: I Ukraina er fascistisk vold dagligdags nå.


Mens politikere i Kiev jobber hardt med interne saker, sprer fascistisk vold seg over landet. Sist lørdag, 2/4-16, i følge lokale Odessa-medier. Etterlatte og venner av ofrene for 2. mai-massakren i 2014, ble angrepet foran fagforeningshuset med blomster og lys. Det skjedde også mens politiet så på, at uniformerte ukrainske høyre-nasjonale ny-nazister fjernet lys og blomster og kastet det i en haug i utkanten av plassen. Da de sørgende kom tilbake og stilte opp igjen lys og blomster foran et improvisert kors på plassen, viste det seg at et gravlys var preparert med sprengladning. Eksplosjonen fra denne førte til at en mann mistet en finger. Anmeldelse og ettersøkning etter gjerningspersoner ga ikke noe resultat.


Tilhengere av Høyre Sektor under protester mot Minsk-avtalen i juli 2015, Kiev. Foto: EPA/Sergey Dolzhenko/dpa – Bildfunk.


Hendelsen i Odessa er sist i en kjede overgrep fra høyre-ekstreme. I forrige uke overfalt flere 10-talls fascister like mange eldre i havnebyen Mykolajiw, 10 mil øst for Odessa. De ville ære minnet om byens frigjørere fra nazi-okkupanter under 2. verdenskrig.

Pensjonister ble slått så hardt at de måtte på sykehus. Granittplatene med navn til partisanene som frigjorde byen, ble overspylt med spillolje og gjort uleselig. Høyre Sektor sa seg ansvarlig for overfallet og skrøt av å ha tatt flere røde faner som `bytte`.


Medio mars 2016 angrep aktivistiske supportere av Asovbataljonen i Kiev noen dusin eldre, som hadde samlet seg i en park ved bredden av Dnepr for å minnes folkeavstemningen i mars 1991 da flertallet av innbyggerne i Sovjetunionen sa ja til å opprettholde unionen. 


Det er klart at Høyre Sektor også er i pengetrøbbel. Andrij Tarasenko, ny leder, klaget i et intervju over at rike sponsorer har mistet interesse for gruppen. På jakt etter alternative kilder har gruppen gått over til torpedo-virksomhet i illegale rav-søk i nord-vest-Ukraina. Ifølge pressemeldinger er regjeringen i ferd med å miste kontrollen i regionene Rivne og Volin. Kriminelle organiserer en miljøskadelig jakten på rav. Det skjer uten at ukrainske grensevakt griper inn for å stanse smugling til Polen. Fotfolket er arbeidsløse lokalt, som til sultelønn står til midjen i vann og filtrerer elve-avsetninger. 29/3-16 oppsto slagsmål mellom rav-jegere og politiet i Sarny, Rivne. Politiet tok i bruk tåregass, rav-tjuvene forsvarte seg med slagvåpen, brannpumper og jaktgevær. Ifølge politiet ble 10 skadet.


I en atmosfære, preget av mangel på framtidstro fikk `Maidan-krefter` ved påtvunget nyvalg til kommunestyre en kraftig nedtur. 1. påskedag var det valg i sør-ukrainske Kryvyj Rih (Krivoj Rog på russisk). Høyrekrefter hadde tvunget fram nytt ordfører-valg. I første runde hadde kandidaten Jurij Wilkul, ex-representant for Regionspartiet og Opposisjonsblokken, fått 74 % av stemmene i første runde, 25 % mer enn ved valg i oktober og november. Da tapte kandidaten for høyre-partiet Selvhjelp med 48,8 mot Wilkuls 49,3 %. Selvhjelp-folkene satte da fram klager om valgfjusk og parlamentet i Kiev beordret et nytt valg. I denne valgkampen brukte Wilkul kun en parole: `Til kamp mot kaos`. Det ble hengt opp plakater med bilde av Maidan-aktivister i gatekamp og slagordet: `Enten stemmer vi eller de kommer her`. Appellen virket:

Valgdeltakelsen økte i forhold til 1. Avstemning fra 35 til 55 %.

I hvor stor grad Ukraina-folket nå er fed up med nye makthavere vises også i lokale drypp, som her og der finner vei til over-regionale mediene. Så ba en mann i Mariupol på ukrainsk om brød i en kiosk og fikk til svar at han måtte hente det hos Bandera-tilhengerne. Og i Zaporizjzja (russisk: Zaporozje) ba sjåføren i en maxi-taxi en uniformert soldat forlate bilen med disse ordene: `Dere drepte min far i Donetsk. Vær glad for at du kan gå til fots`.
 

Per Lothar Lindtner, 7/4-16. Kilde: UZ, Reinhard Lauterbach, 4/4-16.                

Klage på klage:

Blir prisen 1 milliard høyere? Nå avgjøres gass-striden Russland - Ukraina i den internasjonale voldgifts-domstolen i Stockholm.  
Minst 2 svenske advokat-kontor er involvert, et representerer det russiske statsselskapet, det andre skal hjelpe ukrainske Naftogas. Begge har levert sine skriftlige innlegg til Stockholm-domstolen. Ellers gleder det advokatene at prisen på å føre slike saker stadig stiger. Gasprom krever da også 30 milliarder US-dollars fra Ukraina. Kievs motkrav er 15 milliarder dollars. 

Upopulære gamle synder: Det dreier seg om betingelser for levering av gass og avtaler om transitt, inngått mellom det ukrainske og russiske selskapet i 2009 med 10 års varighet. Først ble Naftogas ledet til å godta en `take-or-pay`-klausul. Russerne klarte å få den med i avtalen. Den forpliktet kjøper til å betale for en bestemt mengde, selv om det slett ikke ble etterpurt eller mottatt. For Gasprom var klausulen bekvem, som kunne kalkulere og minimere risiki på markedet. Ukraina hadde redusert sin direkte import av russisk gass, først og fremst på grunn av en økonomisk krise som reduserte forbruket med mer enn 40 %, og ned til 6 milliarder m3. Sentralt er begrepet `direkte-import`, for gassen Kiev nå kjøper fra Ungarn og Slovakia, er i utgangspunktet russisk. Den ledes inn i nabolandene via Ukraina. Kiev tar da inn transittgebyr for den samme gassen. Dessuten mener Ukraina at gassprisen må være tilpasset dagens lave  markedspris. Avtalen med Russland fra 2009 ga 450 dollar for 1 000 m3, noe som fa 2009 til i dag er redusert til det halve på det internasjonale markedet.
 
Ukrainas økonomiske interesser i reforhandlingene er det lett å forstå. Men en omgangs-vits i storyen: Kievs ufordelaktige avtale ble signert i Julia Timosjenkos statsminister-periode. Hun fikk mye omtale i Vesten som støttet hennes kamp mot politisk justis da hun under president Janukovitsj ble stilt til ansvar for misbruk av embed og økonomisk utroskap.

Det er naturligvis ikke vanskelig å endre inngåtte kontrakter med tilbakevirkende kraft, for det prinsippet er grunnleggende i borgerlig rettsoppfatning. (Forfatten eller oversetterens oppfatning, red). Kiev krever ikke bare å betale mindre for resten av løpetida i gass-avtalen, men vil ha tilbake penger fra perioden 2010 til idag.    
      
Ukrainsk gass-pumpestasjon ved Uzhhorod i de ukrainske karpatene på grensen til Slovakia: Leverandør og transitt-organisator vil dreie på rattet. Foto: Reuters/Gleb Garanich.

Juridiske forberedelser: Så har Ukraina-regjeringen høynet gebyrene ensidig for transitt av gass fra Russland til EU ved årsskiftet 2015-16 med 50 %. Gasprom betaler riktignok bare på det gamle prisnivået og da først og fremst i naturalier, altså tilleggs-gass, som regnes med i transitt-kostnadene.

Og her, i forbindelsen med en faktisk kopling mellom transitt og ukrainsk innenlandsforbruk, er det springende punktet: På grunn av synkende ukrainsk behov blir det sluppet mindre russisk gass via ledningsnettet til mottakere, som på ene siden er stolt over å kjøpe mindre russisk gass og dermed oppnå `energisikkerhet`. Nå krever Ukraina erstatning fra Russland for `tapte transitt-inntekter`. En eventyrlig posisjon, som bare blir enda villere om vi ser på en annen klage som Ukraina leverte til Sverige ultimo januar 2016. Ukraina vil at Gasprom pålegges straffe-gebyr for `å ha utnyttet sin monopol-stilling i strid med markedet`.  Framstøtet viser til at russerne gjennom Gasprom har reservert ut fra full kapasitet for eksport via ledningsnettet hos Ukrainas vestlige og sentral-europeiske naboland.

Dermed er det blitt umulig, rent teknisk, for Ukraina å få tak i `tilbakeflytende leveranser` og tvunget Ukraina til å kjøpe fra det russiske statskonsernet. Naturligvis kan det kun pumpes gass fra øst til vest eller i motsatt retning gjennom de samme rørene.

Ukraina vil altså gjøre Russland ansvarlig for at de selv etter 24 års uavhengighet ikke har klart å variere energi-importen. Ulike representanter for oligark-klasen som har regjert landet fra 1991, har med fru Timosjenko i spissen, tjent mye på å berike seg som mellom-handler for russisk gass selv i en historisk oppstått monopolsituasjon for et sovjetisk ledelses-nettverk.

Gasprom tar i sin utvidete klage nøyaktig sikte på akkurat det. De vil gjøre gjeldende at det ikke har skjedd noe som helst på dette området i Ukraina og at de derfor heller ikke kan ha skadet noen markedsmekanismer. Gasprom leverte så gass på russisk-ukrainsk grense til den ukrainske siden og kjøpte den tilbake på Ukrainas vest-grense fra sine ukrainske partnere etter at Ukraina hadde trukket fra sitt transitt-gebyr på bruk av gassen i Ukraina.

Ironisk nok er situasjonen også et resultat av ukrainske bestrebelser. Kiev så nemlig alltid på ledningsnettet som et nasjonalt klenodium.

Under alle tidligere regjeringer holdt ukrainerne seg strengt til at russerne ikke kunne godtas som medeiere, selv om Kiev ville få redusert en del av gass-gjelden slik. (Kiev sto i dette spørsmålet for nasjonal kontroll, red).

Hva prosessen i Sverige vil føre til, er det like vanskelig å si noe om som selve tidspunktet for dommen. Med fokus på stadig uro rundt gass-transitten er det da lett å forstå at både Gasprom og vest-europeiske energiselskap snarest mulig vil søke en permanent løsning ved å etablere North Stream-ledningen, en rørlinje nr 2 i Østersjøen.

Oversatt, 6/2-2016, Per Lothar Lindtner. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 3/2-16.
   


Frykt for nytt Maidan?

Siste utgave av der Spiegel er fylt av indignasjon over en mediekampanje som i sin tid pågikk til støtte for arresterte Julia Timosjenko. Den tidligere regjeringssjefen i Ukraina ble i sin tid dømt til flere års fengsel for misbruk av stilling og skal ha beriket seg selv med flere hundre millioner dollar.

Men tyske medier drev samtidig en unison kampanje for løslatelse av en korrupt politiker, som fra Hamburg til München ble framstilt som Kievs svar på Jeanne d`Arc, en kvinnelig martyr for demokrati og menneskerettigheter i Ukraina. All kritikk var bannlyst. Berlins Charité-sykehus ga attest på at hun hadde en alvorlig rygglidelse, som ville ta livet av henne om hun ikke ble operert i Tyskland, der president Joachim Gauck avbrøt sin Ukraina-reise,  kansler Merkel deltok ikke i fotball-EM i Polen og Ukraina (Lviv, Kiev, Kharkiv og Donetsk) sommeren 2012 og flere EU-utenriksministrer appellerte i New York Times, om at `Kiev må stanse undertrykkelsen av opposisjonen, for det kan sette EU-integrasjonen i fare`.
    
Solidaritet med den vakreste flettekransen i Ukraina: EU-parlamentarikerne Rebecca Harms og Werner Schulz, begge fra de Grønne ved et Timosjenko-portrett i Kharkiv, juni 2012.  Foto: Vasily Fedosenko/Reuters.

For å danne meg et eget bilde i en unison meningsmur, dro jeg våren 2012 til Ukraina. Et nytt innblikk bak kulissene endte i boka En kvinnelig svindler - tilfellet Timosjenko. Junge Welt kalte boka en `finans-thriller, politisk thriller og artikulert medie-provokasjon`, tydelig rystet: `Hvordan en forbryter kan forvandles til offer får hårene til å reise seg`, skrev de  27/10-2012. Selv om flere 10-talls redaksjoner anbefalte boka, kom ingen omtale. Den er også oversatt til fransk, russisk og ukrainsk. Jeg spurte om begrunnelse i tause redaksjoner. Overalt fikk jeg det samme svaret. En Spiegel-redaktør og kjenner av stoffet likte at Timosjenko endelig hadde fått så hatten passet, men drøfte boka ville han ikke: Tenoren hadde ikke fulgt notebladet og overalt ble det det samme: Ingen virkelig tilbakemelding på denne boka. 

Nå avslører der Spiegel: Med 500 000 euro fra Ukraina, betalt i to avdrag, ble det satt i gang en mediekampanje i Tyskland for Timosjenko. Sentral person i kampanjen var Arsen Avakov, som var Kiev-kuppmakernes innenriksminister fra 27/2-2014.

Allerede i mars 2012 ble Avakov anklaget for makt-misbruk og personlig berikelse ved å ta til seg tomteland ulovlig og ble arrestert i Roma i samarbeid mellom Ukraina under Janukovitsj og Interpol. Appellretten i Roma opphevet arrestordren etter få dager, bergrunnet med at den var politisk motivert. Men Avakov ble etter kuppet beryktet for å omtale kuppmotstandere som `terrorister`. Russland ba i 2014 Interpol offisielt om å ta Avakov for krigsforbrytelser, drap, hindring av journalisters profesjonelle virksomhet og bortføringer. I september 2014 gikk Avakov ut av Timosjenkos Fedrelandsparti, trolig for å holde seg ved maktens tinder for da var Timosjenko-partiet på retur. I november 2014 ble Avakov fordømt av den ledende rabbien Yaakov Bleich for å ha utnevnt kommandøren i Asov-bataljonen og leder av nazi-partiet Ukrainas patrioter, Vadim Troyan, som politisjef i Kiev. Bleich lrevde Avakovs avgang, om han fortsatte å peke ut folk preget av fascistiske og høyre-ekstreme holdninger.  
  
Den samme Arsen Avakov hadde i følge der Spiegel-rapporten i nr 52/2015 tatt kontakt med lobbyister i Berlin en gang i 2011. En av dem var DDRs siste statsminister, Lothar deMai­ziè­re. Dessuten lobby-firmaet German PR and consulting group, GPRC i Berlin.
Først skal Timosjenko styrkes i mediene. 12/12-2011 intervjuet Bild datteren: `Min mor dør om dere ikke hjelper henne`! Der Spiegel, som da var velvillig, er rystet nå: `Kampanjen for Timosjenko er et lære-stykke i lobby-arbeid. Den viser hvordan manipulatorer prøver å få innflytelse i Berlins medier og politikk`. Gjelder dette bare i hovedstaden? 
      
Etter at Janunkovitsj-regjeringen ble erstattet av Porosjenko-regimet i 2014, er Timosjenko  blitt et like lite aktuelt tema som presse -og ytringsfriheten i Ukraina. Vi husker jo hvor hardt, ifølge våre tyske medier, medier i Ukraina ble undertrykket under diktatoren Janukovitsj.

Riktignok hevder ulike kilder at bare i 2015 har det vært 224 attentat av mot journalister og medier som ikke følger dagens regjeringslinje i Kiev. 45-årige journalist og historiker Oles Buzina ble skutt i Kiev 16/4-2015. Han gikk ut mot korrupsjon og støttet et føderalt Ukraina. Etterforskningen har til i dag ikke ført til noe. 3 dager før ble journalisten Sergei Suchobok myrdet: Også han var erklært motstander av loven som erklærte nazi-kollaboratørene i den ukrainske opprørshæren (UPA) som frihetskjempere, vedtatt av parlamentet, 9/4-15. Buzina, Suchobok, Olga Moros, sjefsredaktør i Neteschinski Westnik, andre myrdete eller journalister som ikke lenger våget tale, ble samtidig hånet som `fredsaktivister`: De ville også ha en slutt på borgerkrigen.

Nå ser det ut som om regimet opptrer mer subtilt overfor kritikere. Det viser tilfellet med radio -og TV-kanalen 112 Ukraina. Den er i virksomhet fra november 2013 under starten av Maidan-protestene og kan via kabel og satelitt nå om lag 75 % av Ukrainas territorium med om lag 450 medarbeidere. Kanalen ga både regjering -og opposisjonspolitikere en talerstol.

Det var nok å true 112 Ukraina gjentatte ganger med lisens-tap og straffeforfølgelse. Det er  er nasjonalrådet for radio og TV i Ukraina, som kontrolleres av Porosjenko, som nettopp tar i bruk en slik framgangsmåte. Nå kan det antydes at presidenten selv kunne se seg tjent med å  kutte ut en framgangsrik konkurrent. Selv eide han kanal 5, som i ranking lå bak 112 Ukraina, blant Ukrainas 10 største TV-stasjoner. Kan det være noe i det ferske ryktet om at Porosjenko via stråmann og eiendoms-oligark Polisjtsjuk vil kjøpe opp 112 Ukraina? Den første smøring på 4 millioner skal allerede være sendt.
Men mer skjuler seg bak dette scenariet: Frykt for et nytt Maidan. Porosjenko, som ifølge ukrainske medie-rapporter skal ha ha økt sin formue 7 ganger, vil for enhver pris beholde sin makt. I opposisjonskretser sies nå at Kiev er så langt vekke fra europeiske verdier som presse -og ytringsfrihet som for 2 eller 10 år siden da Timosjenko var statsminister. Har penger igjen begynt å flyte Ukraina til en PR-kampanje som vi neppe får vite om i tyske og norske medier?

Per Lothar Lindtner, 5/1-2016. Kilde: JW/Frank Schumann, 24/12-15. 


Stadige provokasjoner:

Kiev-hæren sikfter taktikk. Nå er det nålestikk, men ikke lenger et ønske om politisk løsning.

Kupp i Høyre Sektor (HS): Fascistene der splittes. Leder  Dmitro Jarosj går av. Det forteller Kiev-medier i uke 40-2015. Jarosj sier han trekker seg frivillig for å roe ned etter krigsskade, men beholder setet i Ukraina-parlamentet han fikk i et valg, preget av terror mot venstresiden.

Ny ledergruppe utgjøres av 5 relativt ukjente personer, som støtter seg på HS-bataljonen ved fronten og melder om en `nasjonal-revolusjonær` kamp mot Porosjenko-regimet. De omtaler president-administrasjonen som illegitim og forbryterisk. Derimot beskriver Jarosj seg selv som `nasjonalistisk statsmann` når han trekker seg. Det tyder på en konflikt mellom de mest fundamentalistiske og realpolitikerne i HS. Bak lederskiftet ligger sannsynligvis også kritikk mot en autoritær lederstil. 

Om HS gjør alvor av trusler om å angripe dagens autoritære makthavere i Kiev, må de være godt forberedt. En måling viser at korrupsjon idag vurderes som viktigere enn konflikten med Russland. Fascistisk sosial-demagogi får mange holdepunkter ved å fokusere på dagens Kiev-ledelse: President Porosjenko har ikke fulgt opp sitt viktigste valgløfte om å selge forretnings-imperiet sitt. Heller ikke HS er uavhengig av politisk mafia. Rykter forteller at hooligans som oppsto på Maidan med forbindelser til organisert kriminalitet hjalp Igor Kolomoiskis i 2014 hjalp ham i perioden han regjerte som utnevnt guvernør i Dnipropetrovsk med å ta kontroll i flere storselskap. Det kan ikke utelukkes at en Kolomoiski som nå vil ha revansj for å ha blitt strippet for makt i det siste, også ligger bak den nye formasjonen som gjør HS til en innen-rikspolitisk høyre-opposisjon: Når Porosjenko kalles hovedfienden, er det et indisium.
    

President Porosjenko hilser løslatte krigsfanger velkommen fra folkerepublikkene, 31/10-2015. Foto: Reuters/Pressebyrået for Ukrainas president/Mykola Lazarenko/Pool. 



2 måneder etter siste våpenhvile-avtale i Donbass er den i ferd med å revne igjen. Porosjenko beskylder opprørerne for å ha krenket avtalen flere ganger. OSSE-observatør føler seg likevel tvunget til å protokollere `Kiev-angrep fra nord-vest`. Som oftest observeres granatkastere i disse angrepene, i enkelt-tilfeller også panservogner, rakett-kastere og tyngre våpen som skal være rukket tilbake fra fronten for lenge siden. Informasjon fra folkerepublikkene har flere ganger vist til at Kiev på ny har stasjonert kamphelikopter i stillinger tett ved fronten. I enkelt-tilfeller bekreftes dette også via Kiev-medier. Faktum er at tilbaketrekking av tyngre våpen fra fronten er stanset opp. I Folkerepublikkene øker kritikken fordi de ikke lenger kan svare på en rimelig måte fordi de selv har trukket tilbake sine egne panservogner og kanoner.

Samtidig omgrupperes Kiev-styrkene. Enheter, preget av vernepliktige i den regulære hæren trekkes tilbake de siste ukene og erstattes av fascist-bataljonene. Også det gir Kiev-siden flere fordeler. For det første er fascistene krigsvillige, i motsetning til tvangs-rekrutterte. For det andre er disse bataljonene frigjort fra kommando-hierarkiet i Kiev-arméen. Det ville vært en skandale og et alvorlig problem i enhver normal stat om det vokste fram en militær enhet helt uavhengig av et statlig voldsmonopol. Men så vidt vi kan se, har ingen Kiev-myndighet satt inn mottiltak til nå. Det tyder på at formell autonomi til Kievs `frivillig-bataljoner` er basert på bevisste politiske valg eller i alle fall ikke møter motstand. For da er bataljonene engasjert ved fronten og kan mye mindre del i innenrikspolitisk turbulens. Dessuten kan regjeringen frasi seg ansvar for krenkelser av våpenhvilen og si det ikke gjelder regulære styrker men de selvstendige enhetene av frivillige den ikke kan kontrollere. Målet for `nålestikk` fra fascist-bataljonene er derfor ikke først og fremst å skade mest mulig. Som regel oppstår kun mindre materielle ødeleggelser. Det meldes heller ikke om skadde eller drepte i folkerepublikkene de siste dagene. Da kan vi anta at hensikten med angrepene er å provosere folkerepublikkenes forsvar til respons. Det kan så brukes i en propagandistisk offensiv om at opprørerne bryter Minsk 2-avtalen.

For i bakgrunnen ligger striden om våpenhvileavtalen fra februar 2015 og politiske vilkår for å avslutte konflikten i Donbass er inne i en ny fase. Under siste `Normandie-format-møte` i Paris mellom Frankrike, Tyskland, Ukraina og Russland virket det som om presset fra den franske regjeringen ga folkerepublikkene og Russland en delseier når klausulen om at Minsk-avtalen skulle realiseres i løpet av året 2015 ble fjernet. Kievs uthaling av de fleste punktene i avtalen; forfatningsreform, amnesti og valgrett ble utsatt i flere måneder.

Prosessen var i tids-nød fordi målrettet press i den retningen ikke resulterte i noe. Da folkerepublikkene meldte at deres planlagte kommunevalg utsettes til 2016 for å gi `Ukraina tid til å få på plass lover som er tilpasset Minsk-avtalens retningslinjer, så det ut som om `de hadde ballen`. Men nå virker det som om USA-siden vil endre `spillereglene` og igjen gjøre tidsfaktoren til et pressmiddel for Kiev.

USA-tenketank Stratfor, med nær kontakt til e-tjenestene, publiserte nylig en analyse under tittelen `Russlands vanskelige valg i Ukraina`. Teksten peker på følgende scenario: `Klokt nok skrev Obama aldri under på Minsk 2-avtalen. US-ledelsen er da heller ikke bundet av den og kan i ro og mak la den løpe ut i sanden`. I analysen klages over Kievs `skjøre regjeringsbasis` og `manglende politisk stabilitet`. Derfor blir det vanskelig å realisere konsesjonene de uten tvil er forpliktet til i Minsk-avtalen. Men det er slett ikke avgjørende ifølge Stratfor. Det er for det første viktig at nettopp mangel på stabilitet i Kiev svekker EUs mulighet til å presse Kiev til kompromisser, for Porosjenko kan trues fra høyre-nasjonalt hold. For det andre vil en ikke-oppfylt Minsk-avtale presse EU til å stå fast på sanksjonslinjen. Straffetiltak vil på mellom-lang sikt presse Putin å la folkerepublikkene falle ut fra egne økonomiske interesser. Håp om å få Russland inn i USAs fold på denne måten tror forfatterne er realistisk i 2017 eller senere, når russiske reservefond er oppbrukt. At Ukraina vil falle over ende dobbelt så raskt, som de russiske lederne kalkulerer med, om vi da kynisk ser bort fra all menneskelig lidelse, er ikke- tema i denne analysen. Slike bi-effekter er alltid inkalkulert i det stille. 

Oversatt av Per Lothar Lindtner, 15/11-15. Kilde: JW, Reinhard Lauterbach, , 14/11-15.                



Ukraina vil stasjonere vestlige atomvåpen:

I stor grad uten at det er kommet det offentlige til kunnskap gjør Verkhovna Rada, Ukraina-parlamentet, i juni 2015 et farlig vedtak.

Vedtak av lov 2953 betyr at utenlandske tropper kan stasjoneres i landet om det foreligger OSSE eller EU-vedtak. Videre gjør loven `rask stasjonering av a-våpen og andre masse-utryddelsesvåpen` mulig. Lov 2953 betyr egentlig en eskalering av Ukraina-konflikten.

Nå truer den hele verden. Husk: Etter oppløsning av Sovjetunionen (SU) nedbygges eller skrotes alle stasjonerte sovjetiske a-våpen i Ukraina. I januar 1994 signerer presidentene i Russland, Ukraina og USA avtalen om å eliminere alle a-våpen på ukrainsk jord. Da bekreftes endelig at Ukraina er et a-våpen-fritt land. I følge de nye makthaverne i Kiev skal denne a-våpenfrie posisjonen nå avsluttes. Lov 2953 er dermed en skjebnesvanger provokasjon overfor Moskva. A-våpen foran russisk husdør vil redusere varslingstiden til få minutter. Svært kort varsel vil utløse mottiltak. En kjernefysisk opprustningsspiral vil dreie stadig raskere. Faren for kjerne-fysisk ragnarok, enten som følge av feil eller tekniske mangler, vil øke mye.

Militære deler av avtalen mellom EU og Ukraina: Ikke minst EUs utenrikspolitiske linje har ansvar for eskalering av interne konflikter som i stor grad bidrar til et provestlig statskupp i 2014, når det blir klart at regjeringen Janukovitsj vil fortsette balansegang mellom øst og vest og ikke signerer assosieringsavtale med EU. Men kuppregjeringen signerer øyeblikkelig. Assosieringsavtalen åpner ikke bare for neoliberal frihandel mellom EU og Ukraina, men også for militær kapital. Utenriks -og sikkerhetspolitisk skal dessuten `samarbeidet mellom EU og Ukraina intensiveres for å få til en skrittvis samkjøring`.

Lov 2953 åpner for stasjonering av styrker under EU-kommando og a-våpen. Det er en følge av de nye maktforholdene i Ukraina, som ble tvunget gjennom med vold sammen med den fatale assosieringsavtalen med EU.


Troverdighet i spørsmål om a-våpen krever `Østerrike ut av EUs utenrikstjeneste`! 

På ICAN-konferansen om humanitære konsekvenser av a-våpen i Wien i desember 2014 la Østerrike fram et løfte, et gledelig initiativ for en a-våpenfri verden. Samtidig bindes vi til EUs utenrikspolitikk, som viser seg som skjebnesvanger eskalering av konflikten i Ukraina og til Russland. Lov 2953 er en trussel om å gi konfliktene en kjernefysisk dimensjon. Den er på kollisjonskurs med alle anstrengelser for å ruste ned a-våpen. Om Østerrikes anti-a-våpen-linje ikke skal miste all troverdighet, må vi straks trekke Østerrike ut av EUs utenrikstjeneste, som allerede har helt for mye olje til ilden. Bare slik er aktiv og nøytral fredspolitikk mulig som med troverdighet utvikler fredsløsninger i Ukraina-konflikten. Bare slik er det mulig med besluttsomhet å gå i mot og forebygge en ny kjernefysisk opprustningsspiral.  
      
Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 23/9-15. Kilde: Gerald Oberansmayr, Solidarwerkstatt, Österreich, 21/8-15.


Pål Steigan, 21/9-15: Norge har tillit til Ukraina, sier Norges ambassadør


Norges avtroppende ambassadør til Ukraina, Jon Elvedal Fredriksen, sier i et intervju med Kyiv Post at Ukraina kan forvente fortsatt finansiell støtte fra Norge, som har gitt 7 millioner dollar i året i teknisk bistand, men har nå økt beløpet til 45 millioner dollar i året. Nylig ga også Norge 25 millioner dollar i direkte overføring til Ukrainas statsbudsjett; altså en gave, ikke et lån.

Ambassadør Fredriksen sier den norske regjeringa har tillit til at den ukrainske regjeringa vil greie å løse problemene: `Ukraina kan også vente seg mer handel og ekspertise-støtte`, sier Fredriksen.

Norge har altså en tillit til den fascistinfiserte regjeringa i Kiev som ikke deles av folket i landet. De ledende politikerne i Ukraina har så liten støtte fra sin egen befolkning at den knapt er målbar. 10. - 30. juli 2015 foretar det ukrainske byrået Rating Group en stor spørre-undersøkelse i hele Ukraina. Krim og utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk er naturligvis ikke med i undersøkelsen. Statsminister Arsenij Jatsenjuks regjering har full støtte fra under 1% av de spurte, litt støtte fra 10%.

IMF har de siste månedene overført milliarder av dollar til det ukrainske finanssystemet for å stabilisere bankene i landet. Omtrent 1,8 milliarder av disse ble overført til største kreditt-institusjon i landet, nemlig PrivatBank, som kontrolleres av oligarken Igor Kolomoiski. Men i stedet for å investere disse pengene i Ukraina, har Kolomoiski overført dem til utlandet via et nettverk av offshore-firmaer. Det skrives av Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

USAs favorittmarionett og nybakt lensherre i Odessa-regionen, Mikheil Saakashvili, sa på Yalta European Strategy Forum i Kiev at `Ukraina de facto styres av en skyggeregjering der oligarkene trekker i trådene`.

Saakashvili, som er ettersøkt for svindel og korrupsjon i det opprinnelige hjemlandet Georgia, har ikke for vane å snakke for mye sant, men i dette tilfellet er han kommet i skade for å bryte vanen. Den CIA-finansierte nettavisa Kyiv Post siterer ham videre: `We certainly have the reality of some kind of shadow, parallel government`, … `You can describe Ukraine as a joint-stock company owned by oligarchs… Every oligarch owns his own judges, prosecutors and paramilitary units`.

Men for Erna Solberg og Børge Brende spiller ikke det noen rolle. De vil fortsette å øse norske skattebetaleres penger ned i oligarkenes svarte hull i Ukraina.

Fra Pål Steigans blogg, 26/9-15.


Militær trening på nazi-leir for barn i Ukraina:

Nazi-Tyskland hadde sin Hitler Jugend,som hadde i oppgave å indoktrinere og trene opp barn i naziideologien. Nå skaper nazi-organisasjonen Asovbrigaden en parallell i Ukraina. Sommeren 2015 har ukrainske barn fått lære fascistisk ideologi og våpentrening på sommerleir.

Asovbrigaden: I norske medier har det vært sterk motvilje mot å innse hva slags politisk bevegelse Asovbrigadener. Siden norske medier har vanskelig for å godta noe som ikke er godkjent i USA, vil jeg hjelpe dem litt: På forslag fra John Conyers jr. (Demokratene) og Ted Yoho(Republikanerne) vedtok Kongressen i USA 11. juni 2015 enstemmig at det heretter skal være forbudt for USA å trene og utruste `den ny-nazistiske Asovbataljonen».

Dette er omtrent det jeg har forsøkt å vise tallrike ganger på denne bloggen. Vi snakker om en militær nazi-organisasjon, integrert i den ukrainske nasjonalgarden. Hold fast på det.








Asovbataljonen bruker klassiske nazisymboler.


Nazi-sommerleir for barn: Nettavisa Kyiv Post er min kilde her. Hva er Kyiv Post?  Jo, den mest innflytelsesrike engelsk-språklig nettavisa i Ukraina, 100 % pro-Maidan og finansiert av CIA-fronten National Endowment for Democracy, NED.

Barn ned i 6-årsalderen deltok på Asov-sommerleiren i Vodytsya-distriktet utenfor Kiev. Kyiv Post, som synes leiren har fått urimelig negativ omtale i utlandet, skriver:

`… this particular camp is run by the Azov Battalion founded by lawmaker Andriy Biletsky, its former commander. Located in the wooded area of Kyiv’s Pushcha Vodytsya district, kids at this summer camp aren’t just playing soldiers – they’re getting actual military training from soldiers who have fought on the front line in Russia’s war against Ukraine`.

Når de sier det, får vi anta at det stemmer. Og hvem er Andriy Biletsky? Han er leder av Asov og av Den sosial-nasjonale forsamlingen i Ukraina. Organisasjonen er ny-nazistisk og samarbeider med andre nazistiske og fascistiske organisasjoner i Ukraina. Newsweek skriver at `Asov har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser av ISIS-typen på østfronten i Ukraina`.

Det er altså denne mannen og denne organisasjonen som driver sommerleir for barn. Og her er logoen til leiren:




Her ser vi altså barn med automatvåpen og med SS-runen wolfsangel.Teksten er azovets,som vel skal bety `små-azover` eller noe sånt.


Pro-vestlige Kyiv Post rapporterer: `When the Kyiv Post visited the Azovets camp on Aug. 19 the kids were busy with a range of activities, including stripping down and assembling AK-47 assault rifles, target practice (with air guns), tackling assault courses, and practicing combat poses and patrolling. They also take part in various sports and games, do rappelling and climbing, and practice other more traditional scouting and woodcraft skills like tying knots. “I’ve been here only for three days, but I’ve realized that it’s not a camp where you just play games. We’re getting military training here,” one of the kids at the camp told the Kyiv Post.








Bilde fra treningen: Barn driver våpendrill på nazileir.


Adolf Hitler skrev i 1933 om sine idealer for Hitler Jugend: `Mitt program for opplæring av ungdommen er hardt … svakhet må hamres vekk. I mine festninger i Den Teutoniske Orden skal en ny ungdom vokse opp, og verden vil skjelve for deres føtter. Jeg ønsker en brutal, dominant, fryktløs og grusom ungdom. Ungdommen må være alt dette. Den må tåle smerte. Det må ikke være noe svakt eller mildt ved den.


Det ser ut til at Asov-brigaden og Andreiy Biletsky (Biletsij) tar sin læremester på alvor.


Enda et alvorsord til norske politikere: Nylig ga utenriksminister Børge Brende 200 millioner av norske skattebetaleres penger til Ukraina. Norge støtter regimet i Ukraina, militært, økonomisk og politisk. Jeg kjenner ikke til en eneste stortingspolitiker som har opponert mot dette. (Hvis du finnes, stå fram, så skal jeg gi deg en unnskyldning og en oppreisning.)


Jeg har gang på gang dokumentert at regimet i Kiev er gjennominfisert av nazister og naziideologi. Det betyr ikke at enhver politiker i Ukraina er nazist. Men det betyr at nazister og naziorganisasjoner aksepteres på alle nivåer, inklusive i regjeringsapparatet og de militære styrkene. Hvor lenge skal norske politikere late som om de ikke vet dette? Nå ser dere hvordan den unge generasjonen i Ukraina læres opp. Gir det ikke dere i det minste noen ubehagelige følelser?

Og til folk flest: Hvor lenge skal norske velgere godta at norske skattemillioner øses kritikkløst over et slikt regime?

Og til journalistene: Hvorfor lar dere politikerne slippe unna med sin støtte til dette regimet?

Pål Steigan, 3/9-2015.

Kievs svarteliste:

Kortvarige sanksjoner: Ukrainas president Porosjenko avsier straff mot politikere og journalister og opphever noen av dem like etter.

I takt med EU og USA skjerper Ukraina sanksjonene mot Russland.

Presidenten i Kiev la nylig fram en `svarteliste` med 388 navngitte journalister, kultur-arbeidere og politikere, som ikke lenger får innreisetillatelse. Den rammer folkevalgte grekere, ungarere og italienere, den russiske croose-sangeren Iossif Kobson og primært russiske journalister. Kritieriene for å bli svartelistet er en gåte: Polen-korrepondent for TV-stasjonen Russia Today, RT, samt leder av ITAR-Tass i Sør-Afrika. Uønsket er også RIA Nowostis korrspondent i Ankara, journalister fra Bulgaria, UK, Tyskland, Israel, Serbia og Spania. På Kiev-lista finner vi også folkevalgte fra kommunistpartiet i Hellas, KKE og tidligere Italia-statsminister Silvio Berlusconi; Folk fra svært ulike politiske retninger er altså uønsket i Ukraina. Felles for dem er at de har uttalt seg på en måte som Kiev oppfatter som `pro-russisk`. Hvordan deres `aktiviteter har fungert mot Ukrainas suverenitet, sikkerhet eller territorielle integritet,` er uklart. 
   






Ukrainas president i Singapore i desember. Foto: Edgar Su/Reuters.


Fra Tyskland står Michael Rutz på lista, redaktør i Bayerns kringkasting, SAT. 1 og ukeavisa Rheinischer Merkur. Kanskje er Ukraina-myndighetene etter ham fordi han i følge Wikipedia er med i styringsgruppen for den tysk-russiske `St Petersburg-dialogen`. Til det tyske presse-byrået, dpa, sier Rutz; `Jeg har aldri vært i Ukraina og har heller ikke planer om å reise dit`. Rutz tilbakeviser anklager om at han har legitimert valgene i Donetsk og Lugansk i november 2014. Muligens dreier det seg om forveksling av navn. I så fall belyser det profesjonaliteten i Ukrainas e-tjenester, SBU.  Når personopplysningene også er misvisende, understreker det slurv i arbeidet: Noen steder er for- og etternavn, fødselsdag og fødested ført opp nøye, andre steder bare `borger i den russiske føderasjon`.


Tydeligvis smelter Porosjenkos tøffe linje som snø for solen i løpet av timer: Ikke bare Rutz, men også 2 BBC-korrespondenter, en BBC-kameramann og 2 spanske journalister strykes fra lista. Så skinnhellig er Porosjenko at han åpenbart ikke vil risikere at BBC hevner seg med mindre ensidige reportasjer om Ukraina-konflikten.

Andre tyske mediefolk i offentlig-rettslig TV-stasjoner, á la nrk, er ikke beæret med å havne på lista. Heller ikke vet vi om norske stats-borgere er ille ute i Kiev. Derimot rammer sanksjonene det russiske flyselskapet Aeroflot og Kaspersky, en spesialisert bedrift på Antivirusprogram i Moskva.De programmene vil ikke lenger brukes av Kiev-myndigheter, selv om det er de er de beste på markedet. Hackere har grunn til å glede seg.
       

Oversatt/bearbeidet for Friheten og Radio Arbeidet, 18/9-2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 18/9-15.


Prizrak-brigaden i Lugansk - Kommunister i hardt vær:`

Brigade Prisrak` (Spøkelses-bataljonen) involveres i harde kamper og kalles `enhet 404` i forsvaret av Lugansk. I presse- melding nevnes 43 tilfeller av artilleri-beskytning og 3 `slag` med skarpe våpen. Bataljonen teller 80 ukrainske, russiske og frivillige fra flere land.  Den har 2 omkomne og 23 sårete. På en pressekonferanse i sommer går det fram at bataljonen opplever en stadig mer `aggressiv` offensiv fra `ATO`; den Kiev-styrte `anti-terror-operasjonen`.


`Situasjonen er spent`, sier Alexander Krot, en av offiserene i Prisrak. I de angrepene ved Sokilniki, Shelobok og Solotoje, nordvest for Lugansk, men også ved Sisoje og Bolotennoje, nordøst for byen, setter Kiev inn mobilt artilleri og haubitser `Døden til guttene mine er en tragedie`, sier kommandør Pjotr Biriukov, som også beklager tap i Kiev-arméen; 4 drepte og 15 skadde: `De forsvarer ikke landet sitt, men interessene til juntaen i Kiev og deres herrer. Jeg ser fram til det øyeblikket når en bataljonskommandør fra andre siden kommer over til meg og sier: `La oss slutte å drepe hverandre, fjerne kaoset fra jordens overflate og rense hjemlandet vårt fra disse bandittene`.
 
Drepte og et høyt antall skadete er harde slag for den kommunistiske enheten. I mai 2015 blir legendariske Prisrak-kommandør Alexei Borisovitsj Mosgovoi, 6 sikkerhetsvakter, presse-sekretær og sjåfør meiet ned av maskingevær-salver i et bakholdsangrep.                      
`Vi gir oss aldri`:EtterMosgovois begravelse virker som om den offisielle Lugansk-ledelsen ikke er opptatt av å oppklare attentatet. Her er en samtale med Alexei Markov, som nå leder Prisrak-brigaden i Øst-Ukraina: 
 

Fra begravelsen av den kommunist-kommandøren Alexej Mosgovoj i Atlsjevsk, 27/5-2015. Foto: Alexander Ermotjsenko/dpa-Bildfunk.


Markov: Mosgovoi, kommandør for Prisrak-brigaden, er altså offer for attentatet, 23/5-2015 i nærheten av Altsjevsk. Hvem har nytte av attentatet? Vi vet ikke hvem som står bak attentatet, men det utnyttes av ulike krefter. Kiev-siden likte ikke Mosgovoi, fordi han var en sterk leder, som folk på andre siden av fronten lyttet til. Mosgovoi var i ferd med å få politisk funksjon i folkerepublikken Lugansk og var innstilt på å delta. Ingen kunne utfordre ham politisk. Han var høyt elsket for sin standhaftighet. Folk likte ham. I motsetning til mange andre politikere i folkerepublikken stolte de på ham. Han sto også i veien for kriminelle miljø. De unngikk å dra på røvertokt til Altsjevsk, et relativt velstående industristed. Etter Mosgovois død kom folk fra landsbyen til meg med tårer i øynene. De ba oss om å ikke trekke oss tilbake, men fortsette å beskytte oss.

Er dere tilfreds med den offisielle undersøkelsen etter attentatet?

Jeg vet ikke om en offisiell undersøkelse. Ingen har kontaktet oss eller spurt etter bevisene vi sikret. I alle fall er det usannsynlig om det har vært en slik offisiell undersøkelse, så brigaden  gjorde egne undersøkelser. Dessverre hadde vi ikke ressurser til en omfattende undersøkelse.  

Er eksistensen til Prisrak-enheten truet?

For øyeblikket et ikke enheten vår truet. Akkurat nå føler vi ikke noe press fra myndighetene. 

Hva med Mosgovois første forslag; Nasjonalisering av bedrifter og kollektiv-jordbruk?

Alle de sosiale initiativene fortsetter. Dessverre er det vanskelig å erstatte Alexei Borisovitsj Mosgovoi, som var selve lokomotivet i alt dette. Ledelsen i Prisrak-brigaden har ikke tid. Vi håper og tror at folk lokalt er parat til å videreutvikle og fullføre prosjektene.  

Er det et progressivt perspektiv i folkerepublikken Lugansk?

Dessverre må jeg slå fast at de politiske oppgavene i Lugansk ikke følges opp nå. Mosgovoi var helt sentral; kjent og kjær som leder for hjelpeorganisasjonen med støtte fra svært mange folk utenfor våre rekker. Han ville ha fått i gang endringer. Han jobbet med et utspill i slutten av mai, et budskap til folk med tilsvarende erfaringer. Det hadde fokus på politisk arbeid og administrative oppgaver i de væpnete styrkene. Kanskje er grunnen til det brutale mordet et ønske om å stanse disse planene. Politiske organisasjoner har idag mest karakter av klubber. De har ikke krefter til å få innflytelse på institusjonene i Lugansk og hos russiske venner.

Når vi tenker over hva som faktisk skjer med Alexei Mosgovoi, kan vi da si at opposisjonell eller sosialistisk virksomhet er blitt ekstremt farlig?

Jeg skulle ønske jeg kunne si det ikke stemmer, men det er meget mulig. For øyeblikket er det kun enkelt-tilfeller. For eksempel forteller en kommunist i Brjanka at den lokale bedriften blir utplyndret av myndighetene. Så blir denne kvinnen arrrestert uten rettsgrunnlag.

Hun løslates fordi Mosgovoi griper inn og overlever under hans beskyttelse i 2 måneder. Nå kan hun dra hjem igjen. Generelt er de lokale myndighetene avhengige av de russiske. Og helt sikkert ser de forhandlinger med Kiev som mer akseptabelt enn å såss for folkemakt og sosialisme. Våre muligheter er sterkt begrenset akkurat nå. Vi gir ikke opp, men vi kan ikke slåss mot pansere  med sprettert. Vi må være forsiktige, for livene våre er viktigere for en progressiv utvikling, enn døde helter. 

Vestlige sanksjoner rammer borgerskapet i Russland. Det ser ut som om russiske myndigheter derfor vil bli kvit Ukraina-konflikten, som er blitt ubehagelig for dem. Ser dere det samme?                      

Alexei Markov er kommissar for den kommunistiske enheten i Prisrak-bataljonen. Foto: Sergei Artemov.

Attentatmenn, alkoholikere og avvikere:

Ukraina: `Det radikale partiet` trekker seg ut av regjerings-alliansen. Fascister overfaller fredsdemonstranter. 

Etter uro foran parlamentsbygningen, 31/8, noteres 3 drepte. Nok en politibetjent dør tirsdag av skader etter at en håndgranat slenges mot politikjeden foran parlamentet. Ifølge innenriks-ministeriet står folk fra Svoboda-partiet og `frivillig-bataljonen` Sitsj bak attentatet. 

 Nasjonalgardister under en sørgeseremoni på en skytebane i Kiev, 2/9-15. Foto: dpa/EPA/Sergey Dolzhenko.  

Oleg Tjagnibok, sjef i fascistiske Svoboda, tilbakeviser beskyldninger fra innenriksminister: `Attentatmannen er ikke medlem av partiet og dessuten på permisjon fra bataljonen`, hevder Tjagnibok som benekter å ha oppfordret til voldsbruk. Partiets tilhengere overfaller samtidig deltakere i en fredsbønn. De ødelegger og forstyrrer i et lite kapell med tilrop: `Djevler, dra til Russland!` I Kharkov overfaller høyre-nasjonale pensjonister som vil demonstrere for `fred, kjærlighet og barn`. `Hvor har dere gjort av Ukraina-flagget, separatister?` skriker lederen før han brutalt slenger en eldre mann i gaten. Politiet får de eldre menneskene i sikkerhet til slutt.

Under eksessene trekker Oleg Ljasjkos Radikale parti seg offisielt fra koalisjonen i Kiev.  Partiets fraksjon blokkerer parlamentets talerstol for å hindre votering om forfatningsreform som vil desentralisere statsmakten. Tap av 28 fra Ljasjkos parti har ingen direkte effekt på regjeringsflertallet, men kan føre til at resten av koalisjonen ikke får et nødvendig 2/3-flertall for å kunne vedta grunnlovsforslaget. Regjerings-talspersoner utelukker ikke at alliansen som stiller seg bak forslaget, bukker under ved neste gjennomgang av desentraliseringsforslaget.

Den trusselen går åpenbart på nervene til folk i Porosjenko-blokken. En representant derfra går til fysisk angrep, noe som fører til ribbebeinsbrudd for en Ljasjko-representant under et talkshow på Kiev-TV. En ikke navngitt fraksjonskollega i Ljasjko-partiet hevner seg ved å gi intervju til Moskva-avisa Kommersant der han avslører indiskret at Petro Porosjenko som regel er alkoholpåvirket på møter og kun brøler om seg. I første rekke dreier det seg ikke om hvorvidt det stemmer, men i hvor stor grad samholdet bryter sammen i Maidan-koalisjonen.

Resten av regjeringsalliansen vil fusjonere. Før kommende kommunevalg vil Porosjenkos blokk, Jatsenjuks folkefront og Klitsjkos Udar stille enhetsliste. Om det vil oppstå et mer permanent enhetsparti, er ikke avklart. Bakgrunn er trussel om et kraftig nederlag for Maidan-partiene i følge en ny meningsmåling, mens dagens  reelle opposisjonsblokk, etterfølgerne til Regionspartiet til ex-president Janukovitsj kan bli størst ved et eventuelt parlamentsvalg. På den bakgrunn åpenbart statsmakten å hindre opposisjonen i å delta ved kommunevalget. Med alle mulig triks hindrer lokale valgstyrer nominering av Regionspartiets kandidater. 

1/9-15 respekteres for første gang på flere måneder våpenhvilen i Donbass. Natt til tirsdag blir det ikke brukt artilleri mot sivile boliger i opprørsrepublikkene.   
               
Per Lothar Lindtner, 4/9-2015. Kilde: NRK, BT, JW/ Reinhard Lauterbach, 3/9-15.
I påvente av Kiev-offensiv:

Kiev forsterker beskytning av sivile i Donbass. Russland og Tyskland advarer nå mot en `virkelig krig`.

I Donbass øker advarslene mot forestående offensiv fra Kiev. Russlands utenriksminister Lavrov sier det nå utvikler seg slik at vi står overfor en `front` og ikke en demarkasjonslinje. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier advarer likeledes mot en `eksplosiv situasjon` i Øst-Ukraina.  

Innbyggere i Donetsk betrakter granatinnslag fra Kiev-armeen like ved hjemmene deres. Foto: Irina Gerasjtsjenko/RIA Novosti/dpa.

Ifølge forsvarsministeriet i internasjonalt ikke anerkjente folkerepublikk Donetsk (FRD) drar militære Kiev-enheter nå sammen mer enn 400 panservogner, 132 rakettkastere og 800-900 kanoner av alle kaliber helt fram til frontlinjen. Bestemmelsene i Minsk-avtalen om å trekke tilbake tunge våpen fra frontlinjen er dermed uaktuelle. I Kiev sier leder for utenrikspolitisk utvalg i Kiev-parlamentet, Ganna Gopko, at de kun signerer avtalen som følge av påtvungne omstendigheter for å vinne tid til omgruppering og forsterking av troppene sine. Nå er begge deler oppnådd. 

Samtidig forsterker Kiev-armèen beskytning av sivile mål i FRD. Opplysninger fra Donetsk går ut på at Kiev-tropper bryter våpenhvilen 77 ganger bare i løpet av natt til mandag, 17/8, og skyter over 1000 granater mot totalt 20 landsbyer. I Gorlovka, nord for Donetsk, rammes og skades hardt et oppvekst-tun for barn. Mens ingen skades der, blir totalt 5 sivile drept og 14 såret andre steder i byen og i Donetsk. Fra Kiev meldes om 1 drept sivil under angrep fra opprørerne mot landsbyen Sartana, syd-øst for Mariupol. Samtidig påføres åpenbart Kiev-enhetene alvorlige tap etter målrettet beskytning fra opprørerne mot deres stillinger. Ifølge Donetsk-medier ankommer praktisk talt hver eneste natt flere dusin hardt skadde til byens største sykehus. Antallet ikke identifiserte falne, som under Kievs kontroll også transporteres til nærmeste storby, stiger fra dag til dag.

Propagandaen fra FRD blir samtidig mer aggressiv. Mandag leser vi et innlegg fra portalen Sjurnalistskaja Pravda, som gir uttrykk for at opprørssoldater nærmest har et inderlig ønske om en Kiev-offensiv, de har ventet på i flere uker nå. Den gir dem sjanse til å tilintetgjøre `torturister og mordere` uten å ta hensyn til det såkalte internasjonale samfunn. Ny-Russlands militær-enheter er nå mer veltrenet og infanteriet disponerer moderne panservern. Kiev-siden vil få det svært hardt ved et angrep. Analytikerne i USA-byrået Stratfor anslår derfor at en bevegelseskrig i Donbass er usannsynlig. Ingen side har det som kreves av tropper og utstyr. Muligens får vi derimot mer intensive kamper lokalt for å styrke posisjoner foran neste runde med forhandlinger i Minsk, 26/8-15.

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, 19/8-15, Per Lothar Lindtner. Kilde JW/Rainer Lauterbach, 18/8-15.           


Vestlige medier, ny kald krig og livsfarlig opprustning: 
Elendig journalistikk blir dyr for Ukraina: `Ved å drive inn splid mellom Obama og Putin om Ukraina, kan høyre-ekstreme i USA regne med flere `sjokk og overraskelser` i Midtøsten, men amerikanske skattebetalere må betale regningen, deriblant 1 billion mer til a-våpen`, skriver Robert Parry; 22/9-14. 

Utgifter til en vill anti-Moskva-kampanje i USAs hovedstrøms-medier om Ukraina øker på når Obama vedtar å reagere på angivelig `russisk aggresjon` ved å satse $1,000,000,000,000; 1 billion; 1000 milliarder dollar på å modernisere USAs a-våpen. Det er typisk at det følges  opp av New York Times som skriver at `planer om modernisering` trengs når `Russland er på krigsstien` og `Kongressen er lite interessert i å redusere a-våpen når den for å vise styrke og eskalerer konflikten med Moskva`.
     
Victoria Nuland, USAs assisterende utenriksminister, som støtter kuppet i Ukraina direkte og blander seg direkte inn i valg av nye Kiev-ledere. Men krisen i Ukraina er skoleeksempel på hvordan hovedstrøms-mediene desinformerer om konflikter i utlandet. Den viser oss hvordan det som skjer omskrives og er et lysende eksempel på `skitt inn, skitt ut`. Kjernen i en feilaktig framstilling er at Russlands president Vladimir Putin er pekt ut som skyldig i krisen og vil utvide det russiske imperiet.

Mens denne tolkningen er hjørnestein i offisiell `gruppe-tenkning` i Washington, er realiteten at Putin hele tiden går for status quo i Ukraina. Han har ingen `invasjonsplaner` og er tilfreds med den demokratisk valgte regjeringen under Janukovitsj. Faktisk distraheres Putin fra OL i Sotsji når krisen eskaleres i februar 2014. I stedet for å snakke om Putins `aggressivitet` som New York Times gjør, kan vi dokumentere at USA og EU står bak konfrontasjonen og er ute etter å dra Ukraina inn i Vestens og ut av russisk innflytelsessfære. 

Ukraina-konflikten er kun realisering av en langsiktig plan. Rett forut for dagens krise, høsten 2013, får USAs høyre-ekstreme fokus på Ukraina og Putin etter at Russlands president mekler i Syria-krisen i september og overbeviser Obama om å la være å bombe syriske regjeringsmål, fordi påstandene om Assads ansvar for kjemisk krigføring ikke kan dokumenteres. I stedet går Obama med på en linje som aksepterer Syrias vilje til å oppgi hele sitt kjemiske våpenarsenal. Men USAs neocons og `liberale medløpere` fokuserer på å trigge `regime-skifter` i Midtøsten, på linje med ønskene til Israels høyreside. Deretter samarbeider Putin og Obama i striden om Irans atom-program. Det stopper høyre-ekstreme `drømmer om å bombe-bombe-bombe Iran`.

Forhatte Putin: Derfor kommer plutselig Putin øverst på høyre-ekstremistenes `fiendeliste` i USA og prominente `neocons` ser Putins sårbarhet i Ukraina, en historisk vei for invasjon fra vest mot Russland og scene for ekstremt blodige kamper i 2. verdenskrig. Carl Gershman er sjef i NED, National Endowment for Democracy, stiftelsen som jobber for demokratiet over hele verden. Kongressen etablerer NED under Reagan i 1983 og bevilger penger hvert år via statsbudsjettet. NED er halv-statlig arm for USAs utenrikspolitikk. Trass i statlig finansiering er NED, juridisk sett, en privat og allmenn-nyttig organisasjon. Dermed kan staten gi penger til utenlands-organisasjoner via tredjepart. President Gershman i NED, en av topp-investorene på USAs høyreside sprer hvert år $100 millioner av skattebetalernes penger. I september 2013 sier han at `Ukraina er 1. premie, men det er også mulig å svekke Putin, ikke bare i nærmeste naboland, men også i selve Russland`.

Konteksten bak NED-engasjementet er EU-tilbudet om assosieringsavtale for Ukrainas lovlig valgte president Viktor Janukovitsj, som koples med stygge kutt i folks velferd som presses fram av det internasjonale pengefondet, IMF, og gjør livet mye tøffere for vanlige ukrainere. Det utløser hastverk for Janukovitsj for å til en bedre avtale med Putins Russland, som tilbyr 15 milliarder US-dollars ($15 billion) uten tøffe IMF-krav. Nå avviser Janukovitsj EU-planen straks. Regjeringen hans angripes så av en undergravings-kampanje, som involverer innspill fra Gershmans NED og andre private amerikanske interessegrupper.

Assisterende utenriksminister for Europa, Victoria Nuland, er neocon som har overlevd som rådgiver for visepresident Dick Cheney og er gift med neocon, Rober Kagan. Nuland blir beryktet når hun forteller ukrainske forretningsfolk at `Vi har satset $ 5 milliarder på våre Europa-prosjekt`.

På Maidan-plassen i Kiev deler hun ut småkaker til demonstrantene. Demonstrasjonene som reflekterer vest-ukrainske håp om tettere bånd til Europa, hylles også av neocon-senator John McCain, som står på scenen med ledere for ytre høyre-partiet Svoboda under et slagord som gjør ære på nazi-kollaboratør Stepan Bandera. 1 år før tar EU-parlamentet Svoboda med i en oversikt over `rasistiske, antisemittiske og xenofobiske partier med grunnsyn som ikke deles av `EUs grunnleggende verdier og prinsipper`.Men nå viser Svoboda og enda brunere Høyre Sektor fram muskelkraften blant Maidan-protestantene, okkuperer offentlige bygninger og kaster bensinbomber på politiet. Velkjente ukrainske ny-nazist-leder, Andriy Parubiy, blir kommandant for Maidans `selvforsvarsstyrker`.

Bak scenen avgjør US-utenrikssjef Nuland hvem som gå inn i Ukraina-regjeringen etter at de har kastet Janukovitsj. I innspilt telefonsamtale med US-ambassadør Geoffrey Pyatt går hun gjennom en oversikt over mulige ledere og annonserer akkurat det.

Når nynazister trapper opp angrep mot poitiet, 20/2-2014, avfyres snikskudd mot både politi og demonstranter fra mystisk hold. Da eksploderer den politiske krisen. US-medier anklager Janukovitsj for drapene, selv om han benekter å ha gitt slik ordre og flere bevis peker mot en provokasjon fra høyre-ekstreme. Estlands utenriksminister Urmas Paet sier i telefonsamtale med leder for EUs utenriksmedarbeider, Catherine Ashton: `Stadig flere mener det ikke er  Janukovitsj som står bak, men folk fra den nye alliansen som står bak skytingen`.

Men snikskytingen fører til at Janukovitsj går med på avtale, garantert av 3 europeiske land; Frankrike, Tyskland og Polen. Han vil gi fra seg mye makt og ta skritt til å framskyte nyvalg slik at han kan kastes fra stillingen. Han godtar også USA-krav om å trekke seg tilbake. Men dette siste og avgjørende trekket får farten opp på væpnete ny-nazister. De angriper president-bygningen, 22/2-14, og tvinger Janukovitsj-administrasjonen til å flykte for livet. Så erklærer USAs utenriksdepartement at kuppet er `legitimt` og gir Janukovitsj og Putin skylden for alt, i stedet for å støtte opp om avtalen fra dagen før, 21/2.

Etter Nulands valg blir Jatsenjuk, kupp-regimets statsminister, ny-nazister får ministerposter som takk for avgjørende innsats, deriblant får høyre-ekstremisten Andrij Parubiy ansvar for nasjonal sikkerhet. Parlamentet stemmer også for å fordømme russisk som offisielt språk, selv om det senere oppheves, og IMFs sosiale kuttkrav presses gjennom av Jatsenjuk. Det er ingen overraskelse når etniske russere i sør og øst, den sterkeste velgerbasen til Janukovitsj-fløyen, begynner å reagere på det de oppfatter som et illegitimt kupp-regime. Å gi Putin skylden for krisa, er ulogisk og ignorerer fakta. 

For å skape inntrykk av at Putin står bak avsettelsen av Janukovitsj i en intrikat plan for å ta territorier, skal vi tro at Putin får EU til å fremme et elendig tilbud om assosiering, organiserer protester på Maidan, overbeviser ny-nazister fra Vest-Ukraina om å kaste brannbomber mot politi og manipulerer Gershman, Nuland og McCain til å koordinere med kuppmakerne. Det skal samtidig se ut som om han støtter Janukovitsj idé om nyvalg ut fra Ukrainas forfatning. Selv om en slik vanvittig konspirasjonsteori får paranoide til å rødme, er det noe i nærheten av dette  `enhver smart person` i det offisielle Washington tror på.

Om du bare antyder at Putin faktisk distraheres av vinter-OL i Sotsji i februar 2014 og faktisk blir tatt på sengen av hendelsene i Ukraina, og tvinges til å reagere på en vestlig-inspirert krise direkte opp mot egen grense, avvises du øyeblikkelig som `Moskva-lakei`. Slik fungerer den bevisstløse `gruppe-tenkningen` i Washington. Alle som bryr seg, håper på paradevognen og smiler falskt til alle som spør hvor klokt det er å rulle rett inn i katastrofen. Men politikere og `tenketanker` på USAs TV-skjermer, som spyr ut konvensjonell kunnskap vinner alltid i det scenariet. De opptrer som tøffinger som våger å opponere mot `villmenn` som Janukovitsj og Putin og står skulder til skulder med Maidan-bevegelsen. Her hvitvaskes ny-nazistiske brun-skjorter, mens alle ukrainere som er imot et USA-støttet kupp-regime, må ligge svært lavt.

For neocons gir situasjonen økonomisk og ideologiske fordeler. De sjokkeres av en allianse mellom Putin og Obama rundt Syria og Iran, men gjenvinner kontroll med USA-politikken i Midt-Østen og ser muligheter for voldelige `regime-skifter`. Globalt betyr agitasjon til ny kald krig at høyre-ekstreme får fart på USA-økonomien ved å sende flere penger fra regjeringen til kontratører i militær-industrien som sørger for at deres ideologer i Washington får sentrale stillinger, selv om de ikke er direkte i regjeringskontorene. 
                         
Taperne: Folket i Ukraina er taperne, aller verst går det ut over etniske russere i Donbass. De drepes i tusentall i kombinasjon mellom tungt artilleri fra Kiev-hæren og gatekamper, ledet av brutale ny-nazister som er inkorporert i Kiev-styrkenes slag mot bo-områdene. Ødeleggelser i Øst-Ukraina, som driver minst 1 million ukrainere ut av hjemmene sine, har omgjort deler av en industri-region til ruinfelt. Naturligvis leser vi i US-medier at `Putin med sin propaganda om ny-nazister får desillusjonerte til å gjøre motstand mot `legitime` autoriteter i Kiev`.

USAs `rettskafne ansvar for å beskytte sivile`, som begrunnelse for bønnen til Obama om å bombe Syria for 1 år siden, finner vi ikke igjen i moralsk indignasjon overfor et Kiev-regime med USA-støtte som slakter etniske russere i Donbass eller når israelere gjør det samme mot Gaza-palestinere.  

Men innblanding fra Nuland, Gershman og andre i Ukraina fører til økonomisk katastrofe, i tillegg til død og ødeleggelse for sivile i Donbass. The Business Insiders skribent Walter Kurtz skriver 21/9-14: `Ukraina er på kanten av totalt økonomisk kollaps. De som har vært i Ukraina om vinteren vet hvor tøft det kan være.

Svingningene på hryvniaen vil ikke utløse mye hjelp fra utlandet. Inflasjonsraten er på over 14 % og vil fortsette å stige raskt de neste månedene om den svake valutaen vedvarer. Reallønn kollapser og Ukraina-økonomien er i full oppløsning`. Sagt med andre ord vil lidende ukrainere i hele landet forvente seg enda flere nedturer. De har tatt meget kostbare skritt i et geopolitisk spill som drives av høyre-ekstreme i USA- og andre metropoler, på god avstand fra Lviv, Donetsk og Kiev.

Mens andre er ofre for de siste intrigene fra USAs politiske elite-medier som involverer våre amerikanske skattebetalere som skal betale regningen for en ny kald krig som skal se ut som en reaksjon på Putins imaginære plan om å starte Ukraina-krisa for å begrunne hans enda mer imaginære ønsker om å utvide det russiske imperiet.

Uansett hvor gal konspirasjonsteorien er, er det hovedårsak til at folk i USA må bruke 1000 milliarder dollar på atomvåpenarsenalet, i stedet for å følge opp internasjonale avtaler om å avskaffe a-våpen og tusenvis a-bomber og i første omgang komme ned til 900 bomber.

Den såkalte `eksperten`, Gary Samore, ved Harvard sier det slik i New York Times i 2014: `Putins invasjon i Ukraina endrer spilleregler og gjør alle forsøk på å redusere våpenlagrene politisk umulig`.

Dermed kan vi nå se hvordan ekstremt overspilte journalister og politiske kommentatorer, preget av behov for egen-markeringer og akademiske titler påfører vanlige skattebetaler store utgifter og bidrar til en mye farligere verden på samme tid.

Oversatt av Per Lothar Lindtner, 2/7-2015.  Kilde: Robert Parry, USA.                
USAs kongressens vedtak
Journalisten Robert Parry sto bak avsløringene under Iran-Contra-skandalen på 1980-tallet. Da jobbet han for Associated Press og Newsweek. Hans siste bok er `America`s Stolen Narrative`. Han har også utgitt trilogi om Bush-familiens varierte forbindelser med høyre-ekstreme aksjonister. 


Robert Parry, 15/6-15: USA-kongressens vedtak, 10/6-15:
Den ubehagelige sannheten om nazistenes rolle i Ukraina, som hovedstrøms-medier prøver å skjule for det amerikanske folk, er at regimet som tok over i Ukraina etter statskuppet, 22/2-14, er basert på nazi-storm-tropper når de driver sin blodige krig mot etniske russere.


Når opprørere omringer Mariupol i august 2014, skriver New York Times(NYT) ekstatisk om helter som forsvarer byen og vestlig sivilisasjon: Da står den modige Asovbataljonen mot barbarene ved byens utkanter. Det NYT ikke forteller er at disse `heltene` er nazister, noen av dem bærer hakekors og SS-symboler. En lang Rick Lyman-artikkel i avisa kan fungere som en form for selvkritikk fra New Yorks storavis, som faktisk har sunket ned til å bli en regulær propaganda-blekke, når den med overlegg skjuler kuppmakernes brune medkjempere i Kiev. Det som gjør det verdt å notere seg Lymans typiske og nedlatende rapport idag er at en USA-kongress, kontrollert av republikanerne nettopp har vedtatt enstemmig å hindre at hjelp går til Asovbataljonen fordi den er nazistisk.           

Når ikke en gang haukene i kongressen kan svelge nazi-stormtroppene som har vært Kievs spydspisser mot den etnisk russiske befolkningen i Ukraina, hva sier så det om ærlighet og integritet i NYT når avisa samtidig beskriver de samme nazistene med slik beundring? Og det er slett ikke slik at NYT ikke har plass til å nevne brunfargen. Artikkelen får fram mye farge og detaljer ved å gi lederen for bataljonen god dekning, men har altså ikke plass til å nevne den ubehagelige sannhet at disse nazistene spiller en nøkkel-rolle i borgerkrigen og altså er på lag med USA. NYT refererer rett og slett bare til Asovbataljonen som en `frivillig-bataljon`.

Men altså, 10/6-2015, vedtar representanthuset i US-kongressen et tillegg til loven som åpner for å sende våpen og instruktører til Ukraina. Tillegget er et forslag fra John Conyers jr., fra Demokratene i Michigan og Ted Yoho, Republikanerne i Florida. Det blokkerer instruksjon av Asovbataljonen og hindrer overføring av skulder-anti-luft-skyts-raketter til opprørere i Irak og Ukraina. `Jeg er svært glad for at Huset vedtok dette enstemmig 10/6. Det sikrer oss mot at våre militære styrker øver opp folk fra den avskyelige ny-nazistiske Asovbataljonen. Samtidig vedtar Huset å holde farlige enmannsrakettene unna disse ustabile regionene`, sier Conyers, som omtaler bataljonen som `frivillig-enhet` på 1000 mann og del av nasjonalgarden, som det USA-tidsskriftet Foreign Policy omtaler som `åpne ny-nazister og fascister`.

Men Asovbataljonen er ikke en mystisk kraft. Kievs nye innenriksminister, Arsen Avakov, og sjef for Ukrainas væpnete styrker, annonserte først at Asovtroppene vil være de første som får opplæringa av 300 USA-instruktører som sendes på treningsoppdrag under kodenavnet `fryktløse vakter`. 

Hvit overlegenhet: 12/6-15 kommenterer Leonid Bershidsky i Bloomberg News det slik: `Det er lett å forstå hvorfor Conyers ikke vil støtte militærenheter som kommer under ultra-høyre-representanten i Kievs militær-apparat, Andriy Biletsky: Conyers representerer afro-amerikanske velgere, Biletsky propagerer den hvite rases overlegenhet og presenterer seg som `ukrainsk patriot` og forsvarer av Asovbataljonen allerede fra 2005. I 2010 beskriver han den som `nasjonal stormtropp`. Gruppen er `sosial-nasjonal` sier Biletsky og understreker at `alle patrioter må få delta`.  I 2007 drev Biletsky kampanje mot regjeringens vedtak om å innføre bøter mot rasistiske uttalelser: `Hvorfor vedtar `neger-elskere` slike lover? De bryter ned alle som står opp for å forsvare dem og familiene deres og retten til å være herrer i eget land! De  ødelegger nasjonens biologiske motstandskraft mot fremmedelementer og vi får de samme ulykkene som folk opplever i gamle Europa, der immigrant-horder gjør livet til et mareritt for franskmenn, tyskere og belgiere, når byer blir `svarte`, kriminaliteten vokser og sammen med narkotika-handel erobrer den selv de fjerneste utkantene.`
 
Bloomberg-artikkelen fortsetter; `Biletsky blir arrestert i 2011, etter at organisasjonen hans er involvert i skyte-episoder og gatekamper.

I følge med Ukrainas `verdige revolusjon` ifjor blir han løslatt som `politisk fange` og trekkes inn igjen i rekkene til høyre-ekstreme paramilitære grupper som er spydspissen i den voldelige oppstanden mot ex-president Viktor Janukovitsj. De nye makthaverne som inkluderer det høyre-ekstreme Svoboda, vil vise sin takknemlighet.

Krigen i Donbass gir Biletskys stormtropper sjanse til å avansere mer enn de kunne ha håpet på. De kjemper innbitt i fjor sommer og høsten 2014 integreres 400 fra Asovbataljonen i den nye nasjonalgarden. De får lov å utvide enheten til 2000 mann og tilgang til tyngre våpen.

Så hva om medlemmer har nazi-symboler tatovert på kroppen og banneret er ulvehaken, som i stor grad brukes av nazistene under 2. verdenskrig? I intervju med Ukrainas Fokus-magasin i september 2014, forsvarer sjef for nasjonalgarden, Avakov, heltene sine. Om ulve-haken sier han: `I flere europeiske byer er den med i byvåpnet. De fleste av guttene i Asov har et spesielt syn på verden. Men hvem sier at du har rett til å dømme dem?  Glem ikke hva de har gjort for landet sitt. Husk frigjøringen av Mariupol, kampene ved Ilovaisk og de siste angrepene ved Asovhavet.  Måtte Gud tillate alle som kritiserer dem å gjøre 10 % av det de har gjort. Og alle som vil fortelle meg at disse gutta har nazistiske holdninger, bærer hakekors osv, er løgnere og tullinger`.

Selv om voteringen 10/6-15 nå kan få fokus mot de mørkeste flekkene i et Kiev-regimet som likevel får full støtte fra USA, har disse forholdene vært kjent lenge, selv om det febrilsk blir forsøkt å skjule dem i Vestens hovedstrømsmedier og bortforklares som `russisk propaganda`. Selv NYT har en kort fakta-melding, som riktignok er gravd langt ned i en artikkel, 10/8-14, der Asovbataljonens nazi-touch nevnes i 3 avsnitt i en lengre story om et annet tema: `Kamp for Donetsk blir mer dødelig: Den regulære hæren bombarderer separatister på lang avstand. Kaoset følges opp med voldelige angrep fra paramilitære som omringer byen og er villig til å gå i direkte gatekamp`...`Offisielt i Kiev sies at milits og hær koordinerer aksjonene, men de paramilitære på totalt 7 000 mann er aggressive og umulig å kontrollere. En av dem, kalles Asov, erobrer landsbyen Marinka og vifter med nazi-symboler og hakekors`, (NYT, 10/8-14). 

Grunn til å frykte det verste:  Konservative London Telegraphlegger fram flere detaljer om Asovbataljonen i en artikkel av korrespondenten Tom Parfitt: `Kievs bruk av frivillig militsia for å utrydde de russisk-støttete folkerepublikkene Donetsk og Lugansk gir grunn til å frykte det verste i Europa. Nylig etablerte Donbass, -Dnjepr -og Asov-bataljoner med flere tusen mann under egen kommando er offisielt under innenriksministerens kontroll, men finansieres av svarte penger, treningen er inadekvat og ideologien skremmende. De bruker nazistenes ulvehake-symbol og medlemmer i Asovbataljonen står åpent fram som tilhengere av den hvite rases overlegenhet eller er rett og slett anti-semitter`.

Skal vi kanskje lytte til folk i bataljonen? London Telegraph(LT) viser til at flere av dem  tviler på holocaust og beundrer Adolf Hitler når de står fram som  nazister. Asov-kommandør Andriy Biletsky leder en ekstremistisk gruppe: `sosial-nasjonal samling`, ifølge artikkelen i samme avis som gjengir Biletsky-uttalelser: `Vår nasjons historiske oppgave i dette kritiske øyeblikket er å lede den hvite rasen i verden i en siste og avgjørende kamp for å overleve. Et korstog mot undermennesker som ledes av semitter`. Med andre ord er det første gang siden 2. verdenskrig en regjering setter inn nazi-stormtropper i angrep mot et europeisk folk, og den offisielle makta i Kiev vet hva den gjør. Telegraph spør myndighetene i Kiev som bare kan bekrefte at de er klar over den høyre-ekstreme ideologien til noen av de mest militante, men insisterer på at `deres første prioritet er å ha tropper som er sterkt motivert for kampen`. 

Men opprørernes motoffensiv i august 2014 reduserte mange av Kievs militære framstøt og driver Asovbataljonen og andre Kiev-styrker inn igjen i Mariupol der US-reporteren Alec Luhn også omtaler nazistene: `Blå og gule ukrainske flagg vaier over Mariupols utbrente by-administrasjon og over militære kontrollposter i byen, men ved en idrettsskole i nærheten av en svær metallurgisk fabrikk ser vi i sterk positur ulvehake-symbolet som ofte ble brukt i det 3. riket og senere adopteres av ny-nazister`. `Pro-russiske opprørere har hele tiden hevdet at de slåss mot ukrainske høyre-nasjonalister og fascister. Når det gjelder Asovbataljonen og andre bataljoner har de i hovedsak rett`. 

SS-hjelmer: Det fortsetter å strømme inn bevis på tilstedeværelse av nazister blant krigerne som slåss for Kiev. Tyskere sjokkeres over å se videoen som viser Asov-soldater som pynter utstyret sitt med hakekors og `SS-runer`. NBC rapporterer: `Tyskerne konfronteres med bilder fra sin egen mørke fortid. Når den statlige tyske kringkasteren ZDF viser videoen med nazi-symbol på hjelmene til Ukraina-soldater på kveldsnyhetene`.  
           
Nazi-symbol på hjelmene til medlemmer av Ukrainas Asovbataljon, som blir filmet av et norsk film-team og vist på tysk TV.

`Videoen er fra det norske TV2-teamet. `Vi holdt på med å rapportere om Asovbataljon i byen Urzuf, vest for Mariupol i Donetsk-regionen, da vi kom over disse soldatene`, sier reporteren for den norske TV-stasjonen, Øystein Bogen, til NBC News. Få minutter før videoen ble tatt, sier Bogen at han hadde spurt en talsperson om Asov-bataljonen hadde fascistiske tendenser: `Svaret deres var: Det har vi absolutt ikke. Vi er ukrainske nasjonalister`, forteller Bogen.

Trass i nyhetsverdien i opplysningene om en regjering som nå har full USA-støtte på å sende utstyr for å angripe byer i Ukraina, bruker USA-medier ekstraordinært lange bortforklaringer for å unnskylde denne virksomheten. Washington Post gir en melding som skal få oss til å tro at Asovs bruk av hakekors bare er `romantikk`. Denne besynderlige omtalen av nazi-symbolet som for de fleste assosieres med nazismens utarting til holocaust og massemyrderiene under 2.
verdenskrig finner vi i de siste 3 avsnittene i en Washington Post-story fra september 2014.  Korrespondenten Anthony Faiola portretterer Asov-krigere som `vansirete patrioter i edel kamp mot russisk aggresjon`, villige til å gå over til geriljakrig om nødvendig.

Artikkelen har ikke motforestillinger til Asovs `sabotasjeplaner, attentat og og andre former for opprørs-taktikk mot russerne`, selv om slike aksjoner i andre sammenhenger kalles terror. Ekstremistene truer også regjeringen under president Porosjenko om han godtar en fredsavtale med de etniske russerne i Donbass, som bataljonen misliker: `Går Kiev med på en avtale med opprørerne, vil de angripe russerne på egen hånd eller ta kampen opp mot sin egen regjering`, slås det fast i Washington Post-artikkelen, som på linje med det meste av pressedekningen på Ukraina, lovpriser Kiev-styrkenes kamp mot etniske russere i Donbass. Men avisa må vri seg raskt for å forklare et bilde av et hakekors som besmykker Asovs brigade-barakker. Så i de 3 avsnittene i fortellingen rapporterer Faiola slik: `En troppssjef, som kaller seg selv Kirt, tilstår at gruppens høyre-ekstremisme tiltrekker 20-30 utenlandske krigere fra flere land i Europa`. `På et rom har en rekrutt utsmykket veggen over sengen med hakekors. Men Kirt vil ikke gå inn på ideologiske spørsmål og gjentar at de frivillige, mange av dem bare tenåringer, hyller symboler og eksponerer ekstreme holdninger som en form for `romantikk`.

Trass i slike veldokumenterte fakta, utelater New York Times realitetene i en artikkel om Asovbataljonen under kampene i Mariupol i februar 2015. Har ikke nazistenes rolle nyhets-verdi? Ellers er avisa svært rask i å slå ned på gjenreising av nazisme i Europa. Imidlertid, i Ukraina, der ny-nazister som Andriy Parubiy er kuppregimets nasjonale sikkerhetssjef og nazi-militsiaen er sentrale i regimets militære operasjoner, er NYT stille som en mus om det samme temaet. Istedet for å gi leserne full informasjon om krisen som har et potensiale til å utvikle et kjernefysisk oppgjør mellom USA og Russland, velger NYT å bli del av forsvars -og utenriksdepartementets propaganda ved å gjenta at alt snakk om Kievs storm-tropper bare er `russisk propaganda``. Men nå, etter enstemmig vedtak i kongressen, av alle steder, bekreftes den ubehagelige sannheten. 

Per Lothar Lindtner, 18/6-2015. Kilde: Robert Parry, 15/6-2015: Representantenes Hus i US-kongressen innrømmer at nazister spiller viktig rolle i Ukraina.
Solidaritet med Ukraina-kommunistene:

Verdensforbundet av demokratisk ungdom, VDU i Budapest, oppfordrer til solidaritet med Ukrainas Kommunistiske Parti, UKP og leninistiske ungkommunister, LKU, 21/4-15.

Etter statskuppet, 22/2-2014, etableres et fascistisk, kriminelt og oligarkisk regime. Å utløse borgerkrig er ikke nok. Deretter erklærer det nye regimet åpen kamp mot arbeidsfolket, UKP og LKU.  Etter forsøk på å forby UKP-aktiviteter og trenge kommunistene ut av det politiske livet, har de herskende gått over til direkte angrep for å utrydde kommunistene. Her nevnes noen uhyrlige eksempler på undertrykkelse og overgrep mot UKP- og LKU-medlemmer: 

I desember 2014 bryter 20 maskerte torpedoer med politikøller og hammere seg inn i LKU-kontor i Kiev. LKUs 1. sekretær i Kiev, Igor Plitsin, angripes brutalt. UKP-eiendom ødelegges. - Fascist-bander bortfører leder for sentralkomitéen i LKU, Michail Kononovitsj og broren, Alexander Kononovitsj, leder for regionalkomité. Det skjer i Lutsk, i Volhynia-regionen i nordvest-Ukraina, ikke langt fra grensen til Hviterussland og Polen. - Alexander Nekrot, medlem av LKU og sjefsredaktør for Red Volyn, tvinges på flukt til Russland med familie etter at nazister setter fyr på huset hans. - Olga Smirnova, 17 år og medlem av LKU, blir banket opp flere flere ganger og tvinges til å dra til Hviterussland med sin mor. Denis Tsjubacha, medlem av LKUs sentralkomité, bortføres av ukrainske bøller i de delene av Donetsk-regionen som kontrolleres av Kiev, etter å ha organisert protester mot den væpnet vold fra Kiev-enheter mot sivile.

Omlag 1 500 kommunister og medlemmer av LKU har forlatt landet for å unngå represalier. I 2014 ble 48 Ukraina-kommunister myrdet, 152 er savnet, over 300 arrestert og ytterligere 1 000 kommunister rammes av forfølgelse via rettsapparatet. Påtalemyndigheter vegrer seg for strafferettslig oppfølging av ulovlige bortføringer og attentat mot UKP- og LKU-kontor. Mordbrann-attentat og ran påfører dem skader, som beløper seg til flere millioner US-dollar. 50 av organisasjonenes kjøretøy er stjålet, uten at etterforskning er satt i gang. 
VDU kritiserer skarpt regimet i Kiev som har utløst forfølgelser og morderisk vold mot LKU-aktivistene. Vi ber alle verdens progressive og EU-landenes regjeringer om å øve innflytelse på Kiev. Alt må gjøres nå for å etablere virkelig demokrati i Ukraina og stanse den vilkårlige politiske undertrykkelsen av LKU. Det holder ikke med tomme ord om `støtte til det nye og unge demokratiet i Ukraina`.

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 28/6-15. Kilde: JW/Fabian Linder, 2/5-15.
Robert Parry, 15/6-15 om USA-kongressens vedtak, 10/6-15:

Den ubehagelige sannheten om nazistenes rolle i Ukraina, som hovedstrøms-medier prøver å skjule for det amerikanske folk, er at regimet som tok over i Ukraina etter statskuppet, 22/2-14, er basert på nazi-storm-tropper når de driver sin blodige krig mot etniske russere.

Når opprørere omringer Mariupol i august 2014, skriver New York Times(NYT) ekstatisk om helter som forsvarer byen og vestlig sivilisasjon: Da står den modige Asovbataljonen mot barbarene ved byens utkanter. Det NYT ikke forteller er at disse `heltene` er nazister, noen av dem bærer hakekors og SS-symboler. En lang Rick Lyman-artikkel i avisa kan fungere som en form for selvkritikk fra New Yorks storavis, som faktisk har sunket ned til å bli en regulær propaganda-blekke, når den med overlegg skjuler kuppmakernes brune medkjempere i Kiev. Det som gjør det verdt å notere seg Lymans typiske og nedlatende rapport idag er at en USA-kongress, kontrollert av republikanerne nettopp har vedtatt enstemmig å hindre at hjelp går til Asovbataljonen fordi den er nazistisk. 

Når ikke en gang haukene i kongressen kan svelge nazi-stormtroppene som har vært Kievs spydspisser mot den etnisk russiske befolkningen i Ukraina, hva sier så det om ærlighet og integritet i NYT når avisa samtidig beskriver de samme nazistene med slik beundring? Og det er slett ikke slik at NYT ikke har plass til å nevne brunfargen. Artikkelen får fram mye farge og detaljer ved å gi lederen for bataljonen god dekning, men har altså ikke plass til å nevne den ubehagelige sannhet at disse nazistene spiller en nøkkel-rolle i borgerkrigen og altså er på lag med USA. NYT refererer rett og slett bare til Asovbataljonen som en `frivillig-bataljon`.

Men altså, 10/6-2015, vedtar representanthuset i US-kongressen et tillegg til loven som åpner for å sende våpen og instruktører til Ukraina. Tillegget er et forslag fra John Conyers jr., fra Demokratene i Michigan og Ted Yoho, Republikanerne i Florida. Det blokkerer instruksjon av Asovbataljonen og hindrer overføring av skulder-anti-luft-skyts-raketter til opprørere i Irak og Ukraina. `Jeg er svært glad for at Huset vedtok dette enstemmig 10/6. Det sikrer oss mot at våre militære styrker øver opp folk fra den avskyelige ny-nazistiske Asovbataljonen. Samtidig vedtar Huset å holde farlige enmannsrakettene unna disse ustabile regionene`, sier Conyers, som omtaler bataljonen som `frivillig-enhet` på 1000 mann og del av nasjonalgarden, som det USA-tidsskriftet Foreign Policy omtaler som `åpne ny-nazister og fascister`.

Men Asovbataljonen er ikke en mystisk kraft. Kievs nye innenriksminister, Arsen Avakov, og sjef for Ukrainas væpnete styrker, annonserte først at Asovtroppene vil være de første som får opplæringa av 300 USA-instruktører som sendes på treningsoppdrag under kodenavnet `fryktløse vakter`. 

Hvit overlegenhet: 12/6-15 kommenterer Leonid Bershidsky i Bloomberg News det slik: `Det er lett å forstå hvorfor Conyers ikke vil støtte militærenheter som kommer under ultra-høyre-representanten i Kievs militær-apparat, Andriy Biletsky: Conyers representerer afro-amerikanske velgere, Biletsky propagerer den hvite rases overlegenhet og presenterer seg som `ukrainsk patriot` og forsvarer av Asovbataljonen allerede fra 2005. I 2010 beskriver han den som `nasjonal stormtropp`. Gruppen er `sosial-nasjonal` sier Biletsky og understreker at `alle patrioter må få delta`.  I 2007 drev Biletsky kampanje mot regjeringens vedtak om å innføre bøter mot rasistiske uttalelser: `Hvorfor vedtar `neger-elskere` slike lover? De bryter ned alle som står opp for å forsvare dem og familiene deres og retten til å være herrer i eget land! De  ødelegger nasjonens biologiske motstandskraft mot fremmedelementer og vi får de samme ulykkene som folk opplever i gamle Europa, der immigrant-horder gjør livet til et mareritt for franskmenn, tyskere og belgiere, når byer blir `svarte`, kriminaliteten vokser og sammen med narkotika-handel erobrer den selv de fjerneste utkantene.` 

Bloomberg-artikkelen fortsetter; `Biletsky blir arrestert i 2011, etter at organisasjonen hans er involvert i skyte-episoder og gatekamper. I følge med Ukrainas `verdige revolusjon` ifjor blir han løslatt som `politisk fange` og trekkes inn igjen i rekkene til høyre-ekstreme paramilitære grupper som er spydspissen i den voldelige oppstanden mot ex-president Viktor Janukovitsj. De nye makthaverne som inkluderer det høyre-ekstreme Svoboda, vil vise sin takknemlighet. Krigen i Donbass gir Biletskys stormtropper sjanse til å avansere mer enn de kunne ha håpet på. De kjemper innbitt i fjor sommer og høsten 2014 integreres 400 fra Asovbataljonen i den nye nasjonalgarden. De får lov å utvide enheten til 2000 mann og tilgang til tyngre våpen.

Så hva om medlemmer har nazi-symboler tatovert på kroppen og banneret er ulvehaken, som i stor grad brukes av nazistene under 2. verdenskrig? I intervju med Ukrainas Fokus-magasin i september 2014, forsvarer sjef for nasjonalgarden, Avakov, heltene sine. Om ulve-haken sier han: `I flere europeiske byer er den med i byvåpnet. De fleste av guttene i Asov har et spesielt syn på verden. Men hvem sier at du har rett til å dømme dem?  Glem ikke hva de har gjort for landet sitt. Husk frigjøringen av Mariupol, kampene ved Ilovaisk og de siste angrepene ved Asovhavet.  Måtte Gud tillate alle som kritiserer dem å gjøre 10 % av det de har gjort. Og alle som vil fortelle meg at disse gutta har nazistiske holdninger, bærer hakekors osv, er løgnere og tullinger`.

Selv om voteringen 10/6-15 nå kan få fokus mot de mørkeste flekkene i et Kiev-regimet som likevel får full støtte fra USA, har disse forholdene vært kjent lenge, selv om det febrilsk blir forsøkt å skjule dem i Vestens hovedstrømsmedier og bortforklares som `russisk propaganda`. Selv NYT har en kort fakta-melding, som riktignok er gravd langt ned i en artikkel, 10/8-14, der Asovbataljonens nazi-touch nevnes i 3 avsnitt i en lengre story om et annet tema: `Kamp for Donetsk blir mer dødelig: Den regulære hæren bombarderer separatister på lang avstand. Kaoset følges opp med voldelige angrep fra paramilitære som omringer byen og er villig til å gå i direkte gatekamp`...`Offisielt i Kiev sies at milits og hær koordinerer aksjonene, men de paramilitære på totalt 7 000 mann er aggressive og umulig å kontrollere. En av dem, kalles Asov, erobrer landsbyen Marinka og vifter med nazi-symboler og hakekors`, (NYT, 10/8-14).
Grunn til å frykte det verste:  Konservative London Telegraphlegger fram flere detaljer om Asovbataljonen i en artikkel av korrespondenten Tom Parfitt: `Kievs bruk av frivillig militsia for å utrydde de russisk-støttete folkerepublikkene Donetsk og Lugansk gir grunn til å frykte det verste i Europa. Nylig etablerte Donbass, -Dnjepr -og Asov-bataljoner med flere tusen mann under egen kommando er offisielt under innenriksministerens kontroll, men finansieres av svarte penger, treningen er inadekvat og ideologien skremmende. De bruker nazistenes ulvehake-symbol og medlemmer i Asovbataljonen står åpent fram som tilhengere av den hvite rases overlegenhet eller er rett og slett anti-semitter`.

Skal vi kanskje lytte til folk i bataljonen? London Telegraph(LT) viser til at flere av dem  tviler på holocaust og beundrer Adolf Hitler når de står fram som  nazister. Asov-kommandør Andriy Biletsky leder en ekstremistisk gruppe: `sosial-nasjonal samling`, ifølge artikkelen i samme avis som gjengir Biletsky-uttalelser: `Vår nasjons historiske oppgave i dette kritiske øyeblikket er å lede den hvite rasen i verden i en siste og avgjørende kamp for å overleve. Et korstog mot undermennesker som ledes av semitter`. Med andre ord er det første gang siden 2. verdenskrig en regjering setter inn nazi-stormtropper i angrep mot et europeisk folk, og den offisielle makta i Kiev vet hva den gjør. Telegraph spør myndighetene i Kiev som bare kan bekrefte at de er klar over den høyre-ekstreme ideologien til noen av de mest militante, men insisterer på at `deres første prioritet er å ha tropper som er sterkt motivert for kampen`.
 
Men opprørernes motoffensiv i august 2014 reduserte mange av Kievs militære framstøt og driver Asovbataljonen og andre Kiev-styrker inn igjen i Mariupol der US-reporteren Alec Luhn også omtaler nazistene: `Blå og gule ukrainske flagg vaier over Mariupols utbrente by-administrasjon og over militære kontrollposter i byen, men ved en idrettsskole i nærheten av en svær metallurgisk fabrikk ser vi i sterk positur ulvehake-symbolet som ofte ble brukt i det 3. riket og senere adopteres av ny-nazister`. `Pro-russiske opprørere har hele tiden hevdet at de slåss mot ukrainske høyre-nasjonalister og fascister. Når det gjelder Asovbataljonen og andre bataljoner har de i hovedsak rett`. 

SS-hjelmer: Det fortsetter å strømme inn bevis på tilstedeværelse av nazister blant krigerne som slåss for Kiev. Tyskere sjokkeres over å se videoen som viser Asov-soldater som pynter utstyret sitt med hakekors og `SS-runer`. NBC rapporterer: `Tyskerne konfronteres med bilder fra sin egen mørke fortid. Når den statlige tyske kringkasteren ZDF viser videoen med nazi-symbol på hjelmene til Ukraina-soldater på kveldsnyhetene`. 

`Videoen er fra det norske TV2-teamet. `Vi holdt på med å rapportere om Asovbataljon i byen Urzuf, vest for Mariupol i Donetsk-regionen, da vi kom over disse soldatene`, sier reporteren for den norske TV-stasjonen, Øystein Bogen, til NBC News. Få minutter før videoen ble tatt, sier Bogen at han hadde spurt en talsperson om Asov-bataljonen hadde fascistiske tendenser: `Svaret deres var: Det har vi absolutt ikke. Vi er ukrainske nasjonalister`, forteller Bogen.

Trass i nyhetsverdien i opplysningene om en regjering som nå har full USA-støtte på å sende utstyr for å angripe byer i Ukraina, bruker USA-medier ekstraordinært lange bortforklaringer for å unnskylde denne virksomheten. Washington Post gir en melding som skal få oss til å tro at Asovs bruk av hakekors bare er `romantikk`. Denne besynderlige omtalen av nazi-symbolet som for de fleste assosieres med nazismens utarting til holocaust og massemyrderiene under 2. verdenskrig finner vi i de siste 3 avsnittene i en Washington Post-story fra september 2014.  Korrespondenten Anthony Faiola portretterer Asov-krigere som `vansirete patrioter i edel kamp mot russisk aggresjon`, villige til å gå over til geriljakrig om nødvendig.

Artikkelen har ikke motforestillinger til Asovs `sabotasjeplaner, attentat og og andre former for opprørs-taktikk mot russerne`, selv om slike aksjoner i andre sammenhenger kalles terror. Ekstremistene truer også regjeringen under president Porosjenko om han godtar en fredsavtale med de etniske russerne i Donbass, som bataljonen misliker: `Går Kiev med på en avtale med opprørerne, vil de angripe russerne på egen hånd eller ta kampen opp mot sin egen regjering`, slås det fast i Washington Post-artikkelen, som på linje med det meste av pressedekningen på Ukraina, lovpriser Kiev-styrkenes kamp mot etniske russere i Donbass. Men avisa må vri seg raskt for å forklare et bilde av et hakekors som besmykker Asovs brigade-barakker. Så i de 3 avsnittene i fortellingen rapporterer Faiola slik: `En troppssjef, som kaller seg selv Kirt, tilstår at gruppens høyre-ekstremisme tiltrekker 20-30 utenlandske krigere fra flere land i Europa`. `På et rom har en rekrutt utsmykket veggen over sengen med hakekors. Men Kirt vil ikke gå inn på ideologiske spørsmål og gjentar at de frivillige, mange av dem bare tenåringer, hyller symboler og eksponerer ekstreme holdninger som en form for `romantikk`.

Trass i slike veldokumenterte fakta, utelater New York Times realitetene i en artikkel om Asovbataljonen under kampene i Mariupol i februar 2015. Har ikke nazistenes rolle nyhets-verdi? Ellers er avisa svært rask i å slå ned på gjenreising av nazisme i Europa. Imidlertid, i Ukraina, der ny-nazister som Andriy Parubiy er kuppregimets nasjonale sikkerhetssjef og nazi-militsiaen er sentrale i regimets militære operasjoner, er NYT stille som en mus om det samme temaet. Istedet for å gi leserne full informasjon om krisen som har et potensiale til å utvikle et kjernefysisk oppgjør mellom USA og Russland, velger NYT å bli del av forsvars -og utenriksdepartementets propaganda ved å gjenta at alt snakk om Kievs storm-tropper bare er `russisk propaganda``. Men nå, etter enstemmig vedtak i kongressen, av alle steder, bekreftes den ubehagelige sannheten.

Per Lothar Lindtner, 18/6-2015. Kilde: Robert Parry, 15/6-2015: Representantenes Hus i US-kongressen innrømmer at nazister spiller rolle i Ukraina.

Den gravende journalisten Robert Parry er kjent for å stå bak avsløringene under Iran-Contra-skandalen på 1980-tallet. Da jobbet han for Associated Press og Newsweek. Hans siste bok er `America`s Stolen Narrative`. Han har også utgitt trilogi om Bush-familiens varierte forbi
Nå lukter det krutt:

Minsk 2-avtalen blir stadig mindre reell.


Det er ingen grunn til å misunne OSSE-observatørenes jobb i Donbass. Rapportene deres er et bokholderi over hvem og hvor ofte det skytes og hvem som bryter Minsk 2-avtalen. OSSEs elendighet henger sammen med at den ene S-en i OSSE står for `samarbeid`. Når det ikke finnes vilje til det, kan OSSE bare protokollere at samarbeidet mislykkes.

Brudd på våpenhvilen er her bare overflaten av sammenbruddet i Minsk-2. Det er politikken som avgjør. Men de 2 sidene i konflikten velger ut det som passer best. Kiev legger vekt på å få tilbake kontrollen over landets grense til Russland, noe som umiddelbart vil undergrave de to folkerepublikkene. Russland legger derimot vekt på Kievs forpliktelse i følge avtalen til å gå inn i forhandlinger med opprørerne for å bli enige om forfatningsreform.

Kiev vil gjøre alt så raskt som mulig. Russland peker på at frist for implementering av avtalen er 31/12-2015. Opprørerne har egen agenda: Sist uke foreslo de vidtgående ny-organisering av landets regioner som forutsetning for å returnere til Ukrainas statsforbund, men forslaget ble straks avvist i Kiev: Det gjenskaper ikke enhet, men frykt for juridisk lappeteppe.

Det kan være rett; men å stå beinhardt på utgangsposisjonene, er ikke politikk, men stivsinn. Nok en dag seinere erklærer forfatterne av et kompromissforslag på mandag at det ikke lenger er aktuelt og vil helst overføre folkerepublikkene til den russiske føderasjon.

Men Russland er ikke interessert i å overta folkerepublikkene. De vil bare være en økonomisk utgiftspost og skape internasjonal irritasjon. De gir heller ikke Moskva noen fordeler. Men å la republikkene overfalles kan Russland heller ikke gå med på. Vladimir Putin har presentert seg som `russernes redningsmann` på Krim; I sitt eget land har det gitt høy oppslutning, noe sanksjonene til nå ikke har endret mye på. Om han nå avskriver Donbass, vil han ikke innfri forventninger han selv har skapt. Skuffelser vil ramme hans egen politiske posisjon. 

Akkurat de samme tonene kommer fra Washington; `Vi må ikke svikte Ukraina`. Dermed vokser faren for at en eller begge sider ser løsningen i et `frigjøringsslag`. Konflikten i Øst-Ukraina er blitt så oppladet siden februar 2015 og Minsk 2, at den begynner å likne på juli-krisen i 1914.

I Russland vet man det med sikkerhet og bremser opprørerne med de kreftene de har; Men Kievs høyre-ekstreme nasjonalister velter seg i minner om en skjør og kortvarig periode da deres `frie Ukraina` oppsto som et `hårstrå under 1. verdenskrig`. Det er mulig de vil forsøke på det samme en gang til. Nå med USA-garantier i ryggen.

Per Lothar Lindtner, 17/6-2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Nye kamper i Donbass:
Minsk 2 i fare. I løpet av helgen, 13.-14. juni 2015, noteres 100 skuddvekslinger. I Øst-Europa er USA i gang med stasjonering av tyngre våpen.

Våpenhvilen blir stadig mer skjør. Kiev teller 109 skadete etter skyting fra opprørssiden i Donbass fra lørdag, men derfra nevnes 185 angrep med artilleri og granatkastere fra Kiev-tropper. OSSE representerer sikkerhet og samarbeid i Europa, men klarer ikke å følge med. Observatørene klager kritiserer begge sider stadig oftere for begrenset bevegelsesfrihet. Det er relativt hvor mange tyngre våpen som er trukket tilbake fra fronten, som avtalt i februar. På Kiev-siden noterer OSSE 6 flyttinger av kanoner og rakett-kastere flyttes, hos opprørerne 5. 
 Ung kvinne med spebarn på armen, 11/6-15, foran ødelagt bolig som følge av borgerkrigen. Foto: AP Photo/Mstyslav Chernov.

Beskyting av byene i baklandet krever sivile offer på begge sider. Nå er byen Gorlovka, rett nord for Donetsk, med om lag 300 000 innbyggere i sentrum for Porosjenkos artilleri-angrep. En OSSE-patrulje kritiseres høylytt av beboere som gjør OSSE ansvarlig for at våpenhvilen ikke respekteres.
 
Samtidig okkuperer 100 aktivister fra `Automaidan` og `Høyre Sektor` bygningen til region-avdelingen av Ukrainas kommunistparti i Odessa. De brenner alt med politiske symboler som sigd og hammer før de trekker seg tilbake. Søndag meldes om ny konflikt i Odessa: Aktivister fra `Anti-maidan` vil igjen presentere fotogalleri med bilder av ofrene, 2/5-14, etterat byrådet vedtok å reise et minnesmerke. Tilhengere av Høyre Sektor melder at de ikke vil godta det. I Odessa angripes stadig støtte-punkt for høyre-ekstremistene som butikkvegger med `høyre-nasjonale plakater`.

New York Times (NYT) melder at USA vil stasjonere tyngre våpen til om lag 5000 soldater i flere østeuropeiske land og utplassering av utstyr til omlag et kompani i hvert av de 3 baltiske land. I Polen, Ungarn og Romania planlegges utplassering av enda mer.

Forhåndslagring, som ennå ikke er ferdigplanlagt, skal primært være `politisk signal til Russland`. En US-admiral kaller tiltakene `valium til nervøse alliansepartnere`. Men US-ambassadøren i Kiev, Geoffrey Pyatt, sender advarsel til Kiev-makthaverne: `Største trussel mot landet kommer ikke fra de russiske panserne, men fra korrupsjonen som fortsatt behersker Ukraina`. 

I Østersjøen og Svartehavet opptstår farlige situasjoner mellom russiske og USA-enheter: En russisk jager flyr i lav høyde over en passerende USA-destroyer i Østersjøen, en annen russisk maskin `forfølger` et amerikansk spionasjefly på 3 meters avstand mellom vingespissene til de 2 flyene. Selv om vi må forutsette at flygerne er dyktige nok, kaller US-kommandoen den russiske demonstrasjonen `uprofesjonell`. 


Oversatt for Friheten/Radio Arbeidet, 16/6-15. Per Lothar Lindtner. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 15/6-15.

US-kongressen stanser støtte til Asov-batal­jo­nen i Ukraina. Beskylder Ukrainas nasjo­nal­garde for å være nazi­fi­sert:

Republikanere og Demokrater er enige om å utelukke det de mener er nynazister fra USAs opplæringsprogram i Ukrainas nasjonalgarde. Det er innholdet i vedtaket fra representantenes hus i USA-kongressen, 10/6-2015: Asovbataljonen, vurderes nå som nynazister. Dermed er i realiteten Kievs sterkeste kort i kamp mot russiskvennlige opprørere i Donbass, svartelistet.

I forrige uke satte demokraten John Conyers fra Michigan og republikaneren Ted Yoho fra Florida en stopper i Kongressen for amerikansk støtte til bataljonen, som er høyt skattet av innenriksminister Arsen Avakov i Ukraina. Når USA i mars vedtar å sende regulære militære inn i Ukraina for å drive opplæring av ukrainske styrker, sa Avakov ifølge The World Post at Asovbataljonen skal være med på det.

 Asov-bataljonen: Frivillige på øvelse i Kiev lørdag 13. juni, før de skal sendes til Øst-Ukraina. US-kongressen stempler dem nå som nynazister, mens regjeringen i Ukraina ser på dem som viktig del av sin militære slagkraft. Foto: EPA/ROMAN PILIPEY/NTB scanpix.

Hvit overlegenhet: Kongressen setter altså ned foten. Conyers viser i pressemelding til at Asovbataljonen åpenlyst er nynazistisk og fascistisk. Ifølge Reuters springer bataljonen ut av den rasistiske grupperingen Ukrainas Patrioter, som propaganderer for hvit overlegenhet og er sterkt antisemittisk. En annen høyre-ekstrem gruppe som er samordnet med Kiev-Ukrainas hær, er militær gren av Høyre Sektor under Dmitro Jarosj, nå integrert i Kievs forsvarsledelse med kommandoen over sin egen militshær.

Norge: Ukraina var ett av 3 land som i november 2014 stemte mot en resolusjon i FN som advarer mot nazisme. Norge var offisielt avholdende. At høyre-ekstreme Jarosj og hans militshær innlemmes i Kiev-hæren, ser den norske regjeringen som skritt i oppfyllelse av fredsavtalen for Ukraina, som ble avtalt i Hviterusslands hovedstad Minsk.

Per Lothar Lindtner, 18/6-2015. Kilde: ABC-nyheter, 15/6-2015.
 
Porosjenkos Sørvest-front - Kiev øker spenningen rundt Transnistria/Pridnestrovie.

I 20 år har den `Pridnestroviske Moldava-republikken` eksistert. I Vesten omtales landet, som folk flest knapt har hørt om, med det romanske navnet `Transnistria`. Republikken oppstår i perioden 1991-1992. Den er resultat av borgerkrig i Moldavia, der krefter vil innlemme landet i Romania.

Russiske fredsbevarende styrker må til for å stabilisere situasjonen. Et landområde,  250 km langt og 20 km bredt i snitt, mellom elva Dnjestr og Ukraina, er siden da ikke anerkjent, men likevel godtatt og respektert internasjonalt med nåværende status som en kuriositet. 2/9-1990 erklærer Transnistria seg uavhengig av Moldova.

Borgerkrigen ender med våpenhvileavtale, signert av i Moskva av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur, 21/7-1992. Ifølge avtalen stasjoneres fredsbevarende styrker fra Russland, Moldova og Transnistriamed en sikkerhetssonemellom de to delene av Moldova. 

Folkeavstemningen, som gjennomføres av Transnistria-regjeringen i 2006 gir 97,2 % ja til å bli del av den russiske føderasjon. 18/3-2014 appellerer nasjonalforsamlingen til den russiske statsdumaen om å bli opptatt av føderasjonen. I dag anerkjennes landet bare av Abkhasia og Sør-Ossetia i ex-sovjetrepublikk Georgia. De er heller ikke internasjonalt anerkjent. Landet har parlament, grunnlov, regjering, nasjonalsang, flagg, våpenskjold, militær-, politi-, og post-system. Hovedstaden er Tiraspol. Mye av Moldovas industri lå nettopp i Transnistria. Tap av denne regionen har rammet Moldova hardt økonomisk.

Transnistria er nå avhengig av den samme industrien som før dominerte i den moldaviske sovjet-republikken, og politisk av et russisk og ukrainsk flertall som ikke er på linje med folk i resten av Moldova som er mest opptatt av Romania og Vesten.

På konfrontasjonskurs: Kiev trapper opp på grensen til Transnistria. Bilde fra teltleir i Odessa-regionen, 4/4-2015. Foto: Yevgeny Volokin/Reuters.

Nå virker det som om arven fra en `fastlåst konflikt` står foran sin ufrivillige avslutning. Kiev skjerper tonen kraftig overfor våren 2015. Først stenger president Porosjenko alle grense-overganger, som gjør smugler-ruter til og fra over `den grønne grensen` umulig å passere.

Målet er å fremkalle økonomisk krise i Transnistria ved å hindre eksport til Russland, men også til Vest-Europa. Det gjelder også tekstiler som selges via Tysklands dagligvarekjede Aldi. Til en viss grad har Kiev suksess med tiltakene. Transnistria-parlamentet må for kort tid siden vedta krise-budsjett for å dekke utbetaling av pensjoner.

I slutten av mai kom neste slag. Kiev-parlamentet sa opp flere militær-avtaler med Russland, deriblant også den del av avtalen som gjør det mulig for Russland å sende tilførsler til sine om lag 1500 soldater i regionen via havnen i Odessa og en 100 km lang veistrekning.

Samtidig sperret Ukraina og Moldova sine luftrom, som transportfly til landet er avhengig av. Fra nå av krever Moldova forhåndsmelding om hvert eneste fly med russiske passasjerer på militær misjon holder tilbake russiske soldater i Chisinau i Moldova, på retur fra ferie.  

Denne faktiske beleiringen av Transnistria fører til kraftig språkbruk fra Transnistria. De 300 000 innbyggerne har 50 000 velutdannete reservesoldater og et sterkt våpenarsenal. I tillegg beskytter russiske fredsbevarende styrker de store lagrene av våpen- og ammunisjon fra sovjet-perioden. I en situasjon, preget av økt spenning, vil Porosjenkos utnevnelse av Georgias ex-presidentMikheil Saakasjvili som guvernør i Transnistrias ukrainske nabo-provins Odessa bare føre til mer uro. Saakasjvili er erfaren krigshisser i grensekonflikt med Russland, selv om 2008-konflikten i Sør-Ossetia gir dårlig renommé. Etter at han avsettes i sitt eget land i 2013, har den anti-russiske desperadoen ingenting å tape politisk. Utnevnelsen kommer med sikkerhet ikke uten USA-støtte, der han første året etter valg-nederlaget også holdes i beredskap. 

Nå anklager representanter for `ny-russerne` Kiev for å planlegge provokasjoner på grensen til Transnistria. Kievs e-tjeneste, SBU, rekrutterer unge arbeidsløse. I landsbyen Kotovsk, like ved grensen skal de arrangere opprør mot Kiev og utrope `folkerepubikken Odessa`. Utkledd som `transnistriske aktivister` vil de gi påskudd til felles ukrainsk-moldavisk militæraksjon for å likvidere Transnistria.

I en slik konflikt vil russiske soldater, stasjonert i Transnistria, tvinges inn i konflikten. Om de skyter tilbake, vil Kiev få akkurat de bildene de venter på for å dokumentere nok en angivelig `russisk aggresjon`. Holder de seg i ro, må de godta Kievs betingelser, som da har passivisert baklandet til den strategisk viktige havnebyen Odessa. NATO kan notere seg en ikke så liten utbedring av frontlinjen. Ennå er det bare krigspropagandaen som tordner.                 
Per Lothar Lindtner, 9/6-2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Propagandakrig mot Russland:
`Liberal journalistikk` og dens egendefinerte selvbilde. 

Mange tyske journalister forveksler ordene `åpenbar` og `angivelig`: `Kriminalteknisk analyse viser at Kreml åpenbart har forfalsket satellittbildene av flystyrten, 17/7-14`, heter det 1. juni på Spiegel online. Historien om de angivelig forfalskete russiske bildene er likevel så amatør-messige at noen medier, deriblant Spiegel online selv, har vært rask med å legge saken i bero igjen. De fleste andre har forbigått temaet nok en gang.

Løgnhistorien kommer opprinnelig fra agenturet Bellingcat, som framstiller seg selv som en `uavhengige granskere`. Bellingcats webside er spesielt opptatt av 2 forhold: `Avsløringer` av Russlands angivelige rolle i Ukraina og Syria-regjeringens våpenbruk.

Vraket etter MH17, 17/7-2014. Foto: Maxim Zmeyev/Reuters. 
Men nå er Bellingcat ute av mediebildet. 35-årige Eliot Higgins åpnet plattformen, 1/7-2014. Fram til da brukte han pseudonymet Brown Moses. Som Moses presenterte Higgins, fra mars 2012, fram flere angivelige `analyser` på nettet, der han på grunnlag av allment tilgjengelige satellittopptak ville bevise at Syria-hæren er ansvarlig for bruk av kjemiske våpen.

I desember 2013 ble Higgins-firmaet `Brown Moses Media Ltd` etablert og sto fra nå av fram som eier av Bellingcat. Higgins liker å fortelle journalister at han kjedet seg, var arbeidsløs og måtte være hjemme og passe barn når han begrunnet hvorfor han hadde valgt hobbyen; krigen i Syria og Ukraina. 
 
Men i dag vet vi at Higgins er i tett samarbeid med Atlantic Council, som har hovedkvarter i Washington. Higgins er medforfatter i propagandaskriftet `Putins krig i Ukraina`, som utgis av samme institusjon og delvis baserer seg på materialet fra Bellingcat.
Atlantic Council er etablert i 1961 under den kalde krigens klimaks for å `befeste samarbeidet mellom vest-europeiske og USA-politikere og påvirke i Øst-Europa`. Derfra strømmet nye kadrer til US-administrasjonen. Atlantic Council er i CIAs operasjonsfelt, underlagt utenriks-departementet.

Navnet Bellingcat tilslører. `Mjauende katt` gir oss inntrykk av uegennyttig `ikke-profitt-basert journalistikk`, ja rett og slett `grasrot-journalistikk`. I en velvillig engelsk Wikipedia-artikkel, trolig formulert av Higgins kolleger på spesialfeltet, framheves at `styrken i slike grupper er at de tjener det offentlige rom uten å være basert på økonomiske bindinger og krav om profitt`. Men gransking koster, bl.a. fordi den jo krever reiser til utlandet. Non-profitt-journalister vektlegger akkurat det. De finansieres med frivillige bidrag. Ofte er det stiftelser som kan opptre som de mest troverdige økonomiske kildene.

Eksempelvis mottar det allmenn-nyttige forskningsinstituttet Correctiv i forbindelse med opp-start for 11 måneder siden en startkapital på 3 millioner euro fra Brost-stiftelsen. Pengene er arv fra gründer av Westfälische Allgemeine Zeitung(WAZ),Erich Brost og kona, Anneliese. Ifølge egen plattform vil Correctiv `etterforske misforhold i politikk, økonomi og samfunn`. Denne gruppen er faktisk mye mer allsidig enn Higgins Bellingcat. Likevel kan vi slå fast at det tyske selskapet er spesielt interessert i propagandakrigen mot Russland.

To av journalistene, Marcus Bensmann, og ex-Wallstreet-Journal-medarbeider, David Crawford, medvirket til artikkelen `Sannheten om MH17-flyet` som Spiegel altså gikk ut med i januar 2015.

Ja, hva er sannheten om flystyrten, 17/7-14 over Donbass, og hva er sannheten om `uavhengig journalistikk`?

Per Lothar Lindtner, 8/6-2015. Kilde: Junge Welt, 5/6-2015. Knut Mellenthin.
Asov-bataljonen, folkeretten, Krim, Donbass og Ukraina: 

Asov-bataljonen etableres av høyre-ekstremistene. Folkene der er spydspiss før og under kuppet i Kiev, 22/2-14. I dag er bataljonen integrert i `nasjonalgarden`, som kupp-regjeringen, under Turtsjinov og Jatsenjuk etablerte våren 2014. Trass i forsøk på å nå fredelige løsninger på konfliktene i landet, startet disse nazi-enhetene terror mot sivile i sør-øst.

I stedet for forhandlinger basert på realisme, ville ikke kreftene bak den nye juntaen lytte til krav fra sør-øst om autonomi, velferd, miljø, minoritetsrettigheter, kultur, rettssikkerhet og økonomisk demokrati. Innspillet fra UKP, kommunistpartiet, før årsskiftet 2013-14, for å forebygge borgerkrig i landet tok opp dette. Ida er UKP  forbudt av en kupp-basert nasjonal-forsamling, regjering og president. 

Høyre-ekstremister stimuleres av vestlige lobbyister til ekstrem vold. Krav fra Maidan om å bekjempe oligarkveldet forsvinner i takt med at oligarker går tungt inn for å etablere Asov-bataljon og andre nazi-kamp-grupper våren 2014. Når slike krefter støttes militært av NATO-og EU-eliten under Catherine Ashton og Victoria Nuland , er ikke bare `vestlige verdier` i spill, men det er imperialismens kamp om verdensherredømme vi ser. Uten reell debatt blir norske politikere medansvarlige pudler uten evne til selvstendig norsk innsats for fred.

Norske førstedamer går for Jens Stoltenberg som generalsekretær i NATO. `Alliansen` sikrer minimal norsk debatt og fortsatt knefall for Pentagon. Skattepenger renner inn i EUs, NATOs og norsk militær-industri. Innsats for mer kuler og krutt i de `øst-europeiske demokratiene` bryter med alle seriøse forsøk på fred, fra og med avtalen 21/2-14, dagen før en lovlig valgt president må flykte for sitt liv. Den politiske linjen fortsetter fram til folket i Donbass står opp mot folk fra Asov-bataljonen og tvinger fram Minsk 1 og Minsk 2-avtalene.

Svaret er nå som før full eskalering og ingen vilje til å lytte til krav fra Krim og Donbass om mer sjølråderett. Forfølgelse av menings-motstandere forsterkes. I Vest-Ukraina, høsten 2013, starter ulovlig okkupasjon av statlige kontor kombinert med våpentyverier fra arméens våpen-lager og angrep på politi- og sikkerhets-apparat. Så kom hærverk, bokbrenning, attentat mot personer som støtter en lovlig valgt president og regjering; Regionspartiet og UKP er target, men også fagforeninger og folk som forsvarer etniske minoriteter, i sør-øst og i nord-vest, på grensene til Ungarn og Romania. Det utløser masseflukt.
Ensrettete  medier legger seg flat for regien som settes av US-ambassaden og USAs minister Vitoria Nuland og trans-atlantiske krefter i EU som kun ser for seg et nytt Ukraina i et  euro- og dollar-perspektiv. Kombinasjonen fører i første omgang til et `vellykket` kupp. Denne  `suksessen` må følges opp med ny kald krig via sanksjoner og opprustning, som de samme pengemediene snur på hodet som nødvendige overfor `russisk ekspansjon`. Siste mote er propagandaen om `russisk propaganda` i reklamebefengte `norske` mediehus. 

La oss minne om hvor splittet landet var allerede ved presidentvalget i 2010 og det trolig mest demokratiske parlamentsvalget i landets historie i 2012. 7/2-2010 får Janukovitsj 90,4 % av stemmene i Donetsk i 2. valgomgang, 88,1 %  og 78,2 % på Krim; I sør-øst er det et sterkt flertall mot kupp-kreftene i nord-vest. Ved parlamentsvalget, 28/10-12, er bildet av et politisk polarisert land tydeligere, særlig om vi tar med resultater fra sør-øst og sammenlikner med resultatene for pro-EU-bastionene i nord-vest. (Tilsvarende polarisering ser vi ikke en gang i Norge under EU-avstemningene i 1972 og 1994, selv om vi kan se et skarpt skille mellom utkant-Norge og området Oslo Vest, Østre Bærum og Asker.)

Ved valget høsten 2012, 1 år før Euromaidan-protestene, får UKP slik oppslutning i 4 sør-østlige nøkkelregioner: Odessa: 18,16 %, Krim: 19,41 %, Donetsk: 18,85 %, Lugansk: 25, 14 %. Regionspartiet får samtidig: Odessa: 41,9 %, Krim: 52,34 %, Donetsk: 65,09 % og Lugansk: 57,06 %. Ser vi oppslutningen til de 2 partiene i 4 høyre-nasjonale bastionert i nord-vest, blir bildet sterkere: Lviv: UKP: 1,99 %, RP: 4,7 %, Ternopil: UKP: 1,92 %, RP: 6,40 %, Ivano-Frankivsk: UKP: 1,78 %, RP: 5,18 % og Zarkapattia: UKP: 5,03 %, RP: 30,87 %. I hele landet: RP: 30,0 %, UKP: 13,18 %. 

Etter kuppet, 22/2-2014, mobiliseres enheter á la Asov-bataljonen til regulær krig mot sivile i sør-øst, men da har høyre-ekstreme terrorisert folk i nord-vest og Kiev i måneder. Gate-vold som minner oss på ny om Tyskland før Hitlers maktovertakelse i 1933, er utløsende faktor for folkeavstemningen på Krim, som 3 uker etter kuppet gir overveldende flertall for Krim som autonom republikk og søknad om innmelding i den russiske føderasjon. Det samme har for øvrig stått på dagsorden for flertallet på Krim, før og etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. I Friheten nr 12-2015 får Terje Bjørlo fram Peter Ørebechs klare påpekning av at det er folkesuverenitetsprinsippet avgjør når vi skal vurdere hva som er innenfor folkeretten. Ørebech mener det er i tråd med folkeretten å lytte til folket på Krim når 95 % sier ja til Russland, 16/3-2014. Det samme sa ex-president Jimmy Carter for få uker siden.

Det er Vestens holdninger som er på kollisjonskurs med folkeretten. De støtter statskuppet 3-4 uker før folkeavstemningen på Krim og 11-12 uker før tilsvarende avstemninger i Donbass. Istedet for edruelig omgang med fakta domineres 2014 av hysteri-kampanjer i NATO-land, der alt snus på hodet. Eliten i `vestlige land` (Australia medregnet)  vil ha det til at Krims tiltredelse til Russland er `folkerettsbrudd.`

Er dette psykologiske krigsforberedelser, nødvendige for å tilsløre det som skjer i Ukraina?  Det er grunn til å være på alerten når stater som har overfalt Jugoslavia, invadert Afghanistan og Irak, dronebombet flere land i 3. verden og smadret Libya, gjør seg til overdommere i folkerett. Derfor må nok en gang Vestens anerkjennelse av Kosovo i 2008 under lupen. De som anerkjente Kosovo på grunnlag av landets ensidige uavhengighetserklæring mot viljen til Serbias legitime sentral-regjering,avviste Russlands rett til å imøtekomme ønsket fra flertallet på Krim i en situasjon der det ikke eksisterer en legitim sentral-regjering i Kiev. Ja, hvorfor ble det ikke krig mellom Norge og Sverige, 7/6-1905?

For å vise brudd på folkerett tas abstrakt utgangspunkt i premissen at Russland lynraskt tar for seg et stykke av en suveren stat.

Virkeligheten var jo ikke slik: Med statskupp, basert på vold, styrtes en regjering som er legitim og internasjonalt anerkjent. NATO og EU støtter kuppet og de nye `kuppsjefene`, Jatsenjuk og Turtsjinov, ikke minst ved å åpne for de militær-industrien i vest. Og mye skjedde under cover i forkant. Propagandaen blir så sterk at folk som oppriktig vil fred, forvirres. Behovet for å skjule de egentlige hensiktene med EU-NATOs unisone og lynraske støtte til kuppmakerne er stort. At landet er polarisert før de voldelige angrepene på regjering og parlament, vet vi, uavhengig av kjøret i NATO-mediene, men det forties. 

Likevel anerkjennes `kupp-regjeringen` lynraskt av USA/NATO og EU. Ukrainas suverenitet og territoriale integritet skades av NATO. De tvinger deler av landet under sin innflytelse, og det er det egentlige bruddet på folkerett og landets forfatning.  EU-toppene vedtar 6/3-2014 at forhandlinger om assosieringsavtale med Ukraina skal tas opp igjen. Politisk del av avtalen signeres før presidentvalget i Ukraina i mai, som forøvrig preges av ekstrem vold og blokade av opposisjonen, særlig UKP. Beslutningen om EU-assosiasjon tas etter press fra USA. Til nå har Brüssel kun gått for bindende avtaler med regjeringer med legitimitet ved valg. Her går EU derimot lynraskt for en avtale, som binder og integrerer landet i EUs militære strukturer.   Det skjer samtidig som flere regioner ennå styres av lovlig valgte organ. Faktisk er det slik at Vest-Ukraina ved hjelp av EU, med USA som pådriver, i realiteten annekteres av de samme landene som anklager Russland for `lynrask anneksjon` av Krim. M.a.o. er det disse landene som selv gjør seg skyld i de forbrytelsene de anklager Russland for. 

`Når tyv roper stopp tyven`, er Krims frivillige tiltredelse til Russland ikke en anneksjon. For Krim er en av få regioner i landet, der det også etter kuppet er politiske prosesser i tråd med grunnloven. Folket på Krim og russiske interesser ved Svartehavet trues av kupp-makerne. Derfor handles det raskt. Å konsultere `vestlige partnere` er umulig. De avviser enhver reell dialog med Russland og ukrainere i sør-øst. Da står Krim og Russland overfor et tvangstrekk.

Uten Krims overgang til Russland ville NATO-flåten allerede ha vært i Sevastopol. `Det ville ha vært en meget konkret trussel mot hele Sør-Russland`, sier Putin 18/3-14. Når påstandene om russisk anneksjon av Krim gjentas, vokser de til løgnen om at den `russiske invasjonen` er planlagt på forhånd. Men Svartehavsflåten er stasjonert i Sevastopol ut fra en avtale mellom Russland og Ukraina. Den gir rett til å ha 25 000 mann stasjonert der. Etter kuppet påstås uten dokumentasjon at russerne overskrider antallet. Viktigst:

Russiske soldater har ikke bare rett til å være der, men de har folkets velvilje på Krim, fordi de opptrer fredelig. Selvforsvaret i den autonome Krim-republikken inntar poster ved offentlige bygg og militære innretninger, utvilsomt for å forsvare forfatningen like etter kuppet mot provokasjoner fra den nye makta i Kiev. Ifølge vestlige medier beviser det `russisk invasjon`. De hevder det må være russiske soldater fordi de ikke har `uniformer med kjennetegn`. Men `selvforsvaret` i Kiev, som heller ikke har kjennetegn, ser ikke de samme mediene som `mulige NATO-soldater`. Avgjørende er det at russerne opptrer i samklang med folkeflertallet og ikke som nazi-bøller i Kiev og Odessa. De beskytter en grunnlov som ennå gjelder på Krim. Det avslør dobbelt-moral: Et blodig kupp kalles `demokratisk revolusjon`. Beskyttelse av Krims statsorganer og grunnlov kalles `russisk intervensjon`.

Hva er folkerett? Fra Jugoslavia til Syria fører USA/NATO/EU kriger, hele tiden i strid med folkeretten. På Krim er de plutselig forsvarere av folkerett og opptrer i unison marsjtakt som hellige voktere av `Ukrainas territoriale integritet`. I anti-krigsarbeid er folkerett alltid sentralt når vi skal vurdere endringer basert på aggressive handlinger. Tysklands ex-kansler Schröder innrømmet uten videre at NATO-aggresjonen mot Jugoslavia i 1999 `bryter med  folkeretten`. Likevel hevder vestlige hovedstrøms-journalister at NATO opptrer `korrekt` i Kosovo, mens Russland ikke gjør det på Krim, `for det er en helt annen sak`. Ja, faktisk er det 2 ulike saker,  men den logiske konklusjonen blir motsatt. Folkerett må bygge på folkesuverenitetsprinsippet og forbyr ikke separasjon, heller ikke erklæring om uavhengighet. Putin siterer 18/3-14 USAs memorandum av 17/4-09 til den internasjonale domstolen om Kosovo: `Erklæringer om uavhengighet kan krenke intern rett. Men det betyr ikke at folkeretten dermed krenkes`.

Vurderer vi folkerett i forhold til adskillelse som et indre-statlig forhold, er det ikke tillatt for noen gruppe å løsrive seg fra en tidligere stat uten etter overensstemmelse med samme stat. (Jfr. Norge - Sverige i 1905). Det folkeretten uttrykkelig forbyr, er endring av en suveren stats herredømme over områder gjennom aggresjon utenfra. I Kosovo bygger USA/NATO først opp en terror-organisasjon, væpner den og sluser inn reaksjonære islamske leiesoldater. Så brukes flyvåpen av de samme kreftene i 79-dagers-bombing av Jugoslavia. Likevel oppnås liten militær framgang, men i fredsavtalen må USA og NATO godta Jugoslavias integritet, inklusivt Kosovo. Det hele besegles med FN-resolusjon 1244. 

Men også som følge av utenlandsk aggresjon, finnes ikke lenger en legitim ukrainsk autoritet i mars 2014, som kan gå imot Krims overgang til Russland, for overgangen er også et tiltak for å beskytte Krim mot illegitim aggresjon: Under cover-væpning, bl.a. avdekket av BBC, Vold og bestialske drap mot fredelige demonstranter på retur med buss fra Kiev, 19/2-14, dessuten planlagte attentat på Krim er del av et bilde der vestlig finansierte under-cover-operasjoner er en forutsetning. 

Med NATOs militær-beskyttelse pågår etnisk rensing i Serbias provins Kosovo og Metohija. Samtidig sørger NATO for å fremme en terror- og mafiastruktur til en `regjering` i en separat-stat, som USA/NATO så bakker opp for å sikre internasjonal anerkjennelse. Den separasjonen er fra starten av ugyldig fordi initiativet skjer via utenlandsk aggresjon og fordi den krenker UNSCR 1244. En fredelig løsning av Kosovo-krisen, må også bety Kosovo-serberes rett til løsrivelse. Folkavstemningen i kosovo-serbiske områder i 2012 gir flertall på over 99 % mot løsrivelse fra Serbia, men folkeretts-`dommerne` i USA, EU og NATO ignorerer det.

Kamp mot fascisme i Ukraina og på Krim: Etter Krims fredelige tiltredelse til den russiske føderasjon blir konflikten i Ukraina eskalert. Over store områder forsterkes motstanden mot kupp-makerne, uavhengig av riggete valg i mai og oktober akkompagnert av mediemonopol og fysisk forfølgelse av UKP og annen opposisjon. Kiev-propaganda kaller motstanderne `terrorister`, men `terroristene` selv opplever seg som anti-fascistisk motstandsbevegelse.   NATO-medier fortsetter å omtale folket i sør-øst som `pro-russiske separatister` og snur narrativen på hodet etter taktslaget fra dirigenter i Kiev og Washington.

Fra dag 1 har kuppmakerne i Kiev skapt en separatstat i Vest-Ukraina med høyre-nasjonal ideologi og terror. Nå forsøker de å knuse motstanden også i områder der de under normale valg er i klart mindretall. Bøller fra Maidan settes inn i statlig tjeneste, bevæpnes og draperes som `nasjonalgarde`. Panservogner ruller mot sivile i sør-øst. Anti-fascister brennes levende i Odessa og Mariupol. Naken terror settes inn mot fagforeningsfolk og etniske minoriteter og over 1 million ukrainere jages på flukt, mange til Russland. UKPs parlaments-gruppe stenges ute fra parlament med knyttenever og fysiske overgrep, samt attentat mot UKPs leder, Petro Simonenko, like før valget. Arbeidet fram mot total-forbud av UKP sluttføres med endelig vedtak i april 2015, samtidig som landets quislinger under 2. verdenskrig `rehabiliteres`.

`Vestlige verdifellesskap` støtter fascistisk terror for å kvele motstand mot deres kapitalmakt på Krim, i Donbass, men også i Venezuela. Selv etter Minsk 2 er situasjonen langtfra stabil.  Tvertimot: Nå forsterkes 1 års-beskytningen med tungt artilleri mot byene i Donbass. Antall sivile ofre øker på ny, samtidig som det meldes om attentat bak fronten i Donbass og attentat-forberedelser på Krim. Asov-bataljon er på marsj. 

29/5-15 leser vi denne meldingen fra Krim via Novorossia Today: `Et medlem av Asov-bataljonen som planla attentat på Krim i mai 2015, er arrestert, ifølge representanten for påtalemyndighetene på Krim, Natalya Poklonskaya`.  Poklonskaya mistenker den unge mannen for å være involvert i å sette fyr på en moské i Simferopol og gjennomføre terror-angrep i nærheten av påtalemyndighetenes kontorer i Krim-republikken. Simferopol har 330 000 innbyggere og er Krims hovedstad. Etter folkeavstemningen i mars 2014 er Krim faktisk en autonom republikk i den russiske føderasjon. Det er i tråd med folkeretten. 

Statsadvokat Poklonskaya fortsetter: `Den mistenkte holdes i arrest for å unngå bevis-forspillelse`. Hun tilføyer at tiltak for å hindre nye terror-angrep mot statsadvokatens kontor og russiske sikkerhetsstyrker på Krim. Hun tilføyer at for å forebygge flere ekstreme terror-handlinger av høy-kriminell profil på halvøyen er det utført et målrettet arbeid fra Krims påtalemyndigheter, som nå samarbeider tett med russisk innenriksdepartements senter for anti-ekstremisme og kontoret for sikkerhetstjenestene i den russiske føderasjon på Krim. Kanskje norsk beredskap også har noe å lære her etter 22/7-2011-terroren på norsk jord? 

Bearbeidet og oversatt for Friheten, 7/6-2015. Per Lothar Lindtner.  Kilder: Ørebech, Novorossia og tyske fritenkerforbund, TV2 og NRK.

Attentat mot `Che Guevara fra Lugansk`.

Kommandør Aleksej Mosgovoi fra Øst-Ukrainaville ikke bare ha et oppgjør med Kievs `okkupasjonsstyrke`, men også med oligarker og offentlig ansatte som `utsuger folket`.  Aleksej Mosgovoi.

Lørdag, 23/5-2015 blir feltkommandanten drept i et attentat. Han er født i den øst-ukrainske byen Nischnaya Duvanka. Fra i fjor sommer leder han en frivillig-bataljon i Lugansk under betegnelsen Prisrak; `spøkelset`. Før kuppet i Kiev, 22/2-14, var han vervet soldat i Ukraina-arméen, men også musiker. 40-årige Mosgovoi var kompromissløs overfor kupp-makerne i Kiev og en av dem som tok til våpen mot Ukraina-arméen for å hindre dens innmarsj til hele forvaltningsområdet i Lugansk og Donetsk. Dessuten gikk han til kamp mot lokal mafia. Som feltkommandør sa han det slik i mai 2014: `Kampen mot den `ukrainske okkupasjons-arméen` er bare første etappe. Så kommer oligarker og offentlige myndighetene som utsuger folket`. 

Attentatet, 23/5-15, er 3. forsøk på å angripe Mosgovoi direkte. Det skjer på veien mellom Lugansk og Altsjevsk og er attakk nr 2 på samme strekning. Sist ble han lettere skadet. Under det dødelige angrepet ble det ikke bare brukt en fjernstyrt bombe. Bilder viser at jeep beskytes fra fire sider på samme tid.  Russiske Lifenews viser at også presse-talskvinne for Mosgovoi, Anna, og flere av livvaktene hans omkom. Totalt omkom 8 personer forteller den russiske arméens TV-kanal Zvezda, som også publiserte bilder av fartøyene som ble beskutt. 

Russiske medier og myndighetene i `folkerepublikken Lugansk` erklærte at en `ukrainsk 5. kolonne` står bak. Men på russisk-språklig internett dukket det opp anklager fra jurister mot statsminister i `folkerepublikken`, Igor Plotnitski. Mange antyder at angrepet mot Mosgovoi kan være utført på oppdrag fra russiske oligarker. Den russiske militær-eksperten, Michail Timosjenko, sier Mosgovoi formodentlig er forrådt av folk i egne rekker. Disse har informert morderne om strekningen som benyttes av felt-kommandanten. En militær e-gruppe, som kan avsløre forræderne, finnes ikke i Lugansk. Eksperten mener det er mulig at Mosgovoi kan ha provosert med sin skåningsløse kritikk av økonomisk mafia, men oppgir ingen navn på hvem han kan ha provosert. Allerede i januar 2015 etter attentatet mot feltkommandør Aleksandr Bednow (`Batman`) kom høylytte anklager på russisk-språklig internett mot statsministeren i Lugansk. Bednovs mini-buss kom i bakhold i en sving, akkurat som Mosgovoi. Bednov og 6 personer i hans følge ble drept. Samtidig ble den militære enheten under Bednov avvæpnet.

Etter Mosgovoi-attentatet sa statsminister i Lugansk, Igor Plotnitski, at han og Mosgovoi hadde ulike politiske oppfatninger, men i kamp for folkerepublikken Lugansk sto de skulder ved skulder. Plotnitski mente mordet kan brukes av Kiev-regjeringen `for å provosere oss ut i en usikker, ny militær eskalering`. 

`Sandino fra Lugansk`: Mosgovoi-attentatet sjokkerer mange venstreorienterte og folk som sympatiserer med `folkerepublikkene` i Ukraina og Russland. Med Mosgovois død er det `et faktum` at noen av `Moskvas teknologer` har gitt opp Ny-Russland-prosjektet, sier BorisKagarlitski, leder for instituttet for globaliserings-forskning i Moskva. Kagarlitski spår at `Novorossia-prosjektet` vil avsluttes etter markeringene rundt seiersdagen for 9. mai 2015.

Men det er ikke så enkelt, for dette er ikke om et hvilket som helst prosjekt, men en folke-bevegelse og drømmen til et folk. Kampen fortsetter og Mosgovoi blir en legende, som gerilja-lederen Sandino i Nicaragua (1895-1934) og Che Guevara på Cuba (1928-1967). 
Faktisk setter folk i Øst-Ukraina stor pris på innsatsen til Prisrak-regimentet under Mosgovoi. Mot Kiev er væpnete enheter fra Lugansk- og Donetsk-republikkene sammen med frivillig-bataljonene den eneste beskyttelsen. Det sier de fleste av dem som holder ut i kuleregnet, selv om det også er kritikk av en selvtilfreds stilen blant noen av `de frivillige`. 

Mosgovoi inviterer antifascister fra Vest-Europa: I vest-medier omtales feltkommandører fra Donbass som `styrt av ordrer fra Moskva og russiske nasjonalister` eller rett og slett som `fascister`.

Slike anklager er grunnløse når det gjelder Mosgovoi. Til seiersfesten, 9/5-15, inviterte han også en `karavane av internasjonale anti-fascister` til Lugansk.  Med i karaven var også den italienske Ska-punkerne Banda Bassotti, som Mosgovoi personlig ledsaget på sight-seeing i `folkerepublikken`. Under konsertene i byen Altschevsk ble `Banda Bassotti` mottatt med begeistring av folket over flere dager, som sang med på sanger som Bella Ciao. 

Mosgovoi så det som sin jobb å være forbilde for begge `folkerepublikkene`. I humoristiske  innslag på egen webside skrev han: »Praktisk talt alt vi gjør, er etteraping av offentlig ansatte og regjering; Sikkerhetstiltak mot bomber på skolene, fotballkamper og internasjonalt forum, for alle offentlig ansatte er vant til å handle etter ordrer fra toppen. Altså lar jeg alle offentlig ansatte på alle nivå bruke sin fantasi og sine drømmer.« Så ba Mosgovoi å filme komedien om sjefene for  folkerepublikkene. `Det blir interessant`, mente han. Åpenbart kan han ha vært  også for sjefene i Lugansk, som er avhengige av bidrag fra oligarker.

Oversatt fra tysk til norsk, Per Lothar Lindtner, 6/6-2015. Kilde: Ulrich Heyden, 24/5-2015.  

Ulrich Heyden har også utgitt en bok i begynnelsen av mai: `En krig mellom oligarker. Tau-trekkingen om Ukraina`, 173 sider på tysk, utgitt på PapyRossa.

Vestens historier
Av Kjetil Rommetveit

I en New York Times artikkel fra 15. Mai finner vi en bemerkelsesverdig innrømmelse. Historien handler om John Kerrys og Victoria Nulands nylige møte med Russlands utenriksminister Victor Lavrov og president Vladimir Putin i Sochi. Det ble der oppnådd enighet om å følge Minsk 2 fredsavtalen, fremforhandlet av tyskere, franskmenn og russere tidligere i år. Første avsnitt i artikkelen lyder: ”For Russland kom seieren tre dager etter Victory Day… Besøket ble av de fleste her (dvs.: i Russland) fortolket som et signal om overgivelse fra Amerikanerne, - et tilbud om fred fra President Obama, og en anerkjennelse av at Russland og dets leder simpelthen er for viktige til å kunne ignoreres”.

Det er mildest talt bemerkelsesverdige at et prominent talerør for Washingtons politikk går så langt i å innrømme, i egne ordelag, nederlag. Kan det hende at resten av ”den frie verdens” fremste mediekanaler, inkludert noen av våre egne ledende aviser, vil måtte følge etter?

Den viktigste hendelsen referert i Times-artikkelen er russernes markering av bekjempelsen av nazismen for 70 år tilbake. Som rapportert i media var deltakelsen ujevn: mens alle de viktigste utviklingslandene (de såkalte BRICS, m.fl.) var til stede, glimret vestlige ledere med sitt fravær. Men fremmøtet var likevel tilstrekkelig til at land ansvarlige for om lag 60% av verdens samlede BNP var representert. Markeringen var ikke bare symbolsk, men uttrykk for tiltakende utviklings-samarbeid utenfor vestlig regi: mot en asiatisk utviklingsbank (med tilslutning fra mange europeiske land, Norge inkludert), en stadig tettere utbygging av infrastruktur i Eurasia (”Den nye Silkeveien”, i stor grad finansiert av Kina), betalingssystemer som fungerer uavhengig av dollaren, alternativ til verdensbanken, forsvarssamarbeid, og så videre.

Var vestens (tilsynelatende) fravær et uttrykk for en isolert og desperat Putin, eller er det denne historien selv som holder på å rakne? Hvorfor var den franske utenriksministeren og den tsjekkiske presidenten til stede i Moskva, dog uten å delta i paraden? Og hvorfor ankom Angela Merkel dagen etter, for timelange diskusjoner med Putin? Hvorfor aksepterte først tsjekkere, kyprioter, slovenere, ungarere og grekere invitasjonen, for deretter å avslå i siste øyeblikk?

Som de sier skal man være forsiktig med spådommer, og særlig om fremtiden. Men spørsmålet som disse hendelsene stiller er jo om ikke nåtiden fortoner seg  annerledes enn vi kollektivt, og med god hjelp fra media, forestiller oss. I en global spørreundersøkelse (PEW) fra 2013 svarte 73% av de spurte at de anså USA som den største trussel mot verdensfreden. Og dersom man oppsøker nyhetskilder fra BRICS, nyhetsblogger utenfor mainstream, eller denne avisen, får man andre versjoner av historien om Ukraina, og om hvem som er aggressor, enn dem som har blitt pumpet ut av flere av våre viktigste nyhetsformidlere.

Var det helt uforståelig, og uforsvarlig, at Russland annekterte Krim, all den tid halvøya utgjør landets eneste inngangsport til Svartehavet? All den tid et flertall av befolkningen samtykket til innlemmelse i Russland? All den tid vesten har rykket Russland stadig nærmere inn på livet etter den kalde krigens slutt? Var det riktig å støtte et regime som benyttet seg av nynazistiske militsgrupper, og som i noen grad selv delte nynazistenes ideologi? Hva drev egentlig vesten, og særlig amerikanerne med i tiden før, under og etter Maidan-opprøret? (dette tematiseres i den utmerkede undersøkende artikkelen Slik ble Janukovitsj styrtet i Klassekampen fra 21 februar 2015). Hvorfor er det tre (nesten-)amerikanere på plass i Kiev-regjeringen, og hvorfor har store selskaper som Monsanto og Burisma Holdings (med Joe Biden’s sønn i styret!) vært blant de første som rykket inn i det krigsherjede landet?

Dersom det politiske klimaet skifter, og dersom det nå er riktig at amerikanerne backer ned, kan det hende at disse spørsmålene vil melde seg med større kraft. Uansett hva som skjer er den følgende utviklingen bekymringsverdig: Da vesten gikk inn i Irak var det ikke mangel på meningsbryting i flere av de viktigste vestlige mediene. Under Ukraina-krisen, derimot, har vi sett hvordan de samme mediene har marsjert i takt med ledende politikere, og det i en retning som i ytterste konsekvens ville ende med atomkrig. Mediene må gjerne fortsette å smykke seg med betegnelsen som den fjerde statsmakt. Men fra og med dette avgjørende tilfellet kan det jo vise seg at det ikke alltid er en positiv karakteristikk.

Et sukk
 
Av Knut Vidar Paulsen

I følge pressen har Russland under den pågående Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen i New York i 2015 varslet om mulig utplassering av atomvåpen på Krim.

Velger Den russiske føderasjonen en slik utvikling og følger en slik politikk går landets myndigheter i en annen retning enn de mange ordførere i Russland som har sluttet seg til Ordførere for fred som har som mål å avvikle atomvåpnene innen 2020.

USA trener nazister. Vestlige medier sørger for dekkoperasjoner:


De er utbredt i hovedstrøms- og pseudo-alternative medier og blant russofobe på venstresiden. Tydelig fascist-innflytelse i politikk og militær-apparat med sterk kultur-innflytelse i det `nye Ukraina` må skjules. Ofte skjer det med vage antydninger om at det er `russisk propaganda`. Innflytelsesrike personer som hysteriske John McCain og Jen Psaki og medie-konsernene The Guardian og Fox driver sin mediestorm om et `fritt Ukraina, som trenger vår solidaritet`. De pakker det inn i en forestilling om et demokratisk land. Uansett hvor mye det pekes på faren fra `ultra-nasjonalister`, hevder de at deres innflytelse på sitt beste, er marginal.

Slike uttalelser skjuler nazistenes politiske og militære innflytelse. Manøveren er nødvendig for å skjule at det nå er offisiell USA-politikk å forsyne disse elementene med det de trenger for å påvirke utviklingen i landet og fortsette krigen mot sivile, kvinner og barn i Donbass.  

Det handler ikke om at alle i Ukraina er nazister. Det er absurd og ingen påstår det. Det dreier seg om å klargjøre hvem som utvilsomt er fascister og nå blir integreres i en illegal krig mot øst-ukrainerne og hvem som er sentrale i utforming av kursen til en framtidig Ukraina-stat.  
      
Krigen føres av Porosjenko med støtten han får av USA-alliansen. Regulære Kiev-styrker, væpnet og instruert av USA, må krige sammen med erklærte nazister som også får direkte støtte fra Washington. Associated Press (AP) skriver, 31/3-2015: `USA planlegger å sende soldater til Ukraina i april for å delta i øvelser med nasjonalgarden. Også Asov-bataljonen er med. Den er beryktet for høyre-ekstremisme og bruk av nazi-tyske symbol`.
Men faktum er at USAs militære er direkte på bakken i Ukraina nå. Er ikke det akkurat det samme som Washington anklager Russland for, uten å legge fram bevis: «Russland støtter opprørerne med regulære bakketropper«. Ja, hva er kjernen i vestlig propaganda?

Men bevis på dobbelt-moral er ikke det mest avgjørende her. Det er derimot språkbruken i AP-artikkelen, som hvitvaskerAsov-bataljonen: Hvem er de, hva står de for? AP viser til kritikk av Asov-bataljonen `som ultra-høyre-krefter med emblem fra nazi-Tyskland`. Det ligger under at de bevisst fordreier, for AP er redd for å kalle Asov-bataljonen med sitt rette navn: Nazister. De har ikke bare `ultra-høyre-holdninger`. Det finner vi hos høyre-liberale Ron Paul i USA, Le Pen i Frankrike eller Siv Jensen i Norge. Asov-bataljonen har fascist-holdninger. De går for etnisk rensing, for `1 nasjon for 1 folk` og andre nazi-paroler. I 2014 gjengir det langt fra `pro-russiske` Foreign Policy sitat fra Asov-bataljonen:

«I dag er her mengder av `russere` av mentalitet, men ikke av blod; `jøder`, `amerikanere`, `europeere`, `arabere` og `kinesere`, men ikke mange renhårete ukrainere. Grunnen til det er en massiv propagandaen for multikultur, som er fremmed for oss. Det skjer gjennom reklame, TV, lovgiving og utdanning. Det er uklart hvor lenge det vil gå og hvor mye arbeid som må til for å fjerne dette farlige viruset fra folket vårt.

«Idéen om råtten og uren nasjon som resultat av en `degenerert mix`, kjennetegner alle fascist-organisasjoner, fra Ku Klux Klan til Hitler-nazister. Det er slett ikke, som AP sier, `bare ultra-høyre holdninger`. De er heller ikke `bare nasjonalister` slik ordet kan tolkes ulikt. De er dype rasister med rotfestete fordommer. 

En fra Asov-bataljonen sier til The Guardian ». eg er ikke mot russiske nasjonalister eller stor-Russland. Men Putin er ikke russer. Han er jøde« . Ser vi bort fra åpenbart tøvete i uttalelsen, er den avslørende på en måte som ikke er til å ta feil av. Og den viser ikke holdningene til alle i Asov-baltaljonen, for i motsetning til denne ene krigeren er de ofte også dypt anti-russiske.

Væpnete nazister er ute for å slåss for `demokratiet`.

La oss se mer på AP-artikkelens språkbruk: `De vifter med emblem som er utbredt i nazi-Tyskland`. Hvorfor ikke gå rett på sak: `De vifter med nazi-emblem`. På en spesiell måte får leseren inntrykk av at det er tilfeldig at Asov bruker ulvehake-symbol, ikke at symbolbruken er rotfestet i regionens historiske nazisme og helt i tråd med en enda mer absurd tilsløring Asov-medlemmer selv står for, når de selv sier at deres bruk av hakekors og ulvehake kun viser interesse for `nordisk  mytologi`. En av dem sier til The Guardian:
»Hakekors har ikke noe med nazisme å gjøre. Det er et gammelt sol-symbol«.

Mens kanskje noen enten er sjokkerende uvitende eller later som om de er dumme og vil skjule sin egen fascist-ideologi, stoler Kiev-lederne på Asov og andre tilsvarende grupper og vet utmerket hvem de er og hva de står for. Men hovedstrøm, pseudo-alternative, liberale og konservative russo-fobe medier prøver selvsagt å avspore fra en logisk konklusjon hos folk med klarsyn, som ser fascismen som den er. De argumenterer for at Asov-bataljon og Høyre-Sektor kun er `marginale` fenomen som brukes i `russisk propaganda for å sette Ukraina i et dårlig lys`. Det er langt fra sannheten. Til og med The Guardian, som mange kritiserer for sin anti-russiske kampanje, bekrefter at det ikke er enkelt-tilfeller, at Asov er `blant flere frivillig-brigader` som kan integreres i armé eller spesialstyrker i Ukraina når konflikten er over`. 

Ukrainas fascistiske framtid:  At Asov-bataljon, Høyre Sektor og andre fascist-grupper ikke omfatter hele Ukraina, er klart. Men det er like klart at slike grupper får rå makt og innflytelse gjennom evne til å samle våpen og bruk av brutal vold, og deres forbindelser med en politisk og finansiell oligarkisk elite som kontrollerer landet.

Nazi-fornektere legger vekt på å si at trass i at et stort antall sentrale fascist-ledere velges inn i Ukraina-parlamentet, representerer de en forsvinnende liten og ubetydelig del av den politiske eliten. (Steinfeld i NRK).

Dmitry Jarosj, grunnlegger av fascistenes Høyre Sektor, er direktevalgt til parlamentet. Han truer Ukrainas oligark-president Porosjenko stadig med voldelig kupp. I slutten av mars 2015 sier han det slik: »Selvsagt blir neste Maidan, noe anderledes. Nå er folk så tungt væpnet at ingen vil sitte i telt og vente i en måned eller to, synge til stearinlys. Vi må balansere på en knivsegg. På ene siden må vi opprettholde staten. Forøvrig må vi sørge for at parasitter ikke drikker blodet til det ukrainske folk, som de gjør før revolusjonen«.  

Naturligvis, når den type uttalelser kommer fra det såkalte `Nye Ukraina` fra en nazibølle, er det ikke ren retorikk, men en direkte trussel. Men i stedet for å fjerne ham fra regjeringen og anklage ham for vold og trusler om mer vold, utnevnes Jarosj til forsvarsminister.

Andre fascist-formasjoner har også framskutt posisjon, deriblant det Radikale Partiets Oleg Lyasjko, en voldskriminell med et rulleblad som inkluderer kidnapping og tortur, noe som dokumenteres av den pro-vestlige Amnesty International.

Oleg Tiagnibokfra Svoboda-partiet er også en viktig medspiller. Selv om Svobodas direkte representasjon i parlamentet er lav, har partiet innflytelse ved at tidligere medlemmer er gått  inn bakdøren til parlamentet via andre politiske partier.  

Usikkerhet rundt regjeringen i Kiev som vakler videre, bekymrer mange i verden, spesielt i Russland, som frykter mulighet for at folk som Jarosj, Lyasjko og oligarken Kolomoiski, som betaler lønna til fascistgrupper og bruker dem som privat-arméer. I denne kokende kjelen med hat og politisk uro velger USA å væpne og trene opp krigere til fortsatt stedfortrederkrig mot Russland. Naturligvis kan vi ikke kritisere imperialistiske `strategi-planleggere` i Washington for å følge en så farlig linje, for når alt kommer til alt er det nettopp det de gjør. 

Derimot er det grunn til å gi en monopol-kontrollert vestlig medieverden skyld for å fratre ethvert ansvar for å fortelle sannheten i reportasjene fra Ukraina. Artikkelen fra Associated Press som nevnes her, er bare et eksempel på hvilken propaganda som nå presenteres som journalistikk om Ukraina, fra kuppet mot Janukovitsj i februar 2014. New YorkTimes, Fox News, Washington Post, og MSNBC, er alle like ansvarlige for det. Men løgnene er bare en del av det hele. Det er når disse løgnene koster livet til uskyldige, vi må stå opp og kreve en slutt på galskapen. I Ukraina er det dessverre slik nå at USAs politiske linje og propagandaen i vestlige medier samarbeider tett for å hisse opp stemningen ytterligere når landet allerede er i flammer. 
           

Novorossia Today,  28/4-15. Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner.


Meldinger fra Novorossia Today og Vineyardofthesaker:Innbyggerne i Odessa regner med at Donbass er med dem. Kaldblodige mord av ubevæpnete sivile i og ved fagforeningshuset i Odessa, 2/5-2014, er oppstarten på det store blodbadet i Donbass. Innbyggerne i Donetsk setter ut lys og blomster til minne om det som skjedde ved LO-bygningen. Vi må stå sammen og ikke glemme dem.

Lys og blomster til minne om Odessa-massakren, 2/5-2014.

ODESSA: 1) Odessa er uten mobilnett på årsdagen for tragedien, 2/5. 2) USA-panser-fartøy  som mottas av Porosjenko i Kiev med pomp og prakt for noen uker siden, settes inn i sentrum av Odessa for å skremme befolkningen fra å markere årsdagen for 2/5-14. 3) Sputnik melder at italienske journalister er deportert fordi de forteller sannheten om massakren.

Krigen: 1) Savnete forbedrer landets økonomi. Hvor mange soldater dør ved Debaltsevo? Det er fordelaktig for regimet å ikke kjenne til nøyaktig antall. Flere hundrede er enkelt og greit savnet. Å skjule døde fra familiene sparer juntaen for mye penger. Forsikring til familien for en død soldat koster 609 000 hryvna. Fra den andre siden av Atlanterhavet blir det samtidig lovet hjelp til å forbedre landets økonomi.

Å spare er det mest iøyenfallende skrittet regjeringen kan gjøre for å åpne veien til rikdom og velstand. Derfor må soldater som ennå er i live, bevise at de deltar i kamphandlinger med video-filmer eller ved å skrive i offisielle kamp-dagbøker. Problemet med dette er åpenbart: Ingen vil fortelle deg at du må lage selfies ved fronten. Nøyaktig føring av offisielle kamp-journaler er som vi vet, ikke lett under artilleri-beskytning. Enda verre bllir det når en innser plutselig med skrekk at den offisielle arméen i landet ditt ikke dokumenterer på skikkelig vis  oversikt over troppene. Dermed sørger de for at stabler av dokumenter som trengs for å betale ut kompensasjon, garantert omgjøres til `mission impossible`.

Folk fra `4. mobiliseringsbølge`, som det er mange av, har ikke sett slike penger en eneste gang. De permitterte, som har vært i kamp, har tilsvarende og enda mer groteske problem; De får stadig høre at pengene er utbetalt på forhånd. Familiene til falne får det aller verst. For å unngå utbetaling av kompensasjon bruker byråkrater i forsvarsdepartementet formularer det er umulig å fylle ut og sender slike meldinger: - Lik kan ikke identifiseres. - For å unngå utgifter til etterlatte, skrives brev til nærmeste pårørende at `soldaten har begått selvmord`, selv om vedkommend er falt i kamp. – Soldaten erklæres som desertør eller savnet.
          
5) Reuters.com: AgroGeneration utvider forretningsvirksomheten i Ukraina i 2015. Firmaets landbruks-økonomiske virksomheter har framgang på grunn av landets politisk-økonomiske krise. `Nå er det lettere å overta bedrifter som ligger nede`, sier styre-leder. Er det ikke bra?   Det gir god inntjening, men kanskje ikke for taperne eller skal vi kalle dem AgroGenerations forretningspartnere? – Forøvrig er det et investeringsselskap med skjulte USA-forbindelser, som er spesialister på å overta bedrifter i Øst-Europa og utvilsomt må regnes som vinnere i den pågående borgerkrigen. God appetitt!

6) Fiasko for Ukraina i Brasil: Brasil vil ikke bygge romfartøyet `Alcantara` sammen med Ukraina. Det sier ex-statsminister M. Azarov. Trass i skarp konkurranse med sterkere land foretrekkes i sin tid Ukraina etter harde kompromisser når avtalen inngås i sin tid. Men etter kuppet har likevel de som selv kaller seg patrioter og er opptatt av `Ukrainas ære` så til de grader ødelagt Ukrainas gode renommé, som er bygget opp av forskere og produsenter over flere 10-år. På initiativ fra toppen har den mest avanserte industrien i Ukraina innen luft- og romfart satset her.  Azarov sier det var et av de største investeringsprosjektene for Ukraina i utlandet, med flere års perspektiv framover. I utvikling av rakettsystemene var dusinvis av ukrainske firmaer involvert.

7) Krigen: Ikke-identifiserbare spesialenheter går til angrep på ukrainske bataljoner: I følge en talsperson for Donetsk, Eduard Basurin, ser det ut som målrettete drap av høyre-nasjonale fra utenlandske leiesoldater. Etterretningstjenesten i Donetsk forteller at en spesialenhet med ukjent nasjonalitet har tatt stillingen til en ukrainsk høyre-nasjonal bataljon i området Peski-Avdejevka.

Under skuddveksling omkommer 4 militante. Likene, innpakket i plastikk-sekker, fraktes til   okkupert område med bil. Etter den episoden opphører artilleri-beskytning av Donetsk by. Det er første gang etter borgerkrigens utbrudd at det er gjort slike ting på fronten. Men spørsmålet henger der: Hvem står bak drapene?  Meldingene fra e-tjenesten i Donetsk er sikker på at det er brukt skytevåpen med lyd-dempere av vestlig fabrikat og kommunikasjonsutstyr av EU-fabrikat. Det jobbes med å klargjøre hvor de er produsert. 

8) Nasjonalt sikkerhets- og forsvarsråd i Kiev planlegger angrep mot ammoniakk-rør. Kilder nær rådet avslører planen om en provokasjon, som skal utføres mellom 1. og 9. mai 2015 og brukes som påskudd for å gjennomføre flere inngrep mot sivile friheter og rettigheter gjennom arrestasjoner og anti-russisk hysteri. Det dreier seg om å angripe ammoniakk-rørledningen fra Toljatti i Russland til Odessa i Ukraina med sprengstoff, sannsynligvis like ved Odessa. Da kan en også `beskylde Odessa-separatister` for å stå bak. Informasjonen bekreftes av kilder i diplomat-kretser i Kiev.

9) Høyre Sektor holder vitner på forbrytelsene deres som fanger i en gruve: Ex-rådgiver i det ukrainske forsvarsdepartement, A. Danyluk, skriver på sin facebook-side at ekstremistene har holdt 4 frivillige sanitetsfolk fanget i en gruve i over 5 dager. 2 av fangene, Sergey Suprun og partneren hans er kjent for innsatsen for å redde liv under kampen om flyplassen i Donetsk, skriver Danyluk, som legger vekt på at de kjenner til Høyre Sektor-folkenes forbrytelser på nært hold og derfor må tvinges til taushet. 

10) Kiev-militære gjør innbrudd om natten i Lugansk, på jakt etter vodka i private hjem. 
        
11) Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, OUN, beryktet for quisling-holdninger under 2. verdenskrig, sier nå at Kiev-styrkene i realiteten var omringet ved Debaltsevo. De høyre-ekstreme beskylder myndigheter og militær-kommandoen for kriminelle forsømmelser og forbereder protest-demonstrasjon i Kiev sentrum, 8. Mai 2015. Kommentar: Om Kiev-juntaen og nazistene begynner å slåss innbyrdes, da vinner hele verden! 

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 9/5-2015.
Forholdet mellom Russland og Norge

Artikkel i VG, 10. april 2015
Tale/artikkel | Dato: 10.04.2015

Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland, bygget på gjensidig nytte og respekt for grunnleggende internasjonale regler. 

Gjennom sine handlinger i Ukraina har Russland brutt disse reglene. Norge har ikke vendt Russland ryggen. Det er Russland som har vendt ryggen til grunnleggende verdier, skriver utenriksminister Børge Brende.

Norge ønsker å ha best mulig samarbeid med Russland. Vi har gode erfaringer med å løse felles utfordringer sammen. Som i alle andre forhold må samarbeid mellom naboland være tuftet på gjensidig respekt og respekt for lover og regler.

Etter at Sovjetunionen ble avviklet i 1991, var Norge blant landene som først grep den nye mulighetene for samarbeid. Russland ønsket å utvikle et demokratisk og åpent samfunn, og vi ønsket å bidra. Mange vennskap og nære bånd er bygget opp siden den gang. Dette gjelder både mellom folk og myndigheter. Alt dette ønsker vi å ta vare på.

Russland har endret kurs
I dag står vi imidlertid overfor et Russland som har endret kurs. Vi ser ikke lenger en utvikling i retning av mer frihet og mangfold. Det spede sivile samfunn som var under utvikling fra 1990-tallet blir vingeklippet. Organisasjoner som mottar støtte fra utlandet stemples som «fremmede agenter». Under disse forholdene blir også samarbeid vanskelig.

Parallelt med at Russland beveger seg bort fra demokratiske kjerneverdier, opptrer landet stadig mer uforsonlig i utenrikspolitikken. President Putin har offentlig forklart hvordan han selv ledet planleggingen av den ulovlige anneksjonen av Krim. Et selvstendig lands grenser er ukrenkelige. Også en stormakt må fremme sine krav ved bruk av lovlige virkemidler. Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 aksepterte Russland det selvstendige Ukrainas grenser - med Krim. Påskuddene fra russisk side for å legitimere anneksjonen av Krim har vært mange, men forblir kun påskudd og unnvikelser.

Slik har Russlands brudd på folkeretten også brutt ned grunnleggende tillit.

Vi kan ikke unnlate å reagere på Russlands uakseptable fremferd overfor Ukraina. Norge har reagert ved å fordømme den ulovlige anneksjonen, redusere kontaktene på politisk nivå, suspendere det militære samarbeidet og slutte opp om restriktive tiltak som EU og en rekke andre land har innført. Vi står sammen med våre allierte og våre partnere i Europa i vår reaksjon.

Samarbeidet fortsetter
Russland forblir uavhengig av den politiske situasjonen vår nabo. Vi fortsetter derfor samarbeidet med Russland på mange områder. Det er viktig for naboskapet. Særlig legger vi vekt på å bevare samarbeidet om forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i de nordlige havområdene, atomsikkerhet, miljøvern og søk og redning til sjøs.

Vi ønsker fortsatt et godt og konstruktivt samarbeid når det er mulig. Tiden er imidlertid ikke inne for å vende tilbake til et «normalt» bilateralt forhold til dagens Russland. Da må Russland først endre sin politikk.

I år deler vi en viktig historisk begivenhet. Sovjetunionen var vår allierte under 2. verdenskrig. Sammen vant vi vår frihet i 1945. I 1944 spilte de sovjetiske styrkene en nøkkelrolle i frigjøringen av Øst-Finnmark. I Norge er vi fortsatt takknemlige for den hjelpen vi fikk den gang. Både kongen og statsministeren var blant dem som i Kirkenes i oktober fikk gitt uttrykk for det norske folks ektefølte takknemlighet overfor vårt naboland.

Ingen boikott
Russland planlegger nå sin markering av seieren i 2. verdenskrig for 70 år siden den 9. mai. Dette er en annen type markering enn det vi er vant til her hjemme. Moderne våpensystemer vil bli vist frem, og militære avdelinger skal marsjere. En flyavdeling med betegnelsen «Krims vinger» skal ha oppvisning. Tropper som har deltatt i anneksjonen av Krim vil etter alt å dømme også delta.

Vi har respekt for at dette er Russlands feiring av seieren i 2. 
verdenskrig, og vi vil gjerne markere verdenskrigens slutt sammen med Russland. En rekke internasjonale ledere har imidlertid gjort det klart at de finner det vanskelig å stå på tribunen i Moskva og hilse soldater som har vært med på å okkupere og annektere Krim og å gjennomføre ulovlige væpnede aksjoner i Øst-Ukraina - side om side med russiske politikere og generaler som har fattet beslutningene om disse ulovlighetene. Også statsminister Solberg har derfor avslått å delta.

Dette er ingen boikott eller mangel på respekt for de enorme ofre folkene i Sovjetunionen ga for seieren over nazismen, men for en norsk statsminister er det utenkelig å være med på å hylle den krigsmakten som har skapt ny krig i Europa 70 år etter at vi sa «aldri mer krig».

Norge ønsker ikke den situasjonen vi har kommet i. Vi ønsker å kunne markere friheten og jubileet for seieren i 1945 sammen med Russland på like fot og med en felles respekt for egen og andres frihet. Den som sitter med nøkkelen til å endre dagens situasjon, er Russland.

Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland, bygget på gjensidig nytte og respekt for grunnleggende internasjonale regler. Gjennom sine handlinger i Ukraina har Russland brutt disse reglene. Norge har ikke vendt Russland ryggen. Det er Russland som har vendt ryggen til grunnleggende verdier.
Ivan Litsun, politisk analytiker i Novorossia Today, 17/3-2015: Hva skjer om Minsk 3- avtalen dør ? (Minsk 1: påsken 2014, Minsk 2: 5/9-2014. Minsk 3: 15/2-2015)

Politiske og geo-politiske konsekvenser om våpenhvile-avtalen ikke følges opp. Det blir i så fall sannhetens øyeblikk for EU som må ta endelig stilling til alliansepartner; USA eller Russland. I forhold til Ukraina blir det et vanskelig valg.  

Siste avtale i Minsk kan få samme skjebne som tidligere avtaler mellom Kiev og opprørerne. Nye betingelser følges ikke opp. Mye styres utenfra, Kiev nekter å anerkjenne republikkene og Kiev-parlamentet klarer ikke å være konstruktiv til avtalen. Derfor koker i øyeblikket alt ned til spørsmålet: Hvem vil gjenoppta fiendtlighetene eller opptre som provokatører?

Selvforsvaret i Donbass vil ha fordel i en situasjon om Kiev starter ny krig, for EU som ikke er militærmakt og heller ikke da kan gå for flere sanksjoner mot et Russland, som i Brüssel og Berlin regnes som deltaker i borgerkrigen.

Holdningen i USA er klar: Moskva er på forhånd skyld i alt. Russlands eksistens som suveren stat er i seg selv feil. Av samme grunn vil Washington forsterke sanksjonene. Fremdeles må vi avvente om USA lykkes. Uansett splittes EU på spørsmålet: Selv om Berlin sier at Kiev har ansvar for brudd på våpenhvilen, vil Polen og baltiske land, USAs Europa-gerilja, likevel gi Russland skylden for alt. 

Derfor er taktikken til opprørsrepublikkene: Konsekvent oppfølging av Minsk-avtalen, som ifølge Moskvas logikk fritar russerne fra anklager om at de bryter avtalen. Av samme grunn må Kiev ta initiativ. Istedet for å dra tilbake artilleri inntar de nå opprinnelige stillinger og klager på at det er umulig å innfri betingelsene i avtalen.  

OSSE er nøytral: De registrerer alt, men konkluderer ikke og kritiserer ingen. Derfor svarer de ikke på spørsmål om hvem som bryter avtalen. Holdningen er forståelig. De representerer EU og tar ikke stilling til hvilke tanks de vil stille seg foran; russiske eller amerikanske, ei heller hva de vil gjøre. Endelig avgjørelse utsettes lengst mulig. Likevel klarer EU å presse Obama til å gi opp plan om åpne våpenleveranser til Kiev. Utsettelses-taktikk fungerer midlertidig.

Washington venter enkelt og greit på at våpenhvile-avtalen havarerer totalt. De vil så gjenta presset på å få EU til å fortsette som amerikansk protektorat. Derfor blir avtale-havari selve sannhetens øyeblikk for EU: Å utsette vedtak om Ukraina lenger, blir ekstremt vanskelig.

Gjenopptakelse av fiendtligheter vil føre til: 1) Kiev mister kontroll over flere deler av eget territorium og vil stå overfor nye `lommer`. 2) Ukraina-arméen oppløses. 3) Porosjenkos stillingen svekkes. 4) Kiev mister militært monopol i Ukraina, utenfor Donbass.

Siste faktor er viktigst, for Kiev blir da ikke eneste representant for Ukraina i nye samtaler. I alle tilfeller mister Kiev monopol som militærmakt: Nye runder med omfordeling av eiendom fører til mobilisering av bataljonene under Kolomoyski. Nye forhandlinger er derfor umulig uten at representanter for Kolomoiski er med. Men det fører nødvendigvis til forståelse av at Ukraina, ikke engang formelt, er enhetlig. Det er uklart hvorvidt partene er enige i situasjons-beskrivelsen. 

SS-oppmarsj i Riga:

Forbundsregjeringen: `Krigsforbrytelser fra nazi-kollaboratører kan ikke bevises`. Amerikanske panserkanoner plasseres ved Russlands grense.

Fra Latvias uavhengighet i 1991 til idag markerer veteraner fra `den latviske legion` 16. mars hvert år minnet om et slag mot den røde armé i 1944. Når veteraner fra en Waffen-SS-enhet i år marsjerer, er det under massiv politibeskyttelse. 1 500 mennesker går gjennom Rigas gater, i landets hovedstad. I paraden deltar de siste av 140 000 latviske nazi-kollaboratørene, som under 2. verdenskrig kjemper med Hitler mot den røde armé. Ingen blir tatt hånd om av politi. Innenriksminister Rihards Kozlovskis sier til AFP at flere `radikale, ikke bare fra Russland, men også tilreisende fra EU-naboland`, holdes på avstand av politiet.

Motdemonstranter blir enige med politiet om å demonstrere mot fascisme etter at paraden er avsluttet. Da bruker 40 personer kost for å `rengjøre` frihets-minnesmerket. Efraim Zuroff fra Simon-Wiesenthal-stiftelsen, er der for at vi ikke skal glemme krigsforbryteres uhyrlige ugjerninger, rasisme, antisemittisme, terrorisme og folkemord under 2. verdenskrig. Til AFP sier han det slik, 16/3-2015: Den er basert på `stor løgn og historisk forræderi`. I oktober 1944 frigjør sovjetiske tropper Riga fra fascistene. 
  
Foto: Riga, mandag 16/3-2015: Den latviske legion av Waffen-SS skjermes av latvisk politi.

Nett-portalen sputniknews.com forteller om en henvendelse 16/3 fra Linke om marsjen i Riga og svaret fra Tysklands regjering: `Hvert land er ansvarlig for sitt forhold til egen fortid. At såkalte nazi-kollaboratører under 2. verdenskrig virkelig er krigsforbrytelser, er det ikke sikre bevis på`. Sputniknews siterer Sevim Dağdelen.

Hun representerer Linke i forbundsdagen: `Det er det siste bruddet på historiske tabuer den tyske regjeringen begår, etter å ha foretatt flere utenrikspolitiske tabubrudd. Det starter med støtte til en regjering i Ukraina, der åpne fascister deltar fra partiet Svoboda helt fram til idag.` Dağdelen viser samtidig til at tyske ny-fascister, som det radikale Høyre-partiet fra Dortmund, mobiliserer til oppmarsj i Riga. 

Under besøk i Berlin, mandag 16/3, sier Ukrainas president Porosjenko, også overbefal for ny-nazistiske bataljoner som i snart 1 år terroriserer Donbass at `det finnes intet alternativ til fredsprosessen i Minsk`. Kansler Merkel sier hun `ikke gir seg` før Ukrainas fullstendige suverenitet er gjenvunnet. Samme dag stiller Porosjenko i intervju med Bild grunnleggende spørsmål til selve Minsk-avtalen. Samme dag blir det kjent at US-arméen sender en konvoi med mobile panserkanoner gjennom østlige NATO-stater. Ifølge talsperson for US-arméens base i Wiesbaden er reisen på over 1800 km. Den er del av øvelsen `Atlantic Resolve`; `Atlantisk besluttsomhet`. Samtidig sørger president Putin for å kontrollere beredskapen til egne styrker. Søndag 15/3 sier Putin at ledelsen i Moskva under Krim-krisen for et år siden overveier å sette landets atom-våpen i beredskap.

Per Lothar Lindtner, 19/3-2015. Kilde: JW/Arnold Schölzel.        
NATO ruster opp i øst: 

Polens forsvarsminister vil væpne ubåter med Tomahawk krysser-raketter. USA sender panservogner til Latvia. 

Polen ruster opp og vil ha det beste utstyret. Forsvarsminister Tomasz Siemoniak sier at de 3 ubåtene landet vil kjøpe i Vest-Europa må kunne bruke Tomahawk-raketter. Han vil gjøre sitt beste for å få eksport-tillatelse for missilene i USA. Bare USA og UK har Tomahawk i dag.  Anbudsrunde for bygging av 3 ubåter til 7,5 milliarder euro går sommeren 2015. Nå melder bare von Tyssen-Krupp og en fransk produsent interesse. En representant for våpensmiene i Kiel sier til polske Rzeczpospolitaat `det er uproblematisk å bestykke tyske `212`-ubåter med krysser-raketter selv om de ikke er med i standardversjonen`. Franske i `Scorpène`-klassen har derimot den muligheten. Bygging av båtene starter om noen år. De skal settes inn i full tjeneste i 2. halvdel av 2020-tallet.      
     
Forberedelse til oppmarsj: Polske soldater under en NATO-øvelse i september 2014 i Vest-Ukraina. Foto: Reuters/Roman Baluk.
Polen har stor tro på eksport-tillatelse i USA for disse og andre høy-teknologi våpen. For noen måneder siden gir Washington grønt lys på levering av en annen type krysser-raketter, som vil  `erstatte` US-produserte F-16-fly til polsk flyvåpen fra år tilbake. Prosjektilene som til nå kun disponeres av Israel og Finland, kan slå seg gjennom bunkers og fjerne mulige russiske rakett-baser i Kalinigrad. En ny versjon vil kunne nå 900 km og mål i det vestlige Russland.

I nærmeste framtid planlegger Polens militær-ledelse først en serie større manøvrer på polsk jord. Dermed gjennomføres vedtak fra NATO-toppmøtet i september 2014 om flere militær-øvelser i Øst-Europa. Planen ser for seg konstant tilstedeværelse av minst en NATO-brigade på manøver i Polen. Det er i så fall en omgåelse av en bestemmelse i NATO-Russland-avtalen av 1997, som utelukker `permanente baser for reelle kampenheter` i Øst-Europa. Nå er de der med tropper som alternerer.  
  
For få dager siden landsetter USA, også til øvelsesformål 120 `Abrams`-kamp-pansere i Riga. Dette krigsutstyret skal også bli i landet når soldater som betjener utstyret, reiser hjem. Som reaksjon stanser Russland CFE-samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen i Europa. Moskva beklager at Vesten gjennom øst-ekspansjon gjør CFE-avtalen av 1990 innholdsløs. Men den er ikke signert av baltiske land, som hevder Russland utplasserer for mange tropper i sine vestlige regioner. I årevis anklages russerne for å overskride avtalt grense for  våpen og tropper i utkantene sine, som i Nordkaukasus og Transnistria. Vestlige diplomater kaller den  russiske beslutningen `kunstige torden-drønn`.

Per Lothar Lindtner, 16/3-2015. Kilde: JW/ Titel Von Reinhard Lauterbach, Nekielka, Polen. 

`Kiev får ikke noe fra oss lenger`. 

Delvis ødelagte elektromotorfabrikk Karl Marx i Donbass istandsettes på ny. Lokale hjelpere. Sergei Artemov intervjuer Gennadi Grin, direktør på fabrikken i Pervomaisk, Lugansk, Donbass.  

Sergei Artemov (S):Borgerkrig fører til at økonomien legges død. Hvilke oppdrag får dere før kamphandlingene starter?

Gennadi Grin (G): Vi får primært bestillinger fra russiske firmaer, men avtaler i SUS-land (samveldet av uavhengige stater) teller og. Når ukrainsk tilslutning til EU blir et spørsmål, er holdningen vår naturligvis klar. Utslagsgivende for oss er at vi erfarer hvordan industrien i ex-sovjet-stater, som vil ha integrasjon med EU, legges brakk.

Når fabrikken vår beskytes første gang, 22/7-14, innstiller vi produksjonen. I august rammes vi av 2 bomber og 3/9-14 av 3 Uragan-raketter. Alle strømledninger skades. 2 elektrikere dør under forsøk på å reparere ledningene. 
    
Foto: Sergei Artemov.

(S): Fabrikken er privateid. Er det riktig øst-ukrainere hjelper til med å reparere skadene på eget initiativ?

(G): Det er riktig. Vi trenger slett ikke søke om hjelp. Rett etter bombeinnslagene er mange lokale innbyggere der og tilbyr oss hjelp. Før krigen har vi 1 500 ansatte. Det betyr at om lag 4 500 mennesker er avhengig av bedriften for å overleve. Folk forstår også hvilken betydning fabrikken har. Allerede før nyttår klarer vi med felles innsats å reparere tak på 2 bygninger og sttørre skader elimineres. Andre hjelper oss med å få produksjonen i gang: Hver dag jobber elektrikere, sveisere og mekanikere planmessig. Vi håper å sette i gang produksjon i løpet av våren. Det blir lettere for oss alle når det blir varmere ute.  For når vinduer og tak i de fleste produksjons-lokalene skades, må fyringen innstilles. Vi frykter frostskader.  15-17 km fra Pervomaisk står flere bataljoner fra Kiev, som stadig nå oss med artilleri-prosjektiler. Vi er først trygge når de fjernes til over 40 km avstand. Selv for `Grad`-raketter blir det for langt.  
   
(S): Betaler firmaet skatt til den selverklærte folkerepublikken Lugansk?

(G): Først må vi komme i arbeid. Så kan vi betale skatt. Det har vi også avtalt. Regjeringen i Kiev får overhodet ingenting mer. Når alt kommer til alt er den skyld i at vi ikke produserer for øyeblikket.

(S):Allerede før borgerkrigen går mange fabrikker i regionen konkurs…

(G): Ja, dessverre. Jeg kan nevne noen eksempler. Ikke langt herfra, i Lysytsjansk, er det en soda-fabrikk. En oligark overtar og `slakter` den til spottpris like etter. Etter Maidan og EU-bestrebelsene er vi redd for at også vår fabrikk trues av en liknende skjebne. I Vest-Europa produseres allerede mer enn nok elektromotorer, også av bedre kvalitet. Vi må dessverre ha kapital for å kunne gjøre produksjonen vår toppmoderne. Vi har ingen mulighet til å klare oss i konkurranse med vest-europeiske firmaer. På det russiske markedet er etterspørselen etter våre produkter derimot sterk.  

(S): Tror dere at bedriften angripes av Kiev-arméen med hensikt?

(G):Makthaverne i Kiev har etter min oppfatning i stor grad avfunnet seg med at Donbass er tapt for alltid. Derfor vil de ødelegge industrien vår mest mulig. Selv om de skulle gjenerobre landet vårt, trenger de ikke fabrikkene våre mer, for de gjør seg helt avhengig av Vest-Europa.  

Per Lothar Lindtner, 14/3-2015. Kilde: JW/Peter Wolter.        

Roman Nesterenko,19/2-15:i Novorossia. Kiev-tropper i Artemovsk: `Porosjenko lyger`!

Vår kilde i Artjemovsk forteller at rester av Kiev-enhetene `bryter gjennom` fra lommen i Debaltsevo med 1000 mann. Over halvparten av troppene er skadet eller har granat-sjokk og er på grensen til opprør. Kiev-troppene hevder de er blitt forrådt og Porosjenko er personlig ansvarlig. Forhold rundt tragedien som i Kiev omtales som `gjennombruddet fra Debaltsevo-lommen` er slik: 17/2-15 setter oberst Sergei Sjaptalo, kommandør for 128. transkarpatiske fjell-infanteri-divisjon, seg til forhandlinger med ledelsen i Donetsk-Lugansk-avdelingene som stormer Debaltsevo. På det tidspunktet er Sjaptalo øverste befal for Kiev-styrkene etter at kommandører for sektor C flykter fra en `ikke-eksisterende` lomme, en uke før.

I følge uttalelser fra troppene forhandler Sjaptalo fram avtale om å dra ut 128. brigade med  lastebiler og lette håndvåpen. Men når avtalen skal gjennomføres, prøver han under press fra Kiev også å trekke ut en kolonne med panserteknologi, i strid med avtalen. Det skjer slik at stabskolonne og ca  halvparten av personalet passerer uten hindringer, mens kolonne 2 og 3 med panserteknikk kort og godt tilintetgjøres.

Verdt å merke seg er resultatet av retretten til 128. brigade: Enheter fra Donetsk-Lugansk tar  Olkhovatka praktisk talt uten kamp, dusinvis væpnete kjøretøy og mye artilleri. Praktisk talt hele Debaltsevo-lommen tilintetgjøres dermed. Ifølge ulike beregninger fra tropper på vei til  Artjomovsk, er 3 000 mann tilbake i lommen. Mest sannsynlig har de allerede kapitulert til selvforsvaret. På samme måte går 300 fra 128. brigade og andre oppløste avdelinger på marsj fra Debaltsevo til Artjomovsk, etter eget ønske i fangenskap.

Moralen til Kiev-enhetene som `bryter ut` av lommen og er i Artjomovsk, er meget lav. Flyet får Porosjenko raskt fram til Artjomovsk på lynvisitt med spesialstyrker, kommer seg også ut med staben fra lommen tidligere uten hindringer. Det gir presidenten mulighet til å holde en tale om hvor klokt ledelsen handler når den får mannskapene ut av `Debaltsevo-bruhodet`.
Vanlige soldater oppfatter talen på en helt annen måte, fordi de i løpet av de siste ukene stadig serveres løgner. De får beskjed om at de er omringet, og kommandantene overlater dem til seg selv og lar dem sulte i 10 dager. Så bryter kommandoen grovt med avtalene, inngått med selv-forsvaret om hvordan de skal forlate området,

Det gjøres for å opprettholde Porosjenkos eget image og medfører svære tap. Flere tapstall nevnes, fra 150 til 1000 mann. Eneste kommandant, som fotfolket i Artjomovsk stoler på nå er kommandant Semjon Semjontsjenko, for han er `den eneste som forteller sannheten`. I det hele tatt er det opprørs-stemningblant Kiev-enhetene nå, rettet mot egne kommandanter. De ber dem `dra til helvete`. Noen desertører på vei til Kramatorsk skal ha skutt sikkerhetsfolk fra ukrainske SBU. Muligens kan slike stemninger føre til oppløsning av arméen.   
  
Per Lothar Lindtner, 13/3-2015. Kilde: Vineyard Saker, 19/2-2015.
Hva er Steinfeld redd for? 

Av Bjørn Nistad, 10/3-2015

Ex-NRK-journalist, nå PR-agent i Corporate Communications,Hans-Wilhelm Steinfeld, har en artikkel i Dagbladet 8. mars 2015med tittelen `uhyrlige påstander`, der han går til frontalangrep på forskningsdirektør ved Nobelinstituttet Aslak Toje og NUPI-forsker Julie Wilhelmsen. Han får svar av Bjørn Nistad, doktor i russisk historie: 

`Tidligere utenrikskommentator og nå pr-agent HW Steinfeld anklager forskningsdirektør ved Nobelinstituttet Aslak Toje og NUPI-forsker Julie Wilhelmsen for å spre russisk propaganda om konflikten i Ukraina. At en respektert og på ingen måte russiskvennlig forsker som Toje og en kritiker av russisk politikk overfor Tsjetsjenia som Wilhelmsen utsettes for denne type anklager er skremmende.

Å stille spørsmål ved påstanden om at det er sikkerhetsstyrkene til Viktor Janukovitsj som står bak drapene på demonstranter på Maidan i Kiev, er ifølge Steinfeld et `kildekritisk sammenbrudd`. Mon det? Kort tid etter dramaet i Kiev offentliggjør russisk etterretning en telefonsamtale mellom Estlands utenriksminister, Urmas Paet og EUs utenrikspolitiske koordinator, Catherine Ashton, der Paet sier at han har foruroligende opplysninger som tyder på at det er ekstremistiske elementer blant demonstrantene som står bak drapene på Maidan.

Paet bekrefter i ettertid innholdet i samtalen med Ashton. Den 12. februar i år offentliggjør BBC et intervju der `Sergej` som deltar i kampene på Maidan, bekrefter at opposisjonen har brukt skytevåpen. BBCs Gabriel Gatehouse skriver i den forbindelse at det framstår som uklart hvem som skyter hvem på Maidan, og at dagens ukrainske domstoler tilsynelatende blokkerer forsøk på å oppklare drap som ikke kan skyldes sikkerhetsstyrkene. Er dette ukjent for Steinfeld?

Steinfelds angrep på Toje og Wilhelmsen er så aggressivt at det knapt kan oppfattes som noe annet enn et forsøk på å skremme forskere og andre til ikke å stille spørsmål ved den vestlige fremstillingen av konflikten i Ukraina.

Hva er det Steinfeld er redd for? At den russiske fremstillingen er mer troverdig? At folk skal begynne å tenke selv? Det er dristig av Steinfeld å bruke uttrykket `uhyrlig` her. Hans eget sterkeste bidrag består i et koseintervju med nazisten Dmitro Jarosj, der han ikke stiller ett kritisk spørsmål. Intervjuet går på lufta dagen etter at partifellene til Jarosj og andre fascister brenner og slår i hjel minst 50 mennesker i fagforeningenes hus i Odessa`.  

USA:s mediadominans må brytes.  


Anders Romelsjö  
          
Vi diskuterer av og til det viktige spørsmålet om presse og ytringsfrihet. I en viktig artikkel, oversetter og kommenterer skribenten Åke W. Bergh: `Mediepropagandaen for en USA-dominert verden med alle sine militære trusler er nå nærmest total. 

For land som vil forsvare sin frihet og suverenitet er uavhengige medier deres fremste våpen. `Det er ingen alternativ`, sier Roberto Quaglia, italiensk filosof og forfatter: `For sjølråderetten må det derfor stå på 1. plass å gjenerobre våre skandale-pregete offentlige medier`.  
 
Roberto Quagliafra Voltaire.net, 18/2-2015:`Dagens geopolitiske spørsmål er om vi er på vei mot en unipolar verden, dominert av USA-eliten. Arrogant og stolt kaller noen det `Full Spectrum Dominance`. Alternativet er en multipolar verden; flere maktsentrum sameksisterer. Økonomisk er verden allerede multipolar: USAs andel i global-økonomien er ca 18 % i 2013 og synker stadig. Hvordan kan USA likevel ha slik global makt under slike forhold? Landets enorme militærbudsjett forklarer ikke alt; I praksis kan de ikke bombe hele verden….  

USAs viktigste magiske våpen for verdensherredømme er dollaren. Ordet `magi` her er ingen overdrivelse; Dollaren er virkelig magisk, helt fra Federal Reserve klarer å skape ubegrensete mengder via sine datamaskiner, og verden ser dollaren som et reelt betalingsmiddel, effektivt støttet av petro-dollars. Det gjør det ekstremt lett å finansiere utallige `fargete revolusjoner` og annen virksomhet som styrter regimer i land etter land. Faktisk koster det dem ingenting. Det er et av problemene som må løses i kampen for en multipolar verden.

USA-elitens andre supervåpen er deres økende dominans i nyhetsmedier, et hegemoni som er bort i mot absolutt og langt utenfor fatte-evnen til folk flest.

Hollywood er den mest fantastiske propagandamaskin som noensinne er skapt. Derfra eksporterer standarder for hvordan vi oppfatter virkeligheten. Det inkluderer, men lar seg ikke begrense til hvordan vi tenker, oppfører oss, kler oss, hva vi spiser, drikker og til og med når vi skal uttrykke misnøye. Ja, Hollywood kan til og med diktere hvordan vi skal protestere mot `The American Way of Life`. Et eksempel av mange: Dissidenter i Vesten siterer ofte Matrix-filmer for å beskrive et usynlig nettverk som styrer livene våre, men til og med Matrix er del av matrisen. Dette er Hollywoods måte å bearbeide vår forståelse på om vi lever i en verden som bedrar oss. Ved hjelp av amerikanske allegorier, symbol og metaforer blir vi del av dette systemet og bidrar selv til å gjøre det hele enda mer virkelig.

USA styrer også tradisjonelle medier globalt. CIA infiltrerer alle informasjonsnettverk av betydning. Udo Ulfkotte, ansatt journalist 17 år i FAZ, en gigant-avis i Tyskland, innrømmer nylig i `Journalister til salgs` at han lenge betales av CIA for å manipulere informasjon. Det er ganske utbredt i tyske medier og andre land. Grepet om mediene lar disse kreftene snu hvitt til svart i opinionen. Spesielt slående er det hvordan europeiske medier, kontrollert av USA-eliten, helt forvrenger fakta under krisen i Ukraina. Med nazister i spissen gjennomføres et kupp. En junta tar makten. Ved hjelp av et militær -og sikkerhetsapparat, infiltrert og ledet av nazister bomber og dreper de sitt eget folk. Vestlige medier som konstant framstiller dem som `demokratiske og fornuftige`, omtaler samtidig Putin som `ny Hitler`, uten rot i fakta. De blir en avgjørende støttespiller til disse krigsforbrytelsene.  

For å forstå hvordan makt over selve informasjonen er i stand til å snu fakta opp ned, viser jeg til Karl Rove i 2004. Som sikkerhetsrådgiver for president George W. Bush sier han: `Vi et et imperium. Når vi handler, skaper vi vår egen virkelighet. Mens dere studerer virkeligheten kritisk, om dere vil det, handler vi og skaper nye virkeligheter som dere også kan studere. Slik fungerer det. Vi er historiens aktører, dere andre kan bare studere det vi gjør`.

Som om det ikke er nok, går det meste av informasjonen i dag via datamaskiner med USA-amerikanske operativsystem som Microsoft og Apple. Også folk som går ut mot USA-elitens dominans, kommuniserer seg i mellom med verktøy, kontrollert av CIA; facebook og e-mail.  Akkurat den `kvasi`monopol-stillingen avgjør. Selv om USAs økonomiske vekt svekkes de siste 10-årene, styrkes paradoksalt nok stillingen i nyhetsmediene.

Derfor må land som virkelig vil en multipolar verden, revurdere prioriteringene sine og ta opp mediekampen, og ikke fokusere aller mest på økonomi. I dag knyttes makt i stor grad til hvordan vi oppfatter virkeligheten. Her er USA ubestridt ener. Det blir ingen virkelig multipolar verden om vi ikke forstår at kompetanse og ressurser, i forhold til USA-mediene, er helt avgjørende. Uavhengige og alliansefrie medier med høy kvalitet finnes allerede. De har ambisjoner om å nå et globalt publikum; Mest kjent er Russia Today (RT) og Press TV (Iran).

Men det er ingenting i forhold til en permanent lyd -og bilde-tsunami vi overskylles av døgnet rundt, 7 dager i uken. RT planlegger å starte kanaler på fransk og tysk. Det er framsteg, men langt fra nok. US-eliten godtar at land gjør forretninger uten dem og planlegger statskupp når land bruker annen valuta enn dollar i varebytte. Mest stresset blir den når nye informasjons-senter dukker opp i mediespekteret. Egentlig absurd, for pressefrihet er jo selve kjernen i den moderne USA-mytologien. Men alle alliansefrie informasjonskilder kjemper mot US-elitens monopol på `sannheten`.

Det får USA til å demonisere konkurrentene sine og omtale dem som `anti-amerikanske` eller verre: som terrorister. Likevel skildrer ofte journalister i uavhengige medier virkeligheten kun fra en ikke-amerikansk synsvinkel. De er ikke nødvendigvis `anti-amerikansk`. Men ut fra et hegemoni-standpunkt er all ikke-amerikansk informasjon pr definisjon `anti-amerikansk`, for den gjenspeiler ikke virkeligheten i elitens mediemonopol. Hva sa Karl Rove?  

Alliansefrie land som foretrekker en multipolar verden har ikke annet valg enn å lære av mot-standeren og handle deretter. I tillegg til å skape egne effektive motmedier må de til og med støtte uavhengige kilder i land der informasjonen nå domineres av USA. Mange journalister, forfattere og forskere i vest, som ikke støtter USA-elitens virkelighetsbeskrivelse, gjør en stor innsats i alternative medier, primært ut fra omsorg til egne medborgere og det som er best for landet de bor i. Ofte er innsatsen frivillig og gratis. Ofte er de sosialt marginalisert fordi de er uten økonomiske ressurser. Uten ressurser og medie-basis er det umulig å få framgang for de kreftene som arbeider mot USA-elitens `fullspektrum-dominans`.

Å oppnå en virkelig mulitpolar verden uten fri presse som gir plass til virkelig uavhengige vinklinger og synspunkter, er umulig. Et postmoderne imperium er primært en sinnstilstand. Forblir sinnene våre unipolare, blir verden også slik.  

Anders Romelsjö, Karolinska Institutet (KI) - Stockholm. Fra svensk, Per Lothar Lindtner, 6/3-2015. 

New York Times (NYT) er fortapt i sin egen propaganda: 
Robert Parry gir korrektiv til New York Times`narrativ om årsaker og følger av krigen i Ukraina. Fordi vi ser at også norske medier ligger under for bevisst feilinformasjon, blir Parrys versjon et viktig korrektiv: (`Narrativ` er ikke helt identisk med `fortelling` på norsk, men i New York Times og mye av vestlig presse blir narrativen om Ukraina en `manipulert framstilling av det som skjer`).               
 
Robert Parry er sentral i å avsløre `Iran-Contras-skandalen`. Da jobber han for Associated Press og Newsweek da og starter Consortium for Independent Journalism, CIJ, som ikke-profitt-basert uavhengig nyhetstjeneste i USA i 1995. 

Norman Solomon, David Swanson og Martin A. Lee er også med i redaksjonsstaben.   
Robert Parrys innspill, 24/1-15 beskriver det falske bildet New York Times(NYT) serverer i  `resymé av 1-årskrisen i Ukraina`. Det har relevans for alle, fordi NYT regnes som seriøst og troverdig medium. Likevel er det verdt å minnes Craig Roberts, en annen kritiker av neo-liberalismens manipulasjoner i USA. Roberts er ex-rådgiver for US-regjeringer i flere år og advarer nå mot Vestens propaganda-apparat: `Ytringsfrihet i vestlige medier betyr stadig bare ytringsfrihet for Washington`.

Parrys analyse dukker opp før Obama innrømmer i intervju med CNN,1.februar 2015, at hans US-administrasjon er direkte involvert i statskuppet i Kiev, 21.-22/2-2014: `Putin blir overrasket over Maidan-protester og Janukovitsj flykter, etter at vi sikrer avtale om ukrainsk regime-skifte`. (CNN-intervju: `After we had brokered a deal to transition power in Ukraine).

Robert Parry innleder slik: `Faren med en løgn er at den som lyger, på en eller annen måte må tilpasse løgnen til det som skjer over en lengre periode. Det samme gjelder propagandaen fra New York Times. - Et symposium berammes i New York ultimo februar 2015. Tema er `faren for atomkrig om computere får kunstig intelligens som gjør dem i stand til å ta menneske-beslutninger`.
Det går til kjernen i den gamle faren for `atomkrig som følge av menneskelig svikt, basert på hovmod og propaganda`. Et mulig scenario ser vi i Ukraina nå, der EU og USA i november 2013 provoserer fram krise tett opp til Russlands grense og støtter stats-kuppet i februar 2014. Men vi får i over 1 år ensidig forklaring på skyld i systemtro medier. Folk må tro og mene at et aggressivt Russland står bak all djevelskapen. Verst formidler av ny kald-krigs-propaganda er fra da av trolig NYT, som daglig serverer leserne doser av ensidige bakgrunnsrapporter og beskyldninger om at russerne alltid har skylden når kampene flammer opp igjen.
Her gjentas den falske narrativen over tid ved å datere start på krisen måneder etter at krisen faktisk er der. Rick Lyman og Andrew E. Kramer i NYT, endrer kronologi ved å skrive at krisen skyldes russiske tropper dukker på Krim våren 2014: `En skjør våpenhvile er sporløst borte. Opprørsledere lover nye angrep. Sivile drepes ved bussholdeplasser av maskingevær. Panservogner ruller over nedsnødde veier inn i områder, kontrollert av opprørerne, ruller panservogner. Fra kanontårn vinker soldater i ugjenkjennelige grønne uniformer til folk langs veiene, en gjenkomst av `små grønne menn` som åpner denne ødeleggende konflikten på Krim våren 2014`. 

Historien starter altså ikke høsten 2013 med spesiell innblanding fra USA i interne Ukraina-saker, ledet av Carl Gershman i USAs National Endowment for Democracy (NED), US-utenriksminister i Europa, Victoria Nuland og senator John McCain. Heller ikke nevner NYT-narrativen kuppet, 22/2-2014. Da styrtes den lovlig valgte president Janukovitsj og en av Nulands foretrukne ledere, Jatsenjuk, blir kupp-regimets første statsminister. (I NRK heter det lenge `overgangsregjering`, men aldri `kupp-regjering`.) 
For om forhistorien tas med av NYT, vil leserne ha sjanse til balansert forståelse av denne unødvendige tragedien. Men av propaganda-grunner er det bedre for NYT å starte med Krim. Men da glemmer folk at innbyggerne på Krim med overveldende flertall stemmer for å trekke regionen ut av en Ukraina-stat i forfall etter kuppet og tiltre den russiske føderasjon. (Brutal vold med døden til følge mot anti-Maidan-demonstranter fra Krim, på vei hjem fra Kiev to dager før kuppet, er ingen nyhet for medier som NYT.  PLL)
NYT nevner altså ikke hva folk på Krim ønsker, men legger vekt på at `små grønne menn`, rett og slett går inn og overtar halvøyen mot folkeviljen. Riktignok er der russiske tropper lenge før som del av avtalen med Ukraina for det militære russiske støttepunktet i Sevastopol. 

Til neste avsnitt i NYT-artikkelen: `Nye kamper fortrenger ethvert håp om å vitalisere avtalen om våpenhvile 5/9-2014, som siden har vært en papiravtale som ikke gjenspeiler realiteter. Samtidig må vi begrave forestillingen om at president Putin vil la seg påvirke av dobbelt-slaget fra vestlige sanksjoner og lave oljepriser. Han vil ikke oppgi sin støtte til separatistene for å bygge opp bedre forbindelser med Vesten`.  

Det siste peker tilbake til `faren i menneskelig feilvurdering som resultat av hovmod`. EUs hovedfeil skjerpes av USA. EU må gjerne tro at et uforskammet tilbud til Ukraina om å gi opp sine langvarige forbindelser til Russland og innlemme landet i NATO, ikke vil føre til kraftige russiske reaksjoner i etterkant. Russland ser mulige NATO-stridskrefter med a-våpen direkte oppunder sin grense som strategisk trussel, spesielt med et Kiev som ledes av rabiate høyre-ekstremister, herunder ny-nazister, og ser på `russerne som historisk fiende`.

Overfor en slik fare, spesielt med fokus på drap av tusenvis etniske russere i Ukraina, er det så å si garantert at Russlands ledelse slett ikke vil la seg bøye av vestlige sanksjoner og krav. Ja, så lenge USA ligger under for propagandistiske forestillinger som NYT og andre vest-medier nå produserer, vil president Obama ganske sikkert fortsette å skru til spennings-skruene. Om han ikke gjør det, blir han anklaget for `svakhet`.  I sin årlige tale om `unionens tilstand` 20/1-2015 profilerer Obama seg som fredsskaper. Han viker fra det en eneste gang: Det er når han med pasjon skryter av sanksjonene USA har påført Russland, som ifølge Obama fører til `en russisk økonomi i elendig forfatning`.

Mens Vesten bryster seg arrogant over noe som har tungtveiende strategisk vekt for Russland, er det lett å se at krisen i Ukraina kan utløse krig mellom NATO og Russland, med mulighet for ytterligere feilvurdering som så kan få atomvåpen i spill.

Parrys narrativ: Det er ingen tegn på at NYT angrer på sin forvandling til rått propaganda-organ. Men i tilfelle noen leser NYT: La oss gå gjennom det faktiske hendelsesforløpet i utviklingen av Ukraina-krisen. Den begynner ikke i fjor vår, men høsten 2013. Da veier president Janukovitsj en avtale om assosiering med EU opp mot kostnadene ved brudd på økonomiske bånd med Russland mot hverandre.

Den delen av historien belyses inngående av Der Spiegel, selv om det tyske magasinet ellers viser tydelig antirussisk distanse. Men i et 1-års-tilbakeblikk på krisen i der Spiegel leser vi: 
`EU og den tyske regjering er skyld i borgerkrigen i Ukraina, spesielt med sine neglisjering av kostnadene for Ukraina om økonomi-forbindelsene med Russland må brytes. I november 2013 får Janukovitsj vite av folk fra vitenskaps-akademiet i Ukraina: Nasjonaløkonomiske totalkostnader blir omlag 160 milliarder US-dollar etter brudd med økonomiske forbindelser til Russland, 50 ganger høyere enn det EU har kalkulert på forhånd.Janukovitsj sjokkeres av tallet. Han er på søk etter finansiell hjelp som EU ikke kan gi. Vestlig innsprøyting må komme fra IMF, det internasjonale pengefondet, som igjen krever smertefulle `reformer` i ukrainsk økonomi, struktur-endringer som gjør et hardt liv for gjennomsnitts-ukrainere enda hardere, inklusivt 40 % prisstigning på olje - gass og svekking av landets valuta, hryvnja, med 25 %.` Med Putins tilbud om finanspakke på 15 milliarder US-dollar i ryggen går Janukovitsj imot EU-avtalen. Samtidig sier han ja til nye forhandlinger på EUs toppmøte i Vilnius, Litauen, 28/11-2013. Forbundskansler Merkels svar til Janukovitsj oser av mistillit og sarkasme: `Jeg minnes et bryllup der brudgommen i siste øyeblikk kommer på andre tanker` skriver altså Der Spiegel i sin kronologiske artikkel om krisen i Ukraina.

Etter sammenbrudd for EU-avtalen går de høyre-ekstreme i USA til verket for et nytt regime-skifte. Denne gang er det Ukraina. De fyrer opp under skuffelsen i Vest-Ukraina med at det ikke blir noen EU-avtale. Det er metoden for å avsette en lovlig valgt president med sterk velgerbasis i Sør- og Øst-Ukraina. USAs viseutenriksminister Victoria Nuland, er en av dem som er igjen i UD etter George W. Bush. Hun er ex-visepresident Cheneys rådgiver. Hun deler ut småkaker på Maidan til anti-Janukovitsj-demonstranter og minner innflytelsesrike ukrainske forretningsfolk om US-investeringer på over 5 milliarder dollar i deres `europeiske bestrebelser`.

Senator McCain, som ellers satser på krig overalt, solidariserer seg med ukrainske høyre-ekstremister og oppildner protestantene på Maidan. Og Gershmans US-finansierte National Endowment for Democracy (NED) sender ut sine ukrainske politikk -og medieprofiler for å bakke opp om uroen. Alt i september 2013 framhever NED Ukraina som den `største premie og viktigste skritt for å avsette Putin i Russland`.

Primo februar 2014 instruerer Nuland USA-ambassadørene i Ukraina, Geoffrey Pyatt, `om å gi blaffen i EU`. (Fuck the EU!)  Hun gir råd om hvordan `det hele kan avsluttes`, mens hun håndplukker nye ledere i Ukraina: `Yats is the guy`; `Yats` er US-oppnavnet på Jatsenjuk. 

Når volden eskalerer på Maidan og velorganiserte nazi-bøller kaster brannbomber på ukrainsk politi, beskylder USAs UD og US-medier Janukovitsj for å stå bak. 20/2-2014, når politifolk og demonstranter skytes av samme skarpskytterne fra posisjoner, kontrollert av ukrainske Høyre Sektor, er situasjonen ute av kontroll. Men igjen beskylder US-medier Janukovitsj. (Det samme gjør NRKs Steinfeld, mens episoden ennå ikke er etterforsket og avklart PLL). 

Selv om Janukovitsj signerer avtale med 3 EU-land, 21/2-14, der han godtar mindre makt og framskutte valg, er ikke dette nok for kuppmakerne. 22/2 tvinger et statskupp, anført av ny-nazistisk milits, Janukovitsj og hans offisielle stab på flukt for å redde livet.
Det er bemerkelsesverdig hvordan NYT i sitt januar-resymé 2015 så til de grader skjuler alt som avdekker aktiv USA-støtte til kuppet; NEDs regime-skifte-prosjekt, McCains og Nulands oppbakking og planer. NYT appell til leserne er primitiv og følelsesladet: `Det er intet kupp i Ukraina, 22/2-2014`.

NYT-propagandaen om Ukraina er ikke bare elendig journalistikk, men farlig ingrediens i det som kan munne ut i en konfrontasjon med atomvåpen, dersom US-amerikanere har tillit til en falsk framstilling og lar seg styre av de neste provokasjonene fra sine politiske ledere, som vil si at `de føler seg tvunget til harde mott-tiltak for ikke å vise `svakhet``.

Med andre ord: Selv omcomputere ikke får kontroll med menneske-skapte kjernefysiske våpen, kan menneskeheten likevel snuble inn i et kjernefysisk verdensbrann, ikke ledet av kunstig intelligens, men av mangel på medmenneskelig varme.          

Per Lothar Lindtner, 14/2-2015. Kilde: uz/dkp/Robert Parry/ consortiumnews.com;, 5/2-2015.

Håp om gjennombrudd: 
Samtaler i Minsk fortsetter. Er lederne for opprørsrepublikkene på vei for å utforme en varig avtale og er det politisk bevegelse under toppmøtet i Minsk?
President-administra
sjonen i Hviterussland og vertskapet, ledet av Alexander Lukatsjenko, sier om kvelden: `Nå utvides møtet til et høyere nivå. Det er mulig å vedta en deklarasjon`. Tysklands Angela Merkel, Russlands Vladimir Putin, Ukrainas president Petr Porosjenko og Frankrikes François Hollande inviterer utenriksministrene sine til møtet.

Gruppefoto uten gjestgiver til stede: Putin, Merkel, Hollande og Porosjenko på onsdag i Minsk. Foto: EPA/Tatyana Zenkovitsj/Pool/dpa.
  





Gruppefoto med Lukatsjenko tilstede. Vi tolker det slik at noen legger vekt på bilde 1, der Merkel og Hollande står `mellom 2 antagonister`, mens bilde 2 gjør Merkel til kvinnen som må stå mellom 4 menn. Alle er likveverdige forhandlere for å få til fred i Ukraina. Men på begge fotos mangler opprørerne i Øst-Ukraina. Imidlertid viser det seg at nettopp de er jokeren for det som skjer. De er ikke med på bildet fordi Porosjenko, med vestlig støtte, vil ha det til at dette er en russisk `hybrid-krig`, ikke en borgerkrig. 

Våpenhvile og tilbaketrekning av tunge våpen fra fronten forventes som sak 1. Før samtalene truer Porosjenko med å erklære krigstiltand om samtalene i Minsk ikke fører fram.

Det overrasker at lederne for de internasjonalt ikke-anerkjente folkerepublikkene Donetsk og Lugansk også drar til Minsk. Først er det uklart hvilke funksjoner Sakhartsjenko og Plotniktsk fra Donetsk-Lugansk tiltenkes. `Om avtale oppnås, er de begge inntilt på å signere avtalen`, sier talsmann for republikkene, Andrei Purgin i Donetsk til det tyske presseagenturet, dpa. 

Men ledelsen i Kiev avviser direkte samtaler med opprørerne. Også forhandlingene i Minsk overskygges av ny vold i Øst-Ukraina. 

Beskytning av sykehuset i Donetsk tar livet av minst 1 menneske, ifølge lokale medier. 8 sivile skades. Klinikken står i flammer. 

Per Lothar Lindtner, 14/2-2015. Kilde: JW/dpa, 11/2-2015. 
Ingen tegn til fred: 
Foran den avtalte våpenhvilen blir kampene i Donbass mer intensive. De ukrainske høyre-ekstremistene gir blaffen i Minsk 2-avtalene.

2 dager før våpenhvilen trer i kraft øker intensiteten i krigen. Ifølge rapporter fra begge sider prøver Kiev å bryte ringen rundt Debaltsevo. Fram til fredag middag klarer de ikke det. Folkeforsvaret i Donbass har overtatt landsbyen Logvinovo. Derfra og fra høydene omkring skyter de med artilleri mot veien ut av Debaltsevo-lommen. Video fra opprørerne viser store  mobile panserbatteri, som står opp mot Kiev-enheter, som angriper med infanteri og panser, men nå er slått tilbake.     

Soldater fra Kiev-arméen, torsdag 12/2, på en pansret troppe-transportvogn i nærheten av Debaltsevo. Foto: Gleb Garanich/Reuters. 

Kiev-artilleriet skyter også natt til fredag mot byer i opprørernes bakland. Minst 7 sivile blir drept, deriblant 3 barn. Offisielle meldinger fra Kiev melder om flere gjester blir drept på en kafé i byen Sjtsjastsje, nord for Lugansk, når granat fra folkevernet slår inn, 13/2.

Kiev-regimet sprer samtidig skepsis til våpenhvileavtalen: Holder den? President Porosjenko sier at `det ennå er langt fram til fred, men Ukraina måtte signere i Minsk`.

Statsminister Jatsenjuk sier at garanti for fred ikke er avtaler og dokumenter, men høyere kampberedskap. I den sammenheng beklager han at Ukraina i 1994 går med på å kvitte seg med a-våpen fra sovjet-perioden. Utenriksminister Pavlo Klimkin avgrenser avtalen om amnesti fra Minsk 2-avtalen: `Den gjelder ikke for  politiske og militære opprørsledere`. Han går også mot avtalens skissering av føderal omdannelse av Ukraina. Samtidig gjærer det i arméen, også blant de høyre-ekstreme. Leder av Høyre Sektor, Dmitro Jarosj, sier på møte med kommandanter for de fascistiske frivillig-bataljonene at `våpenhvile og fred med russere ikke er aktuelt`. Ifølge opprørerne sier nå flere kommandører at deres tropper vil underordnes Høyre Sektor og ikke regjeringen.
US-propaganda-kanal Radio Liberty viser avstand til Porosjenko. På sitt Ukraina-program melder kanalen at Porosjenkos politiske medarbeider og mangeårige forretnings-partner Igor Kononenko uten vederlag overtar 2 tomter i hovedstadens villa-område. Forretningen skal være fikset via en søster av Kononenko. 

Markedsverdi på tomtene skal ligge på 7 millioner euro. Publisering av slike anklager fra et medium som finansieres av US-kongressen nå, kan oppfattes som et varsel til Porosjenko. Om det er berettiget eller ei, regnes han nemlig som mer ettergivende overfor Russland enn statsminister Jatsenjuk.       

Per Lothar Lindtner, 15/2-2016. Kilde: JW/ Von Reinhard Lauterbach, 14/2-15.
Granatfred: 

Før toppmøtet i Minsk markerer Kiev og opprørerne voldspotensialet sitt. Ex-president Saakashvili i Georgia lover Ukraina `en lys framtid`.

Onsdag kveld starter samtaler i Hviterusslands hovedstad Minsk. Tema: Stans krigen i Øst-Ukraina. Deltakere er statsoverhodene i Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, samt vertsnasjonen Hviterussland. Møtet er først i gang ut på kvelden fordi Merkel deltar i tysk statsbegravelse for president Richard von Weizsäcker i Berlin. 
 
Beskutt: Rettsmedisinere redder person ved Donetsk sentrale buss-stasjon, onsdag 11/2. Foto: AP Photo/Vadim Braydov.

Tirsdag, 10/2-15, sier Porosjenko at `Kiev er til enhver tid klar til å inngå våpenhvile uten forhåndsbetingelser`. I samme åndedrag krever han tilbaketrekning av `utenlandske tropper som ikke har noe å gjøre hos oss og kontroll med Ukrainas grenser mellom opprørsområdet og Russland`. Riktignok hevder ikke en gang NATO at det er regulære russiske tropper i Øst-Ukraina. Med andre ord: Porosjenko gjør egne krigsmål til forutsetning for samtaler om fred:  `Da kan ukrainerne selv ordne opp seg imellom i eget land, for det er ingen konflikter mellom ukrainere`, sier presidenten som velges i mai, 2 måneder etter kuppet mot Janukovitsj, som følges opp av voldseksesser mot all opposisjon. Porosjenko tror kanskje at folk glemmer det som skjer i Odessa og Mariupol. Mordbrann, hærverk, trusler, tortur og lemlesting er bare en ytterste konsekvens av et kupp som folk i Vesten ikke informeres om, fordi Porosjenko skal være et alibi for vestlige demokratiske verdier. Men når valgte parlamentsmedlemmer ikke bare slås ned fra talerstolen og trakkaseres på livet løs er det bare prologen på forsøkene på å `straffe sivile i øst` som hver dag fører til barnemord de siste 5 månedene. Men hvordan folk i Donetsk vurderer Porosjenkos uttalelser, formidles fortsatt ikke av vestlige NATO-medier. .

Der rammes 2 busser tirsdag morgen under avvikling av de første arbeidsbussen. Blinken er  indre by og hoved-buss-stasjonen. Minst 5 pendlere dør. 8 skades. De lokale myndighetene melder om ytterligere 4 drepte og 30 skadde etter rutinemessig bruk av artilleri mot Donetsk by de siste 24 timene.

Riktignok lider også de delene av Donbass som kontrolleres av Kiev i økende grad også av krigen. I Avdijevka, ikke langt fra Donetsk, henvender lokale innbyggere seg til Porosjenko med en petisjon. De ber om at Kievs artilleri trekkes ut av indre bygårder.

Ved rakettangrep mot flyplass-området i Kramatorsk, som Kiev-arméen frigjør i sommer, har overkommando for Kievs `anti-terror-operasjon` stasjonert seg. Der dør flere militære og omlag 10 sivile tirsdag. Hvem som står bak er uklart. Kievs nettsted trenger tid til å formulere `luftangrep` og `granat-beskytning` fra terrorister. Folkerepublikken Donetsk dementerer at deres enheter står bak skuddene og snakker om provokasjon.

Ved fronten fortsetter Kiev-enheter angrep øst for Mariupol. Mens Kiev melder framgang, skriver opprørernes at angrepene er resultatløse, fordi de angivelig frigjorte landsbyene aldri okkuperes av folkeforsvaret. Ved Debaltsevo utsetter opprørerne tydeligvis angrepene sine inntil videre. De prøver å evakuere sivile fra de tilliggende landsbyene før byen kan inntas.

Porosjenko uttrykker samtidig fast tro og erklærer at troppene i Debaltsevo ikke er omringet. Og opprørerne forteller om 2 høyere Kiev-offiserer som tirsdag forlater sine enheter og prøver å nå fram til baklandet i sivilt kjøretøy. På kontrollpost blir de skutt fordi de ikke følger ordre om å stanse bilen.  
                     
Karikert under-del av bildet antyder: De tre første trues til freds-forhandlinger av Putin og Lukatsjenko. Absurd politisk teater eller virkelighet?

Fra Kiev meldes 10/2 at Porosjenko oppnevner ex-president Michael Saakasjvili til sjef for Ukrainas rådgivere i internasjonale forbindelser. Saakasjvili har de siste dagene prøvd å få innpass i ukrainske mediene med slike synspunkter: `Med USA-våpen vil Ukraina ikke bare gjenerobre Donbass, men også hele Russland. Georgiske offiserer, med utdanning i USA er villig til å gi videre sine kunnskaper til den ukrainske arméen. Å lære av Georgia er å lære å seire`.

5 dager i august 2008 beviser vel ikke akkurat det. 

Per Lothar Lindtner, 14/2-2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 12/2-15. 

Kiev-troppene under press: 
Donbass: Opprørerne melder de er på vei inn i Debaltsevo. Russland tilbakeviser angivelig ultimatum fra Merkel før forhandlingene i Minsk.

Mandag trenger folkevernet i Donbass åpenbart inn i byen Debaltsevo som i ukevis er midt i frontlinjene. Om formiddagen erobrer de først skiftestasjonen til jernbanen før de fortsetter  inn i de nærmeste bydelene. Kiev bekrefter ikke meldingene først, men forteller om langvarig skyting mot hovedveien fra Debaltsevo i retning Artjomovsk. Så sier opprørerne at også veien er under deres kontroll, den eneste forsyningsåre for 8 000-10 000 Kiev-tropper i Debaltsevo. Alt tyder på at Kiev-troppene i Debaltsevo-lommen langsomt går i oppløsning på grunn av omringingsmanøvrene fra opprørsenheter med klar motivasjon: Antifascistisk selvforsvar.        
 
Kamp om sentralt knutepunkt med overtoner av propaganda-effekt. Kiev-enheter fyrer av Grad-raketter ved Debaltsevo. Foto: Alexei Tsjernysjev/Reuters.

Erobring av Debaltsevo og struping av lommen er en viktig militær seier for opprøret, for byen ligger på hovedlinjen mellom Donetsk og Lugansk. For Kiev vil tap ikke bare være et strategisk tilbaketog, men like mye et propagandistisk nederlag. Porosjenko har kalt den ødelagte byen `sitt Stalingrad`. Når opprørerne øker presset mot Kiev ved å gjenerobre mest mulig før forhandlingene i Minsk, henger sammen med at Russland står på at den ferskeste frontlinjen legges til grunn ved fredsforhandlinger. Kiev satser derimot på en mye gunstigere frontlinje fra våpenhvileavtalen 5/9-2014. Standpunktet ser ikke ut til å vinne fram. Uttalelser tyder på at Frankrikes François Hollande vil forhandle utfra de siste territorielle realitetene. Det virker som om Kiev-regjeringen nå inntar det samme startpunktet: Mandag 9/2 meldes om en forordning som innfører grense-regime for flere byer langs frontlinjen på Kievs side. 

Om møtet i Minsk faktisk finner sted, er nå som før uklart. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier er skeptisk når Russland legger fram forhåndsbetingelser og en melding fra Wall Street Journal i New York skaper dårligere stemning: Der framlegger kansler Merkel et ultimatum overfor Russland under besøket i Washington: `Om Putin ikke gir etter på onsdag, vil Tyskland gå for flere sanksjoner og ikke sette seg mot amerikanske våpenleveranser`. Men like før helgen kritiserer Merkel USA-planene. Putins talsperson, Dmitri Peskov, fortørnes: `Å stille ultimatum er ikke rett tone om en vil ha positive samtaler. Han gir Merkel en åpning ved å si: `Ingen har ennå dementert avisartikkelen`.

Kiev-troppene fortsetter å skyte mot Donetsk og omegn sist helg. Ifølge lokal byledelse dør 5  mennesker. Over 50 skades ved ulike granatinnslag. Det meldes også om offer for `anti-terror-kampanjen` fra Kiev i Dokutsjaivsk og Gorlovka. 5 jernbane-arbeidere beskytes når de vil reparere en strømledning i Kiev-troppenes bakland.          

Per Lothar Lindtner, 12/2-2015. Kilde JW/Reinhard Lauterbach.
Fredssamtalene i Moskva og IMF

I slutten av uke 6 besøkte Francois Hollande, Frankrikes president og Angela Merkel, statsminister i Tyskland President Vladimir Putin i Russland. Ukrainas territorielle suverenitet var tema for å løse konflikten, fra de to NATO-landenes side. Etter at Kiev-hæren har bombet og medvirket til å drepe 5100 mennesker i konflikten vil en mulig løsning være å garantere Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk suverenitet uten oligarker, med en egen hær, væpnet nøytralitet og sjølråderett, atomvåpenfrihet og alliansefrihet. Det norske Stortingets suverenitet ble trygget av egen hær i 1814 i dobbeltmonarkiet Norge/Sverige og kan være en modell også for å løse konflikten i Ukraina.  

Trass i våpenhvilen i Minsk pågår det fortsatt harde kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og innenfor grensene til folkerepublikkene Lugansk/Donetsk.

Ingen NATO-land vil forsyne oligarkregimet i Kiev med våpen, der krigføringen i øst driver Ukraina mot randen av konkurs.

Torsdag 5. februar kollapset landets valuta hryvnja. På få minutter stupte verdien med rundt 30 prosent mot amerikanske dollar. Landets sentralbank ga opp å fastsette offisielle vekslingskurser og har i praksis gitt opp å holde en stabil valutakurs. Ukrainske banker hadde den 6. januar store problemer å stille kurser på utenlandsk valuta.

«Sentralbanksjef Valerija Gontareva sier landet forhandler med Det internasjonale pengefondet (IMF) om utvidet lån. Analytikere har anslått det øyeblikkelige lånebehovet til 15 milliarder dollar (115 mrd. Kr.). Ukraina har allerede fått utbetalt 4,6 milliarder dollar (35 mrd.kr.) fra IMF i en redningspakke på 17 milliarder dollar», melder Aftenposten 7. februar.

IMF må avstå fra å innvilge nye lån inntil Kiev gir signal om at landet vil respektere folkerepublikkene Lugansk/Donetsks grenser ved å trekke Ukrainas militære styrker tilbake i samsvar med respekt for folkesuverenitetsprinsippet og folkerepublikkenes væpnete nøytralitet, allianse og atomvåpenfrihet. En annen mulighet er at OSSE-landene anerkjenner de to ny territorielle nyvinningene som nye statsdannelser i Europa. Det vil åpne for at sanksjonspolitikken som skader ukrainsk, russisk og vesteuropeiske lands økonomi kan heves og legge et nytt politisk grunnlag for avspenning i Europa.
Knut Vidar Paulsen. 9/2-2015
Kiev-hæren er i oppløsning: 

Det lekker nå dokumenter fra ukrainsk e-tjeneste som uten skånsel gir et bilde av tilstanden i Kiev-styrkene.

Ukrainas e-tjeneste, SBU, skal sørge for orden på informasjonsflyt om ofre og tap på egen side. Ifølge dokument lekket av hackergruppen `cyberberkut`, 25/1-2015,får ikke nærmeste pårørende lenger svar på spørsmål om skjebnen til enkelt-soldater. Tilbakemelding av slike data skal sentraliseres i SBU. Målet er å stanse `ukontrollert flyt av informasjon`.  

Nye frivillige i den høyre-nasjonale Asov-bataljonen: De skal kunne skyte framtidige desertører. Bildet er fra Kiev, 17/1-2015. Foto: Gleb Garanich/Reuters.

Dokumentet tegner et dramatisk bilde av intern tilstand i Kiev-arméen. For å stanse antallet desertører av vernepliktige som åpenbart er høyt, skal det opprettes enheter i frontens bakland, betjent av de fascistiske frivillig-bataljonene, for å hindre folk på vei vekk fra fronten. Alt for noen uker siden godkjenner Kiev-parlamentet bruk av skytevåpen mot desertører. Situasjonen minner om de fortvilete forsøkene fra tysk nazi-ledelse våren 1945 for å holde kampmoralen oppe i den tyske vernemakten.

Andre dokument som offentliggjøres av hackerne viser at smugling av våpen og sprengstoff fra kampområdene til baklandet florerer og overgrep mot sivile skjer daglig. 17. januar om kvelden bringes en 31-årig død gruvearbeider til Dsersjinsk sykehus ved Donetsk av bror og kollega. Den døde har flere skuddskader. Begge vitnene sier til den ukrainske statsadvokaten, at de tre er på vei hjem fra jobben når de møter en militær-kolonne. Fra kolonnen skjærer det ut en jeep med væpnete som stanser bilen deres. Etter undersøkelse jager soldatene 2 av dem ut av bilen og inn i mørket. Til den 3. sier de samtidig: `Deg tar vi livet av nå`.

Med slike tilstander er det ikke grunn til å undres over at pågående mobiliseringsbølge møter voksende motstand i sivilbefolkningen i Ukraina.       

Per Lothar Lindtner, 29/1-15. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach
Erklæring fra Russlands utenriksdepartement om hendelsen i Sør-øst-Ukraina: 

Igjen er situasjonen i Sørøst-Ukraina tilspisset.

Vedvarende angrep fra ukrainske stridskrefter mot fredelige byer og landsbyer fører konstant til drap på sivile og ødelegger infrastrukturen i Donetsk og Lugansk. Alt skjer på bakgrunn av militaristiske erklæringer fra Kiev-ledelsen, som foretar hyppige reiser inn i området for den såkalte anti-terror-operasjonen, som faktisk er en straffeoperasjon som går inne i en ny bølge av mobilisering. Overbefal for USAs bakke-tropper i Europa er i Kiev. 

Vi hører samtidig ingen anklager fra de vestlige avtalepartene mot Kiev-haukene. I stedet heves røstene igjen for nye sanksjoner mot Russland. 29/1-15 planlegges ekstraordinært møte i EUs utenriksråd, der det etter all sannsynlighet ikke vil dreie seg om å få til en ordning, men om betingelsesløs støtte til kravene fra Kiev.

Det gis inntrykk av at Vesten vil bryte ned en alvorlig politisk prosess med sikte på løsning av krisen på lang sikt. Taktikken preges av kynisk manipulering med fakta, og oppsiktsvekkende medie-aksjoner med forhåndserklæringer. I stedet for å undersøke tragediene, som flystyrten til MH17, massakren i Odessa eller barbarisk skyting i sentrum av Donetsk i januar i år, satses på hysterisk propaganda som skal bevise at opprørerne er `skyld` i hendelsene og samtidig la Kiev gå fullstendig fri for anklager.

Verken i Washington eller Brüssel ser vi ennå oppfordringer til ukrainske myndigheter om å stanse artilleribeskytning av byer og landsbyer i Donbass. Disse kriminelle handlingene som tar livet av eldre, kvinner og barn framstilles som rett til selvforsvar. Vesten sier heller ikke noe om blokaden av sør-øst, selv om FNs hjelpeorganisasjoner, `leger uten grenser` og andre NGO-organisasjoner varsler en humanitær katastrofe.

Den eneste mulige løsningen for å stanse menneskelig lidelse og en omfattende statskrise i Ukraina ligger i å tvinge Kiev til alvorlige samtaler med folkerepublikkene i Donetsk og Lugansk for å finne politiske kompromiss, som må rundes av med en akseptabel reform av Ukrainas forfatning. Vi regner med at de vestlige partene selv vil legge press på Kiev for å få til en fredelig løsning av krisen.

Russland vil gjøre sitt beste for å nå det målet for å tjene fred og stabilitet i Ukraina.   
  
Per Lothar Lindtner, 1. Februar 2015. Kilde: Russlands utenriksdepartement, 27/1-2015.

Kiev vil ikke forhandle: 

Ukrainas regjering boikotter fredssamtaler. Delegasjon dukker ikke opp i Minsk. Nye angrep mot Donetsk med tunge våpen. Tragisk mange er drept. 

I Donbass er krigen inne i ny fase. Planlagt møte i Hviterusslands hovedstad Minsk, fredag 30/1, blir det ikke noe av. Som sagt fra utenrikstjenesten i Minsk kommer ikke den ukrainske delegasjonen. Det begrunnes ikke. Kontaktgruppen består i tillegg til representanter fra Kiev-regjeringen og de internasjonalt ikke anerkjente folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, av diplomater fra Tyskland, Frankrike, Russland og OSSE.  
    
Hauger av døde mennesker i Donetsk: Minst 12 sivile drept fredag ved ny skyting mot industrimonopolen. Foto: Alexander Ermochenko/Reuters.

I Donetsk dør igjen mange sivile Ved skyting mot buss-stopp drepes 12. Minst 2 tas av dage av granat mot buss og 5 sivile er ofre for granat-eksplosjon på plassen der hjelpesendinger fordeles. I Donetsk og omegn er nesten 1 million mennesker uten dtikkevann som resultat av konstant artilleri-beskytning. På websiden til et lokalt vannverk leser vi at sentral-anlegg for vannforsyning, like ved frontlinjen, beskytes stadig. Strøm-forsyning lammes og rør gjennom-hulles.Teknikerne prøver med livet som innsats å rette opp skader, men hindres av stadig nye skuddsalver. Befolkningen har samtidig gått over til å smelte snø for å dekke vannbehovet. I uttalelsen fra vannverks-kollektivet sies ikke noe om hvem som skyter. Formelt retter den seg til begge sider i konflikten, men det er lite sannsynlig at opprørere skyter mot vannverk, de selv har bruk for.  

Folkeforsvaret gjenerobrer områder i front-buen rundt Debaltsevo nordøst for Donetsk. Som kommandant for Kievs paramilitære, Semjon Semjontsjenko, skriver på sin facebook-side, har opprørerne allerede tatt byen Wuglegirsk; russisk Uglegorsk. Kiev-troppene klarer ikke lenger å holde stillingen når folkemilits og partisaner siver inn. Ifølge ukrainsk TV-stasjon sier kilde i Kievs generalstab at etter at når den byen faller, er Debaltsevo-lommen reelt lukket. Et blikk på kartet gjør det tvilsomt. Heller ikke opprørerne bekrefter meldingen fram til ettermiddag.

I Debaltsevo og omegn er omlag 8 - 9 000 soldater fra Kiev-arméen stasjonert. Folkeforsvaret prøver å avskjære dette bruhodet, men møter heftig motstand fra nasjonalgarden. Kiev-medier melder at innbyggere i Debaltsevo ber arméen forlate stedet for å unngå sivile tap.   

I Kiev bråker krigere fra fascistenes `Aidar`-bataljon. Dene bataljonen beskyldes av Amnesty International for krigsforbrytelser. Den skal nå være oppløst. Krigerne derfra er omplassert i andre enheter. I Kiev fhar forsvarsministeriet i Kiev reagert på flere tilfeller av egenmektige voldshandlinger med å oppløse bataljonen. Vedtaket har også bakgrunn i maktkampen bak kulissene, for bataljonen går for å være oligarken Kolomoiskis militære arm.         

Per Lothar Lindtner, 1. februar 2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach., 31/1-15.  

Porosjenkos blodige eventyr-stund: 

Samtidig med at artilleri på ny peprer løs mot Donetsk og Lugansk og bryter Minsk-avtalen, utløses en ny militær offensiv mot folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.

President Porosjenko legger ut sine synspunkter i `opprop til Europa` i FAZ; Frankfurter Allgemeine Zeitung, 19/1-2015: `Europas verdier er ikke til salgs`. Det lyder harmløst når han bruker slagordet: `Jeg er en ukrainer`. Hans `kamp mot terror` er altså forsvar av europeiske verdier mot terror. Med forsikringen: `Vi er Europa, og sammen er vi uslåelige` avslutter han.  Den teksten er så utrolig opplysende at den må fram til flere enn FAZ-leserne. Derfor legger vi den ut her med kommentarer underveis:  
`For noen uker siden hilser jeg 146 ukrainske krigsfanger på flyplassen i Kiev,som vi har befridd i det øst-ukrainske industri-området Donbass. De opplever tortur ogkrenkelse,men har sin kampånd i behold;De fanges i en russisk `hybrid-krig` mot Ukraina, som starter med anneksjon av Krim og fortsetter i våre områder Donetsk og Lugansk. I dag kontrolleres 7,6 % av landet vårt av regulære russiske tropper og russisk betalte leiesoldater`.

La oss et øyeblikk stanse opp uten å gå for langt i detaljer. Vi dveler litt ved Porosjenkos bruk av `krigsfanger` og `krig`. Regjeringen hans vegrer seg jo sterkt vegret seg mot å beskrive det som skjer i Ukraina som krig, men snakker derimot om en `ATO`; anti-terror-aksjon. Også et annet spørsmål reiser seg: Hva mener han med: `Vi har befridd fangene`, når det faktisk pågår gjensidig fangeutveksling?

Men la oss konsentrere oss om det viktigste: `En russisk hybridkrig starter med anneksjon av Krig og går inn i områdene Donetsk og Lugansk. 7,6 % av landet kontrolleres av regulære russiske tropper og betalte leiesoldater`. - `Krigen forandrer ikke bare min nasjon, men truer nå også internasjonal orden, i Europa og verden`. 

Her er nesten alt snudd på hodet.  Bortsett fra det faktum at Krims tiltredelse til den russiske føderasjon ikke er en `anneksjon`; dvs en påtvunget innlemmelse, men uttredelse av Ukraina vedtatt av folket på Krim i en folkeavstemning og altså betyr frivillig tiltredelse til Russland, starter konfliktene om Ukraina, som fører fram til dagens borgerkrig, slett ikke med Krims tiltredelse til Russland. Om vi begrenser oss til nyere historie, starter de med USA-strategien etter oppløsningen av SU, bl.a. formulert av Zbigniew Brzezinski for å bygge ut og befeste USAs nye verdensherredømme. Her spiller Ukrainas løsrivelse fra russisk innflytelse sentral rolle. Russland må svekkes, slik at landet aldri igjen kan bli en rival for USA.  

Denne strategien har via flere stasjoner, EUs -og NATOs østutvidelse, oransje-revolusjonen, overgang fra direkte øst-utvidelse til utvidelse av europeiske innflytelse via såkalt europeisk nabolandspolitikk, som tydelig presser Ukraina inn i en tydelig og økende klemme mellom Russland og EU. Det fører direkte til dilemmaet med assosieringsavtalen og EU-kravene til   Ukraina i slutten av 2013; Enten må landet bekjenne seg til EU eller den Eurasiske Union, vel vitende at det ville splitte landet og svekke Russland avgjørende. Om ingen USA -eller EU-politikere ikke vet dette, så viser det bare en bunnløs dumhet. Så er det heller ikke Russlands regjering som styrter Janukovitsj når han står i dette dilemmaet. Derimot hjelper Russland til med overgangslån, for at landet ikke skal stå overfor et enten- eller press under en truende statsbankerott.

Som følge av vestlig innblanding og vestlige penger radikaliseres Maidan. Det er det som til slutt feller Janukovitsj og installerer en provisorisk regjering, som retter sine første vedtak  mot russiske deler av landet og sørger for splittelse. Like etter krever Krim og Donbass  mer autonomi etter folkeavstemning for å beskytte seg. På Krim fører det til utskillelse. Donbass er mindre radikale; De krever først autonomi i en føderalstat, men kravene avvises kategorisk av Kiev og besvares fra dag 1 med politisk undertrykkelse. Det øker splittelsen fra dag til dag,  fram til åpen borgerkrig.

At Russland i tillegg til å si ja til Krims tiltredelse ved å tillate frivillig støtte til opprørerne i øst med personell og utstyr uten å intervenere offisielt, er også sant, men det er ikke mindre sant at Vesten intervenerer på Kiev-siden. Slik oppstår faktisk noe som kan kalles en hybrid krig, en uerklært stedfortreder-krig mellom Vesten og Russland; Men det er galematias å si at 7,6 % av Ukraina idag kontrolleres av `regulære russiske tropper`. Det er ingen slike russiske tropper` i Ukraina, like lite som det er regulære NATO-tropper der. Det som finnes i tillegg til Kiev-arméen, er undercover agenter og ukontrollerbare paramilitære i vest og republikkenes armé, samt folkekamp-grupper i øst.  

Je suis... je suis....: `Krigenendrer nasjonen`, fortsetterPorosjenko: `gjennom sin innflytelse på internasjonale orden i Europa og nå også i hele verden. Med `verdi-revolusjonen`, kjent som `Euromaidan` beviser ukrainerne alt før krigen: Vi er en demokratisk europeisk nasjon.Men skal vi klare å føre den kampen, må alle europeere bli litt ukrainere. De må demonstrere sin solidaritet for demokrati og frihet. I president Kennedys ånd, som støtter den tyske enhet og frihet med ordene; `Ich bin ein Berliner`, som millioner av europeere som i disse dagene går på gatene mot terror og sier `Je suis Charlie` ber jeg alle europeere støtte den ukrainske nasjon. `Jeg er en ukrainer`- Det dreier seg om verdier, som er så dyrebare for alle i Europa. Den fryktelige terror-handlingen som tar livet av 13 sivile og skader 15, 13/1-2015, i en buss ved byen Volnovakha i Donbass, må sees sammen med MH17-katastrofen og terroren i Paris fra 7. til 9. januar. Terrorister skyter mot en av våre kontrollposter, som daglig passeres av sivile. - Je suis Volnovakha`.

Ja krigen endrer Ukraina, Europa og verden. Men den øker ikke solidariteten og fremmer ikke demokrati eller erstatter utdaterte maktkonstellasjoner med ny internasjonal orden, preget av fred og samarbeid mellom folkene. Nei, den splitter Ukraina. Kiev svarer på krav fra folket i Donbass om dialog med forsøk på militær undertrykkelse. Det setter Europa og Russland opp mot hverandre. Sanksjoner skader og bremser opp landenes utvikling, forsterker stagnasjon og krise. I stedet for samarbeid til gjensidig nytte fører krigen til en ny øst-vest-konfrontasjon, på randen til nye storkriger.
`Jeg er en ukrainer`? Ja, gjerne, dersom det betyr dialog for å avslutte krigen. Om det gir gode impulser til overlevelse ved å stanse oligarkisk vilkårlighet og realisere virkelig demokratisk sjølstyre, i stedet for å bruke hendelser som Volnavakha, flystyrt, Paris-attentat og enda mer grotesk - etter tysk deling - å bygge opp til ny aggresjon og krig mot sitt eget folk.

Det kan gjerne hete at Ukraina er overalt, om `verdi-revolusjonen` har til mål å oppklare alle forbrytelsene som overgang til provisorisk regjering fra Maidan fører med seg, som pogromen i Odessa og MH17-flystyrten. Det vil bli slik om grunn-impulsene i Maidan-revolten fører til at den oligarkiske kapitalismen settes på dagsorden.

Ufordøyelige slagord…. I stedet presenterer Porosjenko en samling slagord på en slik måte at trass i at vi er vant til mye fra FAZ, lurer på hvorfor avisa bare av journalistiske grunner tilbakeviser teksten eller i det minste ber Porosjenko om å bearbeide den en gang til:  
`Våre borgere kan knapt tro`at det etter alle erfaringene i det 20. århundret tas fanger midt i Europa. Etter å ha lært at verdier er viktigere enn økonomiske interesser, ser Ukraina idag nødvendigheten av reformer og vi er resolutt innstilt på å styrke forsvaret vårt. Men samtidig bekrefter vår nasjon sitt demokratiske engasjement ved å styrke ytringsfriheten for et vitalt sivilsamfunn og minoritetenes rettigheter. Som mange land i Europa, som realiserer nasjonal dialog, toleranse for beskyttelse av arven fra ulike kulturer, viser Ukraina alltid respekt for nasjonale minoriteter. Ukraina prøver alltid å opptre rettferdig overfor folkegruppene, som undertrykkes i sovjet-tiden. De lar Krim-tatarene vende tilbake til hjemlandet, som Stalin og SU fratar dem i det 20. århundret. Etter russisk anneksjon av Krim står tatarene igjen overfor faren for folkemord. De får nå hjelp som flyktninger i alle deler av Ukraina, på samme måte som flyktningene fra de inntil videre okkuperte delene av Donbass`.

`Verdier er viktigere enn økonomiske interesser`, skriver en av Ukrainas rikeste menn, i ferd med brutale kutt i statens innsats på velferd, helse og utdanning og like brutalt øker priser på varer som vann, strøm, gass og infrastruktur, mens militærutgifter høynes for å intensivere krigen i Øst-Ukraina.

`Innsats for ytringsfrihet, vitalt sivilsamfunn og minoritetenes rettigheter`, skriver presidenten som eier sin egen TV-stasjon, har en regjering som etablerer `informasjonsministerium` for å kontrollere nasjonal propaganda og et parlament som skrur av mikrofonen og truer politikere fra opposisjonen. De som går inn for fred, kalles statsfiender. Journalister og redaktører som trass i enormt press gjør det de kan for å rapportere, men overfalles av høyre-nasjonale, mens organisatorer og deltare i pogromer ikke stilles til ansvar, selv om det er mer enn nok videoer og fotos som viser rasering av kontor og drap på politiske meningsmotstandere.  
Mer absurd er formuleringen: `Ukraina viser alltid respekt overfor nasjonale minoriteter`. Vi husker pogromene på 1920 og 1940-tallet. Eller: `Ukraina har gjort det mulig for tatarene å vende tilbake til Krim`. Sannheten er at tatarene rehabiliteres i 1967, noe som fører til at de første vender tilbake til Krim i 1988 under Sovjet-republikken Ukraina. At `tatarene nå står overfor faren for folkemord etter `Russlands anneksjon av Krim`, er for plump, selv til å være en provokasjon.

Nur wer denen in die Augen blickt, die heute in vorderster Front für Demokratie und Menschenwürde einstehen, kann die Entschiedenheit ermessen, mit der die ukrainische Nation für den Frieden kämpft.“

Etter sin beskrivelse av demokratiske kvaliteter i dagens Ukraina sier Porosjenko hva som nå må gjøres. Formuleringene overrasker ikke: `Naturligvis står ikke Ukraina bare opp `for` menneskene, men også `mot` aggressoren. Trass i fryktelige tapene vi har til nå, mener 2 av 3 ukrainere at vi må forsvare Donbass. Fordi vi klarer å øke vår militære slagkraft i 2014, er vi klar til å kjempe for landet vårt nå. Bare den som ser dem i øynene som nå er i frontlinjen for demokrati og menneskerettigheter, kan forstå fastheten i Ukraina-nasjonens kamp for fred`.

Krig er fred og fred er krig - heter det i George Orwells `nytale`. Det må tilføyes at alt dette ligger innenfor Minsk-avtalen. Helt på linje med Angela Merkel krever Porosjenko nå at `aggressoren` må holde seg til den, mens han selv mobiliserer til ny offensiv mot Donbass.  Han sier seg helt innforstått med kansler Merkels `urokkelige` innsats for `EU-solidaritet med Ukraina`, noe Porosjenko `vet å lovprise`.

I forhold til lengden på hele innlegget er forsikringen om at Ukraine `ikke bare fører krig mot korrupsjon, men har etablert et nasjonalt anti-korrupsjons-byrå av 9 borgere fra Uraina og andre stater, med tilfredsstillende moralsk nivå,` nærmest som en parentesbemerkning.  

Men til slutt viser Porosjenko dialektisk oversyn: `Ironien i russisk aggresjon består i at de midt i en atmosfære av voksende euro-skepsis gir NATO og EU nye krefter`.

Kanskje tar Porosjenko feil?

Per Lothar Lindtner, 1. februar 2015. Kilde: Kai Ehlers/zu/dkp/Peter Strytinski: `Lek med ilden. Ukraina, Russland og Vesten`. Ronald Thoden/Sabine Schiffer: `Ukraina i fokus. Russlands nabo som mål for geo-strategiske interesser`. 
Milliardlån til Ukraina

USA har sagt seg villig til å gi Ukraina lånegarantier på nesten 16 milliarder kroner i år. EU lover et tilsvarende beløp, men trolig trenger Ukraina enda mer hjelp. En avtale mellom USA og Ukraina ble undertegnet i den ukrainske hovedstaden Kiev 28. januar. Lånet skal hjelpe den kriserammede tidligere sovjetrepublikken med å greie kortsiktige velferdsutgifter, ifølge USAs finansminister Jack Lew. Betingelsen for lånet er at Ukrainas regjering holder fram med sine økonomiske reformer og sin kamp mot korrupsjon. (NTB melding i Dagsavisen 29. januar 2015).

1,5 millioner fordrevne 
" Over 1,5 million ukrainere har blitt fordrevet fra sine hjem siden konflikten startet i mars i fjor. Over 900 000 mennesker er på flukt inne i Ukraina, mens over 600 000 har flyktet til nabolandene," oppsumerte Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen den 29. januar i følge Klassekampen 30. januar 2015.

Ukraina-loven
11. desember 2014 vedtok Representantenes hus i Washington Ukraine Freedom Support Act " for å innføre sanksjoner mot Russland, for å gi ytterligere bistand til Ukraina og for andre formål". Hva "andre formål" innebærer, blir i Moskva lest som forsøk på å skape "fargerevolusjon" i Russland gjennom åpne og fordekte kilder som National Endowmwnt for Democracy (NED) og CIA. I seksjon 9 i loven står det utrykkelig at USAs hensikt er "å styrke de demokratiske institusjonene og de politiske organisasjonene og organisasjonene i sivilsamfunnet i Den russiske føderasjonen", som for Kreml i klartekst betyr innblanding i indre anliggender.

Det er her mangemilliærden George Soros og hans Open Society Foundation og andre organisasjoner kommer inn.

USA er allerede inne med militærstøtte som følge av loven: 350 millioner dollar i militær bistand.

"Under dekke av å skape demokrati, har Vesten frarøvet Ukraina dets suverenitet via det USA-støttede kuppet og missbruker nå det til å la NATO trenge helt opp til den russiske grensa og derved fyre opp igjen Den kalde krigen", skriver Dennis Kucinich, krigsmotstander blant Demokratene, om loven, i følge Klassekampen den 30. januar.

Krig på krita: 

Ukraina har ikke råd til felttog i Donbass. Men det neglisjerer Kiev. President Porosjenko forlanger våpenleveranser på krita.

For Ukraina koster `anti-terror-operasjonen` i Donbass daglig 5 millioner US-dollar. Det sier president Porosjenko rett før jul. Ikke noe nytt i seg selv; Kievs informasjon om hva krigen koster viser om lag samme nivå som i april. Likevel er det påfallende at offisielle tall ikke synker inn, selv om intensiteten i kampene er lavere de siste ukene. Det tyder på at løpende våpenleveranser regnes inn i tallet og bokføres som militære `investeringer`.

Den nye Ukraina-regjeringen sier at militærutgiftene skal øke neste år til 5 % av BNP. Ifølge statistisk sentralbyrå i Wiesbaden er det doble av et globalt snitt og 25 % over USAs på knapt 4 % av BNP. 

Utfra uttalelser fra statsminister Arsenij Jatsenjuk om at Ukraina må avskrive 20 % av verdiskapingen og 20 % av eksport-inntektene når Donbass faller vekk, samt løpende krigs-kostnader, er programmet økonomisk sett `ambisiøst`; Vi er nærmere sannheten ved å si at det er vanvittig. Kiev-regjeringen oppfordrer landets rustningsindustri til 3 skifts-arbeid og se bort fra kostnadene. Betalingen baseres på statslån; en form for arbeid på tvangskreditt. De ukrainske våpensmiene må godta sine statlige kunder. Porosjenko ber også partnere i utlandet å levere våpen på disse betingelsene.   
       
Porosjenko under inspeksjon av tropper i nord-ukrainske Sjitomir, 14/10-2014. Foto: AP Photo/Mykola Latsarenko. 

Naturligvis kan Kiev tvinge innelandske våpensmier til å produsere uten betaling eller via ny-opptrykkete pengesedler. Men slik bruk av seddelpressen er på kollisjonskurs med  `reform`-krav fra vestlige långivere i IMF og EU med betingelser for `bistandspenger`. Og det er mer enn tvilsomt om utenlandske leverandører vil la seg avspise med ukrainske statslån uten å få garantier fra sine hjemlige regjeringer, som de facto vil gå ut på å subsidiere eksport fra egne statsbudsjett.

Eksempelvis har Polen ingen betenkeligheter med å sende våpen til Ukraina, men gjør det kun  med forbehold om betaling. Glede på forhånd i polsk våpenindustri over storoppdrag fra Kiev viker nå for mer tilbakeholdende vurdering av forretningsmessige sider ved saken.

Andre internasjonale kreditorer ser ikke anderledes på dette. I uke 50 avviser EU-president Jean-Claude Juncker press fra Kiev om nye lån: `EU har ikke reserver`, sier den nye sjefen for kommisjonen. Porosjenko skal i telefonsamtale med kansler Merkel ha forbannet tregheten fra internasjonale kreditt-institusjoner overfor Ukraina slik: `Men Ukraina har jo vedtatt å gå over til en budsjettpolitik etter vestlige prinsipper`.   
  
Per Lothar Lindtner, 27/12-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Forurenset hukommelse: Det sivile Ukraina hyller fascistiske `frihetskjempere` og gjør holocaust til noe ubetydelig. Fra politisk historiereise til Lviv og Kiev. 
På rådhusplassen i Lviv i høst kjemper motorsyklister om plassen. På fanen deres står det: `Kritisk masse`.
Slike saker preger sivil-Ukraina før valget, 26/10. Som i Tyskland, men også litt annerledes: Ledere roper `Leve Ukraina`, mengden svarer: ` Ære være våre helter`. Så: `Leve nasjonen, død over våre fiender`. Det gjentas flere ganger og folk som passerer, roper demonstrantenes slagord og de svarer lykkelig. Slagordene er ikke nye. De brukes av fascist-organisasjonen OUNs militære arm fra 1942, UPA; den ukrainske opprørshæren. I hovedsak går den i krig mot Sovjetunionen, men tar også livet av 10-tusener polakker, jøder og sovjet-borgere. I dag er slagord en innøvd hilsen fra ukrainere som kaller seg `pro-europeere`.

Überzeugt von deutscher Wertarbeit: Taras Tscholij, »Direktor« des Projekts »Territorium des Terrors« in Lwiw, demonstriert die Funktionsweise seines Wehrmacht-Karabiners
FOTO: Pinima-Produktion

Die Totalitarismusdoktrin in Reinform: Eine Schautafel im »Museum der Opfer der Besatzungsregime« in Lwiw setzt die KPdSU mit den Nazis gleich – der Einfachheit halber per Rechenzeichen
FOTO: Pinima-Produktio

I Ukraina er historien blitt politisk arena, fra og med uavhengigheten i 1991. Nå skal høyre-nasjonale fra mellomkrigstid og 2. verdenskrig rehabiliteres og hylles som frihetskjempere. Når OUNs Maidan-plakat med Stepan Bandera får sentral plass, blir Bandera respektabel.  Lviv, (Lvov, Lemberg), er fra slutten av 1800-tallet bastion for vest-ukrainsk nasjonalisme og i dag har Svoboda over 30 % oppslutning. Gater oppkalles etter `heltene` eller heter rett og slett `UPA-helter`. På torg fallbys kopper, T-skjorter og sjal med bilder av Bandera-folkene.   Og ansiktet til president Putin er på toalett-ruller og dørmatter. `Stepan Bandera-boulevarden` forbinder minnesmerket over Bandera med `minnet for ofre for kommunismens forbrytelser`. Museet `Okkupasjonstidens ofre` er i et fengsel, der enheter fra sovjetisk NKVD i juni 1941 tar livet av fanger. Det er det grunn til å minnes. Men at tyske SS og ukrainske kollaboratører fengsler jøder, beskylder dem for drap på fangene og myrder 4000 jøder samtidig, minnes ikke. For her gjelder kun æren og viljen til å ofre seg for Ukraina.  
Museet for `nasjonal frigjøringskamp` åpnes for 2 år siden med UPA-veteraner på plass. Da er bildet det samme. I kronologisk rekkefølge presenteres mislykket kamp for uavhengighet etter 1917, OUN-milits, UPA og Waffen-SS-divisjon Galicia som kontinuerlige representanter for `frigjøringskamp`. Samme logikk fortsetter på militær del av Lytsjakivski-gravplassen, der de som mister livet som terrorkrigere i Donbass begraves ved minnesmerket for UPA-soldater og monumentet for Waffen-SS. Der minnes også kommandør i Wehrmacht-bataljon Nachtigall, Roman Sjukhevitsj. Svært lite i gir oss minner om holocaust.I Lviv er 33 % av innbyggerne jøder ved innmarsen til Wehrmacht i juni 1941. På egenhånd har den jødiske menigheten reist minnesmerke foran tidligere inngang til byens ghetto. Men det er ikke `offisielt`. Den jødiske institusjonen Hesed-Arieh lager for 6 år siden en undervisningsplan om holocaust og jødisk kultur. Her er filmsekvenser som viser hvordan ukrainere hilser Wehrmacht-innmarsjen inn i byen. Politikere fra Svoboda protesterer. Statsadvokat gransker Hese-Aried for `anti-ukrainsk virksomhet`. `Resultatet er at vi ikke lenger får lov til å fortsette undervisning på skolene`, sier Irina Belous, en av Hesed-Aried-medarbeiderne.
Holocaust bortforklares: Vel fremme ved Taras Tsjolijs kontor, er 35-åringen i ferd med å legge en ex-Wehrmacht-karabin i bilens bagasjerom. Han er på vei til privat militærøvelse. På T-skjorte-brystet leser vi `Karpat-skytterne`; en avlegger av OUN som kjemper for Karpato-Ukraina, primært mot Polen, i 1938. Nå vil han hedre OUN og UPA.  Også Tsjolij vil fremme minnet om holocaust i Lviv, selv om det skjer på et eiendommelig vis: Filmprodusenten har fått en fiks idé om å opprette et `Terror-territorium` på restene av tidligere ghetto, der det etter 1945 opprettes Nkvd-fengsel. Museet skal skal være `maksimalt interaktivt`, Derfor er det tatt med et piggtrådgjerde, barakker og vakttårn. Men også for ham er minnet om holocaust svært spesielt: `Den gang var det folk som visste hvor jøder gjemte pengene sine og utleverte dem til tyskerne`, sier han. Han innrømmer `feil` fra UPA; `Noen kommandanter overfaller polske landsbyer. Det han ellers sier får håret til å reise seg:  `Selvfølgelig vil det meste av anlegget vies ofre for sovjetiske overgrep, fordi de varer lengst og sannsynligvis er mest grusom`. Han tilbakeviser anklagene mot UPA for jødedrap som `ulogiske`: `Alt i alt satser UPA på USA-hjelp og der dominerer jødisk kapital. Altså hvor er meningen i å foreta aksjoner mot jødene?`
Byrådet har utpekt Tsjolij til `direktør` for prosjektet. Faktisk en ærestittel som det nå ikke er penger til.  Byggekostnadene må finansieres utenfra og i øyeblikket er planene lagt på is.
Babi Jar og holodomor: Hvilken rolle holocaust-minnet har, gjenspeiles neppe bedre enn i kløften Babi Jar, et par km fra Kiev sentrum. Der skyter SS og ukrainsk politi, 29-30/9-1941, 33 771 jøder. SS har nøyaktige tall. På 1960-tallet reises minnesmerket for `myrdete, fredelige sovjet-borgere`, men først etter 1990 reiser jødenes meninghet et eget minne. Erklæringer fra ulike Kiev-regjeringer om å bygge holocaust-museum der, kommer aldri ut over 2 symbolske nedlegginger av grunnstein. Men `Holodomor`-minnet, som er reist på en høyde ved Dnjepr i 2008, blir ikke et tomt løfte. Det er et minne om ukrainere som dør i hungersnøden i Sovjet-Ukraina i 1932-33. Det er neppe tvil om Moskvas historiske medansvar, men også et overilt tempo i kollektiviseringen, sabotasje fra storbønder og direkte uår er viktige faktorer. Men her framstilles på en suggererende hungersnøden likevel som overlagt drap på ukrainere, utført av `bolsjeviker og russere`. At russere, jøder og andre sulter ihjel, har ikke interesse når målet er å skape `nasjonal identitet` kun på grunnlag av ukrainsk lidelse. 
`Etter oransje-revolusjonen blir holodomor sentral i `vitenskapelig forskning`. Holocaust er et marginalt jødisk anliggende`, resymerer 79-årige Boris Zabarko, historiker og en av få som overlever holocaust i en liten landsby-ghetto i området som okkuperes av rumenske tropper, som slåss med Hitler i utryddelseskrigen under 2. verdenskrig. Idag leder han foreningen for tidligere ghetto-og KZ-fanger. Zabarko peker på at `Instituttet for nasjonale minner` startes av president Jusjtsjenko, før Janukovitsj valges i 2010. Det hedrer nazi-kollaboratør-hæren UPA, OUN- ledere; de ukrainske quislinger. Dermed hylles deltakerne i antijødiske aksjoner i Vest-Ukraina`. Zabarko reagerer sterkt på den nye Bandera-kulten: `Jeg kjenner så altfor godt til  Bandera-folkenes rolle under `endelig løsning av jødespørsmålet. De er aktivt med.  Å snakke om holocaust vil si å snakke om kollaboratører. Men hos oss forties temaet`.   
Pen omtale av fascister: En vinner fra Maidan er Volodomir Viatrovitsj. Han står sentralt i OUN. Etter `oransjerevolusjonen` leder han `nasjonalt minne-institutt`, det eneste historie-prosjektet som får statlig støtte. Under Victor Janukovitsj degraderes han, men i april 2014 er han tilbake med kontroll over en stor del av de historiske arkivene til OUN/UPA. Han gjentar med trykk at `alt negativt om OUN, er sovjetisk propaganda`.
På spørsmål om hvordan det kan ha seg at flere vestlige historikere de siste 10 år går inn på OUNs forbrytelser, bl.a. massemord på polakker. Svaret er forbløffende enkelt: `Nå som før er de historikerne påvirket av sovjetiske framstillinger`. Så bedyrer Viatrovitsj at `Bandera-tilhengerne er de første som tar opp illegal kamp mot Nazi-Tyskland`. I samme åndedrag sier han at samarbeidet med SS-nazistene er praktisk, men ikke ideologisk. Uansett er Bandera et `forbilde for mange ukraineres kompromissløse og oppofrende kamp for en uavhengig stat`. Viatrovitsj viser så til en konsekvens av angivelig russisk propaganda: Fordi den ensidig hudfletter Maidan som bande-opptøyer, blir svaret : `Ja, vi er banditter som kjemper for Ukrainas uavhengighet`.
Viatrovitsj er opprinnelig fra Lviv. Dosent i historie, Jaroslav Hryzak, er ved det katolske universitetet der. Han har ikke mye til overs for Viatrovitsj: `Han er i tradisjonen til eksil-ukrainere, som driver med forurenset historie-forskning. Han manipulerer med dokumenter for å styrke Bandera-mytene og er en forræder mot sin egen profesjon. Bandera skal visst være populær. Det er fordi folk ikke kjenner den enorme forskjellen på glansbildet av idolet deres som anti-russisk frihetskjemper og historiske kjensgjerninger. Bandera er utvilsomt   antirussisk, men like sikkert er det at han ikke er mot en autoritær stat. Bandera-fløyen i OUN omtaler han som fremmedfiendtlig og anti-europeisk. Om Bandera idag fikk vite at han tas til inntekt for pro-europeiske og liberale verdier, `ville han ha snudd seg i sin grav`, sier Hryzak. For 10 år siden sender Hryzak en OUN-kritisk artikkel, som invitasjon til debatt. Den antas ikke, men får Svoboda på banen: `Flere av lederne Deres truer meg offentlig og lover meg at om de kommer til makten, vil de finne en pen fengsels-celle`, avrunder dosenten i historie.
Selv kritiske historikere vil ikke åpent debattere OUN og Bandera. Georgi Kasianov ved  vitenskapsakademiet i Kiev er tidligere skarp kritiker av dagens historie-skriving. Han mener det er best å unngå historie-debatter inntil videre: `Når vest-ukrainerne vil etablere Bandera-kult og snakke om UPA-heltene, får de gjøre det, men for seg selv. Men de må ikke dra til Donetsk og påtvinge dem og andre sitt historiesyn`. Med ironisk undertone sier Kasianov om at det må være mulig å få til `fredelig sameksistens mellom Bandera og Lenin`. Likeledes taler Hryzak for en `glemselspakt` som i Spania etter Francos død i 1975: `Ukraina er ikke modent for historie-debatt. Det er selvmorderisk for landet om vi setter igang en debatt om Bandera. Det vil ikke dere tyskere forstå`, skriver Hryzak i etterkant.  
Men i praksis blir det ikke historie-politisk våpenhvile. President Porosjenko har rett nok flere ganger nevnt både veteraner fra den røde armé og UPA som forsvarere av Ukraina; Men like før valget erklærer han 14/10 som nasjonal fridag til minne om UPA. Bandera-tilhengerne har overhodet ingen planer om å ligge lavt. Der de kommer til, rives Lenin-statuer og fra toppen beskyttes de av Viatrovitsj og `et nasjonalt minne-institutt.` Jødiske og polske innbyggere i landet må fortsatt godta at en fascist og hans morderbander bygges opp som landets helter.                               

Per Lothar Lindtner, 4/12-2014. Kilde: JW/Frank Brendle. 24/10-14.
Fortsatt debatt i forbundsdagen: `Stans leken med ilden`! 
Under debatti forbundsdagen om minstelønn, millionær-beskatning, TTIP, Russlands-sanksjoner og Ukraina-politikk gir Sahra Wagenknecht, Linke, kansler Angela Merkel svar på tiltale:
 Sahra Wagenknecht, 1. nestleder i Linkes gruppe i forbundsdagen, 26/11. Foto: AP Photo/Markus Schreiber. `Om De kanskje vil høre etter, fru Merkel`, sier Sahra Wagenknecht (SW).   Her gjengis litt lengre utdrag av innlegget og reaksjonene i salen underveis.     
SW: Herr president! Ærede kolleger! Kansler: De kommer straks til å ta mikrofonen og igjen lovprise Deres egen politikk. (Uro blant CDU/CSU i salen). Men ser vi på dagens politikk og situasjonen i Tyskland, Europa og verden og Deres personlige ansvar, er det grunn til å spørre om De fortsatt er stolt over det De gjør. Ja, vi lever i et rikt land, som produserer gode biler og maskiner som etterspørres internasjonalt. Men vi er samtidig et dypt splittet land, et land der selv flittig arbeid ikke lenger beskytter mot fattigdom og valg av foreldrehus er viktigere enn yrkesvalg, et land der det knapt nok investeres og gater og broer eroderes. Norbert Barthle (CDU/CSU):  Snakker De nå om Afrika?  1 von 1 PrintPDFSW: Et land der folk nektes elementær utdanning. Michael Grosse-Böhmer (CDU/CSU): Herregud! Hvor bor de egentlig?
SW: Hva gjør, De, kansler? I stedet for å finne løsninger, leverer De heksekunst, i stedet for solid finansiering gir De kreativ bokføring, i stedet for økonomisk fornuft, leverer De okkulte offer-ritual foran Deres nye gudinne `det svarte null`; som betyr 0-satsing på innsats fra det offentlige. Trass i alle besvergelser vil samme 0-satsing dukke opp igjen neste år. (Uro i CDU og CSU). Solide offentlige finanser er umulig uten dynamisk økonomi. Det er umulig uten forbrukere som har penger til å tillate seg et godt liv, og det blir det heller ikke uten bedrifter som stimuleres til å satse på folkelig etterspørsel, i stedet for å bunkre penger eller kun glede aksjonærer med stadige rekordoverskudd. Det blir heller ikke solide offentlige finanser når de rikeste og de største selskapene knapt nok betaler en euro til finansiering av felleskassa og slik neglisjerer statens oppgaver. Og derfor er et svart 0 for meg uttrykk for finanspolitisk null-kompetanse. Slik er Peter Bofingers dom over politikken Deres, fru kansler. Kanskje husker De ennå hva De hører i august i Lindau ved Bodensee fra Nobelpris-vinnerne i økonomi: Noen eksempler:
`Merkel følger en fullstendig feilaktig politikk - Det virker ikke som om Merkel har forstått alvoret i situasjonen`. Merkels tale er altså en katastrofe.
Vel å merke uttrykker dette ikke bare en allmenn oppfatning blant vanlige Linke-medlemmer. Slik vurderes politikken Deres av Nobelprisvinnere i økonomi. Om De kanskje vil høre etter, fru Merkele, vil det få Dem til å tenke Dem om, men åpenbart vil De ikke det.  (Applaus fra  Linkes gruppe). Istedet ser De vekk, dukker unna og taler utenom; Slik opplever vi Deres omgang med farer og utfordringer i dag. Michael Grosse-Böhmer (CDU/CSU): Hele verden ser jo anderledes på det!  SW: Men farene er for store og problemene for alvorlige til at vi kan fortsette å møte dem slik. Tysk økonomi stagnerer. Alle prognoser for neste år må korrigeres nedover. Av konjunkturelle og prinsippielle grunner må det investeres mer i landet vårt. De har nå høylytt meldt om et investeringsprogram. Men leses det som står der med liten skrift?  Det viser at Deres egen planleggere sier at investeringene i landet synker ytterligere, fra 10,1 % i dag til bare 8,3 % i 2018. Slik mangel på sosialøkonomisk forståelse kan ta pusten fra enhver. Norbert Barthle (CDU/CSU):  Er det et løfte? Gunther Krichbaum (CDU/CSU): Det er bra! Vi vil ha Gysi! SW: Dere har lov til å hisse dere opp. Men det er bedre om dere ikke bare hisser dere opp, men trekker konsekvenser. (Applaus fra Linke-representanter).             
SW: Det dreier seg ikke bare om veier, og ikke bare broer, og det dreier seg heller ikke bare om framtidig teknologi og innovasjoner. Den som mener markedet skal ordne opp, må spørre seg selv, hvorfor all viktig digital teknologi i dag kontrolleres av USA-firmaer, noe som også gir dem mulighet til å overvåke globalt. Ikke fordi markedet på andre side av Atlanterhavet fungerer bedre, men fordi staten, i alle fall tidligere, har satset mye penger på det. Nesten all teknologi som i dag er i en iPhone, er jo ikke utviklet i garasjen til Steve Jobs. Den utvikles i statlige forskningssenter. Om noen tror teknologi-framstøt, som kan endre mønsteret i energi-forbruk, er mulig uten massiv offentlig forskning og utvikling av alternativ teknologi, har de ikke forstått noe. Michael Grosse-Böhmer (CDU/CSU): I DDR hadde dere jo Robotron, verdens største datamaskin! (SW er fra Jena, DDR, men representerer Nordrhein-Westfalen i forbundsdagen. DDR-produktet Robotron selges i vest som Sömtron og Präsident og vest-tyske Commodore bruker Robotron-deler i sine skrivere. PLL).
SW: Men i stedet for å reflektere over slike saker, forhandler regjeringen heller for å beskytte investorer. Helt nøyaktig: Den forhandler ikke, men økonomiministeren trår svært forsiktig for å villede offentligheten. Jeg tenker på de hemmelig planlagte frihandelsavtalene CETA og TTIP. Michael Grosse-Böhmer (CDU/CSU): Det er jo en stor mulighet vi må dra nytte av! SW: Og jeg taler om spesial-lover for storselskap, som gjør det mulig for dem å trekke den tyske staten til retten for enhver forhøyelse av minstelønn og ethvert miljøtiltak. (.....) Men vi aner at noe er viktigere for Dem, Merkel, enn interessene til tyske selskap: Interessene til USAs regjering og økonomi. Under talen i Sydney nylig, hisser De dem opp over at `25 år etter murens fall tenkes det fortsatt gammeldags om innflytelsessfærer og ennå bryter noen folkeretten. Hvem skulle tro det var mulig`? Jeg viser til presseoppslag etter Sydney-møtet og må spørre Dem: Hvor bor De egentlig og hvor har De bodd de siste årene? Michael Grosse-Böhmer (CDU/CSU):  I forbindelse med dette innlegget, Sahra Wagenknecht, spør jeg hvor De bor! SW: Ja, hvor er De når USA tråkker på folkeretten i Irak for å utvide sin innflytelse på irakisk olje? Hvor er De når det trampes på folkeretten i Afghanistan med tysk deltakelse, noe som for øvrig stadig fortsetter? Hvor er De når Libya bombes og syrisk opposisjon rustes opp og våpen leveres til IS? Er alt som skjer da i tråd med folkeretten? For selvsagt mener De det ikke er snakk om innflytelsessfærer. Jeg anbefaler boka til Zbigniew Brzezinski, en som i årtier planlegger USAs utenrikspolitikk. Max Straubinger (CDU/CSU):  Fru Wagenknecht leser feilaktige bøker!
SW: Boka fra 1997 har den pene tittelen `Den eneste verdensmakt: USAs strategi for global dominans`. (The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives). Når det gjelder Europa, taler Brzezinski for konsekvent NATO-utvidelse øst, først til Sentral-Europa, så mot sør, via Baltikum til og med Ukraina, og fordi forfatteren er helt logisk i sin begrunnelse, siterer jeg derfra: `Med enhver NATO-utvidelse øst utvides automatisk USAs direkte innflytelsessfære`. 
Gamle tanker om innflytelsessfærer gjennomføres med stor suksess. Slår det Dem virkelig ikke, fru Merkel? De er jo en av dem som nettopp følger dem opp i Europa og er en av de trofaste vasallene, om vi holder oss til Brzezinski-språket. (…) SW:Fru Merkel, nå driver De Tyskland inn i en ny kald krig mot Russland. Den forgifter politisk klima og truer freden i hele Europa. (Tilrop fra CDU/CSU: Åh, åh!) SW: De har antent en meningsløs økonomisk krig, som først og fremst skader tysk og europeisk økonomi. (Nye tilrop fra CDU/CSU: Åh, åh!) SW: Dere som stønner sånn må jo ikke sitte i selskapsstyrene som tvinges til å bryte kontrakter. Dere er jo ikke arbeidstakere eller bedriftsledere. Dere lider jo ikke under det dere selv har satt i gang.
De, fru Merkel, advarer mot en omfattende brann. Men De er en av dem som løper rundt med brennende fyrstikker. `Verbal opptrapping er alltid starten på noe mye verre`. Det sier vår ex-utenriksminister Hans-Dietrich Genscher etter talen din i Sydney. Nei, vi må virkelig ikke like Putin. Vi må absolutt ikke være glad i russisk kapitalisme med sine oligarker. Men diplomati betyr å ta interessene til motparten på alvor. Da må vi ikke være ignorant overfor interessene til en motpart og snu seg arrogant i annen retning. At Helmut Kohl og Michail Gorbatsjov i kor advarer er påfallende: Uten tysk-russisk avtale forsvinner stabilitet og sikkerhet i Europa. SPDs ex-leder, Platzeck, viser at handelen mellom Russland og USA øker i år, mens handelen mellom Russland og Europa, først og fremst Tyskland går sterkt ned. Som reaksjon vil CDU og CSU fjerne Platzeck fra Petersburg-dialogen, fordi han viser `forståelse for Russland`.  
I stedet for å forstå satser De åpenbart på uforstand. I Ukraina samarbeider De med et regime, der sentrale deler av politi- og sikkerhetsapparat er besatt av erklærte nazister. Presidenten Porosjenko snakker om total krig og stanser alle utbetalinger til sykehus og pensjonister i Øst-Ukraina. For statsminister Jatsenjuk er opprørerne, jeg siterer, `udyr som må fjernes`. I stedet for å alliere seg med slike hasardiøse elementer, (Carsten Schneider, Erfurt (SPD): Er de valgt eller er de ikke valgt? SW: trenger vi igjen en tysk utenrikspolitikk, som setter sikkerhet og fred i Europa høyere enn instrukser fra Washington. (Applaus fra Linke. Forvirring i CDU, CSU og SPD).  I et år når start av 1. verdenskrig har 100-års-jubileum og 2. verdenskrig, 75-års-jubileum, er det tvingende nødvendig å minnes Willy Brandts tale ved mottak av Nobels fredspris for østpolitikken i 1971: `Krig er ikke lenger ultima ratio, men ultima irratio; den ytterste form for ufornuft`.  Vi kan ikke tillate at krig får lov til å være politisk metode, fru Merkel! Derfor må De nå tilbake til diplomatiske metoder! Stopp sanksjonene! Om røstene for utenrikspolitisk fornuft faktisk høres i SPD, fra Helmut Schmidt til Matthias Platzeck, må De være så snill, fru Merkel, å lytte til dine alliansepartnere. Stans leken med ilden!
Per Lothar Lindtner, 4/12-14. Kilde: Junge Welt, 29/11-14. Sahra Wagenknechts innlegg i den tyske forbundsdagen, 26/11-14,  aktualiserer et oppgjør med liknende norske krigskrefter!  

Debatt om Russland i tysk forbundsdag:Linkes Sahra Wagenknecht: Merkel setter freden i Europa i fare. 
Solbergs pangermanske leder-stjerne. Foto: Bernd von Jutrczenka/dpa/Bildfunk.
Linke anklager forbundskansler Angela Merkel for å stå bak ny kald krig mot Russland. `Hun forgifter politisk klima og setter freden i Europa i fare`, sier Sara Wagenknecht, nestleder i Linkes gruppe i forbundsdagen, tirsdag 25/11-14: `Med sanksjoner begrunnet med anklager om russisk støtte til `pro-russiske opprørere` antenner kansleren en vanvittig økonomisk krig. Merkel roper varsko om storbrann, men løper selv rundt med brennende fyrstikker. Berlin-regjeringen støtter en regjering i Ukraina, der sentrale verv innehas av ny-nazister. Gå over til diplomati og stans sanksjonene straks!` er Wagenknechts appell til kansleren.
Merkel bekrefter dette: `Ingenting rettferdiggjør russisk `anneksjon` av Krim, direkte eller indirekte russisk deltakelse i Donetsk og Lugansk. Russland setter freden i Europa i fare ved å bryte folkeretten. Konflikten kan ikke løses militært. Samtaler er nyttig, men sanksjoner mot Moskva må for all del fortsette`.
Tiden er inne til å spørre norske politikere, som selv er på kollisjonskurs med 2 avstemninger om Norges forhold til EU: Er det i fredens interesse å følge en tysk `kvinne med fyrstikker` i ett og alt? Vi ser samtidig at regjeringen vil delta NATO-alliansens nye krig mot IS; i ny Irak- og Syria-krig.
Er det slik at når folk av Quislings merke er forsvarsminister og sjef for leiebataljoner i Øst-Ukraina, har vi bare grunn til å bekymre oss for `pro-russiske og russiske` opprørere. De ber om humanitær hjelp fra oss fordi hjemstedene deres bombes i filler og barn drepes hver dag, mens Merkels venner lukker øyne og ører for sivile lidelser i øst, mens FN nylig går ut mot all rasisme og etnisk basert vold. Den utsendte fra de blå-grå avholder seg for ikke å støte USA, Canada og halv- og helbrune i Kiev.     
Ser de nye pan-germanerne under Solberg Kosovos løsrivelse fra Serbia uten folkeavstemning og massiv NATO-bombing av rest-Jugoslavia som helt i tråd med folkeretten? Det samme må vi antyde om 6-års-bombing av Irak, 13-års-bombing av Afghanistan, Pakistan og Jemen og regime-skifte-bombingen i Libya. Vestlig anti-terror-terror regnes innenfor folkeretten siden ingen pan-germanske politikere framsetter tanken om straffetiltak mot den virksomheten.  
Vil Norge være forsvarer av folkerett, er det klokt å legge Sahra Wagenknechts ord på minnet: Alternativet er en selvstendig norsk kurs for fred. Vi må stå opp mot folkehat og voldelig rasisme. Og det er ingen 3. vei mellom voldsbasert folkehat og krig på ene siden og dialog for fred og mellomfolkelig forståelse på den andre. Vi kan ikke med troverdighet dele ut fredspris og fly rundt med fyrstikker etter en pangermansk leder-stjerne på samme tid.
Per Lothar Lindtner, 27/11-14. Kilde: 

Reuters/AFP/BT og Junge Welt,26.11.2014.  

Leiesoldatenes ønskeliste i Ukraina: Hackerne i `Cyber-Berkut` publiserer Kievs ønsker om våpenleveranser fra USA. Ukraina planlegger angrep mot Krim.   
Kiev-krigere trener geriljakrig utenfor den ukrainske hovedstaden, offisielt i tilfelle russisk invasjon, 11/9-2014. Foto: Valentyn Ogirenko/Reuters.
Ukraina satser på liten krig i Donbass og angrep på russisk Svartehavsflåte. Det går fram av liste over våpenønsker på avveier fra PC til medlem av visepresident Joe Bidens delegasjon under besøk i Kiev, sist helg. Hackergruppen `Cyber-Berkut` stiller listen til disposisjon på nettet nå. På 12 sider omtales detaljert alt fra utstyr til undervanns-sveising, skiftenøkler og kryptert radio-utstyr; Kievs ønsker teknisk hjelp fra Washington i tillegg til dødelige våpen. Totalutgifter kalkuleres av Kiev til 137 millioner US-dollar. 750 000 går til språklaboratorier og engelskbøker.
I dokumentene ser vi at Kiev ønsker seg en enhet av 150 kamp-svømmere. Antall dykker-dresser, puste-utstyr og annet utstyr viser det. Men Ukraina vil ikke bare ha `ikke-dødelige våpen`. I et annet dokument bestilles 400 skarpskytter-gevær, flere hundretusen kuler, 2 000 automatgevær, noen hundre granatkastere og andre våpen. Alt skal brukes i landet. Listene er åpenbart satt opp i Kievs generalstab; De er delvis kontrasignert av USAs ambassade i Kiev.
Trass i glede over gavmildhet fra det nye broderlandet i `fjern-Vesten`, blir det pinlig når det viser seg i dokumentet at Kiev ikke kan finansiere egne driftsutgifter. Og vi finner søknader om dekning av reisekostnader for ukrainske offiserer til 30-35 euro pr pers for deltakelse i NATO-øvelsen `Rapid Trident`. Når ulike tjenestesteder dekker regninger på ulik måte, kan det tyde på svindel. Og slik økonomisk avhengighet til siste detalj innebærer også at Kiev-hæren de facto er en leiehær for USA. Oppstilling av lister for Kievs behov faller sammen med at USA åpenbart vil ha et svært tett samarbeid med utvalgte enheter av leiebataljonene som kjemper i Donbass. Trolig dreier de lekkete dokumentene seg om en materiell-teknisk side ved samarbeidet. Størrelsen tilsier det.
Allerede i september er Semjon Semjontsjenko, leder for Donbass-bataljonen, på 10 dagers reise i USA og returnerer med løfte fra `pensjonerte` medlemmer av USA-spesialenheter. De er villig til å delta i etablering av irregulær kampledelse av bataljonen. Hvor mye tillit USA har til sin nye partner Semjontsjenko, blir tydelig for noen dager siden: Da får han nemlig ta med seg to kommandanter på reise til USA, for øvrig fra Jatsenjuks `Folkefront`. Forholdet blir kjent fordi stiftelsen `US-Ukrainian Relations`, som finansierer reisen, bestiller fly med for kort omstigningstid i Frankfurt am Main, slik at de 3 blir stående fast på flyplassen uten Schengen-visum. Kun hjelp fra Kievs generalkonsul får dem ut av situasjonen.  
Rett nok betyr ikke ønskelisten som avsløres, at Washington vil levere alt. President Obama er under press fra en kongress av høyrevridde republikanere, som vil øke militærhjelpen til Kiev. En mulighet er transitt-handel via øst-europeiske NATO-land. Litauens president Dalia Grybauskaite sier seg allerede rede til å støtte Ukraina med våpen. Også Polens regjering gir grønt lys for våpenleveranser; Der vil en framstille saken som `ren business` mellom Ukraina og polske våpensmier. Flere tusen skuddsikre vester av tysk fabrikat leveres til nasjonalgarden i Kiev via stiftelsen `Åpen dialog` i Warszawa.  

Per Lothar Lindtner, 2/12-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 26/11-14.  
`Den ukrainske regjeringen snakker om den totale krigen`. 
Flyktninger forteller om nasjonalgardens bruk av tortur. Barneklinikk i Donetsk tom for medikamenter. Wolfgang Gehrcke (WG), nestleder i Linkes parlamentsgruppe, intervjues av Peter Wolter (PW).  


Wolfgang Gehrcke er nestleder for partiet Linke i den tyske forbundsdagen. Foto: Bodo Marks/dpa/Bildfunk.



PW: Dere kommer tilbake fra politisk rundtur for å sette deg inn i Ukraina-konflikten. Hva har dere fått av ny informasjon under samtalene i Kiev?

WG:Det er blitt helt klart for meg hvor fastlåst og aggressivt nåværende regjering i Ukraina reagerer på oppstanden i øst. Siden sist snakkes i Kiev til og med om `den totale krigen`. Det gjelder både tilhengerne av president Porosjenko og statsminister Jatsenjuk.

PW: `Total krig`? Det minner om Goebbels-talen i Berlins sportpalass i 1943.
WG: Kollegaen min i fraksjonsgruppen, Andrej Hunko og jeg spør samtalepartnerne med en gang om de er klar over hva begrepet innebærer i Tyskland. Hos de fleste utløser spørsmålet skulende blikk. I alle fall er vi blitt klar over at regjeringen og kreftene bak den satser på å beseire Øst-Ukraina militært.

PW: Konseptet `total krig` stemmer med at Kiev trekker ut samtlige institusjoner i øst og til og med stanser utbetaling av pensjoner og all pengetransport.Men er det ting som tyder på at deler av regjeringsapparatet er klart til militært angrep på opprørerne?

WG: Jeg har ikke funnet indisier på det. Det er et kjempeproblem, ikke bare for Ukraina, men for hele Europa.

PW: Har dere også tatt opp fascistenes rolle i Ukraina? Som utnevnelsen av den nye politi-sjefen i Kiev-distriktet?

WG: Vi har det som tema flere ganger med ulik respons. Venstre-opposisjonen som også er i Kiev, gir oss rett i at det er en fascistisk fare. Andre benekter det kort og godt, noe den tyske regjeringen også gjør. Formen fascismen bruker i Ukraina endrer seg: En umiddelbar trussel ligger ikke lenger i det fascistiske Svoboda-partiet. Siden sist er det mer slik, at det ikke bare i parlamentet, men i regjering og statsapparatets nøkkelstillinger sitter mange ultra-høyre-folk. På gatene i Kiev føler en seg ikke lenger trygg, når en vet at en fascist er lokal politisjef.

PW: For øyeblikket er dere i den russiske byen Rostov og får informasjon om situasjonen for ukrainske flyktninger. Hvem møter dere der?

WG: Det er enkle mennesker som har bodd i Donetsk eller Lugansk i fred og helst vil vende tilbake. Riktignok er de i tvil om de noen gang vil kunne bo sammen med de ukrainerne som har antastet dem. Vi konfronteres konstant med spørsmålet: Hva gjør Tyskland?
Over 600 000 flyktninger er ankommet Russland. Vi er i en tidligere barneleir ved Asovhavet, der om lag 1000 av dem er installert. Jeg blir kvalm når jeg hører om voldshandlinger fra den ukrainske nasjonalgarden. Eksempelvis snakker vi med folk som flykter i buss til Russland. De sier at kjøretøyene beskytes på veien, selv når det er åpenbart at passasjerene er kvinner og barn. Vi snakker også med noen av de skadde. Verst for meg er samtalen med en kvinne som gråter nesten hele tiden: En hel natt ligger hun med et barn på indre gårdsplass i et kvartal som beskytes. Vi får også mange rapporter om tortur. Kiev-hæren oppfører seg ytterst brutalt, og jeg er redd denne brutaliteten vil øke ytterligere.

PW: Men folkemilitsen har vel heller ikke silkehanskene på?

WG: Det vil jeg ikke utelukke. Men en sak er helt sikker: De er svært forsiktige overfor folk fra Øst-Ukraina. Andrej Hunkos og min oppsummering er slik: Det gamle Ukraina finnes ikke lenger. Det må ubetinget utvikles nye forestillinger. Det må utvikles et konsept som satser på partnerskap med Russland og ikke krig.
Når jeg er tilbake i Berlin, vil jeg prøve å hjelpe litt. I Donetsk er det eksempelvis en barne-klinikk som absolutt trenger medisin. Hvorfor skulle det ikke være mulig å sende en hjelpe-konvoi fra Tyskland til Donetsk? Med støtte fra den tyske regjeringen, selvfølgelig.                     

Per Lothar Lindtner, 24/11-14. Kilde: JW/Peter Wolter, 19/11-14. 

Kamerater i krig:

Gruvearbeidere står sentralt i folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Hvorfor Sjachtorskaja Divisija kjemper mot Kiev-juntaen:  



Beskyttelse mot angrep og sabotasje: Bildet viser gruvearbeidere i en kullgruve i Donetsk, 30/10-14. Foto: AP Photo/Dmitry Lovetsky.

I Donbass har gruvearbeidernes kampenheter lang tradisjon. 383. infanteridivisjon, rekruttert blant frivillige gruvearbeidere i forsvar av Donetsk, under slagene på Krim og ved Berlin og nyter høy anseelse. Ledelsen i den røde armé verdsetter deres `uselviske mot og utholdenhet`.  I dag prøver gruvearbeiderne som står sammen med opprørerne i folkerepublikkene Donetsk og Lugansk å knytte an til denne tradisjonen. I slutten av mai i år går rundt 1000 medlemmer av gruvearbeidernes fagforening gjennom Donetsk. De krever uavhengighet for Donbass og at Kiev-juntaens tropper trekkes tilbake. I sommer slutter de seg til folkerepublikkenes militære forsvar. Idag finner vi de aller fleste der.

`Jeg har lært å ikke være redd`, sier 45-årige maskingevær-skytter Vladimir fra Donetsk, som har 25 års erfaring med hardt arbeid under jorden og noen måneder bak seg i bataljon Oplot; bollverk: `Også arbeidet i gruvegangene er ekstremt farlig. Det eksploderer`, sier han som svar på spørsmål om hvordan det er å risikere livet ved fronten. Han vil forsvare regionen mot vestlige aggressorer`, oppgir han som grunn til å gå inn i hæren: `Det er en krig for høyre-nasjonalisme og fascisme, som svært rike folk ildner opp`.

Noen enheter består nesten bare av gruvearbeidere. Det gjelder eksempelvi bataljon Kalmius, oppkalt etter elven som forbinder Donetsk med havnebyen Mariupol. Bataljonen har spesielle oppgaver i fiendeland og ansvar for et eget artilleri-batteri. Den er involvert i de meget harde kampene om flyplassen i Donetsk mot Høyre Sektorog utenlandske leiesoldater og på de strategisk viktige høydene i nærheten av byen Snisjne på den russiske grensen. Der ødelegger Kiev-enheter minnesmerket om kampen mot den tyske fascismen ved Saur-Mogila under 2. verdenskrig.
Mange gruvearbeiderne er rasende over forbrytelsene de ukrainske fascistene står bak at nå skifter de ut hammer og jern med gevær: `De skiller ikke mellom sivile og soldater`, sier gruvearbeideren Vlad og forteller at han har funnet en hel familie i en bil på veien fra Donetsk til Mariupol, som sannsynligvis er drept av leiesoldater i Kiev-hæren. 29-årige Oleg fra Sjachtjorsk nevner massakren, 2/5-14, i fagforeningshuset i Odessa som bakgrunn for å dra i borgerkrig. Som en stor del av kameratene vil Oleg også forhindre økonomisk ruin for sitt eget hjemsted: `Stadig flere gruver stenges og mange av oss blir arbeidsløs`.

Kameratene rammes spesielt hardt av Kievs militær-offensiv. 3 gruver er ødelagt av Grad-raketter. De andre i regionen må stanses. Når beskytningen varer ved, kan strømforsyningen  bryte sammen til enhver tid. Når kommunikasjoner faller ut, øker faren for at arbeiderne kan begraves levende`, sier Stanislav Retinskij, sekretær i informasjonsdepartementet i Donetsk.

Folkerepublikken har vedtatt lover som sikrer dem som tilhører enheter av gruvearbeidere en jobb etter en seierrik avslutning av krigen. Men det ligger langt inn i en fjern framtid. Nå blir de opprørske gruvearbeiderne kriminalisert av de nye Kiev-makthaverne som `terrorister`.

`Vi er ikke separatister og terrorister. Vi tilhører arbeiderklassen`, sier gruvearbeiderne, 18/6, under et stort møte foran Lenin-statuen i Donetsk: `Vi ønsker fred i landet vårt og krever å bli hørt. Kiev sender leiesoldater og mordere, panservogner og fly mot oss. Vi krever våpenhvile nå`. Når den ikke kommer, som forventet, gjør de det klart: `Det er gruvearbeidernes rett å ta skjebnen i sine egne hender`. Like etter dette møtet dannes Sjachtjorskaja Divisija, en gruve-arbeider-divisjon på over 1000 mann.                      
Per Lothar Lindtner, 21/11-14. Kilde: JW/Susann Witt-Stahl, 18/11-14.  

Bakgrunn for tyske holdninger til krisen i Ukraina i november 2014:

Byggevarefirmaet HeidelbergCement stanser virksomheten ved Donetsk by. `Fabrikken er riktignok ikke okkupert, men separatistene har egne forestillinger om hvordan forretningene skal drives`, sier talsperson for bedriften til Mannheimer Morgen. `Det kan vi ikke innlate oss på og vi bryter derfor samtalene med separatistene`.

Til telegrambyrået dpa sier bedriften: `I tråd med EU-sanksjonene vil vi ikke samarbeide med separatistene og stanser produksjonen`. Økonomiske konsekvenser for det tyske firmaet blir bortforklart: `De 3 sementverkene i Ukraina bidrar til under 1 % av omsetningen. De 2 andre verkene i vest og midt-Ukraina fortsetter.

Om produksjonen i Øst-Ukraina tas opp igjen, kan ikke talspersonen si noe om. Nå jobber 500 med rengjøring: `Om ikke situasjonen avklares, er jobbene i fare`. Retretten kommer like etter at Ukrainas president Porosjenko stanser alle utbetalinger av lønn og pensjon i Øst-Ukraina.

Utenriksminister Frank-Walter Steinmeier (SPD) får tirsdag melding fra Kiev-regimet om at kun opprørerne i Donbass neglisjerer våpenhvilen fra 5/9. Statsminister Jatsenjuk påstår da at bare Ukraina holder seg til avtalen, `i motsetning til Moskva som krenker den rått`. `Russland trekker verken ut hær eller russiske terrorister`.

NATO stemmer i og anklager nok en gang Russland for `massiv opprustning på grensen til Ukraina`. Generalsekretær, Jens Stoltenberg, sier tirsdag på møte med EUs forsvarsministrer i Brüssel at den `russiske oppmarsjen er en alvorlig trussel`.  

Per Lothar Lindtner, 21/11-14. Kilde: Reuters/dpa/JW.  

Kievs sikreste kort på hånden: 

Selv om flytårnet i Donetsk er sterkt ødelagt, er det symbol på en skjør våpenhvile, midt i fronten: Innesperrete og omringete Kiev-enheter holder ut for å markere at president Porosjenko viser styrke før valget, 26/10-14.  Ødelagt flytårn på sivil del av `Sergej Prokofjev`-flyplassen i Donetsk, 12/10-2014.  Foto: Shamil Zhumatov/Reuters.

Når Kiev-hæren i sommer tilsynelatende uten stans rykker fram mot opprørshovedstaden, blir den internasjonale flyplassen `Sergej Prokofjev` umiddelbar kampsone. Arealet som ligger på en høyde, er ikke bare av betydning av logistiske grunner. Fra flyplassen kan Kiev skyte inn i millionbyens sentrum, som er bare 11 km unna. I artillerikrig mot eget folk ser Kiev sivile tap som ekstragevinst før stormen mot byen settes inn. Kievs krig fortsetter trass i våpenhvilen.   

Men under en motoffensiv fra folkemilitsen rett før våpenhvilen 5/9, omringes 1000 regulære og leietropper på flyplassen. De fortsetter krigen mot Donetsk by nå. For enhver pris vil Kiev prøve å holde flyplassen for å ha den som `bytteobjekt` mot andre byer, der folkemilitsen nå har kontroll. Et pokerspill om Ukraina er åpenbart i gang. Begge sider vil konsolidere seg.   

Underjordisk festning: For folkemilitsen i Donetsk dreier kampen om flyplassen seg ikke bare om å fjerne en permanent trussel fra tungt artilleri mot sivile, men også om behovet for å bruke anlegget til hjelpetransporter fra Russland. Men å slå ut denne lommen viser seg å være vanskelig. Flyplass-bygninger og underjordiske anlegg likner en festning. Under Stalin ledes området av NKVD med kodenavn `Objekt 7`. Hele Ukraina er da militært og økonomisk av strategisk betydning for Sovjetunionen (SU). Bitre erfaringer i starten av 2. verdenskrig gjør det nødvendig å sikre luftfarts-knutepunktet Donetsk mot mulige angrep. For flyplassen er en sentral base for SUs strategiske bombefly. Ennå vet folk lite om anlegg, som den gang holdes strengt hemmelig. Vi vet bare at 125 bygninger, bunkers og fly-hangarer av betong etableres på arealet. Og: 4 km start -og landingsbane for store transport -og bombefly. I tillegg er alle systemer for strøm- luft- og vannforsyning doblet. 

Alle viktige tekniske innretninger er under jorden. Tunneler på 64 km forbinder flyplassen med Avdijivka, nord for Donetsk, der Kiev-hæren stasjonerer store enheter, tungt utstyr og luftforsvarets 156. Fla-rakett-regiment. Med tropper i Avdijivka,artilleri-enheter i Opitnoe og stasjonering av Grad -og Uragan-raketter i landsbyen Peski samler Kiev-hæren betydelig styrke i en ytre ring rundt flyplassen.

Dessuten: Under flystripen bygges plass til forsyninger, beskyttet av 2 diameter-betong, med tilgang til terminaler og flytårn. Denne underjordiske byen kan ikke inntas med håndvåpen og granatkastere uten videre. Lenge viser Kiev videoer som får fram at det er stasjonert mye tung kamp-teknologi her. Fra 10/10 forsvarer 60 mann fra nasjonalgarden seg i bunkers, sjakter og flytårn. Med skarpskyttere prøver den hele tiden å stanse angrep fra folkemilitsen. Den gamle terminalen for innenlands-trafikk er under opprørernes kontroll, mens bygningen for avvikling av internasjonal trafikk, som først fornyes før EM i fotball, faktisk er nøytralt område.

Artilleri-beskytning mot Donetsk by fra flyplassen fortsetter:  7 sivile drepes og 30 skades natt til 14/10. Fredag, 17/10, rammes ulike bydeler igjen av kanonader, ifølge RIA Novosti. Samtidig ødelegges flyplassen systematisk av Kiev-troppene; `Den brente jords taktikk` skal frata opprørerne muligheten til å bruke infrastrukturen senere.

Taktikk for område-bytter: President Porosjenko setter inn general Alexander Kichtenko som ny guvernør i Donetsk. Kichtenko går ut med at flyplassen har verdi for Kiev som bytte under område-forhandlinger med opprørerne. Fordi flyplassens infrastruktur er ødelagt, har den ikke lenger militræstrategisk betydning. Men flyplassen utgjør en alvorlig politisk risiko for Porosjenko før valget. I parlamentet anklages av fascister og høyre-nasjonale for å være for ettergivende. Avtalen i Minsk om våpnehvile og felles signering av tilleggs-avtaler gjør de høyre-nasjonale rasende. Ny-fascistenes ledere, Dmitri Jarosj og Oleg Tjagnibok, truer med å styrte Porosjenko.

Så er det ex-statsminister Julia Timosjenkos ekstremisme: `Avtalen selger Ukrainas nasjonale interesser og betyr nedrig underkastelse under Moskva`. Høyre Sektors nyfascister prøver å storme parlamentet og president-administrasjonen. En folkevalgt kastes opp i en søppeltønne. Marsj av ny-fascister samme uke i Kiev ender i heftige kamper med politiet. Demonstranter slår inn vinduer, kaster molotov-cocktails og steiner mot parlamentet. 

Sikkerhetsstyrkene blir angrepet med kjettinger. Frykt for overfall fra ny-nazister får Rada-president Turtsjinov til å avbryte møtet. I Ukrainas hovedstad setter væpnete bråkmakere dagsorden like før valget.  

Kiev-myndigheter taper kontroll: Når det sklir ut, stilner kravet omavvæpning av para-militære, for hvem skal gjennomføre slike tiltak midt i høyre-ekstreme tumulter? `Frivillig-krigerne` fra Høyre Sektor vil ikke underordne seg`, sier kommandør for 1. bataljon, Oleg Korotasj, for sikkerhets skyld. Før valget, 26/10, er Kiev åpenbart gissel for høyre-nasjonale og ny-nazister. De vil også framover bestemme Ukrainas skjebne. Og da øker presset mot president Porosjenko.  

Derfor kan ikke Kiev-soldatene utenfor Donetsk kapitulere. For å holde ut lenger, forlegges 25 panser-vogner og 23 enheter av motorisert artilleri i nærheten av landsbyene Avdejevka og Peski, 25/10. Trass i formell våpenhvile programmeres dermed de neste blodige kampene. Soldatene ofres fordi presidenten må vise styrke i valgkampen for å overleve politisk. Det er umulig å kvitte seg med høyre-ekstreme og ny-fascister som er sluppet løs med våpen i hånd for å slå ned opprøret i Donbass. Nå vender de seg mot de samme som tror de kan disiplineres og brukes politisk.
Per Lothar Lindtner, 21/11-14. Kilde: JW, 17/10-14.
Babay trer tilbake i kjempernes rekke. Han vil slåss til total seier over `barnemorderne`.  

Babays enhet forener seg med frivillige fra Russland og Serbia. Aleksandr Motshajev, mest kjent som `Babay` fra krigen er vendt tilbake til Donbass og skal fortsette kampen for å forsvare Sør-øst. Kosakken avslører ikke enhetens planer, men informerer journalisten om de frivillige som har sluttet seg til den. Igor Strelkov, tidligere forsvarsminister i folkerepublikken Donetsk, sier han er desertør sommeren 2014.

Som svar på anklagene sier Motshajev at han ikke har brutt eden: `En må forstå hva som skjer. Jeg ville ikke forlate Kramatorsk, men får ordre om å gjøre det. Det betyr ikke at jeg forlater stedet for godt. Gud må takkes for at jeg er tilbake og fortsetter å bygge Novorossia`, sier folke-militsmannen. Ifølge Motshajev vil mange frivillige slutte seg til folkemilitsen i Øst-Ukraina, fra Krim og mange andre russiske regioner. I Serbia er også folk villige til å hjelpe Novorossia, men Donbass er ikke villig til å ta imot alle frivillig på grunn av mangel på utstyr.

Motshajev er skeptisk til våpenhvilen, som stadig brytes fra Kievs side. Den gir Kiev-regimet mulighet til å omgruppere og innta fordelaktige posisjoner. Samtidig er det sikkert at Kiev blir slått, fordi regimet der ikke lenger har penger til leiesoldatene, som faktisk slåss av økonomiske grunner.     
Per Lothar Lindtner, 21/11-14. Kilde: Novorossyia News, 16/11-14.
 
G-20-møtet i Australia: Putin advarer Vesten.  Russlands president sier i intervju: Vi vil ikke godta tilintetgjørelse av politiske motstandere av regimet i Kiev. Avreise fra Brisbane uten å delta i middagen.

Russlands president Vladimir Putin, søndag morgen i Brisbane, Queensland, Australia. Foto: Mikhail Klimentyev/Ria Novosti/Kremlin Pool/dpa.

Vladimir Putin forlater G-20-møtet søndag formiddag, 16/11, uten å delta i middagen og uten å signere protokoll ved avslutning av møtet. `Han må tilbake til mye arbeid i Moskva`, sier stabssjefen til journalister på hotellet i Brisbane: Og Putin: `For at det ikke skal spekuleres for mye, deltar vår finansminister. Hefra flyr vi i 9 timer til Vladivostok. Så er det 9 timer videre til Moskva. Så må vi hjem. Og mandag er det på jobb igjen. Vi trenger 4 til 5 timers søvn`, sier Putin som roser den australske regjeringssjefen som god gjestgiver: `Jeg har møtt Tony Albott. Han viser forståelse for oss. Det er altså ingen andre grunner`, sier Putin.

Lørdag har Putin enkelt-samtaler med flere vestlige regjeringssjefer om situasjonen i Ukraina. Under drøfting med bl.a. Tysklands kansler Angela Merkel og president i EU-kommisjonen, Jean-ClaudeJuncker er den russiske framgangsmåten til situasjonen i Øst-Ukraina klargjort  inngående`, sier til slutt regjeringstalsperson Dmitri Peskov.

Allerede på vei til Brisbane advarer Putin torsdag i Vladivostok den tyske NDR-journalisten, Hubert Seipel, i et intervju. Samtalen går på luften søndag i programmet `Günter Jauch` på den tyske statskanalen ARD. Her går Putin på forhånd ut mot en ensidig fordeling av skyld i konflikten: `Viktgst er at vi ikke ser på problemet ensidig. Det er kamphandlinger i Donbass. Den ukrainske regjeringen har sendt inn tropper. Det er avfyrt raketter. Det nevnes ikke. Det betyr at dere ønsker at Kiev-regjeringen tilintetgjør alle der, samtlige politiske motstandere og folk dere er uenige med. Vil dere det? Vi vil det ikke og vi tillater det ikke`, advarer Putin.

ARD melder også at intervjuet vil gå samtidig på tagesschau.de, den tyske dagsrevy. I tillegg til  oversatt versjon skal også Putins svar på russisk, som ikke er oversatt, være med. Men for at tyske fjernsynsseere skal vite hva som ligger i svarene fra den russiske presidenten, vil bl.a. Tysklands forsvarsminister, Ursula von der Leyen (CDU) kommentere intervjuet hos Günter Jauch.              
Per Lothar Lindtner, 17/11-14. Kilde: 1 von 1
PrintPDF dpa/RIA Nowosti/jW, 16/11-14. 

G-20-toppmøtet: Fortsatt holdes fiendebildet ved like:Vesten ønsker russisk kapitulasjon.

Angela Merkel ankommer Brisbane, Queensland, Australia, med fly på fredag før presidentmaskinen til Vladimir Putin. Foto: Kay Nietfeld/dpa.

Under G-20-toppmøtet sier gjestgiveren, regjeringssjef og tidligere australsk rugbyspiller, Tony Abbott, at han gjerne vil gi en rugby-T-skjorte til judo-mester Putin, som dessverre deltar på toppmøtet. Og de andre i det vestlige vertskapet gjentar før toppmøtet sin vanlige mistillit: Russland `bryter våpenhvilen i Ukraina ved å levere våpen til opprørere i Donbass. De fremmer opptrapping`. NATO-generalsekretær Stoltenberg følger opp i koret, like etter at han, 28/10, vil berolige russofobe polakker om 5-doblet NATO-aktivitet i luften og planlegger tilsvarende til vanns og til lands i Estland, ved russisk grense, parallelt med G-20-møtet.

Ordene til dramatikeren Anton Tsjekhov er klare: `Har noen et gevær i hånden, blir det skutt`. Men er de som leverer våpen, også ansvarlige for drap? Den logikken gjelder ikke Vestens egen våpeneksport. For hva lever Kongsberg-Gruppen av?  Vest-medier, som sier de forsvarer ytringsfrihet og liberal-demokratiske verdier, regner det som ennå som opplest og vedtatt at vi bare har grunn til å frykte `Putins globale drapsmaskiner`.   

Men det stemmer jo ikke. Når Putins ambassadør i Kiev undertegner Minsk-avtale for andre gang i år, 5/9-14, sørger Putin for at Kiev-regimet overlever. Hæren er da i total oppløsning etter flere katastrofale nederlag. Opprørernes marsj mot Dnjepr synes nærmest ustoppelig, men Putins underskrift stopper dem. 2 måneder etter en måtelig respektert `våpenhvile`, har militaristene i Kiev fått tid til å konsolidere stillingene. Nå klargjøres tungt artilleri, bygget for taktiske atomvåpen, for å gjøre storbyene i Donbass om til formløs masse på lang avstand. Hvilke `demokratiske` journalister bryr seg om barn i Øst-Ukraina?

Selv om det bare skulle være et politisk spill, er målet med Kievs nye opptrapping å provosere opprørerne til preventiv-angrep. Nå gjelder det nemlig at nøkterne US-analytikere i Stratfor får rett når de sier om utbryter-regionene Donetsk og Lugansk: `Folkerepublikkene er kommet for å bli, enten Vesten liker det eller ei`.

Putins viser demonstrativ ro overfor hat-holdninger hos `vestlige partnere`. Det endrer ikke  Stratfors analyse, som vektlegger at kuppet, 22/2-14, basert på voldelig høyre-ekstremisme, nå har sentrale posisjoner i Kievs makt-apparat. At slike krefter er en trussel mot Russlands sikkerhetsinteresser, skjønner Kåre Willoch og Sverre Diesen. Så når UKs David Cameron ber Russland `komme til fornuft`, selger han skinnet til den russiske bjørnen for tidlig.   

 Per Lothar Lindtner, 16/11. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 14/11-14. 

`EU-bakrus etter Ukraina-party`:Import-stans på russiske varer rammer EU. Satsingen på `Euromaidan` blir dyr for Brüssel:


13/11-2014.

Ved parlamentsvalget i Vest-Ukraina får såkalte pro-europeiske partier klar overvekt. Selv om det er fascister med i ledelsen av partiene, feires det euforisk i vest som at Ukraina nå snart er `del av Europa og demokratiet`. Når EU-flagg med gullstjerne på blå bunn vaier over blodige barrikade-kamper i Kiev, begeistres EU-eliten i Brüssel og euro-romantikere med god grunn. 

Nettopp i tider når EU og euroen er under indre og ytre press og svekkes, føles det bra at det `ukrainske folket` er villig til å kjempe og dø for EU-medlemskap. Med ett slag dunster en stadig dystrere økonomisk selv-usikkerhet vekk i Brüssel våren 2014. Presidenten for rest-Ukraina, Porosjenko, får stående ovasjoner når han tropper inn på EU-toppmøte i Brüssel i juni. EUs selvbilde som fyrtårn for demokrati, frihet og velstand er igjen vekket til live. For EU `vil ofre seg for Ukraina`, riktignok ikke militært, men økonomisk i alle fall. Primært med sanksjoner mot `fæle russere` og åpne EU-grenser for Ukraina-eksport, koplet til finansiell hjelp. Men ikke noe kan hindre EU-bakrus etter `Ukraina-partyet`.

Siden sist har eliten i Brüssel og EU-hovedstedene med skrekk konstatert at utviklingen i Ukraina ikke stemmer med deres egne dagdrømmer. Etter et voldelig kupp i Kiev har krisen ikke gitt de positive politiske ringvirkningene de håper på. Tvert imot vil ikke Russland bøye seg for press fra vestlige sanksjoner, når landets sikkerhetsinteresser trues av EU -og NATOs planer om å ekspandere ved å innlemme Ukraina. Ifølge US-visepresident Joseph Biden gir presset fra Washington sterkere utslag enn hva de fleste EU-land faktisk er tjent med. I noen bransjer gir tilbakegang i Russland-handelen alvorlige tap av eksport uten at det finnes reelle alternativ, en utvikling USA spares for, så lenge deres handel med Russland er mye mindre.

Så kommer virkninger av russiske mot-tiltak. Her slår særlig import-forbud mot landbruks-varer uventet ut på følsomme områder for EUs produsenter og politikere. Siden sist har bekymringene økt i flere EU-land, som enten i fellesskap eller på egen hånd, vil kutte ut det kostbare spillet med sanksjoner. Siste uttalelser fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier går i samme retning. Samtidig har sjefene i tyske storbedrifter allerede konferert i Moskva om hvordan de kan omgå EU-sanksjonene legalt og holde forretningene i gang med russerne. 

Åpenbart vil de tyske sjefene ikke vente til politikerne endelig bestemmer seg for å avvikle sanksjonene, så lenge de må regne med sperreild fra USA og russofobe regjeringer i østlige EU-land. Men også i Brüssel viser bakrusen seg nå, etter sterke erklæringer, avkall på toll på eksport fra Ukraina og løfter om å finansiere russisk gass til Ukraina.

I økende grad snakkes i Brüssel om `misbruk` av EU-hjelp, om `fortrinn` og korrupsjon, som britiske Reuters melder mandag. Ved å vise til EU-topper som forhandler om gass-leveranser: `Ukrainerne manipulerer EU. I trilaterale forhandlinger om gass blir fiendtlige ukrainere og russere, alltid raskt enige, så lenge EU betaler alt`, sier EU-toppen. Grotesk antyder han til og med hemmelig ukrainsk-russisk samarbeid for å svindle EU.

Tysk strategi i blindgate? Når Tysklands regjering leter etter løsning av Ukraina-krisen, må den ta hensyn til de øst-europeiske EU-landene, om den ikke allerede nå vil avskrive sin egen drøm om tysk harmoni i Europa. Trusler fra Polens president i forbundsdagen sist sommer er entydige. Indirekte truer han da med at om EU, og ikke minst Tyskland ikke går hardere ut mot russerne, vil Polen `se seg tvunget til å søke mer troverdige sikkerhetspolitiske partnere`, og han mener naturligvis USA.

Advarselen fra Polens president kan oppmuntre USA. Ifølge US-analytikerne i Stratfor tar USA sikte på å etablere en ny militær-allianse på grensene til Russland. Den nye alliansen er etablert mellom det `dysfunksjonelle gamle NATO` og de nye NATO-statene i Øst-Europa. Uten vetorett og under USA-ledelse, men med Jens Stoltenberg som ny generalsekretær.

En slik utvikling vil ved ytterligere utdyping av krisen i EU være innenfor det muliges område. Både for Russland og for det `gamle Europa` vil det likevel være økonomisk og sikkerhetspolitisk meget farlig og begge sider har sterk interesse for å hindre enhver bevegelse i denne retningen.

Riktignok virker det som om Merkel-regjeringen i Berlin langsomt blir klar over at den ikke kan holde tritt med US-ledelsen i truende geberder mot Moskva for å roe ned russofobe øst-europeiske stats-sjefer. I hvert fall ikke om Berlin fortsatt vil ha gode økonomiske kontakter med Russland. Her har Berlin manøvrert seg inn i en klemme, som den ikke kommer seg ut av uten politiske og økonomiske ulemper.  
            
Per Lothar Lindtner, 17/11-14. Kilde: JW/Rainer Rupp, 14/11-14

Joshua Tartakovsky er israelsk-amerikansk uavhengig journalist, utdannet ved Brown University og London School of Economics:

Massedrap i Øst-Ukraina og kollaps for liberale intellektuelle:
Når det viser seg litt etter litt at en borgerkrig pågår i Ukraina, skal ikke progressive kritikere tie. Tvertimot. Intellektuelle må vise sine bekymringer, enten det gjelder russisk annektering av Krim eller bombing av sivile i Donbass eller USA-støtte til å fjerne en folkevalgt president, trass i voldelige aksjoner fra ny-nazistiske grupper i Kiev.

Men når intellektuelle hever røsten om aktuelle kriser, må de vise anstendighet. La meg ta et eksempel: Skal en konflikt belyses med intellektuell standard, er det utillatelig å ignorere fakta om en regjering hensynsløst bomber egne innbyggere og fram til august 2014 har drept minst 1129 sivile. Fra intellektuelle venter vi at de ikke deltar i hat-taler eller stereotypisering av etniske grupper. Selvfølgelig må ikke opplyste mennesker fremme lettvinte anklager uten bevis, for i en virkelig konflikt er slike metoder er uansvarlige, manipulerende og farlige. 
 
Timothy Garton Ash og professor Timothy Snyder, ex-bidragsytere for The Guardian, er kjente politiske aktivister i Polen i Sovjet-perioden. Sistnevnte, professor i historie fra Yale, gjør ikke bare grove feil når de gjengir hendelser i Ukraina, men det nærmer seg forbrytelse, når de unngår å nevne alle sivile som drepes. Begge forsøker å demonisere øst-ukrainere som etniske russere, ved å lukke øynene for fascismen som igjen viser seg i Kiev og  forbrytelser som utføres av Kiev-regjeringen mot eget folk. En skulle forvente slik oppførsel fra betalte propagandister og skitne rasister, ikke fra liberale akademikere og skribenter.
Timothy Garton Ash følger opp nedskytingen av MH17 i Øst-Ukraina før undersøkelse har startet. Han har alle svarene selv om det er like sannsynlig at Kiev står bak ugjerningen. I sin artikkel i New York Times med heading `Å forsvare russerne har dødelige konsekvenser`, ser Ash årsakene til Ukraina-krisen i en tale av Putin som ordfører i St. Petersburg i 1994. Ash mener Putin argumenterer for at Sovjetunionens oppløsning fører til at 25 millioner russere er forsvarsløse utenfor området til den russiske føderasjon. Derfor indikerer talen at Putin vil intervenere i naboland for å forsvare russerne der om de er i fare. Dermed er det helt logisk ifølge Ash at Putin bevisst vil aksjonere for å hjelpe opprørerne i Donbass, som er ansvarlige for nedskyting av passasjerflyet.

Skal vi vurdere retorikken isolert, er det på sin plass om Ash tar med i artikkelen, ikke bare 25 år gamle taler, men at etniske russere i Donbass nå er under artilleri-angrep fra regjeringen i Kiev med en statsminister som kaller dem `undermennesker` og en annen politisk leder som sier `de må utryddes`. Det er fornuftig å ta trusler mot etniske russere med i betraktning eller i alle fall nevne dem, for alle har umistelig rett til beskyttelse, selv etniske russere.

Men det er verre: Ash unngår å nevne at Kiev-regjeringen er engasjert i brutal bombing av bolig-områder i Donbass, en anti-terror-operasjon, der mer enn 1000 sivile drepes med kaldt blod fram til juli 2014. Må ikke det nevnes om vi skal forstå konteksten rundt nedskyting av MH17? Det skjer nå, ikke i 1994 som følge av Putins tale. Hvordan er det mulig at direkte mangel på logikk vokser over i helt vill argumentasjon, som når Ash anklager Russland for å stå bak, men samtidig sier at den samme beskyldningen ikke kan bevises? Ash: `Det ikke er klarlagt hvem som skyter ned flyet`, men så fortsetter han: `Det er nettopp konsekvensen av det tvetydige i Putins populistiske ansvar for å forsvare russere, noe som skaper katastrofale muligheter`. Mener Ash at flyet virkelig krasjet eller er det bare en `katastrofal mulighet`? Men Ash vet samtidig hvem som er skyldig, for `Putin likner på en rotte.`

Er det slik at Ash og bare han har tilgang til klassifisert informasjon. Det ville vært en fordel om han kunne gi oss flere detaljer. Dessuten er Ash-henvisningene til en for de fleste ukjent  Putin-tale både til et speil og et bevis. Ash vil få oss til å forstå dagens hendelser slik, selv om russere massakreres i nabolandet og skoler, sykehus, kirker og all annen infrastruktur bombes i Øst-Ukraina av Kiev-hæren.

I den situasjonen skal ikke Russland ha rett til å praktisere prinsippet om å ta `ansvar for å beskytte`. Tilsynelatende har kun Vesten den retten. Eneste gang Ash forøvrig nevner ordet `vold` i artikkelen er når han viser til etniske russerne i Øst-Ukraina. Han fordømmer deres `voldelige protester` i Donbass. Bruk av tungt artilleri og raketter mot øst-ukrainske byer ser Ash tydeligvis ikke som `vold`, selv om det faktisk er akkurat det. Men det finnes ikke noen steder i artikkelen hans. Dermed avspises vi med en stereo-typisk hissig protest mot russerne som de eneste ansvarlige for den volden vi skal være opptatt av.

I en kronikk i New York Review of Books med tittelen `Ukraina på vei til demokrati`, skryter Timothy Snyder av demokratiet, men regner ikke med folkeavstemningen blant de  russisk-etniske borgerne. Han lovpriser forestående presidentvalg og sannsynlig seier for oligarken  Porosjenko som et `flott uttrykk for demokrati`. Han påstår at opprørernes forstyrrer valget uten å dokumentere det. Med oligark Porosjenko `som sannsynlig vinner`, ser Snyder valget som et lyst kapittel i Ukrainas historie, men var målet for Maidan-protestene å erstatte en korrupt Janukovitsj med en annen av samme kaliber? Men Snyder ser alt som `mulighet for ukrainere til å stå opp for sine rettigheter`.

Like klart er det at Snyder ikke noe sted i kronikken nevner folkeavstemningen i Donetsk og Lugansk, som avholdes kun 10 dager før, med 90 % deltakelse i følge UKs Independent. Er vi opptatt av demokrati, skulle en forvente at Snyder også nevner den avstemningen med meget stor deltakelse. Men han fortsetter å påstå at `separatistene satser alt på skremsel for å hindre valget`, uten å dokumentere det og er taus om at minst en sivil drepes av Kievs nasjonalgarde for å hindre folk fra å stemme i Donetsk og Lugansk. En video etterlater ingen tvil om at det er Kiev-tropper som skyter på måfå mot sivile for å skremme dem vekk fra urnene. Vi skulle i det minste forvente at et av disse forholdene belyses, når temaet er demokrati og de farlige konsekvensene av å skremme folk fra å delta. For Snyder er det tydeligvis uinteressant.

Han skriver at ukrainerne må ha valg som ikke er `resultat av vold`, men tydeligvis har det ikke relevans for folk i Øst-Ukraina.
På samme bakgrunn overrasker det ikke når Snyder sier at president Janukovitsj `kontrollerer skytingen mot demonstranter` og er direkte uærlig når han beskriver Maidan-opprøret som `uker med fredelige protester`. The Telegraph peker på økende bevis på at leiete snik-skyttere dreper demonstranter. Volden fra Høyre Sektor tas opp av Dana Rohrabacher i spørsmål til Victoria Nuland i USA- kongressen. Mens Snyder påstår at `russisk propaganda skjuler det som virkelig skjer effektivt ved å skape en kunstig debatt rundt fantastiske utlegninger om at fascister overtar i Kiev`, bekreftes nå at høyre-ekstremister er med i en ny Ukraina-regjering. Dette bekreftes også av respektable folk som britiske Anatol Lieven. 

For Ash og Snyder, er altså rettigheter til etniske russere i Ukraina ikke-sak, selv om regimet i Kiev, i ord og handling, setter inn drastiske aksjoner mot etnisk-russiske statsborgere. Bare det å en ny oligark er for Snyder demokrati, mens folkeavstemning i Øst-Ukraina på tross av  vold fra Kiev, neglisjerer han helt. For Ash er volden kun russisk. Militære Kiev-enheter som bomber sivile, ser han ikke. Ifølge samme logikk er det mulig å bortforklare alle trusler mot russerne i dagens Ukraina idag, selv om det bekreftes av Human Right Watch og FN. Alt vil han forklare med Putins tale i 1994. Men den farlige situasjonen for etniske russere i Ukraina er reell. Når hundre-tusener flykter til Russland og ikke til Kiev, bekreftes det.

Progressive intellektuelle må stille opp for folk som lider, selv om de er etniske russere. Ash og Snyder er en skam, ikke bare utfra det vi forventer av folk som kaller seg liberale og sier de er opptatt av andres velferd, men også utfra det grunnleggende for intellektuell integritet.

Oversatt fra Antiwar, 16/8-14, Per Lothar Lindtner, 12/11-14.          
Donbass: 

Stort frammøte ved valget i Donetsk og Lugansk: Valglokaler holdes oppe lengre for at flest mulig skal få bruke stemmeretten. 

  Velgere søndag, 2/11, i Donetsk. Foto: EPA/Anastasia Vlasova/dpa.
I de internasjonalt ikke anerkjente `folkerepublikkene Donetsk og Lugansk` velges søndag, 2/11, parlament og presidenter. En uke etter valgene til `øverste Rada`, viser på den måten myndighetene i området de selv kaller `Nyrussland` uavhengighet av Kiev.

I skoler og andre offentlige bygninger holdes mer enn 400 valglokaler åpne. Valgstyrets leder i Donetsk, Roman Ljagin, sier på pressekonferanse at det riktignok ikke kan avholdes valg i byene Sjdanovka og Kirovskaja, fordi kamper mellom enheter fra `folkemilits` og Kiev-hær fortsetter. På andre stedene patruljerer, ifølge medie-rapporter, politi og folkemilits for å sikre at folk kan bruke sin stemmerett. 

Som reaksjon på valget i Donbass innleder Kievs e-tjeneste rettsprosess mot folk fra begge republikkene. Begrunnelse: `Forsøk på å erobre statsmakten`. Alexander Satsjartsjenko, som stiller til valg som presidentkandidat, sier uavhengig av anklagene at han stemmer `for fred, lykke og rettferdighet. Med dagens valg kommer landet i pålitelige hender`. Samtidig sier han i valglokalet at han er innstilt på nye forhandlinger med Kiev-regjeringen.
Mens EU og USA erklærer at de ikke godtar valget, vil Russland anerkjenne det. Det russiske sivilforsvarsdepartementet sender også på valgdagen en hjelpe-konvoi til Donbass; medisiner og mat. Rundt 1000 tonn fordeles i Donetsk og Lugansk. Det er 5. levering av denne typen. 

De flerste valglokalene skal være åpne fram til kl 20 00. På grunn av stor pågang av velgere melder valgstyret i Lugansk at åpningstiden forlenges til kl 22 00. Leder for valgkomitéen, Sergei Kosjakov, sier at over 230 000 av 1 million stemmeberettigete avgitt sin stemme før kl 12 00. I Donetsk angis antallet stemmeberettigete til 3 200 000. Også i flyktningeleirer på russisk side kan folk bruke stemmeretten, selv om de er på flukt fra krigsområdene.       

Per Lothar Lindtner, 3/11-14. Kilde: JW/dpa/RIA Novosti. 
Friendly Fire mot Kiev:  

USA-organisasjonen Human Right Watch anklager Kiev-hæren for bruk av klasebomber. Kiev dementerer og kaller det en provokasjon fra opprørerne.

  Bannlyste våpen: rester av klasebombe som Kiev-hæren setter inn i kampene i nærheten av Donetsk, 14/10-2014.  Foto: Ole Solvang/Human Rights Watch.

Wolfgang Gehrcke, nestleder i Linkes fraksjon i forbundsdagen, sier om siste rapport fra Human Rights Watch: Nå må den tyske regjeringen endelig begynne å jobbe konsekvent for vedvarende våpenhvile. OSSE skal ikke bare kontrollere russisk-ukrainske grense, men også militærinnsats i landet og dokumentere hvilke våpen som brukes. I Ukraina trakkes det på menneskerettighetene. Ultra-høyre bøller terroriserer valgkampen, regjeringen setter stadig inn hæren mot dem som krever uavhengighet i Øst-Ukraina. Også blant separatisten skal de bannlyste våpnene ha vært brukt. Våpenbruken og kampmetodene blir stadig mer barbariske.

USA-organisasjonen Human Rights Watch anklager begge sider i Donbass-krigen for å ta i bruk de internasjonalt bannlyste klasebombene. Organisasjonens medarbeidere lister opp minst 12 tilfeller av slik innsats mandag, 13/10. Det er særlig sterke indisier på bruk av disse våpen, 2. og 5. oktober 2014, fra Kiev-regimet. Bruk av slike våpen, som rammer tilfeldige sivile er brudd på folkerett og krigsforbrytelse. Klaser eksploderer før de slår inn og sprer små sprengsatser på større områder. De utvikles for å gjøre det umulig for motstanderen å passere områder. I tett befolkete områder er særlig barn utsatt for slike bomber.

Også New York Times (NYT) forsterker indisie-kjeden mot Kiev. Tirsdag, 21/10, forteller NYT om bønder i opprørsområdet som finner blindgjengere på markene sine, etter at raketter skytes fra Kiev-stillinger mot Donetsk. En sykehuslege i Donetsk bekrefter overfor NYT at han selv har operert splinter fra klasebomber ut av kroppene til skadete. Han anklager Kiev for å drive utryddelseskrig mot folket i Donbass, ifølge NYT: `De er ikke riktig kloke`.
Kiev-regjeringen tilbakeviser anklagene: `Vi bruker ikke slike våpen, for presidenten forbyr det`. Det er likevel en kjensgjerning at Ukraina, Russland og USA, er blant landene som ikke har signert konvensjonen mot klasebomber.

Talsperson for hæren, Vladislav Selesnjov, går fra dementi til direkte motangrep og påstår at Human Rights Watch og NYT er offer for opprørernes provokasjoner: `For det er opprørerne som bruker klasevåpen for å stille Kiev-regjeringen i et dårlig lys. Det er funnet rester av det i en landsby, like ved Slavjansk`, som Kiev-tropper inntar i juli. Nøyaktig dato oppgis ikke. 

Anklager om krigsforbrytelser følger konflikten i Donbass fra starten i april. Først gjelder det selve forbrytelsen i å angripe byer med panservogner, raketter og kanoner, i stedet for å gå til folkeavstemning om autonomi, som foreslås fra venstresiden før kuppet, 22/2-2014. Så blir bruk av fosforbomber fra Kievs kampfly mot byer tema. Etter at kampflyene desimeres sterkt av opprørernes luftforsvar og faktisk ikke brukes lenger, er det blitt stille om det. Beskytning av bo-områder i Donbass med raketter og artilleri er fortsatt hverdag, trass i våpenhvilen, 5/9-14. Hver eneste dag dør sivile under disse angrepene.

Hieß es anfangs noch, die Aufständischen beschössen ihr eigenes Hinterland, so werden solche Vorfälle neuerdings als »Provokationen« dargestellt, was immerhin ein halbes Eingeständnis darstellt, wer die Granaten und Raketen tatsächlich abschießt.

Nå endres Kiev-propagandaen. Om den tidligere påstår at opprørerne skyter mot eget folk, så omtales krigsforbrytelser nå som `provokasjoner`. Det innebærer en halv innrømmelse som i det minste er en halvveis innrømmelse av hvem som skyter disse granatene og rakettene. NYT og Human Right Watch er ikke i tvil.   
Per Lothar Lindtner, 22/10-14. Kilde: av/Reinhard Lauterbach, 21/10-14.

Bakgrunn: Klasevåpen faller inn under regler for humanitær folkerett. Klaseammunisjons-konvensjonen signeres i 2008. Da forbys bl.a. produksjon og bruk av klasevåpen, et resultat av et initiativ i 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre som svar på at våpenkonvensjonen, Convention on Certain Conventional Weapons, CCW, etter flere års drøftinger ikke lykkes i å forby våpnene. Konvensjonen vedtas den, 30/5-08, i Dublin av over 100 land og signeres av 94 land i Oslo, 3.-4. desember 2008. Den trer i kraft, 1/8-2010. I 2013 er antallet signaturland økt til over 110, minst 80 av dem har ratifisert. Organisasjonen Cluster Munition Coalition, CMC, jobber for at så mange land som mulig signerer og ratifiserer. Rapporten fra Human Right Watch i Ukraina kan leses på engelsk på organisasjonens nettside.    
Hva er hensikten med `total` krig? Om Ukrainas forbindelser til USA og Russland.

USA-president Barack Obama avviser Putins kompromissforslag under G-20-toppmøtet i Australia. Sannsynligheten er stor for at Kiev i løpet av de neste ukene tar opp igjen krigen for å tilintetgjøre sitt eget folk i Donbass. Washington vil det. President Porosjenko og fascistene i regjeringen hans sverger til `den totale krig` allerede. Men selv om de skulle vinne krigen, blir det politisk umulig å binde folk i Øst-Ukraina til Kiev og gjenskape landets enhet.

Hva er da hensikten? Full ødeleggelse under mottoet `Får jeg det ikke på den ene måten, så tar jeg det på den andre`? Går fascistenes åpne propaganda for `å rense Donbass for russere` ut på å gjøre det lettere å utnytte ressurser der ved hjelp av militaristiske settlere? I intervju på den tyske statskanalen, ARD, gjør Putin det helt klart at Russland ikke tillater det.

Dette står fast: Militært styrkeforhold endres ikke vesentlig etter 2 offensiver med store tap for Kiev mot Novorossia. Derfor er det store sjanser for at en offensiv nr 3 mislykkes uten at russiske enheter involveres.

Men akkurat det er er Washingtons mål. For da vil det blåses i alle kontinentets basuner om `bevis` for russisk aggresjon og NATO-vasallene i det `gamle Europa` må igjen dra hardt i tømmene. Den blå-blå norske regjeringens promoterte NATO-generalsekretær, Stoltenberg, blåser i basunen allerede. Samtidig kan høyre-nasjonale og fascister i Kiev velte skylden for  økonomisk, sosialt og politisk kaos over på `en russisk invasjon` og satse på mer hjelp fra EU.

Spørsmålet er hvor lenge Berlin-koalisjonen vil stå på USAs provokasjons-linje ved å støtte Kiev-juntaen under økende motstand fra store deler av tysk industri, vanlige tyskere og nye tegn på nytenkning i egne rekker, ikke minst i SPD. Selv EU-kommisjonen føler seg avkledd av Kiev. Samtidig virker det som om supermakten USA ikke lenger vet, hvem som leder an og hvorhen det bærer.

I alle fall forteller utenriksminister Sergei Lavrov under høring i Russlands parlament, tirsdag 18/10, om siste samtale med USA-kollega, John Kerry: `Han ber meg hjelpe til å løse USAs utfordringer i Iran og Korea. Jeg viser til Obama, som like før, for 2. gang omtaler `Russland som verdens største fare ved siden av Ebola og IS`. Kerry ber meg `glemme` det`.

Har Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier, under besøk i Moskva 18/10, dagen etter Angela Merkels utfall mot Putin i Australia, samme oppgave som Kerry?                        

Per Lothar Lindtner, 21/10-14. Kilde: JW/Rainer Rupp, 20/11-14. 
Barna i Donetsk: 

Flere familier er på flukt i og rundt Donetsk, på flukt fra bomberegnet. Mange er traumatisert. Husene deres er ødelagt. Hvordan det blir til vinteren, vet vi ikke.  
 
3 jenter sitter foran kameraet mitt. De virker sky og engstelige. Men det er noe annet. De er traumatisert. Av en krig som egentlig ikke finnes, for ingen i vestlige medier vil tro den er sann, en krig i Europa som ingen ser. Men den er der. Her i sør-øst-Ukraina har jeg bodd i 2 måneder nå, midt i en millionby, som daglig bombes hardt av Ukraina-hæren. Og krigen er med oss, mellom oss, mellom meg og de 3 jentene; Paulina Nastja og Katja. Den har brent seg inn i øynene deres, stemmene deres, sjelene deres. Og de godtar meg fordi jeg i kortere tid er med dem i denne krigen. Vi er i midten av september 2014 og sitter sammen i et nakent rom i et hus for flyktninger i Donetsk. Vi bruker litt tid på dette intervjuet. Menneskene i Donbass tror ikke lenger på Europa, på Tyskland og Norge. `Vesten har glemt oss og latt oss i stikken`, sier de. Vesten vet ingenting om de døde sivile som bombene tar livet av hver dag. `Vesten bekymrer seg ikke for oss. De støtter til og med Kiev-juntaen, som dreper oss her`. Jeg må svelge flere ganger når de sier det til meg, for jeg vet at de har rett. Ingen i Tyskland vet at Paulina, Nastja og Katja ikke lenger har et hjem, for det er bombet i filler, som også skolen og barnehagen deres er, nordvest for Donetsk, like ved flyplassen utenfor byen. Akkurat som husene til mer enn 100 barn og familiene deres bare i dette flyktningehuset. Og det er mange slike hus og oppholdsrom i og ved Donetsk, forvaltet av den internasjonalt ikke anerkjente folkerepublikken Donetsk.

Brennende nedslag: Katja, den eldste, begynner å snakke: `Min klassevenninne og jeg bor på samme sted i 5 år. Vi går sammen på skolen, som ikke er stor. Tidlig i vår er alt i orden. De sier bare til oss at noe har skjedd i Kiev. Vi blir ikke særlig opptatt av det, for vi tror jo ikke at noe sånt kan skje her. Så vi lever som helt normale barn. Så begynner de å bombe flyplassen, like ved hjemmet vårt. Vi er redde og sendes stadig inn, for vi kan ikke være ute. De bomber altså flyplassen og hver gang må vi ned i kjelleren. Så husker jeg ikke lenger datoen i august. De starter kl 07.00 med massiv bombing. Vi er ute på balkongen og hele himmelen er full av et sånne brennende nedslag. Jeg har bare på meg pyjamas med shorts. Jeg har ikke stelt håret. Det har jeg jo ikke tid til. Jeg er ute og løper bort til en liten jente. Akkurat da slår det ned ved siden av oss. Alle løper vi ned i kjelleren. Det er skrekkelig. Alle vinduer knuses. Og støyen er grusom! Denne lille jenten og jeg sitter der. Hun er 3 år spør: `Bestemor, hva foregår? -`Mamma er i Donetsk`, svarer bestemor.   

Skolen treffes: `Jeg våkner kl 05.00 om morgenen`, forteller Nastja, `for igjen er flyplassen under ild. Det er grusomt. I kjelleren spiser vi tørt brød, det eneste som er. De begynner tidlig å skyte, og vi er alle i kjelleren på ny. Jeg er ennå i natt-tøyet når vi kommer oss over her til flyktningehuset. Jeg sovner underveis, for jeg får ikke sove hjemme. Vi er redd for at huset skal falle ned over oss. Vi må flykte når gass og strøm forsvinner. Pauline, lillesøsteren min, våkner stadig opp midt på natten og sier at hun er redd. De skyter veldig mye. Vi ser stadig røyken. Hos en venninne brenner hele huset ned, og en onkel får en splint i lungen. Han er død. Splinter og mange store kulehull ser vi overalt. Også skolen treffes fire ganger. En gang rammes idrettshallen, Paulinas klasserom, inngangshallen og enda et sted jeg ikke husker nøyaktig. Vi tenker bare på en ting: Hvor skal vi gå nå? De skyter rett og slett overalt, mot hvert eneste vindu og for dem er det likegyldig om noen bor der eller ei`. Jeg spør Paulina om hun vil fortelle meg noe. Søsteren hennes svarer: `Hun er engstelig og redd hele tiden`. Jeg ser det i de store øynene hennes. Hennes lille munn er lukket, hun ser ut i en tomhet, et lite barn ikke skal oppleve. 

Søstrene Paulina og Nastja og venninnen Katja, fra venstre til høyre på bildet. Utbombet og flyktet i juli 2014 fra området ved flyplassen i Donetsk. Foto: Mark Bartalmai. 

`Jeg vil hjem`: Nastja og Katja snakker som om tiden står stille. Sjelene deres blir en liten stund lettet. Noen hører på dem. Vi stiller noen få spørsmål, og etter hvert er det som om en usynlig sluse åpner seg. Jeg hører om vennene deres og hvor mye de savner dem og ikke vet hvor de er eller hva som kan være hendt dem. Jeg hører hvordan de deler tørt brød i kjelleren med hunden til en gammel mann, for at den `ikke skal dø`. `Den gamle mannen har bare den`. Jeg hører om Katjas venninne som flykter med foreldrene sine i bil og blir beskutt. Pappaen dør på stedet etter et skudd mot hodet, og venninnen deres bærer sin skadete mor vekk fra skuddene og inn i skogen. Hun kan ikke redde henne. Også mammaen dør av skadene. Katjas venninne overlever i to dager med litt brød og te før hun klarer å ta seg fram til bestemoren i Russland. Jeg hører om andre klassekamerater som må bøte med livet når de beskytter sine småsøsken på flukt. Og de sier: `Det er så skrekkelig at barna må dø. De er ennå så unge og vet jo ingenting`. De som sier det er ennå ikke 13 år. 

Plutselig sier Paulina: `Hos min onkel flyr en granatsplint inn i rommet`. Vi ser på henne og smiler for å stimulere henne til å snakke mer. `Jeg vil hjem igjen`, sier hun så. `Jeg savner dokken min. Vi kan kle den som vi vil. Og vi kan leke gjemsel`. Ønskene hennes er helt avvæpnende.  På sin flukt til sikkerhet i sentrum av Donetsk må hun legge alt fra seg. `Jeg har bare 2 T-skjorter og 2 kortbukser`, sier Katja. `Jeg også`, tilføyer Nastja. `Og nå er det snart vinter. Vi tror vi kan reise hjem igjen snart. Det er så vakkert der, og nå er alt ødelagt. Min venninne Lena bor i et gammelt hus, fordi huset deres er falt sammen. Når det regner, renner vannet inn gjennom veggene. De prøver å reparere det.  De vet ikke hvordan det blir i vinter. Det er nemlig ingen oppvarming, bare steinvegger. Det kommer til å bli kaldt`.

Kampfly og panservogner: De tømmer seg for alle sjelelige bekymringer i en halv time, og vi vet at de opplever det samme som oss hver dag.  Bombing, også i det distriktet, om igjen og om igjen, dag og natt.  Og vi vet også at vi likevel ikke opplever det samme som barna. Deres traumatiske opplevelser er flere ganger sterkere enn våre og vil prege dem hele livet. Vi spør om de vil si noe til barna i Kiev, i Tyskland, England eller Frankrike. Svaret deres berører. Vi aner at det en eller annen gang kan være en framtid etter død, bomber, panservogner og dyp skrekk. De sier: `Når de barna for eksempel sier: `Jeg har ikke lyst til å gå skolen, jeg vil ikke stå tidlig opp`, vil vi svare at vi heller vil stå tidlig opp og slippe å høre bomber bak vinduene, eller sitte i en fuktig kjeller sammen med rotter og mus. At vi heller vil stå tidlig opp utsovet enn å høre på sånt. Og at de slipper å se eksplosjonene, vi ser, og slipper å se kampflyene og panservognene. Sannsynligvis ser de heller ikke det som faktisk skjer på Maidan, eller har glemt det. Men vi håper for foreldrene deres skyld at barna ikke må se det og at det går bra for dem hjemme. Og jeg vil si til dem at de er heldige som kan sove om natten, at de alltid har noe å spise og kan bo i sitt eget hjem og at bestevennene er hos dem`. Katja tilføyer: `Mine bestevenner er nå i Kherson i sør-Ukraina. Jeg kan ikke se dem mer. Vi har vært sammen om alt i alle barneårene, men nå er de vekke.  Det er så synd. De er virkelig heldige som kan se vennene sine hver dag, for det kan ikke vi`. 

På avreisedagen får jeg overraskende en gave. Det er et bilde av blomster, gress og kjernefrø. Et bilde en mor med sitt barn har satt sammen under et bombeangrep for å holde frykten på avstand. Lena, som har laget bildet, gråter når hun gir det til oss. 
Det drypper på dette bildet, men det er dropper, ingen bomber. Det kan også være tårer som tårene fra barna i Donetsk. Fra Donetsk, byen i Donbass. Fra en by i Europa, en by der krigen hersker. I året 2014. En krig som Europa ikke ser. 
 
Per Lothar Lindtner, 18/10-2014. Kilde: JW/PrintPDF
 Mark Bartalmai, 17/10-2014. 
 
`Lenin veltes` i Kharkiv: 
Ukrainske ny-fascistervelter Lenin-minnesmerket i millionbyen. Støtten til høyre-ekstremister på retur. 
 
I øst-ukrainske Kharkiv veltes søndag kveld Lenin på `frihetsplassen`.i sentrum. På forhånd demonstrerer flere tusen ukrainske høyre-ekstremister med blå-gule bannere og de svart-røde fanene til fascist-organisasjonen OUN og `ulvehaken` på marsj for Ukraina. Først meisles kun parolen `Ukrainas ære` og en ulvehake inn i granitt-sokkelen. Som en lokal journalist med sympati for demonstrasjonen påstår på sin Facebook-siden, er ødeleggelsen av minnesmerket en spontan idé. Men svært raskt dukker det opp stiger og stål-liner. Det hele er planlagt. Etter velten parteres statuen og rester deles ut som `souvenirer`. Et av ørene skal sendes som trofé til deltakerne i leiehærene, en makaber tributt, når vi kjenner til måten disse troppene opptrer på overfor sivilbefolkningen.   
       
Ny frihet på `Frihetsplassen` i Kharkiv: Mobben styrter Lenin fra sokkelen. Foto: AP Photo/Igor Chekachov.

Aksjonen støttes åpenbart av den regionale guvernøren, oligarken Igor Baluta og innenriks-minister Arsen Avakov. Baluta sørger for å sperre av plassen ved hjelp av politi, slik at mot-standere av `Euromaidan` skal hindres fra å reagere; Likevel får en lastebil med stål-vaiere, som trengs for å velte statuen, passere avsperringene. Balutas instruks til `demontering av minnesmerket` sier uttrykkelig at målet med politikjeden ikke er å beskytte Lenin-statuen, men å forebygge fare for at forbipasserende rammes av flygende splintrer. Avakov skriver på sin facebook-side at politiets spesial-enheter er klar til å stoppe alle `væpnete provokasjoner` fra anti-fascister.

At `krigspartiet` i Kiev-ledelsen ikke lenger tilslører samarbeid med fascister, skyldes kanskje mindre støtte. Resultat fra flere institutt i første halvdel av september tyder på svake resultat for de høyre-ekstreme. Kun Oleg Ljasjkos Radikale Parti er fortsatt over 10 %, mens Svoboda og Fedrelandsparti krymper på ensifrete tall. Høyre Sektor kan ifølge bare regne med 1-2 %. Totalt gir prognosen de høyre-ekstreme 30 %. Heller ikke flertallet er for gjenerobring av Øst-Ukraina. I høyre-nasjonale bastioner som  Kiev og Vest-Ukraina er 38 - 35 % for det, i andre områder er tilslutningen lavere; I selve Donbass 6 %. Mange av de spurte er åpenbart bittert innstilt på å se krigen i Donbass som mer eller mindre tapt. Å kalle områder som opprørerne kontrollerer som `okkupert land`, som Krim, og fortsette kamp mot Russland i FN støttes av om lag 20 %. I den situasjonen prøver fascistene raskt å skape nye fakta.      

Per Lothar Lindtner, 1/10-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach. 
Panservogner mot fredsdemonstrasjon i Kharkiv

Kiev forbyr antikrigsmøte i Kharkiv. I andre byer protesterer tusener.
I flere storbyer i Ukraina demonstreres lørdag mot krigen i Donbass. Flest deltar i Kiev. Om lag 3000 mennesker går opp hovedgaten Kresjtsjatik og avslutter på Maidan, uavhengighets-plassen. 

Hjemvendte veteraner fra krigen i Donbass deltar sammen med Handikap-forbund.
  
Demonstrasjon i Kiev forløper fredelig. Det gjør den ikke i Kharkov. Fra Kiev lørdag, 27/9-2014. Foto: picture alliance/Vladimir Shtanko/Anadolu Agency.  

Mer eller mindre uforstyrret går anti-krigsmøter i Dnipropetrovsk med 1200, Cherson med 600 og i Nikolajev, der om lag 1000 mennesker er på gatene. 

I Odessa er noen hundre samlet til minnemarsj for ofrene for pogromen, 2/5-14. Like etter antas over 100 drepte i og ved LO-huset. Men demonstrantene kommer ikke fram til fagforeningshuset, for veien blokkeres av høyre-ekstremister. Ukrainskaja Prawda, lojalt til Kiev-regimet, påstår søndag at det ikke er noen demonstrasjon i Odessa.

I Kharkiv lenger øst håper byledelsen i UKP å kunne mobilisere om lag 1500 deltakere i en antikrigsdemonstrasjon. Men der faller møtet helt vekk. Like før start forbys arrangementet av myndighetene. Panservogner skremmer vekk folk fra møteplassen. Innenriksminister Arsen Avakov sier at 23 personer anholdes, men frigis ut på kvelden.
 
Med 1 400 000 innbyggere er Kharkiv Ukrainas neststørste by. I løpet av våren okkuperes flere offentlige av folk i protest mot kuppmakerne i Kiev. Men det lykkes regimet å stabilisere situasjonen og hindre oppstand som i Donbass. Likevel spores en viss nervøsitet blant Kiev-lojale.  

En relativt beskjeden deltakelse i antikrigsdemonstrasjonene betyr ikke at et flertall av folket i Ukraina støtter krigen. Få dager gamle målinger vurderes av engelskspråklige Kyiv Post, som skriver at bare 24 % av de spurte er tilhengere av militær gjenerobring av Donbass. Men holdningene er omvendt proporsjonal med avstand til fronten: I Kiev er 38 %, Vest-Ukraina 35 % tilhengere av mer krig, men kun 6 % av innbyggerne i Øst-Ukraina, i nabolaget til krigen, sier ja til militær gjenerobring. Omvendt er 56 % av de spurte i de samme områdene tilhengere av regional autonomi om det fører til fred. Hva folk mener i selve Donbass, sier ikke målingene noe om.

Våpenhvilen i Donbass respekteres ennå bare delvis. Lokalt er det fortsatt skjærsmysler. Fra opprørerne fortelles om et granatangrep mot en buss i rute ved Makejevka, øst for Donetsk, som tar livet av 13 mennesker.Søndag forteller opprørernes militærledelse at soldatene derfra har gjenerobret en av de 2 terminalene på flyplassen i Donetsk som ennå holdes av Kiev.  

Per Lothar Lindtner, 30/9-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Ivrige drapsmenn: 

Ukrainas nasjonalgarde prøver å kjøpe inn moderne våpen i Tyskland. Rapporter om at medlemmene der står for mishandlinger, henrettelser og organhandel.

Ukrainas nasjonalgarde anstrenger seg åpenbart for å kjøpe presisjonsvåpen i Tyskland. Det går fram av nylig publisert skriftlig kontakt mellom troppens kommando med elektronikk-firmaet Telefunken Racoms i Ulm, Baden-Württemberg. Regime-kritiske hackere i `Cyber-Berkut` har offentliggjort dette.  På meget dårlig engelsk fra Schwaben-firmaet, 24/8, sier saksbehandleren at firmaet takker for henvendelsen 2 uker siden og mulighetene til å vise fram produktene sine i Ukraina.

Å få eksport-tillatelse ser brevskriver som ren formalitet, selv om Ukraina ikke bare er spent område, men et område med borgerkrig, noe tysk utenrikstjeneste uttrykkelig opplyser via ad-varsel til turister med Donbass som mål: `Der pågår kamphandlinger` leser vi torsdag, 25/9, på tysk UDs hjemmeside. Til mer skriftlig korrespondanse foreslår Telefunken-representanten krypterte e-poster og tilbyr nok en gang å levere utstyret om lag 20 km nord for Kiev i Novi Petrivtsi.På spørsmål svarer ukrainerne at de har moderne radar-utstyr for bakke-kamper og målrettete varmesøkende kameraer.      
      
Donbass-soldat foran en massegrav i den øst-ukrainske byen Nisjnaja Krynka. Foto: Marko Djurica/Reuters.  

Også uten moderne utstyr har enheter fra nasjonalgarden trolig myrdet sivile på flere steder i Donbass. Ifølge videoer, publisert av opprørernes TV-stasjoner og russiske kanaler, blir det dokumentert når nasjonalgarden trekker seg ut av landsbyer okkuperer i kortere tid. Vi ser blant annet en massegrav ved den stengte gruven `Kommunarka`, 50 km øst for Donetsk. Der ligger minst 4 lik av sivile, deriblant en kvinne. Andre rapporter er enda mer drastiske: Fra flere lik i nærheten av Lugansk er indre organer tatt ut, muligens for omsetning. 
 
Samme anklager fremmes flere ganger av øst-ukrainere, frigitt i forrige ukes fangeutveksling. Vi har alt meldt om mishandlingen av europamester i karate, Pjotr Giljov. Når han er til stede drøfter krigere fra `Høyre Sektor` om de skal selge han til oligarken Kolomoiski for 10 000 US-dollar i hodepenger eller eller drepe ham og selge organene hans: `Som idrettsutøver er han sikkert frisk`, argumenteres det. Og en kvinnelig helikopter-pilot, Nadjesjda Savtsjenko, som er arrestert i Russland fra juli, mistenkt for å delta i drap på 2 russiske TV-reportere, skal i følge frigitte fanger sannsynligvis også initiert tortur og oppfordret til å skjær ut organer hos sannsynlige `separatister`. I den høyre-nasjonale ukrainske leiren regnes Savtsjenko som stor helt og er nominert av Julia Timosjenko som kandidat for `Fedrelandspartiet` in absentia.
 
Meldingene er naturligvis ikke lett å dobbeltsjekke, men plausibiliteten øker etter hvert som massegravene i områdene som nå er gjenerobret i Øst-Ukraina, trass i at det utvilsomt også er et propaganda-aspekt. Også andre, mindre drastiske skildringer fra lokale kilder tegner et bilde av nasjonalgarden som en udisiplinert tropp, som ikke kommer til Donbass som befriere, men som erobrere. Krigerne derfra herser med sivilbefolkningen, plyndrer husene deres og begår overgrep mot kvinner. Dette bildet bekreftes også på den regime-lojale siden. Allerede i juli gjør kommandør Semjon Semjontsjenko i Donbass-bataljonen det tydelig på sin web-side at folk fra nasjonalgarden skyter ihjel en av hans soldater som griper inn mot overgrep mot en kvinne.               
 
Per Lothar Lindtner, 29/9-14. Kilde: JW, Reinhard Lauterbach.
Brüssels sannhet: EU-diplomater krever sanksjoner mot russisk presse.  
EU overveier en ny runde med sanksjoner mot Russland. Nå skal ikke banker og oljefirmaer rammes, men journalister. Unnskyld: `propagandister`. Slik tolker det vi leser i protokoll fra møtet i `utvalget for EU-statenes faste representanter`, 10/9-2014. 

Hemmeligstemplet og bare `tilgjengelig som klassifisert dokument til intern bruk i tjenesten` inneholder et avsnitt en liste over journalister/`propagandister`, som er tilgjengelig i Junge Welt, 13.-14. september 2014. 

Syndebukken Vladimir Putin på forsiden av et ukeblad i en Moskva-kiosk, i mars 2012. Foto: Mikhail Voskresenskiy/Reuters.

Riktignok er kravet om innreiseforbud og sperring av konti for russiske mediefolk, åpenbart også omstridt i EU. Tilhengere av kravet er de vanlige kaldkrigerne: Polen, de baltiske land, Sverige og UK. Ifølge protokollen mener de russisk propaganda `nå er like aktiv som i Sovjet-tiden`; Folk i russiske statsmedier er i det hele tatt `ikke journalister, men statsansatte` ifølge representanten fra Polen. 

Estlands mann tilføyer: `Disse kan da ikke uten videre kunne kreve ytringsfrihet`. Men Tysklands representant er avventende og skeptisk: Når Deutsche Welle driver en aktiv statskanal i regionen, forstår vi at han ikke vil kaste stein i glasshus; `EU må unngå ethvert inntrykk av at vi vil innskrenke ytringsfriheten. Alle former for sanksjoner må bare være enkeltvedtak og begrunnes juridisk`, heter det derfra. Noen husker kanskje ennå det oppstyret i vest når DDR utviser ARD-korrespondenten Loewe, som beskylder DDRs grense-vakter for `krypskyting av flyktninger`. Det skader ikke Loewe. Han gir han blaffen i DDR-sanksjonen og fortsetter i ytterliggående propaganda-kanalen SFB i Vest-Berlin. Noe liknende må vi vente fra ledende russiske mediefolk. Også i Sydøst-Asia kan de nyte solen og parkere ulovlig. Jevgenij Kisseljov, leder av Russia Todays utenlandskanal, er på sanksjonslisten alt fra mars 2014, men ser vi noen endring i redaksjonell linje. Hvorfor? Tror noen virkelig at Kisseljov vil si til Putin: `Kjære, Vladimir. Min kone trenger nye sko og kredittkortet mitt er sperret. Må vi ikke bøye av nå`? Slike former for bestikkelser gir ingen effekt.

Hva er hensikten med krav om sanksjoner mot russiske journalister? Russia Today kan i dag konkurrere med CNN og al Jazeera. Åpenbart er det mange som nå bruker alternative kanaler, selv om heller ikke det gir et 100 % korrekt bilde av verdenssituasjonen, framfor å basere seg på ensrettete vestlige medier.

Også russiske medier manipulerer utfra behov. Under Ukraina-krisen er det flere eksempler på det. Bilkøer på grensen til Polen legges ut som flyktninge-kolonner fra Donbass eller de siterer artikler fra malaysisk presse som viser seg som direkte gjengivelse av en russisk erklæring om nedskytingen av MH17, 17/7.

Men er vestlige medier bedre? Og nettopp renommerte BBC fjerner en reportasje fra krasj-stedet få dager etter på grunn av `tekniske feil` på deres server. I det bidraget forteller nemlig innbyggere i regionen om ukrainske militærfly i umiddelbar nærhet av MH17. Vestlige medier sprer bilder fra begravelser av angivelig falne russiske soldater i Ukraina, mens det viser seg at bildene er fra 2012 og er tatt helt ut av en annen sammenheng, men tekstes som om de viser fakta. Det polske Springer-bladet Fakt kjører nylig dette hovedoppslaget: `Slik raser Putins udyr fram i Ukriana`.

Hva er virkelig hensikten med EUs drøfting om sanksjoner mot russiske `propagandister`? Målet er å hamre løs på statlige russiske mediers påvirkning av det russiske samfunnet. Den skal undergraves til fordel for `regime-skifte` i Moskva. Krim eller Lugansk er bare påskudd.     

Per Lothar Lindtner, 18/9-2014. Kilde: JW/ Reinhard Lauterbach.

Marsj mot vest: Ukraina og EU ratifiserer assosieringsavtale. 

EUs Europeisk Venstreparti kritiserer `økonomisk sjokk-terapi`. Frihandelsavtale trer i kraft i 2016. 

Ukrainas parlament og EU ratifiserer tirsdag, 16/9, en assosieringsavtale mellom Kiev og Brüssel. I EU-parlamentet stemmer 535 representanter for, 127 mot og 35 avholder seg. I Ukrainas parlament stemmer de 355 som er til stede for ratifisering. 26 har da forlatt salen. Avtalen trer i kraft med en gang, men handelsavtalen først i 2016.

EUs parlaments-president, Martin Schulz, mener avtalen er historisk: `EU vil alltid forsvare Ukrainas territoriale integritet`, sier han eksplisitt i sin utlegning av avtalen. Direkte overført på video fra Kiev-parlamentet til EU-parlamentet i Strasbourg sier president Porosjenko at ratifiseringen stadfester ukrainernes valg av integrering med Vest-Europa foran en løsning med Russland. Kort etter erklærer Kiev-parlamentet ensidig Ukrainas moralske rett til EU-medlemskap. `Fra 2. verdenskrig har landet betalt høyeste pris for retten til å høre til i Europa`, sier Porosjenko. Hvilken nasjon som under 2. verdenskrig skal ha tilkjempet seg en tilsvarende rettighet, konkretiserer ikke amatørhistorikeren. 
     
Brüssels mann i Kiev, president Petro Porosjenko viser stolt fram assosierings-dokumentet, tirsdag 16/9-2014. Foto: EPA/Sergey Dolzhenko/dpa/Bildfunk.

Europeisk Venstreparti-gruppen i EU-parlamentet går imot assosieringsavtalen. Kritikken går i 2 retninger: 1) Den krever at `økonomisk sjokkterapi` ikke bare utsettes, men oppheves i sin helhet. 2) For lite tid til forberedelse.

Kritikk av at økonomi-del av avtalen utsettes fremmes av andre grunner også av den polske kristelig-demokraten, Jacek Saryusz-Wolski, som har medie-ansvar for avtalen. Han mener den bøyer av for Moskva, som kan oppfatte det som tegn på svakhet fra EU. Kommissær for EU-utvidelse, Stefan Füle, går mot anklager ved å si at uten utsettelsen ville det være umulig å få ratifiseringen på dagsorden i det hele tatt. Det er også svar på den åpenbart klare interne kritikken i EU-parlamentet. Handelskommissær, Karel de Gucht, sier Brüssel vil reservere seg mot ikraft-tredelse av avtalens økonomi-del, dersom Russland ikke følger opp forpliktelsene sine. Hvilke forpliktelser det er, når Russland ikke er avtalepart og EU uttrykkelig avviser konsultasjon med Moskva, forklarer ikke Belgias kommissær nærmere.

Avtalen krever omfattende tilpassing av ukrainsk lov til EU-lovene. Handelsavtalen som utsettes, er de facto en frihandelsavtale; EU vil utsette den når Russland framsetter 2000 krav om endringer og ber Ukraina om tid til forhandlinger om overgangsordninger. Utredning fra Kievs vise-økonomiminister viser at Ukraina ellers kan utelukkes fra og på kort sikt tape markeder i SUS-området; det økonomiske samarbeidet mellom ex-sovjetiske stater. Nå har Kiev 1-års galgenfrist.            

Per Lothar Lindtner, 17/9-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
USA-hjelp til ny-fascister: 

Ukraina-kommandør for Donbass-bataljonen er i Washington. NATO-manøveren i Ukraina starter. Forvirring om våpenleveranser til Kiev.
13 000 soldater fra Ukraina og flere NATO-land starter mandag manøveren `Rapid Trident 2014` på det vest-ukrainske feltet Javoriv, på grensen til Polen. Tyske Bundeswehr sender 3 offiserer som observatører. Via internett sirkuleres bilder, tatt i utkanten av Lviv, som viser `Leopard`-pansere med tyske kjennetegn.
 
Talsperson for Bundeswehr kan ikke bekrefte det til Junge Welt søndag. I alle fall er ingen tyske soldater med, men det utelukkes ikke at pansere av tysk merke er i virksomhet i Ukraina. De siste år har Tyskland levert hundrevis Leoparder til Polen, der president Bronislav Komorovski alt har sagt at han ikke har noe imot å levere polske våpen til Ukraina, dersom Kiev ber om det.  
       
Men det hersker forvirring rundt leveranser nå. Alt søndag, 14/9, sier forsvarsminister ValeriGeletej, at levering av moderne våpen til hæren via NATO-stridskrefter er i full gang. Men mandag trekker talsperson for Kievs sikkerhetsråd, Andrij Lysenko, det tilbake; Han vet ikke noe om slike leveranser.

Noe virkelig nytt leser vi likevel mandag på facebook-siden til Semjon Semjontsjenko, som  er kommandør for ny-fascistiske Donbass-bataljon. Han sier selv at han er i Washington for å oppnå 3 ting: Å samle penger fra ukrainske jøder i USA, ha samtaler med US-politikere og inngå avtaler om skolering av Kiev-offiserer ved militærakademiet i West Point. Sistnevnte løfte har han åpenbart fått. Om det viser seg at opplysningene er riktige, er USA på vei til å gi ukrainske ny-fascister direkte støtte. Semjontsjenko regnes ikke som en `Viktig-Per`. Et sånt skritt er logisk. US-ambassadør i Kiev, Jeffrey Pyatt, sier selv han har tett kontakt med dem som organiserer Maidan-`selvforsvaret` alt fra januar 2014. Som USAs utenriksdepartement melder fortløpende, er han under kuppet, 22/2, i kontinuerlig og rytmisk kontakt med kupp-makerne; teleonisk en gang i timen.    
    
Semjon Semjontsjenko i juni på en base for Kievs `nasjonalgarde`. Foto: Reuters/Valentyn Ogirenko.

`Rapid Trident 2014` er høydepunkt i årlig manøver-samarbeid mellom NATO og Ukraina. I forrige uke går øvelsen `Sea Breeze 2014` i Svartehavet. Dessuten har fjelljegere øvelser i Karpatene. I Sør-Ukraina starter fellesøvelse med Romania og Moldova. Polske og ukrainske flygere trener i Polen. Russland blir ikke svar skyldig. Ifølge RIA Novosti har president Putin i det siste satt igang en stor-manøver, for å prøve ut raske troppeforflytninger. Samtidig trener hæren i fjernøsten med flyvåpen og marine. I Altai-fjellene, på grensen til Mongolia og Kina, trener strategiske rakettgrupper med flyvåpen.     

Per Lothar Lindtner, 16/9-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Enighet om våpenhvile - veien videre

Av Knut Vidar Paulsen

Kamper om Mariupol melder Per Lothar Lindtner, 6/9-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, mens representanter fra Kiev og folkerepublikkene i Donbass er blitt enige i en våpenhvile.
13. september går startskuddet for den amerikanske manøveren «Rapid Trident 14» i Ukraina. Fra før har USA hatt marinefartøy i Svartehavet i nærmere femti dager og har hatt øvelse med Georgia.
Ukrainas president Petro Porosjenko og representanter fra Kiev og Lugansk/Donetsk ble den 5. september enige om våpenhvile. Den trådte i kraft kl. 16.00, norsk tid.

Ved avslutning av forhandlingene i Minsk er det 14 punkter i fredsprotokollen. Ifølge OSSEs Heidi Tagliavini reguleres «alle nødvendige forhold» fra internasjonal kontroll til fangeutveksling. Avtalen er underskrivet på vegne av Kiev-Ukraina av ex-president Leonid Kutsjma, for folkerepublikkene Donetsk og Lugansk av Alexander Sachartsjenko og Igor Plotnitski, begge regjeringssjefer.

Dermed har for første gang Kiev-Ukraina undertegnet et dokument med representanter for opprørerne. Det er uklart hvor langt avtalen går. Ukrainas president Porosjenko ber troppene sine om å stanse skytingen. Men på Twitter omtaler han det som en foreløpig protokollom våpenhvile. Igor Plotnitski fra Lugansk kommenterer avtalen slik: «Dokumentet endrer ikke noe på folkerepublikkenes ønske om løsrivelse fra Ukraina». Også i Kiev preges holdningen til Minsk-avtalen av uenighet. Statsminister Jatsenjuk sier at «fred bare er mulig på grunnlag av betingelsene som stilles av Kiev-Ukraina».

Jatsenjuks uttalelse tyder på manglende realitetssans. Opprørere rykker fram fredag, 5/9, og omringer deler av Kiev-hæren ved trafikk-knutepunktet Debaltsevo, som Kiev erobret primo august, nord-øst for Donetsk.

Dessuten fortsetter offensiven mot havnebyen Mariupol ved Asovhavet. Ifølge medier på begge sider stormer opprørerne en gatesperring, satt opp av nasjonalgarden. Og akkurat den byen har opplevd harde kamper mellom Kiev og opprørere fra slutten av april.

Kampen om politistasjonen i Mariupol på årsdagen for sovjetisk seier over Hitler-fascismen, 9/5, ble ekstrem. Militære Kiev-enheter med panserstøtte rykker inn på formiddagen. Under kampene rundt politistasjonen, som er overtatt av lokal milits, mister 30 personer livet. Flere skades alvorlig. Væpnete enheter, som ikke er fra den regulære Kiev-hæren, skyter bevisst mot sivile. Angriperne går fram som i Odessa, 2/5. Stasjonen påtennes og brennes ned, mens det er mennesker i bygningen. Avakov, Kiev-juntaens daværende innenriksminister, har også ansvar for å ta inn høyre-ekstremister i spesialstyrkene. Den gangen sa han at «20 terrorister er likvidert».

Det grunn til en optimisme etter fredsavtalen. For første gang anerkjennes folkopprøret som en folkelig motstand mot Kiev-juntaen — en likeverdig part i dialoger som må til for å realisere de 14 punktene. Fredsavtalen legger også et politisk grunnlag for at Ukrainas Kommunistiske parti som motsatte seg Kiev-juntaens bruk av militærmakt mot landets innbyggere i Øst-Ukraina kan vende  tilbake sitt normale arbeid i nasjonalforsamlingen.

Det var det russiske nyhetsbyrået Interfax som først meldte at Prosjenko hadde beordret landets væpnede styrker om å legge ned våpnene fra kl. 16.00.

Like etter meldte Interfax også at opprørernes fremste leder, statsminister Aleksandr Zakhartsjenko i Folkerepubliukken Donetsk, også hadde beordret våpenhvile.

Utgangspunktet for overenskomsten er fredsplanen til Russlands president Vladimir Putin, hvor våpenhvile er et sentrralt punkt.

Porosjenko kom med nyheten om avtalen da han møtte statsminister Erna Solberg på NATOs toppmøte i Newport i Wales.

«— Vi har hele tiden sagt at det må bli en politisk løsning. Det ser mer ut som en politisk løsning når mane r blitt enige om en våpenhvile. Så får vi se om dette blir en troverdig våpenhvile», sa Solberg til NTB i følge Aftenposten 6. September 2014.

— Presidenten sier dette er mer troverdig, fordi det er Russland som inngår den, sier hun og fremholder at hun er mer optimistisk enn dagen før.

—Hver dag vi slipper å se folk drept, er en bra dag, sier Solberg i følge Aftenposten.

I henhold til våpenhvilen startet Ukraina med å løslate fanger fra 6. september. I tillegg vil det bli delt ut humanitær hjelp.

Veksten i Tyskland sank radikalt i annet kvartal som følge av Russland-sanksjonene. Sanksjonene slår tungt inn i Øst-Europa, dels på grunn av handelen med Russland, dels på grunn av den reduserte veksten i Tyskland. Industriproduksjonen i Tsjekkia, Polen og Ungarn gikk ned i august. Det kommer på toppen av en generell nedgang for de 500 største bedriftene i regionen i fjor, ifølge en undersøkelse som rådgivningsfirmaet Deloitte har gjort, melder den polske avisa Rzcapospolita.

—    Nedgangen i handelen er allerede merkbar, sier sjefsøkonom Jan Krzysztof Bielecki, rådgiver til statsminister Donald Tusk, nå president for EU-rådet.

Sanksjonene mot Russland fra EU/USA og Norge rammer norske interesser og vanlige folk i øst og vest. De må avvikles i 2014, for å støtte opp om fredsavtalen i Minsk som er blitt til i samvirke med Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE.

En gjennomgang og ajourføring av de 10 prinsippene i Sluttakten fra Helsinki, fra 1975 bør finne sted i Organisasjonen Den nordlige dimensjon i forbindelse med en 40 årsmarkering for Helsinkikonferansen i Helsingfors, Oslo eller Minsk i 2015.

Landene i Europarådet skal ha sitt møte i 2015. Men det er også behov for et annet alleuropeisk toppmøte for en ny tid med perspektiv om et alleuropeisk og allasiatisk samarbeid. De diplomatiske og økonomiske forbindelsene skal ikke preges av straffetiltak, men av dialog i arbeidet for felles og kollektiv sikkerhet etter at de europeiske NATO-landene tidligere brøt avtalene med Gorbatsjov og skjøv de militære og økonomiske posisjonene østover på russerne og den fattige befolknings bekostning.

Et USA i solnedgang betinger at Vest-Europa og Russland må løse sine uroverensstemmelser gjennom dialog om felles og kollektiv sikkerhet innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA.

Organisasjonen Den nordlige dimensjon er vår anledning til å forplikte Russland og de europeiske stormaktene til å prioritere indre og ytre sikkerhet, for å avskaffe fattigdom og medvirke til å bringe byer, regioner og land over i klimabalanse.
Avholdes det et alleuropeisk toppmøte i Helsingfors, Oslo eller Minsk i 2015 bør landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA innbys som observatører sammen med USA og Canada.

Putins opprop og fredssamtalene i Minsk
Russlands president Vladimir Putin henvendte seg i et opprop til folkemilitsen 29. august 2014 om konflikten i Ukraina. Tyske dpa-byrået har oversatt appellen fra Putin til militsen i Donbass og regjeringen i Kiev.

«Folkemilitsen har tydeligvis stor framgang i forsøkene på å stoppe de voldelige aksjonene fra Kiev, som utgjør dødelig fare for folket i Donbass og allerede har krevd mange sivile offer.

Takket være innsatsen fra folkevernet omringes et stort antall ukrainske militærenheter, som ikke er frivillig med i militæroperasjonen, men beordret til å delta. Jeg ber folkevernet om å opprette en humanitær korridor for den omringete ukrainske hæren for å hindre meningsløse ofre. Dere må gi de militære enhetene muligheter for å trekke seg ut av kampområdet, slik at de igjen kan forenes med familiene sine. Mødre, hustruer og barn må få fedrene sine tilbake og det må bli mulig å få inn medisinsk hjelp til de sårete i militæroperasjonen.

Russland er klar til å hjelpe folket i Donbass som lider. Vi har og vil fortsatt yte hjelp i denne humanitære katastrofen. Nok en gang ber jeg Ukrainas myndigheter stoppe krigshandlingene øyeblikkelig og sette seg til forhandlingsbordet sammen med representanter fra Donbass for å løse alle de foreliggende problemene utelukkende med fredelige metoder». 31/8-2014. Per Lothar Lindtner. Kilde: JW,30/8-14.

President Vladimir Putin presenterte den 3. september en sjupunktsplan som ble behandlet i  møtet i kontaktgruppen 5. september. Kontaktgruppen består av representanter for folkerepublikkene i Øst-Ukraina, Russland, Ukraina og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Krigen i Øst-Ukraina har pågått siden februar 2014, og ifølge FN har kampene krevd mer enn 2 600 menneskeliv. Rundt en million mennesker er blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.
 
En ukrainsk generalsobersts vurderinger
Representant for fangeutveksling generaloberst Vladimir Ruban, går inn for forhandlingsfred. I et intervju med Ukrainskaja Prawda sier han at krigen trekkes i langdrag ut i fra interessene i bestemte kretser. 

Vi må slutte med å kalle dem som forsvarer «folkerepublikkene» i Donbas «undermennesker og terrorister». Deres ledere er offiserer, som han. Han stoler alltid på deres æredsord i forhandlinger mellom partene. De enkelte tilhengerne av opprøret betegner Ruban som ukrainske borgere, som mange av folket i Vest-Ukraina står på Maidanplassen i Kiev. Og mange er utilfreds med endringene etter kuppet i februar bare begrenser seg til det å fjerne Viktor Janukovitsj som president.

Ruban benekter overfor den kvinnelige journalisten fra Ukrainskaja Pravda at det kjemper russere sammen med opprørerne i Donbas; «Det er i så fall bare ’rådgivere’ som det også er NATO-spesialister i Kiev-hæren». På et annet spørsmål om «ikke terroristene truer sivilbefolkningen», svarer Ruban tørt: «Har dere ikke forstått at enhver hær er der for å true folk? Offiserer med militærakademi er utdannete drapsmenn».

Intervjuet med Ruban kommer dagen etter at sjef i presidentadministrasjonen i Kiev, Valewri Tsjali, for første gang distanserer seg fra Kievs mål om militær seier. Tirsdag kveld erklærer han at Ukraina tilstreber diplomatisk løsning på konflikten og viser til det planlagte møtet i Hviterusslands hovedstad, Minsk mellom EU og statene i den Eurasiatiske tollunionen, anført av Russland. På møtet deltok også Ukrainas president Porosjenko, selv om Ukraina verken tilhører den ene eller den andre økonomiske alliansen.

«Om det utropes en krigsrett, taper de sivile som nå har makten. Sannsynligvis går den over til de militære», sier Vladimir Ruban i intervjuet med online-magasinet Politnavigator 26/7-2014. Per Lothar Lindtner, 24/8-2014. Kilde: JW/UZ Reinhard Lauterbach.
Erklæring fra Alexandr Lukasjevitsj, i russisk utenriksdepartementom Ukraina:

Russland og hele verden er i vedvarende sorg over døden til fullstendig uskyldige mennesker - passasjerene om bord på `Boeing-maskinen`. De ble offer i en krig, som føres i Ukraina. Men Kiev vil ikke høre på fornuftens stemme og inngå våpenhvile, som ikke bare en gang er foreslått av representanter for folkemilitsen. Slag fra tunge våpen rammer bl.a. landsbyer som befinner seg i umiddelbar nærhet av stedet der flyet styrter.

Hver dag og hver time må Kiev-representanter framsette vanvittige anklager mot Russland som ikke kan bevises. I stedet bør Kiev støtte opp under og avvente en fullstendig og ikke forutinntatt internasjonal undersøkelse av årsakene til katastrofen. Vi krever full åpenhet om resultatene. I stedet driver Kievs sikkerhetsmyndigheter, ifølge sikre kilder, med hemmelige aktiviteter overfor folk med ansvar for overvåking av militært og sivilt luftrom og sine egne medarbeidere. Det er i total konflikt med oppgavene til en objektiv og ikke forutinntatt etter-forskning. Det er for øvrig ikke første gang det skjer.

Hvor blir det av løftene om å undersøke snikskyting av mennesker på `Maidan`? Hvem er de, som både skyter mot sine egne og politiet fra en bygning som kontrolleres av kommandanten på `Maidan`? Ansiktene deres er jo kjent. Vi husker også at mange velrennomerte europeiske og US-amerikanske medier likevel ikke formidler denne objektive informasjonen.

Hvor er undersøkelsen av den fryktelige tragedien i Odessa der personer som innehar høye statlige verv, målrettet og kaldblodig er med på å ta livet av over 40 mennesker ved å brenne dem levende eller slå i hjel folk som i desperasjon hopper ut av den brennende bygningen? Heller ikke det kunne folk i Europa og USA få kunnskap om via vestlige TV-kanaler.

Dessverre blir også hendelsene i Øst-Ukraina informasjons-tabu. Mot opprinnelig fredelige protester fra menneskene der, som krever respekt for sine rettigheter, svarer Kiev med å skyte med masseødeleggelsesvåpen på landsbyer, boligkvarter og tett befolkete storbyer.

Nå eksploderer raketter i boligområdene i Donetsk og Lugansk. Allerede nå er 100 mennesker drept. Om noen mener det er normalt, bør de ikke lenger snakke høyt-ravende om respekt fore menneskerettighetene. Det Kiev nå gjør, er amoralsk og umenneskelig.

Russlands utenriksdepartement ber nok en gang alle om øyeblikkelig våpenhvile. Det må til for å redde livene til barn, kvinner og alle våre medmennesker. Det er også nødvendig for å foreta fullstendig etterforskning av tragedien med flypassasjeren i himmelen over Ukraina.  
          
Oversatt av Per Lothar Lindtner, 29/7-14. Kilde: Russlands utenriksdepartement, Moskva, 23/7-2014. UZ/Antifascisme, 28/7-14.

Mange åpne spørsmål i foreløpig rapport om MH17-nedskytingen.

Foreløpig rapport fra Nederlands sikkerhetsråd om MH17-styrten sier ikke noe. Alt ut fra interesser gir det næring til alle mulige tolkninger. Da blir det forståelig at også russiske medier som eksempelvis RT først sier seg tilfreds med rapporten. Og også russiske luftfarts-myndigheter slår fast at rapporten markerer `start på en grundig undersøkelse av tragedien`. Ifølge rapporten revner MH17 i luften `etter at flyet gjennomhulles av flere raskt-flygende objekter`. Rent logisk går da også Malaysias statsminister Najib Razak utfra at `MH17 blir skutt ned av en rakett fra bakken`. Med samme forhåndsdom blir det i praksis allerede slått fast at kun luftforsvarssystemet Buk kan ha skutt ned MH17. Det har naturligvis straks anti-russiske fordeler som vestlige, særlig US-medier og NRK forsterker tirsdag, når rapporten legges fram. Ifølge disse er det kun russere eller `pro-russere` som kan være de skyldige i massemordet i Ukraina, helst begge. 

Riktignok går ikke vestlige medier og NRK ut fra at det er en bevisst nedskyting, noe som er et lite framskritt. Rundt en regjering, etablert med fascister på lasset, er det mange kriminelle elementer. Men hvorvidt slike folk under falskt flagg kan ligge bak, er et umulig spørsmål der i gården. For karriere-journalister er det å gi Russland og folkemilitsen i Øst-Ukraina skylden for døden til 298 mennesker selvsagt. Cui bono er fremmedord i det miljøet når NATO er på krigsstien,selv om det nettopp er ukrainske fascister som tjener mest på denne tragedien.

Dessuten må det graves dypere i det som ikke nevnes i den nederlandske rapporten: Hva med et lite fly, sannsynligvis en jetjager, som ifølge russisk radar-registrering er like ved MH17 før nedskytingen? Hvorfor leder Kievs flykontroll MH17 200 km vekk fra vanlig rute i nordlig retning, direkte over kamp-områder i kriseregionen? At Kiev-hæren på samme dag beviselig fører Buk-raketter ut i terrenget like ved området for flykrasjet, noe som bevises av russiske satellitt-fotos, nevnes heller ikke. Da er MH17 praktisk talt på skuddhold for ukrainske Buk-raketter. Heller ikke sier rapporten noe om hvor det blir av bånd som gjengir samtale mellom Kievs flytårn og MH17-piloten. Kievs e-tjeneste beslaglegger bånd umiddelbart etter krasjet. Men hvorfor er de så viktige, når det ifølge rapporten bare er intetsigende samtaler, tatt opp i de svarte boksene i kontakten mellom piloter og flytårn i Dnipropetrovsk, øst for Kiev?

Per Lothar Lindtner, 11/9-2014. Kilde: JW/Rainer Rupp.

Hvem skjøt ned MH17? 

Neppe ny kunnskap: Informasjon fra Nederlands undersøkelses-kommisjon for å avklare det som skjer når Malaysias passasjerfly skytes ned over Donbass.

Hvem skyter ned MH17? Opprørerne, som det hevdes i vest, eller folk i Kiev-hæren? Spørs-målet besvares ikke i foreløpig rapport, som legges fram av nederlandske `Onderzoeksraad voor Veiligheid`; Kommisjon for undersøkelse av sikkerhet, tirsdag. Den legges fram på egen internettside. Framfor alt legger etterforskerne ut fakta, som lenge er kjent allerede. Flyets yttervegg viser flere hull, hovedsakelig rundt cockpit. De gjør nedskyting sannsynlig. Skudd skal ha slått inn via gulv i cockpit, i stor hastighet. Boeing 777 med 298 mennesker ombord skal så være totalt smadret i luften ved cockpiten, tydeligvis grunnet innslag via gulvet. For tesen om at flyet rives fra hverandre i luften taler også stor spredning av vrakdeler på bakken og at mannskapet ikke sender ut nødsignal. Maskinen forsvinner rett og slett fra radaren.

Etterforskerne sier ikke hva som forårsaker ødeleggelsen av flyet. `Første resultat viser til en ytre årsak til krasjet. For å kunne slå fast mer nøyaktig, må det forskes videre`, sier Tjibbe Joustra, kommisjonsleder til nederlansk presse. Men sluttvurdering kan vi ikke regne med før  neste sommer. Vrakrestene er fortsatt i Øst-Ukraina, og der har kommisjonen ennå ikke vært. Vuderingen er kun basert på bilder og overhøring av lydbånd fra samtaler med cockpit.     

Vrakdeler fra det nedskutte flyet fra Malaysia Airlines i Øst-Ukraina. Foto: AP Photo/Dmitry Lovetsky.

`Det er ikke bevis eller indisier på at samtalene er manipulert`, sier kommisjonen dessuten. Vestlige medier og Kiev-regjeringen beskylder opprørerne, like etter tragedien, for å fjerne utstyr for å endre innhold, en propaganda-refleks som også Onderzoekraad gjentar. Men det som ikke står i rapporten er mer interessant. For eksempel forklarer den ikke hvorfor noen av innslagshullene bøyes innover, mens andre går motsatt vei; skudd som kommer innenfra. Det tyder på maskingeværskudd fra et jetfly. Dessuten tyder ulik størrelse på innslagene på at flyet splintres. Men ifølge kommisjonen er kun sivile fly i luften på dette tidspunktet.

Tyske dpa melder uttalelsene fra opprørsleder Miroslav Rudenko om Haag-rapporten med henvisning til Interfax: `Det er flere motsigelser i Kiev-versjonen og rapporten bekrefter bare det, åpenbart en provokasjon fra Kiev for å sette Russland og folkeforsvaret vårt i dårlig lys`,

I Nederland, som har flest katastrofe-offer, kommer samtidig kritikk fra sosialist-partiet (SP) mot rapporten: `Ingen militære kilder brukes, men de må jo være med`, sier SPs Harry van Bommel, en av partiets 15 parlaments-representanter. I alle fall overvåkes regionen stadig av AWACs-fly, som selvfølgelig også ser det som foregår i sivilt luftrom.  

Per Lothar Lindtner, 10/9-2014. Kilde: JW/Gerrit Hoekman.

Enighet om våpenhvile — de neste skritt

Kamper om Mariupol melder Per Lothar Lindtner, 6. september 2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, mens representanter fra Kiev og folkerepublikkene i Donbass er blitt enige i en våpenhvile.


13. september går startskuddet for den amerikanske manøveren «Rapid Trident 14» i Ukraina. Fra før har USA hatt marinefartøy i Svartehavet i nærmere femti dager og har hatt øvelse med Georgia.

Ukrainas president Petro Porosjenko og representanter fra Kiev og Lugansk/Donetsk ble den 5. september enige om våpenhvile. Den trådte i kraft kl. 16.00, norsk tid.


Ved avslutning av forhandlingene i Minsk er det 14 punkter i fredsprotokollen. Ifølge OSSEs Heidi Tagliavini reguleres «alle nødvendige forhold» fra internasjonal kontroll til fangeutveksling. Avtalen er underskrevet på vegne av Kiev-Ukraina av ex-president Leonid Kutsjma, for folkerepublikkene Donetsk og Lugansk av Alexander Sachartsjenko og Igor Plotnitski, begge regjeringssjefer.


Dermed undertegnet for første gang Kiev-Ukraina et dokument med representanter for opprørerne. Det er uklart hvor langt avtalen går. Ukrainas president Porosjenko ber troppene sine om å stanse skytingen. Men på Twitter omtaler han det som en foreløpig protokollom våpenhvile. Igor Plotnitski fra Lugansk kommenterer avtalen slik: «Dokumentet endrer ikke noe på folkerepublikkenes ønske om løsrivelse fra Ukraina». Også i Kiev preges holdningen til Minsk-avtalen av uenighet. Statsminister Jatsenjuk sier at «fred bare er mulig på grunnlag av betingelsene som stilles av Kiev-Ukraina».

Jatsenjuks uttalelse tyder på manglende realitetssans. Opprørere rykket fram fredag, 5.september, og omringer deler av Kiev-hæren ved trafikk-knutepunktet Debaltsevo, som Kiev erobret primo august, nord-øst for Donetsk.


Dessuten fortsetter offensiven mot havnebyen Mariupol ved Asovhavet. Ifølge medier på begge sider stormer opprørerne en gatesperring, satt opp av nasjonalgarden. Og akkurat den byen har opplevd harde kamper mellom Kiev og opprørere fra slutten av april.

Kampen om politistasjonen i Mariupol på årsdagen for sovjetisk seier over Hitler-fascismen, 9. mai, ble ekstrem. Militære Kiev-enheter med panserstøtte rykker inn på formiddagen. Under kampene rundt politistasjonen, som er overtatt av lokal milits, mister 30 personer livet. Flere skades alvorlig. Væpnete enheter, som ikke er fra den regulære Kiev-hæren, skyter bevisst mot sivile. Angriperne går fram som i Odessa, 2. mai. Stasjonen påtennes og brennes ned, mens det er mennesker i bygningen. Avakov, Kiev-juntaens daværende innenriksminister, har også ansvar for å ta inn høyre-ekstremister i spesialstyrkene. Den gangen sa han at «20 terrorister er likvidert».


Det grunn til en optimisme etter fredsavtalen. For første gang anerkjennes folkopprøret som en folkelig motstand mot Kiev-juntaen — en likeverdig part i dialoger som må til for å realisere de 14 punktene. Fredsavtalen legger også et politisk grunnlag for at Ukrainas Kommunistiske parti som motsatte seg Kiev-juntaens bruk av militærmakt mot landets innbyggere i Øst-Ukraina kan vende  tilbake sitt normale arbeid i nasjonalforsamlingen.


Det var det russiske nyhetsbyrået Interfax som først meldte at Prosjenko hadde beordret landets væpnede styrker om å legge ned våpnene fra kl. 16.00.


Like etter meldte Interfax også at opprørernes fremste leder, statsminister Aleksandr Zakhartsjenko i Folkerepubliukken Donetsk, også hadde beordret våpenhvile.


Utgangspunktet for overenskomsten er fredsplanen til Russlands president Vladimir Putin, hvor våpenhvile er et sentralt punkt.

Porosjenko kom med nyheten om avtalen da han møtte statsminister Erna Solberg på NATOs toppmøte i Newport i Wales.


«— Vi har hele tiden sagt at det må bli en politisk løsning. Det ser mer ut som en politisk løsning når man er blitt enige om en våpenhvile. Så får vi se om dette blir en troverdig våpenhvile», sa Solberg til NTB i følge Aftenposten 6. september 2014.

— Presidenten sier dette er mer troverdig, fordi det er Russland som inngår den, sier hun og fremholder at hun er mer optimistisk enn dagen før.

—Hver dag vi slipper å se folk drept, er en bra dag, sier Solberg i følge Aftenposten.


I henhold til våpenhvilen startet Ukraina med å løslate fanger fra 6. september. I tillegg vil det bli delt ut humanitær hjelp.


Veksten i Tyskland sank radikalt i annet kvartal som følge av Russland-sanksjonene. Sanksjonene slår tungt inn i Øst-Europa, dels på grunn av handelen med Russland, dels på grunn av den reduserte veksten i Tyskland. Industriproduksjonen i Tsjekkia, Polen og Ungarn gikk ned i august. Det kommer på toppen av en generell nedgang for de 500 største bedriftene i regionen i fjor, ifølge en undersøkelse som rådgivningsfirmaet Deloitte har gjort, melder den polske avisa Rzcapospolita.


—     Nedgangen i handelen er allerede merkbar, sier sjefsøkonom Jan Krzysztof Bielecki, rådgiver til statsminister Donald Tusk, nå president for EU-rådet.


Sanksjonene mot Russland fra EU/USA og Norge rammer norske interesser og vanlige folk i øst og vest. De må avvikles i 2014, for å støtte opp om fredsavtalen i Minsk som er blitt til i samvirke med Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE.


En gjennomgang og ajourføring av de 10 prinsippene i Sluttakten fra Helsinki, fra 1975 bør forberedes på embetsmannsnivå i Organisasjonen Den nordlige dimensjon i forkant av 40 årsmarkering for Helsinkikonferansen i Oslo eller Helsingfors i 2015.
Putins opprop og fredssamtalene i Minsk

Russlands president Vladimir Putin henvendte seg i et opprop til folkemilitsen 29. august 2014 om konflikten i Ukraina. Tyske dpa-byrået har oversatt appellen fra Putin til militsen i Donbass og regjeringen i Kiev.


«Folkemilitsen har tydeligvis stor framgang i forsøkene på å stoppe de voldelige aksjonene fra Kiev, som utgjør dødelig fare for folket i Donbass og allerede opprette en humanitær korridor for den omringete ukrainske hæren for å hindre meningsløse ofre. Dere må gi de militære enhetene muligheter for å trekke seg ut av kampområdet, slik at de igjen kan forenes med familiene sine. Mødre, hustruer og barn må få fedrene sine tilbake og det må bli mulig å få inn medisinsk hjelp til de sårete i militæroperasjonen.

Russland er klar til å hjelpe folket i Donbass som lider. Vi har og vil fortsatt yte hjelp i denne humanitære katastrofen. Nok en gang ber jeg Ukrainas myndigheter stoppe krigshandlingene øyeblikkelig og sette seg til forhandlingsbordet sammen med representanter fra Donbass for å løse alle de foreliggende problemene utelukkende med fredelige metoder».

31. august 2014, Per Lothar Lindtner. Kilde: JW, 30. august 2014.

President Vladimir Putin presenterte den 3. september en sjupunktsplan som ble behandlet i møtet i kontaktgruppen 5. september. Kontaktgruppen består av representanter for folkerepublikkene i Øst-Ukraina, Russland, Ukraina og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Krigen i Øst-Ukraina har pågått siden februar 2014, og ifølge FN har kampene krevd mer enn 3 000 menneskeliv. Rundt en million mennesker er blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.
Opprørerne går til motangrep mot sør. Kiev svarer med en mediekampanje.

Kampene i Donbass fører til at Kiev-regjeringen skjerper anklagene mot Russland. Talsperson for nasjonalt sikkerhetsråd, Andrei Lissenko, sier først at russiske kamp-helikopter angriper grensepostene, øst i landet, med kamphelikopter. Men han sier ingenting konkret om hvilke steder som angripes. Store deler av grensen kontrolleres likevel av opprørerne. På samme tid  legger Kiev fram videoer med soldater fra en russisk fallskjermjeger-divisjon, pågrepet sør i  Donbass. Der sier soldatene at de har fått beskjed om at de er i spissen for en manøver. Først ved pågripelsen forstår de hvor de er. Russisk forsvarsdepartement bekrefter dette indirekte:  `Soldatene går seg vill i terrenget under en grensekontroll`. En Kiev-talsperson repliserer at `en skulle kunne forvente at elitesoldater kan lese kart`. 
       
Minsk, 26/8-2014:, Hviterusslands Alexander Lukasjenko ber Vladimir Putin og Petro Porosjenko til gruppefoto. Foto: Grigory Dukor/Reuters.

USAs ambassadør i Kiev twitrer om `målrettet russisk motangrep`. En talskvinne i USAs utenriksdepartement uttaler kun bekymring for vedvarende russiske leveranser av våpen til opprørerne og tviler på karakteren til den 2. hjelpekonvoi fra Russland. Mediekampanjen skal formodentlig avlede fra en dårlig situasjon for Kiev-troppene i Donbass. Opprørerne angriper i flere retninger. Hærledelsen i Kiev bekrefter opprørernes støt mot Novoasovsk på kysten av Asovhavet og Svartehavskysten indirekte via meldinger om heltemodige forsvarskamper i utkanten av byen, om lag 120 km sør for Donetsk.
Ved Ilovaisk er åpenbart flere bataljoner fra Kiev-hæren og høyrevridd Kiev-milits stengt inne i en lomme av opprørerne. 

Kommandør Semjon Semjontsjenko i `Donbass`-bataljonen, som ligger såret på militært sykehus, oppfordrer folkene sine pr facebook om å trekke seg tilbake: Det er lettere å angripe dere i åpent lende enn i befestninger. Han refererer til panikk og oppløsningstendenser og krever ultimativt at president Porosjenko sender forsterkninger.
I samband med toppmøte mellom EU og Eurasiatiske Tollunion, tirsdag, arrangeres et møte mellom Porosjenko og Putin i Minsk. Ved avslutning av redaksjonen er det uklart om det blir mer enn obligatorisk håndhilsen. Samme formiddag oppløser som forventet Porosjenko det ukrainske parlamentet og utløser nyvalg i Ukraina, formodentlig 26/10-2014. Alt i neste uke holdes  nytt rettsmøte på regjeringens forslag om å forby Ukrainas Kommunistiske Parti.

Per Lothar Lindtner, 27/8-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.          
Politisk ommøblering i Kiev: Prominente politikere skiller lag med Timosjenko.

Før parlamentsvalget ultimo oktober får president Porosjenko i hvert fall en innenrikspolitisk seier. Flere kjente melder seg ut av Julia Timosjenkos Fedrelandsparti (Batkywschtschyna), onsdag, 27/8: Statsminister Jatsenjuk, innenriksminister Avakov og parlaments-president, Olexander Turtsjinov. Avakov publiserer på vegne av de utmeldte en erklæring på sin facebook-side. Han begrunner utmeldingen med at enheten mellom Maidan-kreftene må bevares i krigstider. De siste ukene ytrer flere medier mistanke om at Timosjenko står bak uroen på Euro-Maidan, finansielt. Siden sist er plassen ryddet for folk og telt. Hensikten er å sette regjeringen Jatsenjuk i dårlig lys. Uavhengig av om det er slik, gir målinger Timosjenko mindre oppslutning. Hun ligger bare an til 10 % foran valget. (Ukrainas Kommunistiske Parti, UKP, går i en uttalelse i mot utskriving av nyvalg nå: `Landet må først få en fredelig løsning av konfliktene, som kupp-regjeringen har ansvaret for. Dessuten er valg med 750 000 på flukt fra krig helt udemokratisk UKPs motstand mot krigen er grunnen til at høyre-radikale bruker rettsapparatet til å undertrykke politiske motstandere. På Wikipedia skal UKP være så å si utskjaltet allerede med sine 3 millioner stemmer og 32 folkevalgte i 2012, PLL).       
 
`Frivillige`, tirsdag 26/8-14, avlegger fane-ed i Kiev før de skal settes inn mot opprørerne i en spesialbataljon i Øst-Ukraina. Foto: EPA/Sergei Ilnitsky/dpa-Bildfunk.

Mens utmeldingene fra Jatsenjuk, Avakov og co øker Porosjenkos sjanser til å konsolidee den oligarkiske koalisjonen, trues Kiev-regjeringen av trøbbel fra en annen side. Flere av ekstrem-høyres ledere i leiehær-bataljonene har tydeligvis mistet tålmodigheten med regjeringen. Mest kjent politisk, er Semjon Semjontsjenko, som akkurat nå har ansvaret for bataljon Donbass som er låst i en lomme foran Ilovaisk, øst for Donetsk. Han sier at regjeringen begår forræderi mot krigerne og oppfordrer til demonstrasjoner i Kiev. Også andre ledere av fascist-militsen truer åpent med marsj mot Kiev for å skape orden med våpenmakt når krigen er over. På grunnplanet for Euromaidan er det ingen stor hemmelighet at `revolusjonen` (Jfr. Brende og andre, PLL) til nå bare er begrenset til utveksling av personer og oligark-grupper. De siste dagene verserer mistanke om at Porosjenkos folk sender frivillige høyre-ekstremister bevisst inn i krigen for å desimere dem og redde eget skinn.

Dermed oppstår spørsmålet om Porosjenko kan være interessert i en rask avslutning av denne katastrofale krigen. Rask militær seier er for Kiev fjernere nå og ethvert kompromiss fører til at desillusjonerte høyre-nasjonale går ut mot regjeringen. Porosjenkos møte i går med Putin i Minsk gir ikke gjennombrudd. Putin tilbakeviser ethvert ansvar for kampene i sør-øst og ber Porosjenko komme fram til en avtale gjennom direkte forhandlinger med opprørerne. (Bør ikke Norge ta et eget initiativ av hensyn til det norske folks interesser? PLL).            

Per Lothar Lindtner, 28/8-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, ZU; uttalelse fra UKP. 


Falske meldinger fra Øst-Ukraina og Kievs krigsbytte: 

Peter Scholl-Latour avgår ved døden, 16/8-2014. Men like før og i et av sine siste intervju konstaterer den høyt prisbelønte tysk-franske journalisten: `De vestlige meldingene om Ukraina er falske`.

At vi ikke kan stole på meldingene fra en regjering som er innsatt med hjelp av ny-fascister i Kiev, må sågar der Spiegel ydmykt innrømme. Som andre gjengir også Spiegels internett-portal ubetenksomt ville falskmeldinger fra Kiev, deriblant meldingen for kort tid siden om at Kiev-hæren overmanner og delvis knuser en russisk militær-kolonne inne i Ukraina. Mens frykt for mer eskalering i Øst-Ukraina øker, raser børskurser over hele verden. Og hyklerisk korrigerer Spiegel online seg selv med et retorisk spørsmål: `Kan en mulig falskmelding være gnisten som får en konflikt til å gå over i åpen krig?`

Naturligvis når såkalte kvalitetsmedier stadig og kritikkløst hisser til krig. Unnskyldende viser Spiegel til at også NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen på vanlig bydende måte bekrefter `russisk `innmarsj`. Også amerikanerne snakker om `russisk militær-intervensjon, og naturligvis: De lyger aldri. Og utsagn fra en NATO-generalsekretær, spres under kald krig i hovedsak helt kritikkløst av der Spiegel, selv om det ofte er med dårlig samvittighet.  Faktisk ser det ut til, 16.-17. august, som om en krig er i gang mellom Russland og Kievs vestlige beskyttere.  

UKs utenriksminister William Hague innkaller Russlands ambassadør i London i protest mot et angivelig militært angrep i Ukraina. Til og med en britisk journalist ser en regulær russisk panserkolonne angivelig på vei over grensen og president Porosjenko snakker om at kolonnen `er delvis utslettet`.  Bevis er ikke lagt fram til nå. Ifølge CNN kan heller ikke Det Hvite Hus bekrefte `ødeleggelse av en russisk militær-kolonne`.

Faktisk tyder alt på at Kievs 2. storoffensiv mot opprørerne i Donbass etter framgang i starten er på vei til å bli en katastrofe. Som visepresident i den ennå ikke anerkjente folkerepublikken Donetsk, Andrei Purgin, sier fredag kveld til Interfax er `om lag 100 panservogner fra Kiev satt ut av spill. Ifølge andre meldinger er mange demoraliserte enheter i oppløsning. Kiev ville framtvinge nødvendig militærhjelp fra Vesten ved hjelp av en høy-eksplosiv feilmelding.       

Per Lothar Lindtner, 19/8-2014. Kilde: JW/Rainer Rupp. 
En ukrainsk generalobersts vurderinger

Representant for fangeutveksling generaloberst Vladimir Ruban, går inn for forhandlingsfred. I et intervju med Ukrainskaja Prawda sier han at krigen trekkes i langdrag ut i fra interessene i bestemte kretser.


Vi må slutte med å kalle dem som forsvarer «folkerepublikkene» i Donbas «undermennesker og terrorister». Deres ledere er offiserer, som han. Han stoler alltid på deres æredsord i forhandlinger mellom partene. De enkelte tilhengerne av opprøret betegner Ruban som ukrainske borgere, som mange av folket i Vest-Ukraina står på Maidanplassen i Kiev. Og mange er utilfreds med endringene etter kuppet i februar bare begrenser seg til det å fjerne Viktor Janukovitsj som president.


Ruban benekter overfor den kvinnelige journalisten fra Ukrainskaja Pravda at det kjemper russere sammen med opprørerne i Donbas; «Det er i så fall bare ’rådgivere’ som det også er NATO-spesialister i Kiev-hæren». På et annet spørsmål om «ikke terroristene truer sivilbefolkningen», svarer Ruban tørt: «Har dere ikke forstått at enhver hær er der for å true folk? Offiserer med militærakademi er utdannete drapsmenn».


Intervjuet med Ruban kommer dagen etter at sjef i presidentadministrasjonen i Kiev, Valewri Tsjali, for første gang distanserer seg fra Kievs mål om militær seier. Tirsdag kveld erklærer han at Ukraina tilstreber diplomatisk løsning på konflikten og viser til det planlagte møtet i Hviterusslands hovedstad, Minsk mellom EU og statene i den Eurasiatiske tollunionen, anført av Russland. På møtet deltok også Ukrainas president Porosjenko, selv om Ukraina verken tilhører den ene eller den andre økonomiske alliansen.


«Om det utropes en krigsrett, taper de sivile som nå har makten. Sannsynligvis går den over til de militære», sier Vladimir Ruban i intervjuet med online-magasinet Politnavigator 26. juli 2014.

Per Lothar Lindtner, 24. august 2014. Kilde: JW/UZ Reinhard Lauterbach.
 
Hva vil Kiev skjule? 

Undersøkelser av MH17-flykrasjet i Øst-Ukraina skal holdes hemmelig. Må Kiev skjule noe?

De nye makthaverne er ikke flinke på glasnost eller hlasnistpå ukrainsk. Ikke bare vegrer de seg i månedsvis fra å etterforske snikskytingen på Maidan og opptakten til kuppet, 22/2. Også forhold rundt sannsynlig nedskyting av Malaysia-flyet, 17/7, holdes hemmelig lengst mulig. Iallfall sier en statsadvokat på en pressekonferanse i Kiev, 10/8, at 3 land er involvert utover Ukraina; Nederland, Australia og Malaysia. De har avtalt å offentliggjøre resultatene bare når de er enige innbyrdes. Det innebærer at alle 4 kan blokkere publisering så lenge de vil. Skjer det likevel, brytes avtale om gjensidig taushet. Malaysia, Nederland og Australia er involvert i ulykken fordi deres statsborgere er ofre for ulykken. De bør ikke ha noe å skjule. Ukraina er i en annen posisjon, for nedskytingen skjer over landets territorium. Om det er entydige bevis på at `prorussiske separatister eller Russland har ansvaret`, hvorfor da denne taushet? Hvorfor beslaglegges straks kun midtre del av samtale mellom cockpit og flytårn? Hvorfor sletter BBC en video fra sin russiske server, der innbyggere i området forteller at de ser et militærfly like i nærheten av MH17? Hvorfor lar ukrainsk flykontroll maskinen fly over krigsområde, selv om opprørerne 2 dager før i stor høyde skyter ned et Kiev-transportfly, særlig når MH17 dager i forveien dirigeres langt vekk fra den samme kampsonen? 

 
Beskytning fra Kiev-tropper forpurrer undersøkelser på ulykkesstedet: Medlem av en internasjonal ekspertgruppe før avreise i Øst-ukrainske Soledar, 7/8-2014. Foto: Reuters/Valentyn Ogirenko.  
Faktisk er henvisninger fra Kiev til `russiske spor` kort etter katastrofen tynne. Mest vesentlig består de av angivelige utdrag av telefonsamtaler mellom opprørsledere i Lugansk. Allerede opprinnelsesdatoen for utdragene skaper stor tvil. Youtube-versjonen skal ifølge sin `form` ha oppstått allerede kvelden før krasjet.

Men hva med innholdet? En herrestemme sier til en annen: `Kosakkene ved kontrollposten Tsjernuchino har skutt ned flyet`. Allerede det kolliderer med et annet aspekt i versjonen fra Kiev: Flyet skal være skutt ned med luftforsvarssystemet Buk. Men det er meget komplisert: Det består av 4 lastebiler: Den ene er utskytingsrampen, mens de andre har radar, belysning og kommando. De funker bare sammen. Det er dirkete usannsynlig at et så komplekst system er stilt opp like ved en kontrollpost, der det lett kan skades av tilfeldig kryssende Kalasjnikov-patroner fra framskutte militære grupper. Punkt 2: For å betjene Buk trengs folk med flere måneders opplæring. Paramilitære Kosakker rekrutteres erfaringsmessig bare til lett infanteri. De kan ikke uten videre håndtere Buk. Om de kunne det, ville de vært innrullert i luftforsvaret og ikke vakter på en kontrollpost.

Det er ikke eneste motsigelse i Kievs framstilling. Det hevdes altså at opprørerne har ansvar for nedskytingen fordi flyet treffes over området de kontrollerer og styrter der. Samtidig blir opprørerne også beskyldt for å hindre internasjonale etterforskere ved å beskyte området. Men da ser en bort fra at nederlandske rettsmedisinere, som inspiserer ulykkesområdet og henter ut lik, ikke er enige i det. Derimot roser de forarbeidet fra folkerepublikkenes ansvarlige folk.  Og vi spør: Hvorfor skulle opprørerne beskyte sitt eget område? For det er innlysende at de bare kan forbedre sitt renommé i en fiendtlig innstilt verdensopinion ved å vise åpenhet.

Derimot er det en kjensgjerning at Kiev-hæren i flere dager etter nedskytingen prøver i flere dager å ta kontroll over området med flyets vrakrester. Etter at dette blir umulig på grunn av motstanden fra opprørerne, går Kiev over til artilleri-beskytning av det samme området. Er det for å tilintetgjøre eventuelle spor?           

Per Lothar Lindtner, 24/8-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach. 

Moskva bryter blokaden: 

Det ventes ikke lenger: Russland lar hjelpen krysse grensen til Øst-Ukraina uten tillatelse. Kiev reagerer med beskytning av Lugansk og Donetsk.

Fredag, 22/8, settes hjelpen til sivile i Donbass i vei uten tillatelse fra Kiev. I en erklæring fra utenriksdepartementet i Moskva heter det at den humanitære situasjonen framfor alt ikke kan vente lenger i Lugansk. Russlands regjering anklager Ukraina for å forsinke toll-klarering av 280 hvite russiske lastebiler i dagevis med alle mulige påskudd. Internasjonale Røde-Kors, som like før avreise fra Moskva sier seg villig til å følge konvoien, trekker tilbake løftet i siste øyeblikk. En talsperson viser til manglende sikkerhet på de 65 km fra russisk-ukrainsk grense til Lugansk. Kiev har fra før ikke reagert på bønnen fra Røde Kors om å garantere sikkerhet.      
 
Velkommen hjelp: Ukrainske innbyggere på fortauet hilser den russiske hjelpekonvoien. Foto: AP Photo/Sergei Grits.

Ifølge medier er den humanitære situasjonen i Lugansk sterkt forverret i byen som beleires av Kiev-tropper på 3. uken. Innbyggere sier at grunnet vannmangelen er reservoaret i offentlige brønner tømt med vannkanner allerede. Mangel på mat utliknes delvis med `egen-produserte poteter`. Verre er mangelen på medisin og drivstoff og sammenbruddet i telefon- og internett-forbindelser. Taxi-sjåfører forlanger ågerpriser for å kjøre folk ut av byen.

Sjef for Ukrainas e-tjeneste, SBU, Valentin Nalivaitsjenko, fra fascistiske Svoboda kaller den russiske konvoiens oppbrudd for `direkte invasjon under kynisk påskudd om humanitær hjelp`. Forsvarsminister Valeri Heletej sier Kiev vil gi et adekvat svar på dette med sine militære styrker. Midt på dagen begynner Kiev-artilleriet heftig beskytning av Lugansk og Donetsk. Likevel ankommer de første bilene Lugansk tidlig på kvelden, 22/8.

Både Kiev og opprørere melder om stillingskrig i utkanten av millionbyen Donetsk og rundt byen Ilovaisk, øst for Donetsk. Begge sider rapporterer store tap for motparten. Analytikere i  US-amerikanske Stratfor er ute med en vurdering om at opprørerne i løpet av de siste dagene klarer å stabilisere stillingene sine og lykkes med motangrep mot Kiev-troppene. De klarer å utnytte våpen de har erobret fra motstanderne og våpen, levert fra Russland. Totalt er likevel opprørerne underlegne, materielt og i antall. Lørdag, dagen før Ukrainas uavhengighet, 24/8, er kansler Merkel invitert til Kiev; et diplomatisk utspill fra Porosjenko før planlagt møte med president Putin på tirsdag, 26/8, under toppmøtet mellom EU og den Eurasiatiske tollunionen i Minsk. Det er ukjent om Merkel vil presse fram forhandlingsløsning på konflikten. Britiske og russiske medier har lenge spekulert på om tyske og russiske diplomater bak kulissene er i gang med å finne en slutt på konflikten.  
   
Per Lothar Lindtner, 24/8. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Vanlige fascister: 

Medier og hendelser i Ukraina.

Hvorfor tier vestlige regjerings- og konsern-medier om brutaliteten i `anti-terror-operasjonen` fra Kiev-regimet i Øst-Ukraina og massakrene mot sivile? Luciana Bohne, filmkritiker og publisist i USA, stiller nylig spørsmålet på internett-portalen Counterpunch og kommer til følgende konklusjon: Fordi `fascistiske enheter er med i Kiev-juntaens kampanje`.

Det dreier seg ikke om å etablere fascismen i Svoboda-partiet og Pravy Sektor i hjertet av Europa, som i dag er innrullert i `nasjonalgarden`, men som så ofte før i USAs historie er også ukrainske fascister rekruttert av Washington utelukkende som `instrumenter`. De skal destabilisere situasjonen i Ukraina, gjennomføre regime-skifte med vold og med hjelp av den pågående `anti-terror-operasjon` støtte opp om makta til Kiev-juntaen. Langsiktig mål er et `regime-skifte i Russland`.

Luciana Bohne er åpenbart ikke blind. I Ukraina ser hun faktisk fascister, en mengde av dem til og med. I motsetning til sine kollegaer f.eks i det tyske ARD eller norske NRK, som fram til i dag ikke har oppdaget en eneste en. Når de ser en Hitler-hilsen, oppfatter de det som pen invitasjon til å bekrefte at Maidan-bevegelsen er start på en `demokratisk revolusjon`. Som følge av den sprer så en vanlig fascisme gru og skrekk, ikke i post-moderne og ufarlig `ny` versjon, nettopp i områder som nå domineres av `nasjonalgarden`.

Og følger vi `journalisten` Bogdan Butkevitsj er det bare starten. På Hromadske- TV, som støttes av `demokratiske NGO-forkjempere` i Vesten, sier han i slutten av juli at `problemet med Øst-Ukraina består i at det bor om lag 4 millioner unyttige mennesker i Donbass`. Av dem er `1 500 000 rett og slett helt overflødige`. Til problemløsningen `må denne kategorien mennesker enkelt og greit drepes`. For slike ytringer belønnes Hromadske-TV. Kanalen er nylig innvilget 6 timers sendetid hver dag på den nasjonale kanalen.

Helt vanlig fascisme kjenner tyskere svært godt fra historien. Men fascister i Ukraina? De har verken sett eller hørt noen. Selv Arsenij Jatsenjuk, som USA har pekt ut som statsminister i Ukraina, kan offentlig karakterisere øst-ukrainere som `undermennesker, som må straffes` uten å vekke oppsikt.

Rart at Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier heller ikke ser at fascist-lederen Oleg Tjagnibok, faktisk er fascist, når han ved siden av ham til fotografering på gruppebilde innvier fascisten med smil og hånd-hilsen i det vestlig-demokratiske fellesskap. Slik opptrer folk som vil forstå fascister og forsones med dem. Er det ingen i NRK som lenger husker noe fra foredragene om fascismen i Europa under rettssaken mot Anders Behring Breivik?                

Per Lothar Lindtner, 14/8-2014. Kilde: JW/Rainer Rupp, 12/8-14. 
`Vi anbefaler Dem å stanse propagandaen`

Åpent brev til Obama. 

Ex-e-folk i USA tviler på angivelige bevis på at Russland er skyld i MH17-krasjet.

Tidligere høyere offiserer i USAs e-tjeneste går i åpent brev, 29/7-2014, ut mot US-president Obama. Det er reaksjon på beskyldninger fra US-regjeringen rundt flystyrten, 17/7, etter at et malaysisk passasjerfly, MH17, skytes ned over Donbass og USA eskalerer sin konfrontasjon med Russland. Brevet kritiserer skarpt `bevisføringen, som savner ethvert grunnlag`. Brev-skriverne er `tidligere US-profesjonelle e-folk for fornuft`. (Veteran Intelligence Professionals for Sanity; VIPS).  Blant underskriverne er tidligere teknisk direktør i NSA; National Security Agency; et føderalt organ med ansvar for signal-etterretning og kryptering, William Binney, er, lenge før Snowden, en amerikansk varsler. 
     
 `Svært upassende hast med å plassere skyld`. US-utenriksminister John F. Kerry anklager lynraskt Russland som direkte eller indirekte ansvarlig for nedskyting av det malaysiske passasjerflyet, MH17. Foto: AP Photo/Cliff Owen.

Brevet er så omfattende at bare de mest sentrale delene oversettes. Resten sammenfattes. Først noen bemerkninger for å forstå e-tjenestens analyser, bruk av e-materialer og motivasjon bak det åpne brevet til Obama.

Når det jobbes hardt med å kartlegge og forutsi intensjoner og evner hos en motstander, er det en jernlov for enhver seriøs e-tjeneste aldri å basere seg blindt på kun en kilde. Er ingen annen kilde for hånden, må informasjonene fra den ene kilden avveies mot mange andre faktorer. I beste fall får en da et mer eller mindre godt bilde. Om det er sannsynlig veies mot usikkerhet og pålitelighet. Til nå har Obama og politisk ledelse i USAs e-tjenester unngått å ta i bruk de mulighetene seriøs etterretning gir. Det betyr ikke at analytikerne i CIA, DIA og NSA ikke er kapable til å gjøre anstendig arbeid. Tvert imot.

Det problematiske er, uavhengig av analysenes kvalitet, at resultatene ikke teller i prosessene som fører til regjeringens politiske vedtak og offentlig presentasjon, om analysene står i veien for politiske mål. Etter 1945 tilpasses e-tjenestene en linje som vektlegger kommunist-hets og kamp mot Sovjetunionen. Regjeringene i Washington foregir e-tjenestene den informasjonen de ønsker for å begrunne en aggressiv utenrikspolitikk, som presenteres på en slik måte at vi skal forstå at USA er mest mulig opptatt av demokrati, frihet og menneskerettigheter.  

Troverdighetskrise: Mer og mer preges resultatene av e-tjenestenes virksomhet av usanne påstander, som spres og gjentas stadig i vestlige medier. Kombinasjon av løgner og halv-sannheter fungerer slik under krigen USA starter mot Irak i 2003 og brukes også nå under krisen i Ukraina. Men påstandene om å ha ugjendrivelige bevis møter også økende kritikk i USA. Altfor ofte er USA-regjeringen tatt i løgner de siste 10-årene. Og konsernmediene kan tape sitt monopol i informasjonskrigen. Det er sentralt når Obama-administrasjonen går på nederlag for 1 år siden og vil starte krig i Syria på basis av falske påstander om Assads bruk av giftgass. Det samme står han overfor i Ukraina-konflikten. 

Løgn og desinformasjon fra USAs politiske ledelse hadde og har en ødeleggende innflytelse på moralen hos alle medarbeidere i e-tjenestene, som ikke har lagt fra seg sin intellektuelle redelighet i garderoben ved ansettelsen. I løpet av min tid i NATOs hovedkvarter i Brüssel fra 1977-1993 er jeg i tett kontakt med analytikere fra CIA og DIA. Jeg blir godt kjent med 3 av de personene, som dypt frustrert sier opp stillingene sine, skremt av hvordan politisk ledelse bruker nøyaktige analyser de har gjort med mye slit. Enten ignoreres de og havner i arkivet, eller så misbrukes de av overordnete, som siterer feilaktig eller fordreier når de vil gi USAs regjering støtte for sine politiske mål i kongressen eller overfor allierte regjeringer. På den bakgrunn må vi lese det åpne brevet, formulert som memorandum fra veteraner i USAs e-tjenester til president Obama.

Fra sammenfatningen: `Spenningene mellom USA og Russland skjerpes nå på grunn av Ukraina. Vi er ikke sikre på om rådgiverne dine forstår omfanget av farene ved en eskalering. New York Times og andre medier presenterer sensible men ennå helt åpen etterretning som uomtvistelige sannheter, fordi de kommer fra USAs egne regjeringskilder`. Fra brevet: `12 dager etter at MH17 skytes ned, 17/7, har regjeringen din ennå ikke lagt fram en vurdering som sammenfatter e-tjenestenes opplysninger og bevis og på det grunnlaget gjøre det mulig å få klarhet i skyldspørsmålet. Enda mindre har de gjort for å støtte opp om stadig gjentatte påstander om at flyet skytes ned av ukrainske separatister ved hjelp av en rakett, levert fra Russland`. - `Regjeringen din har ikke lagt fram satellitt-bilder, som viser at separatistene har slike våpen, og det er `andre hunder som ennå ikke har bjeffet` (Kiev-regimet).`
`- USAs troverdighet og din egen, vil pulveriseres ytterligere, om du ikke vil eller kan legge fram konkrete bevis som verifiserer påstandene fra regjeringen. Disse undersøker vi ut fra perspektivet til ex-profesjonelle e-folk med totalt 260 års erfaring i ulike deler av USAs e- tjenester`. - `Med dette memorandum tilbyr vi deg samtidig et annet perspektiv`.

I tilknytning henviser forfatterne av brevet til at tidligere e-tjeneste-offiserer og analytikere er vant med ikke å felle dommer uten overbevisende informasjon. Anklagene mot Russland må `baseres på solid og mye mer overbevisende materialer enn det som nå foreligger, spesielt i forbindelse med at et sivilt passasjerfly styrter, for da er følelser på kokepunktet`. - `Dessuten blir vi forlegne når vi ser uprofesjonell bruk av ensidig e-tjeneste-informasjon`.
Samtidig er forfatterne svært bekymret over regjeringens `amatørmessige form og metode, når den går ut med tåkete og tynnslitte bevis`. - `Som amerikanere ser vi kun trøst i håpet om at du faktisk har mer overbevisende dokumentasjon og uten opphold går ut offentlig med den, særlig når utenriksminister John Kerry utvetydig gjentar at Russland er direkte eller indirekte skyldig. Men bevisene ser annerledes ut. Kerrys uttalelser kommer for tidlig og tar sikte på å forhåndsdømme Russland offentlig`.

Russland som syndebukk: Forfatterne ser `uhyggelig likhet` mellom instrumentaliseringen av MH17-tragedien og holdningen til Reagan-regjeringen etter nedskytinga av det koreanske passasjerflyet 007 over Sibir, 1/9-1983. For å tydeliggjøre parallellene skisserer de hva som skjer den gang når de som unge e-tjeneste-offiserer i `aktiv tjeneste` opplever hendelsene i 1983. Som leder for `gruppen for å aktualisere e-tjeneste-informasjon i CIG; den sentrale e-gruppen, er jeg med på å behandle de strengt hemmelige rapportene fra DIA om den tragiske nedskytingen av KAL007 og følgene av det i ukene og månedene etter. I det de nå beskriver, finner jeg også bekreftelse på det jeg da var med på, leste igjennom og fotograferte.

OSSE-medarbeidere undersøker deler av flyvraket i nærheten av landsbyen Grabove, i Donbass, 22/7-2014. 

`Kun få timer etter den tragiske nedskytingen av KAL007, 30/8-83, setter Reagan-regjeringen inn sin svært effektive propaganda-maskin for å fordreie den lite tilgjengelige informasjonen og bruke den på en slik måte at det i opinionen, internasjonalt, ikke lenger er noen som helst tvil om sovjetisk ansvar for døden til 269 mennesker om bord i flyet`, heter det i brevet.  

Flyet skytes ned etter at det om natten kommer inn på feil kurs, 100 engelske mil og dypt inne i russisk luftrom, like ved strategiske og sensible militære anlegg i Kamtsjatka på Sachalin-halvøyen. Etter instruks fra bakke-kontrollen kretser piloten i et sovjetisk kontrollfly flere ganger rundt KAL-flyet og svaier med flyvingene, en internasjonal kjent instruks om å gå inn for landing. Men KAL-pilotene reagerer heller ikke på gjentatte advarsler som sporlys foran baugen. Midt oppe i forvirringen om flyets identitet - et USA-spionasje-fly av typen RC-135 krysser kursen til KAL007 like før -, gir sovjetisk bakkekontroll ordre om å skyte ned flyet.

På sovjetisk side blir de `raskt klar over` at de har gjort en skrekkelig feil. Det vet den gang `USAs e-tjeneste ut fra oppfangete radio-samtaler. Disse viser klart at `tragedien er resultat av en feil og ikke kan karakteriseres som forsettlig overlagt drap, på samme måte som da det US-amerikanske krigsskipet Vincennes, 3/7-1988, skyter ned og dreper 290 mennesker i et iransk sivil-fly over den persiske gulf, en handling president Ronald Reagan den gang framstiller som `hendelig uhell`.

Men Reagan-regjeringen skjuler alle negative bevis fra USAs etterretning for å få Moskva til å stå fram verst mulig: `Moskva har med overlegg skutt ned et passasjerfly` blir Washingtons mantra, og Newsweeks heading: `Mord i himmelen`.

Når MH17 styrter, kommer oppslaget `Putins farlige spill` på forsiden i Time Magazin. Da som nå får propagandakampanjen stadig flere hysteriske trekk. Og forskjellen mellom USAs regjeringspropaganda og nyheter som spres via kommers-mediene, er da som nå, svært liten. 

La oss å erkjenne sannheten: For å gi opinionen inntrykk av `at Sovjetunionen kaldblodig har begått en barbarisk handling,går daværende US-regjering til og med så langt `at den gir sikkerhetsrådet i FN en manipulert avskrift av radio-kommunikasjonen mellom de sovjetiske pilotene og bakke-kontrollen, 6/9-1983`. 10 år senere når komplett avskrift offentliggjøres, er det klart at mange sentrale element i USAs framstilling er falske og at den sovjetiske siden da er overbevist om at de hadde skutt ned et amerikansk spionfly`, fastslår forfatterne av brevet til Obama og viser til paralleller mellom MH17-styrten og utenriksminister Kerrys `svært upassende hast med å plassere skyld`.

- `Når det gjelder MH17, holder ikke bevisene regjeringen har lagt fram, for mer inngående overprøving. Og de gir slett ikke grunnlag for å felle endelig dom. Vår yrkesbakgrunn gjør oss instinktivt mistenksomme mot russerne. Men våre siste erfaringer, særlig med form og innhold i utenriksminister Kerrys fullstendig urimelige klamring til den ene falske rapporten etter den andre som `bevis`, fører til at den instinktive tendensen, må revideres grundig`.

- `Hver gang Kerry legger fram antatte `bevis`, som kan sjekkes uavhengig, som eksempelvis de forfalskete anti-semittiske flygebladene i Øst-Ukraina, har de vist seg useriøse. Men det er en mindre tjenesteforsømmelse i forhold til den blanke løgnen Kerry gjentar 35 ganger, 30/8-2013: `Vi vet at regjeringen til Bashar Al-Assad i Syria for 9 dager siden er ansvarlig for bruk av kjemiske våpen i nærheten av Damaskus`. Til og med president Putin sier da: `Han lyger og vet han lyger. Det er trist`. - `Med fokus på MH17-nedskyting, 17/7-2014, tror vi Kerry på en måte, som er typisk for ham, avgir altfor rask dom. Når han dermed utvikler en utrolig mangelfull troverdighet, blir han til stor diplomatisk ulempe for USAs initiativ og manøvrer overfor Russland. Vi ber deg derfor stanse Kerrys offensiv mot Russland straks eller finne en noe mindre medtatt statsmann til den stillingen`.  

Rydd årsakene til konflikten av veien: - `Når bevisene rundt nedskyting av MH17 faktisk er så svake, som vi ser, anbefaler vi deg innstendig å stanse propagandakrigen og avvente resultatene av undersøkelsen. Men har regjeringen derimot konkrete bevis, foreslår vi likevel at de omgående offentliggjøres, selv med risiko for at motparten da kan få kunnskap om våre kilder og metoder`. 
 
Ut fra brevskrivernes perspektiv er utenriksminister Kerry for Obama `mer belastende enn nyttig`. Det samme gjelder `direktøren for nasjonal etterretning`, James Clapper, som nå er øverste sjef for alle 16 US-amerikanske e-tjenesten. Han lyger under høring i kongressen, 12/3-2013, under ed. Senere må han innrømme at uttalelsene er `entydig falske`. Derfor ber disse profesjonelle e-folkene om at Clapper `holdes så langt borte fra avklaring av MH17-katastrofen som mulig`. - `Om Obama-regjeringen faktisk har bevis, må de presenteres innen rammene av metoden for `felles vurdering fra alle e-tjenester med opplysninger om MH17`. - `Riktignok hører vi indirekte fra noen av våre tidligere kollegaer at etterretningene som Kerry nå falbyr, overhodet ikke dekker de virkelige kunnskapene e-tjenesten sitter på. Det samme skjer ultimo august 2013 når Kerry finner opp et nytt og enestående instrument; `regjeringens vurdering`, som erstatning for felles-vurdering fra e-tjenestene. Med den gjør han den syriske presidenten ansvarlig for bruk av kjemiske våpen uten å legge fram bevis som kan overprøves. Alle ærlige e-tjeneste-analytikere avslår å være med på det og forblir i stedet tause`.  

Veteranene i e-tjenesten oppfordrer Obama til `å sette inn ærlige analytikere i arbeidet med å få på plass god etterretning`. Da vil han `overbevises om at det omgående må tas skritt for å demme opp mot faren for at forbindelsene til Russland eskalerer fra ny kald krig til en væpnet konfrontasjon`.  Så understreker de: `I all åpenhet tror vi ikke at minister Kerry og dine andre rådgivere virkelig forstår det uhyrlige i denne faren`. 

Samtidig minner de Obama om at den blodige borgerkrigen mellom Øst- og Vest-Ukraina må stoppes for å hindre russisk militær-intervensjon: `De fleste vel-informerte observatører tror det er i din makt å bevege den ukrainske ledelsen til forsonlighet. Jo lenger Kiev fortsetter sin offensiv mot separatistene i øst, jo mer hyklerisk blir våre fredsappeller`.

Til slutt gjentar de anbefalingene de avgir allerede, 4/5-2014: `Årsakene til konfrontasjonen i Ukraina må elimineres, ved at du offentlig desavuerer ethvert ønske om å integrere Ukraina i NATO og gjør det tydelig at du er klar til å sette deg ned med president Putin umiddelbart for å finne veier ut av krisen og anerkjenne de legitime interessene til begge parter i konflikten.

Vanlig høflighet tilsier svar på dette brevet`. 

William Binney, ex-direktør i NSA, Larry Johnson, CIA- og utenriksdepartement, Edward Loomis, NSA, chiffrerings-ekspert, David MacMichael, toppleder for alle e-tjenester, Ray McGovern, ex-e-offiser i hæren og CIA-analytiker, Elisabeth Murray, e-offiser i nasjonalt sikkerhetsråd, ansvarlig for Midt-Østen. Todd E. Pierce, major i hærens juridiske ledelse, Coleen Rowley, spesialrådgiver i FBI,  Peter Van Buren, offiser tilknyttet utenrikstjenesten, Ann Wright, oberst i hæren, offiser i utenrikstjenesten.       
Per Lothar Lindtner, Kilde: JW/Rainer Rupp, 9/8-2014.

Vedlegg om USAs IC(Intelligence Community).
CIA; Central Intelligence Agency med ansvar for etterretning og kontra-spionasje utenlands. Etableres i 1947. Erstatter OSS; Office of Strategic Services, som har tråder til Lillehammer-kuppet og Stella-Polaris-affæren på slutten av 2. verdenskrig og kan avdekke bakgrunn for drapet på Kai Holst. Mange av de dyktigste folkene i tysk etterretning i Europa, Abwehr, overføres og blir sentrale når CIA etableres i Europa like etter 2. verdenskrig. Til desember 2004 er CIA, med 21 500 ansatte ifølge norsk Wikipedia, bokstavelig talt e-tjenesten for USAs regjering. I tillegg kan CIA ha andre statlige byråers ansatte i arbeid for seg, og slik integrere CIA i bl.a. DIAs operasjoner. (DIA = Defense Intelligence Agency opprettes i 1961, med 7000 ansatte under forsvarsdepartementet og har ansvar for militær etterretning).

 Andre byrå i USAs e-fellesskapet (Intelligence Community - IC) avgir rapporter til og mottar sine ordrer fra presidenten via CIA-direktøren, med tittelen Director of Central Intelligence (DCI). DCI utgjør dermed presidentens kontaktflate til IC. (CIG; den sentrale e-gruppen som etableres i juni 1946, og i 1983 samordner CIAs virksomhet med militær e-tjeneste i NATO-lands sentrale Brüssel-avdeling).

Vedlegg om Rainer Rupp (RR): Er 1970-tallet ansatt i DDRs utenriks-e-tjeneste som `spion` i NATOs hovedkvarter i Brüssel. I 1994 blir han dømt til 12 års fengsel for landsforræderi. I et større intervju med Rupp kommer han inn på hvor alvorlig situasjonen var i 1983. Han mener selv han gjorde det eneste riktige for å redde verden fra en katastrofe.
 
 
Dødelige raketter i Donbass: 

Kiev setter inn tunge våpen mot opprørerne i Øst-Ukraina.

Kiev rykker fortsatt fram i øst. Ifølge Kievs overkommando erobres byen Avdivka, 10 km nord for Donetsk. Dessuten startes angrep mot landsbyen Ilovajsk, som holdes av opprørerne. I løpet av 24 timer er minst 19 sivile drept, 31 er skadet ifølge dpa med henvisning til `lokale myndigheter` på tirsdag. 2 mennesker dør av skader fra en mine-eksplosjon. Flere barn må til klinisk behandling etter skader.

Ifølge melding på CNN setter Kiev inn kort-distanse-raketter mot opprørerne. TV-kanalen viser til kilder i US-regjeringen. Skuddene har i følge melding tirsdag, 30/7, rekkevidde på 80 km. Ifølge CNN er det de `dødeligste rakettene, til nå brukt i denne konflikten`. Russisk RT-TV: Verken Kiev eller Moskva tar stilling til dette så langt.

Fordi kampene ved åstedet for MH17-styrten fortsetter, anklager Russland Ukraina for grove brudd på FN-resolusjon og OSSE-krav: `Kiev hindrer etterforskere tilgang til flyvrak med sin militæroffensiv`, sier utenriksminister Lavrov tirsdag. På RT sier han dessuten: `Moskva vil foreslå for FN og OSSE å sende en humanitær misjon til Øst-Ukraina raskt`.

Moskva tar de siste sanksjonene fra EU og USA med ro: `De løser ikke konfliktene i Øst-Ukraina`, sier russisk EU-ambassadør Vladimir Tsjisjov, tirsdag i Brüssel. Russlands UD erklærer at `anti-russiske sanksjoner viser at EU er ute av stand til å spille en selvstendig rolle` verdenspolitisk.       

Per Lothar Lindtner, 31/8-2014. Kilde: JW, 30/8-14/dpa/RT/AFP. 

Frie hender for fascister: 

Ukrainske myndigheter sier opp politifolk som står opp mot høyre-ekstreme uromakere.
'
I Donbass prøver Kiev-tropper å omringe millionbyen Donetsk. Mens Kiev-medier forteller at spesial-kommandoer alt er i byens forsteder, melder opprørere om mot-offensiv. Åpenbart for å dempe for tidlig optimisme, sier Kievs overkommando den først rapporterer når operasjonen er avsluttet. Det kan være et tegn på at opprørernes framstilling er korrekt. I Donetsk sentrum angripes opprørernes stab mål-rettet med sprengstoff; det meldes om flere skadete.
 

Soldater fra den ukrainske hæren i Gukovo i Rostov-regionene ved Don. De har flyktet fra den ukrainske hæren. Foto: AP Photo/Alexander Zemlianichenko.

Byen Lugansk er på randen av økologisk og humanitær katastrofe, ifølge lokale myndigheter. Innbyggertallet er halvert til 250 000; Der er ikke strøm eller vann, inter- og mobilnett er falt ut. I butikker mangler mat, og prisene stiger til himmels.

Kiev-tropper hindrer samtidig etterforskningen på krasj-stedet for MH17 med artilleri-ild. To opprørssoldater som overvåker åstedet ved Grabovo, skades av granatsplinter.

I baklandet, som er gjeninntatt av Kiev, hersker åpenbart lovløse tilstander. Selv pro-vestlige Ukrainskaja Pravda melder om nasjonalgardens og Pravy Sektors vilkårlige arrestasjoner. De  offentlig ansatte på mellom-nivå forsvinner i hemmelige kjellere for noen uker siden. Sporene etter flere 10-talls personer forsvinner helt.  
Nasjonalgarden advarer på sin webside: Biler som ikke står i ro under kontroll, skytes det mot fra nå av. Like før skyter nasjonalgarden en beboer som prøver å komme seg unna en kontroll på veien. Senere viser det seg at han ikke er `separatist`, men kun en beruset person.
I Odessa går Kiev-regimet ut mot politifolk som beskytter lovlige arrangementer. Mandag sies 5 ansatte opp på dagen. I helgen prøver de å stanse høyre-nasjonale bråkmakere, som prøver å sprenge en konsert med sangerinnen Ani Lorak, i en lokalklubb. Hun er kjent fra Eurovision Song Contest, men er upopulær blant høyre-ekstreme fordi hun også har sunget i Russland og mangler `patriotisme`. Politiets ledelse unngår å etterforske de høyre-ekstreme, for: `de er provosert` av at konserten i det hele tatt finner sted. Når politiet derimot får reprimande, må det forstås som at fascistene har frie hender til å terrorisere folk. Inntrykket forsterkes av at den Kiev-utnevnte guvernøren varsler om enda flere `utrenskninger` i politiet.  

Per Lothar Lindtner, 8/8-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 6/8-2014. 
Kievs krigs-skatt: 

Makthaverne i Ukraina fortsetter offensiven i landet. Våpenhvile på stedet for nedskyting av MH17. 

Øst i Ukraina tier våpnene en kort periode. I det minste påstås det fra Kiev. Torsdag, 31/8, avbrytes offensiven mot `separatistene` for at internasjonale eksperter skal komme fram til flyvraket etter MH17, som trolig skytes ned 17/7. Regjeringen under president Porosjenko innrømmer dermed indirekte at militæraksjonene, dagene før, hindrer søk etter flere ofre og videre undersøkelse av vraket. Så langt har Kiev gitt opprørerne skylden for at det ikke er mulig. Så når fagfolk fra Nederland og Australia fram til området ved vraket i løpet av dagen, ifølge OSSE.  

Samtidig avverger partiene bak statskuppet, 22/2-14, en regjeringskrise. Torsdag avviser med klart flertall parlamentet Jatsenjuks avgang. Hans begrunnelse for avgang i forrige uke er at budsjettforslaget hans blir stemt ned. Ifølge Ukrinform sier Porosjenko at `det åpnes en front nr 2 om representantene stemmer mot Ukraina`. Torsdag godtar så parlamentet budsjettet med innebyggete kutt. Det innebærer en `krigs-skatt` på 1,5 %på alle skattepliktige inntekter.Slik dekker Kiev utgifter til `anti-terror-operasjonen`, ifølge tyske dpa 4,5 millioner euro pr dag.

Det vedtas også høyere skatt på tobakk og levering av råstoff. `Det er i verdensøkonomien idag 2 viktige opplysninger. Den ene er at Argentina har erklært statsbankerott, den andre at Ukraina ikke har erklært seg konkurs og heller aldri vil gjøre det`, utbasunerer Jatsenjuk og fordreier de faktiske forhold. Faktisk har Ukraina i månedsvis vært insolvent, mens derimot Argentina disponerer midler, men avviser et US-amerikansk diktat om `gribbefond`.

For sivilbefolkningen i Donbass er det foreløpig ingen tegn til avspenning, selv om Kiev har gått ut med at de vil opprette `humanitær korridor` ved beleirete Lugansk. `Daglig mellom kl 10 og 16 blir det stans i skytingen på et området, 200 m til venstre og til høyre for en anvist stripe`, sier overkommando for `anti-terror-operasjonen`. Myndighetene i byen, som i fredstid har 400 000 innbyggere, har allerede varslet matmangel. Det leveres ikke lenger mat til byen. Butikkene selger bare det som er igjen på lager.
I Gorlovka er minst 30 sivile drept de siste dagene under fortsatte angrep fra Kiev, ifølge lokale myndigheter torsdag. 44 innbyggere er på sykehus med splint-skader. 

Tysklands regjering dementerer melding torsdag i UK-aviser om hemmelige forhandlinger med Moskva. `Meldingen savner ethvert grunnlag`, sier regjeringens assisterende talskvinne, Christiane Wirtz, i Berlin. Dagsavisen Independent skriver at kansler Merkel og president Putin arbeider med hemmelig plan for å løse konflikten i Ukraina. Ifølge planen skal Moskva trekke økonomisk og militær støtte til `separatistene`. Som motytelse får Øst-Ukraina mer regionalt sjølstyre. Dessuten skal Moskva betale milliarder i erstatning, for når Krim ikke lenger er del av Ukraina, taper landet inntektene fra den russiske svartehavsflåten. Det er en betingelse at Vesten anerkjenner Krims tiltredelse til den russiske føderasjon.  Independent har angivelig basert meldingen på en anonym `insider`.            
Per Lothar Lindtner, 3/8-14. Kilde: JW/André Scheer/ dpa, Reuters, RIA Nowosti. 

Krig i Europa - Det eskaleres mot Moskva.

Uten å legge fram bevis beskylder Pentagon og US-utenriksdepartement i slutten av forrige uke Moskva for å bruke multi-rakett-ramper fra russisk territorium mot Kiev-enheter på andre siden av grensen i Donbass. `Bevis` legges fram søndag, 27/7, av James Clapper, sjef i US- e-tjenesten DIN; Director of National Intelligence. Men satellitt-bildene holder ikke en gang som indisier. Ut fra mottoet `Vi er regjeringen, vi lyger ikke`, tyder teksten til bildene på at de egentlig kan vise hva som helst.

Faktisk godtar ledende EU-land USA-beskyldningene og er tilsynelatende innstilt på å følge Washington på en ny eskalerings-skrue, selv om Clapper har rullebladsom notorisk løgner.Som DNI-mann løy han ikke bare offentlig til USA-opinionen, men også under ed om NSA (PST i USA) til kongressen. 2 av medlemmene i justiskomitéen krever derfor at han straffes. Avgang kreves flere ganger, men for Obama-administrasjonen er mened bare en uskyldig  forsømmelse. Clapper sitter derfor fast i salen. Men når en mann kan lyge på direkten i US-kongressen, kan vi ikke da forvente at EU-politikere begynner å bli skeptiske, særlig fordi det dreier seg om krig og fred? Uansett er det bisarrt at bildere som legges fram av sjef for USAs e-tjeneste søndag, stammer fra det private satelitt-selskapet Global Scope, ikke fra NSA eller andre US-spionasje-satelitter. Bildene kan også gi info om årsak til flystyrt av MH17, men Washington liker ikke det de viser. Det er enklere å beskylde russerne i sterke ordelag.

Samtidig har Washington tydeligvis trukket i trådene i rettssak mot oljeselskapet Yukos, som går konkurs når Khodorkovskij dømmes for skattesvindel. Amerikansk innblanding sørger for å gi Russland en rekord-erstatning på 50 milliarder US-dollar til tidligere `eiere`. Det gir en forsmak på følgene av en transatlantisk handelsavtale, TTIP, og hvor totalt dominerende posisjonen til storselskap kan bli for enkelt-stater som mister sin sjølråderett.  

Rett nok er ikke Kreml særlig bekymret for milliard-dommen. På spørsmålet om hvorfor sier en av Putins framtredende medarbeidere til Londons Financial Times, at `dommen har liten betydning, stilt overfor konfrontasjonen i Ukraina,` og tilføyer: `I Europa blir det krig. Tror dere virkelig at dommen er viktig?`        

Per Lothar Lindtner, 2/8-2014. Kilde: JW/Rainer Rupp. 

USA tester intervensjon i Ukraina: 

Kiev bønnfaller USA om hjelp. EU innfører nye sanksjoner mot Russland.

Kievs forsvarsminister Valerij Geletej ber USA mandag om `ekstra sikkerhets-støtte`. I en telefonsamtale med US-kollega Chuck Hagel sier Geletej at situasjonen i øst `trass i stadige framskritt for hæren blir stadig verre` ifølge medietalsperson John Kirby. Kiev framstiller det som om det er `direkte russiske støtten til separatistene`, som er skyld i det. Hagel forsikrer kollega Geletej åpenbart om at bønnen om militære inngrep skal `overprøves`. Dessuten skal samtalepartnerne ha takket hverandre for `samarbeid om forsvaret`, ifølge Kirby. Det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti melder i denne sammenheng med henvisning til den forrige sjefen i ukrainsk utenriks-e-tjeneste, Nikolai Malomusj, at Ukraina alt i løpet av de neste dagene kan regne med å få status som `privilegert, blokkfri NATO-militær-partner`.  

Tirsdag dør igjen mer enn 20 sivile under harde kamper i Øst-Ukraina, deriblant flere barn. 5 mennesker drepes i Lugansk når et aldershjem beskytes med granater, ifølge Reuters. Også i sentrum av Donetsk er minst ett menneske drept av artilleri-beskyting. Opprørs-kommandant Igor Strelkov sier til journalistene at `fienden setter inn alt han har til disposisjon i slaget for å `omringe folkerepublikken Donetsk`.

I mellomtiden har EU vedtatt nye sanksjoner mot Russland. Det skal ikke lenger handles med krigsutstyr. Produkter til sivil og militær bruk kan ikke eksporteres. Banker, der den russiske stat har flertallet, kan ikke selge nye verdipapirer i EU.        

Per Lothar Lindtner, 2/8-14. Kilde: JW/RIA Nowosti/Reuters, 30/8-2014.  


Lugansk er uten strøm: 

Situasjonen i storbyene i Donbass stadig verre. Protester mot mobilisering.

De humanitære forholdene forverres. I byen Lugansk bor 400 000. Etter ødeleggelse av flere trafo-stasjoner har energi-tilførselen brutt sammen. Når strøm forsvinner, flyter heller ikke vann i rør. Det blir matmangel i byen. De fleste butikkene har bare åpent i 2 timer daglig, fordi de ansatte har flyktet fra byen.

Også i Donetsk, lenger vest, er situasjonen for opprørerne åpenbart kritisk. Myndighetene i `folkerepublikken Donetsk` erklærer beleiringstilstand i byen og melder at alle strategiske ressurser er beslaglagt.

Kiev-tropper prøve å omringe Donetsk militært og kutte forbindelsene til Lugansk. En første framgang under offensiven er erobring av vei- og jernbaneknutepunktet Debaltsevo.  Veien fra Donetsk mot sør-øst er nå hovedmål for angrep fra Kiev-enheter. Det kjempes om gruve-byene Sjachtjorsk og Torez, sistnevnte er oppkalt etter den legendariske lederen av det franske kommunistpartiet, Maurice Thorez. Opprørerne prøver å holde veien åpen. Natt til fredag omkommer 21 soldater av Kievs fallskjermjegere under opprørernes beskytning av en militær-kolonne. Flere tas til fange. Opprørssoldater hindrer innbyggere fra å pryle fangene.

Det er uklart i det sørligste opprørers-området. Kiev sier de har brutt gjennom en midlertidig innringing av flere tusen regjeringstropper. Det tilbakevises av opprørerne. Men det er klart at Kiev-enheter for få dager siden gjenerobrer det strategisk viktige fjellet Saur-Moglia. Derfra har opprørerne beskutt Kiev-troppene.

Kiev-hæren har store tap under operasjonen i Donbass. Det forstår vi indirekte gjennom en rapport fra US-analytikerne i Stratfor. For noen dager siden melder de om at Kievs flyvåpen allerede har tapt halvparten av sine jager-bombere av typen SU-25. I stedet for de utsatte fly-typene settes derfor, åpenbart på ordre fra Kiev, kort-distanse-raketter inn i krigen, av typen `Totsjka` med sprengladninger på 120 kg. Rakettene er montert på lastebil-ramper. De er egentlig beregnet på bekjempelse av bunkere, men settes nå inn i beskytning av Donetsk. På fredag meldes om 4 kraftige enkelt-eksplosjoner i byens vestlige utkanter.

I Odessa-regionen er det nye protester mot Kiev-regimets framgangsmåte i Donbass. Kvinner oppfordrer `oligarker og myndigheter om å gå foran som eksempler på patriotisme og først sende sine egne barn til fronten`. Også representanter for ungarsk minoritet i Vest-Ukraina går ut mot vedtatt lov om allmenn mobilisering i forrige uke og krever at innsats av flere soldater bare må baseres på frivillige. 

Per Lothar Lindtner, 2/8-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
`En spiral mot katastrofe`: 

Tyske utenrikspolitikere advarer mot eskalering i Ukraina.  
Mens blodsutgytelsene ikke ser ut til å ta slutt, advarer tyske politikere mot en ukontrollert utvidelse av krigen. Volker Rühe i CDU, forsvarsminister under Helmut Kohl og Russlands-ansvarlig i SPD, Gernot Erler, frykter at  ytterligere eskalering vil komme og krever dialog mellom de involverte i Ukraina.  
`President Putin er under hardt press for ikke å svikte de russisk-språklige i Øst-Ukraina`, sier Erler til Osnabrücker Zeitung, fredag, 1/8. `Om separatistene nærmer seg militært nederlag, kan ingen utelukke direkte russisk inngrep over grensen. Det åpner for et enda verre scenario`, sier Erler og fortsetter: `Direkte intervensjon betyr en forferdelig eskalering`.
En lengre våpenhvile må bruke krisen til å finne en helhetlig løsning. En stor `utfordringen` er at `ingen forlater slagmarken som tapere`. `Kontaktgruppen for Russland, Ukraina, opprørerne og OSSE kan være ramme for slike samtaler.
`Vi må over avgrunnen, vi nå står overfor`, sier Volker Rühe i et intervju fredag, 1/8, på Der Spiegels webside. Han er med i Task Force for nettverk av europeiske ledere med kontor i London, som offentliggjør tilsvarende advarsler mot krigen torsdag. Rühe ser framover og mener `en provokasjon, en feilvurdering eller feilbeslutning kan få uforutsigbare militære følger, som ikke lenger kan kontrolleres`. Som eksempel nevner han en sammentreff mellom et russisk kampfly og et US-amerikansk krigsskip i vår og nedskytingen av MH17. `Spiralen  mot en uavvendelig katastrofe` må brytes`, sier Rühe. For å klare det trengs trans-europeiske politiske og militære strukturer, som knytter øst og vest sammen.       

Per Lothar Lindtner, 2/8-2014. Kilde: JW/Michael Merz. 
Robert Parry, Antiwar,20/7-2014: 
Hva kan USAs spion-satellitt se i Ukraina?
USA-regjeringens Ukraina-fordommer er åpenbare. Den tar ensidig stilling for Kiev-regimet og slår hardt ned på etnisk-russiske opprørere og president Putin. Men nå aksentuerer den at Putin er ansvarlig for nedskyting av MH 17. `Den journalistikken er helt elendig og bærer ved til et bål som er i ferd med å bli en trussel mot hele verden`, sier Robert Parry.  

I en opphetet atmosfære, preget av krigshysteriske medier som vil legge skylden for flystyrt på president Putin, ser vi samme fravær av profesjonell skepsis som satte samme stempel på Irak, Syria og andre steder; Avgjørende spørsmål verken stilles eller besvares.

Sentralt spørsmål til katastrofen i Ukraina: Hva viser US-overvåkingsbilder? Det er vanskelig å tro, med den oppmerksomhet USAs e-tjenester har konsentrert på Øst-Ukraina siste halvår at påstander om å rulle flere store Buk-robot-system fra Russland til Ukraina og tilbake igjen til Russland ikke kan avdekkes på noen bilder.    

Russisk-produserte Buk-luftforsvarsraketter.

Ja, der er grenser for hva USAs spionasjesatellitter kan se. Men Buk-robotene er omlag 5 m lang og de er vanligvis montert på lastebiler eller tanks. MH17 styrter altså i løpet av etter-middagen, ikke om natten, hvilket betyr at at robot-batteriet ikke er skjult i mørket. Så hvorfor stresses ikke USAs spionasje-bilder og det de avslører i USAs ledende medier? Hvordan er det mulig at Washington Post kjører denne førstesiden, søndag 20/7, uten å kreve detaljer om hva USA-satelitt-bilder avslører fra de samme kildene?: `USAs offisielle talspersoner: `Russland leverte systemene`,

I stedet skriver Michael Birnbaum og Karen DeYoung i Washington Post (WP) fra Kiev: `USA har bekreftet at Russland har levert avanserte utskytingsramper til separatistene i Øst-Ukraina og det prøves å få dem tilbake over russisk grense etterat MH17 skytes ned  tirsdag, ifølge US-talsperson lørdag`.- `Vi tror de prøver å returnere 3 Buk-system til Russland`, og offisielle US-meldinger fortsetter: `USAs e-tjeneste er i ferd med å få indikasjoner for litt over 1 uke siden om at russiske utskytere er flyttet over til Ukraina`, sies på offisielt hold uten at WP oppgir identitet for at det ikke skal være diskusjon om e-tjeneste-stoff. 

Legg merke til det vage språket: `Vi tror` og `er i ferd med å få indikasjoner`. Går de utfra at vi skal tro, men kanskje mer relevant; Tror skriverne i  WP faktisk at USAs regjering med verdens mest avanserte e-tjeneste ikke er i stand til å få øye på 3 lastebiler som snegler seg fram, lastet med mellom-store roboter?  En kilde, som har fått tak i nøyaktig informasjon om liknende saker før, forteller meg at USAs e-tjeneste virkelig har detaljerte satelitt-bilder av et sannsynlig rakettbatteri som skyter ut den fatale roboten. Imidlertid viser det seg at batteriet kontrolleres av Kiev-troppene kledd i noe som likner ukrainske uniformer.

Kilden sier at `CIAs analyse ennå ikke utelukker at opprørerne er i ukrainske uniformer, men første analyse går ut på at det er Kiev-soldater. Det spekuleres også på om de involverte er udisiplinerte og sannsynligvis berusete soldater, fordi bildene viser noe som likner ølflasker, strødd utover på stedet`.  Istedet for å presse på slike detaljer sprer USAs hovedstrømsmedier enkelt og greit propaganda fra Ukrainas regjering og USAs utenriksdepartement, herunder en meningsløs og endeløs gjentakelse av at Buk-systemet er `produsert i Russland`.

Men å bruke `russisk-produsert` som bevis på at russerne er involvert i nedskytingen er vill-ledende i beste fall og har klart til hensikt å desinformere amerikanere (og nordmenn! PLL). Som WP og andre medier vet, bruker Kievs militærapparat også russisk-produserte system, deriblant Buk, men våpnets opphavs-sted har ingen betydning i denne sammenheng.

Hva skjer når vi stoler på Kiev-regimet? Mye av kritikken mot russerne kommer fra Kiev-regimet, som tar makten etter et statskupp mot demokratisk valgte president Janukovitsj, 22/2-2014, etter flere måneder med protester. Kuppets fortropper er paramilitære ny-nazister som stormer regjeringsbygg og parlament og tvinger Janukovitsj på flukt. Som anerkjennelse for nøkkelrolle i kuppet får utltra-høyre direkte kontroll over departement, deriblant det nasjonale sikkerhetsrådet som ledes av nazi-veteranen Andriy Parubiy med røtter til kollaboratørene med Hitler-Tysklands SS under 2. verdenskrig.

WP-journalistene henvender seg til samme Parubiy for å få mer informasjon som peker ut og fordømmer øst-ukrainske opprørere og russere som skyldige i katastrofen med MH17. Nazi-sikkerhetssjefen anklager opprørere for å ødelegge bevis og konstruere en dekk-operasjon like ved flyvraket. Også det temaet får resonans i vestlige hovedstrømsmedier. Uten å kjede noen med å informere om Parubiys avskyelige ny-nazistiske bakgrunn, refererer WP til ham som et troverdig vitne: `Det er vanskelig å gjennomføre full etterforskning når noen av gjenstandene er fjernet, men vi skal gjøre vårt beste`.
Trass i Parubiys forsikringer, har Kiev-regimet faktisk et forferdelig rulleblad når det gjelder det å søke sannhet og etterforske brudd på menneskerettigheter. Fremdeles er det et åpent spørsmål hvem snikskytterne er som skyter politi og protestanter på Maidan, 20/2, og utløser eskalerende vold som fører til Janukovitsj-avgang. Kiev-regimet har heller ikke klargjort fakta om hva som fører til massakren i Odessa, 2/5-14, der over 40 mennesker brennes levende og blir slått ihjel på bakken etter å hoppe i desperasjon fra den brennende bygningen. Regimet lurer New York Times(NYT) og trolig USAs utenriksdepartement når bilder distribueres som viser russiske militære først i Russland og så i Ukraina. Etter at departementet har omfavnet `beviset` kjører NYT samme historie på lederplass, 21/4, men så viser det seg at et avgjørende bilde, som skulle være tatt i Russland, faktisk er tatt i Ukraina, noe som river vekk grunnlaget ra hele historien. Men da er vi igjen tilbake til det forholdet at hoved-strøms-medier stoler på ikke bekreftete påstander, lagt fram av Kiev om noe så følsomt som at Russland leverer et meget avansert luftforsvars-system, som kan skyte ned fly fra sivil luftfart til dårlig trenete ukrainske opprørere.

Den anklagen er så alvorlig at den er i ferd med å spinne verden inn i en ny kald krig, og om det dukker opp flere slike alvorlige feil, ender vi opp i en kjernefysisk konfrontasjon. Slike øyeblikk krever et maksimum av journalistisk profesjonalitet, spesielt skepsis mot propaganda fra sider som er klart partiske.

US-amerikanere har til nå fått en mediedekning, ledet av WP og NYT, som publiserer de mest provoserende artiklene, i stor grad basert på offisielle Kiev-kilder og US-utenriksdepartement, de samme kreftene som er selve drivkraften i den ukrainske krisen.

I fersk fortid har denne formen for tankeløs journalistikk ført til massedrap i Irak og bidratt til nesten-krig med Syria og Iran, men nå er situasjonen enda farligere. Uansett underholdnings-verdien i å ta rotta på et variert `utvalg av djevler` som Saddam Hussein, Bashar al-Assad, Ali Khameinei og nå Vladimir Putin, er slik form for hodeløs og hensynsløs journalistikk  del av en eskalering som driver verden mot et meget alvorlig punkt, muligens dens siste. 

Per Lothar Lindtner, 1/8-2014. Kilde: Antiwar/Robert Parry.       

Robert Parry er blant de dyktigste gravende journalistene under Iran-Contra-skandalen på 1980-tallet. Han avdekker mye av spillet for Associated Press og Newsweek. Parry har også  utgitt `America`s Stolen Narrative`; om kriminelle sider ved USAs politikk som holdes skjult for folk flest og Trilogien om Bush-familien og dens kontakter til de høyre-ekstreme i USA.  


Er Putin selve målet? 

Det reflekteres i USA og blant russiske ultra-nasjonalister om hvorvidt Russlands president Putin kan fjernes.

Når to helt uavhengige kilder omtaler samme tema, er det erfaringsmessig noe i det. Slik er det med spekulasjon om eventuell fjerning av Russlands president Putin som konsekvens av utviklingen i Ukraina. Temaet er åpenbart til stede i US-e-tjeneste og i `høyre-nasjonalt` miljø i Russland. Det er påfallende at en som regel velinformert US-analyse-portal, `Stratfor`, også med gode kontakt til landets e-tjenester, de siste dagene stiller spørsmålet: Vil Putin som følge av Ukraina få samme skjebne som Sovjetunionens 1. sekretær Nikita Khrusjtsjov? I 1964 blir han avsatt av politbyrået etter tilbakeslag internasjonalt under Cuba-krisen og hjemme som følge av den mislykkete kampanjen for `nytt åkerland` på sentral-asiatiske stepper.

Spekulasjoner om Putin kan avfeies som pompøse, men de strategiske prognosene til Stratfor er ofte riktige. Slik er det sist høst, bare uker før utbrudd av Maidan-demo i Kiev. Da melder portalen lynraskt at det er `attraktivt` for USA `å gi Russland noe å tenke på i nærområdet` for å få russerne til å slutte å sette kjepper i hjulene til USAs globale herredømme, slik de opptrer like før en mulig USA-intervensjon i Syria sommeren 2013. På den bakgrunnen er det klokt å være obs på at samme kilde nå spekulerer i Putins avgang.
Forutsetningen for scenariet som tegnes av Stratfor kan være militært nederlag for opprøret i Donbass, som ikke kan utelukkes. Putin blir da offer for sin egen framgang og forventninger  han har skapt. For det er lenge siden sympatien med Putin, som under Krims tiltredelse til Russland, var i nærheten av 80 %. `Krim er vårt` er lenge på alle tunger som en ureflektert hurra-patriotisme i det russiske folk. Flere venter mer positivt etter Krim-hendelsene i vår  uten å vite hva det koster. Men samtidig vil ikke flertallet av russerne ha krig om Donbass. Bare 10 % sier for 2 uker siden, ifølge måling, ja til russisk innmarsj i Øst-Ukraina. Om lag 60 %  vil være nøytrale i konflikten. Og knapt 30 % vil økt støtte til opprørerne fra Moskva, noe som i store trekk er på linje med Putins faktiske politikk.

Putin under en tale, 9/5-2014 i Sevastopol.  Overtakelse av Krim gir ham sympati og økende forventninger. Foto: Maxim Sjemetov/Reuters.

På opprørernes webside rusvesna.su er det høy temperatur i diskusjonen om Russlands rolle. Felles utgangspunkt er innsikten som er modnet i Donbass om at de må stole på egne krefter i oppgjøret med Kiev. Analytikere som med stor sannsynlighet ikke er i Donetsk, viser til at Russland ikke er istand til å konfrontere USA globalt og ber derfor om forståelse for Putins tilbakeholdenhet. Andre sier at den taktikken er resultat av `en 5. kolonne av pro-vestlige liberalere i Moskva`, mens andre har stor-russiske fantasier om å gjenerobre Ukraina, i det minste fram til Dnipro. Fra 2. og 3. retning minnes skjebnen til Serbias president Slobodan Milosevic, som Russland bare halvveis støttet i spørsmålet om Kosovo. Det argumenteres slik: `Pro-vestlige liberalere i Beograd støttet ikke Milosovic, derimot `skuffete patrioter``. Noe liknende kan true Putin om han må ta ansvar for politisk-strategisk nederlag i Ukraina.

Her møtes synspunktene til russiske hurra-patrioter og US-analytikerne i Stratfor, som nemlig advarer mot en holdning som til nå ikke er kommet åpent fram i Washington, men åpenbart blir drøftet bak kulissene; Om Putin fjernes, vil da alt bli bedre for USA? 

 `Kanskje blir det slik at når Putin er styrtet, vil vi se tilbake på perioden som en tid med relativ liberalitet og åpenhet i internasjonale spørsmål`, skriver Stratfor-sjef George Friedman om dette mandag.         
Per Lothar Lindtner, 30/7-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 28/7. 
Krig ved åsted for flystyrt: 

Kiev samler tropper til storm i Øst-Ukraina. Internasjonale etter-forskere av MH17 tvinges til å trekke seg tilbake.

Kiev-makthavere og deres US-`rådgivere` må ha sterke motiv for ikke å la internasjonale og uavhengige granskere nå fram til det styrtete malaysiske passasjerflyet. For nå stormer Kiev-hæren flere byer like ved åstedet for flystyrten og umuliggjør flere undersøkelser.
 
Tropper går inn i Sjachtarsk og Torez og er i kamp med `opprørerne`, sier Kievs mediesenter. Det pågår også kamper rundt landsbyene Pervomaysk og Snisjne. Målet er `fullstendig frigjøring`. Det er tydelig at Kiev med en offensiv prøver å spalte områdene som kontrolleres av opprørerne.  Nord for hovedstaden Donetsk forberedes storm mot Gorlovka, en opprørsbastion. Flere av dem som jobber i forvaltningen i storbyen Donetsk skades av beskytningen. Millionbyen blir samtidig mer og mer avfolket i frykt for angrep fra Kiev-hæren.

Eksperter fra Nederland og Australia drar mandag fra Donetsk i retning Grabovo og stedet der MH17 styrtet, men kamphandlinger tvinger dem tilbake ifølge justisdepartement i Haag. Rettsmedisinere og ubevæpnete politifolk skulle lete etter flere savnete. De følges av OSSE-observatører. Opprørerne eskorterer.  

Tyskland og andre land som krever internasjonal undersøkelse, lar seg igjen lede inn på en bestemt kurs. De følger opp USAs eskalering. Mandag krever de riktignok av ledelsen i Kiev at arbeidet med flystyrten i Øst-Ukraina ikke må torpederes av nye angrep mot opprørerne. Christiane Wirtz, talsperson for Berlin: `Fortsatte kamper hjelper ikke, men truer sikkerheten til ekspertene på stedet og gjør arbeidet vanskeligere`. Men på spørsmål om hun ber Kiev om tilbakeholdenhet direkte, er svaret grotesk: `Det er ingen tegn på at opprørerne hjelper til etter katastrofen. Like logisk er utsagnet: `Heller ikke Kreml ser ut til å være særlig interessert i oppklaring`. Konklusjoner overrasker like mye: `Tyskland mener derfor nye EU-sanksjoner er nødvendig. Om det trengs, drar kansler Merkel til et nytt ekstra-ordinært toppmøte i Brüssel`.

Russland krever at etterforskning av flystyrten ledes av FN. `En slik undersøkelse bør starte raskest mulig`, sier utenriksminister Lavrov i Moskva. USA-regjeringen legger fram satellitt-bilder fra privatfirma som angivelige bevis på at Russlands hær har skutt over grensen mot Kiev-enheter. Bilder fra USA-e-kilder fra flystyrten til MH17 offentliggjøres heller ikke på mandag i Washington.   

Forberedt på storm: Etter artilleribeskytning av motstandsbastionen Gorlovka. Foto: EPA/Igor Kovalenko/Bildfunk.

Per Lothar Lindtner, 29/7-2014. Kilde: JW/Arnold Schölzel.
Anklager mot Kievs militære. 

`Human Rights Watch` fordømmer bruk av rakettkastere. USA slår tilbake med kritikk av Russland.

USAs menneskerettighetsorganisasjon `Human Rights Watch` anklager Kiev-hæren for brudd på menneskerettighetene i Donbass. I uttalelsen, torsdag 24/7, kritiseres bruk av multi-rakett-systemet `Grad` mot boligkvartal i Donetsk mellom 12. og 21. juli. `Raketter som slår inn i boliger på frontlinjen, må vi regne med er avfyrt av Kiev-troppene`, fortsetter Human Rights Watch. Deres innsats mot sivile mål kan være krigsforbrytelser. Organisasjonen ber begge sider om ikke å bruke slike rakett-systemer i bo-områder.

Fredag legger Russland fram nye anklager mot Kievs væpnete enheter. Generalmajor Viktor Potsnichir fra generalstaben uttaler i Moskva at Kiev-tropper minst 6 ganger har brukt fosfor-granater mot byer i Donbass. Det kommer fram i rapporter fra flyktninger fra regionen. De forteller om eksplosjoner av branngranater, karakteristisk for bruk av fosfor og bannlyst fra 1979. Obama-regjeringen høyner samtidig intensiteten i propagandakrigen. Landets e-tjeneste leverer ingen avgjørende bevis på russisk ansvar for nedskyting av MH17, 17/7. Nå hevder talskvinne for US-utenriksdepartement at `Russland beskyter Ukrainas tropper i Donbass med artilleri fra russisk område`.

Opprørerne forteller om heftige kamper i Debaltsevo ved Donetsk. Flere Kiev-pansere skal være tilintetgjort. Dessuten er åpenbart mange Kiev-soldater tatt til fange i det siste. Når de har avgitt løfte om å ikke vende tilbake til troppene sine, sender opprørerne dem hjem.       

Per Lothar Lindtner, 27/7-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, 26/7.
 
*
Fra pressekonferansen til motstandsbevegelsen i Donbass: 

Flystyrt i Ukraina, 17/7:

Pressekonferansen avholdes 19/7, like før arbeidet med å ta seg av de døde etter flystyrten. Vi forstår hvor ensrettet vestlige NATO-medier er rundt det som skjer. Her er motforestillinger til hets, desinformasjon, fordreining og taushet fra regjering, medier og politiske krefter som er ukritiske til CIA- og oligark-styrte Kiev-medier. Friheten oversetter fra tysk, som baseres på Anja Müllers blogg. Av tekniske grunner må den rekonstrueres. Statsminister i Donetsk, Borodai, gjør rede for hva eksperter fra folkerepublikken gjør og ikke gjør, 19/7-14. Det er en forkortelse av den tyske gjengivelsen fra pressekonferansen.  

Borodai: Som dere ser, er temaet for dagens pressekonferanse så komplisert at jeg har med en liten huskelapp. Vi starter når alle er klare.

Egentlig vil jeg fortelle dere om en situasjon, som for meg er vill og uholdbar. Det gjelder et fly som er skutt ned og mennesker som omkommer i en katastrofe. Så snart det skjer, samler vi våre meget begrensete enheter for å sperre av området. Det er en stor flate på over 10 km2. Deler fra flyvrak, personlige eiendeler og kroppsdeler er spredt utover. Straks etablerer vi en operasjonsstab av statsadvokater, etterforskere og leger. Den gjør likevel ingenting på stedet, men venter på internasjonale eksperter og fagfolk. I går kom en gruppe på 14 OSSE-folk og 4 ukrainske eksperter til åstedet. I natt er det møte med leder av OSSE-folkene her og nestleder av OSSE-misjonen i Ukraina, Alexander Hug. Vi møttes i går og drøftet katastrofen lenge.

Vi vil si at OSSE-representantene ikke er tilfreds med samarbeidet. 

Jeg vil forklare grunnen til utilfredsheten. De mener vaktholdet vi gir, ikke tillater aktive bevegelser i hele området som nå også er åsted. Jeg har forklart OSSE-folkene og jeg gjentar nå: Vaktholdet henger sammen med at katastrofe-stedet er i nøytralt ingenmannsland; et område der våre enheter og fiendens stridskrefter faktisk berører hverandre.

Derfor innebærer generell tilstedeværelse på territoriet potensiell fare. Vaktholdet prøver først og fremst å sørge for sikkerhet for OSSE-folk, for de ber oss om garantier, og vi lover dem maksimal sikkerhet. Situasjonen i kampsonen er anspent. Likevel har vi konsultert med folk i Kiev, men det blir ikke humanitær skytestans eller humanitær korridor. For aktiv krigføring fortsetter langs hele fronten. Derfor kan vi bare garantere relativ sikkerhet.
Samtidig forteller Alexander Bug at OSSE-misjonen står fast på at åstedet må være urørt, for vi må avlegge regnskap for 57 OSSE-land, om vi på en eller annen måte berører åstedet. Til nå har vi unngått det. Men vi gjør oppmerksom på at der er et alvorlig humanitært aspekt. Det er saker som er universelle og menneskelige. Lik og kroppsdeler til nesten 300 døde er spredt utover et meget stort område. En del av disse faller inn i bolighus. Vi prøver ikke å endre på det. Ennå lar vi det være som det er. Og dere vet at det er 30 varmegrader i Donetsk og likene går i oppløsning. Forsinkelse er rett og slett umenneskelig overfor slektninger, venner og de  nærmeste pårørende. Vi uttrykker nok en gang vår sterkeste medfølelse. De er de siste sivile  ofrene i denne uerklærte krigen

Fra Alexander Bug vet vi det er en gruppe på 81 eksperter og fagfolk i Kiev. 60 av dem er fra Malaysia, 6 fra UK og noen fra USA. Vi ba Bug påvirke gruppen til å være raskest mulig. Vi er innstilt på å gjøre alt for å få til maksimal sikkerhet og framkomst til åstedet raskest mulig. Likevel får vi vite at 81-mannsgruppen idag drøfter noe i Kiev og først er på åstedet muligens i morgen. For oss synes det uholdbart. Vi ber verdenssamfunnets politikere anstrenge seg og utøve innflytelse slik at ekspertene kommer raskest mulig av en grunn: Hetebølgen.  

Situasjonen er komplisert. Den kan endre seg når som helst, for det er en kampsone. Skyting eller bombing vil raskt endre alt prinsippielt. Om gruppen vil gjøre noe, må den komme så raskt som mulig til åstedet og starte opp. Vi er også i kontakt med internasjonale Røde Kors. De har lovet å sende spesialister, men dessverre, først i morgen. Jeg gjentar: Mens vi venter vil kroppene, som ligger på en enorm flate også være utsatt for naturens luner. Og det er også sannsynlig at våre fiender vil påvirke åstedet. De kan begynne å skyte på nytt. Hvert eneste minutt kan situasjonen endres, slik at vi ikke har mulighet lenger til å gi tilgang til ekspertise. Derfor bønnfaller vi: Nå må alt gjøres for at ekspertene kommer raskt fram.  
Vi ønsker maksimal og objektiv undersøkelse av omstendighetene rundt flystyrten. Likevel opplever vi ikke velvilje fra internasjonale eksperter og det internasjonalt fellesskap. Vi er meget overrasket over det. Ja, vi er ærlig talt opprørt over at vi tvinges til å være passive og må vente og vente på at ekspertene innfinner seg. Her er også et menneskelig aspekt.

I hvilken tilstand skal vi levere tilbake de døde? Hvorfor skjer dette? For oss virker det som en kunstig forsinkelse, skapt i Kiev for å endre åstedet. Ekpertene skal ikke få komme til og forholdene skal endres, slik at undersøkelsene på en eller annen måte enten blir umulige eller ufullstendige. Vi vil ikke hindre, men tvertimot få ekspertene igang så raskt og omstendelig som mulig. For oss ser det ut som om vi har med sabotasje av undersøkelsene å gjøre.

Muligens blir det gjort fordi makthaverne i Ukraina ikke er interessert i virkelig undersøkelse av katastrofen. Kanskje vil de heller ikke ha humanitær korridor og våpenhvile, selv rundt det umiddelbare åstedet. Vi erklærer oss derfor enda en gang enige med OSSE-representantene og våre egne eksperter, men selv om vi har over 30 spesialister fra vårt innenriksministerium og 15 rettsmedisinere til stede, vil vi ikke starte arbeidet før den internasjonale gruppen kommer.   

Jeg ber om unnskyldning for min svarte humor. En passant nevneer jeg at en bestemor får et lik gjennom taket og opp i sengen sin. Hun ber oss om å fjerne det fra sengen hennes. Og vi må si: Nei, unnskyld, vi har ikke lov til å endre noe. Forstår dere at vi snakker om uskyldige døde, som ligger her i 30 varmegrader. Slik er det universelle menneskelige aspektet.

Og nok en gang gjentar jeg at situasjonen kan endre seg hvert øyeblikk ut fra hva våre fiender kan finne på. Den kan endre seg teknisk gjennom fiendtlig bombing og beskytning. Og det vil gjøre undersøkelsene umulig. Nok en gang må jeg si at vi forbeholder oss rett til å starte opp arbeidet, dersom forsinkelsen, kunstig og ikke tilfeldig, fortsetter. I det minste med å rydde området. Likevel vil vi ikke gjøre det allerede idag og vi venter meget spent på at ekspertene, spesialistene fra Røde Kors, rettsmedisinere og alle som skal hjelpe oss teknisk og medisinsk. Sagt med ett ord; For å ordne opp i denne kolossale tragedien.  

Vi henvender oss også til Russland med bønn om hjelp. Vi tror forsinkelsen her, mildt sagt, ser stygg ut. Den viser en umenneskelig holdning overfor slektninger, venner og de nærmeste pårørende. Jeg avslutter her i første omgang. Har dere noen spørsmål?
Har dere funnet de svarte boksene?

De er ikke funnet, for ingenting er til nå rørt på åstedet. Det bestemmes av OSSE-misjonen. Deres eksperter må komme og bl.a. også lete etter boksene. 4 eksperter fra Kiev er allerede ankommet. De var på åstedet igår og vil også være der idag. Nå er vi iferd med å dra bort der sammen med de 14 OSSE-ekspertene, som setter igang arbeidet. Vi vil gjøre det mulig å søke over hele åsteds-flaten, men dere må forstå at det er avhengig av at vi har maksimal sikkerhet for ekspertene. De var der igår, og de setter igang arbeidet idag.     

Per Lothar Lindtner, 28/7-2014. Kilde: uz/anjamüller/antifaschismus.
 
Politisk sprengstoff: 

Russland presenterer fakta om malaysisk passasjerfly og avslører flere løgner fra Kiev og vestlig NATO-propaganda.

Mandag ettermiddag avbrytes engelskspråklige Russia Today (RT) midt i programmet. Vi får direkte overføring fra Russlands forsvarsdepartement. Det legges fram informasjon om hva russisk luftovervåking finner i området over Ukraina der MH17 styrter, 17/7.

Dessuten legges fram data fra elektroniske overvåking av Kievs radaraktiviteter den dagen og resultater av satellitt-overvåkete Kiev-bevegelser av Buk-luftforsvar i Donbass. Selv om bruk av det visuelle, sammenliknet med vestlig presentasjon, er dårligere og oversettelse faller ut, er informasjonen fra general-løytnant Andrei Kartapolov verdenspolitisk sprengstoff. For legfolk oppfatter det sannsynligvis ikke med en gang. Det kan forklare at vestlige medier, som alltid sier at de er forplikter til sannheten, enten i stor grad ignorerer det russiske initiativ eller hjelpeløst `forsøker` å le det vekk for å renvaske seg.

Men vi må ikke være eksperter for å erkjenne at russerne legger på bordet harde fakta som til kan kontrolleres til enhver tid. For å opprettholde ville anklager mot `russerne og prorusserne` gjøres ikke det i Vesten, selv om USA i hvert fall er i stand til det. Likeledes viser russiske militære eksempelvis til at en ny US-spionasje-satellitt nøyaktig på tidspunktet for flystyrten er over området. De ber Washington presentere bildene sine for verden. I detalj kan russerne føre bevis for flere løgner fra Kiev-regimet, som bl.a. påstår at ingen av deres kampfly er i nærheten av stedet, der flyet styrter.

Her blir det bevist at et jagerfly som vanligvis er lastet med R-60-luft-luft-raketter av typen SU-25 klatrer opp i høyden til Boeing 777 for å nærme seg denne til 3500 meters avstand og blir på den avstanden til kort tid før flyet styrter. Det er foreløpig heller ingen forklaring på det faktum at Kievs Buk-radarstasjon akkurat den dagen går på høye turtall, mens den like før og etter har mellom 25 - 50 % lavere turtall.  

Ved hjelp av detaljerte satellitt-opptak kan Moskva tilbakevise en annen blank løgn fra Kiev: På dagen for flystyrten er et Buk-luftforsvarssystem direkte i fronten, om lag 50 km sør for hovedstaden i Donetsk, plassert på åpen åker, dvs; åpenbart i kampstilling. Det befinner seg i rekkevidden til MH17 og stedet for nedskytingen. Russiske militære spør: Hvorfor står Buk-enheten i offensiv posisjon selv om folkemilitsen ikke disponerer egne fly? Hvorfor dirigeres Malaysia-flyet nettopp på dagen for flystyrten 40 km lenger nord på sin dødbringende kurs? Hvorfor beslaglegger stormtropper fra Kievs `sikkerhetsminister` opptak fra samtaler mellom MH17 og luftforsvarskontrollen i Kiev allerede 17/7 uten å oppgi grunnene til det?   

Trass i avsløring av fascistene i `sikkerhetsdepartementet` og deres vestlige lakeier er det flere ubesvarte spørsmål. For i innslaget på RT er en sak klar: Russiske militære legger i hovedsak fram resultat fra overvåking av sivil luftfart, for å unngå å gi Vesten innsyn i egen kapasitet i det militære luftforsvaret. Men med denne presentasjon har Russland gitt tydelige signal. For folk som har kunnskap, blir det klart at Moskva gjennom sin militære e-tjeneste har mer på lager av detaljert og nøyaktig informasjon. Den kan legges fram i fortrolige, bilaterale møter med for eksempel malaysiske myndigheter. Det har tydeligvis allerede skjedd overfor Kina og kinesiske fagfolk skal ha blitt overbevist av de framlagte bevisene, ifølge sikre kilder. Det kan forklare hvorfor et ellers meget forsiktig og tilbakeholdent offisielt Kina på mandag stiller seg bak Moskva i forsvar av beskyldningene fra USA.    
                 
Scene fra video som brukes som bevis fra Kiev: Bildet skal angivelig vise et Buk-rakettbatteri på opprørernes hender i Øst-Ukraina. 

Faktisk er opptakene fra regjeringskontrollert område. Foto: Screenshot youtube.de/Flight MH17: Ukraine releases video of  `Buk missile`.  
 
Per Lothar Lindtner, 23/7-2014. Kilde: JW/Rainer Rupp.
Etter Israels eksempel 

-: Ukraina: Porosjenko vil, som Tel Aviv, bli `US-alliert`.Kiev-tropper inntar flere byer. Regimet forsterker presset mot opposisjonen.

Ukrainas president Porosjenko har i intervju med CNN sagt at landet tilstreber status som `USA-alliert utenfor NATO`. Ukraina får da omtrent samme status i Washington som Israel eller Australia. Porosjenkos uttalelse har for øye at for å bli medlem i NATO kreves vedtak  enstemmig, og ikke alle NATO-land mener det vil være et klokt skritt.

Opprørerne i Donbass gir opp forsvaret av flere byer. Utfra meldinger fra begge sider, drar de seg tirsdag ut av Lisitsjansk og Severodonetsk, nord i Donetsk. Talsperson for `Donetsk folke-republikk` begrunner retrett med fiendens overlegenhet og behovet for å skåne sivile for enda mer artilleri-beskytning fra Kiev-troppene. Kiev-medier snur på dette og sier at innbyggerne i Lisitsjansk stiller ultimatum til opprørerne om at de må være ute av byen innen tirsdag. Like før har sprengladning fra opprørere tatt livet av 3 ungdommer, ifølge Kiev. Der er ingen kilder som uavhengig bekrefter den framstillingen.

Indirekte bekreftelse på planer om mer skyting mot bo-områder kommer fra Kiev-guvernøren i Donetsk, oligark Sergej Taruta. Han ber innbyggerne i millionbyen ikke å være redd for å forlate byen. De vil få beskyttelse fra Kievs side. Jernbanen i landet gjør det kjent at de inntil videre lar spesialtog gå til de Kiev-erobrete og sterkt skadete byene Slavjansk og Kramatorsk. Men flertallet av flyktninger fra Donbass har likevel tatt veien østover.

Propaganda-offensiv fra vestlige land rundt nedskyting av MH17 fortsetter torsdag. Mens FNs sikkerhetsråd enstemmig vedtar resolusjon som fordømmer mulige skyldige i nedskytingen, overgir statsminister i `folkerepublikken Donetsk`, Alexander Borodai, natt til tirsdag begge ferdsskriverne til representanter for Malaysias regjering, som sier skriverne ikke har spor etter manipulering. En kjølevogn med likene fra flystyrten ankommer Kharkiv tirsdag formiddag. Derfra organiseres transport til hjemlandet. 

I ukrainsk innenrikspolitikk øker samtidig presset mot UKP og tidligere regjerende regions-parti. Tilhengere av de høyre-ekstreme regjeringspartiene river en representant fra Regions-partiet ned fra talerstolen etter at hans anklager mot dem skyte mot egne innbyggere. Planlagt hemmelig møte i parlamentet om militær-situasjonen skal likeledes foregå uten representanter for Regionspartiet og UKP til stede. Fordi det ikke er rettsgrunnlag for det, foreslår beryktete Svoboda-representant Igor Mirosjnitsjenko, kjent for hang til  håndgripeligheter; `Vi må sørge for `praktisk` hindring av opposisjonens tilstedeværelse i et slikt nødstilfelle`.            
Representanter for opprørerne gir ferdsskriverne til malaysiske eksperter, tirsdag 22/7 i Donetsk. Foto: Maxim Zmeyev/Reuters.

Per Lothar Lindtner, 23/7-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach. 

Oppfrisking av minner i Ukraina: 

Etter tap blant Kiev-troppene i Donbass, fredag 11/7, sier president Porosjenko at opprørere skal bøte med 100 for hver enkelt soldat. 

Ordre fra Wehrmachts Wilhem List,4/10-1941, i Wehrmachts forbrytelser (Verbrechen der Wehrmacht, s 516): `Mot mannlig befolkning, rensket for bander i opprørsområdene, går vi fram slik: 1) Menn som deltar i kamp, dømmes ved standrett. 2) Menn vi møter i opprørs-området, som ikke er i direkte kamp, kontrolleres. 2a: Om det bevises at de har vært i kamp før, dømmes de ved standrett. 2b: Om det kun er mistanke om at de har vært i kamp eller har støttet bandene og handlet mot Wehrmacht, holdes de i samle-leir. De er våre gisler dersom bander dukker opp og det ytes motstand mot Wehrmacht i rensete området eller i landsbyene deres. I slike tilfeller skytes de. c) Alle andre menn, som ikke er mistenkt, sendes hjem. På enklest mulig måte må de forplikte seg til ikke å støtte opp om bandene eller gjøre noe mot Wehrmacht. Ny-utpekte ordførere i landsbyer, må bevitne at mennene hører hjemme der. Menn som ikke kan vise til fast bosted, holdes i samle-leirer. Landsbyer gjennomsøkes på forhånd for våpen`. 

Instruks fra kommando-general i Serbia, Franz Böhme: Nedkjemping av den kommunistiske motstandsbevegelsen, 10/10-1941:  `Ved tap av tyske soldater eller folketyskere, skal med en gang ansvarlige kommandører for de aktuelle områdene sørge for skyting av fanger etter dette mønster: a) For hver drept eller myrdet tysk soldat eller folketysker; 100 fanger eller gisler. b) for hver skadet tysk soldat eller folketysker; 50 fanger eller gisler. Troppene skyter. Om mulig skal troppe-avdeling, som har hatt tap, utføre eksekusjonen. I hvert enkelt tapstilfelle skal det oppgis dagsmelding om og i hvilket omfang represalier er gjennomført eller når de finner sted i etterhånd`.

Dette er åpenbart forbildet til Herr Porosjenko og hans medsammensvorne. Ennå er det noen som sier det er `russisk propaganda` å kalle dem fascister.

Franz Böhme anklages i 1947 under gisselprosessene i Nürnberg og begår selvmord før saken avsluttes. Wilhelm List dømmes til livsvarig fengsel. Dessverre løslates han allerede i 1952 og er på frifot fram til sin død i Garmisch-Partenkirchen i 1971.   

Porosjenko er fortsatt på frifot, også dagens tyske og øvrige internasjonale kollaboratører. 

Per Lothar Lindtner, 17/7-2014. Kilde: uz/ukp/Dagmar Henn.   
Brutale krigere fra Kiev `frigjør` landsby: 

Ukrainsk soldat: `Det hadde vært bedre om de ikke frigjorde Nikolajevka`.

Oleg Dub er med i `Bataljon Donbass`, i realiteten en leiehær som er finansiert av oligarken Sementsjenko og i stor grad rekruttert av høyre-ekstreme, også fra utlandet. Oleg forteller på nettside om stormen mot Nikolajevka ved Slavjansk, som nettopp  er avsluttet:
`De skulle ikke ha frigjort Nikolajevka slik! Kommandøren sier mye tull og skremmer opp på   forhånd og får guttene til å tro at det ikke er sivile igjen i landsbyen! Det er bare separatister der! Vi må foreta hard opprensking overalt og skyte alle mistenkelige personer!`
Oleg advarer kommandøren om at en slik oppgavestilling vil kunne føre til kaotisk skyting og drap på uskyldige:
`Til det svarer han at jeg må skyte uten å undersøke viss jeg ville overleve! Det er ikke tid til å undersøke om det er et barn eller en bestemor der! Separatistene har skyld i alt!
Så starter `frigjøringen` med bataljon `Donbass` i spissen. Jeg stoler på enheten og tenker at om vi går først, forhindrer vi en tragedie! Men paranoia vinner ovetaket. Vill skyting starter mot alt som beveger seg. En hund blir skutt! Vinduer, skorsteiner, dører, møbler blir skutt i filler. Politiet bak oss begynner å skrike til oss: `Fascister! Har ikke denne landsbyen lidd nok uten dere! Stans skytingen!`
Dub skriver at han selv er vitne til mord på en sivil: `Et menneske kommer fra en gårdsplass om lag 100 m fra `de skyteglade`! Ubevæpnet, i treningsbukser og skjorte! Og disse paranoide skyter på ham! Da løper jeg uten dekning gjennom rekkene fram til dette mennesket sammen med legen vår. Vi når fram, men han er allerede i dødskrampe!` Krigerne hevder også at det ikke er flere opprørere i Nikolajevka etter `utrenskingen`.      

Per Lothar Lindtner, 15/7-2014. Kilde: Timer/Antifaschismus/dkp/zu.
 
Ingen fred i Donbass: 

Harde kamper fortsatt i Øst-Ukraina. Kiev-tropper ødelegger landets infrastruktur. Sivile skal evakueres fra Donetsk.

I Donbass prøver Kiev-tropper å omringe regions-hovedstaden Donetsk. De møter riktignok heftig motstand. Kiev innrømmer at opprørere slår tilbake angrep ved Artemovsk, nord for byen. Skudd fra multi-rakett-ramper tar livet av minst 30 Kiev-soldater. 

Talskvinne i innen-riksdepartementet pakker raseriet sitt inn i trusler: `Blodige monstre som er ansvarlige` skal enten dø eller stilles til ansvar. Også i grenseregionen Lugansk, lenger øst, blir Kiev-kolonne angrepet med rakett-kastere og har tilsvarende tap. Ukrainske bloggere dementerer rykter om mye høyere tapstall på Kiev-siden. Bilder fra krigsskueplassen viser store mengder ødelagt utstyr som kjennetegnes av Kiev-troppenes hvite striper. Kommentarer under bildene viser blandete følelser i Donbass-befolkningen. I tillegg til hatske ytringer ser vi også en kvinne som kun ber om at krigen stanser, når `de nå er ferdig med bombing og artilleri-beskytning`. Andre peker på at det ikke lenger meldes om fanger: Er det tegn på at fanger ikke lenger blir tatt, på begge sider? Torsdag melder regjeringen i `folkerepublikken Donetsk` om evakuering av alle innbyggere, som ønsker det. Aksjonen er nødvendig fordi Kiev-enheter er i ferd med å omringe byen. Evakuering er frivillig og starter de neste dagene`, sier Alexander Boroday, statsminister i folkerepublikken.

Han ber Russland forberede seg på å ta imot flere hundretusen flyktninger; Allerede nå er det ifølge russiske meldinger kommet over 400 000, også ifølge FNs høykommissær er i alle fall over 100 000 av innbyggerne i Donbass flyktet til Russland. I 6 sør-russiske regioner, der de fleste av flyktningene mottas, er det alt erklært unntakstilstand. Å organisere videre transport videre til fjernere mottaksområder ser ut til å gå tregt og antallet er lavt; Mange flyktninger håper åpenbart, nå som før, på å kunne reise hjem raskt. Det forklarer hvorfor relativt få ber om asyl eller mer varig oppholdstillatelse i Russland.
 
Fra opprørsområdets sørgrense meldes om taktisk framgang mot Kiev-tropper, som er rykket fram i en stripe på noen få km langs den russiske grensen. Fra et fjell brytes forsyningslinjene til Kiev-troppen med artilleribeskytning.

Kiev satser åpenbart fortsatt på å ødelegge den økonomiske infrastrukturen i Donbass. Etter at 4 gruvearbeidere, på vei til morgenskiftet i en gruve blir drept fredag morgen, vedtar ledelsen å stenge den og 3 andre gruver foreløpig. Direktør i gruveselskapet anklager Kiev for å stanse tilgang av kull til det største kraftverket i regionen. Lageret holder bare i 20 dager til. Så blir det strøm-mangel.    
 `Donetsk, Lugansk, vi støtter dere`. Demonstrasjon fra partiet `et rettferdig Russland` på fredag i Moskva. Foto: AP Photo/Pavel Golovkin.

Per Lothar Lindtner, 12/7-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.

Ukraina: Kommunistpartiet skal forbys og tilintetgjøres:
Ukrainas justisministerium krever forbud av det kommunistiske parti, som har 23 medlemmer i parlamentet nå. Slikt krav er innlevert ifølge RIA Novosti fra justisministeriets pressetjeneste på tirsdag. 

Justisminister Pavel Peterenko legger fram detaljer på en pressekonferanse, tirsdag. Ukrainas e-tjeneste, SBU, beskylder i juni UKP for å ha hjulpet opprørerne i Øst-Ukraina med våpen. Den ukrainske overgangsregjeringen, som kommer til makten etter kuppet i februar, sender tropper til de østlige regionene Donetsk og Lugansk i april, fordi folk her ikke godtar kuppet og den nye regjeringen som er dominert av høyre-nasjonale. Istedet proklamerer de `folkerepublikker`.

UKP kritiserer framgangsmåten til overgangsregjeringen skarpt og krever slutt på militær-operasjonen. Allerede i mars krever Alexander Turtsjinov, nåværende president i parlamentet, som da er `sette-president` at justisministeriet legger fram et forslag om å forby UKP. 

Partiet til ex-statsminister Julia Timosjenko, Batkivsjtsjyna og Udar-partiet til Vitali Klitsjko går hardt inn for å oppløse kommunistenes parlamentariske gruppe.

Kommentar fra redaksjonen: UKP har fra starten av krisen med Maidan-bevegelsen gått sterkt inn for å finne fredelige løsninger på konfliktene. Partiet står for et enhetlig Ukraina og likeberettigelse for alle nasjonale minoriteter. Det krever en forfatningsreform som stemmer mer overens med en parlamentarisk republikk med mindre makt til presidenten og sterkere rettigheter for regionene.

Om forslagene fra UKP var blitt fulgt opp hadde det ikke oppstått  splittelse som utviklet seg til borgerkrig i Øst-Ukraina. Nettopp fordi UKP-forslagene er de eneste fornuftige, blir partiet hardt forfulgt av kupp-makerne i måneder. For fascistene dreier det seg ikke bare om juridisk undertrykkelse av partiet, men om fysisk tilintetgjørelse. 

Kommunistene i Ukraina og andre anti-fascister må ikke bare kjempe mot egen illegalisering, men også for sin fysiske eksistens.  Vis solidaritet med antifascistene i Ukraina! Spre sannheten mot løgn og taushet i borgerlige medier! Nå er det ikke tid til teoretiske diskusjoner. Nå er praktisk solidaritet nødvendig!

Per Lothar Lindtner, 11/7-2014. Kilde: RIA.de/uz/dkp/Antifaschismus.
 
 
Ukraina: UKP- parlamentarikere kjøpt av oligarker: 

Informasjon fra sentralkomitéen i Ukrainas Kommunistiske Parti:

Til kommunist- arbeider- og venstrepartiene:

Kjære kamerater; Under ekstremt vanskelige forhold arbeider kommunistpartiet i Ukraina for å ivareta interessene til arbeidsfolk og folk flest. Vi har allerede informert inngående i det offentlige rom om et ekstremt press fra en høyre-nasjonal bevegelse, de store oligarkene og fascist-grupper mot vårt parti. Etter at alle metoder er brukt; baktale, sjikane, okkupasjon av partiets lokaler, regelrette voldelige angrep mot aktivistene våre og forbud mot UKP på å ta del i parlamentets regulære møter, prøver nå den høyre-nasjonale regjeringen med sterk støtte fra oligarkene å splitte partiet ved å bestikke noen medlemmer av UKPs parlamentsgruppe.

3/7-14 får vi vite at en gruppe av våre folkevalgte i Radaen forlater gruppen. De begrunner det med at ikke er enige i sentralkomitéens linje. Riktignok har ikke disse forræderne, som bryter de meste elementære normene for partidisiplin, moral og verdighet, kraft til å legge fram sine synspunkter åpent i plenum, men overlater det til parlamentets president Olexandr Turtsjinov, som er kjent for å ha til hensikt å forby UKP. 

Det er en åpen hemmelighet, at skrittet støttes direkte av Sergei Kurtjenko, notorisk oligark og tidligere alliert med president Janukovitsj. Pengene hans gjør det mulig for de utmeldte å danne ny gruppe med navnet `For fred og stabilitet`. Til gruppen hører tidligere medlemmer av UKP og Regionspartiet. Videre har alle ukrainske medier uten unntak og politikere fra hele det politiske spektrum, deriblant også høyre-nasjonale åpent uttalt at utmeldingen av folk fra  vår fraksjon er vanlig forræderi. 

Blant de utmeldte er Alexander Golub, som har hatt sentralkomitéens tillit som medlem av sentralkomitéens presidium i lang tid og utgiver av parti-avisa. Skinnhellig har han gitt seg ut som sann leninist, aktivist med kommunistiske idealer. Så er det Alexander Prissyatsnyuk, også medlem av sentralkomitéens presidium og leder av partiets ungdomsorganisasjon, som med partiets hjelp får en lyn-karriere i partiet og 24 år gammel blir medlem av parlamentet.

Dessverre tror de at de uten anstendighet og ustraffet kan la hensynet til egne interesser veie tyngre enn interessene til de 2 millioner velgerne, som har stemt på UKP.

Uansett påstander om hvorfor de forlater oss, er de virkelige motivene til ex-kommunistene enkel grådighet og ønsket om å tjene penger ved å bedra oss andre i gruppen, velgere og det ukrainske folket. Representanter for oligarkene har tilbudt alle UKP-representantene penger, og dessverre er ikke alle ærlige og trofast mot de prinsippene de er valgt inn i parlamentet på grunnlag av. Praktisk talt alle som svikter, har en gang svoret trofasthet til de kommunistiske prinsippene. Tusenvis av kommunister har stolt på dem og UKP har gjort alt for at de skulle tre fram som politikere og statsledere. Likevel forlater de oss, som har sett dem som partnere og venner og solgt sine prinsipper mot penger. Mens de bedrar kamerater og tar imot penger som marionetter for Big Business, proklamerer de at de går for et `nytt venstreprosjekt` og utnytter det langvarige strevet og framgangen til UKP som de selv har hatt fordeler av.  

Det nylig avholdte møtet i UKP med alle regionale avdelinger i UKP fra hele landet, har gått gjennom disse forholdene på forhånd. De bekrefter på ny inn enheten mellom alle medlemmer i alle UKPs regionale partidistrikt. Så viser det seg også at bedrageriet fra noen medlemmer i parlamentet ikke endrer prinsippene i UKPs enhetlige politikk. Trass i anstrengelsene fra det høyre-nasjonale oligark-herredømmet klarer de ikke klare å splitte partiet og UKP. 
 
Kamerater, vi ber dere være oppmerksomme på at UKP, trass i forræderi fra ex-kamerater, fortsetter å være solidariske med den verdensomfattende kommunistiske arbeider- og venstre-bevegelsen og vi fortsetter å forsvare interessene til vanlige mennesker og arbeidsfolk i landet vårt. De har tillit til prinsippene vi alltid har stått for.

Trass i vanskene nå, er det også mulig å skape grunnlag for kraftig vekst, modernisering og økt kommunistisk innflytelse i Ukraina. UKP er eneste politiske kraft som i mer enn 20 år har holdt seg til sine politiske prinsipper. Det støttes av arbeidende mennesker og gir aldri opp sitt ideologiske ståsted, men vil beskytte det ukrainske folket.   
Hjertelige hilsener fra Ukrainas kommunistiske partis sentralkomité.

Oversatt av Per Lothar Lindtner, 11/7-2014. Kilde: dkp/ukp. 

Landet blør i hjel: 

Ukrainas økonomiske nedtur rammer folk hardt.
Alexander K. flytter med familie til Øst-Berlins Plattenbau. Som utdannet ingeniør fra Kiev har han opprettet eget firma. Vi møtes i trappen og på parkeringsplassen der bilene våre står like ved hverandre. Alexander har egen antenne og får inn flere TV-program fra hjemlandet. På internett leser han avisene derfra. Alexander pleier å kommentere nyheter fra hjemlandet med hoderysting og ordet `katastrofe`. Ikke et eneste møte uten den bemerkningen. Siste gang gir han uttrykk for manglende forståelse for at de fleste av hans egne landsmenn kan ha tillit til Kiev-versjonen: `Putin har skyld i alt!`

Ingen tanke på at økonomiske og dermed politiske problemene som knuger flertallet av 45 millioner ukrainere, i stor grad er skapt på hjemmebane. Nedturen har vart i 10-år og skyter fart under Janukovitsj, men etter kuppet er det blitt verre. Det ene korrupte regimet følger det neste, `familien`, oligark-gjengen og korrupte politikere gjør avtaler seg i mellom og betjener seg nå som før, som på et supermarked. Ukrainas valutareserver er halvvert fra januar 2013 til mai 2014 og er på laveste nivå siden 2005, mens utenlandsgjeld er på 142,5 milliarder dollar; det-10-doble av nasjonalbankens valutareserve. 23 milliarder dollar er bare dette året bundet opp i avtaler og renter som må betjenes. Men på hvilken måte?  

Landets industriproduksjon går fra januar til april ned med 4,3 % i forhold til 2013. Nedgang i stålproduksjon er 21 %. Maskinbygging, over 10 % av landets eksport, går ned med 20 % i 1. kvartal. Bygging av lokomotiv og lastebiler halvveres. Reduksjon i forbruksvarer er på 85 %.  Riktignok vet vi ikke om det dramatiske fallet skyldes politisk anarki eller at hoved-importør, Russland, svikter, men alt henger som kjent sammen med alt. I alle fall synker omsetningen med Russland i 1. kvartal 2014 med 4,6 %; I fjor var den på 50 milliarder dollar. Og fra EU importeres mer varer enn det eksporteres. Saldoen går i fjor opp til 12 milliarder dollar. Med EU-assosieringsavtalen vil den vokse videre. Landet er nesten bankerott. Om en i fjor får om lag 1 dollar for 8 hrywnja, er det nå 1 for 20. Kursen for euro er nå 1 til 16.

Forbrukerpriser stiger tilsvarende. Om en innbygger i Kiev ifjor betalte 11-12 hrywnja for et stykke smør, er prisen nå 16 -17. Det smøret er hjemmelaget og oftest basert på palmeolje. Godt smør heter Kremlevskoje og er mye dyrere. Svinekjøtt koster nå 50 hrywnja mot 35 ifjor pr kg. 1 liter melk 8 hrywnja mot 5 før. Prisene på medisin er fordoblet, bensinpriser snart det samme. Og pris for importert Paulaner-øl har steget fra 16 til 23 hrywnja. Men hvem drikker godt øl fra Bayern i Ukraina? Det er heller ikke bare en smakssak. Snitt for pensjoner er 1200 - 1500 hrywnja i måneden, normal-lønn 4000-5000 hrywnja. Med dagens kurs er altså snitt-lønn 250-310 euro. En kan kanskje spare litt på mat og drikke, men ikke på bruk av offentlig transport, noe som ikke bare trengs i Kiev. Billettprisene har så langt steget med 70 %, også det er krav fra det internasjonale pengefondet, IMF, knyttet til lån derfra.

Under statsminister Mikola Asarov holdes prisene stabile i noen år. Reformtiltak for å bedre sosial sikkerhet og økonomi gjennomføres i strid med `familien` og gir grunn til å forvente en vekst i BNP i 2014 på 5-7 %. I tillegg skal handelen med EU balanseres. Vesentlig reduksjon i russiske gasspriser skal bidra. Russland er villig til å investere 5 milliarder i landet og stille opp med 15 milliarder i lån. Alt oppheves etter kuppet i slutten av februar.

Utplyndring av det ukrainske folket fortsetter. De som er imot og ønsker å få gehør, skyves ut på sidelinjen og elimineres. Nå som før fortsetter kjøp og salg av posisjoner i Kiev. Det betyr at eksempelvis farma-produsent Pasetsjik, `Falbi`, gir 12 millioner dollar til Jatsenjuk for å bli utnevnt til sjef for det statlige legemiddel-kontoret, noe han var alt i år 2000. Sikkerhet for det konkurs-rammete `Falbi`-firmaet hans overtas av statlige Ukrexim-bank, men likevel ser de fleste leverandørene mellom fingrene på det.

Eller: Oligark og Dnipropetrovsk-guvernør, Igor Kolomosiki, en av de rikeste i Ukraina, får stabiliseringskreditt for privatbanken sin på 9 milliarder hrywnja. Ifølge fagfolk er det helt  unødvendig.  Dermed kjøpes dollar til kurs 1 - 8 og etter at kursen nede i 1-14, selger han dollar med fortjeneste på 14 milliarder hrywnja. Disse setter Kolomoiski på ny inn i dollar-kjøp når kursen er 1 -11. Privat inntjening takket statlige bidrag: 300 millioner dollar.

`Katastrofe`,  sier Alexander K. og har rett. Slik sett er borgerkrigen i øst og sør-øst tragisk, men i siste instans ikke det største slaget i krigen. Landet blør ihjel av andre grunner. 
Slavjansk, 1/7-2014: Innbyggere ved en vannstasjon. Foto: Shamil Zhumatov/Reuters.

Per Lothar Lindtner, 10/7-2014. Kilde: JW/Frank Schumann.


Mikola Asarov og `familien`: 

Litt etter litt trenger saker seg fram fra indre krets på slutten av februar 2014 når president Janukovitsj tvinges til å gå av. De legitimerer verken kupp post festum eller framstiller dagens regime under Porosjenko bedre. Bak kulissene pågår alvorlig maktkamp mellom president og hans statsminister Asarov, fordi sistnevnte er motstander av linjen til Janukovitsj og `familien`. Det får vi ikke høre noe om.

`Familien` er sentrale ministrer under Janukovitsj og hans oligark-støtter, som systematisk underslår landets ressurser. Statsminister er likevel perifer medspiller. De hardeste kampene i regjeringen kommer rundt oligarkenes krav om å senke merverdiavgift og skatt på utbytte, som forsterker den økonomiske krisen dramatisk. Representanter for `familien` vil at det på den måten skal flyte til dem og bedriftene til vennene deres 40 - 45 milliarder hryvnjaårlig.Når Asarov ikke er med på det, skyves han ut på sidelinjen. 

Utmanøvreringen starter lenge før.  Da overlates politikken i økende grad til det `lille kabinett`, ledet av president-sønnen, Alexander Janukovitsj. `Familien`s ministrer drar hver søndag med private jetfly til møter i Donetsk. Det `store kabinettet` i Kiev må bare nikke. Med bremseklossen Asarov blir det stadig vanskeligere. Derfor satses i februar 2012 på 42-årige Valeri Chorosjkovski som 1. visestatsminister for å kunne avløse Asarov.

Chorosjkovski er ex-sjef for e-tjenesten SBU og økonomiminister 2002 - 2004. Så blir han eier av stålkonsern og mediebedrifter, deriblant en TV-stasjon. `Familien`splan om å vippe Asarov av pinnen ved hjelp av Chorosjkovski går ikke på grunn av den stadige forverringen av Ukrainas økonomi. Asarov må beholdes fordi han åpenbart er den eneste kompetente. I desember 2012 kaster Chorosjkovski inn håndkleet og flytter til Monaco. Like etter utnevner Janukovitsj den 36-årige sjefen for nasjonalbanken, Sergei Arbusov, til visestatsminister.

Når sosiale protester starter på Maidan i november 2013, nekter Asarov å underskrive et lov-forslag fra `familien` om å fordele nasjonalformuen `nedenfra og opp` og forlater et lukket regjeringsmøte i protest. Så innkalles han til presidenten og avsettes 28/1-2014. Arbusov blir utpekt av Janukovitsj som Asarovs etterfølger. Med en gjenvalgt Janukovitsj og Arbusov som ny statsminister vil dermed `familien` ha full kontroll over hele landet, men det blir det slutt på med tilspissing av statskrisen i februar. Slik opererer `familien`. Den satser på Porosjenko som statsminister under president Janukovitsj og Arbusov som vise-statsminister. Likevel: Etter kuppet er nå oligarken Porosjenko den nye presidenten, som selv trekker i trådene.       

Per Lothar Lindtner, 10/7-2014. Kilde: JW/Frank Schumann.
Kiev i seiersrus: 

Regimet blokkerer Donetsk og Lugansk. Opprop til våpenhvile.
Etter at byene Slavjansk og Kramatorsk okkuperes av Kiev-tropper, har Andrej Lyssenko, mediesjef for nasjonalt sikkerhetsråd og Ukrainas forsvar, utelukket bruk av bomber og tungt artilleri mot Donetsk og Lugansk. Men `separatistene`s bastioner, som har erklært 2 folkerepublikker må blokkeres, for å hindre tilførsel av forsterkninger til militsen der. Sivile kan forlate byene uten hinder, forsikrer Lyssenko mandag i Kiev. Anton Gerasjtsjenko fra innenriksministeriet i Kiev går derimot for strenge kontroll med folk som vil ut av byene: `Hæren har allerede i stor grad stengt tilfartsveier`, sier han. `Donetsk vil snart være frigjort. Også rundt Lugansk blir ringen tettere. Troppene våre er i utkanten av byen, men terroristene har ikke lenger noe perspektiv`.

Lørdag, 5/7, rykker Kiev-tropper inn i Slavjansk og Kramatorsk, som er opprørs-kontrollert fra midten av april. På forhånd forlater motstandskjemperne sine poster og slår seg gjennom til Donetsk og Lugansk. Kommandør Igor Strelkov sier søndag at organisering av byforsvar  startes. I Lugansk havner et kampfly av type Su-25 fra Ukrainas flyvåpen hos opprørerne. Forsvarsminister i folkerepublikken Lugansk, Igor Plotnitski, melder mandag at flyet må nødlande på en av flyplassene. Piloten overgir seg.

Ifølge Russlands Stemme, beskyter Kiev-tropper Lugansk sentrum med granater. Så fyres det av raketter mot en forstad. Fordi kampene fortsetter krever Russlands regjering mandag at EU gjør sin innflytelse gjeldende overfor regjeringen i Kiev: `Det virker meningsløst å kreve nok en gang av Kiev at de ikke skal ramme sivile mål. Kiev er døv til appeller om å unngå tap av menneskeliv`, heter det i erklæring fra utenriksdepartementet i Moskva. `Vi håper EU-landene reagerer fornuftig og fordømmer den forbryteriske politikken fra Kiev-myndighetene`, heter det videre i dokumentet før det avsluttes med følgende retoriske spørsmål: `Eller ligger denne politikken så å si innenfor rammene av den `politiske delen` i assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina? `
 
Tysklands utenriksminister Steinmeier krever at Kiev går i samtaler med `separatistene`:  `Trass i nylige militære framganger må regjeringen søke dialog`, sier han mandag under et besøk i Mongolia. Som viktigste mål nevner Steinmerier en allsidig respektert våpenhvile.

Ukrainsk post, mandag 7/7-14, foran en ødelagt panservogn i nærheten av Slavjansk.  Foto: EPA/YAHYA ARHAB.

Per Lothar Lindtner, 9/7-2014. Kilde: JW/(RIA Novosti/dpa/).

Ukraina: Intervju med Strelkov: 
Krigen i Øst-Ukraina. Samtale med Igor Strelkov (IS) på republikkens 1. Kanal (K1), 8/7-2014.

Kanal 1 (K1): God dag! I republikkens 1. TV-kanal hilser vi forsvarsminister og leder for sikkerhetsrådet, Igor Ivanovitsj Strelkov, som taler til folk i Donetsk. Igor Strelkov (IS): God dag. God kveld. K1: Igor Ivanovitsj (Strelkov), du har ordet!

IS: Jeg ønsker alle seere velkommen. I et alvorlig øyeblikk for folk i Donetsk-republikken, er jeg glad for å være blant dere. Sammen må vi forsvare fedrelandet vårt, Ny-Russland, som med Russland strekker seg fra Ukraina til Fjern-Østen. Vi kjemper også for rettighetene til folk i republikkene Donetsk og Lugansk; Retten til å bestemme språk, kultur og levemåte. Vi har rett til å frigjøre oss fra dem som vil tvinge oss til underkastelse. Vi har rett til å forsvare oss mot mennesker, som ser på landet og samfunnet vårt som objekt for politiske intriger og finansspekulasjoner.

Vi må fortsette å bekjempe folk som kontrolleres fra utlandet og ikke en gang bryr seg om å skjule det. Jeg håper vi fortsatt kan regne med støtte fra dere. I hele dag har jeg brukt tid på strategisk planlegging. Derfor vil jeg ikke lese opp forberedt tale. De ansatte i kanalen har flere spørsmål. Jeg håper svarene mine demper bekymringene: Jeg går inn på hvordan krigen har utviklet seg og hva vi gjøre for å planlegge forsvaret av republikken. 

K1: Et nøkkelspørsmål: Hvorfor blir Slavjansk gitt opp og hvorfor slåes leir i Donetsk og i byene rundt? 
IS: Fra starten av er Slavjansk skjoldet for Donetsk og Donbass. Vi får kontroll med hoved-tyngden av offensive motkrefter og avleder dem. Etter folkeavstemningen er det mulig for politisk-sosial ledelse å organisere seg. Når vi tar maktens tømmer fra juntaen, må vi også frata dem mulighet til å feste seg på ny. Etablering av forsvar, folkemilitsen vår, sikrer det grunnleggende. Etablering av regjering i Donetsk og Lugansk gjør oss sikre på at vi får vår  suverenitet, i overensstemmelse med viljen til innbyggerne.

Det er naturlig at Slavjansk, for meg personlig og alle andre, er og blir en viktig by, en by vi er dypt bundet til. Kunne vi forsvare byen, ville vi ha gjort det så lenge som mulig. Men den militære situasjonen tilsier at det nå ville bety tap, som ikke lar seg forsvare. Fortsatt sikring av byen tjener ingen taktiske eller strategiske mål. I nærheten hadde fienden trukket sammen enorme artilleri- og panservogn-stillinger. Uten tunge våpen, artilleri og ammunisjon kunne vi ikke stå imot lenger. Vi sto mot fienden skritt for skritt og dag for dag, men til slutt måtte vi likevel trekke oss mot utkanten. Til slutt kom dagen da ringen rundt byen var sluttet.

Vi vet nå at fiendens taktiske plan ikke er å angripe oss, men å flate ut byen med artilleri og så overkjøre vårt infanteri med panser-vogner. Vi vet vi mangler våpen til å forsvare oss mot en slik taktikk. Vi innser også at de kan røke oss ut i løpet av få dager uten at vi kan påføre dem tilsvarende tap. I den situasjonen tar jeg ansvar for beslutningen om å trekke oss ut.  

Vi trekker oss tilbake for å bevare garnisonen og byen. Å fortsette vil bety at vi skytes i filler fra enheter i det fjerne, som vi ikke kan gjøre noe med. Erfarne, stålsatte enheter fra flere slag trekkes tilbake til nye posisjoner for å fortsette forsvaret av republikken.

Etter utbrudd fra Slavjansk hører vi at fienden tar Artjomovsk, og vår milits jages på flukt. Dermed oppstår fare for at hele regionen Kramatorsk-Drusjkovka-Konstantinovka kan bli omringet. Derfor kommer beslutningen om å trekke oss ut av alle de andre byene; Fienden er i ferd med å bryte kommunikasjonslinjene. Å forsvare dem, når vi er omringet, er meningsløst. Det medfører bare unødvendige tap og ødeleggelser.

K1: For oss er de som blir igjen og gir dere ryggdekning, helter. Kan du si noe mer om dem?
IS: Bare noen 10-tall blir igjen for å dekke retretten. De er heltemodige. Flertallet kommer seg gjennom. Dessuten klarer også de 13 som gir ryggdekning fra Nikolajevka, å komme seg ut med minimale tap. Nå er de kampklare i Seversk.

K1: Er byen Donetsk istand til å stå imot lengre beleiring og så komme på offensiven?
IS: Jeg kan ikke si at byen er forberedt på krig, nettopp fordi den lever som om det er fred og det ikke er gjort forsvarsforberedelser. Tilstanden er som i Slavjansk i slutten av april. M.a.o. er festningsverk istand til å stoppe enheter fra nasjonalgarde eller innenriksdepartement. Når det gjelder massive panser-kolonner sammen med artilleri, er det kun mulig å forsvare byen med store vansker og store tap. Hver dag gjør vi Donetsk klar med tiltak for et eventuelt slag.

Tydeligvis er folk i Donetsk fortsatt innstilt på fred. Det er vanskelig for dem å forstå eller tro at Kievs straffeenheter faktisk vil starte massiv artilleri- og luftangrep mot boligområder. Vi trodde heller ikke det, lenge. Men i løpet av 3 måneders passiv og 1 måneds aktiv beleiring, er vi sikre på at fiendens taktikk ikke retter seg primært mot våre styrker, selvforsvaret, men er terror for å ødelegge infrastruktur, særlig industrien. Så selsomt det enn er, og det overrasker mange: Hovedmål for angrepene mot Slavjansk og Kramatorsk er ikke folkemilitsen, selv om stillingene deres er kjent, heller ikke administrasjon, men det er fabrikkene og industrien vår.  

I Nikolajevka fortsetter angrep mot kraftverket i 3 dager med granater, etter at siste milits er ute. Enda verre: Kanonadene fortsetter 1 hel dag til. M.a.o. har ikke skytingen rene militære mål. Likeledes skytes mot fabrikkområder i Slavjansk, der det ikke er en eneste milits. Der er ikke gatesperrer, ikke engang ute-poster. Likevel skytes grundig og regelmessig med artilleri. Hensikten er m.a.o. ikke å drive militsen ut. Målet er å ødelegge selve infrastrukturen, etter at militsen er ute, for å skape et samfunn uten arbeid, bolig og livsnødvendigheter. Resultat av den terroren er å frata folk på flukt mulighet til å overleve, selv etter en våpenhvile.
Jeg er sikker på at dagens Kiev-ledere ikke viker tilbake for å gjøre det samme med Donetsk. Ingen må ha illusjoner. Selv om vi trekker oss ut, vil de ikke la innbyggerne leve normalt her. Det `forente Europa` vil ikke ha konkurranse fra Donetsk-industrien. De vil ikke konkurrere med våre forskere. De vil ha et territorium med 100 000 eller kanskje et par millioner billige arbeidskrefter, de kan bruke i Europa. 

K1: Og skifergass, naturligvis.
IS: Jeg sier ikke noe om skifergass, for jeg er ikke fagmann på området. Ellers er det klart at de prøver å ødelegge industri-kjernen Donbass, en alvorlig konkurrent for europeisk industri. Dessuten er den meget viktig for det russiske militær-industrielle kompleks. 
 
K1: Skal vi tro på det de sier, vil de ikke ha en russisk befolkning på dette territoriet. Vi ser dette derimot som vårt land; Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, og vi gir ikke opp landet vårt. Derfor må vi ha fokus på folkemilitsen vår. Har vi nok mannskaper? 
IS: Nei, sikkert ikke. Til en storby på 1 million, uten å ta med resten av republikken, er vi for få. Byområdet er enormt. Republikk-området, som kontrolleres av regjeringen i Ny-Russland er like enormt. Å få kontroll og forsvare det med kreftene vi har i øyeblikket, er ikke i seg selv umulig; men vi står overfor en absolutt overmakt på panser og artilleri. Da tar jeg ikke med luftherredømmet. Det er svært vanskelig å forsvare området med nåværende krefter. Jeg har sagt det før: Det er umulig å føre halv krig. Det er feil å tro at hvem som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte kan forsvare republikkene med få krefter og et knapt budsjett.

Det trengs sterk mobilisering. Dessverre har vi ikke det mest nødvendige nå; ammunisjon og våpen. Om ressursene er der, vil vi ikke nøle med å sette i gang allmenn mobilisering. Om 3 av 4 trekker seg, gjør ikke noe; 1 av 4 er nok. Men slik kan vi ikke mobilisere nå. Likevel kan vi væpne og utdanne flere tusen frivillige. 8 - 10 000 mann, tror jeg, er nok til å stanse Kiev-hæren endelig og definitivt, som nå kan oppnå seire, fordi vi har store hull og de er bevegelige og har et bakland. Vårt bakland er i meget dårlig stand. 

Forsyningslinjene våre er svake. Men vi kjemper og stanser dem igjen. Likevel, uten mer aktivitet fra folk, blir det vanskelig å stå i mot. Folk trengs. Jeg gjentar: 8 - 10 000 må inn i rekkene for å sikre. Om de er frivillige eller innkalte, spiller ingen rolle.

K1: Trenger dere frivillige med bestemte kvaliteter og profesjonell kunnskap? 
IS: Vi trenger alle; fagfolk med alle former for militær-kunnskap, men også folk uten spesial-kunnskap. I krig lærer folk i løpet av dager, særlig under angrep fra fienden. Og omvendt kan høyt kvalifiserte, som aldri har vært i krig, vise seg udugelige i ildlinjen ved fronten. 
 
K1: Et vanskelig spørsmål fra en seer: Hva mener du sivile kan gjøre? Du har vært innom temaet, men kan du komme inn på farene vi står overfor? 
IS: Jeg vil ikke skremme noen, men jeg tror juntaen, ute av kontroll, garantert vil bruke hele arsenalet den har, om det ikke blir reell russisk støtte i form av direkte militærhjelp; Særlig fordi vedtak ikke gjøres av juntaen, men av folk på andre siden av havet. Og de vil ødelegge Donbass. Enten tvinger de Russland inn i en global krig på Ukrainas område, eller så tar de ut det de vil, uten krig. Og derfor fortsetter Kiev å rykke fram, bombe og sende granater. Jeg gjentar: Hver og en må velge. Et oppreist menneske må være klar til å forsvare fedrelandet. Ikke alle klarer det, men jeg er helt åpen: Antallet frivillige som har meldt seg i løpet av 3 måneder er for lavt, i forhold til befolkning på mange millioner i Donbass, gruvearbeidernes land, et folk som er vant til tungt og farlig arbeid. Jeg er enig i at mange ville ha sluttet seg til, om det var økonomisk trygghet for familiene deres. Nå er det på plass. Fra juli planlegger vi å betale folk et betydelig beløp etter lokal standard, 5-8000 hrywnja. Vi starter utbetalingene i juli. Det hjelper dem som nøler med å slutte seg til oss.

K1: Hva skjer i kullgruve 21 i Pokrovka?Er det skadete og drepte?
IS:En Su 25 angriper. 8 raketter skytes mot en av stillingene våre, men de bommer.  

K1: Det oppmuntrer. Hvordan er stillingen i Snesjnoje og i Saur-Mogila?   
IS: Den er god. Der er en felles-enhet. Først vil jeg nevne at bataljon Vostok er der, ledet av en meget dyktig kommandør. Han fordeler folk fornuftig og gjør det mulig for dem å holde stillingen med minimale tap. Jeg tror vi klarer å holde Snesjnoje framover. Forsterkninger er på vei. Vi vil ikke la fienden gå mot Don og bryte korridoren som holder forbindelsen med Lugansk-regionen.  

K1: Er vi koordinert med Lugansk nå? 
IS: I øyeblikket er det ingen grunn til bekymring. Koordineringen er svak, men blir bedre.

K1: For seerne er koordinert sentrum for kommandanten nødvendig. Der kan frivillige melde seg og etter eget ønske sendes til ulike bataljoner. Vi har flere telefonnummer, som gjøres kjent i løpet av sendingen. 

IS:Dessverre er det lovmessig menneskelig psykologi, som historisk viser seg gang på gang. Overgang fra gerilja til regulær hær eller kun regulære væpnete enheter er meget vanskelig, kompleks og tar tid. Personligheter støter sammen og ærgjerrighet står i veien. Det er flere objektive og subjektive faktorer. Dessverre er der ingen tryllestav, som raskt får alt på plass. Men vi prioriterer oppgaven, for vi kan ikke fortsette med flere grupper uten en kommando.  Behovet for militære operasjoner og orden i baktroppene gjør det nødvendig. I dag har vi endelig hatt fellesmøte med kommandører i militsen og enheter som bataljonene Vostok og Oplot. Vi er enige om grenser for regional-kommandoer og sentral for by-kommandanter og har drøftet krigsrett i områder, tett opp til Kiev-stillinger. Ennå
 har vi ikke planer om krigsrett eller utgangsforbud i hele byen. Vi venter til fienden går direkte til angrep; Vi er enige om å ikke gjøre livet vanskelig for innbyggerne på forhånd.  

K1: Regjeringen vår, Pusjilin og Boroday, er så vidt vi forstår akkurat nå i Moskva. Andrei Purgin er her. Forhandles det med Moskva?
IS: Det kan jeg ikke kommentere, for jeg må konsentrere meg om militære saker.  

K1: Ok. Vi inviterer Katja Mikhailova, som representant for republikken. Hun kan svare på disse spørsmålene.
IS: Litt om en sak. Jeg vil ikke skjule at mange nye militser til Donetsk, som har ligget i flere uker i skyttergraver, fører til flere episoder. Heldigvis skades ingen i den forbindelse. Jeg ber folk i Donetsk forstå atde ny-ankomne ikke bare har vært utsatt for alvorlig stress, men er i dødsfare i uker og måneder. I bataljonen fra Semjonovka skades flere hver dag, og noen dør. Enheten utsettes for granatbeskytning, kjemiske våpen, brann-bomber, miner og artilleri av tyngste kaliber. Ikke alle er klar til møtet med en fredelig by etter kontinuerlig beskytning i Slavjansk og Kramatorsk. Og alle reagerer ikke fornuftig på raske endringer. Det forekommer altså uheldige episoder. Noen oppfører seg ufornuftig overfor innbyggerne i denne byen. Og noen mener at alt må være tillatt fordi de er helter. Nå, vel. Det er sant at de er helter, for de har holdt stillingene under harde trefninger. Og noen blir fornærmet, men jeg gjentar: Det er ingen ofre og ingen skadete etter disse handlingene.

Jeg ber nok en gang om unnskyldning for disse episodene og forsikrer om at kommandoen for militsen behandler slike saker strengt. De viser mangel på disiplin. Bruk av alkohol er forbudt i militsen. Forbudet ble fulgt i Slavjansk. Vi følger aktivt opp kritikken og går skarpt ut mot alle former for usedelig oppførsel. Under krigen straffer vi alle kriminelle overtredelser meget strengt, så lenge det skjer innenfor vårt ansvarsområde. Alvorlige kriminelle handlinger i våre baktropper bringes videre til militær domstol.

Såvidt jeg forstår er det mange moralsk upålitelige som prøver å utnytte forbigående uklare maktforhold. Hæren bruker naturligvis alle nødvendige tiltak for å få orden. Noen vil mislike det, men det finnes ingen andre metoder.  

K1: Vi har fått svar på spøsrmålene. Vi holder ikke Igor Ivanovitsj her lenger, for han har mye å gjøre. Mange takk!.
Per Lothar Lindtner, 12/7-2014.  Kilde: Intervju med Strelkov, 8/7, på Donetskrepublikken 1. kanal/uz.    
Bakgrunnsinformasjon om:
Igor Vsevolodovich Girkin 
(RussianИгорь Всеволодович Гиркин), also known as Igor Ivanovich Strelkov (Russian:Игорь Иванович Стрелков), born on 17 December 1970, is a Russian citizen from Moscow who commands the Donbass People's Militia paramilitary group and is a key figure behind the 2014 pro-Russian conflict in UkraineStrelkov was charged by Ukraine authorities with terrorism and is currently sanctioned by the European Union for his leading role in the insurgency in eastern Ukraine. By his admission he served in the Russian FSB until March 2013, and according to Ukrainian and EU authorities, he is a retired Russian military intelligence GRU colonel who has previously participated in the 2014 Crimea crisis.
Biography
The Russian media has identified Igor Strelkov as an officer of the Russian military reserves who has expressed hardline views on eliminating perceived enemies of the Russian state and has fought on the federal side in Russian counter-separatist campaigns in Chechnya and on the pro-Moscow separatist side in the conflict in Moldova's breakaway region of TransnistriaAccording to various sources, Strelkov took part in the Bosnian War as a volunteer on the Serbian side, and in Chechnya under contract.
The BBC reported Strelkov may have worked for Russia's Federal Security Service (FSB) in a counter-terrorism unit, citing Russian military experts. According to Russian media, he has served as an FSB officer and his last role before retirement was reportedly with the FSB's Directorate for Combating International Terrorism.Anonymous International disclosed what it said were Strelkov's personal emails on May 12, 2014, revealing that he had served in the FSB for 18 years from 1996 to March 2014, including in Chechnya from 1999 to 2005, The Moscow Times reported. The newspaper also said Girkin was born in Moscow and that it contacted him by email and phone but that he would not confirm the claims. A local pro-Russia militia leader in Ukraine, Vyacheslav Ponomarev, a self-described old friend of Girkin's, said the information about Girkin was true. His pseudonym "Strelkov" can be roughly translated as "Rifleman" or "Shooter".
Alexander Cherkasov, head of Russia's leading human rights group Memorial, is convinced that the "Igor Strelkov" of Ukraine is the same person as a Russian military officer called "Strelkov", who was identified as being directly responsible for at least six instances (on four separate occasions) of the forced disappearance and presumed murder of residents of Chechnya's mountain Vedensky District village of Khatuni and nearby settlements of Makhkety and Tevzeni in 2001-2002, when "Strelkov" was attached to the 45th Detached Reconnaissance Regiment special forces unit of the Russian Airborne Troops based near Khatuni. None of these crimes were solved by official investigations. Cherkasov and other observers suspected -but were not sure- it was in fact the same "Strelkov" until May 2014, when Igor Strelkov / Girkin himself confirmed he has been present at Khatuni in 2001, where he fought against the "local population". According to Cherkasov, as a result of Strelkov's actions in Chechnya, two sisters of one of those "disappeared", Uvais Nagayev, in effect turned to terrorism and died three years later: one of these sisters, Aminat Nagayeva, blew herself up in the 2004 Russian aircraft bombings over the Tula Oblast aboard a Tu-134 "Volga-Aeroexpress" airliner, killing 43; the other sister, Rosa Nagayeva, participated in the Beslan hostage crisis that same year.

Involvement in the 2014 Ukrainian crisis
In early April 2014, Girkin arrived in the city of Sloviansk, where the self-declared "people's mayor" Vyacheslav Ponomarev gave him the command over local militant group. On April 15, the Security Service of Ukraine (SBU) opened a criminal proceeding against "Igor Strelkov". He was described as a Russian recruiter and leader of armed "saboteurs" and a chief organizer of the "terror" in Ukraine's Sloviansk Raion (including an ambush that killed one and wounded three SBU officers), who had previously coordinated Russian military takeovers of Ukrainian units in Crimea during the 2014 Crimea crisis in March. The next day, he allegedly sought to recruit Ukrainian soldiers captured at the entrance to KramatorskThe SBU presented Strelkov's presence as proof of Russia's involvement in the East Ukraine crisis and released intercepted telephone conversations between "Strelkov" and his supposed handlers in Moscow. Russia denied any interference in Ukraine by its troops outside Crimea.

The Ukrainian government claims Strelkov was behind the April 17 kidnapping, torture and murder of a local Ukrainian politician Volodymyr Rybak and a 19-year-old college student Yury Popravko. Rybak's abduction by a group of men in Horlivka was recorded on camera. The SBU released portions of intercepted calls in which another Russian citizen, alleged GRU officer and Girkin's subordinate Igor Bezler orders Rybak to be "neutralized", and a subsequent conversation in which "Strelkov" is heard instructing Ponomarev to dispose of Rybak's body, which is "lying here [in the basement of the separatist headquarters in Sloviansk] and beginning to smell." Rybak's corpse with a smashed head and multiple stab wounds was found later in April in a river near Slovanysk; Popravko's body was also found nearby. The incident helped to prompt the government's "anti-terrorist" military offensive against the pro-Russia separatists in Ukraine.
.
During the weekend of April 26–27, the political leader of the separatist Donetsk People's Republic and Girkin's old friend, Alexander Borodai, also a Russian national, ceded control of all separatist fighters in the entire Donetsk region to him. On April 26, "Strelkov" made his first public appearance when he gave a video interview to the Komsomolskaya Pravda where he said that his militia in Sloviansk was formed in Crimea and consisted of volunteer veterans with combat experience from the wars in the former Yugoslavia, Iraq, and others (mostly from the Russian Armed Forces); it included many Russian and other foreign citizens but was mostly ("more than half, maybe two-thirds") locals. He said nothing about his own background, denied receiving weapons or ammunition from Russia, and announced that his militia would not release the Organisation for Security and Co-operation in Europe (OSCE) observers that it had taken hostage unless pro-Russia activists were first freed by the Ukrainian government. On April 28, the EU sanctioned "Igor Strelkov" as a GRU staff member believed to be a coordinator of armed actions and a security assistant to Crimea's Sergey Aksyonov. On April 29, Girkin appointed a new police chief for Kramatorsk.

According to a report issued by the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights, "reportedly, on 26 May, by order of Igor Strelkov, Dmytro Slavov ('commander of a company of the people’s militia') and Mykola Lukyanov ('commander of a platoon of the militia of Donetsk People’s Republic') were 'executed' in Slovyansk, after they were 'sentenced' for 'looting, armed robbery, kidnapping and abandoning the battle field'. The order, which was circulated widely and posted in the streets in Slovyansk, referred to a decree of the Presidium of the Supreme Council of the USSR of 22 June 1941 as the basis for the execution." The report also mentions Strelkov's efforts to recruit local women into his armed formations: "A particular call for women to join the armed groups was made on 17 May through a video released with Igor Girkin 'Strelkov', urging women of the Donetsk region to enlist in combat units." Sloviansk's separatist "people's mayor" and former boss of Girkin, Ponomarev, was himself detained on an order of "Strelkov" on June 10 for "engaging in activities incompatible with the goals and tasks of the civil administration" and disappeared. According to rumors, he too was executed.

On July 10,2014, news outlet Mashable reported finding execution orders three days previously for three pro-Russia militants (see above paragraph) - Alexei Borisovich Pichko, Dimitry Georgyovich Slavov, and Nikolai Alexandrovich Lukyanov- in Girkin's abandoned Sloviansk pro-rebel headquarters. The orders were signed "Strelkov" with the name Girkin Igor Vsevolodovich printed underneath. These executions were anonymously confirmed by other rebels.
On the night of July 4-5, during a large-scale offensive by the Ukrainian military following the end of a 10-day ceasefire on June 30, Girkin and his militants fled from Sloviansk, which was then captured by Ukrainian forces, thus ending the separatist occupation of the city which had started on April 6. Shortly before this, a video was posted on YouTube in which Girkin desperately pleaded for military aid from Russia for "Novorossiya" ("New Russia", a separatist name for eastern Ukraine) and said Sloviansk "will fall earlier than the rest." Other rebel leaders denied Girkin's assessment that the insurgents were on the verge of collapse. One of them, the self-proclaimed "people's governor" of Donetsk Pavel Gubarev, compared Girkin to the 19th century Russian general Mikhail Kutuzov, claiming that both "Strelkov" and Kutuzov would "depart only before a decisive, victorious battle."

Other activities
In late April 2014, Strelkov was identified by Ukrainian intelligence as Colonel Igor Girkin, registered as a resident of Moscow. Journalists visiting the apartment where his mother allegedly lived were told by neighbors that a "fancy black car" had that same morning picked up the woman living there; the neighbors also described him as "polite" and "quiet". Girkin is known as a fan of military-historical movement and has participated in several reenactments connected with Russian history. Vice News claimed that "during the 1990s, Girkin wrote for the right-wing Russian newspaper Zavtra, which is run by the Russian nationalist Alexander Prokhanov" and where Borodai was an editor.

Notes






  1. Jump up^ Uvais Nagayev was a resident of Tevzani who was originally detained by the troops of the 45th DRR on April 27, 2001. After surviving a summary execution that killed Zaur Dagayev (Nagayev was wounded and pretended to be dead), Nagayev was again detained by a group of federal servicemen including Strelkov and then held for ransom before being transported to Khankala military base and vanishing without a trace. According to an FSB-connected mediator, Nagayev had been tortured into confessing to unspecified crimes before he was executed and his body was destroyed with explosives.







References[
]






  1. Jump up^ "Стрєлков, який насправді має інше ім'я, наказував викрасти інспекторів ОБСЄ | Українська правда". Pravda.com.ua. 2014-04-28. Retrieved 2014-06-16.
  2. Jump up^ Vasovic, Aleksandar; Maria Tsetkova (May 15, 2014). "This Elusive Muscovite With 3 Names Has Taken Control Of Ukraine Rebels"Business Insider. Retrieved 20 May 2014.
  3. Jump up to:    Leonard, Peter (29 April 2014). "Meet Igor Strelkov, The Face Of The Insurgency In Eastern Ukraine".Huffington Post (Slovyansk). Associated Press. Retrieved 1 May 2014.
  4. Jump up to:   Paul Sonne; Philip Shishkin (26 April 2014). "Pro-Russian Commander in Eastern Ukraine Sheds Light on Origin of Militants"Wall Street Journal. Retrieved 1 May 2014.
  5. Jump up^ "Генеральна прокуратура України. Офіційний веб-портал / Новини". Gp.gov.ua. 2014-05-21. Retrieved 2014-06-16.
  6. Jump up to:   Dahlburg, John-Thor (28 April 2014). "EU Names 15 New Targets for Sanctions"ABC (Brussels). AP. Retrieved 29 April 2014.
  7. Jump up^ http://www.nytimes.com/2014/07/11/world/europe/russian-seizes-authority-over-ukraine-rebels.html?_r=0
  8. Jump up to:   "Leader of saboteurs in eastern Ukraine was Spetsnaz agent from Russia - SBU" (in Ukrainian). ТСН. April 15, 2014. Retrieved April 19, 2014.
  9. Jump up to:  Klochko, Taras (27 April 2014). "Why Moscow revealed "Arrow""Espreso.Tv (in Ukrainian). Retrieved 1 May 2014.
  10. Jump up^ "В бой за Донбасс идет господин реконструктор! //". Kp.ru. Retrieved 2014-06-16.
  11. Jump up^ The pro-Russian group Heroes of South-East (Герои Новороссии) published Strelkov's past military assignments, disclosed by himself on military reconstructions forum: June 1993-July 1994 military unit (в/ч) 11281 МО ПВО; Feb-Dec 1995 contract service 22033 «Х» (166-я гв. МСБР); 24 March 1995 till 10 October 1995 67th ОГСАД; August 1996-July 2000 military unit 31763. July 2000-April 2005 military unit 78576. After 2005 military unit 36391. The latter was identified as international terrorism prevention unit of FSB (Управление по борьбе с международным терроризмом 2-й Службы ФСБ России).
  12. Jump up^ "Донецкий сепаратист Пушилин: нас объединяет русский мир - BBC Russian - В мире". Bbc.co.uk. 1970-01-01. Retrieved 2014-06-16.
  13. Jump up^ "BBC News - Ukraine crisis: Key players in eastern unrest". Bbc.com. 2014-05-20. Retrieved 2014-06-16.
  14. Jump up^ "Santa-for-Hire, Soapmaker Run Insurgency in Ukraine's East | Business". The Moscow Times. 2014-05-15. Retrieved 2014-06-16.
  15. Jump up^ 05.22.14. "The Kremlin’s Crazy Shock Troops". The Daily Beast. Retrieved 2014-06-23.
  16. Jump up to:        Salem, Harriet (2014-07-01). "Who’s Who in the Donetsk People’s Republic | VICE News". News.vice.com. Retrieved 2014-07-05.
  17. Jump up to:  "«Чеченизация» Украины: для чего это сделано | АРГУМЕНТ". Argumentua.com. 2014-06-03. Retrieved 2014-06-16.
  18. Jump up to:  "Радио ЭХО Москвы :: 'Игорь Стрелков' в Чечне. 2001 год, Веденский р-н / Комментарии". Echo.msk.ru. 2011-10-17. Retrieved 2014-06-16.
  19. Jump up to:   "Ежедневный Журнал: Эхо прошедшей войны". Ej.ru. 2012-09-24. Retrieved 2014-06-16.
  20. Jump up^ "Игорь Стрелков, информация за день: противник понес потери и отступил | Русская весна". Rusvesna.su. 2014-05-16. Retrieved 2014-06-16.
  21. Jump up to:  "Sisters in arms | World news". The Guardian. Retrieved 2014-06-23.
  22. Jump up^ "Chechen sisters blamed for two suicide attacks - World". www.smh.com.au. Retrieved 2014-06-23.
  23. Jump up^ "Head of Slovyansk saboteurs is Russian special forces officer called Gunman - SBU"UNIAN (in Ukrainian). UNIAN. 15 April 2014. Retrieved 29 April 2014.
  24. Jump up^ "Russian GRU colonel Gunman tried to recruit captured Ukrainian VDV troops in Slovyansk - Soldier's testimony"Interfax Ukraine (in Ukrainian). Interfax Ukraine. 18 April 2014. Retrieved 29 April 2014.
  25. Jump up^ "СБУ: агент Стрелков - доказательство диверсий России - BBC Ukrainian - Новини російською". Bbc.co.uk. 1970-01-01. Retrieved 2014-06-16.
  26. Jump up^ "Intercepted Phone Calls Show Putin Called The Shots On European Hostages In Ukraine". Forbes. Retrieved 2014-06-16.
  27. Jump up to:  Harding, Luke (26 April 2014). "Ukrainian separatist leader defends capture of 'Nato spies'"The Guardian(Slavyansk). Retrieved 29 April 2014.
  28. Jump up to:   "'Murdered' Ukraine politician faced hostile mob, video shows". Reuters. 2014-04-23. Retrieved 2014-06-17.
  29. Jump up^ Paul Roderick Gregory (2014-05-01). "Putin’s Ukrainian executioners worse than Stalin’s". Kyivpost.com. Retrieved 2014-06-17.
  30. Jump up to:  05.03.14. "'In Cold Blood' in Ukraine". The Daily Beast. Retrieved 2014-06-17.
  31. Jump up to:  Rosenberg, Steven (30 April 2014). "Ukraine crisis: Meeting the little green men"BBC News (Donetsk). Retrieved 1 May 2014.
  32. Jump up^ "''Стрілок'' зі Слов'янська показав обличчя та розповів про своїх ''ополченців'' | Українська правда". Pravda.com.ua. 2014-04-26. Retrieved 2014-06-16.
  33. Jump up to:  "Russian citizen Girkin (Strelkov) appoints Kramatorsk police chief"Interfax Ukraine (in Ukrainian). 29 April 2014. Retrieved 29 April 2014.
  34. Jump up^ http://www.ohchr.org/Documents/Countries/UA/HRMMUReport15June2014.pdf
  35. Jump up^ AFP (2011-04-20). "Pro-Russia rebels and commander flee Slavyansk - Yahoo News". News.yahoo.com. Retrieved 2014-07-05.
  36. Jump up to:  Demirjian, Karoun. "Rebels flee Slovyansk as Ukrainian forces recapture key city". The Washington Post. Retrieved 2014-07-05.
  37. Jump up^ Tsvetkova, Maria. "Ukraine government forces recapture separatist stronghold". Reuters. Retrieved 2014-07-05.
  38. Jump up^ "Слов'янськими терористами керує історичний реконструктор. ФОТО | Історична правда". Istpravda.com.ua. Retrieved 2014-06-16.






Ukraina: Hvit terror starter: 

En melding fra Russlands nyhetsbyrå ITAR-Tass i Moskva, 6/7-14, om hva som skjer i okkuperte Slavjansk:

Makthaverne i Kiev arresterer alle menn mellom 25 og -35 år i Slavjansk, uten å sjekke om de er eller ikke er medlemmer i selvforsvarsstyrkene`, sier talsperson for parlamentet i folkerepublikkene Lugansk og Donetsk, Oleg Tsarev, til TV-stasjonen Russia 24 søndag, 6/7: `I løpet av natten arresterer de alle politibetjenter og bringer dem ut av byen. Jagten på folk  fortsetter. 

De forsøker å finne dem som har arbeidet med å hjelpe de skadete`, sier han.

Per Lothar Lindtner, 8/7-2014. Kilde: uz/dkp.  

Foran forsvaret av Donetsk

Av Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond

Ukrainas president Petro Porosjenko fortsetter militæroffensiven i Øst-Ukraina og ignorerer dermed både Russland og Europas bønn om en forhandlingsløsning med separatistene, melder NTB  07.07.2014.

Slavjansk øst i Ukraina falt i helgen, samme dag som det var planlagt våpenhvilesamtaler med Russland, Ukraina og representanter fra de suverene områdene i Øst-Ukraina – henhold til en avtale Porosjenko forpliktet seg til i Berlin tidligere i uka. Dette er stikk i strid med oppfordringene både fra europeiske allierte, og fra naboen Russland.

Før Slavjansk falt inviterte Porosjenko nølende de som kjempet mot fascistene og en russisk utsending til diskusjoner om en ny våpenhvile lørdag 05.07.2014. Ingen av dem svarte på invitasjonen, men etter Slavjansk fall, understreket Russlands utenriksminister Sergej Lavrov igjen behovet for en våpenhvile og viste til «den raske opptrappingen av situasjonen».

Etter tilbaketrekningen fra Slavjansk og Kramatorsk, skal de anti-fascistiske kjemperne nå gjøre alt for å forsvare Donetsk, hovedstaden i provinsen Donetsk oblast øst i landet.

«Vi har tapt mange byer, men jeg er sikker på at vårt forsvar av Donetsk vil markere et vendepunkt», sa den anti-fascistiske kjemperen Denis Pusjilin i går, i følge NTB 07.07.2014.

Vietnam i Ukraina: 

Følgende memorandum er fra Rand Corporation, en US-amerikansk `tenketank`, som etter 2. verdenskrig er sentral i USAs e-tjeneste og militære sikkerhets-apparat. Hovedkontor i Europa er i Leiden, Nederland. Mer informasjon om disse `kontor-folkene` finnes på Wikipedia. Men hva har Rand med Ukraina å gjøre? Jo, det er disse US-amerikanske spesialistene som har utformet propaganda-forestillingen fra Kiev-juntaen, også rådene til praktisk gjennomføring av Kievs `anti-terrorisme`.

Juntaens ny-tale er i detalj preget av US-spesialistene. Den minner mye om tilsvarende opp-legg under krigene i Vietnam, Irak og Libya. Diktatur, kombinert med rasistisk og politisk forfølgelse er demokrati. Borgerkrig er kamp mot terror. Militaristisk underkastelse av sør-øst-Ukraina er frigjøring. Folkelig motstand er terrorisme. Komplett omvendt språkverden beskriver de mest motbydelige gjerningene. `Tømming av bygningen` i Odessa står i sin grusomhet ikke tilbake for nazitysk framferd og propaganda under 2. verdenskrig.

For å `løse problemet` i sør-øst-Ukraina har Rand forfattet et konsept som er i ferd med å bli virkelighet nå. Hvordan undertrykkes en befolkning på mellom 6 og 8 millioner? Slik:
Memorandum: Om handlingsalternativ i tilfelle fredsplanen mislykkes. Om de videre forhandlingene med opprørerne i øst ikke gir resultat, er eneste praktiske løsning å slå raskt ned separatister og terrorister. Operasjon gjennomføres uten hensyn til opinion eller hva den koster. Nøling svekker sjansene for suksess drastisk. Politisk-materielle ulemper må veies mot gevinster: - Pro-russiske aktivister desimeres, pro-russiske velgere desorganiseres. - Vesentlig del av kulldrift i regionen ødelegges under kampene, alternativt vedtas driftsstans raskt, slik at Ukraina frigjøres fra belastning med subsidier. - Driftsstans for industrien i Donbass betyr sterk tilbakegang i forbruk av gass og mindre avhengighet av russisk gass. - Rinat Achmetovs politiske og økonomiske innflytelse svekkes. - For folk må regjeringen forklare Ukrainas økonomisk-sosiale vansker som uønskete, men uunngåelige følger av en militæroperasjon, Ukrainas regjering helst ville, men ikke kunne unngå grunnet terroristenes gjenstridighet. 

Sannsynlige etapper i militæroperasjonen: 1) Isolasjon. Overfor det faktum at alle borgere i Donetsk og Lugansk har tid og mulighet til å forlate kampområdene, slik de ønsker, må alle som blir igjen regnes som medsammensvorne støttespillere for opprøret. Det innføres krigsrett i regionen. Alle lokale myndigheter fratas makt. Forfatningen oppheves. Det innføres direkte presidentstyre. Regionen omringes av tropper og isoleres helt fra flyt av varer og personer, inn og ut. Grenseoverganger til Russland får spesiell oppmerksomhet. Sendere, internett-, telefon- og mobil-kontakt stoppes. Mellom kl 20.00 og 06.00 innføres portforbud. Internasjonal presse underkastes spesielle prosedyrer. 2) Opprydding: Beleiring avopprørsområdene må snøres til, litt etter litt. Angrep på bakken mot strategiske fiende-stillinger som artilleri, anti-luftskyts og tropper går forut for luftangrep. Bruk av ikke-konvensjonelle våpen må ikke utelukkes for å sikre minst mulig tap i egne rekker. Tettsteder frigjøres hver for seg. Panser-enheter går inn først for å slå ut alle mot-standsreir og skyter alle som bærer våpen. Så går infanteri inn for å sende alle voksne menn i interneringsleirer. Enhver aktiv motstander henrettes på stedet. Barn under 13 og eldre over 60 bringes til spesielt utstyrte leirer i områder, langt vekk fra sonen for anti-terror-operasjonen. Utenfor renset bebyggelse opprettes interneringsleirer som overvåkes av ideologisk sikre enheter. Mennesker med spor etter kamp; skrammer, skrubbsår, skader fra  gevær- og kanonskudd, spor etter ammunisjon eller våpenolje på hud og klær, anklages for separatisme og terrorisme. Etter 2-måneders internering får de omplasserte lov til å vende tilbake til hjemstedene sine, der de overvåkes av sikkerhetsorganer. 3) Normalisering: Det settes inn militær-spesialister for å gjenopprette vann, strømforsyning og kommunikasjon. Grenser forsterkes med checkpoints for å unngå mulige russiske provokasjoner og være klar til massiv retur av flyktninger. De som har flyktet ut av krigssonen, får lov til å vende tilbake til bosted. Likevel vil menn mellom 18-60 først sjekkes i interneringsleir for mulig støtte til separatistene. Eiendom til dømte og fordrevne innbyggere i Lugansk og Donetsk beslaglegges av staten og leies senere ut til folk som utmerker seg i anti-terror-kampanjen.

Det legges spesiell vekt på trygg informasjon. Det betyr at det utenlandske mediers tilgang til anti-terror-kampanjen er `off limits`; Fortellinger om heltemot og tapperhet fra Ukrainas hær, nasjonalgarden og andre væpnete enheter i innsats for å redde sivile fra terrorister og væpnete bander skal ha breiest mulig medie-dekning.  
 
Notis: Om aktiv fase i anti-terror-operasjonen ikke er over før 1/9-2014, skal krigsrett være opphevet 1/1-2015. `Fredsplanen` innebærer betingelsesløs kapitulasjon fra opprørerne i Sør-Øst-Ukraina. De må legge ned våpnene og la seg utlevere betingelsesløst, på godt og ondt, til Kiev-juntaen og dens imperialistiske oppdragsgivere.              

Per Lothar Lindtner, 7/7-2014. Kilde: Random via Russian RT/uz/dkp/antifaschismus.

Sivile som mål: 

Kiev-hæren beskyter boligområder og sykehus. Porosjenko gir melding om fluktkorridor for innbyggere i Donbass.

I Donbass ødelegger Kiev-hæren stadig mer av sivil og industriell infrastruktur. I beleirete Kramatorsk beskytes boliger og 1 skole på ny med raketter. Neste morgen viser naboer skyte-hull, fra fler-rakett-utskytingsrampen `Grad` og den enda sterkere `Uragan`. I Lugansk treffes region-sykehusets operasjonssal. Sjeflege sier til russisk TV at det er fare for at røntgen- og bestrålingsutstyr skades og at radioaktivitet dermed slipper ut. Parallelt kommer meldinger fra   myndighetene i `folkerepublikkene`Donetsk og Lugansk om målrettete angrep i dagevis mot industribedrifter. Kjemiverket i byen Lisitsjansk er hardt skadet av bombeangrep.

Ukrainas president Porosjenko melder at han vil tilbake til våpenhvile om også motstanderne gjør det og hele den russisk-ukrainske grensen igjen er under hærens kontroll. Forøvrig lover han på ny å åpne en fluktkorridor for innbyggere i Donbass, som vil forlate hjemmene sine. Sjef for sikkerhetsrådet i Kiev, Andrij Parubij, beskylder opprøerne for å gå imot åpning av en slik fluktkorridor. Ifølge Parubij blir de som vil flykte, fratatt bilene sine. Flyktninger fra Kramatorsk sier derimot at Kiev-troppene skyter på dem om natten og tvinger dem til å gå via deres beleirings-stillinger med hendene i været.

Økende brutalitet under Kiev-hærens angrep mot sivile forklares på ulike måter. En hypotese går ut på at Kiev-enheter og nasjonalgarde ikke vil risikere store tap i nærkamp. I stedet skyter de lite målrettet med tunge våpen mot byer og landsbyer som holdes av opprørerne. Også er det at ansvarlige i Kiev i det skjulte avfinner seg med at Donbass er tapt for pro-EU-krefter. Derfor brukes `brent-jord`-taktikk for å ødelegge det som ødelegges kan og gjøre en ny start for `folkerepublikkene` så tøff som mulig. Dermed blir deres støtte til overgang til Russland så kostbar som mulig. Heller ikke kan vi se bort fra at i deler av Kiev-troppene dominerer hat og forakt mot folket i Donbass.

En reportasje i pro-ukrainske polske Gazeta Wyborcza siterer 4/7 en ukrainsk soldat som sier at lokalbefolkningen lever `psykisk i Russland`. Alt tidlig i vår siteres på webside i Ukrainas Washington-ambassade statsminister Jatsenjuk slik: `I Donbass bor undermennesker`. Fordi uttalelsen skaper oppsikt, blir den i mellomtiden fjernet. Uansett må vi på denne bakgrunnen ta utsagn fra Kiev om at `mange innbyggere i Donbass nå lengter etter ukrainerne som deres frigjørere` med en klype salt. Ikke minst når Kiev-utpekte Donetsk-guvernør, Sergij Taruta, i et åpent brev til Porosjenko for noen dager siden kritiserer vilkårlig beskytning av boliger fra Kiev-troppene og samtidig sier at `framgangsmåten skaper `separatister`, også der det før ikke var noen i det hele tatt.     
         
En kvinne i Kramatorsk viser boligen til sin nabo, som er ødelagt av artilleri-beskytning. Foto: AP Photo/Dmitry Lovetsky.



Per Lothar Lindtner, 5/7-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach. 

Juli 2014: David Dubjenko:Terroren i Ukraina: Fortell sannheten til alle! 

I dag er politisk aktivitet fra politisk venstreside i Ukraina bare mulig under livsfare.

Konters (Konsekvente motforestillinger) intervju med forfulgt ukrainsk opposisjonell, Sergei Kirichuk.

I Øst-Ukraina raser ubønnhørlig krig. I Kiev hersker et regime som tar makten med et kupp 22/2-2014 og i vesentlig grad støtter seg på fascistiske terrorbander. Mediene våre formidler bildet av en `fargerik og folkelig revolusjon`, selv om alle som har vært på Maidan, vet at det svært tidlig er høyre-ekstreme og fascist-bander som dominerer der. Opposisjonelle, særlig på venstresiden, er ikke lenger trygge for sine liv. I Odessa settes fyr på LO-huset. Mer enn 40 mennesker brennes levende i hjel. Nå har Kiev hatt valg. Porosjenko vinner, en milliard-tung oligark, som har prøvd å være `spiselig` i alle politikkens korridorer. Alt under Janukovitsj er han minister. Riktignok må valgene omtales som farse av frie valg, når vi vet at det er umulig for venstrekrefter og andre demokrater å føre normal valgkamp. De som vil stå fram for ideer til venstre i Kiev, kan i beste fall regne med utskjelling. I verste fall: pryl, mishandling, tortur og drap. Hvordan reagerer et menneske som hører kyniske vestlige politikere si de `håper på en demokratisk utvikling`, men samtidig avfeier all kritikk mot kupp-regimet i Kiev som `russisk propaganda`?

For å få mer innsikt møter jeg Sergei Kirichuk, koordinator i venstregruppen Borotba, som nå forfølges i Ukraina. Den unge kraftige mannen med skjegg snakker selvsikkert og er full av raseri, når han beskriver den dramatiske utviklingen i hjemlandet. Samtidig gjør Kirichuk et sterkt inntrykk, noe som ikke overrasker, om vi lytter til den tøffe beretningen.

Terror, mishandling og undergrunn:  
Overalt på Maidan: Portretter av den ukrainske fascistlederen Stepan Andrijovitsj Bandera.

Det jeg hører, er hverdag for en opposisjonell i et autoritært diktatur. Det er snakk om tortur, bortføringer midt på dagen og om dekk-leiligheter, der Kirichuk må holde seg i skjul. Han har ikke har gjort noe annet enn å mene noe annet enn det borgerlig-fascistiske regimet. `Lederen i vår bevegelse står på fascistenes dødsliste!` forteller han. `Fascistene har overtatt store deler av sikkerhetsapparatet i Ukraina. Da ser vi den skremmende realiteten, at kjente medlemmer i Borotba, først etter mørkets frambrudd kan forlate skjulestedene`, `Vi lever farlig om vi i Ukraina går inn for frihet og rettferdighet`, fortsetter Kirichuk opphisset.

På nettstedet Gegendarstellungen (Konters Konsekvente motforestillinger) er en  amatør-video av et forsøk på fascistiske paramilitær bortføring av venstre-aktivister i Kharkiv.  

Karrierist-opprør og EU-illusjoner: Når vi berører at tyske politikere fra De Grønne vil definere bevegelsen på Maidan med nettopp ordene `frihet og rettferdighet`, reagerer den unge regime-motstanderen kun med hoderysting: `Vi i Borotba avviser Maidan-bevegelsen fra starten av. Det er en bevegelse som aldri stiller sosiale krav, men står mye mer for radikal individualisme og personlig rikdom. På Maidan demonstrerer karrieresøkende mellomskikt, som vil avgrense seg fra folk de mener er sosiale tapere`.

Er bildet av EU på Maidan fullt av illusjoner? Kirichuk: `Mange av dem mener EU er paradis på jorden. De forstår ikke at EU slett ikke har bruk for oss og at den sosiale situasjonen heller blir verre`.
Faktisk er det slik at ser vi nærmere på planene til det internasjonale pengefondet, IMF, EU og Verdensbanken, vil utviklingen i Ukraina mest sannsynlig gå som i Hellas. Men det virker ikke som om pro-Maidan-aktivistene vil høre på det. Kirichuk: `Om vi sier folk har illusjoner om EU, skjelles vi ut som Sovjet-nostalgikere eller Putins forlengete talerør`.

Ukraina som kasteball mellom stormakter: Jeg vil vite hvordan han reagerer på å bli kalt `Putins talerør`. Svaret er sarkastisk: `Tar jeg av meg skjorten, oppdager du ikke en Putin-tatovering og jeg har ikke russisk agent-pass`. Langt mer alvorlig fortsetter han: `Jeg har ingen grunn til å ta Putins parti. Russland følger sine egne stats-interesser. Det samfunnet jeg kjemper for, kan vi bare få gjennom egen kamp. Vi bør ikke vente på en velvillig stormakt`. 
 
For noen uker siden møtes US-utenriksminister Kerry og Russlands Lavrov for å drøfte ståa i Ukraina? Kirichuk: `Det er typisk at ingen representanter fra Ukraina inviteres. De behandler oss som en kasteball`.

Men at det nettopp i Øst-Ukraina er gjennomgående sterk sympati for Putin, benekter ikke Kirichuk. Under en fæl humanitær situasjon og en prekær militær situasjon håper mange på Russland. Et russisk inngrep er for noen det siste håpet for å stanse Kiev-stormen. 

Kirichuk: `Menneskene i Øst-Ukraina angripes fra 3 kanter; Kiev-hæren, oligarkenes private hærer og høyre-ekstreme grupper. Situasjonen blir mer dramatisk for hver dag. Mange håper at Putin vil ordne opp for dem. Men holdningene er i ferd med å snu`.
Borotba og UKP - Ukrainas Kommunistiske Parti, som Borotba tidligere har kritisert, er det nå et samarbeid mellom, også fordi UKP er hovedmål for høyre-terroren. Dette samarbeidet kan føre til at det blir lettere å få folk til å innta mer fornuftige standpunkter. 

Hva om? En sammenlikning med Tyskland: Kirichuk ser på klokken. I dag har han et par samtaler foran seg. Borotba-koordinatoren, nettopp på reise i Tyskland, vil fortsette arbeidet med å informere og kan bare bevege seg under direkte livsfare. Jeg spør ham hvordan han får tyskere til å sette seg mer inn i situasjonen. Han nevner eksempel han har brukt flere ganger, fordi det gjør stillingen tydeligere: `Forestill deg at CDUs høyre-fløy, AFD og NPD danner regjering. Militante nazi-bander utrustes med våpen og integreres i politiet og kan helt legalt terrorisere venstre-krefter, fagforeningsfolk og andre demokrater`.

Jeg takker for samtalen med Sergei Kirichuk. Han trykker meg i hånden i omlag 10 sekunder og ser fast inn i øynene mine. Så sier han: `Det er viktig at dere gjøre noe mot propagandaen fra Kiev. Fortell hva som virkelig skjer hos oss. Fortell sannheten til alle!`             
 
Per Lothar Lindtner, 5/7-2014. Kilde: Konter/Antifaschismus/uz, dkp. 

Maidan blir belastende: 

Ukrainske regjeringspolitikere ber demonstranter `dra til fronten`. Kampene fortsetter i Donbass. 
 
Tidligere teltby på Kievs praktgate Kresjtsjatik, er iferd med å bli belastende for dem som før hadde nytte av den. De siste dagene øker kritikken fra regjeringshold til mennene i kamp-drakter, som fortsatt holder til der.  Ex-aktivist Andrij Parubij har steget fra sjef i Maidan-selvforsvaret til sekretær i nasjonalt sikkerhetsråd for `Ukrainas sosial-nasjonale parti`. Nå sier han det må bli slutt på at tungt væpnete i Kiev skremmer opp fredelige borgere. `Det går ikke an at folk fra nabolaget plutselig møter en geværmunning`, sier han og prøver forsiktig å omskrive at aktivistene som er igjen i Kiev, ber om penger på en noe brutal måte. En annen politiker sier at frontkjempere må rydde etter disse `falske Maidan-kjemperne` når krigen er vunnet. En tredje person sier at folk må dra til fronten og kjempe i stedet for å henge rundt i Kiev til ingen nytte og ta betaling for å delta i regjerings-fiendtlige demonstrasjoner.

Nyvalgt Kiev-borgermester, Vitali Klitsjko, sier salg av alkohol om natten må forbys. Det er ironisk når det nå viser seg at flere observasjoner bekrefter det Euro-Maidan-kritikere sa for 6 måneder siden og ble hudflettet: Aktivister betales for å demonstrere. Et nyord betegner dette sist vinter: `Maidanarbaitery`. Virksomheten er nå overtatt av`drankere og narkomane` som henger rundt sentralt. Enda verre: At aktivistene minelegger barrikadene med sprengladninger bekreftes. De må desarmeres under rydding av Maidan. Om Janukovitsj-politiet hadde stormet barrikadene i vinter, ville det sannsynligvis ha utløst et blodbad.  Bakgrunn for kritikken er likevel 2 demonstrasjoner de siste dagene i Kiev: Først samles tusener høyre-ekstreme 29/6. Da får den nye presidenten et ultimatum: Om han ikke avslutter våpenhvilen og gjenopptar krigen, blir det storm mot parlamentet på tirsdag. Der forlanger noen hundre demonstranter at all kreditt i fremmedvaluta omskrives til gunstig kurs i ukrainske Grivnja. Problemet gjelder  mange huskjøpere som grunnet lav rente, har tatt lån i dollar, euro eller andre valutaer. Den sterke inflasjonen på Grivnja fører til at lånene ikke kan betjenes. I utkanten av demoen blir det slåsskamp mellom folk fra Maidans selvforsvar og politiet.

Gjemt i kjeller under beskytningen av Slavjansk på mandag, 30/6. Foto: Shamil Zhumatov/Reuters.

I Donbass fortsetter Kiev-troppenes angrep mot opprørerne. Donetsk dementerer meldinger fra Kiev om at flere hundre opprørere er drept på en dag. Likevel ser vi at statsministeren i republikken, Alexander Borodai, legger fram tilbud til Porosjenko om at opprørerne ser bort fra noen krav om det blir ny våpenhvile. Reaksjon fra Kiev avventes. Borodai begrunner det med `han tar hensyn til hva Russland mener`. Åpenbart er heller ikke opprørerne helt uten resultat. De skader alvorlig et jetfly fra hæren med en rakett. Situasjonen for om lag 2000 fra Kiev som okkuperer Lugansk flyplass, er åpenbart tøff.  Forsvarsministeriets talsperson sier opprørerne har minelagt alle tilfartsveier og at landing er umulig. Opprørerne skyter ned flere fly fra utkanten av flyplassen, deriblant en 4-motors Iljusjin-76 med 49 mann. Representanten for Kiev håper at `guttene vil kjempe til siste patron`.

Per Lothar Lindtner, 3/7-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Kiev velger krig: 

Våpenhvile avblåses. USA gir statssjef Porosjenko frie hender. Russlands president Putin går inn for forhandlingsløsning.

Natt til tirsdag, 1/9, avslutter president Petro Porosjenko våpenhvilen i Donbass. Den har vart i 10 dager. Samtidig gir han ordre om å ta opp igjen `anti-terror-operasjonen`. Dermed intensiveres krigen på ny i hele industriregionen. Kiev-nyheter melder framgang på alle front- avsnitt for regjeringstroppene ved hjelp av kampfly, artilleri og panser-vogner. Opprørerne melder nedskyting av 1 jetfly og flere panservogner. 

Allerede om morgenen dør flere sivile i kampene: I Artjomovsk beskytes en minibuss på vei til en arbeidsplass; 4 passasjerer dør straks, 5 havner på sykehus med skader. I Donetsk er situasjonen uoversiktlig. Der prøver opprørere å storme regional-kontoret, men bygningen forsvares av Kiev-lojale. Ledelsen i den internasjonalt ikke anerkjente folkerepublikken Donetsk melder om kuppforsøk fra en gruppe soldater, men det blir slått ned. Krigen sperrer flere grenseoverganger mellom Lugansk og Russland. Fra andre deler av regionen meldes at tungt militært utstyr, også panservogner, er bragt fram til opprørerne fra Russland med spesial-kjøretøy. Det bekreftes for dager siden indirekte på opprørernes web-side rusvesna.su.

Åpenbart er Porosjenkoslinje avtalt med USA. US-utenriksdepartementets, Jen Psaki, sier mandag like før avslutning av våpenhvilen, at `det er ukrainernes sak om de forlenger den`. USA vil støtte Kievs beslutning, uansett resultat. Porosjenkosier tirsdag at han er klar til ny våpenhvile om motparten aksepterer de viktigste punktene i fredsplanen hans. Tilbudet om amnesti for opprørere, som gir opp, gjelder fortsatt.

Russlands president Putin ber om ny forhandlingsløsning og innstilling av kampene. På årsmøte for russiske ambassadører i Moskva sier han at `alle negative fenomen kulminerer i Ukraina. Internasjonal rett fungerer ikke lenger. Vår politikk overfor Ukraina er svært tilbake-holdende`. Han forsvarer samtidig vedtaket om å overta Krim: `Russland kan ikke tillate at landsmenn angripes av høyre-nasjonale og at NATO muligens setter seg fast på halvøyen`. Putin skiller i sin kritikk mellom Vesten og EU. Sammen med `europeiske kollegaer` sier Putin han `har prøvd å overbevise Porosjenko om at veien til varig fred ikke nås med krig. Det har dessverre ikke lykkes`.

I Brüssel forskyves nok en gang vedtaket om nye antirussiske sanksjoner av EUs stats- og regjeringssjefer. Utenriksministrene møtes på ny, 7/7, for å drøfte situasjonen. Polsk presse anklager Frankrike for forræderi, fordi arbeidet med å implementere avtalen om utdanning av russiske marinesoldater på første av to helikopter-bærende hangarskip av `Mistral`-klassen er satt i gang. Den skal leveres til Russland høsten 2014.

En kvinne i Slavjansk, mandag 30/6-14, foran huset sitt som er satt i brann av Kiev-tropper. Foto: AP Photo/Dmitry Lovetsky.



Per Lothar Lindtner, 2/7-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach. 
Ukrainas president og bakgrunnen

Av Knut Vidar Paulsen, 03.07.2014 

President og sjokolademiliardaren Petro Purosjenko deltok på Maidan mot eks-president Viktor Janukovitsj, men sto ikke ikke fremst, han tilhørte ikke noen av de store partiene i parlamentet og han er en rik bedriftseier. Han har høyere utdanning i internasjonale relasjoner og folkerett fra Kiev.

Petro Porosjenko har vært med i politikken siden slutten av 1990-tallet. Veien mot milliardformuen startet i det små da Sovejetunionen falt. Det var mangelen på sjokolade i Øst-Europa og Prosjenko begynte å importere kakobønner, senere begynte han å kjøpe opp sjokoladefabrikker som han så samlet til det til det i dag svært effektive og suksessrike godterikonsernet Roshen. Han eier også en av Ukrainas mest populære TV.kanaler, Kanal 5, bilfabrikker og skipsverft.

Porosjenkos popularitet skyldes at han er blitt rik ikke på landets felles resurser, men på søt sjokolade, ikke skittent kull og gass. Han har dessuten rykte for å betale arbe3iderne sine godt. Lønningene på Porosjenkos fabrikker ligger 8.000 hryvnia, 4.000 kroner, mens snittlønnen bare er 3.300 hryvnia, ifølge Financial Times.

Porosjenko har vinglet seg til toppen i politikken. Han var med på å starte Regionpartiet til Janukukovitsj, så støttet han opposisjonsleder Viktor Justsjenko og finansierte Oransjerevolusjonen. Han var utenriksminister i Julia Timosjenkos regjering, men satt også noen måneder som økonomiminister i Janukovitsj´ regjering i 2012.

Bokseren Vitallj Klitsjoko, minstet mye støtte da de i februar gikk med på en samtale med Janukovitsj om nyvalg senare i år.

Sammen med Klitsjenko som søndag 25. juni ble valgt til Kievs nye ordfører, får presidenten nå også oppgaven å rydde Maidan for fascister. Barrikader og telt står ennå. De er arbeidsledige, tarumatliserte eller fra øst. Mange går fortsatt kledd i militærklærne til de væpnede gruppene som ble dannet under opprøret i vinter.
—  vestlige demokratiforkjemperne fra i vinter har dratt hjem for lengst, sier rådgiver Berit Lindeman i Helsingforskomiteen i Dagsavisen 27. mai 2014.


Ukraina: Splid i Kiev-juntaen? 

Våpenhvilen i Ukraina brytes stadig. Likevel leser vi nå at Porosjenko under press ikke vil forlenge den ytterligere. Det pågår tydeligvis forhandlinger i stor grad bak kulissene fram til i går, 30/6. Ifølge vestlige medier snakkes om telefonsamtaler med russiske, tyske, franske og engelske deltakere, men påfallende nok nevnes ikke USA.  

`Krigspause` innebærer riktignok fortsatt lokale aksjoner, men de er ikke av strategisk type etter at våpenhvilen startet. Inntil videre virker borgerkrigen i det minste fastlåst nå. Flere meldinger gir grunn til å anta at det er splid i Kiev-juntaen mellom regjerende oligarker og fascistene. Innflytelsen til sistnevnte baseres på militære formasjoner; selve kjernen i regimets militær-apparat. Det forholdet gir dem også mulighet til å presse Porosjenko, andre oligarker og sponsete støttespillere for imperialistisk utland, som Klitsjko. I den sammenheng kan vi lese spekulasjonen til Igor StrelkovNovorossia.su:

`Leder i folkemilitsen Igor Strelkov tror Kiev vil bli kvitt folk fra `Høyre-Sektor og Maidans selvforsvar` via nye kamper ved Slavjansk.Alle nye enheter fra nasjonalgarden sendes dit.
 
Strelkov sier det er Kievs mål er å nøytralisere høyre-radikale grupper maksimalt i løpet av kampene. Muligens er det selve målet med å fortsette krigen`. Fascistene samles på Maidan for å presse Porosjenko. De vil avslutte `våpenhvilen` og gå uinnskrenket løs på anti-fascister i Øst-Ukraina. Det er ikke til å ta feil av den truende tonen mot Porosjenko:

`RIA: På søndag i Kiev krever Maidan-folkemøtet opphevelse av våpenhvilen og fortsatt krig i Øst-Ukraina. Det går fram av appellen til president Porosjenko: `På vegne av folk i Ukraina retter vi fra frivillig-bataljon `Donbass`, bataljonene `Dnjepr` og `Aidar` og sentralrådet for `Maidans selvforsvar` krav til Dem, president Porosjenko:

For det første dreier det seg om å oppheve våpenhvilen. For det andre må fortsatt krigstilstand erklæres`. Deltakerne på møtet krever at presidenten sørger for at frivillig-bataljonene får nok våpen, tillater dem å ta livet av folk fra folkemilitsen og oppfyller valgløfter om forsikring for dem som deltar i spesialoperasjonen i Øst-Ukraina. Enda et krav går ut på å få EU-landene til å innlede en 3. runde med sanksjoner mot Russland. Folk fra `Donbass-bataljonen` krever på møte på søndag foran president-palasset at kampene i Øst-Ukraina gjenopptas og tillatelse til å `drepe terrorister`.

RIA: `Folkemøtet på Maidan kan ha vært det siste fredelige møtet`, skriver kommandør for `Donbass-bataljonen` på sin facebook-side. Skulle Porosjenko ikke fylle kravene, vil vi gripe til andre metoder`.
Storkapitalister og imperialistlakeier er  heller ikke passive. Sammen kjøper de leiemordere til sine privat-hærer. Folk av mindre kaliber, som Klitsjko-brødrene, prøver å sikre seg på andre måter. De lar det flyte penger til SS-enhetene, som nettopp nå krever og truer på Maidan. Det er ikke første gang. Angivelig er den nye sjekken på 270 000 dollar.

Per Lothar Lindtner, 1/7-2014. Kilde: Antifaschismus/dkp/uz.           

EU-politi til Kiev: 

EU-plan om å sende en politihjelp til Ukraina. Nasjonalgarden skal bli `disiplinert` for å bekjempe motstandsbevegelsen.  

EU vil sende politi til Ukraina for å støtte Kievs kamp mot opprørerne og trene sikkerhets-styrker i å slå ned sosial uro. `Radikal omstrukturering` av sikkerhetssektoren inkorporerer den nyetablerte nasjonalgarden. Brüssel følger opp bønnen fra Kievs utenriksminister om å støtte regjeringen hans i å `slå tilbake den russiske aggresjonen`. Vedtaket fra forrige uke i EU-rådet er hemmelig fram til nå, men publiseres av britiske `Statewatch`: Først sendes 40 `strategiske rådgivere` til Kiev. Det vil utvides med trenings-team. Senere følger regional-kontor i Kharkiv, Odessa og Lviv. Oppstart og detaljer avtales nærmere med Kiev.

I analysen beklager EU at Kiev-regjeringen ikke har kontroll og har tapt sikkerhetsapparatet i deler av landet. Befolkningen har liten tillit til politiet. I tillegg til russisk propaganda skyldes det korrupsjon i sikkerhetsorganene. Denne tilstanden må det gjøres noe med så raskt som mulig, for ellers er den nye regjeringsmakten er i fare: Folket venter, ifølge EU-strategene, en stabilisering av økonomien og reform av de politiske strukturene. Førstnevnte punkt er i det fjerne og blir ikke mer sannsynlig med de økonomiske rammene til EU.  Om forventningene ikke følges opp, ser EU på middel-lang-sikt `risikoer i edruelighet, protester og sosial uro`. For å hindre det trengs effektivt og pålitelig politi.  

Oppgaven til EU-rådgivere og instruktører er `å gi råd og instrukser` til politimyndigheter sentralt, regionalt og lokalt, til Kiev-regjeringen har gjenvunnet kontroll over statsmakten. En ser også for seg `tett samkjøring` med arbeidet til NATOs militære rådgivere. I dokumentet nevnes risikoen i at folk Øst-Ukraina ikke på lenge `vil forstå fordelene med Ukrainas EU-avtaler`. Protestene der avfeies kort og godt som kriminelle, mens forbrytelser fra regjeringen og dens tilhengere, som massakren i Odessa, ikke nevnes. 

Lærerik er den interne EU-vurderingen av nasjonalgarden: Den må `tette noen hull` for å øke kvaliteten i bekjempelsen av motstandsbevegelsen. Som ekstra grunn for å etablere garden heter det ordrett i EU-dokumentet; `Kjemperne på Maidan måtte engasjeres på en eller annen måte for å hindre mulig eskalering av volden etter at kampene var avsluttet`. Korrekt ville det ha vært å si det slik: For å hindre at den utbredte volden kom utenfor statlig kontroll.

Denne anti-kommunistiske, anti-jødiske og rasistiske enheten skal omstøpes i en `disiplinert og fasttømret` struktur, som kan brukes i politi- og militærinnsats. Slik får en borgerlig-fascistisk regjering i Kiev offisiell EU-hjelp i etablering av en varig enhet i borgerkrigen.           

Protestdemo på Maidan, 29/6-14: Tusenvis høyrekrefter mot våpenhvile i Øst-Ukraina. Foto: Reuters/Konstantin Grishin.

Per Lothar Lindtner, 30/6-2014. Kilde: JW/Frank Brendle.

Ultimatum til Moskva: 

EU ber Russland om å be opprørerne om å kapitulere innen mandag. Porosjenko signerer assosieringsavtale i Brüssel.

Ukraina er assosiert med EU. President Porosjenko signerer avtale under EU-toppmøtet i Brüssel. Liknende avtaler inngås også med Georgia og Moldova. Det er frihandels-avtaler og forplikter øst-europeiske land å tilpasse sine rettssystem på alle områder til EU. Avtalene forplikter også til å støtte EUs utenriks- og militærpolitikk, uten at landene har innflytelse på utformingen. Ved signering sier EU at avtalene ikke er et sluttpunkt for forbindelsene mellom Brüssel, Kiev, Tbilissi og Chisinau, men en overgang. Det nevnes ikke noe om medlemskap,  men likevel utelukker ikke utvidelses-sekretæren Stefan Füle et senere medlemskap.

Først gir EU-regjeringssjefene Kiev frie hender til å fortsette sin militæroperasjon i Donbass. Russland får derimot ultimatum til mandag om å opptre `konstruktivt for å få fredsplanen til Porosjenko til å virke`. I klartekst betyr det at Russland må få opprørerne til å bevege seg. Den russiske regjeringssjefen oppfordrer derimot Porosjenko til å forlenge våpenhvilen som løper ut fredag kveld for å få tid til en forhandlinger med opprørerne. Ifølge meldinger fra diplomater i Brüssel vil Porosjenko forlenge skytepausen i 72 timer til mandag kveld kl 2200. Rådgiver hos innenriksminister Arsen Avakov sier på forhånd at Kiev-troppene bruker pausen til å fylle opp lagre og bedre opplæringen. `Pausetiden er ikke bortkastet`, forsikrer mannen. Han forutsetter en politisk renselse i Donbass ved full seier. Ledere og sympatisører må regne med å miste aktiv og passiv rett til å delta ved valg og fjernes fra offentlig liv. Problemet vil ellers fortsette i flere ti-år framover.

Imems foretar opprørerne et forsøk, like før utløp av en våpenhvile med mange hull å skape nye militære fakta. Fredag tar de landsbyen Seversk i Donetsk tilbake fra nasjonalgarden. `Da er beleiringen av Slavjansk brutt`, sier talsperson til Interfax. Kiev-troppene angripes også i Artjomovsk, Kramatorsk og andre steder. Ifølge Kiev skal opprørerne der ha satt inn pansere og tyngre utstyr med russisk opprinnelse. I Donetsk stormer opprørere en av nasjonalgardens kaserner og jager troppen på flukt. Det er flere døde på begge sider, men likevel er det ikke en avgjørende seier for en av sidene.

Overfor vedvarende kamper flykter stadig flere mennesker ut av Ukraina. Ifølge tall fra FNs høykommissær har 16 000 innbyggere i Donbass forlatt husene sine og er på flukt bare den siste uken. De siste 3 månedene er 165 000 ukrainere flyktet, 2 tredeler av dem til Russland, som selv oppgir 400 000 flyktninger fra Ukraina etter kuppet. Av intern-flyktninger er i følge FN 12 000 fra Krim. Totalt antall etniske ukrainere på Krim ligger før folkeavstemningen på rundt 500 000.     
                   
Ukrainere fra Lugansk, torsdag på flukt til Russland. Her ved grensekontroll i Isvarine. Foto: AP Photo/Dmitry Lovetsky.

Per Lothar Lindtner, 28/6-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.

Innflytelses-sfæren forskyves: 

Ukrainas president undertegner assosieringsavtale med EU. Ikke avtale om medlemskap. Katastrofale økonomiske konsekvenser.
Pausen varer i 7 måneder og 5 dager. Når Janukovitsj i november 2013 avviser EU på grunn av følger for Ukrainas økonomi og utsikt til russiske lån, feirer etterfølger Petro Porosjenko, signering av assosiering med EU, 27/6 i Brüssel. Kampen for innflytelsessfære i Øst-Europa, kalt `integrasjonskonkurranse` vinner EU. Russland og Eurasiatisk tollunion taper. 





Hoderysting eller tunellblikk: Petro Porosjeno begeistrer EU-parlamentet i Strasbourg på torsdag. Foto: Gaetan Michel/EPA/dpa-Bildfunk.

Det er ikke snakk om framtidig EU-medlemskap, men frihandel. Når folk som forsvarer EU-systemet snakker om `velferdsgevinster med frihandel`, har de delvis rett. De skjuler bare at fordeling av gevinst er ensidig: Opphevelse av toll er til fordel for den sterke. Men Ukraina åpner sin økonomi til et EU i krise. Fra 2012 går vekst ned. I år må en EU-begeistret regjering i Kiev vente tilbakegang på ytterligere 3 %. Da er verken direkte eller indirekte kostnader til borgerkrig med. Når Donbass i `fredstid`, forsiktig beregnet, skaper 20 % av Ukrainas BNP og fabrikkene, ifølge regionale opplysninger nå er oppe i 5 - 50 % av kapasitet, kan vi regne oss fram til skader utgjør om lag 10 % av BNP.  Vi vet at Ukrainas maskin- og vogn-bedrifter alt nå taper 85 % av salg på russisk marked. Russland har proklamert at eksisterende toll til gunst for Ukraina-produkter oppheves øyeblikkelig, for ikke selv å bli overflommet av varer, tollfrie via Ukraina til Russland. Porosjenkos vedtak for dager siden om å forby ukrainske bedrifter å levere til russisk hær, fører til ytterligere tap. Nettopp disse sammenhengene fører til at Janukovitsj, vil re-forhandle avtalen med EU. EUs nei utsetter videre assosieringsavtale-forhandlinger med EU.

Den nye Ukraina-regjeringen tar derimot lett på konsekvensene. Den viser optimistisk til at allerede ved årsskiftet vil andelen EU-land, Ukraina handler med, overstige handelen med SUS-statene; (Samveldet av uavhengige stater). Selv om det viser seg tallmessig korrekt, vil strukturen i ukrainsk utenrikshandel endres. Til SUS-landene eksporterer Ukraina ferdigvarer med høy bearbeidelse, som kan selges der. Til EU leverer Ukraina råvarer med lav standard som stål og basiske kjemi-produkter og konkurrerer i arbeidsintensivt montasjearbeid med svært billig arbeidskraft. Om EU i praksis åpner sitt marked for ukrainsk luftfartsindustri som til nå preges av samarbeid med Russland, gjenstår å se. Utspill fra forsvarsminister Volker Rühe i sin tid om kjøp av transport-flyet AN-70 fra Kiev-flyprodusent Antonov til Tyskland og EU-land møter politisk motstand fordi flyene avhenger av russiske deler. Men en kan ikke vente med militære oppgaver til `global intervensjonsevne` styrkes via vår nye A400M. Til da bruker Tyskland Antonov-fly. Men når Militær-Airbus er klar for serieproduksjon, kan det bli slutt på det samarbeidet.                    

Per Lothar Lindtner, 27/6-2014. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.
Våpenhvilen mislykket: 

Kampene fortsetter i Donbass tirsdag. Tilførsler blir knappe i den beleirete byen Slavjansk. Moskva opphever mandat til intervensjon.
Allment omtalte `fredsplan`, i realiteten tilbud til opprørerne om kapitulasjon bryter sammen. Kampene fortsetter, neppe i mindre omfang. Begge sider beskylder hverandre for brudd på våpenhvilen. Porosjenko gir tropper ordre om å fortsette skyting; Fra starten av tilbakeviser opprørerne våpenhvile på Kievs betingelser.

Leder for Ukrainas grensetropper innrømmer at våpenhvilen er brutt sammen og sier det vil komme et storangrep fra Kiev-troppene i løpet av kort tid. I framstillingen til opprørerne har Kiev hele tiden omgruppert og de angriper stillingene til `sør-øst-hæren`.  



Kiev bygger seg opp: Nye rekrutter av høyre-nasjonale fra Maidan er dominerende i nasjonalgarden under edsavleggelse på mandag. Foto: AFP Photo/Sergei Supinsky.

Meldingen om nedskyting av et helikopter med 9 soldater om bord tirsdag, viser at det er på gang en Kiev-operasjon for å få fram flere tropper.

Statsminister i folkerepublikken Donetsk, Alexander Borodai, omtaler avtalen mellom Kiev og opprørerne, mandag, som fullstendig bløff. For Kiev er det en manøver for å stå fram med autoritet i det internasjonale samfunn før økonomisk del av assosierings-avtalen med EU blir signert, fredag 27/6. Militærkommuniké onsdag fra opprørerne melder om flere sammenstøt, men og om artilleri- og rakett-beskytning av bo-områder, som en gruvearbeider-by i Lugansk. Her blir en kvinne og et lite barn drept. I beleirete Slavjansk blir tilførslene etter hvert knappe. Myndighetene forbereder utlevering av rasjoneringskort for mat; Stilt overfor sammenbrudd i vannforsyninger stiller innbyggerne opp for å samle regnvann i bøtter og spann.

I Moskva følger føderasjonsråd Putin og opphever vedtak med mandat om militærinnsats fra den russiske hær i Ukraina. 153 stemmer for vedtak, 1 imot. En representant legger vekt på at om situasjonen i Ukraina igjen tilspisser seg, kan mandatet til enhver tid settes i kraft på ny. Putin erklærer tirsdag at han trekker tilbake mandatet i påvente av at også Kiev trekker sine tropper ut av Donbass. Det ser ikke ut til å skje. Likevel tilbakeviser leder i føderasjonsrådet, Valentina Matvijenko, igjen krav fra opprørerne om russiske fredstropper. `Det er ingen  nødvendighet. Kiev og opprørerne må bli enige`, sier hun i Moskva.

I mellomtiden klargjør president Porosjenko hvordan han forestiller seg framtidig status for russisk og andre minoritetsspråk. Overfor kommunalpolitikere sier han i Kiev at ukrainsk blir eneste språk med beskyttelse i forfatningen. Andre språk kan `lokalsamfunn bruke etter eget ønske, men ikke på bekostning av det ukrainske`. I sin konsekvens betyr uttalelsen ikke mer enn aksept for kjensgjerningen at i deler av Ukraina er russisk talespråket.                    

Per Lothar Lindtner, 26/6-14. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach.


EU og Russland

… EU har innført sanksjoner mot flere russiske enkeltpersoner.., men har foprelpig ikke tatt i bruk sanksjoner mot russisk handel og økonomi. Utenriksministermøtet i Luxembourg i går ga ingen nye straffetiltak, men EU-landene klargjorde sin støtte til den ukrainske presidenten Petro Porosjenkos fredsplan og slo fast at nye sanksjoner vil kunne bli innført på kort varsel. (NTB 24.06.2014).


Leder i Ukrainas kommunistiske parti, Pjotr Simonenko,om situasjonen i Ukraina nå: Oligarkene er skyld i blodsutgytelsen.

Presidenten i Ukraina Porosjenko


En journalist fra agenturet Golos.ua. snakket i forrige uke med 1. sekretær i sentralkomitéen til UKP, Pjotr Simonenko (PS) om hva Ukraina må gjøre for å overvinne en meget vanskelig situasjon og finne en vei til fred. Her er et utdrag fra samtalen:
     
Golos(G):Trass i forsikringene fra den nyvalgte presidenten fortsetter kampene i øst?

Simonenko (PS): Fred er kjernespørsmålet nå. Men fram til i dag har jo ikke makthaverne gjort noe for å løse det. Foreløpig er en ny etappe med omfordeling av eiendom mellom ulike storkapitalistiske klaner ennå ikke avsluttet. Hva gjør guvernøren i Dnepropetrovsk-regionen for eksempel? Han etablerer illegale væpnete enheter for å delta i militære operasjoner. Slik styrker han innflytelsen sin i nabo-regioner for å øke sin egen eiendom og rikdom. Fra starten av krisen går UKP ut mot eskalering til en militær konfrontasjon. Vi krever av regimet i Kiev å stanse aksjonen fra hær og høyre-ekstreme leiesoldater mot landets egne innbyggere. Vi legger fram konkret plan for å finne en fredelig vei for Ukraina ut av en politisk krise. Via en forhandlingsprosess og utvidelse av rettighetene til de regionale administrasjonene. Vi er sikre på at frie valg krenkes under munningen av maskinpistoler og trusler om fysisk hevn mot annerledes-tenkende. Først må myrderiene stanses. Så må det til endringer av forfatningen og så avholdes valg. Det er vår prinsipielle holdning. Ellers er det makthaverne stolt omtaler som valg, ingenting annet enn teknologisk manipulering av samfunnsmessig bevissthet ved hjelp av total sensur og `okkupasjon` av informasjonsrommet. 

Målet til de nye makthaverne er ikke et annet enn det til forgjengerne: profitt, profitt og mer profitt. Det er Ukrainas indre problem, og det må løses uten å se etter `velgjørere` utenfor landets grenser.     
  
G: Og hva er så det ytre problemet?

PS: Det består i at USA, NATO og EU bruker politisk strid og en væpnet konflikt i Ukraina for å gjennomføre egne geopolitiske mål. De vil ikke dempe konflikten, men heller `olje på ilden`. Harde konfrontasjoner svekker stat og økonomisk potensial: I energi, maskinbygging, metallurgi- og kjemi, transport og i andre bransjer. 

Ukraina får kolossale problemer når landet må bygge opp igjen det tapte potensialet. Men verst er tap av menneskelig potensiale.  

G: Hvilke konkrete skritt må til for at freden igjen hersker i Ukraina?

PS: For å regulere konflikten må `anti-terror-operasjonen` selve krigen stoppes. Troppene må tilbake i kasernene og partene til forhandlingsbordet. Fordi det er ulike samfunnsmessige krefter i Donbass, må alle politiske krefter inviteres til `det runde bordet`; Representanter for regionale og lokale parlament, uformelle samfunns-ledere, folk fra arbeiderkollektiv og fag-foreningsaktivister.

Sammen må vi gå løs på kjerneproblemene og finne veier og metoder ut av krisen. Sammen må vi vedta forfatningsendringer og lover som gjør det mulig for Ukraina å finne utganger fra en dyp politisk, økonomisk og humanitær krise.

G: Som praksis viser, gir vel ikke `det runde bordet` ønsket effekt? 

PS:Det regimet kaller `rundt bord` etter februar-kuppet, er i realiteten bare en imitasjon av forhandlinger, et fikenblad brukt for å vise forhandlingsvilje under presidentvalgkampen. Men samtidig fortsettes straffe-operasjonen i Donbass. Det er ikke tilfeldig at UKP ikke ble invitert til dette `runde bordet`. Vi la nemlig fram forslag til gjennomgang av problemene: Flere full-makter og muligheter til lokalt demokrati, en rettsreform og organer som sikrer rettssikkerhet bl.a. mot korrupsjon og sørger for at det russiske språket forblir nasjonalspråk. Utvilsomt er `det runde bordet` de nye makthaverne organiserte en hån mot menneskene som bor der. 
     
G: Hvilke garantier har dere for at forhandlingsprosessen, iscenesatt av den nye presidenten,  ikke bare lukker øynene på folk nok en gang?

PS: Dessverre gir ikke tiltredelsestalen svar på hva presidenten vil gjøre for fred. I talen 7/6 går han inn på desentralisering, men ennå har han ikke svar på hvilke mekanismer han vil ta i bruk for å få i gang en slik prosess. Bare en prosess med forhandlinger på breiest mulig basis, som jeg alt har snakket om, kan gi positive resultater. Det ukrainske folket skal ikke oppleve blodsutgytelser i en borgerkrig.

G:Porosjenko har oppfordret til å få i stand en korridor slik at sivilbefolkningen kan komme seg ut av sonen med væpnet konflikt. I seg selv er det eneste deklarasjon som viser bekymring for sikkerheten til innbyggerne i Donbass.

PS: Det har vært nødvendig lenge og ingen prestasjon, men derimot en forpliktelse til enhver myndighet som vil kalle seg demokratisk. La oss se på en annen side ved saken: I Donetsk bor over 1 million mennesker. Vil de bruke den korridoren? Det skjer ikke. Hvor hen skal de dra? For mange er det ikke noe å dra til! Er staten forberedt på det, klar til å ivareta rettigheter og behov til dem på flyttefot?  Nei! 

Derfor må ikke presidenten snakke om en `korridor`, men om våpenstillstand. Hver eneste blodsdråpe etter 7. juni, øker splittelsen og gjør veien til enhet i Ukraina vanskeligere. Jeg vil ikke at folk og land skal gjenoppleve skjebnen til Transnistria. Nettopp derfor må presidenten som øverstkommanderende omgående gi ordre om å avslutte militæroperasjonen.

G: USA ber Russland stenge grensen til Ukraina. Hvordan vurderer dere en slik bønn?  

PS: Jeg vil at vi skal opptre som en selvstendig stat. Vi må ikke la oss styre fra utlandet, men ta selvstendige beslutninger til fordel for folket i Ukraina og ikke bli redskap for dem som vil fremme egen business. Eksempel er USAs visepresident Biden og sønnen. De kontrollerer nå utvinning av skifergass i Ukraina.

Per Lothar Lindtner, 19/6-2014. Kilde: UZ: Willi Gerns.



Fortvilet situasjon for opprørerne i Ukraina.

Folkerepublikken i Øst-Ukraina er i en fortvilet stilling om denne skildringen er riktig. Hæren av frivillige, i hovedsak for dårlig utrustet, har ikke militær sjanse mot Kiev-regimet. Deres håp ligger i et russisk inngrep. Men det ser ikke ut til å komme. Det er den bitre sannhet, for menneskenes skjebne er avhengig av om Russland kan risikere krig mot NATO, som venter på at `Russland går i den fellen`. 

I Russland forsterkes solidariteten med opprørerne i Ukraina, først og fremst fra ikke-statlige krefter. Utfra opplysninger fra det russiske kommunistpartiet, RFKP, er en koordineringsstab etablert for å organisere humanitær hjelp.

Her er Igor Strelkovs appell. Han insisterer på hjelp fra Russland: 

`Fienden skyter massivt mot Kramatorsk med haubits-kanoner fra Karatsjun og kloakkanlegget mellom Slavjansk og Kramatorsk, der Kiev har en sterk stilling. I byen er mange skadde og døde, dessuten branner. Industri- og boligkvarter beskytes. Panikk sprer seg. Så massiv beskytning har Kramatorsk aldri opplevd. Folkemilitsen rammes ikke, generelt. Hvorfor skyter de ikke mot dem? Svaret er enkelt! For å få titusenvis til å flykte til Russland. Dette er folkemord og `etnisk rensing` i sin reneste form.

Jeg har bestemt meg for å publisere en tekst ut fra personlig korrespondanser i bearbeidet form. Jeg ber om at det sendes videre. Jeg vil ikke tie lenger. Jeg håper at i hvertfall noen i `hele verden` kommer til fornuft. Selv om jeg vanligvis tenker et flere skritt framover, er jeg nå `rådløs`. For 6 uker siden så jeg for meg ødeleggelse av mennesker og infrastruktur. Da foreslo jeg at det ble sendt inn fredsbevarende tropper for å hindre nettopp det. Ingen tok det forslaget på alvor. Nå er det for sent. Å få fram fredsbevarende tropper her, er dessverre ikke mulig lenger. 

Derfor ber jeg nå om militærhjelp i stor målestokk og umiddelbart. Men det skjer ikke. Om en uke eller to, eller kanskje før, kan vesentlige deler av folkerepublikkenes enheter få et militært nederlag. Nederlaget er resultat av manglende likevekt på tunge våpen. Om også Donetsk og Lugansk, som Slavjansk, blokkeres fullstendig, må vi i stille spørsmål i hele sin bredde: 1) Å sende tropper som angriper Kiev-troppene direkte og fører en altomfattende krig; eller 2) Å la Novorossia (Ny-Russland) `stå alene`, som fienden håper. Jeg er ikke sikker på om dilemmaet løses med den første varianten. Kanskje er det heller omvendt.

Vi kan tilintetgjøre 100 flere panservogner og knuse 5000 flere soldater. Totalbalansen blir likevel uendret. Styrkeforholdet vil kanskje endres fra 1:15 til 1:14. Nesten hver dag trekker vi oss tilbake fra tettbefolkete områder, og det er ingenting og ikke noen, som kan forsvare dem. Og vi kan ikke gjenerobre noe, for vi har ikke noe å sette opp mot Kievs tunge våpen og heller ikke er vi istand til å vinne i forsvarskampene.

Hvor skal vi hente optimisme fra? Fra små taktiske framganger? Strategisk har er vi allerede for lengst på defensiven. Jeg ser åpen sabotasje i holdningen til høyere russiske embedsmenn i spørsmålet om støtte til Novorossia. Jeg er sikker på at det er helt bevisst. Det er ikke mulig å bortforklare fakta på annen måte når folkerepublikkene Donetsk og Lugansk ikke en gang er de facto anerkjent av Russland og ennå ikke er leveranser av våpen og utstyr i gang. Ja, Putin glemmer faktisk sitt løfte om å beskytter russiske sivile i Donbass. Det er forøvrig interessant å få greie på årsaken.

Der er ingen alternativ. Om det ikke kommer militærhjelp, er et militært nederlag ikke til å unngå for folkerepublikkene. Om det skjer en uke før eller senere, spiller ingen rolle. Fienden skjærer oss vekk fra grensen og struper oss systematisk. Parallelt blir territoriet `renset` og  2 000 000 presses til kanten av stupet. Harme og forbitrete er folk på flukt til Russland. De økonomiske og sosiale koneskvensene har vel noen forhåpentligvis klart for seg?

Til Putin kommer en gruppe `takknemlige oligarker` med alvor i blikket, først stor-strategen Surkov, som sier med smiger i røsten: `Vi har gjort det vi kunne, men mobben fra Donetsk har spolert det hele. Ingenting ville virket uten å risikere en atomkrig. De har straffet seg selv. De er ikke verdt risikoen. Vi  må være tålmodige og reparere skadene. Vi må få til en avtale med Porosjenko. Taktisk tilbakeslag. Vi er klar til kamp. I alle fall vant vi Krim, osv. osv.` 

Hvordan det vil gå med oss til slutt, vet jeg. De fleste av oss kommer til å dø, men det dreier seg ikke om det. Alle anstrengelser og offer er forgjeves og den `russiske våren` vil fryse i sin kime til en `ukrainsk frost`. Og neste krig, som vi ikke vil oppleve, vil foregå på russisk jord,  naturligvis etter en `Moskva-maidan`. 
           
Per Lothar Lindtner, 18/6-2014. Kilde: Novorossia, 16/6-2014, Igor Strelkov


Kamper truer vannforsyning i Donetsk
Kampene øst i Ukraina truer vannforsyningen til Donetsk melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Byen har en knapp million innbyggere. OSSEs observatørgruppe øst i Ukraina viser til lokale tjenestemenn som forteller at en vannpumpestasjon og deler av en vannledning nær byen Semjonovka, nær den heftig omstridte byen Slavjansk, er blitt ødelagt i kamper mellom regjeringsstyrker og såkalte separatister. — Pumpestajonen og vannledningen utgjør den viktigste vannforsyningen til Donetsks bybefolkning på 1 million og ytterligere 3 millioner i området, sier OSSEs observatørgruppe i en pressemelding. OSSE-gruppen sitter Donetsks ordfører som sier at Donetsk ikke er berørt ennå, men at dette vil forandre seg om meget kort tid. Reparasjoner er planlagt, men det trengs hjelp for å unngå at arbeidet blir forstyrret av skyting og kamper. Kampene fortsatte i går da det ble meldt at russiskvennlige opprørere hadde tatt den ukrainske sentralbankens lokaler i Donetsk. (NTB 17.07.2014)

Russlands leverings politikk av gass

Av Knut Vidar Paulsen, 23.06.2014

Gassen flyter fortsatt til EU, men Russland har stengt krana til Ukraina. Den mengen som sendes, er bare i transit til europeiske stater, sier Ukrainas energiminister Jurij Prodan. Rundt halvparten av den går via Ukraina. Russiske Gazprom krever forhåndsbetalt for leveransene etter at ukrainske myndigheter ikke innfridde Russlands gjeldskrav i tide.

EU-kommisjonen har prøvd å mekle i gasskonflikten. EUs energikommissær Günther Oettinger regner med at Russland innfrir kontraktene sine med EU-land. Dette er en korrekt konklusjon, da Russland alltid har holdt de avtale de har unngått.
 
I 2001 inngikk president Georg W. Busch, USA og president Valdimir Putin i Russland en avtale om olje og gassleveranser til USA. 

Den har Russland holdt i alle år og var en del av russisk leveransepolitikk som er profesjonell og bygget på tillit. Norge har som NATO-land stått for en tilsvarende leverings- og tillitsbyggende politikk i likhet med Russland. I 2011 avholdt USA, Norge og Russland marineøvelsen Northern Eagle, en tillitsskapende øvelse rettet mot terrorisme, for å sikre gass og oljeleverenser fra Norge og Russland til USA og Europa.

I Baltikum og Polen ønsker man sikkerhetsgarantier i form av fast stasjonerte NATO-tropper i fredstid. Det vil imidlertid være et brudd på den avtalen NATO og Russland inngikk i 1997. NATOs flyovervåkningen av grensene er styrket og USA har tilbudt Polen forhåndslagre av våpen.

Ukraina og Russland tar nå betalingsbetingelsene for gassleveransene til Stockholm og voldgiftsdomstolen ved handelskammeret i den svenske hovedstaden. Russland krever 4,5 milliarder dollar i gjeldsbetaling fra Ukraina, mens ukrainerne krever 6 milliarder dollar tilbakebetalt for tidligere «overpris».

Landene er heller ikke enige om hva prisen skal bli på framtidige leveranser. Ukrainas nye president har akseptert Verdensbanken og Valutafondet, IMFs privatisering av offentlig industri og forsøker nå å få en pris langt under verdensmarkedets pris på gass levert fra Russland. Gassprissaken er blitt til et privatiseringsframstøt i Kiev til fordel for oligarker mot befolkningens interesser. Russland tilbød tidligere Ukraina rimeligere gassleveranser fra Russland under verdensprisnivå, hvis Ukraina gikk med i den nå etablerte Euroasiatisk økonomisk union og beholder sin atomvåpenfrie og alliansefrie status.

Ukraina vil trolig uten en slik løsning ikke orientere seg mot Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA som i dag består av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam.

CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tilliten til hverandre. Kina skal de to neste årene lede organisasjonen og vil arbeider for at CICA bygger ut sin kapasitet og institusjon, og med det begynner å legge til rette for at medlemsland avholder samtaler angående forsvar. Kinas president Xi Jinping vil at asiatiske problemer skal løses av asiatiske nasjoner, og ser for seg et sikkerhetsnettverk som dekker hele regionen, framfor at enkelt land skal ha enkeltavtaler, med som for eksempel USA.

Russland har tatt konsekvensene av USAs og EUs sanksjonspolitikk og den ukrainske regjeringens uansvarlige gasspolitikk og gassretorikk og «EUs-kompromiss». Det ble avvist i helga 14.-15. juni.

I mai signerte Kina og Russland en gassavtale der Kina betaler ca. 2400 milliarder for en 30 år lang gassleveranse. Kina er allerede i god gang med å bygge rørledninger mot Sør-Asia og dette vil påvirke markedene i Japan og Sør-Korea. Europa må etter sanksjonene mot Russland se seg om etter nye importører.

Russland revitaliserer også sine forbindelser med Nord-Korea og i april avla en av Russlands visestatsministre, Jurij Trutnev, en tredagers visitt som kan innlede en ny fase i Russland-Nord-Korea forholdet. 

Russland som har en liten grense til Nord-Korea foreslår både økt handel og utviklingsprosjekter. Russlands nasjonalforsamling Dumaen, skal stemme over et forslag om å ettergi nesten 10 milliarder dollar i gjeld fra Sovjet-tiden. Videre har Moskva lovet å reinvestere rundt 1 milliard dollar som Pyongyang skylder i en transibirsk jernbanelinje gjennom Nord-Korea til Sør-Korea. Selv om planene er på et tidlig stadium, kan de bli lønnsomme for alle de tre landene, da også en gassrørledning, som skal gjøre Russland i stand til å selge gass til Sør-Korea er en del av planen.

Russland orienterer seg mot øst etter at EU har signalisert at de ønsker å bli mindre avhengig av Russland. USA og EUs sanksjonspolitikk mot landet har nok også bidratt til at Russland vil gjøre gasseksporten mindre avhengig av salg til Europa. En tredjedel av EUs gassimport kommer i dag fra Russland.

I mai undertegnet Russland avtalen med Kasakhstan og Hviterussland om å omdanne tollunionen de etablerte i 2010, til Euroasiatisk økonomisk union. Endringen trer i kraft fra årsskiftet. Det ventes at ytterligere to tidligere sovjetstater, Armenia og Kirgisistan, skal slutte seg til unionen sammen med Tadsjikistan.
 

Gasspriser
Nervekrig om gasspriser mellom Ukraina og Russland: Kran stenges: Moskva-tid kl 1000, 16/6, stenger Gazprom gass-leveranser til Ukraina. Til nå har Kievs gjeld til det russiske sel-skapet steget til 4 458 milliarder US-dollar. Og her tas ikke med at Ukraina også i første del av juni 2014 får gass fra Russland. Partene er ennå ikke er enige om framtidig gasspris. Den leveres bare mot forskuddsbetaling av Gazprom; Når Kiev ikke betaler, leveres ikke Moskva.

En påminnelse: Dagens pris er 485 US-dollar pr 1000 m3, en pris Kiev mener er for høy. Den forhandles fram i 2009 av daværende statsminister Julia Timosjenko. Under Janukovitsj blir det bakgrunn for rettssak, dom og flere års straff av Timosjenko. Kiev-makthavere og Vesten protesterer rett nok opphisset mot dommen; Selvfølgelig vil de heller ikke godta Timosjenkos avtale nå.

At Ukraina lenge må betale mye mindre, er takket være Janukovitsj-samarbeid med Moskva. Men med kuppet har Kiev vendt seg fra Russland, men vil likevel ha rabatt-priser. Selv det siste tilbudet fra Russlands energiminister Alexander Novak gir en rabatt på 100 dollar pr 1000 m3, bare Ukraina straks betaler gjelden sin. Det avvises fra Kiev. Dermed får de trass i alle spenningene det medfører samme pris som Tyskland også betaler.

Og nå? Kiev forlanger at EU skal tre støttende til og via blokade av rør-prosjektet `South Stream` tvinge Moskva til å bøye av. EUs energikommissær Günther Oettinger er i hvert fall ikke foreløpig negativ til det forslaget.

Avgjørende blir selvsagt hvem som i lang tid kan avstå fra noe; Ukraina fra russisk gass eller Russland fra ukrainske betalinger. Kiev importerer minst 50 % av sitt gassbehov fra Russland. På kort sikt kan den neppe erstattes av fracking (hydraulisk oppsprekking) og leveranser fra Vesten. På sin side må Russland avveie egne tap: Ifølge RIA Novosti går 11,9 % av eksporten til Ukraina. For en stat som finansieres med mer enn 50 % av utgiftene fra salg av råstoffer, er det mye.

Muligens gir det hodebry for EU: Trass i `North Stream` går mer enn 50 % av gassen de får fra Russland, hittil via Ukrainas rør. Med tettere kontakt vil det stadige spørsmålet om topp- hemmelig unnaluring fra noe av transitt-volumet, også bli en ny ergrelse i EU. Vil Ukrainas  kjære demokratiske venner i EU denne gangen klare å stå imot?

Konflikt-potensialet er stort, på alle sider.

Per Lothar Lindtner, 17/6-14. Kilde: JW/Jörg Kronauer.

Russere krever at Ukrainas utenriksminister går av
 Flere russiske politikere vil ha Ukrainas utenriksminister fjernet etter at han lørdag kaldte 14. juni kalte Vladimir Putin en drittsekk.
Utbruddet mot den russiske presidenten kom da utenriksminister Andrij Desjtsjytsia prøvde å stagge voldsomme protester utenfor Russlands ambassade i Kiev.

― Vi må leve opp til våre internasjonale forpliktelser, blant annet forsvare Russlands rett til å ha en ambassade i Ukraina, skal utenriksministeren ha sagt. Han sier samtidig at han støtter demonstrantene og vil at Russland forlater Ukraina.

― Javisst, Putin er en drittsekk, sier Desjtsjytsia, noe som får demonstrantene til å rope det som allerede er et populært slagord.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ringte 15. juni sin franske kollega og «uttrykte sinne over de passive myndighetene i Kiev, som tillot oppstanden utenfor den russiske ambassaden». Lavrov har protestert overfor OSSE ― Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa ― og både USA og EU fordømmer den voldelige demonstrasjonen.

Aleksej Pusjkov, som leder den russiske dumaens utenrikskomité, sier Ukrainas nyvalgte president Petro Porosjenko bør sparke Desjtsjytsia, mens komiteens viseformann sier den ukrainske utenriksministeren ikke kan sine «kunster».

― Jeg skjønner ikke at noen, aller minst en russisk delegat, kan sitte ved forhandlingsbordet med han etter et sånt utbrudd, sier viseformann Leonid Kalasjnikov. (NTB-TT-Reuters)

Russland sender humanitær hjelp til Øst-Ukraina og får bistand fra suverenitetsbevegelsen til å få hjelpen fram, opplyser den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov.

Av Knut Vidar Paulsen, 16.06.2014 

Det er første gang at russiske myndigheter offisielt går ut og sier at de har direkte forbindelse med suverenitetsbevegelsen i Øst-Ukraina.
– I slutten av mai sendte vi en forespørsel til ukrainske myndigheter om mulighet til å få tillatelse til å sende hjelpesendinger, sa Lavrov onsdag til generalsekretær Lamberto Zannier i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Ifølge Lavrov ble den russiske henvendelsen avvist av myndighetene i Kiev.

– Derfor får vi nå hjelp til å få forsyningene fram fra opprørerne, som er bekymret for hvordan deres koner, barn, fedre og mødre har det under disse vanskelige tider, sa Lavrov videre.

Ukrainas nye president Petro Porosjenko har beordret regjeringen til å stille opp med transport, mat og medisinsk hjelp til sivile som vil benytte seg av en humanitær korridor, het det i en uttalelse tirsdag 10.06.2014.

Internasjonalt, USAs utenrikspolitikk, Ukraina og fascisme.



UKPs resultater under parlamentsvalget i 2012. (Wikipedia). 
Protestbrevet til president Obama fra USAs kommunistiske parti, CPUSA, går inn på de voldelige angrep i Ukraina fra Høyre Sektor mot Ukrainas kommunistparti, jøder, andre minoriteter og progressive. Brevet er datert: 14/5-2014. 

Kjære president Barack Obama,

Vi skriver til deg fordi vi er alvorlig bekymret over de siste hendelsene i Ukraina. 2/5 går det fram av rapporter at 1000 høyre-ekstreme angriper ukrainske medborgere i Odessa, setter fyr på fagforeningshus som mange har flyktet inn i. Minst 40 blir flammenes rov. 6/5 utelukkes UKPs 32 representanter fra parlamentets lovgivende forsamling, ifølge media. Under ledelse av Høyre-Sektor settes i gang tiltak for å finne juridisk grunnlag for å forby `kommunistisk ideologi` og UKP.

Dette er anti-demokratiske tiltak som følger opp anti-semittiske angrep mot ukrainske jøder og synagoger, angrep på andre minoriteter og angrep på hovedkontoret til UKP i Kiev, som ransaket og brent ned. Samme skjer med regionale kommunist-ledere og aktivister. Vi kan fortsette å liste opp grusomme og sjokkerende handlinger.

USAs politikk foregir å opprettholde demokrati. Men rapporter i det tyske Bild indikerer at FBI og CIA er aktive i ukrainske `sikkerhetsstyrker`, også i disse ekstrem-høyre-gruppene. Hvordan er det demokratisk å fjerne et lovlig valgt parti fra parlamentet? 

Hvilket demokrati kan tillate voldelige angrep mot kommunister og andre i Ukraina som er uenige i retningen til en høyre-vridd regjering? I tillegg til å bryte de grunnleggende forutsetningene for nasjonalt sjølstyre er USAs politikk å hjelpe de voldeligste og mest reaksjonære kreftenes forsøk på å ta makten, definert som `kamp mot russerne`.

USA har sin egen fortid med umoralsk, anti-demokratisk utelukkelse av kommunistpartiet og organisering av jakt på kommunister og alle som kan mistenkes for å ha politiske synspunkter av venstreorientert og progressiv type. I løpet av den kalde krigen mccarthyisme settes folk i fengsel kun for å ha slike meninger. Juridisk kalles det `sammensvergelses-opplæring`. Denne undertrykkelsen av progressive er alvorlige brudd på demokratiske idealer som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i USA. Det er i dag en allmenn vurdering.

Kommunistpartiet i Ukraina, UKP, er et lovlig politisk parti for ukrainske velgere. Før valget, 25/5, er partiets leder kandidat til presidentvalget som støttes av USAs president. UKP vil forsvare Ukrainas territorielle integritet gjennom `mest mulig dialog mellom alle politiske krefter` og legger fram et program for `å føderalisere og øke makten til regionale regjeringer i Ukraina` som metode for å avslutte dagens krise og få landet inn på rett kurs. UKP går også i mot `undertrykkelse via utenlandske intervensjoner`. Det inkluderer Russland, USA og alle andre utenlandske aktører.

Vi oppfordrer administrasjonen din til øyeblikkelige skritt for å snakke med Høyre-Sektor, Svoboda og deres allierte om at voldelige og anti-demokratiske aksjoner ikke vil få støtte fra USA. Faktisk må vår regjering og individuelle USA-politikere og offentlige representanter slutte å assosiere seg med slike elementer.

CPUSA sier i flere uttalelser og artikler at USAs Ukraina-politikk undergraver interessene til folket i Ukraina, Russland og Europa, men også i USA, fordi øker spenningen og fører til mer bruk av vold og lett kan eskalere i en spiral ut av kontroll. Dagens politikk og fortellingen om den `russiske trusselen` minner oss om den kalde krigen. Vi legger merke til og tar avstand fra Putins tøffe linje rundt Krim og appell til reaksjonær nasjonalisme, men ansvar for å rette opp i denne farlige situasjonen ligger på din administrasjon. Russland svarer på en provoserende linje, planlagt og utført av Washington; NATOs innsirkling av Russlands fra vest. 

De grusomme hendelsene i Odessa er forutsigbart resultat av en politikk som lukker øynene for fascistiske aksjoner i Ukraina. USAs kommunistiske Parti forferdes. Vår solidaritet går til familier og venner rundt ofrene for disse avskyelige handlingene.

CPUSA vil fortsette arbeidet for fred i Ukraina og uttrykker absolutt solidaritet med UKP, de ukrainske kommunistene, det jødiske samfunn og med alle andre i Ukraina som trues av vekst i ekstremistiske holdninger.

Sentralstyret i CPUSA, Sam Webb, leder.

Oversettelse: Per Lothar Lindtner, 11/6-2014
Donetsk, 29/5: Om lag 30 kister foran rettsmedisinsk institutt for begravelse av opprørere, som mistet livet i kampene om flyplassen i byen. Foto Yannis Behrakis/Reuters




3000 gruvearbeidere fra regionen demonstrer. Foto: Yannis Behrakis/Reuters.
Forstår du Putin, støtter du Maidan-bevegelsen eller står du et eller annet sted i midten?

Det tyske fritenker-forbundet tar stilling til krisen i Ukraina. Aggressoren heter NATO.

Fra statskuppet i Ukraina, 22/2-2014, og spesielt under utviklingen på Krim har USA, NATO og EU drevet en mediekampanje som anklager Russland og særlig landets russiske president Putin som hysterisk og hensynsløs `landrøver og folkeretts-forbryter`. Særlig ledende NATO- regjeringer brennemerker Krims overgang til Russland som `folkerettsbrudd.` Kampanjen er del av en psykologisk krigsforberedelse mot Russland som tilslører innholdet i den ukrainske krisen. For det første er det grunn til å opprøres når stater som ved overfallet på Jugoslavia i 1999, invasjoner i Afghanistan og Irak 2001-03, og ensidige anerkjennelse av Kosovo i 2008, til de grader selv bryter folkeretten. Mot Russland er dobbeltmoral moral.

De som prøver å få oss til å se det fornuftige i forsvar av sikkerhetsinteresser i meget fjerne Afghanistan, fratar Russland rett til å forsvare sin sikkerhet i umiddelbar nærhet. Og med den eklatante forskjell at for å forsvare nasjonale interesser i Afghanistan gir NATO-offiserer ordrer om å skyte afghanere, mens Krims overgang til Russland skjer uten en eneste russisk voldshandling og i takt med ønsket til det overveldende flertallet av folket på Krim. De som anerkjenner Kosovo på grunnlag av en ensidig uavhengighetserklæring i Kosovo mot viljen til Serbias legitime sentral-regjering, avviser Russlands rett til å imøtekomme ønsket fra et overveldende flertall på Krim, vist gjennom en folkeavstemning i en situasjon der det ikke eksisterer en legitim ukrainsk sentralregjering. Hva med den norske holdningen i 1905?

Ukrainas suverenitet undergraves av det NATO-inspirerte kuppet: For å bevise et brudd på folkeretten tas abstrakt utgangspunkt i premissen at Russland lynraskt tar for seg et stykke av en suveren stat. Virkeligheten er ikke slik: Via et kupp, basert på vold, styrtes en regjering basert på lovlige valg og internasjonalt anerkjent. NATO-lojale støtter kuppet på flere måter. Arsenij Jatsenjuk, `overgangsregjeringssjefen`, er NATO-kollaboratør. Bakgrunnen for den tildekkete NATO-aggresjonen mot Ukraina må for en hver pris skjules i vest. Det viser seg at kupp-regjeringen likevel ikke har legitimitet i store deler av landet, ikke minst på grunn av den sterke polariseringen, som også kan leses av valgresultatene i landet de siste 24 årene. Likevel anerkjennes `kupp-regjeringen` lynraskt av USA/NATO og EU.

Ukrainas suverenitet og territoriale integritet skades med NATOs linje. For USA, NATO og EU får deler av Ukraina under sin innflytelse ved å bryte folkeretten og Ukrainas forfatning. 

`Overgangsregjeringen` i Kiev tar seg til makt med ulovlige og voldelige metoder og settes inn etter at regjeringen Janukovitsj er avsatt på ulovlig vis. EU inngår lynraskt en avtale om assosiering, en folkerettslig avtale, som betyr integrasjon av landet i EUs militære strukturer. Det skjer selv om flere regioner fremdeles styres av lovlig valgte organ. Faktisk annekteres Vest-Ukraina ved hjelp av EU, med USA som pådriver. Det er nettopp disse landene som får fram de `fakta` de utrettelig anklager Russland for via vestlige kommersmedier.

I Brüssel vedtar EU-toppene, 6/3-14, at assosieringsforhandlinger med Ukraina skal tas opp igjen. Politisk del av avtalen undertegnes før presidentvalget i Ukraina. Beslutning tas etter press fra USA. Til nå har Brüssel kun gått for bindende avtaler med regjeringer som har fått legitimitet ved valg. Det som avtalefestes med liten skrift som innebærer økonomiske forpliktelser, blir så avgjort etter valget, angivelig fordi oversettelse til ukrainsk tar så lang tid.

Under slike forhold kan vi ikke i forbindelse med Krims frivillige tiltredelse til den russiske føderasjon snakke om en anneksjon. For Krim er eneste region i landet, der det etter kuppet hersker full orden, i tråd med grunnloven. Fordi folket på Krim og russiske interesser ved Svartehavet trues av foreteelser i Kiev, er det nødvendig å handle raskt. Å ha konsultasjoner med `vestlige partnere` er fåfengt, for de avviser uten hensyn til Russland og det ukrainske folket enhver dialog, støtter kuppet og kuppmakernes regjering. Dermed setter de Krim og Russland i realiteten overfor et tvangstrekk.

Uten Krims overgang til russisk føderasjon ville NATO-flåten ha vært i Sevastopol, `den russiske heltebyen`. Som Putin sier, 18/3-14: `Det ville ikke ha vært en ullen, men meget konkret trussel mot hele Sør-Russland`. Påstander om Krims overgang til føderasjonen i øst, vokser til løgnen om en forhåndsplanlagt russisk `invasjon`. 

Russernes svartehavsflåte er på grunnlag av en gyldig avtale mellom Russland og Ukraina stasjonert i Sevastopol på Krim. Russland har lov til å ha 25 000 mann der av samme grunn. Påstand om at russerne har over- skredet antallet etter kuppet i Kiev, mangler bevis og bestrides av Russland.

Men viktigst: Russiske soldater har ikke bare rett til å være der, men de har også autoritet på Krim, både ut fra velvilje i folket og fordi de faktisk er fredsskapende. Under den `russiske invasjonen` er det ingen voldshandlinger eller fiendtlig provokasjoner. Det viser sterke bånd mellom Krim og Russland.

Selvforsvaret i den autonome Krim-republikken inntar poster ved offentlige bygg og militære innretninger, utvilsomt for å forsvare forfatningen like etter kuppet. Det er bevis på `russisk invasjon` ifølge vestlig propaganda, som sier det må være russiske soldater, fordi de ikke har uniformer med `tydelige kjennetegn`. Men `selvforsvaret` i Kiev, som også bærer uniformer uten kjennetegn, regnes ikke som NATO-soldater. Russerne sier de ikke har kommando over selvforsvaret på Krim. Mest avgjørende er at at de opptrer i full samklang med folkeflertallet og ikke som bøllene i Kiev for å styrte, men for å beskytte Ukrainas grunnlov. Det er et godt eksempel på hetsmediers dobbelt-moral: Det blodige kuppet i Kiev kalles gjennombrudd for demokratiet. Samtidig brennemerkes en verdig beskyttelse av Krims statsorganer som `russisk intervensjon`.

 Folkerett: Krim og Kosovo-Metohija: Fra Jugoslavia til Syria fører USA/NATO/EU kriger, konstant i strid med folkeretten. På Krim er de plutselig forsvarere av folkerett og opptrer som hellige voktere av `Ukrainas territoriale integritet` i unison marsjtakt. Vi i det tyske fritenker- forbundet ser alltid folkeretten som avgjørende i antikrigsarbeidet. Den er sentralt holdepunkt overfor aggressive endringer Under NATOs `out of area`-strategi.

Mens den tyske ex-kansler Gerhard Schröder uten omsvøp innrømmer at NATO-aggresjonen mot Jugoslavia i 1999 `krenker internasjonal rett`, sier de fleste kommentatorer på at NATO opptrer `korrekt` i Kosovo, mener de Russland ikke gjør det, `for Krim er en helt annen sak`. Ja, faktisk er det 2 ulike tilfeller, men konklusjonen vår er omvendt.

Det grunnleggende er at folkeretten ikke forbyr adskillelse. Den forbyr heller ikke erklæring om uavhengighet. I samme ånd siterer Putin i sin tale, 18/3-2014, USAs memorandum av 17/ 4-2009 til den internasjonale domstolen om Kosovo: `Uavhengighetserklæringer kan, som det ofte viser seg, krenke intern rett. Men det betyr ikke at folkeretten dermed krenkes`.

Om vi betrakter folkeretten i forhold til adskillelse som et indre-statlig forhold, er det ikke for noen gruppe tillatt å løsrive seg fra en tidligere stat uten i overensstemmelse med den samme staten. (Jfr. Norge og Sverige i 1905). Likevel, som følge av utenlandsk aggresjon, finnes det ikke lenger en legitim og handlingsdyktig ukrainsk autoritet lenger, som kan gå imot Krims tiltredelse til Russland, en tiltredelse som nettopp er et beskyttelsestiltak mot nettopp denne aggresjonen.

Det folkeretten uttrykkelig forbyr, er endring av suveren stats herredømme over områder via aggresjon utenfra. I Kosovo bygger USA og NATO først opp en terror-organisasjon, trener og væpner den og sluser inn reaksjonære islamske leiesoldater. Så brukes flyvåpen for de samme reaksjonære kreftene under 79-dagers-bombingen av Jugoslavia. Likevel er militær suksess begrenset, og i fredsavtalen må USA og NATO (Norge) godta Jugoslavias integritet, inklusivt Kosovo. Det hele besegles med FN-resolusjon 1244.

Med NATOs militær-beskyttelse pågår etnisk rensing i Serbias provins Kosovo og Metohija og NATO sørger for å fremme en terror- og mafiastruktur til en `regjering` i en separat-stat, som USA/NATO så sørger for å bakke opp om for å sikre internasjonal anerkjennelse. Denne adskillelsen er fra starten av ugyldig, fordi initiativet skjer via utenlandsk aggresjonskrig, og fordi den krenker den gyldige resolusjon UNSCR 1244.

Verken mot Krim eller Ukraina pågår noen angrepskrig. Heller ikke er det mulig å vise til en regel i folkeretten som påbyr Krim evig tilhørighet under Ukraina. Faktisk har folket på Krim konstituert seg som suveren stat via sine egne sjølstyrte handlinger. Den nye staten oppfyller alle folkerettslige forutsetninger for de jure anerkjennelse fra andre stater. Det er ikke brudd på folkeretten fra den russiske føderasjon når den sier ja til ønsket fra den nye staten om å bli del av føderasjonen. Derfor er Kosovos utskillelse fra Serbia i strid med folkeretten, men Krims tiltredelse til den russiske føderasjon det motsatte.

Alt som skjer på Krim fram til innmelding i den russiske føderasjon, er reaksjon på kuppet i Kiev og negering av Ukrainas suverene rettigheter via NATO og EU. Reaksjonene fra de utenlandske støttespillerne bak `Euromaidan`, er bevisst kalkulert, deriblant sanksjoner og et `skjerpet tonefall`, forøvrig et spåklig symptom på økt aggressivitet.

Ny verdenskrig? Vi ser tydeligere i horisonten direkte militær NATO-konfrontasjon mot Russland, og det er ikke noe annet enn perspektivet på vei mot en ny verdenskrig.

I motsetning til situasjonen for 100 år siden, når 2 fiendtlige allianser med de samme røver- statsmaktene under 1. verdenskrig går til krig mot hverandre for å `dele opp verden på ny`, dvs å utvide alliansenes kontroll over verdens ressurser, etableres etter 2. verdenskrig et nytt sentrum for imperialismen. Fram til i dag utvikles det til et globalt allianse-system rundt USA, EU og Japan. 
Er dialog mulig?
 
Eivind Meland, Bergen 20.5.2014, Fastlege og professor ved UiB

Etter at jernteppet falt opplevde vi en kortvarig periode hvor fiendebilder var lite fremtredende. Dialog og fredelig sameksistens syntes mulig. Det siste tiåret er preget av en økende konflikt, tydeligere fiendebilder og tydeligere ideologiske motsetninger. De vestlige demokratier har igjen tatt i bruk en markert retorikk om frihet og demokrati hvor vi etablerer tydelig ideologisk avstand til kollektivistiske og autoritære kulturer. Vi ønsker å markere egen identitet med kjennetegn som liberalitet, menneskeretter, demokrati og frihet til forskjell fra kulturer som er forankret i tradisjon, religiøsitet, kollektivistiske plikter og respekt for institusjoner som feks familie, styrende institusjoner og fedreland. Fiendene befinner seg både i den arabiske verden og i den tidligere østblokken. De er lett å identifisere og media er med få unntak med på å sementere et svart hvitt bilde av virkeligheten.
 
Samtidig lever vi med et ubehag det er vanskelig å feie under teppet: våre bestrebelser på å eksportere vår demokratiforståelse har krevd store ofre, og resultatene av våre intervensjoner har ofte ført fra vondt til verre. Den arabiske våren ble ganske raskt til vinter. Ukraina balanserer på randen av borgerkrig. Er vi medskyldige? Kan erfaringene fra det siste tiåret brukes til å gjenopprette dialog i stedet for konflikt og sabelrasling?
 
Dialog blandes ofte sammen med harmoni og kompromissvilje. Det er viktig å understreke at en slik forståelse er mangelfull. Dialog forutsetter forskjellighet. Demokrati med respekt for flertallsavgjørelser er et stort fremskritt i forhold til despotisk maktmisbruk. Men demokratiet er ikke en fullendt styringsform. Demokratiet kan videreutvikles ved å inkorporere dialogisk forståelse. Det er i en likeverdig dialog mellom mennesker og ledere med ulikt syn og perspektiv at dialogen kan representere en nyvinning. Ved å interessere oss for hverandres grunner og intensjoner kan dialogen frembringe løsninger som vi ikke hadde sett i utgangspunktet. Hvis demokratiet blir skjevutviklet til en praksis hvor vi bare leter etter støttespillere, kan det forvitre til en destruktiv kamp mot skiftende minoriteter.
 
Det er forskjell på å gi etter for politisk ideologi og praksis vi ikke liker, og å interessere oss for hvilke grunner og intensjoner "fienden" har. Er det mulig å forstå hvordan russiske ledere tenker hvis de ser vestlige forsøk på å innlemme randstater i Nato og EU som en mulig trussel? Det er ikke sikkert at alle ser på dette som garantier for demokrati, men kanskje som forsøk på å innlemme stadig flere land i en økonomisk tvangstrøye som gjør de fattige fattigere og de rike rikere, slik Hellas og Spania har opplevd? Kollektivistiske kulturer med respekt for tradisjoner og tro kan se på den liberale frihetsideologien som grenseløs og respektløs ved at den ikke ivaretar menneskets avhengighet av naturens og livets begrensninger? Kanskje har de noe til felles også med vestlige kulturkritikere som mener at vesten også må forvalte frihet sammen med tilhørighet til kollektivet på en mer bærekraftig måte? Etniske russere i tidligere østblokkland som fratas statsborgerlige og kulturelle menneskeretter, har kanskje grunn til bekymring?
 
Det er gjennom å vise interesse for våre medmenneskers grunner og intensjoner vi kan bli i stand til å forstå. Det betyr ikke det samme som å akseptere handlingene som motiveres av slike grunner. Vi må være tydelige hvis vi ser uakseptabelt maktmisbruk og undertrykkelse. Men vi må også være villige til å diskutere alternative handlinger med utgangspunkt i felles målsettinger og humane intensjoner. Alternativet er selvgodhet, selvopptatthet, selvkretsende arroganse og aggresjon.
 
Det er interessant å merke seg at Martin Luther oppfattet slik selvopptatthet som kjernen i syndsbegrepet. Synden, slik Luther oppfattet det, var ikke først og fremst knyttet til et sett av menneskelige handlinger, men den selvopptatthet som motiverte slike handlinger. På det personlige plan handler selvkretsingen om selvdestruktiv offerforherligelse og aggressive handlinger i nære relasjoner. Vi blir mer verdt enn de andre, som vi demoniserer. På det politiske plan kan selvgodheten føre til væpnet konflikt, til undertrykkelse av folkegrupper og uverdig behandling av minoriteter. Ofte er handlingene motivert av egen offeropplevelse. Angrepet på World Trade Center var en bestialsk handling, men kan det rettferdiggjøre dronekrig over hele verden? Er vi medskyldige i en spiral av gjensidig destruktivitet, som gjør dialog og gjensidig respekt vanskeligere?
 
Dialogisk forståelse er ingen "main stream" ytring i vår verden. Men det er interessant å merke seg at slik erkjennelse og praksis er i ferd med å bryte gjennom i medisinen og i helsefagene. Vi snakker om å gjøre medmennesker ansvarlige i gjensidige dialoger hvor vi blir deltagere isteden for mottakere av medisinsk teknologi og velferdsytelser. De tradisjonelle metodene for å yte hjelp i helsevesenet ser ut til å øke helseplager ved å forsterke offeropplevelse og ytre avhengighet. Et økende mindretall i samfunnet settes på sidelinjen med de beste intensjoner fra hjelperne. De dialogiske metodene har derfor økende popularitet i rehabiliteringsmedisinen, i psykiatrien og i allmennmedisinen.
 
I rettspleien er mekling i ferd med å vinne innflytelse, som et alternativ til en forståelse bygget på skyld og straff. Deltagerne i den dialogiske meklingen har ansvar for og nytte av å finne fram til løsninger som er til gjensidig fordel. Ikke minst i barnefordelings- og familierettslige saker kan slik praksis være nyttig. Jeg merker meg også at vår nye statsminister ser på dialogisk forståelse som en rettesnor for politisk handling. Hun tok avstand fra å boikotte Sotsji-OL med russisk homofiendtlighet som begrunnelse. Hun oppfordret alle parter i Ukraina-konflikten om å besinne seg.
 
Pietistisk retorikk er ikke god salgsvare i vår sekulære samtid, men pietistene kan ha rett i at "syndens sold er døden". I luthersk perspektiv kan det oversettes til: Selvopptatthet og selvgodhet fører ofte til depresjon, aggresjon, konflikt og krig. Derfor er vi avhengig av å gi plass for våre medmenneskers perspektiv og bidra til konfliktløsning i skapende og ansvarlige dialoger.
 
Trykt i Bergens Tidende 22.05.2014
Snikskytterne på Maidanplassen
Av Knut Lindtner, medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS)

Ifølge Henry Kamens er spørsmålet om hvem som stod bak drapene på demonstranter og politifolk på Maidanplassen nå avklart. Mediene har til nå fullstendig oversett telefonsamtalen mellom den Estlandske utenriksministeren Urmas Paet og EUs utenrikspolitiske sjef Catherine Ashton som hvor følgende utsagn fant sted:
 
Paet: Det er økende bevis for at det er de nye myndighetene i Kiev som står bak både drapene på politifolk og demonstranter.
 
Og Ashtons svar er også fortiet: Vel, ja, det er virkelig forferdelig.
 
Paet sa også under samtalen at det var en økende forståelse at det ikke var Janukovich, men noen fra den nye koalisjonen som stod bak drapene.
 
Ifølge Kamens var det trente snikskyttere fra Georgia som var hyret inn til denne jobben. De har vært trent av amerikanske kontraktører i Georgia fra før krigen med Russland i 2008. Det ble først nevnt for noen uker siden i Interpress News at fire av snikskytterne var georgiske nasjonalister. Kilden var den Georgiske generalen Tristan Titelashvili som seinere bekreftet dette på Russisk TV. Han påstod dessuten at de var under kommando av den tidligere presidenten i Georgia, Mikheil Saakashvili. Snikskytterteamet var ledet av Targamadze og Baramidze, begge tidligere regjeringsmedlemmer i Georgia, men nå med arrestordre mot seg for handlinger de var med på under den regjeringen.
 
Kamens nevner også andre omstendigheter som peker i samme retning, f.eks at de var trent i Georgia før 2008-hendelsene, under ledelse av John Giduck, grunnleggeren av Archangel Group, en USA-basert sikkerhets- og anti-terror organisasjon.
 
Hele artikkelen kan leses på engelsk her: http://journal-neo.org/2014/05/17/kiev-snipers-mystery-solved/
Hvis detter er riktig er det nok et signal om at det er krefter her som ikke viker fra noen midler for å oppnå sine mål. Og som USAs Nudland sa i en lekket telefonsamtale at de hadde brukt 5 milliarder dollar for å få til regimeendring i Ukraina. I den samme samtalen kom den nå kjente uttalelsen »Fuck EU» som bare har mening i sammenheng med midlene USA hadde brukt på regimeendring.
USA har et eget CIA-program for regimeendringer i land de anser det som hensiktsmessig i forhold til USA-regjeringens interesser. Litt om hvordan programmet for dette fungerer finner en på norsk her: http://www.bevegelsen.no/kcfinder/upload/files/KL-CIA-venezuela.pdf.
 
Og for de som er i tvil er land som tidligere Jugoslavia, Libya, Syria, Cuba, Venezuela og altså Ukraina med på listen over stater som har blitt utsatt for dette programmet. Det er grunn til å tro at andre latin-amerikanske land også står foran nye «frihets-demonstrasjoner» startet av studenter, f.eks. i Equador og Bolivia.
 
Dette handler ikke om frihet og demokrati men om verdensmakt. Hvis en slipper tak i ordene og ser på det som skjer, kuppes altså nå lovlige og demokratisk valgte regjeringer (f.eks Ukraina), forsøkes kuppes demokratisk valgte regjeringer (Venezuela) og andre velfungerende stater knuses militært (Libya, Jugoslavia) og ender opp i kaos og desorganisering.
 
Snikskytterne på Maidanplassen er bare et av midlene i kampen som nå går på «Det store sjakkbrettet», bare et trekk for å skape en bedre posisjon på dette brettet. Vår allierte er drivkraften, den som fører brikkene. Vi kan risikere at vårt land blir en brikke under spillets gang må ofres.


Brutale forbrytere og mordbrennere. 

Av Per Lothar Lindtner

En brutalitetens kronikk:Med rå vold presses en demokratisk valgt president ut og via et reelt statskupp kommer høyre-nasjonale til makt i Ukraina. Mordbrannen i Odessas LO-hus er et foreløpig høydepunkt i voldseskaleringen.   

 Brutale voldsforbrytere fra `Høyre sektor`, 3/5-2014, på Maidan i Kiev. Her innøves det de etterhvert er blitt spesialister på. Foto: AP Photo/Darko Bandic.

Om kvelden 2/5 gjøres det klart til fotballkamp. Det lokale 1. divisjonslaget `Tsjernomorets` tar i mot laget fra Kharkivs `Metallist`. Om lag 1500 fans fra begge lag samler seg før kampen til fellesmarsj `for et forent Ukraina`. Marsjen ender ikke på byens fotball-stadion, men i den verste massakren i Ukraina siden starten av `Euromaidan`.

Det starter om ettermiddagen, 2/5, med konflikter mellom `pro-ukrainske` og `pro-russiske` demonstranter. På greske-plassen høres skudd. Folk rammes på begge sider. Hvem skyter? Folk i nabolaget forteller at flere hundre politifolk fra Lviv, bastionen for høyre-nasjonale i vest, er kommandert til Odessa. De er uniformert som tungt væpnete og maskerte menn og er med kamuflasjedress og røde armbind midt blant de pro-ukrainske demonstrantene. Noen vitner tror bindet markerer skille mellom de to gruppene som er skilt fra hverandre. I følge andre vitner er folk i kamuflasjedrakt fra ultra-høyre i Kharkiv. De blander seg bevisst med fans fra `Metallist`. På dialekten høres at de er fra øst i Ukraina. De fleste er i 30-års-alderen. Derfor skiller de seg ut fra vanlige supportere. De venstre-orienterte klarer ikke å blokkere marsjen; Overmakt jager dem på flukt inn i et kjøpesenter, og blå-gule høyre-nasjonale kaster molotov-cocktails mot senteret. Politiet hindrer at angrepene mot kjøpesenteret begrenses.  

Forberedt pogrom: Vi studerer noen av de mest sjokkerende video-opptakene denne dagen. Da ser vi festglade tenåringer med blå-gule flagg helle bensin på flasker. Sannsynligvis er opptakene fra Greske-plassen, for senterets runde arkitektur fra 1800-tallet kan sees. Bortsett fra moralsk indignasjon over at det høyre-nasjonale virker forrående på unge jenter, viser opptakene at blå-gule er forberedt og har konkrete voldelige mål. Ingen vil normalt bevege seg langt fra en bensinstasjon med småkanner fylt bensin uten bestemte formål, og ingen har vanligvis dusinvis av flasker tilfeldigvis for hånden.

Som grov feil vurderer lokal venstreside i ettertid, at 200-300 drar til byen fra leiren ved LO-huset tidlig på ettermiddagen. Leiren har stått i fred i ukesvis. De vil stanse kupp-tilhengerne. Avstanden er omlag 2 km. `Ingen kan idag svare på hvem som står bak den manøveren`, sier Alexej Albu, lokal sjef i venstre-gruppen `Borotba` til JW. 

Etterpåklokskap tilsier at det ville  vært klokere å la de høyre-nasjonale marsjere uforstyrret og ikke la seg lure ut av leiren. Det er faktisk en vellykket provokasjon. Albu sier at `lokale kritikere av høyre-nasjonalistene ikke har en enhetlig ledelse. Protest-leiren har holdt til i 12 telt og er brukt av ulike grupper. Hvert telt har hatt sin egen leder, og vi vet ikke helt nøyaktig hvem som gjør hva`.

I alle fall skal: Sent på ettermiddagen etter kl 17 stormer plutselig flere hundre ultra-høyre-folk protestleiren og kaster med en gang molotov-cocktails inn i teltene. Skremt av flammene flykter aktivistene inn i LO-huset. Der regner de med trygghet. Bortsett fra at  ny-fascistene foran LO-huset straks begynner å kaste brannbomber inn i huset, trenger noen av dem seg inn via sideganger og slår løs på anti-fascister. Albu sier han personlig ser en ultra-høyre-leder med pistol foran sideinngangen. I den situasjonen, sier Albu, som forøvrig er representant i regions-parlamentet, at han ringer lokal politisjef og ber ham om en smal `politigate` for å evakuere kvinner og eldre. Politisjefen legger på røret 2 ganger. Mye senere kommer faktisk en politigate, forsterket av ny-fascister, slik at deltakere som trekker seg fra protestleiren må løpe spissrot og mishandles alvorlig.  

 Organisert eskalering: Tenåringer som sympatiserer med kupp-makerne i Kiev forbereder seg 2/5 i Odessa med molotov-cocktails. Foto: EPA/SERGEY GUMENYUK.

Kievs retusjering: For venstrekrefter forsterkes inntrykk av at aksjonen er avtalt med Kiev på forhånd ved at brannvesenet ikke rykker ut trass i alarm til hovedstasjonen like ved.  Andre vitner sier at mannskaper er på vei, men blokkeres av ultra-høyre. Indirekte bekreftes det av leder for katastrofeberedskap i Odessa, Juri Bodelan. Han sier nemlig at brannvesenet ikke kan sette i gang slukking `grunnet konflikter foran bygningen`. Fordi antifascister etter brann i teltleir trekker seg meget raskt tilbake til LO-huset, er framstillingen en innrømmelse av at det er ny-fascistene som hindrer redningsarbeidet for de omringete inne i bygningen.

Politiets rolle reiser mange spørsmål. Utvilsomt glimrer det med sitt fravær under stormen mot LO-huset. Makthaverne i Kiev anklager det lokale politiet for bare å være opptatt av egen `bekvemmelighet`, og skifter ut hele ledelsen etter pogromen. Lokale venstrekrefter sier at Kiev-myndighetene derimot samtidig har innkalt praktisk talt hele styrken til politipresidiet, langt vekk fra LO-huset. Ansvarlige innrømmer konsentrasjon av politi rundt presidiet, men begrunner det med angivelig fare for okkupasjon av bygningen etter forbildet Donbass. I alle fall: Etter pogromen er politiet igjen på vei. De ville ellers ikke ha fakket 70 motstandere av Kiev-kuppet. Dagen etter massakren løslates de fra varetekt av rasende demonstranter.

Kupp-regimet betegner pogromen straks som `nasjonal tragedie`, for å unngå et skille mellom ofre og forbrytere. Med et vesentlig unntak: Dagen etter brannen gir Kiev en versjon om at det er 25 utlendinger blant ofrene for mordbrannen; russiske og transnistriske statsborgere. `Disse provokatørene` skal ifølge Kiev `ha tent på inne i bygningen`.

Versjonen har 1 grunnleggende svakhet og 2 tvilsomme premisser. Det grunnleggende beror på at det fram til nå, 3 uker senere, ennå ikke er presentert en eneste `provokatør`, død eller levende. `Så langt vi har identifisert ofre`, sier Odessas justismyndigheter, `er de utelukkende ukrainske statsborgere fra Odessa og omegn`.

Men for å kunne si om noen kommer fra Russland eller Transnistria, må en også identifisere likene. Det innebærer at ikke alle er identifisert, men det gir ingen støtte for Kievs rykter. Et annet argument som trekker Kievs versjon sterkt i tvil, er spørsmålet om hvordan angivelige provokatører etter utført dåd kan komme seg ut av en bygning som er omringet av væpnete ultra-høyre-folk. Om Kiev virkelig hadde fått tak i en slik person, ville han ganske sikkert vært et trofé, for det ville bekreftet Kievs påstander om at kritikken mot Maidan angivelig er styrt fra utlandet. Tredje alvorlige tvil: 25 hemmelige agenter må da kjenne metoder og veier for å komme seg unna usett i stedet for å bli kvalt levende på en grusom måte i LO-huset.

Like lite overbevisende er versjonen til beredskapssjef Bodelan om at en spesiell gass er blitt lagt inne i det brennende huset på forhånd. Han kan riktignok ikke si hvilken gass, men `det må ha vært slik`, slår han fast, `for til slutt står mange aktivister med hodene ut av vinduet i det brennende huset og hiver etter pusten`. 

Det fører galt av sted om vi bare følger offisielle opplysninger om dødsårsak. De oppgis som `forbrenning`, `røykforgiftning` og `fall`. Men vi må også ta på alvor utsagn fra overlevende som ser at aktivister blir slått i hjel med baseball-køller og annet utstyr etter fortvilete hopp fra øvre etasjer i bygningen. Drepende slag kommer når de ligger hjelpeløst skadet på bakken.

Framfor alt forsøker Kiev og klakører i vestlige medier, systematisk å ta massakren i Odessa ut av sin sammenheng og presentere den som et enkelt-tilfelle, som overrasker og sjokkerer folk, også i TV2 og NRK. Men slike dårlig skjulte propaganda-versjoner retusjerer det som skjer, slik at det blir usant. `Euromaidan` er fra starten av en skueplass for ekstrem vold. Den politiske krisen mellom øst og vest og tilbakevending til kald krig er ikke resultat av Putins aggressive politikk, men omvendt: Vesten er aggressiv og bruker ultra-høyre som våpen. Og mediene logrer med, blinde og døve, men først og fremst korrumperte av profitt-ideer. 

Tidlig trening: Alt 26/11-13, 5 dager etter at protestene starter, slår flere høyregrupper seg sammen. På dagen for oppstart av nye `Høyre sektor` skjuler ikke medlemmer sine hensikter når de knuser armer og bein på 3 aktivister fra `Føderasjonen av uavhengige fagforeninger`. Infostanden til de fagorganiserte ødelegges. Den er der for å få fram venstre-perspektiv på kritikken av Janukovitsj-regimet.   

I mai treffer jeg US-amerikaneren Vasyl med ukrainsk avstamming på Maidan. Uten omsvøp forteller han meg som han tydeligvis ser på som `en journalist fra et vennligsinnet land` at han allerede våren 2013 ankommer Ukraina for å starte kampanje for å styrte Janukovitsj. `Tredje forsøk i november 13 blir en vellykket massebevegelse`. Slyngelen kan ikke se noe galt i det. 
 
Fra 30/11-13 begynner aktivister i Svoboda og Høyre-sektor paramilitær trening av `fredelige demonstranter`, helt uforstyrret av statsmakt. Fram til da er det heller ingen politi-innsats mot Maidan. Fra primo desember prøver ultra-høyre å ta forvaltnings- og politihus. Uke 4, 19.-25. januar 2014 setter de igang en til da ukjent eskalering. For første gang kaster de molotov-cocktails mot politi. Brennstoff-analyse viser at cocktailene får napalmliknende effekt via et  stoff som tilføres tradisjonell bensin og dieselolje. En ny bølge med okkupasjon av offentlige bygg i Vest-Ukraina, som delvis er under høyre-nasjonalt styre, kommer samtidig. Primært angripes politistasjoner og kaserner for å skaffe våpen. Kun i få tilfeller møter de motstand.

14/2 brenner høyre-aktivister ned boligen til en representant for Regionspartiet i Lviv. 18/2 angripes partisentralen til Regionspartiet i Kiev. 1 ansatt myrdes når brutale bøller kaster molotov-cocktails inn i kjelleren. Nr 2 drepes ved å at angriperne kaster vedkommende  ned trappegang i huset. Kvinnelige ansatte i Regionspartiet fratas klærne, får risset inn høyre-nasjonale paroler i hud og kastes på gaten i streng kulde.

Dagen etter tar aktivister fra `Maidans selvforsvar` guvernøren i vest-ukrainske Lutsk til fange og fester han med håndjern til stengene på Maidan-tribunen. Når han nekter å trekke seg `frivillig`, heller angripere flere liter vann på ham og fortsetter mishandlingen. Til slutt bortføres guvernøren, mens familien hjemme trues av en kommando av ubudne bøller på besøk.  
           
19/2, ved sør-ukrainske Korsun iTsjerkasy-distriktet stanses buss-kolonne med Janukovitsj-tilhengere fra Krim på retur fra møte i Kiev. Fra folk med faner og emblemer til Svoboda og Udar-partiene skytes mot bussene. Passasjerene må forlate bussene og gå spissrot i korridor av ny-fascister. Så overhelles de med bensin og trues med å bli brent ihjel. Samtidig sier ny-fascistene at de vil komme til Krim for å `gjøre slutt på og kutte opp motstanderne`. Til slutt stjeler de Janukovitsj-tilhengernes sko for å gi dem `til kjemperne på Maidan` og tvinger dem til å gå barfot rundt bussene for å samle opp glass-skår. Politiet som alarmeres av passasjerer som trues på livet, griper ikke inn.

22/2 overfalles leder i kommunistpartiet i Lviv, Piotr Vasilko av `høyre-mobb`, som stikker nåler under fingernegler, bryter 3 ribbein og ansiktsbein og stikker Vasilko gjennom høyre lunge. Samme dag angripes flere kontor til Ukrainas kommunistiske parti. Utstyr, inventar og bøker ranes og brennes. Kontor vandaliseres. Liknende angrep kommer i flere byer og sentralt i Kiev. Sjokkerende video-bilder dokumenterer dette grundig.    

Vanlige kriminelle: Utover fysisk terror mot politiske motstandere prøver høyre-aktivister å påtvinge ikke-politisk engasjerte til underkastelsesritualer. Et mønster går igjen fra februar: På samlingsplasser, som buss- og jernbanestasjoner, roper høyre-grupper `Leve Ukraina!`. Om noen da ikke svarer rituelt med `Ære våre helter`, blir de prylt. Slike tilfeller blir det flere av i februar og mars i Dnepropetrovsk, der oligark Igor Kolomojski instruerer politi om å se vekk når det skjer. Samme mønster gjentas i Kharkiv og Poltava. 13/3 i Donetsk blir en mann slått i hjel med køller av mobb som angriper folk på vei hjem fra demonstrasjon mot kupp-makerne i Kiev. Mange skades.

Når den nye statsmakten er installert i Kiev, går Høyre-sektor også over til ordinær kriminell virksomhet. Ultimo februar krever de beskyttelsespenger fra forretningsfolk. For å henge opp plakaten `Beskyttet av Høyre-sektor` forlanger utpresserne mellom 10000 og 25 000 dollar. I Kiev okkuperer væpnete et filmsenter og krever våpen fra rekvisitt-lageret. I Vinnitsa stormer flere hundre fra grupperingen den lokale spritfabrikken og forsyner seg godt fra lageret. Ved liknende hendelser nær Kiev foretrekker politi, som anropes, å la okkupantene være i fred når de holder drikkelag utover natten.

9/3 skyter `Høyre-sektor`-folk en lokal forretningsmann på en kafé i Kharkiv. Også en annen gjest omkommer. 21/3 angripes et regulært tog på stasjonen i Vinnytsia, på vei fra Moskva til Moldavas hovedstad Chisinau. Aktivister, uniformert som `Ukrainas opprørshær` og væpnete ukrainske nazister under 2. verdenskrig, entrer toget og forlanger at alle passasjerer skal vise pass. Deretter ranes alle med russisk statsborgerskap. Politiet vil ikke ta imot anmeldelse fra de ransofrene.

Listen av ultra-høyre vold kan gjøres mye lenger. Flere antifascistiske kommentatorer i Vest-Europa og Norge ser paralleller mellom dato for pogrom i Odessa 2/5 og okkupasjon av LO-huset, og angrepene fra Sturmabteilungen til Ernst Röhm på tyske fagforeninger, 2/5-1933, i Berlin. Direkte kopling er usannsynlig, for 2/5-33 er ikke en dato som uten videre assosieres med noe i hodene til høyre-nasjonale ukrainere idag. Om eskaleringen fra Kiev-enhetene, offisielle eller paramilitære, faktisk kan koples direkte, er det mer sannsynlig at anti-Maidan-folket skulle påføres et nederlag på `seiersdagen`, 9/5. Nasjonalgardens angrep i Mariupol skjer nettopp på dagen for frigjøringen fra nazi-fascismen. Historien gjentas aldri bokstavelig. Men vi må ha lov til å sammenlikne stadier. Om Ukraina 2014 skal sammenliknes med noe, blir det Tyskland 1932, året før nazismens brutale maktovertakelse.

Listen over brutal vold er utdrag fra `hvitbok utgitt av det russiske utenriksministeriet om krenkelser av menneskerettigheter og rettssikkerhet i Ukraina, november 2013 til mars 2014`. Online: kurzlink.de/JklZCB1HR

Oversatt og bearbeidet av Per Lothar Lindtner, 22/5-2014. Kilde: JW, Reinhard Lauterbach. 

Åpent brev til forbundskansler Angela Merkel:

Det tyske fritenker-forbundet sammen med andre freds-organisasjoner advarer mot tilspissing og konflikt mellom Vesten og Russland. Vi krever en slutt på produksjon av fiendebilder, desinformasjon, den anti-russiske kampanjen og demonisering av president Putin. Europa tilhører alle folk og nasjoner i verdensdelen. 

Alle land og nasjoner har behov for fredelig sameksistens. Det må tas hensyn til gjensidige interesser og mellomfolkelige forbindelser både med Ukraina og Russland. USAs strategi går ut på å splitte Europa konfrontere Russland og skader interessene til de europeiske land. Vi krever av den tyske regjeringen: 1) Ingen støtte til USAs strategi for å splitte Europa ved å gjenopprette et jernteppe. 2) Nei til sanksjoner mot Russland, som skader økonomi og arbeidsmarked i Tyskland og andre europeiske land like mye og undergraver behovet for stabile samarbeidsforhold. 3) Stans NATOs østutvidelse og militær-innsirkling av Russland. NATO må ikke rykke fram til Russlands grenser og Ukraina må ikke bli del av EUs militærstruktur. 4) Full støtte til et demokratisk Ukraina, uten fascisme og revansjisme med gode naboforhold til Vest-Europa og Russland. 5) Ingen skattepenger til økonomisk, logistisk og opplærings-støtte til fascistiske organisasjoner.

Oppropet støttes av: Klaus Hartmann, Tysk fritenker-forbund, Hans Bauer, Samfunn for juridisk og humanitær hjelp, Peter Dietrich, Gert Julius, Lothar Nätebusch og Bernd Cachandt, Allianse for sosial rettferdighet og menneskerettigheter, Anneliese Fikentscher og Andreas Neumann