Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Tysk fredsbevegelse om den norske Nobelkomiteens vedtak om fredsprisen 2017:

»Oslo stiller atom-makter i uheldig lys, når fredsprisen for 2017 går til kampanjen for forbud mot atomvåpen. ICAN og IPPNW (leger mot atomkrig) anklager den tyske regjeringen og Nato«, skriver Junge Welt, 7/10-2017:

Fredsprisen for 2017 går til kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN). Med dette har fredspriskomitéen i Oslo, fredag 6/10-17, valgt en seriøs kandidat. 8 millioner svenske kroner kommer godt med til krigsmotstandere i en fase preget av brennbare konflikter. 

 Vil kansler Merkel en framtid uten atomvåpen? Nobelprisvinnerne ICAN kjemper for en ny tidsalder »uten kjernefysisk sabelrasling«.

»Vi krever av den tyske regjeringen tiltrer FN-traktaten om forbud mot atomvåpen«, sa ICANs Sascha Hach, 6/10-17, på pressekonferanse i Berlin. Han pekte da også på talen til US-president og multi-milliardær Trump, 19/9-2002 i FNs hovedforsamling: »Da truet han  Nord Korea og Iran med atom-våpen. Etter møte i USAs generalstab 5/10-17 snakket Trump om »en kommende storm« og skrøt av å ha »verdens sterkeste militær-apparat«. 

Til konflikten mellom Trumps USA og statssjef Kim Jong Uns Nord Korea, tilføyet ICANs tyske styre-leder Xanthe Hall at »ingen vet med sikkerhet hvor mange atomvåpen statssjef Kim Jong Un har, sammenliknet med USA«. Hun etterlyste den psykologiske tilstanden til de to statslederne, og sa »det var totalt holdningsløst å »operere med et skille mellom gode og dårlige atomvåpen-stater«.

»Det er et opprør fra de svake mot de sterke», sa Hach om ICANs innsats: »Den tyske forbundsrepublikken har i det siste endret seg fra å vise militært måtehold til å bli ny aktør. Tyskland er beviselig ikke lenger passiv deltaker i atom-arsenalet og deltar samtidig aktivt i boikott av internasjonale traktater som kan demme opp og avskaffe kjernefysiske våpen«.  

I juli 2017 vedtok 122 stater i FN en traktat om forbud mot a-våpen. Den forbyr ikke bare bruk av våpnene, men også å true med dem.

Dessuten: utvikling, framstilling, anskaffelse, besittelse, lagring/ testing, samt overføring og stasjonering av disse våpnene. »Når en slik traktat er trådt i kraft, kan ikke de stasjonerte US-rakettene i Büchel, Rheinland-Pfalz, være forenlig med folkeretten«, sa ICAN-aktivistene: »Likevel har Tyskland fram til nå stilt seg på atomvåpen-maktenes side og avviser traktaten. Årets beslutning fra Nobelpris-komiteen kan og må høyne presset mot Berlin. Nå må de tenke gjennom standpunktet sitt«.

Fredsprisen blir i motsetning til andre Nobelpriser offisielt delt ut av en gruppe på 5 personer, oppnevnt av det norske parlamentet, Stortinget. I følge Alfred Nobels testament 27/11-1895 skal den »gå til person eller gruppe mennesker hvert år, som har gjort mest og best for folke-forbrødring, for avskaffelse eller reduksjon av stående hærer, samt ha arbeidet for å opprette og utbre fredskongresser«. ICAN ble startet i 2007 av den internasjonale fredsorganisasjonen »Leger mot atomvåpen«, IPPNW, som selv ble tildelt Nobels fredspris i 1985.

Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 10/10-17. Kilde: Junge Welt, 7/10-17, André Scheer /Anselm Lenz.

Naturligvis er det konfrontasjon mot Russland når US-brigaden i Bremerhaven fredag, 5/1-2017, starter en av de største troppeforflytningene i Europa siden den kalde krigen.
Fredsforum i Bremen:

`Første fredsdemonstrasjon i 2017 finner derfor sted i Bremerhaven, 7/1-17: Freds-grupper ber folk møte fram lørdag, 7/1 kl 1200, i Bürgermeister-Smidt-Straße. ved Großen Kirche. Bakgrunn for protesten i havnebyen er innskiping av en panserbrigade fra US-army med 4000 soldater, over 2000 pansere, habitser, jeeper og lastebiler til Nato-øvelser i Øst-Europa. 950. Transportkompani, stasjonert i Bremerhaven har forberedt seg på aksjonen i flere måneder. I appellen fra de tyske fredskreftene heter det: `Nei til sabelrasling. Stopp troppetransportene! Nei til oppmarsj mot Russland. Manøvrer foran den russiske husdøren får uoverskuelige følger. Bremerhaven må ikke være del av dødens mobilisering. Stopp transport av ammunisjon, våpen, plutonium -og atomavfall via Rhenus Midgar Hafen i Nordenham og landkommunen Wesermarsch!`

Bakgrunn: US-army landsetter, 6/1-2017 en panserbrigade på 4000 soldater med utstyr som skal gå via Bremerhaven til 9 måneders Nato-manøvrer i Øst-Europa. Over ti-år er havnebyen misbrukt til transport av alle typer krigsutstyr. Transporten nå er den mest omfattende siden  den kalde krigen. Fra Bremen går det med tog, trailer-kolonner og skip mot øst. Når de tyske militære er med, gjøres Tyskland til sentralt oppmarsjområde. I appellen heter det videe:    
`Vi går bestemt mot oppmarsjen. Følgene er uoverskuelige. Vår verdenspolitiske situasjon er spent. Natos sabelrasling øker krigsfaren. Mobilisering av panserbrigaden er ikke bare verbale trusler, men konkrete krigsforberedelser`.

 Generalløytnant Peter Bohrer, til venstre, og overbefal for US-army i Europa, generalløytnant Ben Hodges, informerte i desember i Osterholz-Scharmbeck ved Bremen om overføring av US-troppene. Foto: Ingo Wagner /dpa-Bildfunk.

Nestkommanderende logistikk-sjef i US-kommandostaben Eucom i Stuttgart sa: `Det dreier seg også om å vise om kampkraft er plassert til rett tid på rett sted i Europa`.
`Vi trenger ny avspenning, ikke flere provokasjoner. Vi vil ha fred i Europa og verden og fordømmer alle kriger. Et nytt våpenkappløp blir en negativ spiral med sløsing av ressurser menneskeheten sårt trenger for å bekjempe sult, nød og klima-katastrofer på en effektiv måte.

Hele bildet: Når US-panserne kommer tilbake, 6/1-2017, er det enheter i en tungt bevæpnet US-brigade til Bremerhaven, om alt går etter planen. `3. Armored Brigade` væpnete brigade av 4. infanteri-divisjoen fra Fort Canson i Colorado, US, settes i land med over 4000 soldater, 2000 pansere, haubitser og militære kjøretøy beregnet på Øst-Europa. Transportruten går via Nord-Tyskland. Litt over 3 år etter tilbaketrekking av siste US-brigade fra Europa, er det den største troppe-forflytning siden den kalde krigen, naturligvis rettet mot Russland.

Første mål for 3. Armored Brigade  er Polen. Der samles brigaden for kunne operere i 6 øst -og sørøst-europeiske land: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria, altså tett på den russiske vestgrensen; I Romania og Bulgaria forsterker USAs militære tilstedeværelse ved Svartehavet. I Romania satses på aktiviteter ved Mihail Kogalniceanu-flybasen, like ved havnebyen Constanța, i 2003 ble brukt som base for tilførsler til krigen i Irak. I dag brukes basen til operasjoner i Svartehavet, rettet mot Krim. Deler av 3. Armored sendes til øvings-felt i Grafenwöhr ved Nürnberg i Bayern. Etter 9 måneder trekkes brigaden tilbake til USA, men erstattes straks med like sterke enheter. Slik sikres i følge talspersoner for US-army en konstant tilstedeværelse av US-tropper i Øst-Europa.            
Operasjonene til US-panserbrigaden, som skal rotere i Polen, Baltikum og Svartehavet, er ikke bare koordinert med nye Nato-aktiviteter i Øst-Europa, men må sees i sammenheng med  European Reassurance Inititativ, ERI, i US-army. ERI ble startet i juni 2014 av president Obama for å få US-tropper med allierte i stilling mot Russland i Europa. Initiativet omfattet først intensiverte felles-manøvrer i øst- og sørøst-Europa. Dagens innsats  av US-brigaden vil koste 0,8 milliarder US-dollar i 2016 og vokse til 3,4 milliarder US-dollar i 2017; Omregnet til euro blir det 3,25 milliarder euro eller 30 milliarder norske kroner. Pengene skal ikke minst brukes for å bygge ut militær infrastruktur; `Moderniserte flyplasser og øvingsfelt skal øke den vestlige slagkraften i Øst-Europa betydelig`, heter det i Washington. Utover dette skal midlene gå til systematisk oppbygging av APS; `Army prepositioned Stocks`; forhåndslagre.
 
Med APS menes altså framskutte våpenlagre, klare til bruk. I september startet US-enheter å plassere nye våpen i gamle militær-leire i Nederland, Belgia og Tyskland. Medio desember ble lager fra 1985 gjenåpnet i nederlandske Eygelshoven ved Aachen, Nordrhein-Westfalen.  Der skal 1 600 pansere, haubitser og militær-kjøretøy stå klar. Deponi opprettes i belgiske Zutendaal og tyske Miesau og Dülmen. I alvorlige situasjoner kan US-enheter fly inn tropper  til lagre og derfra starte militæroperasjoner uten å tape tid:

`Konseptet er fleksibelt, billig og slagkraftig. Faktisk klarer vi med APS å stille en hel US-divisjon i Europa`, forklarte USAs Nato-ambassadør, Douglas Lute, i februar 2016. En US-divisjon utgjør mellom 15000 og 20000 soldater. Lute forklarte også hvorfor de ikke plasserer lagre i øst, men vest-Europa: `Der er ikke bare gamle bygninger fra den kalde krigen til disposisjon; men infrastruktur for transport er mer robust og bedre utbygget. For så lenge vi ikke kan forutsi hvor troppene blir satt inn, får vi med APS i Vest-Europa også større fleksibilitet i øst.`

3. Armored Brigade, som går i land i Bremerhaven inngår altså i et avansert konsept.  Også Bundeswehr er sterk bidragsyter til transport av US-troppene fra Bremen til Polen: `Host Nation Support` heter det i Nato-sjargongen om forpliktelser Nato-land har overfor USA til å gi logistikk-støtte. I tillegg til 950. US Army Transportation Company, stasjonert i Bremen, er særlig Bundeswehrs logistikk-skole i Garlstedt mellom Bremen og Bremerhaven engasjert i innlosjerring, koordinere og overvåking av US-konvoier som skal bevege seg på vei og baner mot øst. Bl a 900 jernbanevogner skal hjelpe US-brigaden. Tyskland er omgjort til sentrum for transport i USAs miliitærplanlegging. Og slik blir det på lang sikt: Når US-tropper roteres hver 9. måned i øst-Europa gjentas alle operasjonene via Bremerhaven. Sist, men ikke minst: USAs 4. infanteri-divisjon har sin kommandosentral på 100 mann i Baumholder, Rheinland-Pfalz i Tyskland. Fra denne basen styres og kontrolleres USAs troppe-rotasjon mot Russland.

Jörg Kronauer, JW, 5/1-2017. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 5/1-17.    
Wir rufen auf, mit uns zu demonstrieren. Dazu treffen wir uns am 7. Januar 2017 um 12 Uhr an der Großen Kirche in Bremerhaven (Bürgermeister-Smidt-Str. 45)




Tyskland ruster opp for mer krig.  
 
German Foreign Policy omtaler det som skjer når Tyskland er i ferd med å innta en ny rolle i EU, i NATO og globalt. Samtidig ser vi at Merkels parti faller på målinger og et mer høyre-orientert alternativ for Tyskland blir et tysk svar på Front National i Frankrike. Men hva blir framtiden når forbundshæren øker for første gang siden 1990, målt i tropper og våpen? I den pågående Brexit-debatten hørte vi nylig ex-ordfører i London, Boris Johnsons advarte mot Tysklands dominerrende posisjon. Ursula von der Leyen, Tysklands forsvarsminister  sier det slik: `Krigskapasiteten vår øker. Behovet for nye mannskap tilpasses fleksibelt; Fram til 2023 skal apparatet økes med 14 300 militære, 4 400 sivile`.

I år 2000 kostet krigsforberedelser 23 milliarder euro. Fram til 2020 skal det vokse til 39,2 milliarder. Det materialiserer geopolitiske ambisjoner som representantene for det nye Stor-Tyskland vil ha fram fra høsten 2013. Forbundspresident Joachim Gauck er i spissen for en ny retorikk som krever offensiv utenrikspolitikk ved hjelp av flere militære enheter. Berlin vil ha en ring av stater rundt Europa som sørger for ressurser, men først og fremst for å skape et `cordon sanitaire`; som Frankrike i Versailles etter 1. verdenskrig kalte sikkerhetsbeltet som skulle skape trygghet mot `barbarer i øst`; Et belte som kunne `holde møkka ute`. Nå er det Tyskland som er i førersetet for å beskytte et økonomisk vellykket Festung Europa mot alle vederstyggeligheter. Fordi EU-planen om cordon-sanitaire, basert kun på politisk-økonomiske metoder, bryter sammen, må tyskerne gå over til bruk av kuler og krutt.

Ny trend:  For første gang siden 1990 vokser den tyske krigsmaskin. 9/5-2016 sier Ursula von der Leyen: `Vi øker innsatsen til 185 000 soldater og 56 000 sivilt ansatte. Behovet for personell vokser fordi vi må regne med flere aksjoner på mellomlang sikt`. Det blir også satt inn et nytt `personal-direktorat` med 2 sekretærer under Ursula; Gerd Hoofe og Katrin Suder og general-inspektør for Tysklands samlete styrker, Volker Wieker. Allerede neste år innledes den nye `personal-trenden` med 7 000 nye militære stillinger. Fram til 2023 trengs  14 300 soldater og 4 400 sivilt ansatte, en 8 %-økning. Så skal `troppenes styrkepotensiale bygges med `optimale intern-strukturer og prosesser for å høyne utholdenhe, styrke det robuste og utvikle nye ferdigheter`, ifølge den kvinnelige tyske krigsministeren. . 

Milliarder: For å høyne `prestasjonsnivået i apparatet` trengs 96 `enkelt-tiltak`: Oppbygging av evne til digital krigføring, la Ursula von der Leyen nylig la fram planer om. Da må det verves høytkvalifiserte IT-folk. Dessuten vil hun øke antallet `spesialstyrker i hær og marine; bl.a. skal en sjø-bataljon for kystnære områder bli til et `ilandstignings-kompani`.

`Kapasitet i ledelse av store rustningsprosjekt` økes. Sanitet må bygges ut i inn -og utland. Alt dette fører til massiv vekst i det tyske militær-budsjettet. I 2015 gikk 33 milliarder euro inn i  maskineriet, nesten 40 % mer enn i år 2000 og veksten skal fortsette fram til 39,2 milliarder euo i 2020. Omfattende opprustning i tillegg til vekst i antallet ansatte koster. I januar 2016 meldte ministeren om 130 milliarder til nytt krigsutstyr fram til 2030, dobling i forhold til de opprinnelige planene. 

Dialog fra oven: Økning av personell og tunge rustningsprogram viser større global militær satsing fra Tyskland. Propaganda-offensiven fra høsten 2013 da kravet om at `Assad må gå` truet med storkrig mellom kjernevåpenmakter, var samtidig en stor-tysk kampanje. Da ble det sagt åpent at `Tyskland må engasjere seg mer i internasjonal politikk og bli synlig som `løser` av globale militære konflikter`, som forbundspresident Gauck sa i talen for dagen for ny tysk samling, kalt den tyske nasjonaldagen, 3/10-2013. Han krevde da at `Tyskland må være mer besluttsom` på verdens-scenen for å forme `rammeverk for internasjonal lov og orden`. Gauck gjentok dette ultimo januar 2014 på sikkerhetskonferansen i gjentoMünchen: `Det kan også bli aktuelt å sette inn militære styrker`.
 
Få dager før sa utenriksminister Steinmeier og forsvarsminister von der Leyen omtrent det samme; Steinmeier: `Tyskland er for stort til å stå på sidelinjen og kommentere det som skjer i verden`,von der Leyen mente at `likegyldighet ikke er veien å gå for Tyskland`. Så kom det tyske akademi for sikkerhetspolitikk, BAKS: `Nå trengs en debatt om tyske aksjoner globalt inn i et bredt offentlig rom.

Dessuten må vi planlegge tiltak for å binde journalister tettere til en slik debatt`.

En ring rundt Europa: Planleggingen til tyske strateger viser tyske globale ambisjoner om økt militær-innsats framover. I 2013 tok et strategi-notat for seg USAs økende rivalisering med Kina. SWP, Stiftelsen for vitenskap og politikk, får fram at `Tyskland må konsentrere seg om Europas labile omland i Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia for å avlaste USA. Da er  også militær innsats nødvendig`.  Samme signal gir utspill rundt Bundeswehrs nye `hvitbok`: `Tyskland og EU er omgitt av `kriser i en bue fra Baltikum via Midtøsten til Maghreb. Det gir god nok grunn til å bygge opp militær styrke`. Landene i `krise-området` har råstoffer og kan fungere som avsetningsmarkeder for ny-kolonianister i Tyskland og EU.  Oljeproduserende land i Nord-Afrika og Midtøsten kan også gjøres til `cordon sanitaire` for å hindre emigrasjon av flyktninger eller angrep på EU og europeiske interesser fra land som Mali, Libya og Syria.

Krig i stedet for diplomati: Dagens `krigeriske omverden` het det i `europeisk sikkerhets-strategi`, vedtatt, 12/12-2003 i Brüssel: `Vi må ha som mål å opprette en ring av stater, øst for EU og ved Middelhavet, med ansvarsfulle regimer. Våre forbindelser den veien må baseres på tett samarbeid og en stabil og kontrollerbar mur for stabile klienter rundt et EU som vokser i velstand`.

`Det målet bommet vi grovt på`, sa lederen for München-sikkerhetskonferansen, Wolfgang Ischinger og fortsatte: `Visjonen om EU som et stabilt cordon sanitaire for mer velstand og samarbeid, sør for Middelhavet og i Øst-Europa er totalt mislykket`. For å beskytte det tysk-europeiske riket mot alle katastrofer og samtidig gjøre det mulig å få et økonomisk grep på interesserte nabo-regioner, blir nå soldater sendt til land som Mali, Syria og Irak for å delta i krig de neste årene.
    
Hvordan den tyske krigsmaskinen med utvidelse, ny struktur og opprustning skal forberedes til kriger de neste årene kan vi lese mer detaljert om på german-foreign-policy framover. Da er det forståelig om flere enn Boris Johnson begynner å se en renessanse av Festung Europa, som mer enn et spøkelse fra Nazi-Tysklands glansdager i 1941.

Per Lothar Lindtner, 19/5-2016. Kilde: German Foreign Policy, 11/5-2016.



Merkel provoserer Moskva:

Kansler Merkel vil ha `flyforbudssone` i Syria. Det begeistrer Ankara, som fortsetter krigen mot kurderne i nabolandet. Den tyske statsministeren går nå inn for samme scenario i Syria, som styrtet Libya i 2011-katastrofen. I intervju med Stuttgarter Zeitung, 16/2-16, forklarer hun hva hun legger i `flyforbudssone`: «Det vil åpne for Syria-flyktninger til sikre områder. I nåværende situasjon vil det hjelpe at der er steder, som ingen av partene angriper, altså en form for flyforbudssone». Dessuten må det inngås avtale mellom tilhengere og motstandere av president Syrias Bashar al-Assad.

Den tyske kansleren satser på konfrontasjon i Syria: Flyforbuds-sone! Foto: Johannes Eisele/ picture-alliance/dpa.

Den ene siden i konflikten, jihadister og andre terror-grupper, har riktignok ingen egne fly.     Til nå har Tyskland avvist `flyforbuds-sonene`, foreslått av Tyrkia for flere år siden, mens Syria og Russland like kategorisk har vært avvisende og vist til Libya-krigen. I 2011 ble vedtak om flyforbud på løgnaktig grunnlag fremmet av vestmaktene i FNs sikkerhetsråd. Det ble fulgt opp av massive luftslag, ledet av fransk, britisk, amerikansk og norsk fly-våpen som knuste Libya-arméen, men drepte mange uskyldige sivile. Kina og Russland tok da ikke i bruk sin veto-rett i FNs sikkerhetsråd, men avholdt seg fra å stemme. Det var på linje med Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle (FDP), som i motsetning til SV da ble skarpt kritisert i inn- og ut-land for passivitet. Opprørere i Libya, deriblant flere jihadister, fungerte deretter som NATOs bakketropper. Det vet russerne. 11/2 sa Russlands vise-utenriksminister Oleg Syromolotov: »Vi vurderer det slik: Uten støtte fra Syria og FNs sikkerhetsråd er en slik sone i Syria nå det samme som en militær intervensjon«.

Tyrkia hilste derimot støtten fra Berlin velkommen. AFP meldteat en representant for Tyrkias  regjering, 16/2-16, sa til journalister i Istanbul at `Merkels innstilling var en meget god start`. Han håper støtten til flyforbud vil øke etter utspillet fra Merkel: »Når ballen først begynner å rulle, vil den vokse«, sa den tyrkiske talspersonen, som vil være anonym. I tillegg sa han at de vil sende bakketropper inn i Syria, men bare sammen med allierte: »Uten bakke-operasjoner er det umulig å stanse kampene i Syria«. I det tyrkiske parlamentet kalte  statsminister Ahmet Davutoglu, 15/2, det kurdiske selvforsvaret, YPG i Syria, `Russlands betalte leiesoldater`.
Samtidig intensiverte Tyrkia angrep på YPG. På ny startet tyrkisk beskytning av nabolandet fra regionen Kilis, ifølge DHA. Kurdiske Firat meldte at byen Tel Rifaat i Syria var beskutt etter at YPG tok kontroll i området, 15/2. Regionen rundt kurder-byen Afrin kom også under beskytning.

FNs Staffan de Mistura ba i møte med utenriksminister Walid al-Muallim i Damaskus, 16/2, om revitalisering av utsatte fredssamtaler og sikkerhet for hjelpesendinger. 

Oversatt, 17/2-16, Per Lothar Lindtner, Kilde: JW/Arnold Schölzel, 17/2-16. 


`Vi må bli enda flere`:

145 representanter i forbundsdagen stemmer mot tysk Syria-innsats. Sahra Wagenknecht i Linke oppfordrer fredsbevegelsen til å fortsette sine antikrigsprotester.

Berlin, Hamburg, München, Leipzig..- I over 25 tyske byer ble det protestert de siste dagene mot tysk deltakelse i Syria. I Berlin møtte 3 000 fram, 3/12-2015 på møtet ved Brandenburger Tor i protest mot krigsinnsats på kollisjonskurs med folkeretten. Gruppeleder for partiet Linke i den tyske nasjonalforsamlingen, Sahra Wagenknecht oppfordret deltakerne til å fortsette å demonstrere også etter et ja-flertall med slagordet: `Vi må bli enda flere`.
 
Fra antikrigs-demoen torsdag kveld i Berlin. Foto: Christian-Ditsch.de

I voteringen ved navneopprop i den tyske forbundsdagen, fredag morgen, sa 445 folkevalgte ja til regjeringens forslag om ny tysk krigsinnsats. 145 sa nei. 7 avholdt seg. Ja-tilhengerne er nesten utelukkende fra regjeringskoalisjonen. Rett nok sa også 2 fra CDU/CSU nei og 28 fra SPD gjorde det samme. Linkes gruppe sa samlet nei. De fleste av de Grønne sa nei, 3 av dem sa ja og 3 var avholdende.

Derimot avviste regjeringspartiene CDU, CSU, SPD et forslag fra Linke om å stanse våpen-transport til IS-vennene i Midtøsten; Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia.  
  
 
Det trengs flere nei-folk: Antikrigsdemoen 3/12-15 i Berlin. Foto: Stefan Boness/ IPON.

De som sa nei til tysk krig i Syria: Linke: Jan van Aken, Dietmar Bartsch, Herbert Behrens, Karin Binder, Matthias W. Birkwald, Heidrun Bluhm, Christine Buchholz, Eva Bulling-Schröter, ­Roland Claus, Sevim Dagdelen, Diether Dehm, Klaus Ernst, Wolfgang Gehrcke,  Nicole Gohlke, Annette Groth, Gregor Gysi, André Hahn, Heike Hänsel, ­Rosemarie Hein, Inge Höger, Andrej Hunko, Sigrid Hupach, Ulla Jelpke, Kerstin Kassner, Katja Kipping, Jan Korte, Katrin Kunert, Caren Lay, Sabine Leidig, Ralph Lenkert, ­Michael Leutert, Stefan Liebich, Gesine Lötzsch, Thomas Lutze, Birgit Menz, Cornelia Möhring, Niema Movassat, Norbert Müller, Alexander S. Neu, Thomas Nord, Petra Pau, Harald Petzold, Richard Pitterle, Martina Renner, Michael Schlecht, Petra Sitte, Kersten Steinke, Kirsten Tackmann, Azize Tank, Frank Tempel, Axel Troost, Alexander Ulrich, Kathrin Vogler, Sahra Wagenknecht, Halina Wawzyniak, Harald Weinberg, Katrin Werner, Birgit Wöllert, Jörn Wunderlich, Hubertus Zdebel, Pia Zimmermann, Sabine Zimmermann.

De Grønne:Bündnis 90/Die Grünen: Luise Amtsberg, Kerstin Andreae, Annalena Baerbock, Volker Beck, Franziska Brantner, Agnieszka Brugger, Ekin Deligöz, Katja Dörner, Katharina Dröge, Harald Ebner, Thomas Gambke, Matthias Gastel, Kai Gehring, Katrin Göring-Eckardt(14), Anja Hajduk, Britta Haßelmann, Anton Hofreiter, Dieter Janecek, Uwe Kekeritz, Katja Keul, Maria Klein-Schmeink, Sylvia Kotting-Uhl, Oliver Krischer, Stephan Kühn, Christian Kühn, Renate Künast, Markus Kurth (13), Monika Lazar, Steffi Lemke, Tobias Lindner, Nicole Maisch, Peter Meiwald, Irene Mihalic, Beate Müller-Gemmeke, Özcan Mutlu, Konstantin von Notz, Friedrich Ostendorff, Lisa Paus, Brigitte Pothmer, Tabea Rößner, Claudia Roth, Corinna Rüffer, Elisabeth Scharfenberg (43), Ulle Schauws, Gerhard Schick, Frithjof Schmidt, Wolfgang Strengmann-Kuhn, Hans-Christian Ströbele, Harald Terpe, Markus Tressel, Jürgen Trittin, Julia Verlinden, Doris Wagner, Beate Walter-Rosenheimer.
 
Før votering i forbundsdag: Antikrigsdemo, 3/12, i Berlin. Foto: Christian-Ditsch.de

SPD: Ulrike Bahr, Klaus Barthel, Lothar Binding, Marco Bülow, Ute Finckh-Krämer, Rita Hagl-Kehl, Gabriele Hiller-Ohm, Petra Hinz, Frank Junge, Thomas Jurk, Ralf Kapschak, Cansel Kiziltepe, Steffen-Claudio Lemme, Birgit Malecha-Nissen, Hilde Mattheis, Bettina Müller, Jeannine Pflugradt, Andreas Rimkus, Ernst ­Dieter Rossmann, Sarah Ryglewski, Johann Saathoff, Nina Scheer, Matthias Schmidt, Swen Schulz, Ewald Schurer, Sonja Steffen, Rüdiger Veit, Waltraud Wolff. (28 nei av 193)

CDU/CSU: Hans-Georg von der Marwitz, Martin Patzelt. 2 av 311. Nei: 145, Ja: 445, Avholdne: 7 gir. Tilsammen 597 avgitte stemmer. (Av 631 representanter; var 34 ikke tilstede.)

Per Lothar Lindtner, 8/12-15. Kilde JW, 5/12-2015.
 
 
Modernisering av USAs a-våpen på flystasjonen Büchel, Rheinland-Pfalz er rettet mot Russland. Tyskland er tvunget til å følge opp denne provokasjonen i følge en rapport.

Stasjonen ligger ved Büchel, Ulmen i Cochem-Zell-kommunen, Rheinland-Pfalz. Den er base for den taktiske flyvåpen-skvadron 33 (TaktLwG 33). Büchel er eneste sted i Tyskland som lagrer US-atomvåpen. Ifølge NATO-avtalen stasjoneres kjernefysiske ladninger for jagerfly der. Nå skal disse atombombene fornyes:  

Når tyske topp-politikere innkalles til Büchel i Rheinlad-Pfalz, preges det lille stedet av en nærmest pinlig taushet. Grunnen er at flybasen med UsaS atombomber har vært stasjonert der i flere tiår. Den tyske TV-kanalen ZDFs  Magazin Frontal 21 har gravd og dokumenterer nå  at disse masseødeleggelsesvåpnene nå får 20 nye sprenghoder:

Totalt har de en sprengkraft på 80 Hiroshima-bomber som lagres i Büchel. Det skjer trass i forbundsdagens 2010-vedtak om at kansleren skal legge sterkt press på USA for å trekke a-våpen vekk fra tysk jord.

Teknisk integrering av nye a-bomber i tyske Tornado-fly skal for lengst være vedtatt. `Frontal 21` dokumenterer det i form av USAs budsjettplaner for 3. Kvartal i 2015, der det klargjøres penger til disse masseutryddelsesvåpnene.  

I slike Tornado-flyene tester tyske piloter `kjernefysisk unntakstilstand`: De er stilt opp på flystasjonen i Büchel, Rheinland-Pfalz i Tyskland. Foto: Thomas Frey/ dpa-Bildfunk.
 
Moderniseringen kan i første omgang sees som en trussel-manøver i retning øst. Inge Höger, nedrustningspolitisk talskvinne for Linke i forbundsdagen, sa 22/9-15 at opprustning med a-våpen på bakgrunn av de vanskelige forholdene til Russland i og med Ukraina-krisen er et `fatalt signal`.

Talskvinne for russisk utenriksdepartement, Maria Sacharova, har allerede reagert mot `Frontal 21`: `Den krenker artikkel 1 og 2 i avtalen om ikke-spredning`. Hun er bekymret for at stater som ikke har a-våpen, deltar i øvelser med slike våpen. Også Willy Wimmer (CDU), ex-parlamentarisk statssekretær i forsvarsdepartementet, frykter det nå vil utvikles nye `angrepsopsjoner overfor Russland.`

Det som skjer på flybasen `innenfor rammen av NATO-landesnes kjernefysiske deltakelse` er ikke bare en utenriks-provokasjon. `Tyskland deltar direkte i NATO-moderniseringen`, sa Hans Kristensen fra Nuclear Information Project (Atomic Scientists) i Washington til den  ZDF.  `Med nye atomstridshoder av typen B61-12 forsvinner dagens grenser mellom taktiske og strategiske våpen. Stridshodene kan legges inn i både langdistanseraketter og kampfly som er stasjonert i Europa. Ja, bomben løser alle oppgaver`, understreker Kristensen: `Mer presist enn før kan den styres mot mål og er billigere`. Kristensen sier også at det tyske forsvaret er med i prosjektet fra 2010 da USAs flyvåpen definerte de nye kravene til NATO. I `alvorlige situasjoner` vil tyske piloter betjene amerikanske bombefly og selv angripe mål. `Det er en usedvanlig situasjon for et land som har gitt garantier for at det ikke har tilgang til a-våpen, verken direkte eller indirekte`, sier Kristensen til slutt i ZDF-intervjuet.

USA vil som a-våpenmakt i tilfelle krig overlate kjernefysiske våpen til det tyske flyvåpen, som på sin side skal sørge for et skrekkscenario. `Så lenge a-våpen lagres her og det tyske flyvåpen trener på bruk i alvorlige situasjoner, er Tyskland medansvarlig for eskalering av internasjonale konflikter. Det er helt uakseptabelt`, mener Inge Höger. Oskar Lafontaine, Linkes leder i Saarland, slutter seg til det standpunktet. Han sier på sin Facebook-side: `I sin lojalitet til USA tier Merkel og Gabriel. Istedet for å fornye a-våpen, trenger vi atomvåpen-nedrustning!` 

Oversatt av Per Lothar Lindtner, 29/11-15. Kilde: JW/ Michael Merz, 23/9-15.


Website Builder drives av  Vistaprint