Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur


250 000 i demonstrasjon mot TTIP, 10/10-15, i Berlin!

Med parolene `Stopp TTIPog CETA` - `For en rettferdig verdenshandel`protesterer 250 000 mot frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) og Canada (CETA). Aldri før har så mange protestert mot disse planene. Deltakerantallet oversteg arrangørenes forventning.
 





Brei folkeallianse mot TTIP. Foto: RedGlobe.

`I dag er en stor dag for demokratiet`, sa arrangørene. Like før demonstrasjonen kom følgende budskap: `Vi står opp mot TTIP og CETA. I fellesskap forsvarer vi demokratiet vårt og går på gatene for å forsvare en rettferdig handel. Forhandlinger om TTIP utfra dagens mandater må stoppes. Foreliggende forslag om CETA-avtale må ikke ratifiseres`.

På demo-møtet i Berlin krevde talerne at EU-kommisjon, Tysklands regjering, forbundsdag og andre EU-land å lytte til demonstrantenes krav. Forhandlnger om internasjonale avtaler må være åpne og baseres på demokrati og rettsstatsprinsipper, ikke tilpasses interessene til store multinasjonale konsern. I fellesskap krevde demonstrantene sikre og utvidete rettigheter for arbeidstakere og forsvar av velferd, miljø -og forbrukerinteresser: `Kun rettferdig handel kan gi sosial omfordeling, sikre miljøvennlig økonomi og kulturelt mangfold`, het det. 

25 biler med TV og høyttalere var del av en mangfoldig og fantasifull demo, som beveget seg med paroler og faner fra sentralbanestasjonen via riksdagsbygningen til seierssøylen i Berlin.

En brei allianse av over 170 organisasjoner fra nesten alle samfunnsmessige lag samlet seg bak oppropet. Sentralt sto tysk LO, Attac, kulturråd, Campact,  Folkehjelpsorganisasjoner,   Foodwatch, Mer Demokrati, Brød til verden, Greenpeace, WWF og naturvennene. Flagg og faner fra DKP, Venstrepartiet Linke og de Grønne var også med.

Onsdag, 7/10, ble det overlevert mer enn 3 millioner underskrifter til EU-kommisjonen. De er samlet inn det siste året over hele Europa mot TTIP og CETA. Innsamling av underskrifter er organisert av det europeiske borgerinitiativet `Stopp TTIP`, som ble organisert etterat EU-kommisjonen avviste et offisielt europeisk borgerinitiativ. Med 3 millioner underskrifter har `Stopp TTIP` fått flere underskrifter enn noen andre tilsvarende borgerinitiativ noensinne.

Litt mer til Friheten-lesere om politiske forkortelser: CETA:  Comprehensive Economic and Trade Agreement; markedsliberal avtale mellom EU og Canada. TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership; En avtale, forhandlet fram mellom EU og USA fra juli 2013. Kritikken fra de 250 000 i Berlin: Avtalen sikrer interessene til transnasjonal kapital med bl.a. investor-stat-tvisteløsninger, som gjør det mulig for storkapitalen å saksøke de nasjonale og lokale folkevalgte organ. 3 millioner underskrifter krever at avtalen legges åpent fram, fordi folket må være suverent til å hindre ratifikasjon. TISA:Trade in Services Agreement: Avtale om privatisering av offentlige tjenester. En del av framstøtet på å etablere en avtale til fordel for de transnasjonale i EU og USA. Den forsterker privatiseringinnen service; bank, helse, utdanning, oppvekst, kultur, post, vannverk og transport. I praksis betyr det at demokratisk valgte organ ikke kan styre innsats med offentlige tjenester. Som TTIP og CETA mangler åpenhet rundt forhandlingene som kan knytte Norge og 50 land til denne avtalen, som følger opp de andre avtalene mellom EU og Nord-Amerika, basert på `monopolkapitalens` ideologi og praksis, globalt. Derfor demonstrerte norske fagforeninger og Nei til EU mot TISA i flere norske byer, lørdag, 11/10.
'
Per Lothar Lindtner, 13/10-2015. Kilde: dkp/uz/RedGlobe, 11/10-15.


Frihandelsavtalemellom USA og EU 22/5-2014:Europas og USAs regjeringer har lenge vært i gang med å planlegge en `trans-atlantisk frihandels- og investeringsavtale`: TTIP. Den forhandles uten deltakelse fra nasjonale parlament eller EU-parlament, derimot er lobbyister for storkapitalen pådrivere. Ifølge regjeringsuttalelser og medier, skal TTIP-avtalen stimulere økonomisk vekst i deltakerlandene; arbeidsløshet vil gå ned og arbeidstakernes snitt-lønn opp. EU-kommisjon er ikke enig. I tidsskrift `Z for marxistisk fornyelse` nr 98 om `TTIP og august 1914` informeres og drøftes hva som ligger bak TTIP: Hvem tjener og hvem taper? Hva kan og må vi gjøre med dette prosjektet?  

Conrad Schuhler,leder isw;institutt for sosial-økologisk økonomisk forskning i München. Han har 3 teser om TTIP: 1) Storvinnerne i dette prosjektet er storselskap i USA og Europa. Stortaperne er ansatte og forbrukere. TTIP-propagandistene for grenseløs frihandel mellom USA og EU vektlegger avtalens antatte `velferdsgevinster`: Lavere priser, økonomisk vekst, nye arbeidsplasser. Faktisk er `velferds-effekten` av å redusere toll svært liten. Hovedtollen mellom USA og EU er rundt 3 %.
For USA ventes en vekst-effekt på 0,034 %, for EU på 0,028 % pr år ifølge undersøkelse av Center for Economic and Policy Research, CEPR; venstre-liberal `tenke-tank` i Washington DC. Men i sentrum står heller ikke toll, derimot `handelshindringer som ikke knyttes direkte til toll`. Her inngår regulering av produktkvalitet og produksjonsbetingelser for alt fra biler, farmasøytiske produkt, matvarer til finansprodukt og ulike produktgarantier.

Frihandelslogikk går ut på at `konstnadsfordeler` i en sone, slår inn i den andre. Det handler  om et `res mot bunnen`; konkurranse for lavest mulig nivå i sosial- og miljøstandarder, fra genmanipulert mat til moratorium mot fracking. Hvor mye TTIP og TAFTA, Transatlantic Free Trade Area (Transatlantisk frihandelsområde) tilpasses storselskapenes behov, ser vi når ingen folkevalgte eller frivillig-organisasjoner, men 600 konsern-lobbyister er med.

2) Offentlig sektor svekkes, demokratisk innflytelse på økonomi minimeres, mens konsern blir folkerettslige subjekt, som til nå bare gjelder stater. Under `investeringssamarbeid` blir t innført `indirekte ekspropriasjon`. Her teller framfor alt sosiale og økologiske restriksjoner på konsernenes beslutningsautonomi fra politisk hold. Oppstår slike politisk-demokratiske vedtak, har konsern rett til kompensasjon som skattebetalere må ta. Slik kom-pensasjon må påregnes også ved politiske skifte, om nye demokratiske flertall vedtar lover som svekker profitten. Konsern kan klage til egne domstoler utenfor vanlig rettssystem. Minstelønn, lønnsfastsetting via tariffavtale og medbestemmelse omtales som `hemsko for investeringer`. TTIP er et frontal-angrep på det vi har oppnådd av sosiale og demokratiske rettigheter så langt. Kommuner eller delstater skal ikke lenger sette igang tiltak for å styrke regionalt næringsliv. Kommunale og andre offentlige felles velferdstiltak som vannforsyning, elektrisitet, utdanning, sykehus og transport skal privatiseres og outsources internasjonalt.

3) TTIP presser globalt mot sosiale og økologiske standarder og skjerper krigsfaren. USA og EU-lobbyer ser en slik `samarbeidsavtale` ikke bare som bedre interne profittbetingelser for deres selskaper, men også som optimering av konkurransekraften overfor andre regioner i verden. USA og EU utgjør 14 % av jordens befolkning, men har 50 % av den globale BNP. Men tendensen er synkende. TTIP-konsernene vil nå forbedre global konkurransekraft ved å redusere  demokratiske, sosiale og økologiske standarder.

Reaksjonen i de øvrige regionene vil gå i akkurat samme retning som globaliseringen til nå. Vi opplever altså en global konkurranse nedoverbakke. Samtidig blir kamp om ressurser, om kontroll med transportveier osv. bare enda mer tilspisset. Faren for at motsetningene slår over i flere kriger er økende.

Hva kan vi gjøre idag? Naturligvis må vi oppklare konsekvenser av Transatlantic Trade- and Investment-partnership. Men opplysning er ikke nok. Det dreier seg om å mobilisere protest og motstand mot TTIP.  I siste instans dreier det seg om å stoppe en avtale som i stor grad er planlagt i full hemmelighet! Det er ikke nytteløst og risikabelt å vise motstand. 2 ganger har vi klart å stoppe tilsvarende prosjekt. I 1999 gjaldt det MAI-avtalen, `Multilateral Agreement on Investment` med et liknende konsept.
Kontakten mellom flere lands regjeringer brytes ned, fra USA via India til EU. De må trekke seg fra den ferdige avtalen, fordi de er redd Frankrikes nei vil føre til `sivil motstand` våkner opp i hvert enkelt land. Siste gang lyktes det for 2 år siden med ACTA, en avtale, angivelig for å beskytte åndelig eiendom globalt. Faktisk betyr det innføring av sensur av internett via private firmaer. Etter flere måneder med harde motstand sier EU-parlamentet nei til å tilslutte seg ACTA-avtalen, som EU-kommisjonen allerede hadde gått inn for.  

Nå står vi overfor en ny kraftprøve. Vi må stoppe TTIP. Ellers får vi svært negative følger, for samfunn og enkeltmennesker. MAI og ACTA er kun svake forvarsler på TTIP. Sjansene våre er ikke dårlige. Ukeavisa Die Zeit er bekymret for TTIPs framtid og har 3. April 2014 denne overskriften: `Avtalen med USA kan stoppes av motstand`. La oss sørge for at Zeit-utgiverHelmut Schmidts frykt blir realitet.

Mange frivillige organisasjoner; Attac, Compact, katolsk bondeungdom og ungdom for et framtidsrettet landbruk krever: - I stedet for hemmelige forhandlinger en brei, åpen debatt. - Rettsbeskyttelse for mennesker, i stedet for privilegert klagerett for konsern mot europeiske miljø- og sosial-lover. - Prinsipp om forebygging og årsak ved helseprodukter. Alle risikoer må forutsees og unngås. - Støtte til småbønder og økologisk landbruk. - Sikre europeiske forbruker- og helsestandarder. - Arbeider- og menneskerettigheter via oversiktlige regler som er sikret. - Internasjonal solidaritet og samarbeid, ikke stadig sterkere konkurransepress. - Beskytt og utbygg offentlig velferd. Stopp offensiv liberalisering. - Beskytt og styrk mangfold i kulturelle uttrykk.  - Reguler finanssektor. Reduser økonomisk ubalanse. Nei til deregulering og frihandel. - Innovasjon, utdanning og informasjonsfrihet. Stopp de stadig mer eksklusive rettighetene til konsernenes `åndelige eiendom`. 

Per Lothar Lindtner, 21/7-2014: Kilde: uz/isw/møte, 22/5-14, i Linkes sentrum for selvforvaltning, Rosenheim. Referent: Conrad Schuhler, München19/4-2014:

 

Website Builder drives av  Vistaprint