Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald VII
Sametingspresidenten Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen
Islands president Ólafur Ragnar Grímsson
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson
Sveriges statsminister Stefan Löfven
Finlands president Sauli Niinistö
Finlands statsminister Juha Sipilä
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
                                                                                              Sandefjord den 1. desember 2015

Autonome våpen: Stopp utviklingen nå

Norges Fredslaget arrangerte et seminar om drapsroboter på Fredshuset i Oslo den 13. oktober 2015 kl. 16:30. Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International, snakket om problemstillinger relatert til menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett. Erik Reichborn-Kjennerud, forsker ved NUPI, tok for seg hvordan autonomisering av våpen påvirker statenes syn på krig. Og Anders Kofod-Petersen, visedirektør ved Alexandra Instituttet i København, diskuterte tekniske aspekter og begrensinger ved autonome systemer.

Autonome våpen, også kalt drapsroboter av Norges Fredslag, har fått mye oppmerksomhet i media etter at flere av verdens ledende eksperter på kunstig intelligens og robotikk i et åpent brev advarte mot utvikling av denne typen våpen. De pekte blant annet på at autonome våpen vil senke terskelen for å gå til krig. På bakgrunn av terroraksjonen i Paris og Klimatoppmøtet trenger ikke verden et nytt globalt våpenkappløp men ressurser brukt for å fremme nullutslipp og klimabalanse og avskaffe fattigdom.

Autonome våpensystemer har blitt diskutert i FNs konvensjon for inhumane våpen ved to anledninger i løpet av de siste to årene. I november i år skal konvensjonens parter, inkludert Norge møtes i Genève for å avgjøre hvordan verden skal forholde seg til disse våpnene.

Nordahl Grieg Fredsfond støtter et internasjonalt forbud mot utvikling og bruk av autonome våpensystemer.

Vi støtter arbeidet for et internasjonal forbud mot utvikling og bruk av autonome våpensystemer. Samtidig er det viktig å huske på at autonomisering av våpen er en prosess som har pågått over lengre tid og som har resultert i økende grad av autonomi i en rekke våpen, inkluderer rakettskjoldet og droneteknologi.

Forbudet mot våpen med full autonomi vil ikke svekke folkesuverenitet og folkerett. Stater skal ikke overlate beslutninger om krigføring til autonome våpensystemer

Nordahl Grieg Fredsfonds fire anbefalinger
 
  1. Arbeide for et omfattende internasjonalt forbud mot utvikling, produksjon og bruk av fullt autonome våpensystemer, både gjennom CCW, men også andre internasjonale fora som FNs menneskerettighetsråd
  2. Norge og de nordiske land tar en ledende rolle for å jobbe fram et internasjonal t forbud, slik Norge gjorde under arbeidet med forbudet mot klasevåpe
  3. Norge og de nordiske land bør gå foran som foregangsland og innføre nasjonale forbud mot autonome våpensystemer.
  4. Sivilsamfunnet ber nasjonale myndigheter om at de tar en ledende rol le i arbeidet med et forbud mot autonome våpensystemer

Lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
leder

Bakgrunns informasjon:

Autonome våpen

Utviklingen av autonome våpensystemer, ligger i følge forskere på kunstig intelligens noen få år fram i tid. Under et møte om kunstig intelligens i Buenos Aires i juli i 2015, advarte flere tusen av verdens ledende eksperter på robotikk og kunstig intelligens mot et nytt våpenkappløp mellom stater som vil utvikle autonome våpen. De oppfordret til et internasjonalt forbud mot denne typen våpen.
 
Autonomiseringen av våpen er kommet langt. Det ubemannede flyet X-47B, produsert av våpenselskapet Northrop Grumman, tok i 2013 av og landet autonomt på et hangarskip. Dette er en av de vanskeligste operasjonene et fly kan utføre. Det amerikanske flyvåpenet bruker luft-til-bakke missiler med autonome navigasjonssystemer. Det sørkoreanske kanontårnet Super aEgis 2 kan identifisere og beskyte mål autonomt. Den israelske dronen Harpy kan sirkulere over et antatt mål i flere timer og angripe missiler når de avfyres. Våpenprodusenten BAEs drone Taranis kan velge ut mål og angripe dem på egen hånd.
 
Forskere ved Harvard har utviklet Kilobot, en autonom sverm av miniroboter som kan utføre enkle oppgaver som gruppe. Og i Norge utvikler forsvaret og Kongsberg Defence & Aerospace Joint Strike Missile, et missil med autonome trekk.
 
I forbindelse med diskusjonen om våpen eksisterer det ingen allment akseptert definisjon av autonomi. Generelt sett har alle systemer med evne til å sanse, ta avgjørelser eller handle uten menneskelig innblanding, en grad av autonomi. Når det gjelder våpen strekker spekteret seg fra miner som eksploderer ved press, men ikke avgjør plassering eller hvem som skal angripes; via mer sofistikerte missilsystemer som styres mot et mål ved hjelp av GPS eller andre styringssystemer, men ikke tar avgjørelser om mål eller angrep selv; til våpen med full autonomi som velger ut og avgjør å angripe mål uten menneskelig innblanding.

Som nevnt har autonomiseringen av våpen pågått lenge, en utvikling som må reverseres. Autonome våpensystemer kan designes til å brukes offensivt eller defensivt, og dødelig eller ikke-dødelig. Men så vidt vi vet har ingen våpen med full autonomi blitt benyttet offensivt i en konflikt- eller krigssituasjon. Ennå. Den ekstremt raske utviklingen innen teknologi viser at det bare er et tidsspørsmål før dette kan bli reelt.
 
Når man snakker om at et våpen har full autonomi, mener mange at våpenet er utenfor, eller har meget begrenset menneskelig kontroll. I stedet for at et menneske avgjør et mål og om man skal angripe, eller at et menneske på forhånd programmerer dette inn i våpenet, vil våpenet ha programmerte algoritmer som tar disse avgjørelsene uten menneskelig intervensjon.
 
Christof Heynes, FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser, definerer et autonomt våpen som et våpen som etter aktivering kan velge ut og angripe mål uten videre menneskelig intervensjon.
 
 Autonomt våpenkappløp?
I motsetning til atomvåpen krever ikke autonome våpensystemer kostbare råvarematerialer som er vanskelig å få tak i. Når et fåtall land utvikler eller besitter ny våpenteknologi med en strategisk militær fordel, vil andre land også ha et ønske om eller føle seg tvunget til å anskaffe denne teknologien for å holde følge, for å opprettholde egen forsvarsevne og nasjonal sikkerhet.
 
Materialene for å utvikle autonome våpensystemer er relativt billige og enkle å få tak i, vil slike våpen kunne produseres raskt i et stort antall og et våpenkappløp kan være uunngåelig om en ikke avtaler felles og kollektiv sikkerhet.
 
Våpenteknologien krever en høy grad av kunnskap og ferdigheter, består autonome våpensystemer av små og billige deler som vil være mer enkle å bruke og kopiere. Det må forhindres at slike våpen blir kommersielt tilgjengelige. Våpnene kan lett spres videre til det illegale markedet.
 
Et internasjonalt forbud som hindrer utvikling, testing og produksjon av autonome våpensystemer skal hindre en massespredning av disse
våpnene.
 
En ny internasjonal lov vil ikke kunne kontrollere autonome våpen i
tilstrekkelig grad, derfor må de nordiske land gå inn for et internasjonalt forbud.
 
Lavere terskel for krigføring
 
Ved å bruke autonome våpen og redusere menneskelige militære styrker i konfliktsoner, øker sannsynligheten for krigshandlinger. Når det er roboter som sendes ut på slagmarken kan stater ta beslutninger om bruk av voldelig makt uten å måtte gå gjennom de konsultasjonsprosedyrene som kreves når menneskelige styrker sendes ut.
 
Teknologiske fremskritt har økt avstanden mellom soldater, fra bruken av armbrøst og kanoner, til utviklingen av militære fly og droner. Noe av hovedformålet med slik teknologi er at risikoen flyttes vekk fra statens egne soldater. Enhver militær styrke har en etisk forpliktelse til å minske risikoen for skade på egne styrker, men å distansere militære handlinger langt vekk fra soldaten som utfører handlingen senker samtidig avskrekkingsterskelen.
 
Forfatter og ekspert på informasjonsteknologi,Daniel Suarez har uttalt, at autonome våpen kan risikere å omstrukturere makten i samfunnet på veldig få hender, muligens reversere den fem århundrer lange trenden mot demokrati. Verktøyene vi bruker i krigføring endrer det sosiale landskapet. Autonome robotvåpen er slike verktøy.
 
Det er meget usikkert at overlade beslutninger til teknikken, og derfor bør det ikke være tillatt å benytte autonome systemer i det militære.
 
Fra Hellen Caldecott’s bok «His er størst?» Om våbenkapløp & atomkrig. På side 33 - 37 beskriver Hellen Caldicotte bl.a. at i en periode på 18 måneder fra januar 1979 til juni 1980 var der 3.703 alamer, hvorav de fleste ble vurdert og avvist rutinemessig, men 152 av dem var alvorlige nok til at mulighet for angrep var tilstede. På nær 3 av de 152 alarmer skyldtes feilen fra radar eller satelitter. På et tidspunkt var der ved en feil puttet et compjuterspil i systemet, så spillet viste at der var et angrep på vei. USA har været i høyeste alarmberedskap og alt klar til at lette / blive avfyrt.
 
En russisk u-båtkaptein nektet å tro på den alarm han hadde mottatt, så heldigvis unnlot han at sende sine atomraketter avsted.
 
Kan hende er det mulig å hacke sig inn til disse programmene.
 
I Ukraina er det Oligarker som har sine egne hærer. Det er ca. 14 forskjellige hærer i vest Ukraine. Dette skaper noen store demokratiske problemer. Dette problem ville vært ennå større hvis disse rikfolkene besatt autonome militære roboter. 
 
Demokratiet er i fare hvis man går over til autonome militære roboter.
 
Soldater kan nekte å skyte, hvis det bliver for vanvittig, det kan ikke roboter.
 
Der skal kun en til at styre autonome militære robotene. Det skal mange til å operere med en hær.
 
Forestil deg at Pinochet hadde hatt den viten som det er om hver enkelt borger i en rekke computersystemer i dag og med mulighet for at styre en stor hær med autonome draps roboter.
 
Hvis der ikke kommer et forbud mod autonome våpen, vil det bety en ny stor opprustning, et nyt stort våpenkappløp, hvor militæret igjen vil få store midler overført fra statens budsjett til velferd. De rikeste vil formentlig bli friholdt, da de har stor innflytelse på politikkene.

Dermed vil ulikheten økes og alminnelige mennesker vil bli fattigere.
 
Så hvis vi skal verne om livet, likhet om demokratiet, skal det etableres et forbud mod produksjon av militære roboter.
 
Bryter med internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene
 
Distinksjonsprinsippet, forpliktelsen til å til enhver tid skille mellom stridende og sivile, er et av de grunnleggende prinsippene innen internasjonal humanitærrett. Autonome systemer kan utstyres med sansesystemer som gjør dem i stand til å identifisere og skille mellom objekter og skapninger, samt identifisere ansikter på bakgrunn av et begrenset utvalg. Disse sansesystemene er derimot ikke i stand til å skille mellom en stridende og en sivil, en soldat som har overgitt seg og en som fortsatt deltar i kampene, eller mellom en væpnet soldat og en jeger bevæpnet med en jaktrifle.
 
Et autonomt våpensystem bryter med retten til liv, selve grunnpilaren i internasjonale menneskerettslovgivning.
 
Forutsigbarhet og stabilitet
Den teknologiske utvikl ingen innen robotikk og autonomi er under utvikling på flere samfunnsområder. Mange av disse systemene vil kunne overta ubehagelige og farlige oppgaver som mennesker ikke er villige til eller bør utsettes for, og teknologien har derfor stor samfunnsmessig nytteverdi.
 
Men grensen går her ved autonome våpensystemer.

Dersom et system reagerer på en antatt trussel, og et antagonistisk system anser denne reaksjonen som en potensiell trussel og iverksetter motreaksjoner, kan en menneskelig beslutningstager ikke rekker å gripe inn, og åpen krig kan være et faktum, uten at noe menneske har vært involvert i beslutningen om dette.
 
Tidligere oberst-løyntnant i den amerikanske hæren T. K. Adams uttalte allerede i 2001 at automatiserte systemer handler for raskt, og at de teknologiske delene involvert er for komplekse til at mennesket kan forstå dem og beholde noe mer enn symbolsk kontroll.
 
Hacking og cyberangrep
 
Som alle andre datasystemer, vil autonome våpensystemer være sårbare for ekstern påvirkning. Et autonomt våpensystem kan utøve vold på måter som ikke er planlagt av våpenets eiere, som resultat av teknisk feil eller menneskelige motstrategier.
 
Hackere kan få tilgang til datasystemene som styrer våpnene, og omprogrammere disse til andre formål. Et autonomt våpensystem vil kunne gjøre stor skade, for eksempel i en storby, dersom det skulle havne under en terroristgruppes kontroll. Hackere vil også kunne legge inn virus eller programmeringsfeil som kan brukes til spionasje eller bidra til svikt i våpensystemet.
 
Cyberangrep fra en stat kan også målrettes mot en annen stats autonome våpensystemer, og medføre fiendtlig kontroll over våpen stasjonert på en stats territorium. Får en stat kontroll over en fiendtlig stats autonome våpensystemer vil disse kunne brukes mot en motparts regulære styrker.
 
Amerikanske forskere har, ved hjelp av billig utstyr, klart å ta kontroll over droner ved å hacke GPS-systemet som benyttes for å styre dronetrafikken, og har advart om at enhver med visse tekniske kunnskaper kan gjøre det samme.

«Den 27. oktober 2015 gjorde en Tupolev 142 (russisk rekognoseringsfly, overs.) en rekke tilnærminger til hangarskipet USS Ronald Reagan som deltok i en manøver sammen med USAs 7. flåte og den Sør-Koreanske flåten øst for den Koreanske halvøyen.
Siden april 2014 har det russiske flyvåpenet hatt en rekke operasjoner som har hatt til hensikt å teste systemet deres som kan lamme NATOs kommunikasjons- og kommandosystemer.
Denne gangen sendte US Navy flere av flyene sine før den russiske Tupoleven lammet kommunikasjons- og kommandolinjene, slik at de likevel var i stand til jage inntrengeren bort. imidlertid kom Tupolev-flyet så nært hangarskipet som 150 meter uten at det eller den 7. flåten var i stand til å reagere, noe som viser at Russland nå er i stand til å ødelegge et flaggskip i NATOs flåte.
Det russiske systemet for å lamme (scramble) NATOs kommunikasjons- og kommandosystemer testes nå i en krigssituasjon i Syriakrigen, hvor det har en rekkevidde på 300 kilometer rundt Lattakia - en sone som nå er usynlig for den Atlantiske Alliansens (NATO, overs.) overvåkningsteknologi. Det russiske systemet er også utplassert for å dekke deler av Svartehavet og i Kaliningrad», skriver Thierry Meyssan. Artikkelen er oversatt av Knut Lindtner og ligger ute på www.derimot.no

Veien videre
I november 2015 møtes partene til FNs konvensjon om inhumane våpen (CCW) i Genève for å diskutere veien videre for autonome våpen. Både sivilsamfunnsorganisasjoner og flere stater kjemper for et internasjonal t forbud mot denne typen våpen.
 
CCWer basert på konsensus mellom partene.Tidligere protokoller som har kommet gjennom konvensjonen, for eksempel om landminer og klasevåpen, gikk ikke så langt som mange hadde håpet, og det kan også bli tilfellet for autonome våpen. Konvensjonens konsensus kan enkelt utnyttes til å hale ut prosessen av land som vil utvikle autuonome våpen.
 
Artikkel 36 i Genèvekonvensjonens tilleggsprotokoll 1 pålegger alle parter å foreta vurderinger ved utvikling, anskaffelse eller bruk av nye våpentyper. Men partene er ikke pålagt å publisere slike vurderinger, og manglende transparens blir derfor et problem. I tillegg har, som nevnt, autonomiseringen av våpen pågått lenge.
 
Når det gjelder Norgen og Norges posisjon i forhold til et eventuelt forbud, slo proposisjonen Et forsvar for vår tid, fra Forsvarsdepartementet i 2012, fast at ubemannede plattformer var under utvikling ialle forsvarsgrener, og forsvarsminister Ine Marie Søreiede Eriksen uttalte i slutten av 2014 atdet ikke vil være hensiktsmessig å arbeide for et forbud mot autonome våpen.
 
Denne posisjonen må snus innen Klimakonferansen i Paris, Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret og NATOs toppmøte i Warszawa i juni til neste år som skal åpne for felles og kollektiv sikkerhet i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse uten fattigdom.
 
Norge og de nordiske land må ta en aktiv rolle i arbeidet for et slikt forbud. Diskusjoner rundt tematikken skal imidlertid ikke begrenses til kun CCW, da autonome våpensystemer vil ha vidtrekkende konsekvenser. FNs menneskerettighetsråd vil i så måte være et relevant alternativ, da autonome våpensystemer ikke vil operere i henhold til internasjonal menneskerettslovgivning.


Website Builder drives av  Vistaprint