Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Skip for fred
 
D/S "Hestmanden"
 
240 krigsseilerne ble hedret i forbindelse med dåpen av lastedamperen D/S “Hestmanden” 22. november 2011 ved Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand.
 
70 av krigsseilerne hadde reist fra utlandet for å få med seg den store dagen.

Minnesmerket over norske krigsseilere, D/S “Hestmanden”, som seilte i første og annen verdenskrig var restaurert og sjøsatt. Dette ble feires med dåp av skipet.
"- Jeg døper deg “Hestmanden”. Må hell og lykke følge deg i din nye gjerning som formidlingsskip av historien om krigsseilernes innsats på havet under begge krigene", sa gudmor Kathrine Høvding før flasken knuste flott mot skutesiden.
 
D/S Hestmanden ble bygget av Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri i 1911 for rederiet Vesteraalens Dampskibsselskap. Etter å ha gjennomlevd to verdenskriger i nasjonens tjenste, og som eneste gjenværende skip fra Nortraships flåte, er dette et av Norges mest verdifulle maritime kulturminner.
 
Etter mange år i forfall ble skipet berget av Norsk Veteranskibsklubb og settes nå i stand ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet eies i dag av Stiftelsen Hestmanden og restaureringen er Norges mest omfattende fartøyvernprosjekt.
 
Stortinget har gitt D/S Hestmanden status som krigsminne, og lasteområdene på skipet skal anvendes som nasjonalt museum over de norske krigsseilerne innsats under andre verdenskrig. Stiftelsen Arkivet har fått ansvaret for driften av det nasjonale krigsseilermuseet ombord på fartøyet.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Anne Margareth Paulsen, enke etter krigsseiler Knut Paulsen foran minnehallen i Stavern i 2004.
 
 
 
Gaia
 
 
 
 
 
Gaia - replikaen av
Gokstadskipet – inn Sandefjordsfjorden i pinsen 1993 etter seilasen fra miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992. 
 
 
 
 
Fredsbudstikka ble laget av
Svein Olav Løberg, og var sammen med miljøskipet Gaia et viktig element i markedsføringen av Tusenårsilden sommeren 1999 for fred, åpenhet og samhold. Gaia i bakgrunnen.
 
Foto: Sandefjord Blad/Atle Møller
 
 
 
 
 
 
Arrangørstaben i Norge 2000
med samarbeidspartnere rodde i august 1999 for fred, åpenhet og samhold.
 
Foto: Svein Olav Løberg
 
Gaia trenger fred og harmoni.
 



Kvinneskipet for fred
 
1000 år etter vikingtoktene var Embla-kvinnene klare til å reise ut i verda med fredsskipet Embla, for å spreie bodskapen om fred og internasjonal forståing.
 
Vi ville nytte kulturen som reiskap, og skape haldningar for fred og samhald.Emblaskipet var vårt samlingspunkt og ”Speakers corner”. Se også www.embla.info
 
 
Christian Radich
 
I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon.
 
Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs. Det ble en suksess.
 
Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles framtredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger. Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn og ble bygget ved Framnæs Mek. verksted i 1937.
Hensikten med skoleskip var å utdanne sjøfolk for transport og handel. Det vanlige fartøyet rundt århundreskiftet var seilskuter og det er grunnen til at seilskuta fortsatte som skoleskiptype også senere.
 
Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag til skipsverftene som hadde magre tider.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Se også Christian Radich www.radich.no
 
 
Losskøyta Frithjof II
 
"Frithjof II" fotografert i september 2003 under regattaen "VetSeil" i Kristiansand.  Foto: Kjetil Johansen.
 
Frithjof II bærer i dag sine gamle merker i storseilet: Den røde, vertikale stripen er losskøytas kjennetegn.
 
 
 
 
LARVIK angir losolder-
mannskapet hvor Thor Andersen hørte hjemme. Tallet 8 forteller oss Thor Andersens lospatentnummer. Denne merkingen hadde Frithjof fram til århundreskiftet, da ble det slutt med å merke losskøytene på denne måten. Da ble de identifisert kun med et skøytenummer i storseilet.
 
Thor Andersen som ung, trolig i 1860-årene.
 
Losskøyta "Frithjof" ble bygd av Porsgrund Baadbyggeri (formann Thor Jenssen) i 1896, som losskøyte til los Thor Andersen i Ula. Etter alt å dømme var konstruktøren Fredrik Johannessen.
 
Slik ble Thor Andersen portrettert i Østlandsposten 31. desember 1914.
 
 "Frithjof" seilte i konkurranselosing frem til 1911 og deltok i fast losvakthold fra 1904.
 
I 1905 overtok Thor Andersens sønn Simon, og to år etter en annen sønn, Theodor Thorsen, begge loser: Ny hjemmhavn var Stavern.
 
I 1915 ble skøyta solgt til hvasserlosene Marcus Olsen, Severin Andreassen og Hans Jacob Hansen, og gikk inn i det faste losvaktholdet ved Færder. Motor ble installert samme år. "Frithjof" seilte som losskøyte fra Sandøsund på Hvasser frem til 1949, etter hvert med flere loser som partseiere.
 
I 1984 ble skøytakjøpt hjem til Larvik av stiftelsen Losskøyta Frithjof II. Skøyta fikk tilbake sitt gamle navn. Suffikset "II" ble lagt til på grunn av Thor Andersens første "Frithjof" som også finnes. Fartøyet fikk Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip i 1990. Losskøyta drives av "Frithjofs Venner". "Frithjof II" har deltatt i en rekke seilaser med gode resultater. Skøyta brukes i levende formidling av kulturhistorie, bla. rettet mot skoleklasser i kommunen.
 
Se også Losskøyta Frithjof II www.frithjof.no
 
Skulpturen av Ulabrand
reist i 1937 av Tjølling Sangforenin
Website Builder drives av  Vistaprint