Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Signing og signering.
 
Av Knut Vidar Paulsen
 
Den sentrale Vitlyckeristningen innen UNESCOs verdsarvsområde i Tanumshede i det gamle Ranrike og landskapet Bohuslän i Sverige bør oppleves. Berghellen taler ennå til oss og gir oss råd om å balansere kreftene eller interessene i samtiden til fordel for Moder Jord.
 
Mannen med den hevede øksen over paret på Vietlyckehellen er en symbolsk velsignelse av kjærligheten mellom en mann og en kvinne som i en vielse eller et uttrykk for at to menn igjen er forenet gjennom vennskap etter en konflikt. formidlet av helleristere som nedtegnet betydningen av ektepakten eller vennskap i det offentlige rom. Vielsessenen eller vennskapspakten er festet til berget og formidler seremoni, harmoni og tradisjon. En komposisjonen og et uttrykk for menneskets indre og ytre søken etter en pakt eller symbiose i natur og kultur.
 
Velsignet for at framtidige generasjonene skal føle seg forpliktet til å ta vare på hverandre og Moder Jord.  
 
På 1800-tallet ga danske religiøse arkeologer navn til solkorset og fødte en soltilbedelse som endte i atombomben.
 
Den første ilden ble av Tor bonde om våren slått med flint. Folkeminnet om at mennesket slo ild om våren er urgammel. Den sumeriske 6000 år gamle tradisjonen forteller om påkallelsen av «første gangen».
 
Svedjing av skog var engang nødvendig for å komme ned til humuslaget. Flintøks og andre steinøkser ble også nyttet. De bofaste og den nye bruken av skogen endret livsvilkårene for veidefolket og konfliktemnet er omtalt i Voluspå.
 
Faste bosettinger på Vietlykkehellens tid hadde tilknytning til kystfangst eller åkermark og åkerbruk. Kombinasjonen fe- og åkerbruk ble regulert i åkerbruks- og utmarksrettigheter. Fe-, åkerbruk og landnåm er en viktig del av lokal, regional, nasjonal, kontinental og global sjølberging. Klimapolitiske tiltak skal understøtte gode globale levevilkår og ervervssysler som fiske, fangst, håndverk og lokal, nasjonal og regional handel.
 
Groprekken med de tre mennene med hevede økser på Vietlyckeristningen uttrykker en nødvendig og fruktbar grensemarkering mellom parter.
 
Markeringen stadfester at det å dele bruksrettigheter er nødvendig. Den knakkede rekken av groper formidler en løsningsorientert, omforent og fruktbar overenskomst. En fredelig og fruktbar grensemarkering til gunst for flere parter er bekreftet eller velsignet av tre menn med hevede økser. Prinsippet om at felles grenser og felles sikkerhet er nedtegnet visdom i berget. Mellommenneskelig, mellomfolkelig og mellomstatlig samkvem inngås også i dag ved at parlamentene ratifiserer prinsipper og avtaler.
 
Krig, fattigdom og temperaturstigning er ikke naturlover, men uttrykk for menneske skapte hindringer. Menneskers omgang skal være vennlig, imøtekommende, sosial og rettferdig, tuftet på inkluderende handlinger. Egenmektighet og krigsmakt avler vold og formørker menneske sinn og samfunn.
 
 
 
 
I Nord-Europa introduserte
Hallstattkulturen den moderne krigsvåpenteknologien. Den representerte et brudd med et løsningsorientert samfunn basert på likeverdige og inkluderende relasjoner. 
 
 
Historisk overlevert sorg er uttrykt i et bilde der en gravid kvinne kneler ved hodet til sin husbond. Han bærer sverdet og er knyttet til skipet og reisen over til dødsriket. En symbolsk sammenheng vi gjenfinner i den dødes siste reise gjennom kirkeskipet.
 
Den keltiske ekspansjon rykket med krigsmakt for 2 700 siden inn i deler av det før-norske samfunn. De keltiske krigssenene på helleristningene i Bohuslän er de skandinaviske samfunns eldste billedoverleveringer av krigsmotiv. Rytterne med keltiske skjold gir oss grunnlag for å tidfeste et regionalt forsøk på kolonisering av kystbefolkningen på østsida av Folda til siste del av bronsealder. Den gang de første skritt ble tatt for å organisere vetesystemet langs kysten, da folk samvirket om å gå vitavordre (vetevakt) for å trygge hjem og sjølråderett.
 
Et av de eldste skriftlige tegn på sorg i Norge som følger av krigshandlinger er gjengitt på runesteinen fra Stangeland i Sandnes av historikere kalt vikingtid. Runesteinen står i dag ved inngangen til rådhuset i byen.
 
Oversatt til moderne norsk skulle dette bli;
Torbjørn skald reiste denne steinen etter Sjø-Tore, sin sønn, som falt i Danmark.
 
Utformingen av runene og språket i innskriften peker mot 900-årene etter Kristus, da grådighet og strid formørket før-norske sinn. Runesteinen er reist som et minne over Sjø-Tore (skal nok bety «Tore Sjøfareren») som aldri kom hjem igjen etter et slag i Danmark.
 
I myten om Ragnarok heter det at da den gamle verden gikk under, ble den unge Liv («livet») og den unge vennen hennes Livtrase («den livskraftige») ført vekk til Hoddmimes holt, der de ventet på at Ragnarok skulle ta slutt.
 
Liv og Livtrase søkte tilhold i Hoddmimes holt og grunnla en ny menneskeslekt. Gjennom dem og oss lever håpet i livet og det livskraftige videre.
 
Myten om Ragnarok formidler visdommen i å søke tilflukt for å beskytte seg fysisk og mentalt. En evne som er nødvendig for å overleve og ta vare på menneskenes framtidstro i maktsyke og krigførende merkantile tider.
 
 
 
Merket det stend om mannen
han stupe. En av Norges eldste merkesteiner fra landnåmet i sør står ennå utenfor Farsund. Steinen bekrefter at en varig grensemarkering mellom naboer er en del av et større konfliktforebyggende og rettferdig avtalesystem et fellesskap må bygge på.
 
Website Builder drives av  Vistaprint