Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Sciringsheal — historie og framtida

Av Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Arkeologer gravde for noen år siden i 2011 og 2012 ut et sted i Sandefjord de ga navnet Heimdalkaupangen. Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass. Heimdalkaupangen hadde bebyggelse fra år 700 til 1100. Den er like gammel som Kaupang i Viksfjord, men var lenger i bruk. Analyser viser at de to kaupangene var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på Heimdal.  

Navnet Viken og «auster i Vik» er et steds- eller en områdebetegnelse fra den søndre del av Vestfoldkysten. Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord, der Kaupang ligger. Den kyststrekning Vestfoldkongene rådde over strakte seg fra Gøtaelven til «Rygiarbit» og kalles gjerne Viken, trolig etter det tidligere handelssenteret Wig.

Viken fra Elven (Gøtaelven), Østfold, Vestfold og Telemark til Rygjarbit, grensen mot Agder var fra ca. år 800 og til Knut den mektiges død i 1035 periodevis i konflikt med danene.

I Annales regni Francorum opplyser den frankiske munken Einhard Hilduin at de danske kongene Harald og Ragnfrød dro med hær til Vestfold i 813.

Kong Gudrød ble drept i Stiflasund år 821. I slutten av den danske historiker Saxo i VIII. Bok ble kong Gudrød kalt «Gautrek». Saxo var sekretær hos erkebiskop Absalon av Danmark i Roskilde, samtidig med kong Valdemar den store av Danmark og døde i begynnelsen av 1200-tallet.

Vadla
 
«Og nu hviler
under haug af Stener
paa Radens Kant
Kjæmpers Høvding.
der hvor nær Kongen
kommer den iskolede
Vadle-strøm
til gautske Vig».
 
Så het det om Kong Eystein i Yngligatal. Bekken Vaðla faller ut i «den gautstske Bugt» (eller Vig). Bekkenavnet «Gaut» var i gamle dager navnet på bekken som rant forbi Gokstad. Senere har bekken fått navn etter gården «Hosle». Øst for bekken ligger fjellet Kongen.

I frankiske kilder heter det også at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av datidens kystlinje i sundene mellom Vesterøya og Østerøya viser at havnen her rommet et så stort antall av den tids krigs- og handelsskip.

Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 880 på englandsferd, og hadde «Danmark på babord side».  Han møtte kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så fengslende at han lot den skrive ned.

Ottar kaller i sin beretning Sciringsheal «án port» (..en havn.. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i Sciringsheal som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn.

Hedeby (Heiðabýr) i det nåværende Tyskland var en handelsplass fra 700-talet og fram till midten av 1000-talet. Kaupang i Viksfjord fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Birka fra slutten av 700-tallet til slutten av 900-tallet.

I Gokstadhaugen ble en småkonge eller høvding gravlagt mellom år 905 og 910. Han ble lagt i en rik skipsgrav. Handelskaupangen Heimdal var da i bruk.

Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som representant for en mektig familie eller ætt som stod bak opprettelsen og organiseringen av kaupangen. Ett eller annet sted i nærområdet kan det ligge et større hus der familien bodde i vikingtid. Kanskje ved Gjekstad?

Kandidat Søren Anton Sørensen fra gården Nordby i Sandefjord — den første leder av Sandefjord Fortidsminneforening — utga boken: Det gamle Skiringssal i år 1900. Han var en historiker som gikk motstrøms, etter at datidens nasjonale modernitet bestemte at Olav Geirstad-Alv var gravlagt i Gokstadhaugen.

Et kvalifisert bidrag til hvor Olav Geirstadalv er hauglagt, har lokalhistoriker Arne Flåtten fra Bamle gitt i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. Stedet er haugen på gården Gjerstad i Bamle — Geirstad i Vestmar — var trolig setesgård for kong Olav av Geirstad. Sør for gården ligger ruinene av Olafskirken på Skeidi opp for Hervik innerst i Hvalvika i Åbyfjorden.

I følge gamle sagn lå en Kong Gotus, derav gårdsnavnet Gokstad i «Kongshaugen». Gotus eide hele dalen oppover til «Meløst» (eller melet fra øst) som kan ha gitt gården navn etter hvor han hentet melet sitt.

Hos Snorre heter det i Ynglingesaga at Halfdan Hvitbein ble hauglagt på det sted som heter «Skæreid i Skiringssal». Kan det være haugen ved krysset til Skjellvika?

Gokstad er nabogård til Gjekstad. Disse to gårdene må ha utgått fra den eldre landskapsgården Heimdal. Fra Nedre Gokstad gård og Kamperbas er det fri siktelinje til vetene på Vitafjell (Hølåsen) og Kamfjordvetan.

Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende og neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt der.

Rygjarbit – er identifisert med neset Gjernestangen to kilometer vest for den nåværende fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark. Gården Gjernes har navn etter neset, der den norrøne formen er Geiranes i betydning «neset med mange utstikkende geirer (odder/smånes).

Rygjabit var navnet på det gamle grensemerket mellom landskapene Viken og Agder; skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen.  Neset ble også grensemerke mellom lagdømmene Eidsivating (etter ca. 1150 Borgarting) og Gulating – og senere også grensemerke mellom Oslo bispedømme og Selje/Bergen bispedømme (etter ca. 1125 Stavanger bispedømme).

Funnet av Heimdalkaupangen har aktualisert Skiringssal, og Heimdal rommer Ottars Sciringesheal, mens byen Wig trolig er Kaupangen i Viksfjord.

På 11-hundretallet skrev Adam av Bremen (død ca. 1080) om byen Wig. Adam forteller om den vei pilgrimmene reiste når de fra Danmark dro til St. Olafskirken (Skeidi) og til Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis (1075 – ca. 1142) omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. Århundre, nevner Vitalis: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

Wig er nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historia Norwegiæ — en kort latinsk historie om Norge — skrevet av en anonym munk. Omtalt i det 12. århundre. Det eneste bevarte manuskriptet er i privat varetekt hos earlen av Dalhousie, og oppbevares ved Brechin Castle i Skottland. Den opprinnelige teksten synes å ha vært skrevet omkring 1211 da ett vulkanutbrudd og et jordskjelv nevnes som samtidige hendelser, da Orkeney var en del av nordsjøveldet og den norske konføderasjonen.

I Håkon Håkonssons Saga fortelles det om mange tyske Kogger som i år 1225 lå inne i Sandefjord. Håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund må være et eldre navn med opphav i gården Sande (Sandar), der kirken ble bygget. En stedsnavns rekkefølge blir: Stiflasund, Sandasund og så Sandafjordr, da fjorden og viken ned for kaupangen ved Stiflasund eller «den gautstske Bugt» (eller Vig) ikke lenger ble brukt til skipshavn.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz».

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen. Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.
Nedre Gokstad gård. Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

I Sandefjord heter det at vi tenker stort.

Sciringheal, Wig og Heimdalskaupangen er en del av vår historiske arv.

Sciringheal internasjonale kultur- og handelsforum etablert på Nedre Gokstad gård i 2016 vil være et løft for byens fortellinger om framtida. Godt nytt år.

Se også Høringsdokumentet: Forandring - En endringsplan i venstre kolonne.



Nytt kultur- og næringsforum på Gokstad

 

I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtalen med fylkeskommunen som innebar deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård) er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandskapet mot Gokstadhaugen.

 

Landskapet har betydelige historiske og kulturlandskaps verdier. Nordens eldste kaupang ble gravd ut av arkeologene for noen år siden litt lenger sør i Heimdal.

I Ottars beretning forekommer navnet «Sciringsheal» som han kaller «án port» (..en havn .. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i «Sciringsheal» som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn.

 

I en frankisk kilde heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av kystlinjen i sundene mellom Vesterøya og Østerøya fra år 843 vil vise en havn som kan ha rommet et stort antall av den tids krigs og handelsskip. Det er også andre historiske spor etter en gammel «port».

 

Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de fra Danmark dro til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

 

Wig er nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historie. Norvegia. omtaler i det 12. århundre. Blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre nevner han: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

 

Kaupangen Sciringsheal og det senere Wig er nå lokalisert til Heimdal. En fullskala kopi av kaupangen i et friluftsmuseum bør derfor bygges av Kulturarv Vestfold i samarbeid med Riksantikvaren. Eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter bygningsmasse kan også lokaliseres til Nedre Gokstad gård og for å sikre kommunene inntekter ved tomtesalg kan det inngås en avtale om makebytte knyttet til Lystads nåværende tomt i Heimdahl.

 

Nedre Gokstad gård har et vakkert bygdetun. I et gammelt sagn het det at det bodde en høvding ved navn Gotus her, derav navnet Gokstad. 

 

I vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn.

 

Eierskiftet på Gokstad kan ha fortrengt det eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.

 

Låven på gården kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.

 

Innenfor planområdet ligger det flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.

 

Byens nye Kulturråd må få ansvar for å utvikle bygningsmassen på Gokstad. Stedet kan benyttes  til museum /informasjonssenter/møtesal/selskapslokale, utstillingslokaler og lager plass for Teaterforeningens kulisser m.m. I framhuset er det plass for aktiviteter som i samvirke med Stokke bygdetun og Lorentz Berg Stiftelsen i Andebu med skolene, resurspersoner, stiftelser og næringsliv. Anleggelse av en fullskala kopi av Heimdal kaupangen eller porten «Sciringsheal» vil sette Sandefjord ytterligere på kartet.

 

Forhandlinger mellom Sandefjord kommune og fylkeskommunen og sonderingene i forhold til Riksantikvaren vil være tjent med et slikt løft etter vedtaket i Sandefjord bystyre den 29. oktober.

 

Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien.

 

Knut Vidar Paulsen

Leder av Stiftelsen Natur og Kultur


ÅPENT BREV TIL:
 
Sandefjord bystyre
Formannskapet i Stokke
Formannskapet i Andebu
Vestfold fylkesting
Fylkesmannen i Vestfold
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft
Kulturminister Thorild Widvey
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Riksantikvaren                                                                                                   
                                         Sandefjord den 2. november 2015
 
Nytt kultursenter på Gokstad
 
I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtalen med fylkeskommunen som innebar deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård) er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandskapet mot Gokstadhaugen.
 
Landskapet har betydelige historiske og kulturlandskaps verdier. Nordens eldste kaupang ble her gravd ut av arkeologene for noen år siden litt lenger sør i Heimdal.

I Ottars beretning forekommer navnet «Sciringsheal» som han kaller «án port» (..en havn .. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i «Sciringsheal» som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn.
 
I en frankisk kilde heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av kystlinjen i sundene mellom Vesterøya og Østerøya fra år 843 vil vise en havn som kan ha rommet et stort antall av den tids krigs og handelsskip. Det er også andre historiske spor etter en gammel «port».
 
Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de fra Danmark dro til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».
 
Wig er nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historie. Norvegia. omtaler i det 12. århundre. Blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre nevner han: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).
 
Kaupangen Sciringsheal og det senere Wig er nå lokalisert til Heimdal. En fullskala kopi av kaupangen i et friluftsmuseum bør derfor bygges i samarbeid med Riksantikvaren. Eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter bygningsmasse kan også lokaliseres til Nedre Gokstad gård.
 
Nedre Gokstad gård har et vakkert bygdetun. I et gammelt sagn het det at det bodde en høvding ved navn Gotus her, derav navnet Gokstad. 
 
I vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn.
 
Eierskiftet på Gokstad kan ha fortrengt det eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.
 
Låven på gården kan setrtes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.
 
Innenfor planområdet ligger det flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.
 
Bygningsmassen på Gokstad har plass til museum/informasjonssenter/kontorfellesskap, bibliotek, møtesal/selskapslokale og utstillingslokaler. I framhuset er det plass for andre aktiviteter som i samvirke med Stokke bygdetun og Lorentz Berg Stiftelsen i Andebu med skolene, frivillighetssentraler, resurspersoner, stiftelser og næringsliv vil sette Sandefjord ytterligere på kartet.
 
Forhandlinger mellom Sandefjord kommune og fylkeskommunen og sonderingene i forhold til Riksantikvaren vil være tjent med et slikt løft etter vedtaket i Sandefjord bystyre den 29. oktober.
 
Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien.
 
Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder

ÅPENT BREV TIL:
   
Sandefjord bystyre
Formannskapet i Stokke
Formannskapet i Andebu
Vestfold fylkesting
Fylkesmannen i Vestfold
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft
Kulturminister Thorild Widvey
Riksantikvaren
                                           Sandefjord den 29. september 2014

Nye kultursentre i Heimdal?

Sandefjord bystyre vedtok i møte 22.06.11 (By.sak 26/11) at den siste lenken av Ringveien skulle ferdigstilles så raskt som mulig. I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtale mellom Sandefjord kommune og Verstfold fylkeskommune, og avtale mellom Sandefjord kommune og Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård).
 
Opsjonsavtalen med fylkeskommunen innebærer deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Hunskaar er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandsskapet mot Gokstadhaugen.
 
Alternativet med ny vei langs garneriets østside for å verne om landskapet historiske og kulturlandskaps verdier er ikke utredet av Rådmannen. Dette er ikke i samsvar med Vestfold fylkeskommunes hensynsforslag. 
 
Fylkeskommunen påpeker i brev datert 23.10.12 at det innenfor planområdet ligger flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.
 
Låven på Gokstad kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som bør vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier. Bygningsmassen har plass til informasjonssenter/kontorfellesskap, bibliotek, møtesal/selskapslokale og utstillingslokaler. I framhuset er det plass for andre aktiviteter og kurser. 
 
Et landskapsfredet område og et bygdetun og senter i Heimdal bør samvirke med Stokke bygdetun og Lorents Berg Stiftelsen i Andebu og i samarbeide med skolen formidle den nye kommunens natur og kulturhistorie etter istiden.
 
Vestfold fylkes kommune og Sandefjord kommune i samarbeid med Stokke og Andebu kommune etablerer en eierstiftelse for å frede den ervervede kultureiendommen på Gokstad. Et natur og kulturhistorisksenter i tilknytning til Gokstadhaugen i samvirke med resurspersoner, stiftelser og næringsorganisasjoner i «The New Climate Economie».

UNICEF søknaden viser at den nye byen før FNs Klimatoppmøte i Paris desember 2015 i samvirke med fylkeskommunale og statlige myndigheter kan ha gjennomføringsevne til å sikre gode levekår og en nødvendig opprydning langs den gamle skipsleia.
 
Kommunen kan tilby et 50 % partnerskap med eierinteressene bak Truls Lystad planlagte Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter på Heimdal. Byen trenger å oppgradere og gi Kastet en ny status i byutviklingen. Formidlingssenteret kan flyttes til Kastet mot at de private eierne opparbeider området som en kopi av Heimdal kaupangen med skipshavn for replikaen Gaia med et offentlig parkanlegg mellom bunnen av Medfjorden og Djupesund. En god løsning etter at fylkespolitikere og administrasjon har studert vikingprosjekter på Island og York i England. 

Byen kan i samarbeid med de frivillige tilby en opplevelsesrunde fra Pukkestad, Øvre Myra, det nye Hvalfangst- og sjøfartsmuseet via bygdesentret på Gokstad og langs det nordre løpet av Stiflasund til Formidlingssenteret og kaupangen på Kastet. I sommerhalvåret vil tilgjengeligheten åpne for et sjøbad fra sandstrendene i Djupesund.

Formidlingssenteret i småbyen Heimdal nord for Medfjorden og et tilgjengelig Maritimt kompetansesenter med gjenstander fra 
 
Heimdal blir ikke forringet ved å åpne Haslebekkens løp. Tilbudene og samarbeidet vil sammen med en kultursti fra Turistinformasjonen i Kurbadet gjennom Bjergata, Grønnli og Breili til kopien av Norges eldste kaupang på Kastet være helsebringende og et samlet løft for den nye byens felles natur og kulturarv.

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
 
 
Fakta og arv

I en fangsboplass på Auve fra ca. 3500-2700 f.Kr. i yngre steinalder ble det fra 1976 til 1998 funnet 93 429 stykker flint, i tillegg til 380 skiferstykker, 128 stykker pimpstein, 64 stykker av andre bergarter, 72 stykker rav og 12 stykker bearbeidet bein. Form og dekorstil på 40 073 stykker keramikk viser tilknytning til et kulturfellesskap som rakk fra Sunnmøre til Bohuslän.
 
På Auve ble det også funnet omkring 35 800 stykker av dyrebein. Husdyret var hund og stedet var en fangstboplass, med bein av fisk, sel, og småhval i tillegg til enkelte pelsdyr som oter og bever. 

Det gamle Skaun har en hvalfangsthistorie som dokumentert går tilbake til den 12 000 år gamle grønnlandshvalen fra Rekkevik (utstilt i et monter i kjelleren på Hvalfangstmuseet) til hvalfangerne på Auve i yngre steinalder for 5500 år siden.

En hval inngår i dag i Sandefjord byvåpen. Hvalen kan sammen helleristningskipet på Sørby og spiralfigurer fra helleristningsfeltet på Haugen bli en del av det framtidige byvåpenet. Det forrige århundre fangst av hval i Arktis og Antarktis er en del av distriktets identitet og kulturarv.
 
I Båsmyr øst før Gokstadhaugen ble det i begynnelsen av 1950-åra gravd ut ei stokkebru. Den gang brua ble bygd var Båsmyr et sund omlag 2 meter dypt. Tre- og skjellprøver av østers fra brua er C-14-datert av Laboratoriet for Radiologisk Datering, Trondheim til 2425 år gammelt +/- 85 år og til 2260 år gammelt +/- 145 år, før nåtid (1950). Eldre jernalder varte fra 500-0 f.Kr.
 
Sandefjord er den kommunen på Østlandet som har flest gjenstander i bronse fra bronsealder 1800-500 f.Kr.
 
I Merovingertid/Vikingtid fra 600-1050 e.Kr. fortsatte Raet å heve seg og nytt land ble tatt i bruk som en følge av befolkningsvekst, innvandring, landnåm og landheving. Bosettinger ble gitt navn som heim eller med sluttstavelsene vin og um.
 
Sandefjord Fortidsforening ble stiftet i år 1900. Den første leder Søren Anton Sørensen, viser i sin bok: «Det gamle Skiringsal» at det på Gokstad etter gamle sagn bodde en høvding ved navn Gotus, derav navnet Gokstad. 

Gammel retts-forståelse og allmenningsretter lever videre i landskapsnavn. I Vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn. Eierskiftet på Gogstad har i fortrengt et eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden. Et naturhistorisk parkanlegg på Gokstad bygdesenter kan knyttes til Gokstadhaugen.

Lokalhistoriker Arne Flåtten skriver i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike at Kong Olav Geirstad-Alv fra Geirstad i Westmar eller nåtidens Gjerstad er gravlagt i haugen ved Ekserserekra (eksersersplassen) bak gården i Bamble.
 
For ytterligere bakgrunnsinformasjon gå inn på Vestfold og verdensarven på www.leidin.info


Website Builder drives av  Vistaprint