Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Jason Ditz, Antiwar, 6/11-17. »Saudi Arabia i krig mot Libanon og Iran«.

Saudiene tar en enkelt missil fra Jemen som krigserklæring.
I løpet av helgen skjøt Saudi Arabia ned en mellom-distanse-rakett, skutt ut fra nord Jemens styrker mot den saudiske hovedstaden, Riyadh. Raketten ble identifisert som en Burgan 2H, en jemenittisk type, og Jemens forsvars-minister bekrefter utskyting av raketten.
Heller enn daglig hevnreaksjon i den 2 og et halvt årige Jemen-konflikten, velger en offisiell saudisk ledelse å kalle det »en krigserklæring mot Saudi Arabia, fra Jemen og Iran og starten på en regional krig;«.

Utspillet går tilbake til saudiske anklager, som startet mandag 6/11, men ikke nevnes i løpet av helgen da nedskyting fant sted: »Det er en »iransk« rakett, skutt mot Saudi-Arabias hovedstad av Hizbollah-folk, som også sitter i Libanons regjering«.

Fortellingen støtter opp om de utenrikspolitiske mål for Saudi-Arabia. Landet har lenge prøvd å framstille Jemens sjia-Houthi-bevegelse som »stedfortredere« for Iran. Saudiene har også lagt vekt på å få fram uenighet med Hizbollahs støtte til regjeringen i Syria.

Faktisk er den saudiske påstanden svært problematisk. Såvel saudiske som jemenittiske  myndigheter identifiserte umiddelbart etter nedskytingen raketten som en Burgan 2H-missil; En kjent jemenittisk modell og altså ikke en iransk, smuglet inn i Jemen. Det er heller ikke noen gang framført bevis på Hizbollahs tilstedeværelse i Jemen og ikke lett å forstå hvorfor Jemen trenger libanesisk milits for å fyre av en rakett fra sitt eget territorium.

Analytikere sier den saudiske kronprinsen er ivrig etter å konfrontere Iran militært og at det kanskje er et påskudd. Det er ennå uklart hvilke planer kronprinsen har med Libanon, men når vi vet at Libanons statsminister, Saad Hariri, besøkte Saudi Arabia samtidig og da trakk seg som statsminister i Libanon under anklager om »attentatplaner« mot seg selv, kombinert med sterke besvergelser mot Iran og Hizbollah, er det ikke umulig at den saudiske kronprinsen og Hariri spiller på lag mot Libanons Hizbollah og Iran. 

Jason Ditz, Antiwar, 6/11-17. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 8/11-17.      
 
 

Russland og Kina intensiverer handel og politisk kontakt, uavhengig av US-dollars, stikk i strid med Saudi-Arabias geo-strategiske kalkyle.

Selv ikke saudienes press for lave oljepriser på verdensmarkedet kan tvinge russerne i kne, for de har fått nye markedsandeler, ikke minst i Kina. Kinesisk tollforvaltning sier at leveransene fra Saudi-Arabia til Kina ble redusert fra 55 til 50 millioner tonn i 2014, mens russisk eksport steg til 34 millioner; en fordobling fra 2010.

Interaktivt kart som viser handelsbevegelser ved Kinas kyst. Varer betales i rubel eller yuan.  Foto: Thomas White/Reuters.

Suksess-eksporten har hjulpet Russland til å stå i mot sjokket fra vestlige sanksjoner. Men det viser samtidig et utvidet partnerskap mellom Beijing og Moskva som går langt utover energi, handel og annet økonomi-samarbeid. Det inkluderer fellestiltak som blokkerer for vestlige og ekspansjonistiske imperialist-eventyr med militær støtte. Det siste viser seg i koordineringen mellom Russland og Kina i FNs sikkerhetsråd. Del av den russisk-kinesiske total-strategien er også felles innsats for å `kutte ut dollaren` i internasjonal handel. Dermed går russisk olje -og gass-salg til Kina og flere andre utvekslinger mellom begge land, fra og med januar 2016 med rubel eller yuan som betalingsmiddel, i stedet for US-dollars, som til nå. Handelen mellom de to landene blir samtidig mer stabil når de blir uavhengig av dollaren. For i løpet av de siste 10-årene har stadig mer spekulasjon rundt dollar-kurs fra USAs seddelbank hatt ødeleggende effekt på land innen det såkalte `dollar-området`. Det manifesteres til det siste med alvorlige kriser i de fleste u-land og `nye industriland`, fra Brasil til Kasakhstan.

Store tap av kinesiske markeder er ikke bare til økonomisk irritasjon for islamske føydalherrer i Riyadh. I tillegg til oljen er islamsk terror deres hoved-eksportartikkel. Kineserne frykter av samme grunn mer terror fra salafist-ekstremister i den vestlige Xinjiang-provinsen. Mer geopolitisk samarbeid mellom Kina og Russland i Midtøsten, ikke minst i kampen mot terrorister som er sponset av Saudi-Arabia, bekymrer herskerne i Riyadh enda mer: De ser Kinas støtte til Russlands Syria-politikk og fordømmelse av kriminelle og utrolige eskapader fra Tyrkias regjering og ikke minst den gode kontakten som Kina og Russland pleier med den saudiske erkefienden Iran. Ut fra Riyadhs perspektiv forsterkes utviklingen når Kinas avhengighet av saudisk olje avtar.

Da saudiene i fjor først overrislet oljemarkedet og så under prisfall faktisk klarte å øke olje-produksjonen og dermed manipulerte prisene ytterligere ned, så mange som tiltak, først og fremst rettet mot Russland. Moskva gikk ikke med på løftet fra sjeiken om store våpenkjøp i Russland, dersom Moskva lot Assad-regjeringen falle. Det var da New YorkTimes skrev om `diplomatiske fordeler` ved det kraftige fallet i oljeprisene.

Men for Riyadh gikk denne strategien til helvete på minst 3 måter: 1) Saudi-Arabia måtte bare i 2015 slåss med en finanskrise og et underskudd på handelsbalansen på 20 % av BNP. Det tvang det rike landet til å ta opp lån. 2) Moskva nektet å oppgi sin støtte til Syria-regjeringen og hadde i stedet satt inn en meget effektiv militærhjelp. 3) Den amerikanske mediegiganten Bloomberg News i New York har mest fokus på global markedsanalyse og sier her noe viktig. Ifølge Bloomberg, økte Russland sin egen oljeproduksjon `i et tempo vi ikke har sett siden Sovjetunionens oppløsning`.

Her hjalp det godt sier Bloomberg, at russiske utgifter pr fat, ble mye lavere enn hos vestlige konkurrenter; Total, Exxon, BP og trolig norske selskap. Økt dollarpris i forhold til nasjonale valutaer ble relativt kraftigere i rubel-området.  
                     
Per Lothar Lindtner, 5/1-2016. Kilde: JW/Rainer Rupp, 24/12-15

Website Builder drives av  Vistaprint