Nordahl Grieg Fredsfond - FRED - KLIMABALANSE - BASIS-/MINIMUMSINNTEKT - HJEMFALL - KULTUR

 

Stiftelsen Natur og Kultur
                                                                                                                
                                      Tidemands gate 4, N-3211 Sandefjord
                                                                                                           
                                      Mobil: + 47 41 50 62 71
                                     
                                      E-post: [email protected]
                                                                                                             
                                      Org.nr.: 984 191 804
                                                                                                           
                                      Bankgiro: 1645 04 80413
                                                                                                             
                                      SWIFT: DNBANOKKXXX
                                                                                                   
                                      IBAN: NO49 7001 0534 567
 
Til Sandefjord kommune ved rådmann Lars Petter Kjær
     Hovedutvalg for Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling
     Hovedutvalg for miljø- og plansaker
     Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap
     Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg
     Frivillighets sentralen i Sandefjord, Stokke og Andebu
     Ungdommens Selvbyggerlag
     Sandefjord Naringslivsforening
     LO i Sandefjord
     4H i Vestfold
     Erna Solberg, Statsminister
     Trine Skei Grande, Kulturminister
     Riksantikvaren
                                                                                       
                                                      Sandefjord den 10. mai 2018

Sandefjords Verdensarv, Ranvik Verdensarvsenter, Nedre Gokstad gård, Internasjonalt senter for etterkommere av krigsseilere; Sciringsheal (Kaupangen i Heimdal), Kastetkaupangen,  museum om Vestfold Raets betydning mm.

Stiftelsen Natur og Kultur viser til åpent brev fra Nordahl Grieg Fredsfond av 1. februar 2016 Riksantikvarens arkiv Referansenummer 14/02310-3 og vårt brev av 17. april.
 
Nordahl Grieg Fredsfond har søkt regjeringen Solberg om å avsetter 100 millioner kroner til et på Nedre Gokstad. Det er i dag 150 000 etterkommere etter krigsseilere i Norge.
 
Det internasjonale selskapet Jotun med hovedkontor i Sandefjord skal også avsette 100 millioner kroner til fondet etter at firmaet produserte skipsmaling til marinen i nazi-tyskland under krigen. Jotunprodusert skipsmaling beskyttet tyske ubåter, som senket norske og allierte skip. Sjøfolk ble drept eller omkom på havet som en følge av torpederingene.
 
Fondet skal være en pådriver for å realisere fredens mål i Atlanterhavsdeklarasjonen fra august 1941 — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød. Fondet skal også benyttes til naturhumanistisk virke og til å funksjonsendre, rehabilitere og pusse opp Nedre Gokstad i Sandefjord, til å reetablere en kopi av Sciringsahl (Kaupangen i Heimdal), Kastet kaupang ved Mefjorden og Verdensarvsenter på Ranvik mm., og utstillingene på Nedre Gokstad skal realiseres i Sandefjord kommunes planperiode 2018‒2022.
 
Kulturbyen Sandefjord kommune skal verne og hegne om bygningsarven ved å rehabilitere fasader og gjenreise brente bygårder i fordoms prakt. Byggehøydene i sentrum settes til 2‒3 etasjer og i villastrøkene til 1‒3 etasjer.
 
De åpne byrommene, kulturlandskapet og matjorda er en del av vår kulturarv.  I arbeidet for Fred på og med Moder Jord skal vi i takknemlighet hedre våre formødre og forfedre som ga vårt område på Moder Jord navnet Skaun ‒ en åpen og vakker egn.
 
Vi ber på denne bakgrunn:

  • Hovedutvalg for miljø- og plansaker
  • Hovedutvalg for oppvekst og kunnskap
  • Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg
 
å forankre våre verdier i planperioden 2018 ‒2022. 
 
Stiftelsen Natur og Kultur, se www.leidin.info vil medvirke, hvis  Sandefjord kommune og andre aktuelle virksomheter i byen ønsker det.
 
Vi er en ideell stiftelse og tilbyr kunnskap, viten, prosjekterfaring og visdom uten merkantilt vederlag.
 
Stiftelsen Natur og Kultur ber kommunen og virksomhetene klargjøre eventuelle betingelsene knyttet til samvirkende avtaler for:

  • Nedre Gokstadvei 48 Gnr. 48 Bnr. 37 med stallplasser og tidligere jorder
  • Nedre Gokstadvei 50 Gnr. 48 Bnr. 547
  • Heimdalveien 12 og med areal for anleggelse av en kopi av Sciringsheal på jordet.
  • Djupesund veien 20. De ikke forurensede arealene på Kastet på vestsiden av Mefjorden.
  • Sørby Gnr. 127 Bnr. 7.
  • Raveien 140, 140 A og 140 B
  • Konsul Lars Christens tidligere eiendom på Ranvik, Ranvikstranda 2 og Ranvikstranda 2B.
  • Randvikstranda 3

Vi vil medvirke til at Fondet et Internasjonalt senter for etterkommere av krigsseilere bidrar til å utvikle:

  1. Nedre Gokstad fra omtrent 1770 og med nordfløyen fra 1875 til et hyggelig senter for ferdafolk på denne delen av kysten. Stedet utstyres med tidsriktige møbler og tilrettelegges for overnatting for . Café med intime selskapslokaler Gården skal være et åpent informasjonssenter for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen, til kopien av Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) eller til Kastet kaupangen.  I den nordgående del av framhuset avsettes det arealer til resepsjon, kontor og en leilighet for bestyreren. Hun/han drifter stedet sammen med . Stabburet nyttes til galleri. I 2018 avsettes 1 000 000 kroner til: Delprosjekt I.
  2. Låven på Nedre Gokstad 48/547 (Nedre Gokstadvei 50) settes i standtil lokaler for Leif Hunsgaars landbruks samlinger ‒ lagret i Vestfoldarkivet i Hinderveien. Temautstillinger om gården, småbrukerne, husmannsvesenet, leilendingene, trellene, veivokterne og sjøfolkenes kår. Krigsseilerne, kystbefolkningens motstandskamp under krigen, Folkebevegelsen mot EEC i 1972 og andre aktuelle utstillinger. Låven skal ha kontorfellesskap for medlemmer av . med møtelokaler til utleie. Bestyreren drifter virksomheten i låven i samvirke med Frivillighetssentralen m.fl.  2 500 000 kroner avsettes i 2018 til: Delprosjekt II.
  3. Det eldste huset på Nedre Gokstad 48/37 (Nedre Gokstadvei 48) fra 1600-tallet avsettes arealer til en leilighet for Bestyrerassistenten med ansvar for driften av Stallen i samvirke med hestefolk. Bestyrerassistenten har ansvar for Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) og Kaupangen Kastet i samvirke praktikanter, , miljøarbeidere og funksjonshemmede, lærlinger og Frivillighetssentralen i Sandefjord.    I 2018 avsettes 500 000 kroner til: Delprosjekt III.
  4. Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) og Kastet kaupangen ved Medfjorden etableres på dugnad, av lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra NAV, de som utfører samfunnsplikt og pensjonister i samarbeid med Riksantikvaren, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Klima- og Miljødepartementet.
  5. Replikaen av Gokstadskipet ‒ Miljøskipet Gaia ‒ sertifiseres av Veritas, mannskap, elever fra den kulturelle skolesekken og andre passasjerer forsikres og skipet klargjøres for roing eller seiling av mannskapet under Høvedsmannen, der HMS, Logg og Internkontroll tillegges Havnesjefen i Sandefjord. Sommerhavn skal være ved en av bryggene på Kastet kaupangen i Mefjorden eller ved Gaia-hallen og Museumskaia.
  6. Ranvikstranda 2. I Konsul Lars Christensens tidligere bolig med en vakker park og innbydende badestrand skal det bli kontor, cafe og utstillingslokaler for Verdensparkområdet.
  7. Randvikstranda 2B. I sidebygningene på Ranvik etableres utstillingslokaler for organisasjoner i nåværende Sandefjord.
  8. Randvikstranda 3 blir bestyrerbolig for Verdensarvsenteret.
  9. Sørby Gnr. 127 Bnr. 7 utvikles til en Nærmiljøgård med parsellhager i samarbeid med Ungdommens Selvbyggerlag, USBL, 4H i Vestfold, Sørbyskauen Vellag og Krokemoa Nærmiljøutvalg. Framhuset skal romme Bestyrerbolig, og overnattingsmuligheter i 2. etg.  Møte- og utstillingslokaler etableres  i etasjen over potetkjelleren. Sørby Café i Bryggerhuset med tilknyttede garasjer settes i stand og driftes av 4H i Vestfold. Gårdens to stallplasser, grisehus og hønsehus tas i bruk for å gi gården liv og gode opplevelser, for barn og besøkende. I Låven blir det sommeråpent galleri. I Fjøset utstilling om kulturlandskapets utvikling i vestre Skaun og om hvalfangeren, krigsfangen og bonden Hans Georg Hauberg Paulsen. Onkel Hans åpnet gården fram til sin død i 1983, for barn og ungdom på Krokemoa, da han overtok gården i slutten av 1940-åra. En avdeling i Krokmoa barnehage bærer Onkel Hans navn.
  10. Raveien 140, 140 A og 140 erverves for å anlegge et lærings- og opplevelsessenter med en kommunalt ansatt Bestyrer, for å formidle Vestfoldraets betydning i samvirke med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland.  Bestyreren benytter lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra NAV, de som utfører samfunnsplikt og pensjonister til å drifte opplevelsessenteret i samvirke med Frivillighetssentralen i Sandefjord.
 
Én skånsom natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet skal hegnes om av Sandefjord bystyre i samvirke med alle virksomheter i kommunen i planperioden 2018‒2022.  Vedtak skal iverksette tiltak med Basislønn, for nullutslipp, klimabalanse og temperaturnedgang til førindustrielt 1850-nivå innen 2100/2150 og være en del av en internasjonal verdikjede.
 
Sandefjord trenger én Ordfører for fred med føringer til én naturhumanistisk framtid og nye horisonter for FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». 
 
Verdensarvparken
 
Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent sentralt byområde knyttet til Sandefjordfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen. Fra 2018 skal områdene fra Kurbadet og inn til Kilen legges til og utvikles til å omfatte Skaun badeland og Skagerak akvariet.
 
Vår by ved Skagerak har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland.
 
Rådmannen skal anbefale at hele Sandefjord kommune inngår i Sandefjord bystyres søknad til UNESCO om Verdensarvpark status.
 
Sandefjord kommune etablerer et samarbeid med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg i samvirke med Sandefjord Hagelag og frivillige, for å etablere nye sansehager i samarbeid med beboerne i eldreboliger, eldresenter og sykehjem m.m.
 
Tusenårshager anlegges ‒ levende natur og kulturminner tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no
 
Verdensarvsenteret skal etableres på Konsul Lars Christens tidligere eiendom på Ranvik.
 
‒ Veløy og Vesterøya nasjonalpark skal sikre varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i natur- og kulturlandskapet og føyes sammen med Færder nasjonalpark i 2018.
 
En marin nasjonalpark med Lahellefjorden og Vestfjorden, Mefjorden og Sandefjordsfjorden sør for Tranga .
 
 
Verdenspark utstillingene på Ranvik

Stiftelsen Natur og Kultur innleder et samarbeid med professor Jan Bill og professor Einar Østmoe Universitetet i Oslo, seniorprofessor Kristian Kristiansen, Institusjonen för historiska studier, , førsteamanuensis David Vogt, Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk Museum, Statsstipendiat.dr. philos, Kjell Aartun og avdøde Bengt Hemtun ved sendemann Knut Vidar Paulsen, Willy Østreng, professor emeritus (The Thor Heyerdahl Institute), professor Torgrim Titlestad, dr. philos ved Universitetet i Stavanger, Kantor Andrea Maini, Grimstad kirkelige fellesråd og videreutvikler samarbeidet med sporfinnerne Torfinn Karlsen og Steinar Liverød i samvirke med Universitet og Høyskoler rundt Nordsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Irskesjøen, Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Canada, USA til Troms, Finnmark, Arkangelsk ved Hvitsjøen og St. Petersburg i Den russiske føderative republikk.

  1. Familien Christen Christensen og Konsul Lars Christen og familienes liv og virke.
  2.  Natur- og kulturlandskapet i Sandefjord.
  3. Bergmaleriene i Telemark.
  4. Flyttblokker og åsrygger med groper fra paleolittisk og mesolittisk tid og nye groper av kulturbærere i jernalder og videre inn i det det siste årtusen. Helleristninger er dokumentert. De var en del av tradisjonene til urfolkene i Skandinavia i paleolittisk og mesolittisk tid.
  5. Kulturringer i stein — tingingsplasser, der paleolittiske, mesolittiske og neolittiske kulturbærere samlet seg.
  6. Helleristningenes skip med mannskapsstreker dokumenterer i store deler av Skandinavia bosettingenes bemanning av skip. ved kysten av Svartehavet, Middelhavet, over Atlanterhavet, til Nordsjøen, Skagerak og Østersjøen er kulturminner fra tiden med sjøfart og handel på Afrika og Amerika.
  7. De 10 medsols spiralfigureneHaugen helleristningsfelt i Sandefjord 33 meter over havet viser at personene avbildet på hellen tilhørte datidens sjøfarende folk som navigerte etter solen. Steinen foran inngangen til New Grange i Irland er et dokumentert erindringsminne om at solen ved Vintersolverv lyser opp gravkammeret. Det 5200 år gamle Solobservatoriet New Grange er de atlantiske sjøfarernes eldste monumentalbygg, reist 900 år før Stonehenge I og 1600 før de eldste pyramidene i Egypt.
  8. Skipsristningene på Haugen og ved Sørby bekken (Hanestad bekken) mellom Sørby og Marum (sjøgården) i Sandefjord dokumenterer en maritime epoke.
  9. Istre skipssteins katedraler og de 3 sirkler med tingingssteiner fra denne maritime epokeligger også 33 meter over havet. De to samlingsplassene ved datidens sund hadde gode naturgitte havner ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Bautaen på Jåberg står høyere plassert i landskapet. Den monumentale skipssteins katedralen på Elgesem er reist 75 meter over havet og var Raets samlingspunkt for folkene ved Virk-, Istre- og Solbergfjorden i storsteinkulturens tid.
  10. Helleristninger med skip og skipsteins katedraler er dokumenterte maritime kulturminner fra vår del av kysten. Tilreisende og fastboende delte erfaringer og skikker gjennom samkvem og  handel.
  11. En kopi av steinen foran New Grange og av den neolittiske boplassen med fangstbønder på Auve i Sandefjord bosatt fra ca. 3500-2700 f.Kr. eller 300 år før New Grange.
  12. Bilder av Telemark/Vestfold fylkets skipssteins katedraler og andre kultursteiner.
  13. Omtale av System for rekruttering av mannskap til skip — frakt, handelsnettverk og sivilisasjonsmøter ved og over verdenshav.
  14. Frakt av kobber fra og over De store sjøene i USA, til Storbritannia og Europa innledet den første bølge av transatlantiske handel.
  15. Linear A skrift og minoiske hieroglyfer er dokumentert på  helleristningsfeltet Langkjenn på Kongsberg, da sjøfarere fraktet ut sølv og kobber fra Kongsberg og Øvre Eiker til Kreta og inngikk i den minoiske sivilisasjonen (ca. 2700–1450 f.Kr.). Utskiping kunne finne sted  via Fiskumfjorden i Buskerud), Lågen i Vestfold eller Heddal/Nordsjøfjorden i Telemark. Toneangivende teologer innen dansk arkeologi ga denne tid sekkebetegnelsen: Bronsealder.
  16. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  17. Sjøfolkenes første føderasjon i bronsealder og organiserte den militære invasjon av Egypt i to hovedbølger over en femti års periode fra slutten av det tolvte århundre f.Kr til midten av det ellevte århundre med skip fra Svartehavet til Skagerak og Østersjøen. Skipsristningene på bergflatene langs leia i Skandinavia vitner om organisasjon og omfang. Føderasjonen nedkjempet Egypt og dynastienes underbetaling av varer i antikken.
  18. Skip fra Sjøfolkenes første føderasjon er risset/hugget inn bergflater i Skandinavia eller gjengitt i mosaikker rundt Middelhavet. I Skien i Telemark vitner et vell av symboler ‒ datidens offentlige segl ‒ hugget inn i bergflatene av føderasjonens menn om mangfoldet, utstrekning og bredden i alliansen. Grenland var et tilbaketrukket strategiske sentrum kort vei fra sølvgruvene på Kongsberg. Etter gjennomfart i Limfjorden og kryssing av Skagerak hadde alliansen gode og romslige havner der.  Kystbefolkningen i datidens Vestmar kontrollerte innseilingen.
  19. Herser er ikke gjengitt i skipsristningenes bemanningsstreker fra Vestfold eller fra Ringerike til Rogaland. Herser er gjengitt på skip i Bohuslän, knyttet til keltiske militær invasjon med hester i et erobringsforsøk ca. 700 år f.Kr. i yngre bronsealder for  å legge under seg Sør-Skandinavia.
  20. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  21. Kulturspor etter gotisk innvandring eksisterer i områdenavnet Skaun. Den gotiske innvandring omtales.
  22. Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) under valg kongedømme og konføderasjonstid har  arkeologiske funn som vitner om en østlige handelsorientering.
  23. Oppkomsten av byene Wig, Tunsberga og Skiða.
  24. Omkring år 872 etter slaget i Hafrsfjord avskaffet Harald Hårfagre tingenes lokale valg av høvdinger. Dynastiveldet og det ideologiske skiftet ble stadfestet i Hvite-Krist doktrinene ved at kirken velsignet arverekkefølgen. Stavkirker ble bygd og gamle samlingsplasser rasert og forbudt. Steinene i skipssteins katedralene på Istre og Elgesem ble veltet. Kulturminne til de sjøfarende folkene og skipssteins katedralene (megalittene) tid ble skjendet av dynastiveldets lakeier. 
  25. Middelalderens kirkebygg, sognene, tiende og lensmennenes statlige embetsfunksjoner og straffemetoder konfiskerte eiendom og styrket Kongen og Kirkens makt under danske enevoldsherskere og lakeier i føydal tid.
  26. Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløpere for sammenslåingen av Telemark og Vestfold fylke.

Fylkessammenslåingen av Telemark og Vestfold har fått navnet Vestfold/Telemark.

  • Forntida teknikk.
  • Håndtverks historie.
  • Sjøfarts historie.
  • Bondebevegelse historie.
  • Industri- og arbeiderbevegelse historie.
  • Kvinnebevegelse historie.
  • Avholdsbevegelse historie.
  • Bedehusbevegelsens historie.
  • 110 år historien til Sandefjord og Sandar Mållag.
  • Sandefjord sanitetsforenings historie.
  • Sandefjord Røde kors historie
  • Sandefjord Blå kors historie
  • Sandefjord Folkehjelps historie
  • Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløperne før Vestfold/Telemark fylke.

Én Bestyrer ansatt i Kulturseksjonen i Sandefjord kommunesamvirker med Frivillighetssentralen, aktuelle personer med realkompetanse og frivillige samarbeidspartnere.

Husk at amatør betyr å elske det en holder på med. Det borger for stor innlevelse, engasjement, evne til å se sammenhenger, som overvinner begrensninger innen fagfelt, fremmer vilje til samfunnsendring og harmoni gjennom inkluderende demokratiske prosesser på vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse, for å sikre en temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2100/2150.

Utsyn, horisont og selvlært kompetanse med inkluderende kunnskap i forhold til sosiale, politiske, historiske og nødvendige endringer, er å se fram til å møte morgendagens muligheter og utfordringer. Et positivt utrykk for erkjennelse av døgnrytmen for alt liv på Moder Jord.
*
På toppen av Raet med utsyn til Skagerak ikke langt fra skipsstein katedralen på Elgesem i Sandefjord etableres — et opplevelses, lærings- og faglig fordypningssenter om Raets betydning for Vestfold ‒ som samvirker med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 

Sandefjord, fylkets største kommune i folketall skal sikre at amatører ‒ de som elsker det de holder på med ‒ formidle  natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet. Prosessen med å fase ut ansatte i institusjoner som benytter dem som varmestuer sluttføres i planperioden 2018.

Sandefjord kommune skal også gå foran og pålegger virksomhetene i planperioden 2018‒2022 å etablere klimabalanse gjennom tiltak for nullutslipp og Basisinntekt.

Tiltaket skal markere starten på et nasjonalt, nordisk, arktisk og all-europeisk løft på den nordlige og sørlige halvkule.

Startskuddet går ved salderingene av budsjettene våren 2018 og fredens mål er i Atlanterhavsdeklarasjonen fra august 1941: Demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

Én Ordfører for fred i Sandefjord skal søke gode løsninger til beste for alt liv i vår by i et naturhumanistisk løft for å spisse FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Å visualisere kulturarven fra fortiden, Sjøfolkenes første føderasjon, Sciringsheal og Skaun ‒  en åpen og vakker egn ‒ i et Sandefjord uten fattigdom  og i klimabalanse, skal realiseres i planperioden 2018 ‒ 2022. 

Sandefjord bystyre stadfester dette ved å søke UNESCO om Verdensarvstatus for hele Sandefjord kommune i 2018.
Vi møter og samvirker gjerne med  innovative personer og virksomheter. Følg oss på hjemmesiden: Vestfold og Verdensarven www.leidin.info

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder
 

Nær historisk bakgrunn

En 80 meter lang gate og mer enn 15 registrerte bygninger/tomter og gravhauger, samt en havn ble i 2012 avdekket av arkeologer ved hjelp av georadar og magnetometer omlag 550 meter sør/vest for Gokstadhaugen.

«Vi tror at Heimdal er et eldre handelssted enn selveste Kaupang. Vi har funnet spor som tyder på at Heimdal ble et Handelssted allerede på 700-tallet», uttalte professor Jan Bill ved Kulturhistorisk museum til Sandefjord Blad 20. april 2013. Vestmar var fylke på 700-tallet. Kaupangen i Viksfjord ble etablert tidlig på 800-tallet.

Sandefjord Fortidsforenings første leder Søren Anton Sørensen ga i år 1900 ut boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania.

Boken er en bredt anlagt drøftelse av spørsmål knyttet til lokaliseringen av Skiringssal.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz». 

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen. Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Et vell av kilder gjennomgås fra sagaene, Diplomer, Røde Boken, muntlige overleveringer og skriftelige avhandlinger fra bl.a. historikeren P.A. Munch.

Historikeren P.A. Munch. Munch antydet at Skiringsal kan ha vært «Egnen mellom den nuværende Larvigsbugt og Sandefjord». « .. Mulig kunde det også være, at Skiringssal har strakt sig længere nordefter langs den store Elv Logens smukke og frugtbare Bredder. Isaafald kunde vi fristes til at gjætte på «Hedrum Kirke».

Navnet Viken og «auster i Vik» er et steds- eller en områdebetegnelse fra den søndre del av Vestfoldkysten. Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord som Kaupang ligger ved.

Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de dro fra Danmark til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

De kystnettverkene høvdingene i Vestfold inngikk i strakte seg fra Gøtaelven til «Rygiarbit».

I boken Det gamle Skiringssal resonerer Søren A. Sørensen seg fram til at det opprinnelige Viken var bukten innerst i Sandefjordsfjorden.
Kandidat Søren A. Sørensen samlet mange av trådene i i forhistorien og i overleveringene fra sagaene i sitt virke som Statsstipendiat. Vi er takknemlig for det, men han ble og er underkjent av de trangsynte i distriktet.

Søren A. Sørensens skriver i sin bok at «det er jo ikke givet at «Skiringssal» i det 9de Aarhundrede betegner netop det samme som «Skirisall» i det 15de. Det kan jo i saa gammel Tid have været Navn paa et bestemt mindre Sted, og først senere givet hele det Distrikt Navn, som vi finde omtalt i de oftere citerede Diplomer fra det 15de Aar».

Gravsteder for høvdingene

Hos Snorre heter det i Ynglingesaga at Halfdan Hvitbein ble hauglagt på det sted som heter «Skæreid i Skiringssal».

Kandidat Søren Anton Sørensen var en historiker som gikk motstrøms. Datidens nasjonale modernitet vedtok at Olav Geirstad-Alv var gravlagt i Gokstadhaugen. I  ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus, derav Gokstad, hevdet Sørensen.
I Sverres Saga fortelles det at Baglerne seilte nordenfor Yxney inn i Sandefjorden. På Østerøya ligger Sunde gårdene. Et lite jordstykke på et Ørtugobol ved «synstæ Sundini» het Ballazosengh og tilhørte Sandeherreds Præstegaard i Middelalderen.

På en av Sundegårdene er det funnet store mengder av smieslagg. Lignende slaggforekomstene er funnet på Skravestad.

Westfaldingi  benyttet sverd og øks som våpen, når de dro i viking. Datering av slaggforekomstene fra Sunde og Skravestad vil gi svar på om disse stedene var produksjonssteder for våpen i vikingtid.
Opphavet til navnet Yxsenøy (Øksens øy) kan ha sammenheng med økseproduksjon i vikingetid. De antatte slaggforekomstene fra vikingetid fra en av Sundegården kan vitne om det.

Alf Grelland, eier av en av Sundegårdene i Sandefjord henvendte seg i 1998 til Steinar Liverød etter at han hadde funnet noen gamle greier ved en åkerholme. Liverød kontaktet fylkesarkeologer innen kulturminnevernet i Vestfold, men ble først avvist. De har ikke kompetanse i metallurgi.

Steinar Liverød kontaktet så professor emeritus i metallurgi Arne Espelund ved NTNU i Trondheim. Han samarbeidet med Steinar Liverød, besøkte gården og Alf Grellland. Espelund konkluderte med at funnet var slaggkaker fra ei æsse etter blæstring i ei førhistorisk gårdssmie på Sunde, trolig fra vikingetid.

Kanskje var Sunde en av gårdene til Gudrød Veidekonge? Ble Gudrød drept der, kan haugen rett ved Østerøyveien være en minnehaug over Gudrød knyttet til stedet han ble drept.

På Vesterøya ligger gården Holtan og mot nordvest Huseby.
Huseby-gårdene var kongelige administrasjonsgårder ledet av en åremann. Etter at enekongedømmet befestet makten ble gamle setegårder ekspropriert av sentralmakten. Strategisk beliggende gårder ble gitt nye funksjoner og Huseby systemet ble etablert.

I Norge var det 54 Husebygårder. Fra åsene over Huseby i Sandefjord er det utsikt over Sandefjordsfjorden, og fri siktelinje til Kamfjord vetan og til Vardås ved Kjerringvik som også kan sees fra Lunde nabogården til Huseby i Tjølling.

Fra Nedre Gokstad kan en se Hølåsen (Hvitafjell), vetefjellet og mot Kamfjordvetan.

Lokalhistoriker Arne Flåtten skriver i Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. «Jeg tror det vesentlige ... er Geirstadnavnet. Det peker konkret på en bestemt gård, sannsynligvis Gjerstad i Bamble. Haukr Erlendsson var islending og lagmann i Bergen fra 1303 til 1322. Da var Vestmarnavnet gått ut av historien for over 300 år siden, og den tids Grenland var bygdene rundt Nordsjø, så det nærliggende for ham var å bruke Vestfoldnavnet. Kanskje brukte man Vestfoldnavnet helt fram til Agder

Rygjarbit – er ofte identifisert med neset Gjernestangen to kilometer vest for den nåværende fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark. Gården Gjernes har navn etter neset, der den norrøne formen er Geiranes i betydning «neset med mange utstikkende geirer (odder/smånes)». Rygjabit var navnet på det gamle grensemerket mellom landskapene Viken og Agder; skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen.

Neset ble også grensemerke mellom lagdømmene Eidsivating (etter ca. 1150 Borgarting) og Gulating – og senere også grensemerke mellom Oslo bispedømme og Selje/Bergen bispedømme (etter ca. 1125 Stavanger bispedømme).

Etter det siterte vers i Ynglingstal faller Vaðla ut i «den gautstske Bugt» (eller Vik).

Den indre del av Sandefjorden ble i år 1900 i dagligtale kalt «bukta» skriver Sørensen.

Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Kong Gudrød ble av Saxo i slutten av hans VIII. Bok kalt ’Gautrek. Gokstad kan ha sammenheng med bekkenavnet «Gaut» som i eldre historisk tid rant forbi Gokstad. Senere har bekken fått navn etter gården «Hosle».

I  ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus (derav Gokstad ifølge Sørensen). Han eide hele dalen oppover til «Meløst» som har navn fra hvor han hentet melet sitt.

Gokstad er nabogård til Gjekstad, Sørensen skriver at disse to gårder tidligere kan ha utgjort en gård som har hatt navnet Geirstad. Fra Gokstad er det sikt til vetene på Vitafjell og Kamfjordvetan.  Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd.

Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende og neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt her.
 
Vestmar og Vestfold

 «Olaf styrede
sterkt fordum
vidt og bredt
over Vestmare».
 
Så het det i det siterte vers om Kong Olaf Geirstad-alf. Ordet Vestmar forekommer i Ynglinga-saga og Søgubrot.

«Mar» brukes i mange gamle navn og er knyttet til fjord og hav.
Sørensen fant det i denne sammenheng nærliggende å tenke på Sandefjordsfjorden. I Sandefjord stikker det inn to fjorder inn mot Raet med omtrent samme størrelse: Mefjorden og Sandefjordsfjorden.

Mellom fjordene ligger en halvøy som nå kalles Vesterøya (i gamle dager Velley); bortenfor Mefjorden strekker en lignende halvøy seg – Østerøya. Sørensen skriver at de to like fjordene som danner disse halvøyer: «Østfjorden» og «Vestfjorden» («Østmar», Vestmar, Østfold, Vestfold).

At navnet «Mar» har vært brukt om fjordene her nede, framgår av navnet Marøy i Sandeherred og Mareskjær i Lahellefjorden, samt gårdsnavnet Marum.

Det er ikke ukjent at fjordnavn går over til distriktsnavn. Om distriktet Vestmar har falt nøyaktig sammen med distriktet Vestfold er ikke gitt. Men i sagaen heter det at Eystein var konge over Vestfold. Han gifter seg med en datter av kong Erik på Vestfold og får etter dennes død hele Vestfold. Vestfold brukes her i minst to betydninger. Vestmar synes å være et eldre navn som har vært brukt om den sydlige del av Vestfold fram til Agder.

Fjordnavnet «Østfold» («Ostmar») forekommer ikke i sagalitteraturen.
 

Funderinger knyttet til Sciringsheal, byen Wig og Skæreid i Skiringsal med mer
 
Av Kandidat Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur. Innledningen ble holdt i Sandefjord Bibliotek tirsdag 6. mars kl. 18.00.
 
Arkeologer gravde i 2011 og 2012 ut et sted i Sandefjord de ga navnet Heimdal-kaupangen. Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass.
 
Sciringsheal (Kaupangen i Heimdal) hadde bebyggelse fra år 700 til 1100 ifølge professor Jan Bills første analyse. Den er eldre enn Kaupang i Viksfjord og var lenger i bruk. Analyser foretatt av arkeologer viser at de to kaupangene var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på funnene fra Heimdal. Skiringsheal sameksisterte med den eldste handelsplassen i Tønsberg.
 
Hedeby (Heiðabýr) i det nåværende Tyskland var en handelsplass fra 700-talet og fram till midten av 1000-talet. Kaupang i Viksfjord fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Birka fra slutten av 700-tallet til slutten av 900-tallet.
 
Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 880 på englandsferd, og hadde «Danmark på babord side».  Han møtte kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så fengslende at han lot den skrive ned.
 
Ottar kaller i sin beretning Sciringsheal «án port» (..en havn.. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i Sciringsheal som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn. Funnet av Heimdal-kaupangen i Sandefjord har økt funderingene knyttet til om Ottars Sciringsheal var én «án port» en havn og handelsplass som lå i dette området av Stiflasund.
 
Avdøde arkeolog Charlotte Blindheim antyder i Tjølling Historie at Stiflusund kan være strekningen fra Viksfjord til Hemskilen, men nevner også datidens led fra Sandefjordsfjorden til Lahellefjorden. Det siste alternativet underbygger sporfinner Steinar Liverød i artikkelen: Stiflasund i årsskriftet: Vintersolverv 2006/2007.
 
Kandidat Søren Anton Sørensen, den første leder av Sandefjord Fortidsforening utga i 1900 boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania. Han mente at Skiringssal lå innerst i Sandefjordsfjorden, men etter arkeologenes georadarsøk på jordene til Nedre og Øvre Gokstad er det ikke funnet spor etter langhus der.
 
Langhuset på Huseby i Tjølling lå på en høyde og slike undersøkelser har ikke arkeologene foretatt i på Gokstad i Sandefjord!
 
I følge Søren Anton Sørensen ble en småkonge eller høvding med navn Gotus gravlagt i Gokstadhaugen. Levningen i Gokstadhaugen er datert til mellom år 905 og 910. I det tidsrommet døde ingen av Ynglinge-kongene. Mannen i Kongshaugen ble lagt i en rik skipsgrav.
 
Handelskaupangen Heimdal var i bruk samtidig med kaupangen lenger øst. Tunsberghus kan en se fra Hjertås i Sandefjord, Sporfinner Torfinn Karlsen fant bygdeborgen på Hjertås og fikk den registrert som fornminne i Riksantikvarens database Askeladden i samarbeid med arkeolog Jan Lind.
 
Fra Hjertås ser én kirkespiret på middelalderkirken i Tjølling og en ser herfra helt til Minnehallen for krigsseilerne i Staværn.
 
«Tunsberga» ble navngitt og gitt bystatus med borgerskap, laugsrettigheter og handelsprivilegier styrt av byens styre etter etableringen av byenes handelsmonopol, som bidro til å utarme bøndene og folk på landsbygda — én styrings og utøvende maktimpulser fra kontinentet.
 
En digresjon:
 
Denne utviklingen er ikke ulikt det Stortingsflertallet i dag praktiserer gjennom å gi EU handelsprivilegier regulert av EØS-avtalen. Sammenslutninger av kommuner og fylkeskommuner fremmer statsfinansierte byråkrati i kommunene og svekker folkestyre. Med høye lederlønner og fallskjermer planlegger politikerne å øke forskjellene mellom ansatte i kommunene.
 
Stortingets nasjonale suverenitet undergraves av politikken til Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Da Finanstilsynet ble lagt under EU ble kronekursen og Norges Banks rolle svekket. Regjeringen Solberg og Stortingsflertallet styrker EUROEN, dvs. tyske og franske finansinteresser. Den siste spikeren i kista var Stortinges vedtak om gjennom EØS å slutte se til EUs Energiunion.
 
Men så etter dette opplysende hvileskjæret tilbake til nye funderinger.
 
Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som en verdsatt mann valgt til høvding av frie bønder som stod bak opprettelsen og sikret matforsyninger til Sciringsheal (kaupangen i Heimdal). Frie bønder reiste sammen med trellene Gokstadhaugen.
 
Å lete etter et større hus fra vikingetid langs Stiflasund eller i et strategisk tilbaketrukket sentrum i Skiringsalr, er ikke ennå prioritert av Vestfold kulturarv!
 
Doktor Terje Gansum, leder av Vestfold Verdensarv strever av naturgitte årsaker og værforhold med troverdigheten av å få folkelig aksept for én trygg og god skipshavn ved Borrehaugene!
 
De statslønnede i Vestfold Verdsarv forsker pliktoppfyllende videre etter de politisk vedtatte målene fra Vestfold fylkesting. Det er populært å leke viking og det er godt betalt å drive stat finansiert «forskning».
 
Steder Vestfold Verdensarv ikke leter med georadar etter langhus er bl.a.:
 
  • Sundegårdene på Østerøya.
  • Linglemgårdene øst for Hjertås og nord for bygdeborgen for Unneberg med utsikt mot Lahelle og Vestfjorden, samt på Unneberg.
  • Torp — avledet av det tyske Dorf er et annet sted der én kan finne spor etter fortidens store haller og forsamlingshus.
.
Wig. På 11-hundretallet skrev Adam av Bremen (død ca. 1080) om byen Wig. Adam forteller om den vei pilgrimmer reiste, når de fra Danmark dro til St. Olafskirken og til Nidaros.
 
Kirkeruinen på Skeidi i Vestmar og det nåværende Bamble er en St. Olafskirke.
 
Adam av Bremen skriver: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».
 
Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord, der Kaupang ligger.
 
Betegnelsen «Auster i Vik» kan være en områdeangivelse navngitt fra Vestmar og Olav Haraldsson, Geirstadalf’s rike.
 
I vikingetid var Brunlanes en del av småkongedømmet Vestmar.
 
Områdenavnet Skiringsalr er trolig navngitt etter den havnen Ottar omtaler som Sciringsheal (kaupangen i Heimdal). Var det den skinnende havnen der vannet skinte som sølv?
 
Et kvalifisert bidrag til hvor Olav Geirstadalv er hauglagt, har lokalhistoriker Arne Flåtten fra Bamle gitt i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. Stedet er haugen på gården Gjerstad i Bamle — Geirstad i Vestmar — setegård for kong Olav av Geirstad.
 
Sør for gården ligger ruinene av Olafskirken på Skeidi opp for Hervik innerst i Hvalvika i Åbyfjorden.
 
Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) er ikke nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historie Norvegia. omtales i det 12. århundre eller blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre. Han nevner: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).
 
Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) eksisterte fra år 700 til år 1100, var samtidig med byen «Tunsberga» (Tønsberg) og inngitt i handelsnettverket til byen Wig.
 
10 byer (civitates) i dette skandinaviske handelsnettverket — forløperen til NORDØK — er omtalt i Historie Norvegia og av Orderieus Vitalis i Historia Ecclesiæ.
 
Kaupang i Viksfjord eksisterte kun fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet.
 
Havnen Sciringesheal gikk engang ut av bruk. Det har sammenheng med landhevingen, da denne del av Stiflasund ikke lenger var seilbar.
 
Men minnet om Sciringsheal (sølvhavnen) levde videre i forvaltningsområdenavnet Skiringsalr. En konklusjon historikeren P.A. Munch la fram allerede rundt 1850.
 
Sognenavnet Tjølling, Tjodalyng, Þjóđalyng (DN I nr. 392n og 396, 1367) hvor første ledd Þjóđ betyr «folk» og annet ledd betyr «lyngbevokst strekning». (NG VI, 287f.) Þjóđar kan bety «ting, bygde- eller herredsting», men kan også på grunn av beliggenheten vært sentralting for Viken.
 
Tinget lå trolig der Tjølling kirke står i dag, og området var samlingsplass for datidens lovavgjørelser og kulturbegivenheter..
 
Navnet Skiringssalr, sist gang nevnt på 1400-tallet (DN I nr. 661; DN IX, nr. 295). Salr betegnet opprinnelig en bygning, en hall. På Tjøllingvollen ligger det rester av en mulig hall med en lengde som kan ha vært lengre enn 22 meter og en bredde på 12 meter, funnet av sporfinner Steinar Liverød.
 
Skiring har ukjent betydning og denotasjon het det tidligere, men skiring tyder i følge historikeren Kjell Olav Massdanen i et NRK-intervju: rein - klar - lysende. Kan salen være smykket store sølvspeil laget av Kaupangs sølvsmeder etter mottak av sølv fra sølvgruvene på Konsberg tansportert på Lågen eller kløvd langs den gamle ferdaveien fra Kongsberg og ned til den store samlingsplassen med de mange kokegropene ved Bommestad? Fra det stedet kunne skipene benytte den nord-østlige del av Stiflasund forbi Skæreid (?) til kaupangen i Viksfjord,
 
I dag mener noen at navnet Skiringssalr opprinnelig betegnet en hall og bosetting der, da enevoldelig kongsmakt etablerte seg. Navnet Skiringssalr ble erstattet av Húsabý, etter at fellesskapets skatter av sølv og annen utsmykning var ranet av én enevoldig konge. På Huseby (Skiringssalr) innsatte så kongen åremannen for å kontrollerte allmuen og drive inn skatter.
 
Minnet om Skiringssalr levde imidlertid videre og gikk over til betegnelsen for bygden eller området rundt —  som var et territorielt navn i Middelalderen.
 
I Middelalderens kontekst er formen Skirisal benyttet i et håndskrift fra ca. 1350 i Ynglingesaga og i Fagrskinna.
 
Viken var område fra Elven (Gøtaelven), Østfold, Vestfold og Telemark til Rygjarbit, grensen mot Agder. Området oppnådde stor grad av autonomi etter mange væpnede konflikter, men var underlagt danene fra ca. år 800 og til Knut den mektiges død i 1035.
 
I Annales regni Francorum opplyser den frankiske munken Einhard Hilduin at de danske kongene Harald og Ragnfrød dro med hær til Vestfold i 813.

  • Kong Gudrød Halvdansson, med tilnavnet «den gjeve» eller Veidekonge, ble drept i Stiflasund år 821.  I slutten av den danske historiker Saxo i VIII. Bok ble kong Gudrød kalt «Gautrek». Han kan ha gitt navn til «den gautstske Bugt». Saxo var sekretær hos erkebiskop Absalon av Danmark i Roskilde, døde i begynnelsen av 1200-tallet og levde samtidig med kong Valdemar den store av Danmark.
 
I frankiske kilder heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av datidens kystlinje i sundene mellom Vesterøya og Østerøya viser at havnen ved Breili og sør for Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) eller i Stiflasund ned for Sundegårdene kan ha rommet et så stort antall av den tids krigs- og handelsskip.
 
Halfdan Hvitbein var sønn av Oluf Trätalja av ynglingeætten og konge over Värmland.
 
Halfdan døde av alderdom på Toten, ble transportert til Vestfold og hauglagt på «Skæreid i Skiringssal» heter det i Snorre’s Ynglingesaga.
 
Nedre Gokstad gård og Kamperbas har fri siktelinje til vetene på Vitafjell (Hølåsen) og Kamfjordvetan.
 
Nedre Gokstad gård. Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).
 
Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende. Neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt her.
 
I håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund må være et eldre navn med opphav i gården Sande.
 
Stedsnavn rekkefølgen blir da Stiflasund, Sandasund og så Sandafjordr. Fjorden og viken ned for Sciringsheal (kaupangen i Heimdal) ved Stiflasund kunne ikke lenger brukes som skipshavn på grunn av landhevingen. 
 
I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz».
 
Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen.
 
Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.
 
Sciringsheal, Stiflasund og Wig er en del av vår historiske arv, som åpner for nye funderinger, for mer informasjon som åpner for nye funderinger se www.leidin.info.
 
Takk for oppmerksomheten.


Website Builder drives av  Vistaprint