Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Militærsambandet for folkehæren

Av Per Lothar Lindtner

Utskrift fra avisa Arbeidet, ved nyttår 1946, onsdag 2/1 og tirsdag 8/1-1946:

På side 1: helside med oppslaget `På vakt for demokratiet`, oppslag og oppropsliste. Det vi også legger merke til her er overgangen fra saborg til milorg her er formalisert.

Men hvordan reagerer Martens Meyer, Thuland, Bryhn og deslike på dette, tro?

På vakt for demokratiet: Etter fem års krig og okkupasjon er Norge atter et fritt land. Vår første oppgave i dag er å bygge opp igjen det som krigen har ødelagt. Videre må vi verne om og utbygge demokratiet, politisk og økonomisk, slik at vårt land kan bli et virkelig hjem med gode levevilkår for alle nordmenn.

Skal vi kunne løse denne oppgaven, må vi trygge freden og sikre demokratiet et sterkt forsvar mot fascistiske elementer, hvor de enn kommer fra.

Vi vender oss derfor til befal og soldater i hær, marine, hjemmestyrker og politi med oppfordring til å slutte opp om Militærsambandet for folkehæren som ble stiftet i Oslo den 26. august 1945. Det har som sin oppgave å arbeide for et sterkt demokratisk norsk forsvar.

Hva vi vil:
Vi vil bygge opp et viktig fredsinstrument som en sterk garanti for en fredelig utvikling av folkestyret. Vi vil skape en demokratisk folkehær på grunnlag av alminnelig verneplikt, fri for fascistisk infiserte offiserer, og likeledes offiserer som har vist unnfallenhet under krigen og okkupasjonen – en folkehær hvor offiserskorpsets kjerne blir de væpnede formasjoner som er skapt under krigen og frihetskampen.
Med uttrykket `folkehær` slår vi fast et viktig prinsipp. Først og fremst skal bevæpnede styrker, også når det gjelder befal, sammensettes av folkets egne sønner. For det annet vil vi sørge for at dette forsvar aldri, hverken helt eller delvis, blir brukt mot folket.

Det skal tjene folket og folkets interesser. For det tredje sier vi at folkehæren skal være demo-kratisk. Forsvaret og vårt offiserskorps må gjennomsyres av demokratisk ånd. Det må derfor føres et bredt opplysningsarbeid i styrkene. Dette må ledes og utføres av særlige folk som har dette virkefelt som sin spesialoppgave. Hver eneste soldat og offiser i denne vår folkehær må bli en bevisst soldat, en sann demokrat, som gjennom sin soldatvirksomhet aktivt deltar i oppbyggingen, utviklingen og tryggingen av vårt demokratiske samfunn.

Vi skal nevne en del punkter som må tas opp av det nye Storting: 1) Befalsutdannelsen må legges om slik at utdannelsen ikke blir en pengespørsmål. De, i den senere tid utsendte betingelser for opptaking ved krigs- og befalskole med realartium og middelskole som minimum må forandres så rekrutteringen kan skje fra alle lag av folket. 2) Den demokratiske rett fastslåes ved at soldater, offiserer og politi kan delta i det politiske liv ved dannelse av foreninger, sammenslutninger o.l. Militærskolens elever må settes grundig inn i de folkestyrte lands historie, utenrikspolitikk og statsforvaltning. 3) Befal utdannet her i landet og befal som er utdannet i Sverige, England og hjemmestyrkene gis høve til ved skoler og kurser å få tilleggsutdannelse, så de kan avansere til de høyeste militære stillinger. Aktive krigsdeltakere og HS-folk har førsterett. 4) Det nedsettes komiteer med representanter fra alle grader innenfor forsvaret og politiet for å ta seg av den nye hærordning, lønnsspørsmål, utdannelse, samt inntaking av aspiranter. Et ansettelsesråd med innstillende myndighet for tilsetting av befal i de ulike stillinger. 5) Offiserer som ikke meldte seg til tjeneste under krigen fradømmes sine stillinger. 6) Lønninger og familiestønader revideres og bringes på høyde med de nåværende leveomkostninger. 7) Hjemvendte mannskaper fra hær, marine og luftvåpen må sikres et godt dimitteringsgrunnlag og skaffes arbeid.

Hær og politi må være demokratisk i pakt med folkets brede masser. En hær av folket! For folket!

Andersen, Halstein, sersjant. Brevik, Alf, kvartermester. Dalland, Ingvald, løytnant. Dalland, Randulf, fenrik. Gjendemsjø, Lars, løytnant. Hamre, Harald, Milorg. Hansen,Hartløv, marineløytnant. Havnes, Olaf, sersjant. Iversen, Norman, Milorg. Kristensen,Thorfred, korporal. Langeland, Hans, Milorg. Larsen, Alfred, fenrik. Larsen, Andreas, korporal. Larsen, Finn, DKV-menig. Larsen, Finn, politikonstabel. Myrmel, Leif, sersjant. Moen, Per, korporal. Olsen, Finn, løytnant. Olsen, Rolf, J., Milorg, Steinsland, Johs., Milorg. Tønnesen, Kjell, politikonstabel.

Konstituerende møte blir holdt i Håndverksvennenes forening, Kong Oscarsgt 15, mandag den 7. januar 1946, kl. 19.30.

For arbeidsutvalget, Norman Iversen.

Førstesideoppslaget, tirsdag, 8. januar 1946:

Militærsambandet for folkehæren danner avdeling i Bergen. `Folkehæren må ha evne til å forsvare vårt demokrati`.

Det ble i går kveld holdt møte for dannelse av et arbeidsutvalg til å arbeide med opprettelsen av Bergen og omegns avdeling av M.F.H. (Militærsambandet for folkehæren). Møtet fant sted i Håndverksvennenes Forening. 

Normann Iversen opplyste, at en fra hoved-avdelingen i Oslo hadde fått i oppdrag å danne en lokalavdeling her i byen. Det var stortingsmann Randulf Dalland som egentlig skulle redegjøre for saken, men da han hadde fått en telegrafisk innkallelse til Oslo, ville løytnant Gjendemsjø greie ut om sambandets oppgaver:

Han tok til med å peke på bakgrunnen for dannelsen av M.F.H. - Det forsvar vi hadde her i landet før krigen, var ikke særlig effektivt, sa han: Det var nå blitt klart for alle at det var nødvendig å ha et virkelig kraftig og effektivt forsvar, og det ville bli forelagt en plan for Stortinget om opprettelse av et forsvar som kom til å bli meget kostbart. En regnet med ett års militærtjeneste, og en konstant styrke på 25 000 mann i normale tider. Til dette trengte en også en fast stab av offiserer, mellom 3 - 4000 mann. Disse måtte også gis en god utdannelse.  Det å være offiser i en moderne hær, krever noe, uttalte han.

Taleren kom så inn på det forhold at de fleste offiserer i grunnen var konservative, etter hans erfaring. En av de viktigste årsaker til dette mente han var at de militære og politiet med, ikke hadde de demokratiske friheter og rettigheter som de sivile har. En militær kunne ikke holde politiske foredrag i uniform, f.eks. Nå måtte det imidlertid bli slutt med dette. Enhver mann og kvinne i dette landet, uansett yrke, måtte få ha sin politiske oppfatning, og kunne hevde denne.

Taleren arbeidet for et års tid siden med forhør av fanger i England, og hadde som oppgave å studere de tyske offiserer som var i fangenskap, og få rede på deres politiske innstilling. Han hadde gjort den erfaring at de tyske offiserers politiske kunnskaper var intet annet enn at de gjorde det fikk ordre om. De følte intet ansvar. Den samme faren lurte på de norske offiserer. Og resultatet av at våre offiserer ikke hadde de minste politiske kunnskaper ville bli at en politisk bevegelse, som f.eks. de nazistiske partier, lett kunne det føre til at vi fikk en reaksjonær hær, noe som ville betyr en fare for vårt demokrati.

Skulle en kunne skape en demokratisk offisersstand, måtte en kunne velge dem som skulle bli våre offiserer fra hele folket. Det måtte ikke være hensynet til økonomien som bestemte hvem som skulle inn på den militære løpebane eller ikke.

Militærutdannelsen måtte bli gratis, og de som gikk på skolen måtte få lønn i skoletiden. Dette var blant de viktigste oppgaver for militærvesenet. Det var nå dannet foreninger en rekke steder rundt om i landet, og organisasjonen var så å si godkjent av forsvarsdepartementet. M.H.F. skulle samarbeide med Hjemmevernet. Folkehæren må ha evne til å forsvare vårt demokrati, om reaksjonen etter tvillingbrødre av fascismen skulle gå løs på oss, sa taleren til slutt.

Det ble valgt et arbeidsutvalg, bestående av tre mann. Formann, løytnant Gjendemsjø,politikonstabel Gullaksen og sersjant i marinen, Rognaldsen. Det ble foretatt en rekke innmeldelser på møtet. 

Innmeldingskortene til M.F.H. kan sendes i posten til L. Gjendemsjø, Michael Krohnsgt, 55, telefon 96012.


Website Builder drives av  Vistaprint