Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Råd og rådslag
 
Den måten vi samvirker med naturen og medmennesker på forteller om våre erfaringer og kultur. Urfolk og stammers rådslagninger og samlinger ved bålet, de norrøne folks system med demokratiske tingordninger og støtte til folks kamp for demokrati og velferd for alle er en del av Vår nordlige dimensjon og naturhumanistiske arv.
 
Begrepet «cau-cus» kommer fra ordet «cau-cau-asu», som på Alonqu-folkets språk betyr «råd». Nordisk råd ble opprettet i 1952. Landene bak dette rådet og landene bak Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd har imidlertid ikke ennå gitt demokratisk representasjons og stemmerett i rådene til landenes urbefolkning. Samenes eldste organisasjonsform er saidaen.
 
I Nord-Amerika holdt Algonquin-folket til i området fra Virginia til Hudson Bay. De hadde fra 1600-tallet stor innflytelse på de europeiske innvandrerne som kom til området. Det var Tammany Society, som tok indianernes caucus-begrep i bruk etter grunnleggelsen i 1772 og samfunnet ble i USA forgjengeren til dagens parti Demokraterne.
 
Dette politiske samfunnet var oppkalt etter Lenni-Lenape-folkets legende, lederen Tammany (1628–1698). Det var han som på 1680-tallet møtte Pennsylvania-kolonistene og erklærte at de skulle «leve i fred så lenge det rant vann i elvene». Tammanys fredsfilosofi ble en inspirasjon for nybyggerne i kampen for løsrivelsen fra det britiske imperiet og de europeiske kongedømmene. Dette anerkjennes i økende grad i USA og i 2003 lanserte Senatet forslag om en St. Tammany-dag hver 1. mai.
 
Flere urinvånerledere har påvirket USAs uavhengighetserklæring av 1776 og konstitusjonen fra 1787. Den 4. juli 1744, på dagen 32 år før uavhengigheten, talte irokeserforbundets leder Canassatego til en forsamling av indianere og euroamerikanske kolonister i Lancaster, Pennsylvania. Det var et møte som grunnlovsfaren Benjamin Franklin (1706–1790) 40 år etterpå skulle minnes i et essay.
 
Canassatego avsluttet talen slik: «Våre kloke forfedre etablerte forening og vennskap mellom De fem nasjoner. Vi er en mektig konføderasjon og ved å følge de samme metodene som våre forfedre har gjort, vil dere vinne stor makt og styrke; derfor, uansett hva som tilstøter dere, kom ikke i uoverensstemmelse med hverandre».
 
Canassatego foreslo at kolonistene gikk inn i en konføderasjon for å stå sterkt mot England og Frankrike. Irokeserne – en sammenslutning av fem «nasjoner», Mohawk, Onondagam, Seneca, Oneida og Cayuga – hadde lang tradisjon for å stå sammen på tvers av språk, kultur og religion. Den irokeiske konføderasjonen, verdens eldste dokumenterte konstitusjon ble vedtatt 31. august 1142 i Gonandaga, New York.
 
Pennsylvania baserte Franklin trykket talen i 200 eksemplarer og sendte dem til England. I 1747 startet han kampen for å forene de tretten britiske koloniene. I likhet med grunnlovsfedrene Thomas Paine (1737–1799) og George Washington 1732–1799) kjente Franklin godt til de indianske skikkene og lot seg inspirere av irokesernes maktbalansesystem. Inndelingen av kongressen i senatet og representantenes hus ble basert på deres storråd: De yngre brødrene og de eldre brødrene satt i hver del av Langhuset og diskuterte spørsmål separat, for så å møtes etterpå til drøfting.
 
11. juni 1776, rett før 4. juli, ble irokeserlederne invitert til Continental Congress i Pennsylvania. Indianerne ble omtalt som «brødre», som delegatene ønsket et eviglangt «vennskap» med. En langvarig demokratisk innflytelse på euroamerikanerne var i ferd med å fullbyrdes. Grunnlovsfaren John Adams (1735–1826) påpekte at «tidens store filosofer og politikere»forsøkte «å bygge opp regjeringer slik som hos … moderne indianere».
 
Rådet fra Canassatego i 1744 ble fulgt opp med uavhengighetserklæringen og opprettelsen av De forente stater. I USAs nasjonalsegl er symbolet med ørnen og de ubrytelige pilene fra Den irokesiske konføderasjonen. Ved grunnlovens fødsel i august 1787 konkluderte Jefferson: «Den eneste forfatningen på jorden som kan sammenlignes med vår, er indianernes(…)».
 
I Russland ble arbeiderrådene – sovjetene – dannet i under1905 revolusjonen, da arbeiderne konstituerte seg som klasse og som parti gjennom Russlands sosialdemokratiske parti. Arbeiderrådene fra 1905 var en forløper til arbeider og soldat sovjetene som var sentrale maktbaser som ledet an i de russiske revolusjonene i 1917. Arbeiderrådsbevegelse i Norge ble opprettet som et svar på dyrtiden under første verdenskrig, og førte til forandring og mer levelige vilkår for arbeiderbefolkningen i Norge.
 
Råd og rådslag er nødvendig for etablering av nye humane og naturhumanistiske normer og tillitskapende og konfliktforebyggende samvirke mellom mennesker og nasjoner. Det har vi erfart fra Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Nordsjørådet, Det vestatlantiske råd, i Arktisk råd og FNs sikkerhetsråd.
 
Rådslag føre til samarbeid og kompromisser, som kan åpne for nødvendige endringer, skape ny stabilitet og bedre levevilkår for alle i en globalisert verden.
*
Den franske filosof og forfatter Jean-Jacques Russeau, 1712–78, utga skrifter som la grunnlaget for frihetskriger og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet, deriblant det norske frihetsverket i 1814. Han var en betydelig tenker. Noaiden og sjamaner bygger på en natur og kulturbasert viten. Naturhumanismen har røtter i en gammel oppdragelse og levemåte som Jean-Jacques Rousseau treffende formulerte i slagordet: tilbake til naturen. Naturhumanismen bygger på erkjennelsen av at menneskene ikke verdsettes etter hvor mange gjenstander de eier eller forvalter, men etter hva de gjør og den omsorg de har for andre medmennesker og naturen.
 
Elementer i naturhumanismen formidles gjennom Voluspå og verdioppfatning erkjenner at dyr og mennesker har evne til å vise følelser og yte omsorg. Den uttrykker respekt for alt liv og vil ta vare på natur og kulturminne, symbolene og de hellige stedene i naturen.
 
Naturhumanismen verdsetter veiviserne, noaidene, sjamanene, godene, «medisinmennene», volvene, profetene, vitenskap, menn og kvinners evner til å orientere seg i en kompleks natur og kultur med overleveringer av fortellinger, synspunkter, epos, myter, legender, sagaer, sagn, testamenter, vitenskap, litteratur m.m.
 
Religionene, idéhistorien, vitenskapelig basert erkjennelse, filosofien, menneskenes naturopplevelser og erfaringer fra dagliglivet er en del av våre forestillinger og erkjennelsesprosesser for menneskelig virksomhet i tid og rom.
 
En human og verdig behandling av Moder Jord med planter, dyr og mennesker er en del av norsk og samisk natur- og kulturarv.
 
Rousseau hentet inspirasjon til folkesuverenitets ideene fra det norrøne samfunnet og deres demokratiske system av rådslag og beslutning på tingene. Verdifellesskap som evner å tolke følelser kan åpne opp for nye inkluderende løsninger og medfølelse. Livsutfoldelse er en kilde til moralsk og menneskelig vekst.
 
Den amerikanske grunnlovsfaren Thomas Paine lærte seg språket til den amerikanske stammen irokesere. I 1787 tok den amerikanske opplysningsfilosofen med seg de indianerinspirerte demokratiideene til Frankrike, der han ble æresborger. Han fikk et sete i den franske nasjonalforsamlingen, og han var med på å skrive den franske konstitusjon.
 
Grunnloven i 1814 hadde begrensinger i stemmeretten og sikret ikke forsamlingsfrihet som er en forutsetning for ytringsfrihet. Det gamle lovverket fra merkanitilismen og eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Men folk tok både under eneveldet og senere mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffearbeid, og viste at det var mange som sto bak protestene. Missnøye gikk over til samlet motstand og et felles fundament oppsto tiltross for at det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler.
 
Hellas og Romerriket var grunnlagt på en økonomi som bygde på slaveri. De forente amerikanske statenes frigjøring var et skritt på veien bort fra slaveriet.
 
Etter Napoleonskrigene og Wienerkongressen i 1815 var det bare USA og Norge som beholdt sine demokratiske forfatninger.
Website Builder drives av  Vistaprint