Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Nå ruster vi mot russerne:

Forsvarsministerne i Nato vedtok eskalering i Øst-Europa. Den tyske forbundshæren får mer innflytelse. 

Nato bygger ut stillinger rundt Russland. Det bekreftes av krigsministrene 15 - 16/2-17 på det første Nato-topp-møtet etter Trump. Først fikk ministrene orientering om stasjonering av fire bataljoner i Polen og de baltiske land. De er klar til innsats i juni 2017. Ministrene var enige i å styrke Nato i Svartehavet. Marine-øvelser der skal øke presset mot Russland fra sørvest. Og AFP viser til Nato-kilder: `Mer Nato i Svartehavet muliggjør spionasje mot russiske styrker generelt og bakke-luft-raketter spesielt`. 16/2 hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte Nato-utvidelse. 3 av 6 Svartehavsland er alt med i Nato; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Gergia nærmer seg. 
 
­ Klare til krig: Tysklands krigsminister Ursula von der Leyen og Litauens president Dalia Grybauskaite tar imot tysk bataljon i Rukla, 7/2-2017. Foto: Ints Kalnins/Reuters.

I tillegg til utbygging av Nato i Øst -og Sørøst-Europa sier den tyske krigsministeren at disse  aktivitetene vil styrke Nato-nettverket i hele Europa. Modell er tysk-nederlandsk samarbeid som startet for 3-4 år siden. `Da kom to tredeler av Nederlands krigsmaskineri under tysk kommando for å bruke knappe ressurser optimalt`, som det het på offisielt hold. Ursula von der Leyen har inngått liknende avtaler med Romania og Den Tsjekkiske Republikken; Den 81. mekaniserte Romania-brigaden glir inn i DSK; `lynraske tyske enheter`, mens `den fjerde  tsjekkiske inngreps-brigaden` glir inn i 10.  tyske panserdivisjon i Veitshöchheim, Würzburg, Nord-Bayern.

`I tråd med  modellen vil Nato bygge ut 3 felles-utrustete, felles-trente og integrerte divisjoner i Europa`, sier Tysklands krigsminister til Süddeutsche Zeitung. Dermed får Bundeswehr ikke bare flere styrker under sin kommando, men også direkte kontroll over en voksende EU-hær, i følge observatører rygg-graden i en Europa-armé, som skal operere på vegne av Nato, men til enhver tid også kan tjene EU. 

Kravene fra US-forsvarsminister James Mattis, framlagt på toppmøtet i Brüssel vekker også oppsikt: Europeiske Nato-land må absolutt øke sine bidrag til Nato til minst 2 % av BNP. Det har utløst flere tyske sosialdemokrater i `valgkamp-protest`-faner; men sosialdemokratenes  regjeringskoalisjon med Merkels CDU la allerede i juni 2016 føringer. Da sa kansler Merkel at `Tyskland vil tilpasse sitt apparat til USAs krigsmaskineri.

For 2017 er det alt lagt inn planer om 8 %-økning. Berlin har dessuten satt igang en massiv militariseringsbølge via EU-systemet. Det drypper på EØS-landet Norge og andre land i EU-periferien. I denne sammenheng leser vi en `gladmelding` fra Solberg-regjeringen i dagene før Nato-toppmøtet om tysk-norsk milliardsatsing på ubåter og missiler. Kontrakten for utvikling av `Naval Strike Missile` i Kongsberg Gruppen er på 10 milliarder kroner: `Kongsberg Gruppen vil sammen med et nettverk av 100 små og store leverandører over hele Norge levere mye til de nye ubåtene. Blant annet vil ubåtenes kampsystem bli levert av norsk industri, skriver selskapet`. I samme melding: ` For Kongsberg Gruppen er kontrakten en etterlengtet nyhet. Konsernets datterselskap Kongsberg Maritime er hardt rammet av olje-bremsen, og effektene slo inn for fullt i fjor. Selskapet ser nå en vekst i forsvarsmarkedet, og håper det vil gi mer aktivitet i årene framover`.

Slike framtidsutsikter krever oppstramming av det nye norske fiendebildet: `Russerne er farlige. De og bare de bryter folkeretten! Kritikk av tysk-norsk Nato-samarbeid eller norske `fredsoperasjoner` i Syria, Libya og andre land er `russisk propaganda`. Og et høylytt krav fra Trumps nye forsvarsminister Mattis hjelper både Berlin og Oslo til å skape et inntrykk av at vi egentlig ikke vil ruste opp, men er i tvangstrekk.
 
Samtidig slår toppmøtet mellom krigsministrene inn på ny offensiv på sørflanken. Nato vil etablere en såkalt `hub` eller akse, for `å fylle behovet for informasjon og koordinering rundt Middelhavet`. Slik kan alliansen sende krav til sør-europeiske medlemsland, som ikke har interesser i øst men i Nord-Afria, Midtøsten og Sentral-Asia. Første prosjekt for denne nye skruen på rustningsspiralen kan bli trening av libyske soldater. Under Nato-toppmøtet kom det da en slik henvendelse fra `overgangs-regjeringen` i Tripolis, som er innsatt etter USA-press. Den har riktignok neppe innflytelse utenfor havneområdet til den libyske hovedstaden. 

Sist men ikke minst styrker Nato cyber-samarbeidet med Finland, som ikke er Nato-medlem Samarbeidet med Finland er av særlig interesse, for landet er riktignok formelt nøytralt, men bindes til Vestens antirussiske linje av liknende `stimulansepakker` som Solberg og Søreide er så glad for at Kongsberg Gruppen har fått på plass. Med Norge på slep omringes Russland.

Per Lothar Lindtner, 18/2-2017. Kilde: JW/Jörg Kronauer, 18/2-17, E24.no, 13/2-2017.  


Norsk våpeneksport:

Våpenindustrien er global. Den produserer og selger våpen og annet militært utstyr. I 2006 solgte de 100 største selskapene våpen for om lag 315 milliarder USD. Norge er nr 9 på SIPRIs liste over våpeneksportører i 2011, og nr 16 på listen over importører.

Sentral aktør i utvikling av norsk våpenindustri er Kongsberg Våpenfabrikk, som i dag heter Kongsberg Gruppen. Den var viktig i gjenreising av norsk industri etter krigen. Fabrikken er i sving med flere typer forsvarsmateriell eller krigsutstyr. Både Kongsberg Gruppen og Nammo har stor vekst de siste årene, mye på grunn av krigene i Afghanistan og Irak.

SIPRI og FN rangerer over land etter våpen-eksport -og import, men tallene bygger på ulike kilder og ulikt datagrunnlag og kan avvike. I 2008 rangerte SIPRI Norge på 18. plass blant de største våpeneksportørene i verden, mens FNs database på utenrikshandel med varer satte Norge på 4. plass. (SIPRI:

Norges plassering som eksportør av våpen i 2016 regnes pr capita: Opp til 9. plass fra 2008. Sverige er på 4. plass, Israel, Sveits og Russland er 1,2,3, USA nr 6, ifølge SIPRI, 2016. Norges unike plassering i vareeksport gått noe ned etter prisfall på olje).  

Eksport: I 2010 og 2011 har norsk eksport av militærutstyr en verdi på rundt 2,6 milliarder norske kroner. Det er nedgang fra 2008 og 2009 da eksporten var på omtrent 3,1 milliarder kroner.Norge eksporterte i 2011 mest til USA (for 712 millioner kroner), og nest mest til Sveits og Sverige. Eksporten til USA er halvert i forhold til 2010, samtidig som eksporten til Sverige og Sveits er nesten fordoblet. Norge eksporterer også mye til Tyskland, Tyrkia og Frankrike. Mesteparten av norsk våpeneksport går til NATO-land.
Norge eksporterer mest våpen og våpendeler. I perioden 2005 til 2010 utgjør varegruppen over 60 % av total eksportverdi. I 2011 er verdien på litt under 1,4 milliarder. Vår eksport av våpen utgjør i 2011 0,7 % av landets total-eksport (Unntatt her er skips-næring, olje og gass).

Selskaper: Det er 2 store aktører i Norge innen utvikling og produksjon av våpen, Kongsberg Gruppen og Nammo. Den norske stat har 50 prosent eierandel i begge selskapene.

Kongsberg Gruppen er internasjonal. Selskapet ble etablert i 1987 og er delt i 3; Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Oil & Gas. Kongsberg Defence &Aerospace spesialiserer seg blant annet på høyteknologiske systemer innen forsvar.

SIPRI listet i 2009 Kongsberg Gruppen som nr 62 på sin topp 100-liste for våpenprodusenter, 15 plasser opp på lista i forhold til året før.

Nammo; Nordic Ammunition Group, ble opprettet i 1998 som et norsk selskap, hovedsakelig i utvikling og produksjon av ammunisjon.
Debatt: Det har vært mye debatt i Norge, også i senere år, om landets våpenindustri-politikk. Norge jobber mye for fred, som i konflikten mellom Israel og Palestina (Osloavtalen), men er samtidig aktiv våpenprodusent. Norge vil ha kontroll over hvor norske våpen havner, men det hevdes likevel bl.a. at norske våpen kan ha drept sivile i Irak.

Nammo er anklaget for å bidra i utvikling av en fransk sjømissil, kjøpt av Marokkos marine Eksporten av det missilet er i følge norsk lov ikke ulovlig, når eksporten går via Frankrike, en norsk NATO-alliert. Nammo kritiseres for å opptre uetisk selv om handelen er lovlig. `Det forventes i dag av norsk næringsliv at det ikke nøyer seg med å respektere norsk lov lojalt, men også tar med seg grunnleggende etiske standarder når det opererer ute`. Noen kritikere mener Norge bør oppdatere lovverket for å tvinge bedrifter til å være mer etiske.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen sa i starten av 2011 at våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Dette startet en debatt om Norges rolle som fredsnasjon.

Referanser: 1.Stockholm International Peace Research Institute. 2. Top 100 arms exporters, SIPRI. 3. Våpeneksporten er tredoblet. 4. Norge kjøper mest våpen i Europa. 5. På import-toppen. nytid.no. 6. Uendret våpeneksport i 2011. SSB.  7. `Våpeneksport nær fordoblet siden 2005`. SSB. 8. `SIPRI top 100 exporters 2009`. SIPRI.  9. `Våpen: Er Norge strenge nok`? Kirkens Nødhjelp. 10. `Ansvarlig våpenindustri`? RORG.  11. `Mener Norge bør satse på våpen når oljen tar slutt`. Dagbladet.  Nammo hjemmeside. Kongsberg-gruppen, hjemmeside.

Per Lothar Lindtner, 20/3-2016. Kilde: Norsk wikipedia, 17/11-15, Sipri, 20/3-16.
 
Institutt for sosial-økologisk økonomiforskning, isw: Instituttet i München er et uavhengig finansiert sosialøkonomisk forskningsinstitutt. Ifølge selvomtale tilbyr isw alternativ til de neoliberale hovedstrømsanalysene, argumentene og fakta for sosiale stridsspørsmål. 

Isw ble dannet i juni 1990 og ser seg selv som solidarisk med tysk fagbevegelse. Målet er å utgi stoff til didaktisk bruk i skole og videreutdannings-institusjoner. Årlige isw-forum skal bidra til utveksling av vitenskapelig erfaring og tjene andre interessegrupper. 1500 private donorer står bak finansiering. Økonomien er ikke basert på politiske partier, allianser eller stiftelser.   

isw-logo.

I juni 1990 ble isw stiftet av sivil -og sosialøkonomer og fagforeningsfolk i München. Fra da av har vi utgitt 200 rapporter. Isw ser seg selv som en økonomisk forskningsinstitusjon, som et alternativ til en neoliberal hovedstrøm av analyser, argumenter og fakta for vitenskapelig og sosial debatt og problemstillinger. Vi prioriterer derfor temaer og forskning med vekt på `behov` i fagforeninger, sosial-økologiske allianser og fredsbevegelser. Målet er å gjøre slike analyser lettere å forstå. Derfor egner isw-artikler seg særlig for undervisning og skolering og som grunnlag for saksutredning og drøfting. De fleste av våre abonnenter og støttespillere er aktive i folkebevegelser og fagforeninger.

Isw har25 års-jubileum: Sentralt i forskning og analyser er globalisering, transnasjonale kapitalbevegelser, rolle og funksjon til flernasjonale institusjoner; IMF, WTO, OECD, G7 og G20. Et annet tyngdepunkt i arbeidet er fordelings-spørsmål: Inntekt og fordeling av formue, avhengighet av privat/samfunnsmessig rikdom og fattigdom.

- I fredsforskning belyser vi aspekter i rustningsøkonomi; konsentrasjon i rustningsindustri, militærstrategi og virkninger av opprustning og krig. - Vi fokuserer på energi-økonomi og energi-selskap på det økologiske området. - Så driver vi kontinuerlig med undersøkelser av  sosial-økonomiske system, konjunkturer og sykliske sprang i verdensøkonomien.

På årlige møter og i isw-fora utveksles erfaringer, diskuteres motstrategier og utarbeides alternativ. Vi gleder oss over forslag og initiativ, men sier også ja til solidarisk kritikk. Et alternativt prosjekt som isw, er avhengig av aktive medarbeidere og økonomisk støttet.
Det materielle grunnlaget for arbeidet vårt skaper våre lesere. Verken partier, foreninger eller stiftelser støtter oss aktivt. Vi finansierer publikasjonene med egne midler og baserer oss på dugnadsinnsats fra våre skribenter, aktive i iswog bidrag fra om lag 1 500 sympatisører og abonnenter. Og nå holder vi til en pluss/minus-balanse. En ny skatteregel er imidlertid dyr for oss. Hver euro, støttemedlemmer og abonnenter teller. Støtte til oss kan i sin helhet trekkes fra bruttoinntekt før beskatning. Vår bank: isw e.V.,

Konto-nr: 983420, BLZ 700 905 00 Sparda Bank München.
Ledelsen i isw e.-V.: Leder: Conrad Shuhler. Nestledere: Sonja Schmid, Leo Mayer. Rådet i isw: Renate Börger, Frank Deppe, Hermann Kopp, Jörg Huffschmid †, Paul Kleiser,  André Leisewitz, John P. Neelsen, Margret Mönig-Raane, Wolfgang Müller, Norman Paech, Klaus Pickshaus, Tobias Pflüger, Brigitte Stolz-Willig, Peter Strutynski †.

München, 23/11- Fred Schmidt:  `Kjøp mens kanonene tordner`, var rådet fra bankier Lord Rothschild om kjøp av aksjer. I dag må det sies mer direkte; `mens bombene sprenges`. Om det er selvmordsbombere eller statsterror i bombefly over Syria, Afghanistan og Jemen eller årene før over Libya og Irak, fører det uansett til at nye Al-Qaida- og IS-krigere kryper ut av bombekraterne, som stadig sender sine draps-meldinger til vestlige hovedsteder. Det fører så til forsert `krig mot terror` fra vestlige regjeringssjefer, i en uendelig spiral! Samtidig stiger kursene på våpen-aksjer til værs. Bransje-barometeret Dow JonesUS Defense Index steg med 2 % etter attentatene i Paris % og tydelig sterkere enn markedsgjennomsnittet på 0,4 %.

USAs forsvarsutgifter økte i 2015 med hele 16 %, mens S & P 500-indeksen, som støtter seg på et bredt utvalg av alle industrivirksomheter i USA og ikke bare de 500 største, kun steg med 1 %, ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung, 20/11-15. Framfor alt oljestatene Saudi-Arabia og Qatar, som fører hensynsløs krig i Jemen med et svært tvetydig forhold til al-Qaida og IS, melder om nye behov for våpen, som Vesten mer enn villig etterkommer.

3 dager etter Paris-attentatene ratifiserte US-utenriksminister salget av data-styrte bomber og andre våpen til Saudi-Arabia. Tyskland tillot allerede for noen uker siden eksport av pansere og panserkanoner til Qatar. Heckler & Koch fikk en million-avtale for eksport av småvåpen til det arabiske området. 

`Også Rheinmetall profitterer på krigen` lød overskrift på en artikkel i FAZ, 6/11-15, som tok opp Rheinmetalls andel i våpen-produksjonen. I følge anslag fra Paris steg aksjekursene med nesten 5 %. Totalt steg omsetningen på opprustning i de 3 kvartalene med 17 % og vil også i det 4. kvartalet gjøre et byks oppover. `En vedvarende opptur for våpenaksjer` venter likevel analytikerne ikke før det blir en landkrig med innsats av bakke-tropper i kamp mot IS, heter det i FAZ; Frankfurter Allgemeine Zeitung, 20/11-15.

`Det skrittet har vi ennå ikke tatt. Men det vil vært betydelig`, sier Byron Callan, analytiker i finanshuset Capital Alpha Securities.

`Forretningen med døden` blomstrer også i de vestlige metropolene. I uken etter terror-attentatene i Paris åpnet til Milipol-messen2015, en av de største messene i verden for forretninger med indre sikkerhet. 934 utstillere demonstrerte på denne messen hvordan det lar seg gjøre å møte terror-trusler med stadig mer avanserte og sofistikerte våpen og sikkerhetssystem. Der var alt som trenges: til angrep og forsvar. De største vekstratene finner vi i sikkerhetsbransjen. De siste anslag tyder på et ytterligere børs-sprang. Süddeutsche Zeitung, SZ, skriver da også, 20/11-15: `Så kynisk det måtte være. De siste anslagene er god for forretningene. Det dreier seg om 500 milliarder Mark`. Tillegg for de siste terror-attentatene er ikke kalkulert inn i dette tallet.
           
Per Lothar Lindtner, 25/2-2016. Kilde: dkp, 26/12-15. /Tysk wikipedia 2015/ Fred Schmidt, isw.

Som det går fram her og gjennom  innslag i media er grunnlag for beregninger ofte tvetydig og kan tolkes ulikt. Materialet brukes da ofte ut fra ulike politiske behov. Men over tid gir de årlige beregningene en klar indikasjon på at det er de sterkeste økonomiene som er de største våpeneksportørene og at eksporten er sterkt økende. Forberedelse til krig er forretning nå som før og Norge er også høyt oppe på lista av våpeneksportører.

Per Lothar, 20/3-16

Private rustningsbedrifter i imperialismens tjeneste: Nemeticos politikk-blogg gjør obs på et aspekt ved imperialistisk krigføring; Privatisering av brukt `menneskemateriale` gjennom krigsbedrifter, en utvikling som minner oss om situasjonen på 1930-tallet. Dette står på denne Nemeticos-bloggen:Jeg viser til en kort melding på Websiden The International Reporter for noen dager siden:
http://theinternationalreporter.org/2015/12/10/cia-private-armies-15-blackwater-mercs-including-commander-killed-in-yemen-since-tuesday/  : `CIAs private armeer: 15 leiesoldater fra Blackwater, medregnet kommandøren ble drept i Jemen tirsdag`, lød en overskrift, 10/12-2015. Ifølge meldingen ble en meksikansk leder av  militær-operasjonen fra leie-firmaet `Academi` drept sammen med 15  soldater i sammenstøt med enheter fra Houthi Ansarullah. Instruktører kom fra Australia, UK og Frankrike, leie-soldatene fra Colombia. Academi-folkene kjempet sammen med de saudi-arabiske invasjonstroppene i Jemen.

Academi er et annet og rørerende harmløst navn på Blackwater, som ble beryktet under Irak-krigen på grunn av fryktelige massakrer mot sivile. Om samme tema: Se også: https://de.wikipedia.org/wiki/Academi.

Målet for Saudi-Arabias invasjon er å få inn igjen Jemens president Abd Rabbuh Mansur Hadi, en ren marionette under Saudi-Arabia og USA. Den USA-fiendtlig Houti-bevegelsen, med støtte fra Jemen-arméen forsvarer seg militant mot invasjonen. 

Meldingen er oppsiktsvekkende. Den fokuserer på økende betydning for firmaer som leverer leiesoldater til USAs imperialistiske kriger. Åpen militærinvasjon med US-bakketropper er trolig for risikabelt for Pentagon. Allerede under Irak-krigen deltok flere av det som til da ble regnet som `illegale private leiesoldater` enn regulære okkupasjonstropper fra USA og UK.  Det var rett og slett en skygge-hær, som ofte viste at den hadde moro av å skyte på gater og torg mot gående eller kjørende sivile. Det utløste oppstanden i Falludja i 2004.

I 2011 spilte internasjonale leiesoldater hovedrollen i oppstilling av `islamske militser` med hovedmål å styrte Gaddafi. Jeg antar også at de `syriske opprørerne` har flere internasjonale leiesoldat-firmaer diskret i ryggen. For Jemen er det bevist ut fra denne korte meldingen.

Neoliberalisering av imperialistiske kriger er åpenbarbart i full gang. Billige leiesoldater av den typen som settes inn i Jemen er, når alt kommer til alt, billigere enn regulære yrkes -og vernepliktige soldater, fordi en da neppe er forpliktet til å å forsørge krigsinvalider og deres familier senere. 

Per Lothar Lindtner, 15/3-2016. Kilde: Linke Zeitung, 15/12-2015.

En bransje florerer: Global eksport av krigsutstyr vokser. USA er fortsatt i front, men tyske medier føler faren fra Kina. Mens det kriges flere steder på jordkloden og stadig fyres løs, har våpenhandelen de siste 5 år økt med over 14 %, i forhold til perioden 2006--2010. Det meldes fra Stockholms Fredsforsknings institutt (SIPRI) 21/2-2016. En sperrefrist slår fast at mediene først kan legge ut de faktiske tallene først fra og med mandag, 22/2, kl 00.01, 23/2-16. Da kan vi vente oss at plukkingen av nøkkeltall i den svenske talloversikten starter.  

Hva trenger vi for å utrydde en nabofamilie?  Granater utstilt i London, 15/9-2015. Foto: Epa/ Facundo Arrizabalaga. 

`Kina øker våpeneksport` heter det i overskriften fra nyhetsbyrået dpa, som forteller om den gule faren på et usikkert grunnlag, basert på tidsrommet fra 2011 til 2015, altså over bare 4 år. Tall-sjonglører i der Spiegel slutter seg til det matematiske glansnummeret og konkluderer søvngjengerisk like sikkert : `Kina eksporterer, Saudi-Arabia kjøper`. Det kaller vi vel kreativ bokføring: Kina skal ifølge SIPRI ha økt våpeneksporten i forhold til årene 2006-2010 med 88 %, mens krigslysten hos saudiske herskere slår ut i en faktisk import-økning på 275 %.  Den suggererte sammenhengen eksisterer riktignok ikke. Det som skrives lenger nede med mindre trykksverte viser da også når mediet siterer SIPRI-forskeren Pieter Wezeman. Han slo fast i den opprinnelige meldingen fra de svenske fredsforserne: `En koalisjon av arabiske land satser i Jemen-krigen hovedsakelig på avanserte våpen fra USA og Europa`.
Men framfor alt har de store fredsskaperne i Washington fortsatt 33 % av alle transnasjonale avtaler på salg av krigsutstyr, og nå som før troner USA på førsteplass, klart foran Russland med 25 %.  Men akkurat det får liten oppmerksomhet i den tyske `kvalitetspressen`.

Det er viktiger å få fram en skremmende kunnskap som Reuters trekker ut av SIPRI-tallene: `Tysk våpeneksport er halvert` er overskriften der. Det får drastiske konsekvenser: `Den tyske eksporten faller og Tyskland faller fra 3. til 5. plass`, skriver Reuters sørgmodig. En slik smell kan ikke det tyske økonomi-departementet uten videre ha på seg: `Dette er fiktive tall` skriver så dpa fra Berlin: `Tallene fra Sverige må leses med omhu`.

Det gjelder selvsagt også tallene på Kina, som belyses nærmere med tall fra de svenske regne-maskinene. Beijing har ifølge SIPRi økt eksporten og er `på 3. plass nå` (Reuters), men har også den 3. største importen etter India og Saudi-Arabia. Den har økt innkjøpene av våpen i fra det globale markedet med 4,7 %. SIPRI-forskeren Siemon Wezeman sier det slik: `Kina bygger ut sin militære kapasitet ved hjelp av import og hjemmeproduserte våpen`. I regionen får det riktignok mindre oppmerksomhet at våpenimporten 2011 – 2015 utgjør 14 % av den totale i verdensmålestokk; Australia: 3,6 %, Pakistan: 3,3 %, Vietnam: 2,9 % og Sør-Korea: 2,6 % er blant de 10 landene som har rustet mest opp. Noen av dem skal ha tettere forbindelser med USA blir det sagt.

Per Lothar Lindtner, 20/3-2016. Kilde: JW/Christian Selz, 23/2-2016.   

En bransje som blomstrer og hvordan det omtales i medier:

Global eksport av krigsutstyr vokser. USA er fortsatt i front, men tyske medier føler faren fra Kina. Mens det kriges flere steder på jordkloden og stadig fyres løs, har våpenhandelen de siste 5 år økt med over 14 %, i forhold til perioden 2006-2010. Det meldes fra Stockholms Fredsforsknings institutt (SIPRI) 21/2-2016.
 
Hva trenger vi for å utrydde en nabofamilie?  Granater utstilt i London, 15/9-2015. Foto: Epa/ Facundo Arrizabalaga. 

`Kina øker våpeneksport` heter det i overskrift fra det tyske nyhetsbyrået dpa, som forteller om `den gule faren` på usikkert grunnlag, basert på tidsrommet fra 2011-2015, altså over bare 4 år. Tall-sjonglører i der Spiegel slutter seg til dette matematiske glansnummeret og er like sikre i sin søvngjengerske konklusjon: `Kina eksporterer, Saudi-Arabia kjøper`. Det kaller vi vel kreativ bokføring: Kina skal ifølge SIPRI ha økt våpeneksporten i forhold til årene 2006-2010 med 88 %, mens krigslysten hos saudiske herskere slår ut i en faktisk import-økning på 275 %.  Men den suggererte sammenhengen stemmer ikke helt. Det som skrives lenger nede med mindre skrift, viser seg når mediet siterer SIPRI-forskeren Pieter Wezeman. Han sier i den første meldingen fra SIPRI: `Den arabiske koalisjonen satser hovedsakelig på avanserte våpen fra USA og Europa under krigen i Jemen-krigen`.

Men framfor alt har fredsskaperne i Washington fortsatt 33 % av alle transnasjonale avtaler på salg av krigsutstyr. Nå som før troner USA på førsteplass, klart foran Russland med 25 %. 
.
Det er viktiger å få fram den typen skremmende kunnskap som Reuters trekker ut av SIPRI-tallene: `Tysk våpeneksport er halvert` er overskriften der. Det får drastiske konsekvenser: `Den tyske eksporten faller og Tyskland faller fra 3. til 5. plass`, skriver Reuters trist. En slik smell kan ikke Tysklands finans-departement godta: `Det er fiktive tall` skriver så dpa fra Berlin: `Tallene fra Sverige må leses med omhu`.

Det gjelder selvsagt også tallene på Kina, som belyses nærmere med tall fra de svenske regne-mestrene. Beijing har ifølge SIPRI økt sin eksport og er `på 3. plass nå` (Reuters), men har også den 3. største importen etter India og Saudi-Arabia. Kina har økt innkjøpene av våpen i fra det globale markedet med 4,7 %. SIPRI-forskeren Siemon Wezeman sier det slik: `Kina bygger ut sin militære kapasitet ved hjelp av import og hjemmeproduksjon`. I regionen ellers får det derimot mindre oppmerksomhet at våpenimporten 2011-2015 utgjør 14 % av verdens totale import; Australia: 3,6 %, Pakistan: 3,3 %, Vietnam: 2,9 % og Sør-Korea: 2,6 % er blant 10 land som har rustet mest opp. `Noen av dem skal ha tettere forbindelser med USA`, har vi også hørt. 

Per Lothar Lindtner, 20/3-2016. Kilde: JW/Christian Selz, 23/2-2016.  


Website Builder drives av  Vistaprint