Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Tid for grønn omstilling

Tale/artikkel | Dato: 06.01.2016 Av: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Kronikk av klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Publisert på VG.no 06.01.2015

Skiføret kom sent for mange. Klimaendringene vil bety mildere vintere, mer nedbør og mer ekstremvær. Men det er ennå tid til å handle for å unngå de verste endringene.

Jeg er så heldig å bo nær Nordmarka, et av Norges flotteste turområder. Etter åtte år i Stockholm, gledet jeg meg til å komme tilbake til Norge, snø og vinter da Erna Solberg inviterte meg inn i regjering høsten 2013.

Det verserte ulike spådommer om hvordan regjeringssamarbeidet skulle gå.  Det har vært vesentlig mer stabilt enn den norske vinteren.

Verdens klima forandrer seg. Det gjør også klimaet i Norge. Vi kan ikke si at været akkurat denne spesifikke vinteren skyldes klimaendringene. Men vi vet at 2015 globalt var det varmeste året i historien, og at det i Norge var preget av mye unormalt - eller "nynormalt" - vær. Vi vet at vi går mot mildere vintre, mer nedbør og flom. Vi får mer ekstremvær. Havnivået kan stige med opptil 80 cm på noen steder i Norge mot slutten av århundret. Noen økosystemer vil sannsynligvis bli ødelagt.

Det er mye snakk om togradersmålet. Det er ikke bare et luftig, politisk mål. Det er en målestokk for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Dersom utslippene av klimagasser globalt ikke reduseres betydelig, vil årets norske nyttårsbarn trolig oppleve en 4,5 graders  årsmiddeltemperaturøkning i sin levetid. Det viser rapporten "Klima i Norge 2100" som tar utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenariene fra FNs klimapanel. Med reduserte klimagassutslipp, vil klimaendringene bli betydelig mindre.
Vi har fortsatt tid og handlingsrom.  Men det haster.

Forhandlingene i Paris, der min forgjenger Tine Sundtoft og hennes forhandlingsteam gjorde en viktig innsats, representerer et historisk vendepunkt i internasjonalt klimasamarbeid.

Avtalen er ikke bare et papir fra Paris. Den angår været - og skiføret - i Norge. Og fordi den representerer et globalt tidsskille, angår den også norsk økonomi og norske arbeidsplasser.

Gjennom Parisavtalen har verden bestemt at vi sammen skal arbeide for å begrense den globale oppvarmingen til "godt under" 2 grader. Vi skal arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med før-industriell tid. Dette er meget ambisiøst.

For å oppnå dette er vi forpliktet til å påta oss et konkret utslippsmål og oppdatere det hvert 5. år. Hvert mål skal både være mer ambisiøst enn det forrige og utgjøre vår høyeste mulige ambisjon. Vi må dokumentere og begrunne målet, slik at vi kan holdes til ansvar for at vi følger opp det vi har lovet.

Norge meldte inn et ambisiøst klimamål til den nye avtalen allerede i mars i år. Vi skal kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målene skal gjennomføres sammen med EU.

Felles oppfyllelse med EU vil innebære at alle utslippsreduksjonene må gjøres innenfor EU og Norge. Store deler av reduksjonene skal skje i Norge.

Vi må derfor føre en omstillingspolitikk som sikrer vekst, velstand og lavutslipp. Vi må føre en politikk som gjør Norge attraktivt for forskning, innovasjon, investeringer og arbeidsplasser innen ny teknologi.

Regjeringen har derfor overoppfylt kapitalinnskuddet i klima- og energifondet med 17,75 mrd. kroner. Gjennom Enova finansierer fondet nå en rekke store klimateknologiprosjekter i norske bedrifter.
Vi har også styrket Innovasjon Norges miljøteknologiordning, som støtter demonstrasjonsprosjekter som kan bidra til å realisere Norges klima- og miljømål. Slik kan utslippene i industrien reduseres samtidig som vi trygger norske arbeidsplasser for fremtiden.

Norge er et laboratorium for omlegging i transportsektoren. Vår elbilsatsing vekker internasjonal oppsikt og driver teknologiutviklingen videre. Men mer må gjøres i transportsektoren.

I 2015 presenterte regjeringen en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene og varslet en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. I budsjettet for 2016 foreslår vi blant annet å fortsette den kraftige satsingen på kollektivtransport og å legge til rette for at folk kan gå og sykle mer i storbyområdene.

Norsk olje- og gassproduksjon har blant verdens strengeste klimakrav, med både kvoteplikt og CO2-avgift. Utslippene skal ned. Men vi må også forholde oss til realitetene. Etterspørselen etter olje og gass stanser ikke over natta. Norge er en pådriver for en global CO2-pris. Dette vil på sikt gjøre fossile ressurser mindre lønnsomme å produsere. Utviklingen avhenger også av hvor raskt vi får utviklet løsninger for CO2-håndtering.

Regjeringen vil fortsette politikken som bidrar til bedre klima, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Flere prosesser peker ut veien videre.

Grønn skattekommisjon avleverte sin innstilling 9. desember. Utvalget presenterer mer enn 80 konkrete anbefalinger. Høyre, FrP, KrF og Venstre er allerede enige om at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 skal fremme forslag om et grønt skatteskift som skal øke avgifter på CO2-utslipp og redusere andre skatter og avgifter.

Omleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.

Regjeringen arbeider også med en strategi for grønn konkurransekraft. Etter Paris står det klart at vi ikke bare risikerer store økonomiske tap på grunn av klimaendringenes ødeleggelser. Vi risikerer også å bli en taper i den globale konkurransen hvis vi ikke idag tar de strategisk riktige valgene for å bygge fremtidens konkurransekraft. Og fremtidens konkurransekraft er grønn.

Klimaendringene er langsiktige, men de er forlengst igang.  Parisavtalen har lang tidshorisont, men den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet er i gang. For norsk økonomi, norske arbeidsplasser og norsk velferd er det avgjørende at Norge blir en vinnernasjon i den omstillingen.

Klarer vi det, vil en bonus for mange av oss i tillegg være at vi – om ikke så ofte som før – kan fortsette å søke rekreasjon og nytt overskudd blant snødekte trær.


Hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast.

Tale/artikkel | Dato: 02.01.2016 Av: Utenriksminister Børge Brende

Likevel, vi må tilpasse oss en verden i rask omskifting, skriver Børge Brende ved inngangen av 2016 i en kronikk i VG. Vi har nettopp lagt nok et turbulent år bak oss.

Terroren har herjet i Midtøsten, i Afrika, i USA og i hjertet av Europa. Aldri før har flere mennesker vært på flukt. Ikke siden 90-tallet har så mange blitt drept i væpnet konflikt. Russland etterlever ikke Minsk ll-avtalen knyttet til Ukraina.  Men det finnes også positive utviklingstrekk. Arbeidet mot klimaendringer har fått en opptur.

Avtalen om Irans atomvåpenprogram er et betydelig fremskritt. Gjenetablering av diplomatiske forbindelser mellom Cuba og USA. De siste ukers initiativ for politisk løsning i Syria gir grunn til forsiktig optimisme.  Og ikke minst at vi fikk på plass en løsning også for WTO i Nairobi. Dette slik at WTO kan fortsette som et bolverk mot proteksjonisme.  Økt sårbarhet Etter over to år med utenrikspolitisk turbulens og tiltagende akutte kriser må det innrømmes at en sitter igjen med en følelse av økt sårbarhet; at fundamentet for den verdensorden vi har bygget i Europa og globalt de siste 70 årene er skjørere enn vi trodde.  Vi ble rystet av volden på 1990-tallets Balkan og Rwanda, av 9/11 og problemfylte invasjoner i Afghanistan og Irak, og finanskrise i 2008. Men det opplevdes først og fremst som unntak fra en grunnleggende positiv utviklingsbane. Ved inngangen til 2016 står vi overfor en mer tyngende og altomfattende uro, på grunn av et Midtøsten i brann, omfattende migrasjon, omseggripende terror, et uforutsigbart Russland og en verdensøkonomi som sliter med å komme seg ut av hengemyra etter 2008. Krisene rykker nærmere Bildet er likevel sammensatt, men ett forhold er klart: Ikke siden den kalde krigen har vi stått overfor en alvorligere sikkerhetspolitisk virkelighet. Hva betyr dette for Norge og norsk utenrikspolitikk? Dette er spørsmål vi trenger svar på for å sikre norske interesser i en stadig mer omskiftelig og uforutsigbar verden. Neste år vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget som grunnlag for vår tids mange utenriks- og sikkerhetspolitiske veivalg.  Krisene rykker nærmere. Krig og konflikt sør og øst for Middelhavet får direkte følger for sikkerheten på det europeiske kontinentet. Stater i Nord-Afrika og Midtøsten bryter sammen. Folks livsgrunnlag forsvinner. Mennesker drives på flukt. Stater har blitt fristeder for terrorgrupper. Ekstremistene tiltrekker seg søkende og radikalisert ungdom fra blant annet Norge. Dette skaper nye sikkerhetsutfordringer vi må forholde oss til.  Spillereglene under press I Europa utfordres de grunnleggende verdiene i våre liberale demokratier. Ytringsfriheten er under press mange steder. På sikt truer dette også våre egne demokratiske verdier. Russlands opptreden i Ukraina er eksempel på at internasjonale spilleregler settes til side.  Dette skaper en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, som Norge og Nato må forholde seg til. Samtidig skal vi ta vare på og videreutvikle vårt konstruktive samarbeid med Russland.   Arkitekturen for samarbeid som ble etablert i Europa etter andre verdenskrig, blir satt på prøve. Krisehåndtering har preget EU de siste årene. EU-landene har ulik tilnærming. Enkelte ønsker tettere integrasjon og mer solidaritet, mens andre bygger grensegjerder og vurderer å bryte med unionen. Valgene medlemslandene tar nå, vil prege EU i lang tid fremover. Dette vil få konsekvenser for Norge.  Makt forskyves Asias økonomiske vekst beveger den geopolitiske pendelen. Makt flyttes østover. For mange land fremstår den kinesiske modellen for økonomisk utvikling som attraktiv. Det eneste som vokser raskere enn de asiatiske økonomier er de samme landenes militærbudsjetter. USA vier stadig mer oppmerksomhet til Stillehavsregionen og Asia. Norge må føre en aktiv politikk som ivaretar våre interesser også i de nye maktsentra i øst.  Samfunnene veves tettere sammen. Globalisering og internasjonal samhandel gjør avstander kortere. Hendelser langt borte påvirker oss raskere. Krise og konflikt i en del av verden forplanter seg.   Veien fra Syria til Storskog er kort. Globaliseringen gir også mange muligheter og tjener i all hovedsak industri- og handelsnasjonen Norge godt. Vi kan med rette være stolt av vår høy-teknologi, samtidig ligger det her en kime til sårbarhet. Vi må innrette oss slik at vi bruker globaliseringen til å tjene egne interesser, samtidig som vi har forsvarsverket på plass.  En sårbar klode Resultatet fra klimatoppmøtet i Paris er oppløftende. Det viser at verden evner å komme sammen for å løse felles utfordringer. Sammen med de nye bærekraftsmålene som ble vedtatt i FN i høst, gir dette et godt grunnlag for å bekjempe fattigdom. Samtidig er det allerede flere eksempler på at klimaendringer er medvirkende årsak til konflikt og ustabilitet.  I kombinasjon med befolkningsvekst og kamp om ressurser, vil klimaendringer mange steder kunne skape nye eller forsterke eksisterende konflikter. Vi må forholde oss til at kampen mot klimaendringer også er en del av sikkerhetspolitikken.  Hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel, vi må tilpasse oss en verden i rask omskifting. Arbeidet med stortingsmeldingen skal gi svar på hva disse utviklingstrekkene betyr for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi må prioritere. Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det.

Nyhet | Dato: 11.11.2015

- De nordiske landene har styrket den sikkerhetspolitiske dialogen. Vi har et godt, felles situasjonsbilde, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide etter det nordiske forsvarsministermøtet i Stockholm 10. november.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen var sentralt i møtet mellom de nordiske landene og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Vi har hatt gode diskusjoner om sikkerhetsutviklingen i vår region. Vi ser et Russland som styrker sin militære kapasitet og som bruker militærmakt for å oppnå sine strategiske målsetninger. Vi ser en økning i militær aktivitet i Østersjøen, men også i nordområdene, og dette stiller større krav til reaksjonsevne, beredskap og felles situasjonsforståelse. Vi har drøftet hvilke konsekvenser dette har for nasjonal planlegging og for samarbeidet i og med NATO, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Hun sier at samarbeidet mellom de nordiske landene er unikt.

- Dette er en av ytterst få arenaer der NATO-medlemmer, ikke-NATO-medlemmer, EU-medlemmer og ikke-EU-medlemmer kan diskutere den sikkerhetspolitiske situasjonen. Fra norsk side er vi opptatt av at Sverige og Finland er viktige partnere for NATO, og vi har i mange år vært pådrivere for å knytte dem tettere til alliansen, sier forsvarsministeren.

På det nordiske møtet deltok NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist, Finlands forsvarsminister Jussi Niinistöö og Norges forsvarsminister Ine Eriksen Søreide samt representanter fra Island og Danmark.

- NATO setter stor pris på det nordiske forsvarssamarbeidet. Det er et enestående samarbeid mellom NATO-medlemmer og ikke-medlemmer, i et område som har stor betydning. NATO vil utvide vårt samarbeid med Norden ytterligere, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
 
Styrket samarbeid
Ine Eriksen Søreide mener at det nordiske forsvarssamarbeidet utvikler seg positivt.

- Jeg er særlig fornøyd med fremdriften i samarbeidet om trening og øving, og at vi er i stand til å tiltrekke oss stadig flere land på øvelser i vår region. Nå har også Island undertegnet en avtale om å bli med i såkalt Cross Border Training, der de nordiske landenes jagerfly trener på tvers av landegrensene. Vi har tidligere blitt enige om at vi kan bruke luftrommet over hele Norden. Nå kan vi også bruke baser på Island, sier Ine Eriksen Søreide.

De nordiske landene har også arbeidet videre med å etablere gradert samband mellom de nordiske lands forsvar og forsvarsdepartementer, samt systemer for utveksling av radardata. De jobber også med en avtale for å kunne bruke flybaser i andre nordiske land som reservebaser.

Etter det nordiske møtet ankom også forsvarsministrene for de baltiske landene for å drøfte blant annet nordisk-baltisk samarbeid og sikkerhetssituasjonen i Østersjøområdet. Samarbeid i internasjonale operasjoner sto også på agendaen.

- De nordiske landene er engasjert i internasjonale operasjoner i Afghanistan, Mali og Irak og i kapasitetsbyggingsinnsats i Georgia, Ukraina og Afrika. Vi har i dag drøftet mulighetene for å styrke koordineringen av innsatsen og se på nye muligheter for samarbeid, sier forsvarsministeren.
 
Nordeuropeiske land samlet
Onsdag 11. november skal statsråden ha samtaler om aktuelle sikkerhetsutfordringer i et bredere forum, Northern Group. Der deltar Storbritannias forsvarsminister Michael Fallon, samt representanter fra forsvarsdepartementene i Nederland, Tyskland og Polen i tillegg til de nordiske og baltiske lands ministre. Northern Group er et uformelt sikkerhetspolitisk konsultasjonsforum som bidrar til å legge til rette for styrket forsvarssamarbeid og bedret situasjonsforståelse i våre nærområder.

Millioner liv reddet med felles utviklingsmål

Antall mennesker i ekstrem fattigdom er halvert. Det samme er barne- og mødredødelighet.

- Ved sluttpunktet for tusenårsmålene, kan vi feire banebrytende resultater. Myndigheter, private givere og organisasjoner har sammen reddet millioner av liv. Et felles mål har vært viktig for dette resultatet, sier statsminister Erna Solberg, som er en av lederne for FNs pådrivergruppe for tusenårsmålene.

Ved årtusenskiftet kom FNs medlemsstater sammen for å utvikle de ambisiøse tusenårsmålene (Millennium Development Goals; MDGs). Mandag 6. juli presenteres den siste og endelige framdriftsrapporten om de åtte globale målene av FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
Siden tusenårsmålene ble vedtatt, har det vært kraftig fremdrift på likestilling i utdanning. Men mye gjenstår for likestilling i videregående og høyere utdanning.

- I et overfylt klasserom i Malawi i fjor så jeg begeistringen i øynene til jenter som fikk oppfylt drømmen om å gå på skole. En drøm som var utenfor rekkevidde for mødrene deres, sier Solberg.
Utdanning er viktig for utvikling og det er viktig for denne regjeringen.

- Derfor har vi økt støtten til utdanning med til sammen 640 millioner kroner, et godt skritt på veien til målet om å doble støtten i denne perioden. I år går omlag 2,4 milliarder kroner til utdanning i fattige land. Det er 550 millioner kroner mer enn i fjor, sier statsministeren.

Nye utviklings- og klimamål
Til tross for halvering av underernærte barn, lever om lag 800 millioner fortsatt i ekstrem fattigdom og sult. Stater med vold, ekskluderte befolkningsgrupper, korrupsjon og nedprioriterte utdanningsinstitusjoner, henger etter i å nå utviklingsmålene.

- Fattigdom og klimaendringer er blant vår tids største utfordringer. Om vi ikke oppnår bærekraftig utvikling, oppnår vi heller ikke de andre målene. Når de nye bærekraftige utviklingsmålene (Sustainable Development Goals; SDGs) vedtas av FN i september, må trykket legges på miljø- og klimautfordringene, sier statsministeren.
 
Hentet fra:regjeringen.no /Aktuelt/Millioner liv reddet med felles utviklingsmål/ Pressemelding /Dato: 06.07.2015
 
Seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses

 
Sult er ett av verdens største løsbare problemer, skriver utenriksminister Børge Brende.

I dag lider 800 millioner mennesker av sult. Innen 2050 vil det være ytterligere to milliarder å mette. Dette gir en tredelt utfordring: Vi må sikre nok mat til ni milliarder mennesker, maten må ha riktig næringsinnhold, og den må produseres bærekraftig
Eat-konferansen i Stockholm nylig satte ernæring på den globale dagsorden. Hvordan vi kan avskaffe sult i vår levetid diskuteres av ministre fra over 100 land i FNs organisasjon for ernæring og landbruk denne måneden. Vi vet langt på vei hva vi må gjøre for å sikre nok og riktig mat til ni milliarder mennesker. Den grunnleggende teknologien finnes. Effektiv vanning reduserer vannbehovet til en tidel. Mer tørke- og varmetålende vekster kan sikre avlingene til tross for klimaendringer. Det er nok dyrkingsjord, og mer effektiv kjøttproduksjon reduserer arealbehovene. Vi kan også høste mer mat fra havet, særlig fra akvakultur.

De siste 20 årene er andelen underernærte i utviklingsland nesten halvert. Med de riktige tiltakene kan det produseres og gjøres tilgjengelig nok mat til alle. Men det er en krevende operasjon som fordrer at verden går sammen i en global kamp mot sult og underernæring. Innsatsen må ta utgangspunkt i at årsakene til at millioner sulter er forhold som fattigdom, krig og konflikt, naturkatastrofer som hyppig tørke, svake markeder, underinvesteringer, klimaendringer og svinn av mat.

Utfordringene er store men det er ingen grunn til handlingslammelse. Her er seks forslag som samlet vil kunne ha stor effekt:
 
1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda
I det sørlige Afrika og Sør-Asia bor 70 prosent av de unge på landsbygda. Økt sysselsetting her er svært viktig økonomisk, sosialt og også for politisk og samfunnsmessig stabilitet. Halvparten av den unge arbeidsstyrken arbeider i landbruket, og investeringer i økt matproduksjon må innrettes slik at det skaper jobber for de unge. Gjennom fornuftige investeringer og tilgang på kreditt kan de selv bidra til en fremtidsnæringer på landsbygda, basert på matproduksjon, foredling, entreprenørskap og utvikling av ny teknologi.
 
2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes
Det hjelper lite om det produseres mer mat dersom bøndene ikke får solgt den. Derfor er velfungerende markeder og handel helt sentralt for både små og store produsenter, enten de produserer for lokale behov eller for eksport. Forutsigbare rammer med økt frihandel er også viktig for utviklingslands håndtering av den økonomiske krisen. En løsning av handelsforhandlingene i WTO er derfor et viktig bidrag til matsikkerhet og ernæring.
 
3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat
Kvinner utgjør over halvparten av arbeidsstyrken i det globale landbruket. Kvinnelige bønder har dårligere tilgang på både jord og kapital. De stoppes av formelle og uformelle hindringer. Verdensbanken har slått fast at diskriminering av kvinner er ett av de største hindrene for vekst i utviklingsland. Likestilling og realisering av kvinners rettigheter kan utløse det potensialet kvinnene utgjør for verdiskaping i landbruket. Der kvinner er med å styre familiens bruk av inntektene blir det også ofte lagt større vekt på god ernæring for barna.
 
4. Klimasmart landbruk
Landbruk er en betydelig kilde til drivhusgasser, samtidig som matproduksjon rammes av klimaendringer. Vi må redusere landbrukets klimaavtrykk, både når det gjelder rasering av skog og klimafiendtlige driftsmåter. Redusert jordarbeiding bevarer karbonet i matjorden og omlegging av husdyrbruket reduserer arealbehovet. Samtidig må matproduksjon tilpasses endret klima. Bevaring av biologisk mangfold er nødvendig for å tilpasse kulturplantene til endret klima. Frølageret på Svalbard er et globalt svar på denne utfordringen. Og Norge støtter også systematisk innhenting av genmateriale fra de viktigste matvekstene og deres ville slektninger for å avle frem mer varme- og tørketålende sorter.
 
5. Redusere mat-tap
Omtrent en tredel av maten som produseres blir ikke spist. I rike land kastes mye mat, i fattige land blir mye mat ødelagt før den når markedet på grunn av dårlig infrastruktur. Redusert mat-tap er en logisk måte å øke tilgangen av mat på, fordi kostnadene reduseres og presset på naturressurser, klima og miljø blir mindre. Alt fra bedre høstingsmetoder via bedre lagring av avlingene til mer presis kvalitetskontroll med mat i butikkene må tas i bruk.
 
6. Motvirke den raske veksten i overvekt
Tall fra FN viser at det er om lag en halv milliard voksne og 250 million barn som i dag er rammet av fedme. Usunn mat er ofte billigst og lettest tilgjengelig. Fattige velger derfor ofte disse alternativene. Derfor er det ikke nok å produsere mer mat, den må også være næringsrik. Landbrukspolitikk og helsepolitikk må samordnes for å gjøre sunn og næringsrik mat lettere tilgjengelig. Det starter allerede i valg av hvilke vekster og sorter man dyrker og tilbyr i butikkene.
Norge bidrar på alle disse områdene. Den årlige norske innsatsen beløper seg til flere milliarder kroner. Vårt løft for redusert avskoging er også relevant for fremtidig matproduksjon. Vi støtter tiltak for klimasmart landbruk og er aktive i globale allianser på området.
Vi deler vår kompetanse om sjømat med utviklingsland. Norge finansierer et nytt fiskeriforskningsfartøy som fra 2016 skal bidra til bedre fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Det er nær sammenheng mellom god ernæring, helse og utdanning. Derfor ses den sterke norske satsingen på utdanning og helse også i sammenheng med matsikkerhet og ernæring. Likeledes er menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter og retten til mat viktig for å gi enkeltmennesker og familier mulighet til å påvirke egne livsforhold og dermed matsikkerhet.

Avskaffelse av sult, bedret ernæring og bærekraftig matproduksjon er blant de viktigste utviklingsmålene etter 2015. Sult er et av verdens største løsbare problemer.

Hentet fraregjeringen.no: Aktuelt, Taler og artikler, Utenriksminister Børge Brendes taler og artikler, Seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses Kronikk i Aftenposten, 12. juni 2015.


Ny kommisjon for finansiering av utdanning

Statsminister Erna Solberg fikk støtte av FNs generalsekretær Ban Ki-moon da hun i dag lanserte en ny høynivåkommisjon for finansiering av utdanning.

- 59 millioner barn går ikke på skole. En kvart milliard barn på fjerdeklassenivå behersker ikke grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det er derfor ikke nok å gjøre mer av det samme. Det må nye og innovative løsninger til for at barn i alle land skal få kvalitetsutdanning, sier statsminister Erna Solberg.

Mangel på finansiering er en hovedgrunn til at mange land ikke vil nå tusenårsmålene om utdanning for alle. Det vil kreve årlige tilleggsressurser på rundt 22 milliarder dollar for å sikre grunnutdanning av god kvalitet i perioden frem til 2030, ifølge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO).

 - Vi trenger mer midler og bedre kvalitet i utdanningen. Vi må ta i bruk ny teknologi og samarbeide med privat sektor.

Høynivåkommisjonen skal ta tak i disse utfordringene og komme med anbefalinger til hvordan vi kan løse dette, sier Solberg.
FNs generalsekretær ønsket kommisjonen velkommen i sin tale til utdanningskonferanseni Oslo.

- Jeg er glad for at FNs generalsekretær i dag har ønsket kommisjonen velkommen. Kommisjonens rapport vil bli overlevert til generalsekretæren og han vil bidra til at anbefalingene blir fulgt opp, sier statsministeren.

Bak initiativet står også president Joko Widodo fra Indonesia, president Peter Mutharika fra Malawi, president Michelle Bachelet fra Chile og generaldirektør i UNESCO Irina Bokova. Kommisjonen skal ledes av FNs spesialutsending for global utdanning, den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown. Medlemmene skal representere giverland, utviklingsland, multilaterale organisasjoner, privat sektor og forskningsmiljøer. Målet med kommisjonen er å bidra til økt finansiering av utdanning gjennom å mobilisere nye partnerskap og innovative finansieringsmekanismer. Kommisjonen skal levere konkrete anbefalinger høsten 2016.

Hentet fra:regjeringen.no /Aktuelt/Ny kommisjon for finansiering av utdanning/ Pressemelding /Dato: 07.07.2015
 

Bindende klimamål i Paris?

De store utslippslandene i verden nærmer seg et omriss av hvordan klimaavtalen i Paris kommer til å bli. Det er klart etter et møte i Luxemburg i helgen.

-- Det er nå mindre enn seks måneder igjen til en ny, global klimaavtale skal vedtas i Paris. Det merkes godt på den politiske diskusjonen her. Avtalen i Paris kommer ikke til å bli så ambisiøs som vi ønsker. Det blir nok ikke juridisk bindende mål. Men det ser ut som om det kan bli enighet om at landene må følge klare regler for å rapportere om nye utslippskutt. Det vil tross alt være et stort framskritt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som deltok på møtet i Luxemburg.

Møtet var i regi av Major Economics Forum on Energy and Climate, som består av de 17 største utslippslandene i verden, blant dem USA, Kina, India, EU og Brasil. Norge var invitert som observatør med talerett, sammen med blant andre New Zealand, Tyrkia, Maldivene og Sveits.

- Jeg er oppmuntret av den åpne og ærlige tonen samtalene forgår i. Alle innser at vi ikke får noen effektiv klimaavtale uten at de store utslippslandene er med. Det er en gryende politisk pragmatisme som gjør at vi får land som USA, Kina og India om bord, sier Sundtoft.
Møtet i Luxemburg var et forsøk på å komme nærmere en enighet om hvordan klimaavtalen i Paris skal se ut. Det synes allerede nå klart at det ikke er stemning for juridiske bindende utslippsmål. Motstanden fra toneangivende land er for stor.

-Da må vi gjøre det som er nest best, nemlig å lage et system der vi alle kan se hverandre i kortene. Det må være åpenhet, landene må fortelle hva de skal gjøre for å bremse drivhuseffekten og de må legge fram hvilke mål de selv har for å redusere utslippene, sier Sundtoft.

Hun mener at det i løpet av helgen har blitt klart at de store landene er innstilt på å lage et slikt system for rapportering, og at dette skal skje regelmessig.

-Uten full åpenhet vil nasjonale forpliktelser ha liten verdi. Landene må rapportere hvordan det går med utslippene, og dette må verifiseres av FN. Dessuten må landene jevnlig fortelle om hvilke klimatiltak som gjennomføres.

I Luxemburg ble også behovet for et langsiktig mål diskutert, et mål for hvor store utslippene skal være i framtiden. Norge ønsker et verden setter seg et mål om netto null utslipp innen 2050. Flere land tok til orde for slike langsiktige mål, og dette kan også bli en viktig del av klimaavtalen i Paris. Uten at det er her og nå er mulig å se for seg akkurat hvilket mål det blir.

-Alt i alt synes jeg dette møtet blant de største utslippslandene var positivt. Det er et sterkt engasjement for å få på plass en avtale i Paris, og det er nettopp denne gruppen av land som er avgjørende for å få det til. Det er selvsagt skuffende at det ikke blir noen juridiske bindene mål, men det må vi nå bare akseptere. Nå må alle land vise at de for alvor skal kutte utslippene. Hvor mye vil selvsagt avhenge av det enkelte lands forutsetninger, sier Sundtoft.

I klimaforhandlingene i Lima i fjor ble det enighet om at alle land skal rapportere til FN om hvilket mål de selv har for kutt i utslipp. Det skal skje før Paris-møtet. Hittil har land som samlet sett står for nesten 60 prosent av verdens utslipp meldt inn sine mål, og det er ventet at langt flere kommer på banen før 1. oktober.

-Det vi har sett hittil av utslippsmål er ikke nok for å nå to-gradersmålet, det vil si at temperaturstigningen ikke skal være mer to grader over før-industrielt nivå. Men jeg håper og tror at en godt innrammet klimaavtale i Paris etter hvert vil føre til at landene tar i bruk sterkere lut. VI må ha mer fornybar energi, vi må ha flere miljøvennlige biler og industrien må bruke energi og råvarer langt mer effektivt enn i dag. Vi har en enorm jobb foran oss, sier Sundtoft.
Den norske delegasjonen med Sundtoft i spissen drar nå videre til Paris, der Frankrike er vertskap for enda et ministermøte om klimaforhandlingene, før hun onsdag drar til tilbake til Luxemburg, der EUs miljøministre diskuterer framdriften i klimaforhandlingene.

-Det er inspirerende for oss at vi blir invitert til disse viktige foraene. Norge kan spille en viktig brobyggerrolle, samtidig som vi har vist at vi kan bidra til konkrete utslippsreduksjoner, for eksempel ved redusert avskoging i utviklingsland. Gjennom disse møtene får vi mulighetene til å komme med innspill til kompromisser, og vi forsøker å dra landene i mest mulig ambisiøs retning, sier Tine Sundtoft.
 
Hentet fra:regjeringen.no /Aktuelt /Nyheter  Bindende klimamål i Paris? Nyhet | Dato: 19.07.2015
 

Må ha mål om lavutslippssamfunn i klimaavtalen
 
En klimaavtale i Paris må inneholde et langsiktig mål om lavutslipp av klimagasser. Dette er et viktig budskap i en rapport som i dag ble presentert på et ministermøte i Luxemburg med de store utslippslandene i verden. Norge deltar som observatør i møtet.

Rapporten ble laget av den amerikanske tenketanken Climate Change and Energy Solutions.  Denne tenketanken har organisert en serie med møter med forhandlingsledere fra over 20 land, blant andre Aslak Brun fra Norge. Forhandlingslederne har forsøkt å finne mulige kompromisser for den nye klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember i år. Prosessen ble ledet av Harald Dovland, som tidligere var Norges forhandlingsleder, og Valli Moosa, tidligere miljøminister i Sør-Afrika.

I rapporten skisserer forfatterne hvordan de mener en avtale i Paris i desember bør se ut
-Anbefalingene samsvarer i stor grad med hva Norge ønsker. Vi må sette et mål om tilnærmet null utslipp i 2050, og avtalen i Paris må være basert på åpenhet og grundig rapportering om hvordan alle verdens land kutter sine utslipp, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som deltar på møtet i Luxemburg i helgen.

Rapporten tar til orde for å holde fast på to-gradersmålet, det vil si at det globale oppvarmingen må begrenses til to grader over før-industriell tid.

-Landene må i avtalen i Paris oppfordres til å legge en strategi for hvordan de skal komme fram til et lavutslippssamfunn, heter det i rapporten.

Forfatterne tar også til orde for å forlate ideen om å dele inn verden etter kategorier, som i-land og u-land.

-En avtale må ta utgangspunkt i hvert lands forutsetninger for å redusere utslippene, og alle verdens land må øke ambisjonene, heter det. Fra før er det bestemt at alle landene må vise sine kort før Paris-møtet, det vil si å melde inn sine nasjonale mål for utslippskutt. Norge har for lengst sagt at utslippene skal ned med 40 prosent innen 2030, fra nivået i 1990.

Et helt sentralt element i anbefalingene er åpenhet. Det skal være mulig å overvåke hva landene gjør for å kutte utslipp av drivhusgasser, og det må være strenge regler for rapportering av klimatiltak. Det må også være klarhet i hvordan man skal regne ut pengeoverføringene fra i-land til u-land.

Endelig tar forfatterne til orde for at det regelmessig, for eksempel hvert femte år, blir gjort opp status for hvordan landene ligger an i å begrense den globale oppvarmingen.

-Jeg synes rapporten peker på helt vesentlige elementer som må med i en avtale i Paris. Vi må arbeide hardt framover for å få det til. Jeg synes møtet i Luxemburg så langt har vært oppmuntrende. Jeg registrerer at de store landene, blant andre USA, Kina og India, viser en oppriktig vilje til å bidra konstruktivt, sier Sundtoft.

Møtet blant de store utslippslandene fortsetter i Luxemburg i morgen. Mandag og tirsdag arrangerer Frankrike et annet ministermøte om klima i Paris, mens EUs miljøministre diskuterer klimaforhandlingene i Luxemburg onsdag og torsdag. Norge deltar i alle disse møtene.
 
Hentet fra:regjeringen.no /Aktuelt /Nyheter /-Må ha mål om lavutslippssamfunn i klimaavtalen/Nyhet | Dato: 18.07.2015
 

En miljøgiftsfri sirkulær økonomi

Av praktikant Julie Johnsen

I mai arrangerte det svenske Miljø- og energidepartementet og det norske Klima- og miljødepartementet et seminar om en miljøgiftsfri sirkulær økonomi. Statssekretær Lars Andreas Lunde deltok for å orientere om Norges tilnærming til miljøgifter og materialgjenvinning.
Tirsdag 5. mai arrangerte det svenske Miljø- og energidepartementet og det norske Klima- og miljødepartementet et seminar med tittelen «Ensuring a Non-Toxic Circular Economy: Promotion of material cycles without hazardous substances».  Seminaret fant sted i Europaparlamentet med deltakere fra parlamentet- Linneéa Engstrøm og Jytte Guteland- Europakommisjonen, næringsliv og nasjonale myndigheter. Innleggene tok utgangspunkt i Kommisjonens arbeid med sirkulær økonomi og problemstillingen knyttet til at økt materialgjenvinning kan lede til gjenvinning og spredning av miljøgifter. Statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og miljødepartementet deltok for å fortelle at Europa trenger høye materialgjenvinningsmål og samtidig sørge for at miljøgifter ikke blir del av nye produkter.

En sirkulær økonomi krever materialgjenvinning av høy kvalitet
Statssekretær Lunde sa at Norge deler EUs visjon om en grønnere sirkulær økonomi som kan styrke europeisk konkurranseevne og bidra til økonomisk vekst.

-      I en verden med begrensede ressurser er jeg overbevist om at bærekraftig økonomisk vekst kun er mulig innenfor de rammene planeten setter. Dette betyr at velferd, både i Norge og i EU, krever smartere bruk av ressurser - en måte å bli smartere på er ved å se på avfallet.

De siste 23 årene har Norge hatt en svært positiv utvikling på avfallsfeltet: i 1992 ble 90 prosent av husholdningsavfallet deponert. I dag materialgjenvinnes mer enn 80 prosent av avfallet. En av hovedårsakene til den positive utviklingen har vært tiltak fra myndighetene.

I tråd med EUs syvende miljøhandlingsprogram pekte Statssekretær Lunde på viktigheten av en kvalitetssikring også for materialgjenvunnet materiale.

-      En sirkulær økonomi krever at materialgjenvunnet materiale er av høy kvalitet.  I denne utviklingen spiller offentlig og privat sektor viktige roller. Privat sektor må lage produkter som varer lenger, som er lettere å reparere og enklere å materialgjenvinne. Det offentlige, på sin side, må oppfordre til slik produksjon gjennom investeringer og annen støtte til innovasjon og nyvinninger. 

Perspektiver fra næringslivet
Per Stoltz fra IKEA forklarte med førstehåndserfaring, hvordan næringslivet kan bidra til en sirkulær økonomi. Som prosjektansvarlig for IKEAs ‘Turning waste into resources’-strategi har Stoltz primært arbeidet med bærekraftig utvikling. I likhet med Lunde understreket Stoltz viktigheten av at næringslivet spiller en aktiv rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. IKEA har selv utviklet sin egen sirkulærøkonomiplan som baserer seg på materialgjenvinning, ombruk, donering og reparering av brukte materialer. For å eksemplifisere hvordan næringslivet kan bidra til en mijøgiftsfri sirkulær økonomi trakk Stoltz frem gjenbruk av madrasser som et eksempel. IKEA har opprettet returneringsmuligheter for brukte madrasser i 21 land. Dette tillater IKEA å materialgjenvinne tekstiler, skumgummi og treverk som kan brukes i produksjon av nye produkter. For å minimere spredningen av miljøgifter i slike materialgjenvinningsprosesser fortalte Stoltz at IKEA har utviklet en egen internasjonal plan for kjemikalier. Denne planen innebærer at strenge kjemikaliekrav stilles til all produksjon, alle produkter og i alle markeder, samt en integrering av sikkerhets-, helse-, miljø- og kvalitetshensyn i virksomhetsplanleggingen.

Selv om IKEA har klart å etablere en velfungerende strategi for en sirkulær produksjon, påpekte Stoltz at videre utvikling vil avhenge av et tydelig, forutsigbart politisk rammeverk som muliggjør ytterlige satsninger på en bærekraftig sirkulær bedriftsmodell. Dette er spesielt viktig for transnasjonale selskaper med oppdelte verdikjeder. Et politisk rammeverk må inkludere transparente regler for utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility Schemes) som tydeliggjør rollene og ansvaret til alle aktører involvert i produksjon, påpekte Stoltz. Det kreves også politiske satsinger som oppfordrer til bærekraftig innovasjon og produktdesign.

Fra salen ble det stilt spørsmål om hvordan små- og mellomstore bedrifter kan bidra til utviklingen av en sirkulær økonomi. Små- og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør 99 prosent av EUs næringsliv og vil derfor ha stor betydning i overgangen til en miljøgiftsfri sirkulær økonomi. Stoltz påpekte at SMB-er, til tross for deres økonomiske begrensninger, sammenlignet med store transnasjonale selskaper som IKEA, har mer fleksibilitet i deres virksomhet og dette forenkler både utviklingen og gjennomføringen av en sirkulær virksomhetsstrategi hos slike bedrifter.

Hentet fra:regjeringen.no, Tema, Europapolitikk, Aktuelt, En miljøgiftsfri sirkulær økonomi, Nyhet, Dato: 16.06.2015
 
 


Website Builder drives av  Vistaprint