Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Nato-land handler med IS - Dette er nymerkantilisme i praksis






















Nå er det endelig bevisst i gjennom dokumenter som russiske journalister som jobber med en dokumentarfilm om hvordan IS blir finansiert. Det er rett og slett Tyrkia som finansierer IS, uten handelen med Tyrkia ville IS vært dø økonomisk for lenge siden.

Minner om at Tyrkia er medlem av Nato og ønsker å bli EU-medlem.

Det et natoland gjør, støtter ofte de øvrige natolandene, men det er så langt ikke dokumentert at den norskeregjering er med på denne finansieringen av IS.

Når man går litt tilbake i tid, når Russland gikk i gang med å bombe IS i Syria, da kom det en massiv kritikk både fra Nato, Nato`s generalsekretær, EU og USA mot Russland for at dem gikk inn i Syria for å få fjernet IS. Nå som man vet at russiske journalister sitter på dokumenter som viser regnskapet til IS, ned på detaljnivå. Hvor mye olje den og den bilen tar med seg, hvor mye Tyrkia betaler osv osv. Vi venter på at det kommer nye avsløringer fra disse journalistene og fra vesten sin side, også i vestlige medier.

Dere kan  lese artikkelen her, videoen er bare på nesten 8 min, er en smakebit på hva som kommer i selve dokumentaren, journalistene må foreløpig opptre anonymt fordi de er enda i Syria og har kontakt med IS soldater. De er de første journalistene i verden som har kommet så tett på IS og som har fått tilgang til konkrete beviser og papirer.

Dere kan se smakebiten på hva som kommer her, er en video på 7:43 minutter.

Nordahl Grieg Fredsfond har for å spare menneskelig i et Åpent brev til regjeringen av 19. februar 2016 gått inn for forhandlinger også med IS, se under Åpent brev i venstre kolonne.


Krigsforberedelser:

Tonen mellom Russland og NATO skjerpes. Nå kreves amerikanske atomvåpen til Polen.


Russland erklærer at Polen og Romania er potensielle mål for sine a-våpen. Nestleder i russisk sikkerhetsråd, Jevgenij Lukjanov, sier at det skjer om begge land står fast på vedtak om å la USA stasjonere deler av `rakett-programmet` sitt på polsk og rumensk jord. Om Warszawa og București finner det fornuftig å plassere seg på frontlinjen, er det deres valg. Polen vil fra og med 2018 etablere 2 baser for US-programmet. Russland ser det som trussel mot sin evne til å utføre et 2.-slag, noe som svekker deres evne til strategisk avskrekking.
 

Når Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen under en NATO-manøver i Zagan, tidligere tysk Schlesien, sammen med soldater, er det ikke en provokasjon. Foto: AP Photo/Alik Keplicz.

Lenge før møtet mellom NATO-forsvarssjefene, 24.-25. Juni, i Brüssel er USA igang med å intensivert opprustning i Europa. Planer om å stasjonere totalt 250 tyngre panservogner med tilleggutstyr til en brigade på 5000 mann i Polen og Baltikum bekreftes. Våpnene skal offisielt gjøre det mulig å hindre russisk invasjon i Baltikum og få i gang raske og omfattende tiltak fra vestlige NATO-land. Så er planen at US-tropper kan stige direkte fra transportfly og over i de panservogner som står klare. I årene som kommer skal det innøves systematisk. Noen våpen skal ifølge Polens forsvarsminister Tomasz Siemoniak plasseres i Masuria som også i sin tid var omstridt del av `Ost-Preussen` og ikke langt fra dagens russiske enklave i Kaliningrad, som stadig minner oss om de hardeste kampene for å knuse fascismen under 2. verdenskrig. I løpet av de neste år skal systematiske øvelser gjennomføres i Orzysz, få km fra russergrensen i Kaliningrad. Her vil en også utplassere amerikanske våpen for å være på den sikre siden.


Meldingene fra vest kommer få dager etter den store flernasjonale NATO-øvelsen i Polen. På moen i Zagan i Nedre Schlesien i dagens Polen utprøves NATOs såkalte `spydspiss`. `Gisler skal befris` med panservogner, helikopter og fly. På polsk østkyst øves amfibieoperasjoner. I tillegg til `spydspissen`, som klargjøres til kamp på 48 timer, skal 25 000 - 40 000 mann stues inn i løpet av 5 dager. Ifølge Gazeta Wyborcza, 23/6, vil USA også sende mobile utskytings-ramper over Atlanterhavet for kamphelikopter til Polen. Det vurderes pågående om Polen skal dras inn i USA-programmet for bruk av taktiske atomvåpen.


Slike bomber lagres nå i flere vest-europeiske NATO-støttepunkt. `Forsvarsekspert` Edward Lucas, siteres ofte i polske medier. Nå krever briten, i samtale med det polske nyhetsbyrået PAP,  sågar stasjonering av US-a-våpen i Polen `for å møte russisk kjernefysisk utpressing`. Dessuten vil han etablere en mellom-allianse mellom Polen, Baltikum og Norden under `sterk USA-ledelse`. Ifølge Lucas har disse 9 landene, Norge medregnet, 30 % høyere BNP enn Russland. Men indirekte viser Lucas-uttalelsen hvem som har grunn til å føle seg truet i Nord-Øst-Europa.


`Kjernefysisk utpressing` ser vest-allierte bare når russiske fly de siste månedene i større grad beveger seg over internasjonale sjø-områder i Nordatlanteren. Polske aviser hevder de bærer  atomladninger og at russerne trener på `atom-angrep` over Østersjøen. Bare i korte notiser fra USA kan vi lese at amerikanske fly- og krigs-skip gjør akkurat det samme: Å fly hårsbredder fra russisk 12-milsgrense i Svartehavet og Østersjøen skal tydeligvis ikke regnes offisielt som provokasjon. Det gjelder bare når defensive russiske fly avskjærer US- og NATO-fly på egen grense. `Solo-terroristen Anders Behring Breivi` slo til for 4 år siden på Utøya. Hvor mange liknende `solo-terrorister` á la Asovbataljoner må til før folk våkner?


Per Lothar Lindtner, 27/6-2015. Kilde: JW/Reinhard Lauterbach, Nekielka, Polen.

2 utspill fra venstrepartiet Linke i forbundsdagen: Stans NATO-konfrontasjonen og streikebryteriet i tysk postvesen!


Stans konfrontasjonen mot Russland!


Nestleder i Linkes forbundsdagsgruppe, Wolfgang Gehrke, kritiserer, 18/6, NATO-øvelsen i Polen som `del av en koordinert konfrontasjon mot Russland`.  `Ærefullt sprang` dvs `Noble Jump` kalles NATO-øvelsen i Polen. `Panterspranget` het det da keiser Wilhelm sendte en kanonbåt til Marokko. Det sendte Tyskland rett inn i 1. verdenskrig. Manøveren på russisk vest-flanke øker faren for militær storkonflikt. Øvelsen er del av en koordinert konfrontasjon mot Russland. Om lag 5 000 soldater, deriblant 350 mann fra den tyske forbundshæren, trener på rask militær-innsats mot øst. Planer om stasjonering av tunge panservernenheter i Baltikum og Polen bryter alle inngåtte avspenningsavtaler med Russland. Kontaktene mellom NATO, EU og Russland er nå under frysepunktet. Tysk utenrikspolitikk har et stort ansvar for det.


På bakgrunn av konfrontasjonspolitikken blir modernisering får russiske a-våpen en reaktiv karakter. Men også det er del av en ny og farlig rustningsspiral. NATO-strategien er åpenbart en ny variant av den kalde krigen som rustet Sovjetunionen i hjel. Det farlige kapitlet i vår felles europeiske historie må like lite få lov til å gjentas som kanonbåt-diplomatiet til keiser Wilhelm. Konfrontasjon og rustningskappløp må stanses og erstattes med dialog. Nå må alle fredskrefter vise seg på gater og tog og øke `fredspresset` fra grasrotnivå i alle land.
 

Sahra Wagenknecht, 1. nestleder i Linkes gruppe i forbundsdagen, kommenterer rapporter i mediene på torsdag, 18/6, etter at postens største kunder låner flere av sine egne ansatte som streikebrytere: Som største bruker av Deutsche Post AG er Tysklands regjering forpliktet til å stanse streikebryteriet på posten. Massiv, kortsiktig og ukontrollert overføring av jobben til vilt fremmede personer truer folks privatliv og øker sjansene øker for at sending av brev og pakker ikke når fram. Det kan ikke være slik at konsern som Amazon låner ut sine ansatte til posten som streikebrytere. Riktignok har alle ansatte rett til å nekte å jobbe for et selskap som rammes av streik. Men ansatte med deltidsjobb er ikke så fri at de kan bruke denne rettigheten offensivt. Også derfor må det inn lover som forbyr usaklig tidsbegrensete arbeidsoppgaver.


Linkes Klaus Ernst sier om poststreiken: Det er ikke akseptabelt at en bedrift der den tyske staten er den største enkeltaksjonæren oppfører seg som en tølper. Regjeringen må straks bli aktiv og dempe konfliktene i Deutsche Post AG. Det første de må gjøre er å avsette styreleder Frank Appel. (.). 


Regjeringen må som øverste kontrollorgan ta ansvar for posten. Å opprette nytt selskap for å  ta seg av pakkepost må forkastes. Det er ikke en offentlig oppgave å være aksjonær i et DAX-konsern og late som om sosial dumping ikke er et problem. Wolfgang Schäuble må nå finne en rasjonell løsning på gjennom sitt finansdepartement. Stats- og arbeidsgiver-bank sitter med flertall i kontrollorganet. Streiken kan avsluttes straks om overgrepene mot ansatte stanses.   

Per Lothar Lindtner, 27/6-15. Kilde: JW/19/6-2015.            

Skritt i retning krig: NATO ruster opp mot Russland.


NATO har til lands forkortet avstandene til Russland fra 1990-tallet med flere hundre km. En faktisk innlemming av Ukraina i NATO fullfører framrykking mot landet som, 22/6-1941, ble overfalt av fascist-Wehrmacht. Uten denne erfaringen er det umulig å forstå sovjetisk eller russisk militær- og utenrikspolitikk etter 1945. De hadde og har som grunnsetning: 22. juni må ikke få lov til å gjenta seg. Det utelukker aggressiv utenrikspolitikk. Mye mer gjelder det å skape best mulige betingelser for Russlands egen sikkerhet.


Vestlige seiersmakter i 2. verdenskrig aksepterer riktignok aldri Sovjetunionens eksistens og prøver i en tidsavgrenset periode med monopol på atomvåpen og overlegen luftstyrke å tvinge russerne på knærne, som allerede er sterkt svekket av krigen mot Hitler. Først etter at det er en relativ likevekt mellom den sosialistiske `supermakten` og Vesten, er det mulig å nærme seg reell avspenning. Men oppløsning av Sovjetunionen og sosialismens midlertidige nederlag i Øst-Europa er det ikke lenger mulig å hindre ny opprustning, økonomisk stagnasjon og alle nye tegn på global krise i kapitalismen. 


Propagandistisk avsluttes aldri den kalde krigen etter 1991. Tvert imot. Gjenoppvåkning av høyre-nasjonal retorikk kombinert med juridisk og sosial diskriminering og sjikanøs omgang med til dømes DDR-historien i et nytt samlet Tyskland, fornekter sosiale framganger i den delen av landet som reiste seg fra ruinene uten amerikanske dollars. DDR var et resultat av den 2. imperialistiske verdenskrigen i forrige århundre, som startet fra tysk jord som en krig om verdensherredømme. I DDRs forfatning var det innfelt at staten var basert på at enhver form for gjentakelse av slike kriger må unngås i all framtid. 


Et anti-DDR-hysteri fortsetter også 25 år etter 1990 fra den offisielle nye tyske statsmakten. Det er som en fullstendig ubegrunnet Sanktveitsdans, men den har, nå som før, et konkret og praktisk siktemål: Krig.


Sommeren 2014 sa strateger i forbundshæren at krig igjen `må bli det normale`. Fram til for få år siden virket det bare mulig innen NATO- og EU-rammer. Men tysk økonomisk hegemoni i Vest-Europa fører nå i en ny og krigseskalerende retning.

Når dagens krigsminister sier: `Ut fra en styrke er det lettere å snakke med Moskva`, er det ikke bare løgnaktig idioti, som om Vesten noensinne har vært militært underlegen, men det er et annet signal: Tyskerne vil nå ta de neste skrittene mot Russland, og vil igjen marsjere først. Innringing av russerne og forkortelse av distansene til Moskva følges opp med lagring av nye våpen, rett på grensen. Dette er skritt på veien til krig. 
     

Per Lothar Lindtner, 27/6-2015. Kilde: JW/Arnold Schölzel, 23/6-15.


David Morrison er medforfatter av `En farlig illusjon: Hvorfor har Vesten feil om iranske atomvåpen`.


David Morrison, 31/3-14: Obama løy om folkeavstemning i Kosovo: 26/3-2014 i Brüssel lyger president Obama om en folkeavstemning i Kosovo før løsrivelsen fra Serbia i februar 2008. Han rettferdiggjør USA-støtte til Kosovos løsrivelse fra Serbia, men går hardt ut mot Russlands støtte til Krims løsrivelse fra Ukraina nå: `Kosovo løsrives fra Serbia kun etter en folkeavstemning som er i tråd med folkeretten, i samarbeid med FN og Kosovos naboer`. 


Det er ikke sant: Det er ingen folkeavstemning til støtte for erklæringen om uavhengighet fra Kosovo i februar 2008. Obama lyger i forsøk på å møte påstanden om at USAs og de fleste EU-landenes anerkjennelse av Kosovo som uavhengig av Serbia gir presedens for Russlands anerkjennelse av Krims uavhengighet fra Ukraina. Obama påstår feilaktig at `En avgjørende forskjell er organisering av folkeavstemning i tillitsfullt samarbeid med FN og Kosovos naboland, men ikke som på Krim, der lokale myndigheter overvåker avstemningen, 16/3-14`.


Avgjørende likhet som ikke nevnes, er overveldende folkelig oppslutning, i Kosovo og Krim, trass i motstand mot løsrivelse fra et klart flertall i Serbia og Ukraina. USA og de fleste EU-land støtter Kosovos løsrivelse og erklærer russisk støtte til Krims løsrivelse som et eklatant brudd på folkeretten. Det kunne vurderes som en form for dobbelt-moral. En folkeavstemning finner faktisk sted om uavhengighet etter at Kosovo-forsamlingen i september 1991 vedtar en uavhengighetserklæring. Det er overveldende støtte til erklæringen under avstemningen, men da er det bare Albania som anerkjenner Kosovos uavhengighet.


Manipulering av konsensus for norsk utenrikspolitisk underkastelse:

Anerkjennelse av Kosovo fra Norge og NATO-landenes side skjer altså uten å ta hensyn til Serbias holdning. Nå er det opplest og vedtatt at det ikke er brudd på folkeretten, selv om det heller ikke har vært noen forutgående folkeavstemning. Hva USA vil gjøre for å forsvare sine baser på Sør-Cuba eller andre `out of area-installasjoner`, vet vi ikke. I alle fall er det nok for komplisert for et `Solberg-Stoltenbergske` konsensus å ta stilling til det.

Men, uansett: Et norsk Yes til militær-industrielt kompleks er livsfarlig, også for Norge. For gammeldags antikommunisme, forkledd som `anti-totalitarisme`, blir i seg selv så autoritær i sitt innhold at folk i det lange løp ikke vil bite på. Klima, miljø, demokrati, rettssikkerhet og fred er viktigere for folk.
  

Norsk utenriksdepartement fremmer ensidig fordømmelse av Russland og flertallet av folket i sør-øst-Ukraina allerede i begynnelsen av mars 2014 før folkeavstemningen: `Vi har drøftet med NATOs medlemsland den alvorlige situasjonen i Ukraina både internt i alliansen og direkte med ukrainske myndigheter. Norge og øvrige NATO-allierte har gjennom en uttalelse fra NATOs øverste organ; NATO-rådet, i dag sendt et tydelig budskap om alliansens vurdering av Russlands handlemåte i Ukraina. Ukraina er et viktig partnerland for NATO og et naboland for flere allierte. Dagens møte i NATO gir klart uttrykk for alvoret i situasjonen. Gjennom sine militære aksjoner på Krim og trusler om ytterligere bruk av militærmakt bryter Russland med grunnleggende avtaleforpliktelser gjennom FN-charteret, OSSE, Europarådet og NATO-Russlandsrådet. Det er et viktig signal at NATOs råd i dag har uttrykt full støtte til Ukrainas territorielle integritet og suverenitet`.


Før kuppet, 14 dager før, er tonen fra USA og EU slik: `Janukovitsj må ikke slå ned `fredelige demonstranter og Russland må ikke blande seg inn`. 6/3-2014 blir situasjonen tema i NRKs `Debatten` i NRK med bl.a. Bjørn Nistad som Brende forsøker å skvise som `hinsidig` når han sier at `det er fascister med i den nye regjeringen som Norge ønsker velkommen inn i `Europa og verden`.  I et ensidig sammensatt panel gir få av deltakerne uttrykk for annet enn ensidighet: `Russerne, ikke Vesten, blander seg inn, og `utviklingen på Krim er faretruende`.


Norge for fred: Men Kåre Willoch uttrykker sikkerhetspolitisk realisme når han peker på Krims betydning for russisk sikkerhet. Hva folk på Krim faktisk mener om kuppet, noe som viser seg igjen under folkeavstemningen, 16/3, er ikke-tema: Men det bør det bli om dialogen i Ukraina, mellom Ukraina og Russland og mellom Norge og konfliktpartene i Ukraina skal bli reell, skrev vi i slutten av mars 2014.    

Folkeavstemningen på Krim om landets autonomi og tilknytning til den russiske føderasjon, 16/3-2014, er en reaksjon på et voldelig inspirert kupp mot en demokratisk valgt president i Ukraina. Påstandene fra utenriksminister Brende legger i stedet opp til en kampanje, som er samkjørt med store EU- og NATO-land. Når hetsartikler i de store mediehusene så kommer over hele Vesten og i Norge, finner vi plutselig klare likheter med nazi-propagandaen fra før og under okkupasjonen av Europa og den kalde krigen på 1950-tallet om aggressive Ivan med kniv mellom tennene, som spionerer på gode nordmenn ved hjelp av kommunistiske agenter.


Hvem tjener på at hysteriet gjenoppstår? I Norge forsøker avis-redaksjoner å unngå debatt i lang tid. For Jens Stoltenberg sier ja til sekretær-stilling i NATO også etter direkte innsats fra Solberg-regjeringen. Konsensus i Norge skal sikres for NATO out of area. Det kan trolig også sikre at norske filialer for det militær-industrielle kompleks får oppdrag. De som håper at SV beholder sin `historiske fredssjel`, må dessverre vente lenge og ser bare få relevante innspill.  Ytringer fra tilhengere av `demokratisk bombing` i Jugoslavia og Libya, tyder på at noen der tror det er en 3. vei mellom hysterisk russofobi og selvstendig norsk politikk for fred, miljø og sosialisme. Et fortsatt Nei til EU avhenger av at grasrot mobiliseres for demokrati mot EØS-direktiv og EU-hær. All erfaring tilsier at det ikke kan overlates til `ministersosialister`.
 

Kosovo:  Når folkeavstemningen på Krim, 3 uker etter et voldelig kupp i Kiev, betegnes som trussel mot verden, er det riktig å minne om situasjonen i Jugoslavia og Kosovo-albanernes krav om autonomi. Riktignok er der ikke 79-dagers NATO-bombing mot Ukraina forut for kravet om løsrivelse, men påstander om at Serbia driver med etnisk rensing i Kosovo. Og i Jugoslavia-konflikten er også en ensidig propaganda mot Serbia viktig ingrediens.


Et omstridt område er grenseposten Jarinje mellom Serbia og Kosovo (AP/Zveki). Med en seremoni i Pristina-parlamentet feires løsrivelsen. Men ennå er ikke situasjonen stabil, 13 år etter borgerkrigen. Det er stor diplomatisk tilstedeværelse i Pristina: USAs og EUs langvarige Kosovo-diplomater er invitert til feiring av Kosovos suverenitet. Sangkor og orkester spiller opp, parlamentet feirer og ordener deles ut under storstilt gallamiddag. Den internasjonale styringsgruppen for Kosovo oppløses. Alle politiske spørsmål overlates lokale myndigheter. Alt i 2008 erklærer landet seg uavhengig av Serbia og det etableres en demokratisk forfatning. 75 stater, også Norge, anerkjenner republikken folkerettslig, selv om ikke Serbia, Russland og Kina gjør det. Men det serbiske mindretallet avviser uavhengighet: Kosovos suverenitet forblir innskrenket etter uavhengighetserklæring. 25 stater i internasjonal styringsgruppe for Kosovo, deriblant EU-land, Norge og USA har stor innflytelse på utviklingen i den nye Balkan-staten. De skal se til at Martti Ahtisaaris FN-plan settes ut i livet. I den sammenheng spiller oppbygging av rettsstat og beskyttelse av minoritetene en sentral rolle. Det dreier seg først og fremst om det serbiske mindretallet. Av rundt 1 700 000 Kosovo-innbyggere har 7 % serbisk opphav. De bor stort sett nord i landet, der det ofte er konflikt med albansk majoritet.  I 2004 dør minst 19 og over 1000 skades når radikale Kosovo-albanere angriper og setter hus og kirker i brann, angivelig etter at Kosovo-serbere har drevet 2 albanske barn ut i en innsjø. 


Krenkelser på begge sider: Hat mot serbere sitter dypt hos mange Kosovo-albanere. Etter Titos død lider Jugoslavia på 1980 -og 90-tallet massivt under forskjellsbehandling i forhold til serberne. Elever og studenter utelukkes fra skoler og arbeidere får sparken i forvaltningen. Under siste del av Kosovo-krigen ultimo 1990-tallet blir sivile innbyggere i Kosovo overfalt, fordrevet og drept i massakrer av serbiske styrker i kamp mot UCK, som kalles frigjørings-hær. Kosovo-krigen avsluttes i 1999 med et NATO-bombing i 80 dager på bakgrunn av FN-resolusjon 1244, som gjør området til FN-forvaltet område via FN-misjonen, UNMIK.


I dag lider først og fremst et serbisk mindretall med små sjanser til å avansere i Kosovo, selv om Pristina-regjeringen overfører relativt store summer til serbisk forvaltning. 99,7 % av alle serberne i Nord-Kosovo sier i februar 2012 ja til å bli del av Serbia og nei til kosovo-albansk kontrollert regjering i en folkeavstemning. De avviser alle kompromisser i november samme år som legges fram av regjeringen i Beograd og Pristina etter EU-mekling. 


Bakgrunn: Selv om Nord-Kosovo, som del av den autonome provinsen Kosovo og Metohija festes til FN-sikkerhetsrådets resolusjon 1244, går det imot den ensidige 2008-deklarasjonen fra Kosovo om uavhengighet i 2008, men viser til at Kosovo-serberne de facto juridisk er en del av republikken Serbia, selv om dette opponeres av Kosovo-parlamentet. Avstemningen  annonseres, 25/12-2011, av ordfører i Mitrovica, Kosovo, Krstimir Pantic, for å få vite hva folk mener om Kosovo-grunnloven. EU og Serbia er mot avstemningen. Kosovo-serberne sier Serbia avviser avstemningen for å få EU-adgang, for en EU-betingelse er serbisk innsats for å dempe konflikten med Kosovo. Det avvises av Serbias president Boris Tadic og statsminister i Kosovo Oliver Ivanovic. Kosovo-parlamentet erklærer avstemningen ugyldig.


Likeledes går Albanias utenriksdepartement mot en folkeavstemning, organisert av parallelle serbiske strukturer. Fordi den er inspirert av Beograd, er den ulovlig og uten juridisk kraft.  Det vil angivelig ikke tjene til etniske integrering sosialt, økonomisk og politisk i Kososvo. Milan Ivanovic, president i serbisk-nasjonalt råd i Kosovo, kritiserer regjeringen i Serbia og sier den svikter ved å hindre en demokratisk demonstrasjon av hva Kosovo-serberne mener. 
     

Barrikadene i Nord-Kosovo: Republikken Kosovo prøver å etablere grense-poster med toll-yndighet ved kryssing av grensen til Serbia. Når disse etableres er det også for å opprette vei-sperrer som gjør det vanskelig for KFOR-tropper i området å opprettholde `lov og orden`.


Valg: Folkeavstemning holdes i 4 kommuner med serbisk flertall i Nord-Kosovo. 35 500 har stemmerett. Noen stemmesedler er også skrevet på albansk. Der er 82 stemmelokaler; 13 i Kosovska Mitrocia, 11 i Zvečan, 25 i Zubin Potok og 33 i Leposavić. Ljuba Radovic, talsperson for valgtyret sier det ikke er informasjon om hvorvidt etniske albanere deltar, selv om landsbyene Zaza, Boljetin og Lipa i Zvečan, med albansk majoritet, sier de ikke vil delta. 

Resultat av folkeavstemning i Nord-Kosovo i 2012: Nei: 26 524 (99.74 %) Ja: 69 (0.26 %). Gyldige stemmer: 26 593. Ugyldige eller blanke: 134: 0,50 %. Totalt: 26 725. 


EU som mekler i et av Europas fattigste land: EU fortsetter å satse på mekling. EULEX er EUs rettsstats-kommisjon blir inntil videre i landet. Dessuten blir NATOs beskyttelses-tropp KFOR der for å demme opp i den spente situasjonen med over 6 000 soldater, framfor alt for å hjelpe til med den ustabile sikkerheten på den kosovo-serbiske grensen. Kosovo regnes som et av de fattigste landene i Europa. Ifølge tysk sentral for politisk dannelse bor 47 % av folket der i fattigdom, 13 % i ekstrem fattigdom. Arbeidsløsheten ligger på 60 %.


Fra utdrag om større samling av artikler om Ukraina-konflikten, 18/6-2015. Per Lothar Lindtner.    


Stoltenberg: - Vi står overfor en ny sikkerhetssituasjon

 

Publisert 04.06.15 11:09 Sist oppdatert 04.06.15 13:53


Sikkerhetspolitikk sto på programmet da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holdt sin første offisielle tale på Universitetet i Oslo torsdag ettermiddag


OSLO (NTB): På sitt aller første offisielle besøk i Norge som generalsekretær i NATO gjestet Stoltenberg Universitetet i Oslo hvor han holdt en orientering om den nye sikkerhetssituasjonen i verden.


Etter 40 år med kald krig måtte NATO gjennom en fundamental endring etter at kommunismen falt på slutten av 1980-tallet. Svaret ble å drive konflikthåndtering utenfor NATO-medlemslandene.


Nå står organisasjonen overfor en ny stor utfordringen.


– Det som nå er det nye, som vi bare ser begynnelsen av, er at vi må gjøre begge deler samtidig, både krisehåndtering utenfor NATO og kollektivt forsvar i Europa, sa Stoltenberg.


Han peker på den betydelige usikkerheten Russland utgjør etter annekteringen av Krim-halvøya. Samtidig utgjør konflikter i land sør for NATO, og ustabilitet fra terrorgrupper og IS, en stor sikkerhetsrisiko for land i NATO.


- Ny sikkerhetssituasjon

- Det er første gang jeg er på offisielt besøk til Norge. Det er en ny opplevelse. Dette er det 20. landet av Natos allierte jeg besøker. Jeg føler meg ekstra hjemme her. Jeg har erklært meg norgesvenn og synes det er et vakkert land, sa Stoltenberg til lett humring fra salen før han gikk over på innholdet i foredraget: sikkerhetspolitikk.


- Det ene hovedpoenget er at vi er ved et vendepunkt der sikkerhetssituasjonen forandrer seg. Den verden vi møter som allierte, som NATO, men også som Norge, er ved et punkt der vi er i ferd med å gå fra en situasjon til en annen og ny situasjon. Det har NATO opplevd før. Natos styrke har vært at vi har klart å omstille og tilpasse oss. Nå må vi gjøre det en gang til, sa Stoltenberg.


NATO befinner seg i en ny situasjon hvor organisasjonen både må håndtere kald krig mot øst og samtidig flere pågående konflikter i sør, sier generalsekretær Jens Stoltenberg.


Lanserer tre NATO-bærebjelker

Tre bærebjelker må danne grunnlag for NATOs videre virksomhet, slår generalsekretær Jens Stoltenberg fast.


- Politikkens oppgave er å håndtere virkeligheten, gi svar og forsøke å endre den. Vårt svar på den nye sikkerhetspolitikken som omgir oss kan baseres på tre elementer. Det ene er at vi må ha et sterkt NATO, det vil si at vi må ha et sterkt kollektivt forsvar, sier Stoltenberg, og viser til etableringen av en hurtigreaksjonsstyrke, satsing på hybridkrigføring og økt militært nærvær i de østlige medlemslandene.


Den andre bærebjelken er forsvarsbudsjett.


- For at NATO fortsatt skal være sterkt, må vi ikke bare omstille oss. Vi må også bruke mer penger på forsvar, sier Stoltenberg, som mener det er feil at Europa slipper unna med en mindre andel av nasjonalbudsjettene til forsvarsformål enn det USA gjør. Samlet sett har NATO et sterkt forsvar, men Europas andel av budsjettet går ned, påpeker han.


Den siste pilaren handler om verdier.


- NATO er en militærallianse, men også en politisk allianse tuftet på grunnleggende verdier: Frihet, demokrati og et åpent samfunn. Det er disse verdiene som gang på gang utfordres, sier Stoltenberg, som mener trusler ikke må møtes bare med maktmidler, en også med holdninger og verdikamp.


- NATO er til for å forsvare menneskers rett til å ha ulike liv, sier han.


- Russland ingen akutt trussel

Russland utgjør ingen akutt trussel mot NATO-land, sier generalsekretær Jens Stoltenberg, som håper det bilaterale forholdet til landet vil bedre seg.


Stoltenberg er på sitt første offisielle besøk i Norge som NATOs generalsekretær. I et intervju med NRK torsdag morgen sa Stoltenberg at det er krevende å forholde seg til et Russland som viser seg villige til å bruke makt for å endre grenser i Europa.


– Hva vi ser er mer uforutsigbarhet, mer usikkerhet og mer uro, men jeg tror ikke vi ser noen umiddelbar trussel mot noe NATO-land fra øst, sier Stoltenberg.


Han gjentar at NATO ønsker et samarbeid med Russland, men at forholdet er krevende så lenge landet ikke respekterer etablerte grenser.


Stoltenberg skal senere torsdag holde foredrag om den endrede sikkerhetssituasjonen i verden på Universitetet i Oslo. (©NTB)
 


Website Builder drives av  Vistaprint