Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Karin Leukefeld, 21/11-17, Libanon:

I krigens utkant, vest for Syria og nord for Israel bor 1,5 millioner syriske flyktninger. I »Sedertre-republikken« Libanon lever håpet om slutt på krigen i Syria. 

Libanons flagg i sin nåværende form er antatt i 1943. Sedertreet symboliserer styrke, hellighet og evighet. Før brukte Libanon den franske tricoloren med sedertreet på det hvite feltet.

Fra uavhengigheten i 1943 har Libanon vært arena for regionale og internasjonale aktører som  vil kontrollere regionen. Indre konflikter stimuleres av ytre krefter. Flere ganger har Israel har sendt inn okkupasjonstropper. Fram til det aller siste har Israels flyvåpen brutt folkeretten ved å fly i libanesisk luftrom under angrep på Syria. Israelske droner kretser over Sedertre-landet, telefoner avlyttes. 

Hele bildet: Da statsminister Saad Hariri primo november overraskende meldte sin avgang, ble det oppstyr i Brüssel, Paris og Berlin. Hvordan kunne europeiske stormakter sikre sine interesser i Libanon? I og med krigen i nabolandet Syria har de fleste vestlige land stengt sine ambassader i Damaskus og overført apparatene fra Damaskus til Beirut. Herfra ble politisk og militær opposisjon i Syria støttet av vestlige våpensmier under US-amerikansk-fransk ledelse, kalt »Syrias Venner«. Fra havner langs Nord-Libanons Middelhavskyst fant illegale våpen vei fra Libya og Tyrkia via smugleruter gjennom Libanon, inn i Syria.

I april 2012 ble frakteskipet »Lutfallah II« oppbrakt av Libanons marine og sikkerhetsstyrker ved Tripoli, med våpen til opprørerne i Syria. Pinlig også for den tyske Unifil-marinestyrken, som skulle hindre våpensmugling langs Libanon-kysten. Minst 8 skip med illegale våpen ble ikke oppdaget før »Lutfallah II«-episoden, ifølge en libanesisk sikkerhetsoffiser skal, som vil være anonym. Lutfallah-II-episoden var derfor neppe en tilfeldighet. 

 Barn i en flyktningeleir i Bekaadalen. Foto: Ali Hashisho /Reuters.
Den lille »sedertre-staten« har ca 6 millioner innbyggere. I tillegg lever 1,5 millioner syriske flyktninger der nå. En stor sosial-økonomisk belastning. »Folk må da kunne vende hjem til Syria«, sier nesten alle libanesere, når vi tar opp flyktningenes situasjon. 7år er mer enn nok, men krigen i Syria fortsetter likevel på flere fronter. 

Høye fødselstall blant flyktningene er ekstrabelastning. Fra 2011 er det registrert 260 000 fødsler, sies fra regjeringshold. Faktisk er tallet trolig høyere: »Flere barn gir behov for flere skoler, husrom og arbeidskraft«, sier en libanesisk journalist: »Vi har ikke en gang nok til egne barn. Hva ender det med?« Ifølge tall fra Verdensbanken har 200  000 libanesere tapt sine inntekter som følge av krigen i Syria. Over 1 million mennesker regnes som fattige. 

I Syria vil de ha flyktningene hjem igjen. Men grunnet ødeleggelser og flere krigsskadde trenger det sivile Syria finansiell støtte til bygging av boliger, skoler og sykehus. Hjelpen fra FNs høykommissær, unhcr, kan nå dem som frivillig vender hjem, men av politiske grunner har Libanon-regjeringen stilt betingelser: »Syria må opprette »hjemvendingssoner«, som kan kontrolleres av FN«. Statsminister Hariri er en av dem som står bak slike betingelser. 

Så lenge det ikke skjer, blir flyktningene i Libanon. »Mottakslandet« Libanon får betalingen.  På et EU-toppmøte i april 2007 krevde Hariri opp til 12 milliarder US-dollars for å ta seg av syriske flyktninger de neste 5 -7 år i Libanon: »Om støtten uteblir og EU ikke kan investere i Libanon, må de som søker beskyttelse se seg om etter nye steder å være«, advarte Hariri da.  

Hovedproblemet: Flyktninge-situasjonen er preget av hundretusener i leirer. Den libanesiske Hisbollah bidrar til stor framgang i Syria i allianse med Russland og regjeringsstyrkene, men står også for en vesentlig innsats for stabilitet i Libanon gjennom innsats for hjemsending av flyktninger og tiltak for økonomisk vekst i Libanon med et bredt spekter av velferd. Det har gitt Hisbollah stor anseelse, ikke minst i Libanon. Hariri har forstått dette og er pragmatisk i omgang med sin politiske motstander. Parlamentsvalg og ny valglov er forberedt. Samtidig støtter Libanon innsatsen for gjenoppbygging i Syria. Det er derfor en symbolhandling når to libanesiske ministrer i august deltar på internasjonal messe i Damaskus.

Karin Leukefeld, Al-Mardsch, JW, 21/11-2017. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 24/11-17.

Der Oberkommandierende der israelischen Streitkräfte, Gadi Eizenkot, sagte vor wenigen Tagen, Teheran habe zwei »schiitische Halbmonde« geschaffen, um den Mittleren Osten zu kontrollieren. Der Iran wolle »die Region durch einen schiitischen Halbmond vom Libanon zum Iran und einen weiteren vom Persischen Golf zum Roten Meer kontrollieren«. Man dürfe das nicht geschehen lassen, so Eizenkot am 17. November im Gespräch mit der saudischen Onlinezeitung Elaph. Israel sei bereit, mit Saudi-Arabien geheimdienstliche Erkenntnisse zu teilen. Beide Staaten seien sich einig, dass der Iran »die größte Gefahr in der Region« darstelle.
Bei einem Besuch in Moskau sagte der libanesische Außenminister Dschibran Bassil am gleichen Tag, im Mittleren Osten werde eine Kampagne gegen sein Land geschürt. Der Libanon solle politisch und wirtschaftlich »eingeschüchtert« werden, so Bassil gegenüber dem russischen Sender RT. Moskau und Beirut hätten kurz vor dem Abschluss eines bilateralen Abkommens über die Gasförderung gestanden, durch die aktuelle Krise nach dem Rücktritt Hariris sei das nun erst einmal hinfällig. Namen von Staaten, die an dieser Kampagne beteiligt sind, nannte Bassil nicht. Es seien aber die gleichen, die auch »den Krieg in Syrien eskaliert haben und die die Terroristen unterstützen«. Libanon hoffe, dass Moskau ein »Kräftegleichgewicht« in der Region fördern könne, so Bassil im Gespräch mit dem russischen Außenminister Sergej Lawrow. Der sprach sich für einen regionalen Dialog aus, bei dem »die Interessen aller führenden politischen Kräfte berücksichtigt werden« sollten. (kl)
 


Karin Leukefeld, Beirut, 6711-17: Tilbaketrekning til krig:

Libanons statsminister Harini går av og beskylder Iran for å ville ødelegge Midtøsten.

Statsminister Saad Hariri gikk overraskende av lørdag, 4/11. Erklæring om egen avgang kom i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Han begrunnet avgang med mulige attentatplaner mot seg selv. Derfor ville han heller ikke dra tilbake til Libanon nå. Hariri, som er saudisk statsborger, anklaget Iran for å ødelegge hele regionen: »Iran drives av dypt hat til den arabiske nasjonen. Med hjelp fra Irah har Hisbollah med våpen i hånd skapt nye realiteter. Til Irans tilhengere vil jeg si: Dere er i ferd med å tape. Hendene dere har over regionen må kappes av«.

 Møte i avslappet atmosfære. Så sent som fredag 3/11-17 hadde Saad Hariri møte med Irans rådgiver i Beirut, Ali Akbar Welajati. Foto: Dalati Nohra via AP.

Bare 1 dag før; 3/11, var Hariri i Beirut gjestgiver for Ali Akbar Welajati, rådgiver for Irans religiøse leder, Ajatollah Ali Khamenei. I tillegg til Hariri deltok Welajati, parlaments-president i Libanon, Nabih Berri og Hisbollah-lederen Hassan Nasrallah.

Michel Naim Aoun, Libanons president, var overrasket over Hariris beslutning og sa han ventet en nærmere begrunnelse for Hariris avgang. Libanon-arméen meldte, 5/11: »Verken  etterforskning, arrestasjoner og informasjoner ga grunnlag for å regne med et attentat«. Sjef i Libanons innenlandske e-tjeneste, Abbas Ibrahim, bekreftet at heller ikke hans folk kjente til attentat-planer rettet mot libanesiske politikere.

Hariri betegner seg som politisk motstander av Hisbollah. Han ble statsminister i 2016 for en regjering, basert på »nasjonal enhet« i Libanon. Under USA-besøk sommeren 2017 sa han i intervju: »Som statsminister i Libanon må han sørge for sikkerhet og stabilitet. Om jeg ikke samarbeider til alle sider, vil det gå som i Syria. Landet vil falle fra hverandre. Derfor godtar jeg regjeringssamarbeid også med Hisbollah«.

Hariris avgang gir derfor grunn til spekulasjoner om israelske planer om å angripe Hisbollah i Libanon. Professor i statsvitenskap ved US-amerikansk universitet i Beirut, Hilal Khashan, sa i følge Middle East Online: »Hariris avgang er en farlig beslutning. Det kan få følger, som det libanesiske samfunn neppe kan bære. Han har startet kald krig mot Iran og Hisbollah, som kan utvikle seg til borgerkrig«.

Saudi-Arabias minister Thamer Al-Sabhan har ansvar for forbindelser med Golf-statene. I forrige uke gikk han hardt ut mot Hisbollah: »Terror-partiet må møtes med makt og straffes«. Observatører i regionen har lenge regnet med angrep fra Saudi-Arabia eller Israel - eventuelt  fra begge to - mot Hisbollah. Professor Khashan: »Hariri har sagt at det ikke lenger eksisterer en regjering i landet. Hisbollah er ikke lenger del av regjeringsgrunnlaget. Slik er Hariri med på å legitimere ethvert militært angrep på Hisbollah i Libanon«.

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, karakteriserer tilbaketrekningen til Hariri som »et varsko til det internasjonale fellesskap om å gå aktivt ut mot aggressiviteten til Iran, som ikke bare truer Israel men hele Midtøsten«. Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman ser Hariris avgang som en bekreftelse: »Libanon er i praksis okkupert av Hisbollah og Iran«. 

Talsperson Bahram Kassemi i Irans UD tilbakeviser Hariris beskyldninger som »fullstendig ubegrunnet«. Kassemi talte om et scenario med sikte på å skape nye spenninger i Midtøsten:  »Hariris plutselige tilbaketrekning og erklæring fra et annet land er ikke bare beklagelig og overraskende, men hendelsesforløpet gjør det nærliggende å tro at Hariri opptrer på en scene i regi av krefter som ikke ønsker noe godt for regionen«.

Karin Leukefeld, Junge Welt, 6/11-17. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 7/11-17.
 


Website Builder drives av  Vistaprint