Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Beleiring av Krim, del 1: Strømbrudd:

Terrorister fra Høyre Sektor (HS) og ekstremistiske Krim-tatarer i Ukraina stanset strømmen til Krim ved å sprenge master. German Foreign Policy er iflg tysk wikipedia `et venstreorientert nettsted som avslører taktikk og strategi i tysk utenrikspolitikk` sier noe om bakgrunn og sammenhenger:

Kiev-Moskva-Berlin, 26/11-15: Rapport om beleiring av Krim: «Fulgt av mishagsytringer fra Berlin eskalerte konflikten i Ukraina på ny etter strømstans fra Ukraina til Krim. I uke 48/15 sprengte krimtatarer og HS flere master. Da stanset Krims strøm fra Ukraina, som en region med 2 millioner innbyggere er 80 % avhengig av.

Berlins protesjéer i Kiev-regjeringen kunne ikke reparere ledningene, men utvidet handelsblokaden. Slik fortsettes embargo-politikken som EU/USA innledet sommeren 2014. Den følger opp Kievs vann -og trafikk-blokade, som har pågått i over 1 år og blir stadig mer tilspisset. Observatører advarer fordi det kan føre til at Kiev mister siste rest av sympati på Krim. Det som skjer kan sammenliknes med konfliktene mellom Georgia og Russland i 2008 rundt utbryterne fra Georgia i Abkhasia og Sør-Ossetia. Den tyske regjering presser nå Kiev for å få ordnet strømtilførselen og hindre ny eskalering, som fra et tysk perspektiv regnes som ufordelaktig. Det skjer i uke 48/2015.  
En av verdens hardeste embargoer: Like før strømbruddet var Krim hardt rammet av andre sanksjoner fra EU og USA, men også fra Ukraina. Her er det ikke bare straffetiltak rettet mot enkelt-personer, men økonomisk boikott. Fra sommer 2014 blokkerer EU all import av varer, produsert på Krim. Fra desember 2014 er det ikke lenger lov å investere på Krim og salg av mobiltelefoner fra firmaer med kontor i EU-land forbys, samt eksport av olje og gass, men også varer i transport og telekommunikasjon. Selv turisme på Krim kan en ikke lenger tilbys i EU. Thomas de Waal, ekspert fra USAs Carnegie Endowment for International Peace slo fast sommeren 2015 at sanksjonene er de `strengeste i verden` og karakteriserte det som skjer som `beleiring av Krim`. 

Vannet stengt: Fra i fjor har dessuten det provestlige regimet i Ukraina sørget for massive problemer med vannforsyning til Krim. Som `Ukraina-analyser` i rapport fra universitetet i Bremen bekrefter, mottok Krim før halvøya skilte lag med Ukraina `opptil 85 % av vannet fra Ukrainas fastland`. Det ble stanset i mai 2014 med dramatiske konsekvenser i første rekke for landbruket sier denne analysen; Dermed ble mais -og soya-produksjonen `vesentlig redusert`. Risproduksjon stanses i sin helhet. Tilsvarende problemer oppsto med levering av vann til Kertsj og Feodosia, store industribyer i sør-øst på Krim`. Offisielt sies det at `vannforbruket gikk ned de siste 2 årene til en femdel`.
          
Skilt fra fastlandet: Skadelig over hele linjen er innskrenkinger i transport og persontrafikk. Ukraina har stanset toget; Og fastlandsforbindelse til Russland er ennå ikke på plass. `Fergen fra Kertsj i øst er viktigste forbindelse til russisk fastland`, slår analysen fra Bremen fast. Men fergeforbindelsen er overbelastet og må innstilles i dårlig vær. Dette skal løses med bil -og jernbanebro over sundet ved Kertsj. Arbeidet er i gang og skal avsluttes mot slutten av 2018. Det er om 3 år. Grunnet dårlige forbindelser er import av dagligvarer til nå ikke god nok til å forsørge folk på Krim. Mangel på landveis forbindelse fører til betydelig økning i `flytrafikk til /fra Krim, som er flerdoblet fra 2013`. Fordi Krims tiltredelse til Russland ikke anerkjennes internasjonalt og luftrommet av samme grunn regnes som ukrainsk, kan kun russiske fly lande der, men da mot dyre staffe-gebyr til Ukraina.

Kievs tiltak får motsatt effekt: Eksperter som de Waal fra Carnegie Endowment har i lang tid advart mot at harde sanksjoner på lang sikt vil snu i disfavør av Vesten og deres allierte i Kiev. Ennå kan Kiev regne med `visse lojale ressurser` sier de Waal og viser til journalisten Andrej Sambros som skriver for liberale russiske aviser på Krim i juli 2015. Om lag 20 000 av totalt 2 000 000 på Krim sier de fortsatt har ukrainsk statsborgerskap; men flertallet er fortsatt åpne for alle eventualiteter. Langvarige sanksjoner vil derimot føre til at folk i stadig sterkere grad setter sine forhåpninger til Moskva, ifølge de Waal. Strategien med sanksjoner vurderes på linje med Georgias opptreden mot utbryterregionene i Abkhasia og Sør-Osettia: Etter den georgisk-russiske krigen i august 2008 utløste ex-president Micheil Saakasjvili harde lover mot begge regionene. I 2008 stanset han gassforsyning til landsbyen Achalgori i Sør-Ossetia, i håp om å provosere fram antirussisk uro. Det motsatte skjedde: Etter iskalde vintrer klaget folk over `Georgias grusomhet`. Også Abkhasia må lide seg gjennom flere år og har nå bare svært dårlig kontakt med etterhvert som regionene integreres i russisk økonomi. De Waal refererer til en Krim-tatar som beklager seg høylytt over Kiev og Vesten: `Vi taper Krim på grunn av sanksjonspolitikken`.

Uten strøm: Den siste eskaleringen driver prosessen videre. Allerede fra slutten av september blokkerte krimtatarer sammen med fascistiske Høyre Sektor-ekstremister landtungen til Krim for å stoppe leveransene fra Ukraina. Kiev tillot aksjonene. I november 2015 sprenges så de strømførende mastene. Det fører til at strøm -og vannstans. Ukrainas energiminister sier `de vil reparere kablene, men at det bare er mulig med tilgang til de sprengte strøm-mastene`. Og akkurat det hindres av krimtatarer og fascister som blokkerer området. Kiev-regjeringen med sine beskyttere i Berlin, reparerer ikke. I større grad har den sørget for å stanse varetrafikk, til og fra Krim. Russland har erklært unntakstilstand og arbeider under høytrykk for å få på plass en undersjøisk kabel via Kertsj-sundet, men den blir ikke ferdig før 1/1-2016. Folket på Krim må da overleve i vinterkulden til da uten lys og varme.

Kriminelle handlinger: Den tyske regjeringen som selv stimulerte til sanksjoner, liker ikke den siste utviklingen. Martin Schäfer i tysk UD, kalte mast-attentatet `kriminelle handlinger`, 28/11-2015: `Vi forventer at hendelsene behandles deretter og at Krim får strømmen  tilbake`, sa han på pressekonferansen i Berlin. Bakgrunnen er at Berlin ønsker kontroll med Ukraina-konflikten: Målet er å hindre at borgerkrigen flammer opp igjen, for den er i seg selv farlig for Tysklands rolle som ordensmakt nr 1 i Europa og hindrer gode forretninger med Russland. Et stadig mer høyre-ekstremt Kiev følger ikke opp Berlins kurs nå, men nekter å åpne strømmen for Krim. Istedet reagerer kuppmakerne fra februar 2014 på gjentatte krav fra Moskva om å betale sine egne gassregninger med å sperre Ukrainas luftrom for russiske fly. Eskaleringen fortsetter altså. Sentral i eksaleringsstrategien er krimtatarer, som også deltok i sprengning av strøm-mastene.

Oversatt 1. januar 2016, Per Lothar Lindtner. Kilde: dkp/uz/ Ukraina-analyser/universitetet i Bremen/German Foreign Policy, 26/11-15.  

Website Builder drives av  Vistaprint