Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
 
National Geograpic Norge nr. 6. 19.6-23.7 2017:

"Prisen på solenergi stuper. Selv uten en CO2-avgift - den mest effektive måten å avvenne en økonomi fra fossile brennstoffer på - kan fornybar energi snart være en billigere kilde til elektrisitet. På verdensbasis utgjorde den over halvparten av den nye generingskapasiteten i 2015. I USA er det nå ansatt flere mennesker innenfor solenergi enn innenfor kull, olje og gass til sammen".

Red. 26.06.2017.



A) Fra Bolivias hovedstad, La Paz, kom denne meldingen like etter at USAs president Donald Trump trakk USAs som deltaker i den internasjonale klima-avtalen, inngått i Paris i 2015 og ratifisert i 2016. Men Bolivias president Evo Morales fordømte Trump-erklæringen 1. juni 2017 like etterpå med ordene:  »Det er høyforræderi mot Moder Jord«. 

Morales advarte mot kortsiktigheten i en økonomistisk tenkemåte: »USA er samtidig en fare for freden. Kapitalismen er menneskehetens verste fiende«. 

»De forente nasjoners rammeverk for internasjonalt samarbeid i kamp mot klimaendringer« ble først vedtatt 9/5-1992 på miljø- og utviklings-konferansen i Rio de Janeiro, Brasil,  21. mars 1994 ble avtalen ratifisert av 185 land, av Norge 9/7-1993. Den bygger på føre-var-prinsippet. Langsiktig mål er å stabilisere konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt påvirkning av jordklodens klimasystem.
 
I Japan følges Rio-avtalen fra 1992 opp med protokoll i desember 1997 fra Kyoto. Paris-avtalen i 2015 regnes som historisk viktig fordi USA, Kina, India og Russland nå er med på å signere for konkrete mål på reduksjon av klimagass-utslipp. Paris-avtalen trådte i kraft 4/11-2016. Avtalen begynte å virke 30 dager da minst 55 land, som står for over 55 % av klodens klimagassutslipp, hadde ratifisert den. Toppmøtet i Marrakesh. 7.-18 november 2016, ble det første årsmøte for partene i Paris-avtalen. Få hadde tro på at en avtale ville bli igangsatt før i 2020, men aldri før har verdens land vært så raske til å slutte seg til en internasjonal avtale.

C). Artikkelen under er fra Peoples` World, som bl a presenterer sin plattform slik i juni 2017: »Peoples` World (PW) er en røst for progressive endringer og sosialisme i USA. Vi er for  arbeiderbevegelsen og demokratiske bevegelser i USA og resten av verden. Med en liten engasjert stab og et nettverk av frivillige får vi fram lokale, nasjonale og internasjonale kamper fra grasrotnivå. PW har røtter i Daily Worker, startet av kommunister, sosialister, fagforeninger og aktivister i 1924, i Chicago. På frontsiden het det da: `Big business, finans -og kjøpmanns-fyrster, landeiere og andre profitører« skal frykte Daily Worker`. PW lover å holde fram krav til de mange som ranes og plyndres av de få. Vi har hatt flere navne-og logo-endringer, men tradisjonen som avis for offensiv arbeiderklasse-journalistikk fortsetter. Som del av nettverket »Folk før profitten«  fortsetter PW med marxistiske analyser fra USAs kommunistparti og andre røster i breie folkebevegelser. I snart 100 år har PW med historiske forgjengere valgt side. Vi støtter de 99 % i kamp for bærekraftig milljø, jobber, demokrati, fred og likhet«.

Uenighet om Paris-avtalen.Noth,er ex- redaktør avMilwaukee Labor Press og nettstedet milwaukeelabor.org i Wisconsin. Han er uavhengig journalist og skriver om kultur og politikk: 

»1. juni 2017 annonserte Trump noe han faktisk ikke kan gjøre over natten: Å trekke USA ut av Paris-avtalen. Han kom da med et tonn feilaktig statistikk fra lobbyister i kull-industrien til dem som hørte på. Dagen før prøvde EU-presidenten å forklare Trump om at »det ikke er slik det fungerer. Amerikanerne kan ikke bare forlate avtalen som skal beskytte klimaet«, sa Jean-Claude Juncker og fortsatte: »Fordi han ikke er skikkelig på høyde med dokumentasjonen og ikke forstår den helt, tror Trump den kan sies opp. Det tar 3-4 år etter avtalens ikrafttredelse i november 2016. Slik er loven og den må følges».

Juridiske eksperter oppgir november 2020 som første dag for igangsettelse, selv om Trumps uttalte hensikt gjør stor skade på avtalen. Den er allerede ratifisert av 144 av 195 avtale-land. Nå ser det ut som om Kina, India og EU vil lede an i arbeidet med å implementere den. Det kan gi flere jobber og teknologiske fremskritt for flere land, mens USA svømmer i kjølvannet.

Psykologisk skade og økonomiske konsekvenser blir enorme. Noen små land kan trekke seg ut fordi USA ikke tar ledelsen. Men selv om vi ser bort fra det, vil arbeidsgruppen til Trump, som anbefaler å si opp avtalen, også få store problemer.

Obama signerte en «utøvende ordre», men den fikk bekreftende samtykke i US-senatet under George H.W. Bush, mest kjent som FNs ramme-avtale om klima-endringer; UNFCCC.

Paris-avtalen er resultat av det og er samtidig helt frivillig, med unntak av lover som hvert enkelt land offentlig må kontrollere, verifisere og rapportere og dessuten, utfra løftene de har gitt: oppdatere. Det var entydig et følsomt press for at internasjonale skyggesider ikke skulle bli for tydelige, noe Trump tok imot med åpne armer. Forslag fra ham om å gjenforhandle, ble straks avvist av de største europeiske landene i en felles uttalelse.

Som New York Times skrev i 2015 representerte Obamas engasjement politisk skjerpelse.  En hybrid rettslig struktur bak parlamentsavtalen ble eksplisitt vedtatt for å ta høyde for politiske realiteter i USA. En avtale med juridiske forpliktelser i enkeltland om klimakutt på bestemte nivå måtte komme før vedtak i senatet om ratifikasjon. Med slike formuleringer ville avtalen vært død før den kom fram til senatet, som ble politisk kontrollert av høyre-republikanere. På den måten satte Obama standarder for å matche eller lede verden.

Trump kan trekke tilbake disse standardene, men ikke på avtalen om 5-års-rapporter. På den måten blir feilene hans universelt kjent og pinlige.

For å dra USA ut, har Trump etablert en arbeidsgruppe under den bisarre klima-fornekteren Scott Pruitt, som også skal lede det nasjonale Miljøvern-byrået. Det skal jobbe med å få USA ut av Paris-avtalen og prøve å få landet ut av den underliggende UNFCCC-traktaten, men det krever teknisk sett råd og samtykke fra et senat, der uroen vokser overfor Trumps bevegelser.

I talen brukte Trump en utdatert og punktert rapport, avslørt av uavhengige som frambragt av lobbyister for kullindustrien. Men kullet tjener ikke på Trumps manøvrer. Problemene skyldes først og fremst den økonomiske konkurransen i kraftindustrien. Trump bare bruker bransjens frykt. Statistikken Trump la fram som begrunnelse i en vidløftig tale, der avsnitt etter avsnitt om tap av jobber og økonomiske kostnader, som siden er avvist av renommerte forskere, på så vel høye som venstresiden, dessuten av en vitenskapelig gruppe direkte. Mange forskere sier faktisk at Paris-avtalen ikke er sterk nok. Det kom da også reaksjoner straks fra California og New York til ordføreren i Pittsburgh. Trass i Trump-utspillet vil de fortsette sine lokale tiltak mot klimagass-utslipp.

Obama kunne ha uttrykt sinne ved angrepet på en av sine fremste prestasjoner, men han tok til høye og gjennomtenkte toner: 
«Landene som står fast på Paris-avtalen, blir det første som drar fordeler av nye jobber og nærings-grener. USA bør være i tet. Og selv om fravær av US-administrasjonen følges opp av en liten håndfull nasjoner som avviser framtida, er jeg sikker på at våre land, byer og bedrifter vil sette av sted og gjøre mye på veien for å beskytte livet på kloden for alle etter oss». 

I motsetning til kritikk han la fram rundt USAs forpliktelser for å bedre klimaet globalt, ser det ut som om Trump er mest opptatt av ikke å bli oppfattet som latterlig: «Vi vil ikke at andre land ler av oss lenger», sa han. Men dette er bare oppvarmingen.
 Dominique Paul Noth, Peoples` World, 2/6-2017:

B) Fra FN-sambandet: 1. Alle land forpliktes:

 Til nå har bare rike land vært forpliktet til kutt i klimagass-utslipp. Paris-avtalen gjelder alle land, selv om det forventes at rike land gjør mest. Alle må ha en nasjonal plan for hvordan de skal kutte. Planen inneholder mål for hvor mye hvert land skal kutte. Målet skal fornyes hvert 5. år, fra og med 2020. Hver gang det fornyes må målet bli mer ambisiøst enn forrige gang. Alle må rapportere hvordan det går med kutt hvert 5. år, fra og med 2023.

2. Det må ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5

 Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må overstige 2 grader før 21. århundre er over. I tillegg må de gjøre det de kan for at den ikke overstiger 1,5 grader.

3. Landene har en plan for hvordan de skal greie det: Verden må raskest mulig stanse de økende utslippene og nå «toppen». Så skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnt. I 2. del av 21. århundre, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.

 Hva betyr «klimanøytralitet»?Det vil si at det ikke slippes ut mer klimagass enn det vi klarer å fange opp eller fjerne. Norske miljøorganisasjoner er bekymret fordi målet om klimanøytralitet tar bort fokus på utslippskutt i Norge. Noen tror at Norge kan fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge vi støtter skogprosjekt og tiltak som fanger opp CO2 i andre deler av verden. Kritikk mot den kursen er det skrevet mye om.

4. Rike land betale, de mindre rike kan betale
 Rike må bidra til å hjelpe fattige land med utslippskutt og gjøre dem i stand til å tilpasse seg klimaendringer. Land som ikke er fullt så rike kan bidra, men er ikke tvunget. I starten må land bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert må tallet økes.

5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene:
 Landene må bli bedre i samarbeid om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer. U-land må få hjelp til god og effektiv klimatilpasning. Alle land må ha nasjonale klima-planer. Landene må finne gode metoder for å håndtere tap og skade som etter natur-katastrofer, flom og tørke. System for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene det skal jobbes videre med. 
 
Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 4/6-2017.  

 
Website Builder drives av  Vistaprint