Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Krig må inn i verdens klimaregnskap!
 
Barbara Gentikow, styremedlem IKFF, avdeling Bergen
 
FNs 18. klimakonferanse, i Doha, er nettopp blitt avsluttet, med mildt sagt ikke særlig oppløftende resultater. Det går meget tregt med nedskjæringer av CO2-utslipp. I virkeligheten er verdens klimatilstand enda verre enn regnskapene avslører -  fordi den største enkeltstående  kilden, det globale militærindustrielle komplekset, holdes utenfor.
 
Militær forurensing er hemmelig
Data om militær virksomhet er ikke offentlig tilgjengelige. Dette gjelder også omfanget av utslipp av klimagasser fra militær virksomhet. Men i USA har kritikere, som organisasjonen ”Earth First!” (http://www.earthfirst.com), veteraner for fred (http://www.veteransforpeace.org) og en forfatter som Barry Sanders (”The Green Zone”, 2009) regnet seg frem til meget høye miljøkostnader forårsaket av USAs militær. Det blir svimlende tall når man tenker på verdens samlede klimautslipp fra militært forbruk.
 
Krig er et drivstoffsluk
En vesentlig del av militærets klimagassutslipp kommer fra at det samlede krigsmaskineriet, altså alle fartøy for bakketropper, marinen og flyvåpenet, bruker ekstremt mye drivstoff som skaper CO2. Det er ikke bare et stort antall fartøyer, de er i tillegg meget energikrevende. Bare et eksempel: Kampflyet F-16 bruker i en time like mye som en gjennomsnittlig amerikansk bilist bruker i tre år (Sanders, s. 61).
 
Mest forurensende er krig ”out of area”, dvs. internasjonale operasjoner. Disse krever lange transporter (særlig med skip og fly), både av store mengder krigsmateriell, drivstoff, tropper og forsyninger til basene. Baser i varme land har et ekstra høyt energiforbruk, i form av  klimaanlegg. Alt må kjøles ned i den varmeste tiden: Computerrom, fly, vann, mat, brakker, telt. Hva vet vi om dette i forhold til Norges bombefly over Libya og vår tilstedeværelse i Afghanistan i over 11 år?
 
Under enkelte militæraksjoner, som USAs og Englands ”Shock and Awe” i begynnelsen av Irak-krigen, mars 2003, har det blitt brukt enormt mye fossilt energi. Disse tre ukers aksjoner hadde et like høyt energiforbruk som de Alliertes innsats i hele første verdenskrig, dvs. fire år (Sanders, s. 51).
 
Hvor mye klimagass produseres av en bombe?
Det er ukjent hva som skjer av CO2-utslipp når en bombe eller en granat sprenges, når et missil fyres av, et automatgevær spyr ut sin ammunisjon. Norske piloter droppet 600 bomber over Libya og NATO skrøt av presisjonsnivået. I etterkant ble det stilt spørsmål om de allikevel traff sivile.
 
Spørsmålet var viktig nok, men ingen spurte om skadene på miljøet i form av utslipp av klimagasser både under avfyringen, eksplosjonene og branner på bakken. Noen av målene flyene gikk etter var drivstoff- og ammunisjonslagre.
 
Det er heller ikke mange som tenker over at gjenoppbygging av et hvert ødelagt hus og anlegg krever energi, inklusive klimagassproduserende energi. Krigsskader er generelt meget vanskelige å hele, både for mennesker og naturen.
 
Avskoging
Skog og planter ellers er en viktig kilde for å fange og nøytralisere CO2. Det finns eksempler på bevisst ødeleggelser av skog under krig. Det mest kjente er det amerikanske forsvarets bruk av Agent Orange i Vietnamkrigen (ca. 1960-1975). I dag kan irakiske flyktninger fortelle at Bagdad, en gang anlagt som en oase, med palmer og frukttrær innenfor og rundt byen, får ørkenen rett inn i byen. Store deler av de grønne områdene ble hugget og valset ned av amerikanske tropper i 2003 og de følgende år, ”av sikkerhetshensyn”.
 
Men kriger skader de viktige skogbestander også på en mer indirekte måte: Langvarige kriger avskårer befolkningen fra tilgangen til energi for matlaging og oppvarming. Folk kompenserer mangelen på elektrisitet eller olje med å hugge ved. Ifølge en nettside har det totale skogsareal i Afghanistan på denne måten blitt redusert med 38% fra 1990 til 2007 (http://costofwar.org/article/environmental-costs).
 
Stor militær forurensing også i fredstid
Militæret er et drivstoffsluk ikke bare i krig. Verdens kaserner, marine- og flybaser bruker store mengder forurensende energi i helt normal drift også, året rundt. Økologisk drift er et ukjent begrep i militærkretser. Det eneste som bremser her er pengemangel, noe som viser seg i at for eksempel marinebåtene på Håkonsvern (ved Bergen) ligger stille over lange perioder.
I tillegg til normal drift, med kamputdannelse og våpentrening, forbruker flernasjonale militærøvelser store mengder forurensende energi. Det er kortere og meget intense militære aksjoner, typisk med deltakelse av alle forsvarets avdelinger. Norge har vært vert for store NATO-øvelser og skal fortsette med det – uten noen gang å ha levert et klimaregnskap for dem.
 
Norge må avlegge et klimaregnskap for sin krigsdeltakelse
Etter alt å dømme, med noen amerikanske tall som utgangspunkt, har de siste godt 10 års krigføring i form av internasjonale operasjoner, som også Norge har vært med til, økt verdens klimagassutslipp kolossalt. Omfanget må offentliggjøres.
 
I en kronikk i Klassekampen (21. 12. 2012) irettesetter Halfdan Wiik regjeringen i forhold til en lang rekke klimapåstander. Han foreslår en ”sannhetskommisjon” for å ”legge norsk klimapolitikk under lupen”. En slik kommisjon ville også være rett sted for å inkludere et klimaregnskap for Norges krigføring. Det er ikke mye håp at politikerne selv avlegger et slikt regnskap. Både Ap og Høyre vegrer seg å redegjøre for hva vår krigføring i Afghanistan har kostet, ikke engang uten å ta klimakostnadene med.
 
Nei til krig – også for miljøets skyld
Hvis vi fikk full innsikt i klimaskadene som våre kriger i de siste 10 år har medført, ville politikerne kanskje si NEI når mobiltelefonene sine ringer neste gang. Og hvis alle forstod at en hver krig, uansett i hvilket land den føres, også er en krig mot verdens miljø, ville miljøkamp bli til fredskamp, og omvendt.
 
Krig gjør verdens klimaregnskap så mye verre at man kan miste motet. Men nettopp krigens enorme miljø-ødeleggelser gir så sterke, nye argumenter til både miljø- og fredsbevegelsen at vi kan oppnå noe, sammen.
Website Builder drives av  Vistaprint