Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Kurdisk perspektiv: Hvorfor vinner ISIL fram så lett? Hvem er motkreftene? Hva er Vestens rolle? 

Aktuell artikkel spesielt fordi norske myndigheter så til de grader legger vekt på rekruttering til ISIL som del av det `spesielt norske` trussel-bildet:  

Civaka Azad, Kurdisk mediesenter: Hvem står bak ISIL? Vurdering av utviklingen i Syria og Irak fra kurdisk ståsted, medio juni 2014. ISIL-angriperne skal ha vært 2 - 3000. 25 000 fra Iraks hær har i oppgave å stanse angrep. Andre snakker om 800 mot 30 000 på motsatt side. Uansett hvilke tall som er riktige, er det et faktum at angriperne vinner fram tilsynelatende uten tap. Det er snakk om at Islamsk stat for Irak og Levanten overtar Mosul (ISIL); Islamsk stat, ISIS = Irak og Syria).

På motsatt side står Iraks hær, men vi kan egentlig slett ikke tale om `motsatt side`, for den irakiske hær overlater byen frivillig til islamistene. Nå spør alle seg hvordan det kan komme så langt at islamistene kan ta Mosul, Iraks neststørste by uten motstand. `Den som vil forstå hvordan ISIL har tatt Mosul, må følge deres logistiske spor tilbake til syrisk-tyrkisk grense`, sier artikkelforfatter og Midt-Østen-ekspert Fehim Taste-kin i tyrkiske Radikal.

ISIL oppstår først som Tawhid og Dsjihad 2003 i Irak, men blir særlig etter 2013 kjent fra borgerkrigen i Syria. Først kjemper de med den frie syriske arméen (FSA) mot Assad. Senere går de i kamp mot FSA. Det ender med brutale kamper mot andre islamske grupper som Al-Nusra-fronten ellerAhrar al-Sham. Gruppen fryktes for brutalitet og grusomhet mot sine motstandere. På Youtube viser de bilder av fiender, de har myrdet. Organisasjonen støttes primært av Gulfstatene Saudi-Arabia og Qatar, som håper at styrking av islamistene gir dem innflytelse blant sjia-muslimer i regionen.

Likevel må vi tilbake til sitatet fra Fehim Tastekin for å oppklare hva det har med logistiske spor fra organisasjonen på den tyrkiske grensen å gjøre. I Syria agerer ISIL først og fremst fra byene ar-Raqqah og Deaqqir ez-Zor, som de kontrollerer. Nord for ar-Raqqah har ISIL kontroll på minst 2 grenseoverganger til Tyrkia. Tidligere får islamistene også omfattende støtte fra andre siden av grensen. At Gulf-stater via ISIL svekker `sjia-aksen` i Syria, er til fordel for Tyrkia som er av i kamp mot kurderne i Rojava, Nord-Syria, for utover ISILs kamper overalt ellers, har de i snart 1 år ført brutal krig mot demokratisk selvorganisering i Rojava, først åpent, så mer fordekt, men med logistisk støtte fra Ankara.   

Når flere bilbomber smeller i Tyrkias grenseby Reyhanli og tar livet av minst 51, går rykter i lang tid om at ISIL står bak. Raske uttalelser fra Tyrkias regjerende AKP like etter angrepene sier at de to terroristene er medlem av og sympatisør med Baath-partiet. Det styrker mistanken om at Tyrkias regjering har behov for å skjule noe. For viser det seg at ISIL faktisk står bak attentatene, kan det presse myndighetene i Ankara, fordi tyrkisk støtte til islamister som ISIL er en `åpen hemmelighet`. Det som til nå muligens kan skjules, blir klart for alle med ISILs erobring av Mosul; islamistene er heller ikke redd for krig mot tidligere støttespillere i Tyrkia.

For med erobring av Mosul blir også ansatte i Tyrkias konsulat og tyrkiske sikkerhetsstyrker satt fast i byen av ISIL. Nå er opp til 100 tyrkiske statsborgere islamistenes fanger. Vi kan bare spekulere på hvorfor ISIL også går ut mot tyrkiske statsborgere. Noen ser det som hevn mot Tyrkia fordi landet støtter konkurrerende islamske grupper i Syria nå. Andre går ut fra at kontaktene mellom ISIL og Tyrkia fortsetter og stormen mot Tyrkias konsulat i Mosul bare er en kalkulert aksjon for å overbevise verdensopinionen om det motsatte. Like etter at folk ved konsulatet fanges, erklærer ISIL at de ikke er gisler, men gjester på et trygt sted. Og tyrkiske medier går overraskende raskt tilbake til politisk hverdag. Så bortføringer er ikke lenger et tema. Når Tyrkia støtter ISILs krig mot Rojava, advarer kurdiske politikere fra regionen: `Om tyrkerne skyter fra andre siden av grensen, vil de også snart brenne seg`.

Om det ikke er tilfelle med angrepene i Reyhanli, så var det slik i juni 2014. Men ansvarlige tyrkere ser ikke ut til å ha lært mye av det som skjer. For når raseriet i Tyrkia først rettes mot ISIL nå, så støtter Tyrkia like før de offensive operasjonene fra 2 islamske grupper i Syria; Al-Nusra-fronten og Ahrar al-Sham ved tyrkisk-syriske Kassab. Men i mellomtiden er landsbyen igjen under Baath-regimets kontroll. Her er det viktig å notere seg at Tyrkia har strøket Al-Nusra, den offisielle syriske Al-Qaida-grenen, fra sin terrorliste. 

Hvorfor kan ISIL innta Mosul og andre byer uten motstand? Det er et åpent spørsmål.  Mosul er ikke enestående. Også fødebyen til ex-diktator Saddam Hussein og byen Tel Afar, der hovedsakelig turkmenere bor, er allerede under ISILs kontroll. En grunn til det er sikkert at ISIL, helt motsatt situasjonen i Syria, har en viss sympati i sunni-befolkningen. Grunnen til det er framfor alt at statsminister Nuri al-Maliki mislykkes. Han er helt ute av stand til å ta hensyn til sunnier i landet. Sjia-statsministeren er derfor også forhatt blant sunniene. Mange av dem ønsker seg tilbake til Baath-regimet under Saddam Hussein. Under ex-diktatoren er sunnier ved makten, under Maliki er det sjiaer, i begge tilfeller på de andres bekostning. Det er ingen grunn til å undre seg over at Izzat Ibrahim ad-Duri som før er med i Baath-regimet, nå dukker opp igjen i Mosul. Ad-Duri er eneste fra Baath-regimet, amerikanerne ikke klarer å fakke. Nå skal han, som nå er blitt generalsekretær i det irakiske Baath-partiet, gjøre felles sak med ISIL i Irak.  

Det pågår ville spekulasjoner om Irak-hærens kapitulasjon for ISIL. Mange sier al-Maliki gjør et sjakktrekk, for ved å tillate islamistisk maktovertakelse i sentrum av landet, vil han erklære unntakstilstand for å utvide sine fullmakter. Andre snakker derimot om et kuppforsøk fra den militære ledelsen mot Maliki-regjeringen. På bakken viser kun kurdiske enheter i Nord-Irak alvorlig motstand mot ISIL. Der slåss ikke bare Peshmerga-krefter i den autonome Kurdistan-regionen mot islamistene, men også selvforsvarsenheter fra YPG i Rojava. Av og til opptrer begge enhetene sammen. Det betyr utvikling av intern kurdisk enhet. Når ISIL konsentrerer angrep mot Rojava, er det ikke bare Tyrkia som stenger grensene sine og øker vanskene for sivile i regionen, men kurdiske KDP forsvarer autonome Sør-Kurdistan i Irak ved å stenge grensene og innføre embargo mot folk i Rojava. Dermed støtter de indirekte islamistenes angrep. Etter retretten fra Mosul trekker Iraks hær seg også ut av oljerike naboby Kirkuk. Etter Baath-regimets fall er det strid om Kirkuk mellom det autonome Kurdistan og Iraks sentralregjering. Nå er Kirkuk under kurdisk kontroll. Iraks regjering begrenser forsvaret mot ISIL med flyangrep, men ISIL bygger ut sin basis videre. Vi spør hvordan Irak og globale og regionale makter vil reagere om ISIL får kontroll over de største oljeraffineriene i Irak, særlig i byen Baidsji eller om de når fram til oljeledningene mellom Tyrkia og Kirkuk i Nord-Irak.

Har Vesten et medansvar? At organisasjoner som ISIL oppstår og styrkes er i alle fall et resultat av politikken til vestmaktene og deres regionale støttespillere i Midt-Østen. ISIL oppstår parallelt med kaoset som følge av US-intervensjonen i Irak. Organisasjonen styrkes som følge av Syria-krigen, der vestlig innflytelse er udiskutabel. Her er det ikke snakk om ta parti for diktatorer som Saddam Hussein eller Bashar al-Assad. Den folkelige oppstanden mot dem er legitim. Men når Vesten prøver å kontrollere de legitime folkelige opprørene og bruke dem til egne mål, oppstår følger vi ser i Syria og Irak nå. Vesten har altså medansvar for de grusomme bildene av masse-henrettelser i Tikrit og Mosul. At en kan brenne seg på å støtte organisasjoner som ISIL for egne mål, er et Tyrkia parade-eksempel på.

Mens ISIL i Irak noterer seg for den ene framgangen etter den andre, har vi satt grenser for dem det siste året i Rojava i Nord-Syria. Både stor-offensiven i Seré Kaniyé (Ras al-Ain), men også i Kobané stopper vi dem ved hjelp av enheter fra selvforsvaret (YPG). Motstanden i Rojava gir håp i et ellers dystert bilde i regionen. I Rojava har kurdere sammen med alle andre folkegrupper opprettet et demokratisk samfunnssystem. Og dermed er alle gruppene involvert i forsvar av systemet mot ISIL. Nå trengs motstand som går ut over nasjons- og konfesjons-grenser i kampen mot ISIL i Irak. Det representerer en felles demokratisk framtid. Syria allerede er demokratisk og fritt`, kilde: Die Welt, 3/6-2014.

Civaka Azad, www.civaka-azad.org // info@civaka-azad.org, Bornheimer Landstraße 48, 60316 Frankfurt, Tyskland. Tel.: 069/84772084, Mobil: 01573/8485818

Oversatt for Friheten og Radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 29/7-2014. Kilde: uz/internationales.

Øvrige kilder: 1) Om støtten til ISIL via Golfstatene anbefales intervju med Michael Lüders `Kamp mot ISIS vil vare i flere år`, gjengitt på Deutsche Welle, 12/6-14. 2) For å finne ut mer om støtten og stimulansen til islamistiske grupper i Syria for kampen mot Rojava må vi lese `Kurdisk buffer eller islamistisk terrorstat` i FAZ, 11/6-2014. 3) Når det gjelder Tyrkias offisielle holdning, heter det stadig at det ikke sendes våpen til Syria. Men det motsatte får vi vite gjennom opplysningene fra FN og det tyrkiske statistikk-kontoret. 4) Om mulig fare som kan komme fra Europa via Tyrkia til ISIL; Se intervjuet med Michael Lüders `En tsunami er på vei mot oss`, på Deutschlandfunk, 11/6-2014. 5) For innblikk i den aktuelle situasjonen i Rojava: `Der

Website Builder drives av  Vistaprint