Nordahl Grieg Fredsfond - FRED - KLIMABALANSE - BASIS-/MINIMUMSINNTEKT - HJEMFALL - KULTUR

Horisont


Klimabalanse og FNs 17. bærekraftmål

Av Knut Vidar Paulsen, leder Stiftelsen Natur og Kultur, innledning under vignetten: Horisont den 6. februar 2018 kl. 16.30 i Sandefjord Bibliotek.

Det assosiative begrepet Klimabalanse  omfatter de fleste saksområder innen politikkens univers knyttet til FNs 17. bærekraftmål, og den stimulerende prosessen med å utarbeide dokumentet: Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022.
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter i dag avkastninger til å avskaffe fattigdom ved å etablere Basisinntekt og føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 220i én tryggere naturhumanistisk framtid for våre tipp-tipp older barn.

Sandefjord kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 er et tilstrekkelig utgangspunkt for å løse alle kommunale oppgaver gjennom samarbeid med virksomheter som bygger på selvkostprinsippet, for å føre alle virksomheter i kommunen over i klimabalanse i planperioden 2018 ‒ 2022 om politikerne i Sandefjord bystyre prioriterer dette.
 
Sandefjord kommune skal ligge i front og trekke kommunes Energifond ut av alle virksomheter som ikke innfører Basislønn eller lukker alle klimagassutslipp innen utgangen av 2019.

Tiltaket anbefales overfor alle kommuner, fylkeskommuner og Statens Pensjonfond Utland (SPU) i den global omstillingen og fornyelsen av FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development»

Seksjonen for Klima-, miljø- og landbruk i Sandefjord kommune tar sammen med Sandefjord Næringslivsforening og landbruket et ansvarlig lederskap med eller uten vedtak i Sandefjord bystyre, for å føre utslippsregnskap av klimagasser innen alle virksomhetsområder, prioritere å redusere og fase ut CO2-utslipp fra virksomhetene i planperioden 2018 ‒ 2020.
 
Klima-, miljø- og landbruk seksjonen skal ha oversikt om områder er i klimabalanse. Det oppnås ved å beregne volumet av barskogene og løvskogenes evne til å binde CO2 i fotosyntesen fra klimagassutslipp innen kommunens grenser. Oversikten og statistikkene og rapporteres til Statistisk Sentralbyrå.
 
Sandefjord kommune skal be Kommunenes Sentralforbund å pålegge alle kommuner i Norge om å gjøre det samme be regjering og Storting fremme tiltaket i Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd og Arktisk råd.
 
Å kreve nullutslipp av sotpartikkel- og klimagassutslipp er tiltak som kan senke temperaturen til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100-2150. Tiltakene vil stanse videre nedsmelting av is og snø i Arktis og øke snø og isfaltenes refleksjon av solstråling. Det gir temperatur nedgang, bremser bresmeling og at havnivået stiger, at vind og værmønstrene endres.

Det nåværende EU- og FN-målet om 2 °C temperaturstigning er et uansvarlig mål. Dette idéologiske standpunktet forsterker problemene, forringer levevilkårene på jorden og hemmer utviklingen av én blå, grønn og rød verdiallianse for nødvendig omstilling med nye tiltak og løsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World, The 2030 Agenda for Sustainable Development» og én Naturhumanistiske i framtid. Verdiledelse planperioden 2018-2022 i  første etappe for den verdensomspennende bevegelsen og prosjektet.
 
Et strategisk mål er at alle virksomheter i offentlig, privat og kooperativ sektor mm. innen alle FN-land gjennom Arktisk råd, Østersjølandene, BeNeLux-landene, Storbritannia, Irland og Kina leder an og får på plass nullutslipp av miljøforurensning i virksomheter i alle sektorer i planperioden 2018 ‒ 2022, for å føre virksomhet og samfunn over i klimabalanse.
 
Virksomheter i Sandefjord skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058.
 
Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge bevilger midler til et rådgivingskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablere samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd, ministre i landene i Arktisk råd. OSSE, OECD, CICA og C40.
*
            
Sandefjord ‒ krigsseilerbyen uten militær rustningsindustri ‒ skal gå foran med én Ordfører for fred og klimabalanse og være én foregangsby for innovative tiltaksløsninger. Sosial fornedring av fattige avsluttes med innføring av Basisinntekt og én 70% norm bassert på gjennomsnittsinntekt.  Én Klimalov vedtas som pålegger alle virksomheter å fase ut klimagassutslipp innen proaktive rammebetingelser, for å etablere klimabalanse i virksomhetene innen 2022 - én naturhumanistisk løsning knyttet til FNs 17. bærekraftmål.
 

 
Verdensarvpark
 
Sandefjord har et nasjonalt og internasjonalt unikt sentralt parkområde ved Sandefjordfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen og som skal inkludere Carlsen-kvarteret og omradet langs sjøen inn til Kilen.
 
Et samvirke med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg og samarbeid med Sandefjord Hagelag og frivillige skal verne om dette åpne byrommet og bevare det for kommende generasjoner.
 
Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn.
 
Sandefjord etablerer nye badeplasser etter tildekkingen i indre fjord. Vi har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland. Sandefjord bystyre skal søke om status som Verdensarvpark for hele kommunen.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no
 
Naturhumanistisk vern
 
I Sandefjord Blad den 31. oktober styrker Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) partiets merkantile profil ved å foreslå varig vern av bynære skoger mot offentlig betaling til private eiere!
 
Europas nordligste bøkeskog kan ligge i Høyjord?
 
I dag er bare 3 prosent av skogene fredet i Norge dette skal innen 2020 økes til 15 prosent.
 
I planperioden 2018 ‒ 2020 skal Sandefjord kommune gå foran og i samarbeid med staten:
 
  1. sikre varig vern av 20 prosent av skogene i 2018,
  2. anbefale Stortinget å oppheve skogvedtaket fra 1896 og gjenopprette bygde allmenningene
 
I planperioden 2018 ‒ 2020 etableres naturreservater som bl.a. sikres varig vern av biotoper:
 
  1. Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark etableres i 2018, for å sikre et varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i Sandefjords natur- og kulturlandskap, hvor området innerst i Mefjorden etableres som fuglereservat.
  2. Én marin nasjonalpark etableres for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark i 2018.
 
Omtanke og folkestyre

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.
 
I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.
 
Gjennomsnittsinntekt i Norge er 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av inntekten.
 
Stortinget avsetter 400  milliarder kroner til et Basisinntekt og folkehelseprosjekt, der norske kommuner samarbeider med Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og NAV om gjennomføring av én ny sosial og helsemessig reform i 2018.
 
Retten til arbeid, lønnspolitikk, arbeidstid og frivillighet
 
Grunnloven skal garantere arbeid til alle. I Grunnlovens § 110 heter det bl.a.: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring…».
 
Én faglig baserte Tillitsreform i alle virksomheter innen kommuner, fylkeskommuner (amt, len mm.), i statsadministrasjonene og konserner innen landene i Nordisk råd, rundt Østersjøen, i Arktisk råd, samt Be-Ne-Lux-landene, Storbritannia, Irland, Kina og FN-land i 2018. Det innføres:
 
  • 35 timer arbeidsdag fra 2018.
  • 6 timers arbeidsdag fra 2020.
  • 5 timers arbeidsdag fra 2030.
 
Topplederlønnene harmoniseres i ovennevnte land med en norm på 554.996 kroner, som er årlig gjennomsnitts-inntekt i Norge, for å skape bedre flyt og etablere sosial likeverdig balanse.
 
  • Resepsjonister, koordinatorer, fagutdannede, tjenesteytende m.fl. lønnsskalaer harmoniseres i ovennevnte land med en norm på 478 700 kroner, som er årlig medianinntekten i Norge.
  • Ufaglærtes lønnsskalaer harmoniseres i ovennevnte land med en norm som starter på kr. 388 497,20 kroner og utgjør 70 § av gjennomsnittsinntekten i Norge.
 
Alle borgere som deltar i frivillig arbeid skal av parlamentene i ovennevnte garanteres et inntektsnivå gjennom budsjettavsetninger harmonisert med en norm som starter på 335 090,- kroner og utgjør 70 % av medianinntekten.
 
  • Lærlinger, praktikanter, studenter og ungdom over 18 år skal av parlamentene i ovennevnte land garanteres gjennom budsjettavsetninger med én norm for Basisinntekt som starter på kr. 187 994,40 kroner i året og utgjør 39.27 % av medianinntekten i Norge.
 
Reformen skal redusere inntektsforskjellene mellom ansatte i virksomhetene i ovennevnte land og folk flest, da forskjellene i inntekt innen og mellom virksomhetene har økt nasjonalt og globalt etter tusenårsskiftet.
 
Omfordeling av rikdom på den nordlige og sørlige halvkule
 
I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart.
 
I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, hjemfall, rentefradrag og mikrokreditt
 
Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» sikrer ved lovgivning hjemfall av formuene over 200 millioner kroner til de 62 rikeste personene i verden innen 2020 samles i FN landene og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord.

* 2 ‰ eiendomsskatt i virksomheter uten klimagass utslipp til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2022 i +bygg med 500 års standard.

* 2 ‰ eiendomsskatt i boliger uten klimagassutslipp og
gårdsbruk til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2022 i +bygg med 500 års standard.

* 1,5 % eiendomsskatt i forurensende virksomheter med klimalekkasje og 30 års standard.

*Ligningsverdi på næringseiendom, utleieboliger og utleiehytter settes til 100 % av markedsverdien ved klimagassutslipp.

*Formuesskatt. Alle objekter, inkludert gjeld verdsettes til 95 prosent av faktisk verdi. Bunnfradrag for eiendom fra 4,0 millioner kroner eller ligningsverdi på 800 000 kroner og deretter progressiv eiendomsskatt. Skattefritt salg av +bygg og eiendommer i klimabalanse fram til 2030. Investeringer i energibesparelser i bygg oppnår momsfradrag og for boliger i næringsvirksomhet kan investeringsbeløp i boligen avskrives i næringsregnskapet i løpet av fem år. Investeringer i virksomheter under 25 ansatte kan avskrive investeringene i løpet av 3 år.

* Null renter og avgifter på alle transaksjoner innen mikrokreditt, sparebanker og banker for ordinære banktjenester i de nordiske land, Arktisk råd og OSSE-landene under 500 000 kroner for en person eller virksomhet, derover 0,1 % moms på alle transaksjoner i året.

* Øke årsavgiften for kjøretøyer med 5 % og høyne avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer ved overgang til miljøvennlig energiforbruk og nullutslipp av klimagassutslipp fra transportmidlet.

* Øke pendler og foreldrefradrag.

* Innføre 0 moms for sunn mat.

* Hjemfall for all formue over 200 000 000 kroner til de 62 rikeste i verden innen 2020 til naturhumanistisk omstilling og løsninger i prosessen med  «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Midlene samles i FN landene og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord.

* Rehabiliteringer og investeringer i +bygg med 500 års standard belønnes med 10 prosent selskapsskatt fram til 2030.

* 90 % naturhumanistisk skatt på fond eller arbeidende kapital som forlater landet.

*40-årig skatteplanlegging fra 2018 fram til 2058 i nordiske land, arktiske land og landene i OSSE.
 
Eiendomsrett, formuesskatt, utbytteskatt  og utvikling
 
Prinsippet om at eiendomsrett gjelder fem meter under bakkenivå og følger én persons livsløp.
 
Under 200 millioner kroner tilfaller arvingene. Beløp opp til 1. milliard kan avsettes i naturhumanistiske fond eller en stiftelse til allmennyttige formål. Beløp derover tilfaller staten (35 %), fylker, län, amt med mer. (25 %) og kommunene (40 %) av verdien som tilfaller den kommunen formue, eiendom  og virksomheten ligger i.
 
I Norge var formueskatten i 2013 på 1.1 % for personer med skattbar netto formue som overstiger 1 000 000,- kroner. Skattbar netto formue er ligningsverdien av aksjer, bankinnskudd, egen bil, egne boliger, samt næringsbygg og annen næringsvirksomhet i personlig eie og så videre, minus gjeld. For primærboligen var ligningsverdien 25 % av markedsverdien, for næringseiendom og sekundærbolig 50 %. Aksjer i ikke-børsnoterte selskap var taksert til mellom 10 og 30 % av faktisk verdi.
 
Samla formuesskatt i Norge var i 2012 cirka 15 milliarder kroner som ble delt mellom kommunene (64 %) og staten (36 %). Kun 15 % av skatteyterne betalte formueskatt. Formueskatt i Norge er skattlegging av svært rike aksjeeiere. 32 000 nordmenn har vært oppført med nullinntekt. Uten formuesskatt blir de nullskatteytere.
 
Evalueringen av skattereform 2006 (St. Meld.11,2010-2011) viste at for de ca. 3700 personene med størst netto formue i 2009 var formueskatten som del av samla bruttoinntekt økt fra under 25 % til ca. 58 %.
 
  • De nordiske land, landene i Arktisk råd og OSSE inngår et skatteforlik der selskapsskatten settes til 23 prosent og utbytteskatten fjernes fram til 2030 om overskuddet benyttes til å fjerne klimagassutslipp fra virksomheter, for å framskaffe ytterligere øremerket arbeidende kapital for å etablere Basisinntekt, avskaffe fattigdom og føre samfunn over i klimabalanse. Brukes ikke skatterabatten fra tidligere 27 prosent innen 2022 på klimatiltak og naturhumanistisk omstilling tilfaller de landets naturhumanistiske fond som en del av den fellesdugnaden for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». 
 
De 1400 rikeste menneskene i Norge er gjennom skatteforlik tildelt én skattelette på over 509 millioner i én forurensende og svart økonomi.
 
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 239 350 kroner. I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person.
 
*
 
Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn settes til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. 11 046,25 kroner i måneden med en årlig grunninntekt på 132 555 kroner i Norge.
 
Midler til privat næringsetablering løses ved partnerskap mellom kommune/stat pålegger Statens Pensjonsfond Utland å avsette f.eks. 50 prosent av fondet til investeringer i Norge i privat og offentlig partnerskap og til utbygging av offentlig infrastruktur og kjerneområder i industri og næringsutvikling uten klimagass utslipp fra virksomheter på vei til samfunn og kommuner i klimabalanse.
 
Takk for oppmerksomheten
 
 
Fakta sammenhenger tiltak
 
Fred - Klimabalanse - Nedrustning - Fordeling - Ansvar
 
North Atlantic Treaty Organization (NATO), Intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid,Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og Shanghai Cooperation Organization (SCO) skal avvikle ressursødene, klima-, miljø- og militært forbruk fra 2018 til fordel for nøytralisering og balansert nedrustning med nullutslipp av klimagasser og føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse innen 2030 med én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2200.
 
Dette nye temperaturnedgangsmålet er nødvendig, da: «Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.
 
‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.
 
  • Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.
  • Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.
  • Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.
  • Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.
  • Da Moder Jord var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere. En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.
 
Det haster, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 °C, og i 2013 var i ferd med å stige til 1 °C. Det er et farlig mål som medfører ekstremvær og klimaforandringer som truer matsikkerhet, bidrar til å spre farlige sykdommer og oversvømmelser som driver mennesker på flukt.
 
Vi har i dokumentene: Verdenserklæringen og Forandring: Fred - Nedrustning - Fordeling - Klimabalanse - Ansvar. Endringsplan med tillitsskapende tiltak 2017-2030som ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info fremmet et vell av tiltak innenfor mange virksomhets og samfunnssektorer.
 
CO2-fangsten på 31 % av de globale utslippene har ikke avsluttet ubalanse i klimasystemene.
 
Temperaturen må senkes gjennom tiltak til under 1 °C, sot og CO2-utslipp må reduseres med 100% i planperioden 2018‒2022.
 
CO2-fangst og lagring i stort omfang er en del av løsningen. Nå går det for sakte. 25 CCS-prosjekter finnes i verden i dag, to av dem ‒ Snøhvit og Sleipner ‒ i Norge.
 
Antallet CCS-prosjekter for CO2-fangst må økes og bekostes av oljeindustrien. Industrien står i dag for en fjerdedel av globale klimagassutslipp. Mange av disse utslippene lar seg ikke fjerne ved å bytte fossil med fornybar energi.
 
Ved å senke temperaturen forhindrer vi at smelting av is og snø i Arktis reduserer jordens refleksjon av solstråling, som gir ytterligere temperaturstigning, raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene.
 
Stiftelsen Natur og Kultur som har kontor i Sandefjord foreslo våren 2017 før og etter Arktis råds møte i Fairbanks i Alaska, USA, at landene i rådet må vedta lovtekster for å fjerne 100 % sotutslipp innen 2020, redusere klimagassutslippene med minst 80 % innen 2025 sammenlignet med 1990 og med 100% innen 2030 av de menneskeskapte klimagassutslippene i forhold til 1990. Vi har også anbefalt landene i Arktisk råd å fremme forslagene innen i EFTA-, EU-, OECD- og CICA-landene og knytte framtidige handelsavtaler til et slikt perspektiv..
 
Situasjonen er kritisk og avisa Klassekampen meldte 6. januar: «Fra i år skal landene i Parisavtalen møtes fem ganger årlig for å evaluere utslippskuttene og bli enige om eventuelle nye tiltak for å nå togradersmålet»!
 
Den nåværende grensen for EU- og FN-målet fra Klimakonferansen i Paris er på 2 °C temperaturstigning, mens utviklingen peker mot 5‒6 C° temperaturstigning ‒ et næringspolitisk og markedsøkonomisk mål som vil nås innen 2050 om utviklingen fortsetter som i dag.
 
Klimakonferansen vedtak i Paris var et uansvarlig konsensus kompromiss påtvunget av industristatens økonomiske vekst-mantra, som forsterker problemene, forringer levevilkårene på jorden.

Vedtaket er én bremsekloss i forhold til nødvendige tiltak knyttet til FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
*
 
Ansvarlige virksomheter i verdenssamfunnet benytter derfor i dag avkastningene til å avskaffe fattigdom gjennom innføring av Basisinntekt og ved å føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse.
 
Prosessen med utforming av dokumentet:Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022, og den videre strategi er å etablere virksomheter og samfunn med nullutslipp av menneskeskapte klimagasser fra 2018, og gjennomføre tiltak, for å sikre én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2200.
 

Ved å styrke virksomheter og tiltak som avskaffer fattigdom, etablerer normer med nullutslipp og føre virksomheter, kommuner, samfunn og land over i klimabalanse innen 2025, legger vi til rette for én temperatur-nedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2200.
 
De umiddelbare tiltakene skal omfatte alle virksomheter lokalt, regionalt, nasjonalt, kontinentalt og globalt innen offentlig, privat, kooperativ og samvirkende sektorer i planperioden 2018 ‒ 2022.
 
Norske verdilederskap i Nordisk råd skal ta høyde for at de andre nordiske land intensiverer omstillingene innen alle virksomheter i planperioden 2018 til 2022, for å videreføre den globale mobiliseringen som startet på Moder Jord-konferansen i Cochabamba 19.–22. april 2010.
 
*
 
Norge er den 25. største økonomien i verden. Norden utgjør verdens ellevte største økonomi.
 
Etter Brexit skal Storbritannia   ‒ verdens femte største økonomi ‒ USA, Russland, de andre landene og urfolkene i Arktis råd, samt FN-landene tilbys rettferdige handelsavtaler som fremmer likeverd og klimabalanse ved å avvikle frihandel til fordel for Rettferdig handel uten fattigdom og i klimabalanse gjennom et nytt  EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association.
 
*
 
I en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år, 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig, skal én naturhumanistisk framtid med ansvar og muligheter avskaffe forskjeller mellom folk flest i etablering av én verdensomspennende Klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.
 
Karbon og klimabalanse

Karbon er livets byggestein. Om lag 600 milliarder tonn karbon er i omløp i levende organismer på jorden . Jord inneholder langt mer karbon enn det som finnes over bakkenivå, og om jorden fungerer som netto utslipps- eller lagringsorgan avhenger av mellom annet av dynamikken mellom karboninnputt fra fotosyntetiserende planter og deres assosierte sopper, karbonutslipp fra nedbryting av organisk materiale i jord og menneskets forbrenning av fossilt materiale som kull og olje, slik at karbondioksyd i atmosfæren fra før industriell tid er økt fra 0,03 til dagens nivå på 0,04.
 
Å forstå karbondynamikken i jord og ikke minst regnskapet over hva som til enhver tid blir lagret i jorden og hva som slipper ut i atmosfæren som CO2 er essensielt for å nå samfunn i klimabalanse.
 
Jord er et av de mest komplekse og artsrike systemene vi har. I dag finnes det ikke globale klimamodeller som har implementert variasjonen i karbonlagringspotensialet i jord på én tilfredsstillende måte. Hva skjer med de store karbonlagra under føttene våre, når middeltemperaturen øker og nedbørsmengder endres?
 
Fagfelt som mykologi (sopplære) og mikrobiell økologi viser at de aller fleste planter lever i et tett samliv med sopp der begge partnere drar nytte av samlivet. Mens planta får økt tilgang til vann og næring gjennom soppen i jorden, sender planta karbonholdig sukker fra fotosyntesen gjennom røttene til den jordlevende soppen.
 
Planta kan sende opptil 25 prosent av det hun produserer gjennom fotosyntesen til sopp-partnerne sine, og karbonet som blir sendt ned blir værende i soppen.
 
Fra planterøttene blir nye sopptråder dannet, og disse trådene kan være vanskelig å bryte ned. Følgelig blir en del av karbonet værende i jorden og lekker ikke tilbake til atmosfæren som CO2.
 
« Minst halvparten av alt karbonet i jorda på våre breidegradar stammar frå karbon som går vegen til sopp gjennom planterøter. Men soppverda under føtene våre er kompleks.
 
Dei mikroskopiske sopptrådane til tusenvis av soppartar som til kvar tid lev i tett samliv med planter har ulike eigenskaper. Norkre av av dei har vist seg å vera mer motstandsdyktige til nednedbryting enn andre, og blir verande i jorda mykje lengre enn andre. Andre sopptrådar er meir flyktige, og kan brytast ned relativt kjapt. Denne dynamikken vert viktigare for forskarar å forstå framover.
 
Det finst nemleg indikasjonar på at klimaendringar kan endre soppsamfunn med sopptrådar som er vanskelig å bryte ned til eit samfunn med sopptrådar som er lettare å bryte ned. Per i dag ser det ut som at sopp kan fungere som ein buffer mot karbonutslepp frå jord. Med halvparten av alt karbon i jorda stammande fra samlivet mellom plante og sopp, vil endringar i soppsamfunna kunne ha store utslag på det globale karbonrekneskapen», skrev Unni Vik, Post-doc. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo i Aftenposten 18. mai.
 
Karbonnøytralitet, nullutslipp og klimabalanse
 
I 2014 var det 25 år siden Montreal-protokollen trådte i kraft. Den forpliktet verdens land til betydelige reduksjoner i utslippene av gasser som er skadelig for ozonlaget. FN har konstatert at ozonlaget kan være tilbake i sin normaltilstand rundt 2050, hvis alle 197 land som har skrevet under Montreal-protokollen fullfører sine forpliktelser.
 
Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne.

*
 
I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets». De slår fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år.
 
Lagerreservene av olje, gass og mineraler fredes fram til 2100.
 
Én naturhumanistisk verdiløsningen er én del av klima-, miljø-, utenriks- og sikkerhetspolitikken.
 
«The Carbon Neutral Cities Alliance» ble etablert i København sommeren 2014 og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagassutslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser.
 
Oslo bystyre vedtok under ledelse av Stian Berger Røsland, tidligere byrådsleder i Oslo kommune (Høyre) for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050.
 
Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» satte Bystyret i Oslo seg mer ambisiøse mål på veien mot en kommune i klimabalanse.  Ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har så langt vedtatt å gå inn for 60 prosent CO reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2030 som var i tråd med intensjonen til tidligere Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.  Hun ble skiftet ut av Statsminister Erna Solberg!.
 
Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge skal bevilge nødvendige midler til et rådgivingskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablere samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd, ministre i landene i Arktisk råd. OSSE og C40.
*
Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skrev i en artikkel i Aftenposten 20. januar 2015: « Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island».
 
I trontalen 2014 sa Statsminister Erna Solberg: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…».
 
Jonas Gahr Støre sa da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…».
 
I en tale til AUFs sommerleir i 2014 sa Støre: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet».
 
Denne verdi tilnærmingen åpner for partnerskap om oppgavene nasjonalt og globalt om å planlegge nullutslippssamfunn ved å fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030. Klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen år 2100.
 
Forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, sa ifølge Aftenposten 14. desember 2015 at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO fra atmosfæren».
 
«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.
 
Å iverksette nasjonale tiltak for å senke temperaturstigningen til under 1 °C innen 2030 er en oppgave for de virksomheter og land som vil ta et lederansvar i klimapolitikken.

Mål og tiltak er nødvendige for å forhindre en temperaturstigning til 1,5 grader. Det er å ta verdiansvar for én naturhumanistisk framtid med verdilederskap for planperiode 2018-2022 ved å ta i bruk ressursene, løsninger og mulighetene.
 
G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på toppmøte i hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni 2015 å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene er ikke bindene. G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år. Dette viser at G7-landene ikke tar klimaansvar.
 
I følge én rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i klimaavtale mellom USA og Kina fra 2015.
 
186 av de 196 landene som deltok i klimamøtet, meldte i forkant av Paris-forhandlingene selv inn til FN kuttene i CO-utslipp. Innmeldte kutt fører til at atmosfæren blir et sted mellom 2,7 og 3,7 grader varmere. Disse lederne er ansvarlige for å forsterke den pågående klimakrisen, og bør stilles for én FN-oppnevnt Klimadomstol.
 
Skal et temperaturstignings nivå under 1 °C holdes, øystatene og urfolk i Arktis reddes må ¾ deler av menneske skapt CO-utslipp fases ut innen 2025. Et ansvarlig mål er å sikre 80 prosent reduksjoner av de menneskeskapte CO-utslipp innen 2022, for å holde temperaturstigningen på under 1°C.
 
I et førevár perspektiv er målet 100 prosent reduksjon av CO-utslipp innen 2025 med en temperaturnedgang til førindustrielt nivå innen år 2100.
 
Omlag 606 000 mennesker har mistet livet på grunn av ekstremvær siden 1995, ifølge en FN-rapport som er tatt fram av FNs organ for katastroferedusering (UNISDR). De hardest rammede landene er Kina og India, fulgt av Bangladesh og Filippinene.
 
Statens Pensjonsfondet Utland på 8092,1 milliarder kroner ( 6. februar 2018) skal 50 % benyttes til tiltak for temperatur nedgang  og ressursbesparende småskala landbruk, kystfiske, infrastruktur og industri for å styrke utviklingsprosessene knyttet til FNs 17 bærekraftmål.
 
Et naturhumanistisk nasjonalt og globalt løft er å avskaffe sult i 2018 og fattigdom innen 2020 og stans av CO-utslipp i samfunn på vei til klimabalanse innen 2025.
 
I Stortingets klimaforlik har Norge forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050.
 
Dette målet skal framskyndes til 2025, og andre i-land skal også påta seg de nødvendige reduksjoner i utslippene, for å føre samfunnene over i klimabalanse.
 
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) står overfor oppgaven å sikre at Norge blir karbonnøytral 25 år raskere enn det uansvarlige forliket i Stortinget.
 
Det innebærer radikale norske utslippskutt og implementering av ansvarlig verdiledelse innen alle samfunnssektorer, alle virksomheter i Norge og globaliseres.
 
FN-landene møtes i 2018 for å gå igjennom målene. Dette blir første anledning til i fellesskap å oppjustere målsettingene før de endelige målene skal meldes inn i 2020.
 
Målene skal styrke den globale blå, grønne og røde verdialliansen knyttet til: Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022 med nullutslippstandarer av klimagasser innen alle offentlige, private, kooperative mm. virksomheter globalt i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
I klimagass utslippene fra landene i Norden, i Arktis råd og OSSE forteller ikke statistikkene, hva skogene binder av CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen.
 
Skogens opptak skal tas inn i regnestykket i 2018, for å beregne nettoutslipp fra territorium til landene i Arktisk råd og OSSE.
 
Naturhumanistiske beregningsparametere skal globaliseres.
 
Alle land har forpliktet seg til å lage planer for kutt i CO2-utslipp.

Kuttene skal gjennomføres av millioner av virksomheter og milliarder av tiltaksplaner for nullutslipp av klimagasser i verden. Én global dugnad som vil være helt avgjørende for resultatet fram til 2020, da avtalen om: Naturhumanistisk framtid med verdilederskap for første del av planperiode 2020-2024 fram til 2050 trer i kraft.
 
 
Situasjonen i det høye nord
 
I Longyearbyen på Svalbard er det allerede blitt 2,5 grader varmere i luften de siste hundre årene, og 2 grader varmere i havet utenfor de siste 25 årene. Klimamodellene viser 8, kanskje to grader varmere gjennomsnittstemperatur i slutten av dette tiåret. Under siste istid var det 5 grader kaldere på Svalbard enn nå. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning skriver i en rapport at de frykter et klima sør på Svalbard a lá dagens København mot slutten av dette århundret. I Kongsfjorden og de andre fjordene på vestkysten gikk for noen år siden fra å være polare, arktiske økosystem til atlantiske. Med plussgrader i vannet hele året ble det for varmt for flere av de arktiske artene. Ringselen og polartorsken er nesten borte, mens lodde, hval og makrell tar over.
 
*
I mai 2014 slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet.
 
«—En svært stor del av den vest-arktiskeiskappen har entret et stadium av irreversibel retrett. Det vil etter hvert få store konsekvenser for havnivået i hele verden», sa glasiolog Erik Rignot i NASA til avisen The Gardian etter fremleggelsen.
 
Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er definert av temperatur: for at et sted har permafrost må temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år.
 
Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Et område i Sibir har permafrost helt ned til 1650 meter under bakkeoverflaten.
 
Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varier i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år.
 
Mye av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada er svært gammel og ble dannet under kalde glasiale perioder. Permafrosten i disse områdene har da eksistert gjennom hele varmeepoken etter siste istid (Holocen, fra ca. 11 700 åt før vår tid). Permafrost som er tynnere enn 100 meter er hovedsakelig dannet i siste halvdel av Holocen. I enkelte områder er permafrosten svært ung og ble dannet i perioden 1550—1850, under den såkalte «lille istid».
 
Ny forskning viser at 5—10 % av Norges landareal i dag har permafrost. I vestlige fjellområder i Sør-Norge finnes permafrost ned til 1300—1400 m o.h. enkelte steder. Den nedre grensen for permafrost synker til ca. 900 m o.h. ved grensetraktene til Sverige.
 
Én ny studie fra det kjente Potsdam-instituttet for klimaforskning viser at Golfstrømmen, eller det nordatlantiske sirkulasjons-systemet, nå svekkes raskere enn tidligere antatt.

Dette får store følger for klimaet på våre breddegrader, og et område sør for Grønland har allerede kjølnet betraktelig. Årsaken antas å være nedsmelting på Grønland, som gir mer ferskvann ut i Nord-Atlanteren. Dette forstyrrer den normale sirkulasjonen, der tungt, salt vann synker ned og sendes sør og igjen langt nede i dypet.
 
Én klimaøkonomi i naturhumanistisk balanse vil på en dyptgående og strukturell måte forhindre at den pågående utvikling, slik at én ny milliard mennesker ikke flyttet til byene innen 2030. I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Parametere for verdensøkonomien indikerer en vekst på mer enn 50 prosent!

Før FNs toppmøte i 2015 utarbeidet ikke landene planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp, for å føre mer enn 80 % av jordens byer (når vi regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring) i Én naturhumanistiske økonomi med virksomheter med nullutslipp av klimagasser og i klimabalanse i én: Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022.
 
De menneskeskapte klimaendringene og CO2 i atmosfæren blir værende der i tusenvis av år.
 
Én beskatning av CO2 og toll på import og høye avgifter på fossilt brensel eller kvotehandel er utdaterte virkemidler fra én forgangen fossil tid som ikke ønsket å løse problemene med klimagass oppvarming og temperaturstigning.
 

Feil fokus, noen realiteter og nye mål
 
FNs Generalforsamling vedtok på 1980-tallet at klimaendringene er menneskehetens felles ansvar;
 
FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet, men har gjennom 2 C°-grader målet bidratt til at flere av samfunnene går under og at 32 millioner mennesker er blitt klimaflyktninger. Vedtak som har bidratt til å føre verdenssamfunnet ut i uføret:
 
  • Den vitenskapelige konferansen i Toronto i 1988 behandlet endringene i atmosfæren og gikk inn for 20 % kutt i utslipp av klimagasser innen 2005 i forhold til 1988-nivå.
  • Verdenstoppmøte om miljø og utvikling fant sted i Rio de Janeiro i 1992. Klimakonvensjonen (UNFCCC) ble undertegnet. Rio-erklæringen slår fast at utslipp av drivhusgasser må stabiliseres innen 2000.
  • Kyoto-protokollen, som Norge har undertegnet, krever at i-land må kutte utslipp av klimagasser med 5 % innen 2008–2012.
  • Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling fant sted i Johannesburg i 2002.
  • Kyoto-protokollen trådde i kraft 16. februar 2005 og er nå avviklet
 
Siden november 1990 til 2010 økte verdens utslipp av klimagasser med mer enn 25 % og produksjon av primær energi med 40 %. Det var status 18 år etter at Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen for miljø og bærekraftig utvikling og presenterte rapporten «Vår felles framtid».
 
I 2010 dekket fossil energi om lag 80 % av energibehovet. Olje dekket 95 % energien til å flytte folk og gods. Energirelatert CO2-utslipp omfatter nesten to-tredeler av de globale drivhusgassutslippene og vil, ifølge prognoser fra Intergovernmental Panel on Climate Change i 2010, uten effektiv omlegging stige til over 50 % i 2030.
 
Norge var i 2010 verdens tredje største eksportør av gass og verdens femte største eksportør av olje. Norge og de industrialiserte landenes kvotehandel er én del av problemet, da den fører til at vi ikke bidrar til å redusere jordens CO2-utslipp.
 
Utviklingsprognoser fra 2010 fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %.
 
Grensen for klimagasser i atmosfæren skal senkes til under 350 ppm (parts per million) innen 2025 for å etablere klimabalanse også i byer.
 
James Hansen ved NASAs Goddard Institute har uttalt at et nivå på 350 deler per million karbondioksid i luften var akseptabelt. I dag vet vi bedre etter at tallet passerte 390. Hastigheten i 2010 økte med 2 deler per million hvert år. Det overskrider nivåer fra seks hundretusen år siden.
 
På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO2-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.
 
I Norge har omlag 14 % eller omlag 370 000 voksne fått lungeproblemer. «‒Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013.
 
Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller kols upresist en epidemi.  Men lungeproblemer er også en følge av utslippene fra OECD- og CICA-landenes klimagasser og forurensning.
 
EUs og Norges nåværende planer for å redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990 og med 80 til 95 % innen 2050 i forhold til 1990, stopper ikke forurensningene og klimaoppvarmingen. 2 %-målet i Parisavtalen forsterker klimaproblemene.
 
Naturhumanismens klimamål er å redusere temperaturen på jorden til førindustrinivå i 1850 innen år 2200.
 
Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp». Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO2 mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O2), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd.
 
Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år, og innholdet av CO2 i atmosfæren har holdt seg ganske stabilt rundt 0,03 prosent.
 
Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden. Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier. Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2, i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor.
 
For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder økte forbrenningen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene. Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning.
 
Den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) studerte for rundt 120 år siden jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO2, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur.
 
 
Verdenserklæringen fra 24. oktober 2010 krevde at i-land fram til 2015 reduserte klimautslippene med 45 % og fram til 2030 med 100 %.
 
I 2010 var situasjonen:
 
  • Verdens i-land hadde lovet 17 % kutt innen 2020 i forhold til 1990.
  • Den rødgrønne regjeringen antyder 40 % kutt innen 2020 i forhold til 1990.
  • Noen u-land krevde at de rike i-landene kuttet 45 % innen 2020.
  • FNs klimapanel satte reduksjonene til 25–40 % for å klare togradersmålet, men tiltakene uteble.
  • Earth Policy Institute vil redusere CO2-utslippene med 80 % innen 2020.
  • Moder Jord-bevegelsen gikk inn for omfattende globale tiltak slik at temperaturen ikke steg mer enn 1 ºC i forhold til 1990-nivå innen 2020.
 
Nobelprisvinner Al Gore opplyser i boka «En ubehagelig sannhet» at USA sto for 30,3 % av den menneskeskapte oppvarming!
 
Det haster nasjonalt og globalt, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 °C og passerer nå 1 °C.
 
Å holde temperaturen på 1 °C er imidlertid et farlig mål som fører til ekstremvær og klimaforandringer som truer matsikkerhet, fører til spredning av farlige sykdommer og oversvømmelser som har drevet 36 millioner mennesker på flukt.
 
CO2-fangst på bare 31 % av de globale utslippene viderefører ubalansen i klimasystemene.
 
Temperaturen globalt skal holdes på 1 °C i planperioden 2018‒2022 på vei til klimabalanse innen 2025.
 
Nullutslippsnormer etablert i 2018 på 100%, for CO-utslipp og klimagassutslipp skal sikre at skogene, landbruket, soppene i jorda og i myrenes evne til å binde CO-utslippene slik at bekker, elver, innsjøer og havene opptar mindre COog blir surere, slik at korallrev dør og muslinger dør.
 
Den naturlige CO2-fangsten i fotosyntesen er livslinjen på Moder Jord, men også CO2-lagring trengs.
 
I dag er det 25 CCS-prosjekter i verden, to av dem ‒ Snøhvit og Sleipner ‒ i Norge. Antallet CCS-prosjekter for CO2-fangst skal innføres i alle olje og gassproduserende land og finansieres av selskapene.
 
Industrien står i dag for én fjerdedel av globale klimagassutslipp.

Mange av utslippene lar seg ikke fjerne ved å bytte fossil med fornybar energi. Det skal derfor etableres én leveårs norm, for bygg på 500 år.
 
Å innføre nulltoleranse i forhold til sotutslipp og å senke temperaturen vil forhindre at smelting av is og snø i Arktis, da sot reduserer jordens refleksjon av solstråling, som gir ytterligere temperaturstigning, raskere havnivåstigning, endrer værmønstrene og svekker Golfstrømmen.
 
Det nåværende EU- og FN-målet med 2 °C temperaturstigning er én system- og utviklingsfeil som forsterker problemene, forringer levevilkårene på jorden og fungerer som én bremsekloss i forhold til FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Derfor var det nødvendig i Sandefjord Bibliotek under vignetten Horisont på Samefolkets dag den 6. februar 2018 å markere oppstarten av dokumentet: Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022
 
I 2010 var de siste 20 årene de varmeste som noensinne var registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år.
 
Allerede i 2010 påpekte Worldwatch Institute i den årlige tilstandsrapporten «State of the World» at «Klimaproblemene er bare en liten del av den kulturelle systemkrisen som truer verden».
 
De globale klimautfordringene og fattigdomsproblemene skal finansieres av global skattlegging av de ultrarike og øremerkes.
 
De sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene slår fast at «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige ytelser», i henhold til artikkel 25.1 i FNs menneskerettighetserklæring. I artikkel 28 i samme erklæring oppsummeres dette i: «Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen».
 
 
Økosystemene
 
Naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022 vil verne og opprettholde de økosystemene som fortsatt er intakte, stanse forfallet og prioritere rehabilitering av de områdene som er blitt ødelagt.
 
Mer enn 60 % av klodens økosystemer – alt fra våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn – er allerede kraftig svekket eller ødelagt.
 
«Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bare få verdier for milliarder av dollar tilbake. Det vil bli skapt arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom», heter det i FN rapporten «Dead Planet – Living Planet» fra 2010, utarbeidet av FNs miljøprogram UNEP.
 
FN har beregnet hva klodens naturressurser representerer av verdier i kroner og øre: 470 billioner kroner. Det er 470 med 12 nuller bak. Det er en størrelse som langt overgår verdens samlede brutto nasjonalprodukt, som var 380 billioner i 2008.
 
«– Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrisen blekner i forhold. Vellykket rehabilitering av disse enorme naturgodene vil være avgjørende for bærekraften i en verden med stigende forventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser», uttalte FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten den 3. juni 2010.
 
Verdenserklæringen understreker viktigheten av følgende påpekte forhold:
 
  • Verdens våtmarksområder alene representerer naturgoder tilsvarende 45 billioner kroner.
  • Skogplantede våtmarksområder renser mer avløpsvann pr. energienhet og er opp til 22 ganger mer effektive enn tradisjonelle renseanlegg.
  • Mange av verdens viktigste avlinger, som kaffe, te og mango, er avhengige av bestøvning fra bier og insekter – et naturgode som blir verdsatt til én billion kroner. Men bier og innsekter forsvinner, og enkelte prognoser tyder på at dette kan redusere verdens matvareproduksjon med 25 % innen 2050 og dermed øke risikoen for enda større sult katastrofer.
  • Buffersoner som mangrover, våtmarksområder og skoger forsvinner, og vi blir stadig mer sårbare for naturkreftene og fører til at 270 millioner mennesker blir utsatt for naturkatastrofer hvert år, og at så mange som 124 000 av dem mister livet.
  • Å bevare eksisterende økosystemer er langt billigere enn å rehabilitere ødelagt natur. I dag er bare 13 % av klodens landområder, 6 % av kystområdene og under 1 % av havområdene beskyttet av nasjonalparker eller verneområder. Selv om det koster ti ganger mer å rehabilitere enn å verne, er det å foretrekke fremfor risikoen for tap av nye økosystemer. FN-rapporten «Dead Planet – Living Planet» legger til grunn erfaringene fra tusenvis av rehabiliteringsprosjekter verden over og stadfester at rehabilitering i en rekke tilfeller gir en avkastning på mellom tre og 75 ganger investeringskostnadene.
 
 
Et utsyn
 
I den første avspenningsperioden etter Den annen verdenskrig ‒ under den tredje avkoloniseringsperiode og Vietnam-krigen ‒ fattet De forente nasjoner, FN vedtak om én anbefaling i 1972 om at industrialiserte land ga 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt i bistand til utviklingsland.
 
Ved sluttet av den første avspenningsperioden etter Den annen verdenskrig fant FNs første klimakonferanse sted i Genève i 1979 etter at FNs Generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning var avsluttet i New York 1. juli 1978. Den første spesialsesjonen vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».
 
Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 som mål å halvere sulten i verden fram til år 2015. Dette kompromissvedtaket som ble en følge av at industrilandene ikke bevilget 0,7 % av Bruttonasjonalprodukt, BNP til avskaffelse av sult og at elitene i FNs medlemsland aksepterte det som førte til at godt over en milliard mennesker sultet fra år 2000 til 2015!
 
Tallet på sultende var i 1996 1,5 milliarder og 1,8 milliarder levde i ekstrem fattigdom. I 2010 kunne fortsatt om lag 1,1 milliarder mennesker ikke daglig spise seg mette. 70 % av dem er kvinner, 800 millioner mennesker er kronisk underernærte og 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker.
 
I 2010 da Den norske Fredskomité sendte ut: Verdenserklæringen levde 1,4 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. I den tredje verden sulter mange bønder fordi jordleien tar halve avlingen, og de menneskeskapte klimakatastrofene forsterket sult og nød.
 
FNs Tusenårsmål fra millenniumskiftet i 2000 hadde følgende mål:
 
  1. Utrydde fattigdom og sult
  2. Utdanning for alle år 2015
  3. Oppnå likestilling
  4. Minske barnedødeligheten
  5. Minske mødre dødeligheten
  6. Stoppe spredningen av HIV/AIDS
  7. Sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling
  8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
 
Én følge av den merkantile tenkningen som lå til grunn for FNs Tusenårsmål førte til at omlag 1,02 milliarder mennesker ikke fikk spise seg mette.
 
70 % av jordens fattige var kvinner. 800 millioner mennesker var kronisk underernærte. 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker som følge av at FNs Tusenårsmål bare ville halvere fattigdommen innen 2015. 1,4 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom.
 
Rundt en av fem personer som bor i utviklingsland, lever på mindre enn det merkantile målet på 1,25 dollar per dag. De aller fleste som lever på under 1,25 dollar om dagen bor i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. En tredjedel av verdens 1,2 milliarder fattige (400 000 000) bor i India. 13 prosent av verdens fattige (156 000 000) bor i Kina. Men mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen lever ikke i kronisk sult og fattigdom om de er selvstendige og nøysomme sjølbergede småbrukere på eget eid bruk som ikke er underlagt føydal skattlegging.
   
  • 6 prosent av ansatte i utviklingsland har en usikker arbeidsplass mot ti prosent i rike land.
  • 842 millioner mennesker, eller en av åtte av alle verdens innbyggere, lider av kronisk sult.
 
Det har vært liten framgang, men 173 millioner færre mennesker led av kronisk sult i 2011-2013 enn i 1990-1992.
 
  • En av fire barn under fem år er lavere enn de ville vært med god helse og nok mat.
  • Hver dag i 2013 måtte 32 000 mennesker flykte fra hjemmenes sine på grunn av krig og konflikt.
 
10,5 millioner barn helt ned til femårsalderen arbeider under slavelignende forhold avdekker en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkino Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali.
 
Svensk radio meldte i november 2014 at antall slaver i verden nå hadde økt til 106 millioner.
 
Stiftelsen Natur og Kultur fremmet overfor Nordisk råds møte i Helsingfors 31. oktober til 2. november 2017 forslag om at patentrettigheter til liv kriminaliseres i én Klimaøkonomi i naturhumanistisk balanse.
*
 
Norske ungdommer mellom 15 og 29 har 60 prosent større sjanse for å ende opp i fattigdom eller falle ut av samfunnet i forhold til gjennomsnittet av befolkningen i Norge (25 mot 15 prosent). Denne forskjell er størst i Norge av alle EU/EØS-land.
 
  • For dem som ikke bor hjemme er faren end større.
 
Dette viser utdragene til EU-kommisjonens ungdomsrapport, publisert den 15. september 2016. Rapporten kan leses på ec.europa.eu/youth/policy/implementtion/report_en.htm
 
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon.
 
Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 239 350 kroner. I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person.
 
I en rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosessen, skriver Pål Hellesnes i Klassekampen 14. november 2017.
 
I Sverige levde i 2016 240 000 pensjonister under EU’s fattigdomsgrense på skr. 11 100,- i måneden. Svensk radio meldte 17. oktober 2017 at 1,8 millioner svensker hadde én fattigdomsinnkomst under Skr. 13 500,- og at 14% av befolkningen på landsplan var u-hjelpte og at dett utgjorde 25% i Göteborg.
 
«Den fattigaste halvan av världens befolkning fick ingen förmögenhets-tilväxt alls under förra året. Samtidigt gick 82 prosent av ökningen till den allra rikaste procenten i världen. Denna chockerande orättvisa mäste få ett slut - nu behövs kraftfulla ätgärder. Vi måste i högre grad belöna arbete, inte rikdom», skriver Robert Höglund, Oxfam i Dagens Nyheter 22. januar 2018.
 
Men de 5. punktene han foreslår av tiltak iverksatt av regjeringer, og de 2. punktene han foreslår overfor foretak er velmenende og berettigede henstillinger om at virksomhetene regulere formue-ulikheten i verden, der den rikeste prosenten eier like mye som de øvrige 99 prosentene. En rapport fra the World inequality lab viser at 27 prosent av den globale innteksttilveksten har tilfalt den rikeste prosenten av befolkningen mellom 1980 og 2016. Den fattige halvdelen av verdens befolkning har fått halvparten av det, 13 prosent.
 
De fattigste 10 prosent av befolkningen har i gjennomsnitt fått en årlig lønnsøkning på mindre enn 3 dollar på 25 år. Dette er en ekstrem skjevfordeling av velstandsøkningen som holder mennesker nede i fattigdom.
 
Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom - på under 1,90 dollar pr. dag - har blitt redusert de siste tiårene, men fortsatt lever over halve jordens befolkning på mellom to og ti dollar om dagen.
 
Økonomisk ulikhet slik det er i dag innebærer at den globale økonomien må bli 175 ganger større for at alle skal kunne tjene minst 5 dollar om dagen. Til det rekker ikke jordens ressurser.
 
Avkastningene i virksomhetene skal tilfalle de fattige og benyttes til å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse i planperioden 2018 til 2022.
 
Utviklings Nikolai Astrup (Høyre) inntar i artikkelen: Ny giv i utviklingspolitikken i Dagsavisen 18. januar én velmenende posisjon, der det heter: «Vi trenger en strek prioritering av FNs bærekraftmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom».
 
FNs 17. bærekraftmål omtaler Astrup positivt, mens de i realiteten er den industrialiserte verdens strategi for å sikre seg tilgang til utviklingslandenes råvareressurser som styrkes av klimaendringene, kriger, konflikter og menneske skapte flyktningstrømmer.
 
Mantraet i Astrups artikkel: «Økonomisk vekst og friere handel er nøkkelen til å løfte folk ut av fattigdom for godt», kolliderer med rapporten fra the World inequality lab og Robert Höglund, Oxfams dokumentasjoner i Dagens Nyheter 22. januar 2018.
 
I Robert Höglunds artikkel heter det bl.a.: «De 3,7 miljarder människor som utgör värdens fattigaste hälft fick ingen ökning alls. Detta visar hjälporganisationen Oxfams nya rapport 'Reward work, not wealth' som vi publicerar i dag (22.01.2018) inför World economic forums möte i Davos. Under 2017 tjänade man inte främst pengar på arbete utan på att vara rik».
 
Oxfams rapport viser at de 762 milliarder dollar som verdens milliardærers formuer økte med mellom mars 2016 og mars 2017 (da Forbes milliardærliste ble publisert) kunne ha avskaffet den ekstreme fattigdommen syv ganger om samfunnene sikret hjemfall av formuene og fordelte dem til de 3,7 milijarder fattige på Moder Jord.
 
FNs anmodning fra 1972 - etter den tredje koloni avviklings perioden - var at de industrialiserte land ga 0,7 % av bruttonasjonalprodukt, BNP til utviklingslandene. Anmodningen oppfylles i dag kun av Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia.
 

Dette bistandsmålet skal oppfylles i 2019 og er én del av mobiliseringen for: Naturhumanistisk framtid. Verdiledelse planperiode 2018-2022, som resultat-orienterer prosessene med å gjennomføre ytterligere tiltak knyttet til FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
*

Bevegelsen for: Fred - Klimabalanse - Nedrustning - Fordeling - Ansvar vil bruke avkastningene i virksomhetene til å omstille dem til nullutslipp av klimagasser, for å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse innen 2025.

Med Basisinntekt kan vi avskaffe fattigdom innen 2020 og etablere: Fred på og med Moder Jord.
Website Builder drives av  Vistaprint