Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Udelelig sikkerhet og nedrustning

Høringsuttalelse fra Nordahl Grieg Fredsfond

I dag må vi alle stille krav til NATO, Russland og de andre atomvåpenmaktene om: å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT) eller som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser — på veien til vedtak av en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen.

På NATO møtet i Warszawa i juli stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. Innføring av nye kjernefysiske våpen og etablering av mellomdistanse rakettforsvar benevnes i Warszawa-erklæringen som «modernisering».

I Warszawa-erklæringen fra juli 2016 sies det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller». Dette er en av samtidens utfordringer knyttet til kjernefysisk nedrustning.

Den militære oppbygging ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 1000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.
*

Da Sovjet Unionens siste president Mikhail Gorbatsjov i 1989-90 oppga den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa lovet Vesten at NATO ikke skulle bli utvidet. NATOer i dag utvidet fra 19 til 28 medlemmer. Sverige og Finland bør ikke forkaste atomvåpenfriheten ved å bli medlem av atomvåpen alliansen NATO.

Avtalen om Tysklands gjenforening 12. september 1990 fastslo at NATO-styrker ikke skulle ha adgang til tidligere østtysk territorium. NATOs generalsekretær Manfred Wörner sa i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier».

I 1990 hadde Sovjet Unionen styrker lenger vest enn København.

Når det gjelder konvensjonelle styrker har Nordahl Grieg Fredsfond fremmet følgende forslag:

«Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet)må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater».

Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og må støtte prosjekt idéen: Østersjøen som Fredens Hav! Formell demilitarisering av de baltiske øyer!

Forslaget ble lansert av Hasse Schneidermann, leder av Fredsministerium Danmark på konferansen Nordiska Fredssamtal i Degerfors i Vermland i august 2014 om «alternativer til dansk krigførelse og oprustning». Idéen er å kreve de store øyene i Østersjøen formelt demilitarisert, slik at Bornholm, Gotland, Hiiumaa og Saaremaa kan følge Ålandsøyenes gode eksempel.

Østersjøen som Fredens Hav — og ønsket om formell demilitarisering av øyene kan bli et hovedtema på fredsministeriumets 2 ukers fredshøyskole på Folkemøtet på Bornholm juni 2017. Se www.fredsministerium.dk

Slike demilitariserende tiltak må også omfatte flyvåpnet. Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.
 
Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.
 
 Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av beredskapsmilitære grunner på Heimevernet og Hæren.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

De nye kampflyene F-35 er laget for angrepskrig i Midtøsten, Asia, Afrika eller Russland. Ved å begrense anskaffelsen til 25 fly og ikke 52 vil vi reetablere en defensiv luftmakt og styrke vår evne til væpnet nøytralitet knyttet til forsvar av norsk territorium. Vi anbefaler de nordiske land til også å velge vernepliktsforsvaret med en styrkebrønn for å styrke Heimeværnet og Hæren, samt gjennom tillitsskapende militært samarbeid med naboland å etablere udelelig sikkerhet i vår del av verden og globalt.

*

Den norske forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen sørget for at Norge som eneste NATO-land gikk imot å utplassere rakettskjoldet på NATOs forsvarsminister møte i Riga i 2008. Jens Stoltenberg var da statsminister.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var bekymret over utviklingen, da hun innledet på Pugwashkonferansen i Canadas 11. juli 2008 og uttalte bl.a.: «fremtiden for Traktaten om mellomdistansevåpen (INF) har det vært stilt spørsmål ved».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner. NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet at Aegis-system er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Det vet NATO. En katastrofal situasjon i USA-økonomien og et uforutsigbart president-valg i USA er i seg selv en svært eksplosiv cocktail. 

Viktige skritt på veien til å avvikle doktrinen om atomavskrekking er at atommaktene tar atomvåpene ut av operativ tjeneste og at de skiller atomstridshodene fra bærerakettene og overfører dem til lager for en gjensidig destruksjon innen 2020 gjennom en fellesavtale.

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april 2015 som støttet en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at arbeidet for å forby kjernefysiske våpen ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

På Stortinget ble det i våren 2016 truffet et kompromiss der ordet «forbud» ble utelatt. I stedet bes regjeringen arbeide «langsiktig for en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen». Denne tilnærmingen skal også gjelde for tillitskapende samarbeid over blokkgrenser og balanserte reduksjoner av de konvensjonelle styrkene.

Per januar 2016:

Land 

Utplasserte

stridshoder*

Andre

stridshoder

Totalt

USA 

1930

5070

7000

Russland

1790

5500

7290

Storbritannia

120

95

215

Frankrike

280

20

300

Kina

ukjent

260

260

India

ukjent

100-120

100-120

Pakistan

ukjent

110-130

110-130

Israel

ukjent

80

80

Nord-Korea

ukjent

10

10

TOTALT 

4120

11275

15395
 
Kilde: FN-sambandet

Da Norges forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen la frem sitt råd til regjeringen høsten 2015 beveget han seg bort fra den tidligere linjen med tillitskapende militær øvelser mellom Norge, Russland og USA, samt de tillitskapende militære beredskapsøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland knyttet til terrorisme og oljeinstallasjonene i nord.

Den 6. juni 2014 i samband med D-dagenjubileet, uttalte general Sverre Diesen til NRK: «For russerne er det viktig å være respektert. Det kommer av deres historiske tankegang».

Russlands historiske tankegang følger av at landet har vært invadert fra vest flere ganger: av svenske Karl 12. på 1700-tallet, av Napoleon på 1800-tallet og av tyskerne to ganger på 1900-tallet.

«– Skal ein unngå at krisa i Ukraina fører til ein ny kald krig, er det nødvendig å forstå korleis verda ser ut på den andre sida. Der har EU og delvis Nato svikta, og eg er glad for at Jens Stoltenberg nå er på veg inn som generalsekretær i Nato, sa tidlegare Høgre-statsminister Kåre Willoch i ein debatt på Arendalsuka torsdag.

Willoch meiner EU burde ha sett at Russland ikkje kunne godta at flåtebasen på Sevastopol på Krim vart ein del av EU-området. Han peika på at Janukovitsj-regimet vart kasta ved eit kupp, noko som også er Russlands oppfatning. Willoch viste også til det ulogiske i at Vesten ikkje vil godta ei folkerøysting om lausriving på Krim, samtidig som ein aksepterer det i Skottland», meldte Tom Hetland fra Arendaluka, publisert 14. august 2014 klokka 17.37.

Kuppet i Ukraina 22. februar 2014 brakte høyreorienterte nasjonalistiske elementer i regjeringsposisjon i Ukraina. President Janukovitsj ble fjernet som nasjonens leder gjennom tiltak som brøt med landets forfatning, og nazistiske miljøer tok til vold.

Da kuppregjeringen forbød russisktalende på Krim og i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål — russisk — ble det arrangert folkeavstemning på Krim den 17. mars 2014. I Luhansk og Donetsk ble det opprør på bakgrunn av språkforbudet og rehabilitering av nazistiske symboler i Ukraina.

Klokken 19.00 norsk tid 17. mars 2014 stengte valglokalene på Krim. En og en halv million mennesker hadde da hatt mulighet til å delta i avstemmingen om Krims videre fremtid. Når halvparten av stemmene var talt opp viste den at 95,5 prosent av velgerne stemt for å bli en del av Russland, slik området var før begivenhetene i 1954. Valgdeltakelsen var på 80 prosent. Den tartarske minoriteten på Krim har også fått garanterte språklige rettigheter etter at folket på Krim valgte å bli en del av Den russiske føderasjonen.

Dette er rettsriktig gjort, ikke folkerettsstridig slik NATO framstiller det. Folkeavstemningen og valgene søkte en tilknytning som sikret de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter til den russisk språklige minoriteten i Ukraina.

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har i en rådgivende uttalelse vedrørende Kosovo og det ensidige vedtaket om selvstendighet konstatert at dette ikke var folkerettsstridig. Altså et vedtak som ikke en gang var tuftet på en folkeavstemning i Kosovo — men kun truffet i delstatsparlamentet, da Kosovo fortsatt var en del av Serbia — ble ansett som lovlig selv om det stred mot den Serbiske konstitusjonen.

Skal NATO opptre i samsvar med Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) må alliansen akseptere folkeavstemningen på Krim, der folkeviljen klart uttrykte tilhørighet til Russland.

Ved valgene den 3. november 2014 i Donetsk vant Aleksandr Zakhartsjenko valget med nesten 80 prosent av stemmene. Igor Plotnitskij vant og sikret seg 63 prosent av stemmene i Lugansk.

Folkeavstemningen og valgene styrket områdenes autonome legitimitet i Europa basert på prinsippet om folkesuverenitet og autonomi også for språklige minoriteter, prinsipper som også er nedfelt i Minskavtale II.

Trass i våpenhvileavtalen i Minsk har Kiev igangsatt kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og brutt demarkasjonslinjen mellom Ukraina og Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk.

Norge og Nordisk råd må på denne bakgrunn kreve at Minsk II-avtalen respekteres. og benytte vår innflytelse i EU, Verdensbanken og IMF til å innstille overføringene til Ukraina før våpenhvilen er gjenetablert og Kiev har foretatt en avvæpning av de nazistiske militære forbandene og innledet en prosess mot en fredsavtale hvor Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk beholder sine forsvarsstyrker, skattleggingsrett og sjølråderett i en utvidet autonomi i Ukraina., Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk og Ukraina skal beholder sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet. Ukraina tilbys medlemskap i EFTA.

Utenriksminister Børge Brende «understrekar at ei politisk løysing i Ukraina også må innehalda krav til den ukrainske regjeringa om å sikra rettane til dei russiskspråklege innbyggjarane i landet, blant anna ved grunnlovsfesting av retten til å bruka russisk språk, og ved å innføra større grad av sjølvstyre for regionane», meldte Tom Hetland fra Arendaluka i 2014.

I solidaritet med kuppmakerne i Kiev besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:

·         Besøk fra den russiske hærsjefen
·         Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
·         Bilaterale embetssamtaler.

Disse besøkene bør finne sted i forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret.

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, opprettholdes. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreføres også. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Det ville også være positivt om norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med samtalene mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Den tidligere norsk/russiske enigheten om en gjensidig sikkerhetsavtale som tillater utveksling av gradert informasjon, er ingen plikt til å utveksle informasjon, men kan gjøre nye tillitskapende tiltak mulig. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør også aktivt følge dette sporet.

Henry Kissinger skrev i The Washington Post 5. mars 2014:«Hvis Ukraina skal overleve og utvikle seg, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre — det må fungere som en bro mellom dem». Det var kloke ord.

Verdensbanken og IMF støttet president Porosjenko mot at offentlig eid eiendom og selskaper blir privatisert. Den økonomiske støtten til regimet i Ukraina gjør det mulig å finansiere krigen mot den russiskspråklige befolkningen i Luhansk og Donetsk, og iverksette sabotasje mot infrastruktur på Krim.

Polen krevde i uke 29 2016 at Ukraina tar avstand og fordømte ukrainske fascisters folkemord på mer en hundre tusen polakker under Den annen verdenskrig.

Regjeringen har i sin proposisjon langt på vei fulgt forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger og lagt frem en militær struktur som ikke har til siktemål redusere de norske og verdenssamfunnets militære styrker.  Det tas ikke høyde å igangsette en prosess, for å avvikle den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for udelelig sikkerhet medtillitskapende samarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Dokumentets 17 bærekraftsmål for de neste 14 årene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.  Et delmål slår fast at de fattigste i landene skal ha større inntekstvekst enn de rikeste. Dette er et politisk verdivalg.

Nordahl Grieg Fredsfond er i likhet med LO og Norges Offisersforbund (NOF) kritiske til følgende punkter:

·         Nedlegging av basen på Andøya.
·         Flytting av Dell-helikoptrene fra Rygge.
·         Uklar status for Hæren.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker en utvikling i nord med mer tillitskapende tiltak mellom Norge, Sverige, Finland, Russland og USA og en utfasing av terskelforsvaret i nord. Vi minner om at LO og NOF motsetter seg en endring fra terskelforsvar til avskrekkingsforsvar.

Skal Norge anskaffe nye kampfly bør antallet begrenses til 35.

En militær budsjettopptrapping er ikke svaret på våre utfordringer nasjonalt eller globalt.

Sikkerhetspolitikken i det europeiske området må basere seg på å ivareta indre og ytre sikkerhet eller udelelig sikkerhet ved å reetablere Organisasjonen Den nordlige dimensjon.

Sandefjord den 25. august 2016


Poul Eck Sørensen                   Knut Vidar Paulsen

Leder av rådet i Nordahl Grieg    Leder av Nordahl Grieg Fredsfond
Fredsfond



HØRINGSINNSPILL TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald VII
Sametingspresidenten Aili Kaskitalo
Stortingspresident Olemic Thommessen
Statsminister Erna Solberg
Finansminister Siv Jensen
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima og miljøminister Trine Sundtoft
Næringsminister Monica Meland
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker
Utenriks- og forsvarskomitéen
Næringskomitéen
Energi- og miljøkomitéen
Finanskomitéen
Nordisk Ministerråd
Nordisk Råd
Barentsrådet
Østersjørådet
Arktis Råd
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
Norges Forsvarsforening
Folk og Forsvar
Den norske Atlanterhavskomité
Foreningen Norden
Fritt Norden Norge
FN-sambandet
Nei til Atomvåpen
Norges Fredsråd
Norge for Fred
LO
NHO
                                                                                                                
                                       Sandefjord den 16. november 2015

Fra avskrekking til felles og kollektiv sikkerhet

I følge Aftenposten den 20. mars har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen førte til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S-400 med rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 km fra norskegrensen.

Porsangermoen er i Langtidsplanen for forsvaret foreslått som en militær terskel i Finnmark!

Etter flyvåpenets bruk av hvitt fosfor i Porsanger kommune forlenges ikke rullebanen på Banak lufthavn. Alle allierte flyøvelser i Halkavarre skytefelt fases ut fram til 2020.
 
Russisk Nordflåte ble som en konsekvens av øvelsen Joint Viking i mars satt i høyeste beredskap, og en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk fant sted i følge nyhetsbyrået RIA.

Både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikopter deltok. NATO-øvelsen Trident Juncture med 36 000 personer, 140 fly og 60 skip fant sted i Italia, Spania og Portugal fra 21. oktober til 6. november.
 
NATOs hurtigreaksjonsstyrke, ledet av Norge, Tyskland og Nederland, ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Den gjennomførte i uke 25 sin første fellesøvelse i Polen med 2100 soldater fra 9 land.
 
«- Opprettelsen av hurtigreaksjonsstyrken er et viktig første skritt som må følges opp med tilsvarende kapasiteter i lufta og til sjøs og en styrket evne til å stå i operasjoner over tid», var forsvarsminister Ine Eriksen Søreides kommentar.
 
Tirsdag 23. juni orienterte USAs forsvarsminister Ashton Carter om USAs forhåndslagring av tungt militært utstyr i Baltikum, samt Bulgaria, Romania og Polen. Forhåndslagring av 250 stridsvogner, artilleri og annet militært utstyr skal berolige landene om at NATOs sikkerhets-garanti også gjelder medlemmer i øst. De baltiske statene har beskjedne styrker og ingen tanks eller flyvåpen.
 
«Dilemmaet er at det som fortoner seg som defensive tiltak for den ene siden, kan oppfattes som aggressive tiltak for den andre siden», skrev Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv, den 26. juni.
 
Det var en rekke nestenulykker i baltisk luftrom mellom russiske og amerikanske fly i juni, og generalstabene både på NATOs og russisk side er bekymret.
 
NATOs øverstkommanderende i Europa (Saceur), Philip Breedlove og hans russiske kollegaer har fått satt opp en «red hotline», ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung og initiativet skal ha kommet fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier.
*
Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antallet kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode. NATO disponerer i følge Admiral og eks-NATO-topp James Stavridis i Aftenposten 16. november: «..over 25 000 fly, 800 store krigsskip og 50 store overvåkningsfly av typen AWACS».


Under den store militærparaden i Moskva 9. mai 2015 viste Russland fram sin nye stridsvogn Armata T-14 som i følge russiske medier skal være utstyrt med radar som kan fange opp alle innkomne missiler og som deretter vil bli nedkjempet av avanserte motmidler. Dette er den første stridsvogn på 40 år i Russland og etter planene skal det produseres 2 300 enheter av den nye standardvognen.

I januar 2014 tegnet Finland kontrakt om å kjøpe 100 Leopard 2 A6 stridsvogner, som ble modernisert rundt 2005. Finland vil om kort tid ha over 200 Leopard 2 stridsvogner. Norge skal modernisere sine 38 Leopard 2 vogner. Pris 2,4 milliarder kroner.
*
I mars ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen. Mandag 22. juni forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten.

Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål - russisk - svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Lugansk og Donetsk.

Sanksjoner og suspensjoner skader norske, nordiske og alleuropeiske interesser og løsninger.

Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjelds-sanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.
 
SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige føringer i lånebetingelsene som krever privatisering av offentlig eiendom i Ukraina.
 
EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon, knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for å avskaffe fattigdom. Stortinget suspenderer EØS-avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992.
 
Norge tilbyr Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA EFTA-medlemskap. De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted før Klimakonferansen i Paris.
*
Tyskland og Russland restartet i høst St. Petersburg dialogen. Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs sine grenser til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet) må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelse og hyppighet av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i tillits-skapende militærøvelser og samarbeid med Russland er del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i vårt og det alleuropeiske grenseområde.

Europa har fortsatt konflikter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk.

En ny Helsinki-konferanse bør finne sted i 2016, for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa.

Nordahl Grieg Fredsfond har for øvrig følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret og alleuropeisk felles og kollektiv sikkerhet:

Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.
 
Norge må utfylle den tysk/russiske St. Petersburg dialogen og i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland innlede de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014.
 
Utenriksminister Børge Brendes artikkel: «Stø kurs i norsk nedrustningspolitikk» i Dagsavisen 6. november er et klart signal og må føre til at økningen fra 43,5 milliarder kroner i år på 10 % til 49 milliarder kroner fryses i påvente av de utsatte samtalene med Russland.

De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.: - Besøk fra den russiske hærsjefen - Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid - Bilaterale embetssamtaler.  
 
Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og dens evne til å forflytte seg og operere over tid, gjør det mulig å konsentrere til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.
 
Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg kommer maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og dette samarbeidet må utvikles til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA innen rammen av samarbeidet i Arktisk råd.
 
Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland overføres til Kyst- og fiskeridepartementet i fredstid. Fra Sortland skal hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.


  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.


Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og blant annet samarbeide med politi og tollvesen, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Felles-nevner for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også viktig støtte til norsk forskning.

Tilsvarende mål bør kystvakten også ha i andre land i Arktisk råd.
Samvirket innen kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom det norske forsvarets operative hovedkvarter og den russiske Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (exclusive economic zone); Norges forpliktelser på kontinentalsokkelen, som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåknings-myndigheter og de andre landene i Arktisk råd knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter beholdes.
 
Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes og Heimevernet økes til 60 000 personer, inkludert Sjøheimevernet, som i dag teller 1700 personer. Sjø-heimevernet økes til 10 000 personer.
 
Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge og det foretas ny vurdering om behov for å modernisere nye CV90-kampvogner, strids-vogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms lokaliseres til Setermoen. Den øvrige del til Rena.
 
Vår felles og kollektive sikkerhet er tjent med en fagmilitær dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak med mål om å fremme alleuropeisk nedrustning.

I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner. Dette etterslepet har ikke regjeringen innfridd i det framlagte forsvarsbudsjett!

Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette er ikke tidligere politisk omtalt som tillitsskapende tiltak!

Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale land-organisasjonen, underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem over i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpen. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.

Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen «kan komme til å kutte 800 administrative stillinger, selv med en milliard-økning av Forsvarets budsjetter», meldte Klassekampen, 29/9-2015. Det norske forsvaret trenger imidlertid minst 1000 stillinger for å styrke nasjonale norske kommando ledd for alleuropeiske tillitsskapende tiltak, felles og kollektiv sikkerhet.

Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt. Om Norge som suveren stat skal ivareta sikkerhets-politiske interesser innenfor NATO, forutsetter det at vi samtidig klarer å etablere et godt og troverdig naboskap med Russland. 

Nordahl Grieg Fredsfond er en del av den sivile dialog som er innledet gjennom seminaret: Naboskap - Russland og de nordiske land — Fortid, nåtid og framtid, som ble avholdt på Lysebu og Voksenåsen den 26. - 27. oktober. I påvente av den russiske militærdelegasjons besøk til Norge må det innledes diplomatisk kontakt mellom Forsvarsdepartementet ved militærattache ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo før Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret i 2016.
 
Flyvåpenet: Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense. Da er nettopp avskjæring og manøvrer på kloss hold, for å vise seg fram, poenget.
 
Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.
 
Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.
 
Dialog må føre til ny avspenning og nedrustning for å avskaffe fattigdom i En ny klima-økonomi i økologisk balanse.
 
Stortinget har fattet vedtak om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 24 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av fagmilitære grunner på Hæren.
 
Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner ble satt som øvre ramme for anskaffelser til flyvåpenet i tråd med den rød-grønne regjeringens anbefalinger i 2008.

Norge må i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Tyskland, Nederland, Ukraina og Georgia løfte inn det tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.
 
Atomvåpnene: Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA og NATO trenger ikke lenger Rakettskjold etter inngåelse av atom-avtalen med Iran.
 
Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia.
 
Atomvåpenfriheten forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral- asiatiske atomvåpenfrie sonen. Iran og landene i Midtøsten anmodes om å gjøre det samme.
 
Landene i en sentral-asiatisk atomvåpen-fri sone bør i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene slutte seg til skissen for a-våpen-nedrustning som lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference  i form av et brev til FNs hovedkvarter i New York fra 27. april til 22. mai 2015 og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:
 
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:     2015  2016    2017   2018    2020
USA                    5113  1500     750     300         0
Russland             4650   1500     750     300         0
Storbritannia         185    170     100       50         0
Frankrike              300    250     150       75         0
Kina                     180    160     100       50         0
Israel                    80      30        0         0         0
Pakistan          <70–90      50       25       15         0
India                60–80      50       25       15         0
Nord-Korea          <10        5        0         0         0
 
En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale mot Romvåpen med forbud om å militarisere verdensrommet.
 
Pr. 1. november 2015 har Ordførere for fred 6 893 medlemsbyer i 161 land. 100 medlems-byer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) i Frogn kommune er en av visepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
*
I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere strids-hoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er nå utplassert i Russland. Det følger av at USA har avviklet ABM-avtalen, og at USAs rakettskjold er blitt en del av NATOs forsvarsplaner. 

Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020 og gjenåpner det tillitsskapende militære samarbeidet med Russland.

I følge Aftenposten, 6/11-2015, diskuterte NATOs forsvarsministre under torsdagens møte, 5/11 i NATO-hovedkvarteret i Brussel, ikke forsvarets ressursbruk.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom, i USA er det 46,5 millioner og i de øvrige europeiske NATO-landene ytterligere millioner som er arbeidsløse og - eller lever i fattigdom.

NATO er en politisk allianse som gjennom nedrustning skal bidra til å løse slike spørsmål, og tiltak for å redusere og eliminere atomvåpen i henhold til NPT-avtalen så lenge alliansen benytter slike våpen i militærplanleggingen. Norge trekker seg i forbindelse med behandling av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget i 2016 ut av NATOs planleggingsgruppe for atomvåpen.

Alle land er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning. 159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april 2015 å forby kjernefysiske våpen fordi bruk av slike våpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser. Norge og NATO-landene støttet ikke forslaget.

I Norge er den parlamentariske opposisjonen klar på at Norge må være pådriver for atom-våpenforbud. Og det er flertall i utenriks-komiteens merknader om dette: - «Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra om at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud».

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april 2015 uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at dette ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

Utenriksminister Børge Brende har i tråd med det parlamentariske flertallet på Stortinget uttalt at han vil støtte det arbeidet for atomnedrustning som ble startet av den forrige regjeringen.

Han skriver i Dagsavisen 6. november bl.a.: «Norsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk har alltid søkt å finne likevekten mellom visjonen om en verden uten kjernevåpen, et realistisk spor for å nå et slikt mål, og å ivareta våre Nato-forpliktelser. NATO vil ha en verden fri for kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes, vil alliansen beholde kapasiteten til kjernefysisk avskrekking. Toppmøtet i Chicago i 2012 slo fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken som også er forankret i NATOs strategiske konsept fra 2010Det er også positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».

I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned.

Dette er bakgrunn for at Nordahl Grieg Fredsfond fremmer følgende forslag før Den internasjonale klimakonferansen i Paris, og til vedtak på NATO-toppmøtet i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016:

«NATO vil ha en verden fri for kjernevåpen, og slo derfor fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

NATO utvider sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

NATOs mål er fram til 2020 å avvikle forutsetningene for den kjernefysiske avskrekkingen ved å skrinlegge planene om rakettskjoldet og gjennom et moratorium legge forholdene til rette for å fjerne alle taktiske atomvåpnene fra Europa innen 2017.

NATO fører dialog med CSTO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet. Et fellesmøte i 2016 med ODKB, Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak og NATOs parlamentariske forsamling vedtar dokumentet: Felles og kollektiv sikkerhet i Europa - For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysiske avskrekking.

Landene i NATO og CSTO garanterer alliansefrihet, atomvåpenfrihet og suverenitet for Ukraina, samt utvidet autonomi for folkerepublikkene Donetsk og Lugansk med egne forsvarsstyrker og grense-kontroll for vern av de språklige og kulturelle menneskerettighetene.

NATO vil i samarbeid med CSTO og CICA, Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia arbeide for å fjerne de strategiske atomvåpnene globalt innen 2020.

NATOs strategiske konsept er globalt og alleuropeisk tillitsskapende samarbeid om felles og kollektiv sikkerhet fra 2016».

Alle stormaktene må med og USA og Russland må redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet – ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020.

Iverksettes slike reduksjoner innen 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Tillitsskapende samarbeid om felles og kollektiv sikkerhet med nedrustning er framtidens tankegang. Det vil frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak.

Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

Klima og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) skal benytte FNs klimakonferanse i Paris til å løfte inn dette perspektivet i The New Climate Economy, for å avskaffe krig, sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen 2017; fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030. Hun arbeider allerede for at Norges utkastet til forhandlingsteksten skal få gjennomslag for:


  • At landene forplikter seg til langsiktige mål.


  • At avtalen kan bli sterkere med tida.


Norge må støtte en politikk for nullutslipp innen 2050, der klimabalanse kan åpne for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 og en politikk, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.
*
Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking.  Alle disse faktorene er viktige bidrag til utviklingen av The New Climate Economy.

Dette må anerkjennes, ikke som alternativ, men som kompletterende veier til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult og fattigdom, samt fremme nullutslipp i en verden i klimabalanse.

Vi minner om at «Sult er ett av verdens største løsbare problemer», som Utenriksminister Børge Brende (H) skrev i Aftenposten 12/6-2015, da han fremmet seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses:


  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mat-tap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.

*
«Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda. Her er det meget nødvendig å sørge for at de får utdanning, men skal det skapes respekt for betydningen av utdanning, er det også nødvnedig med lys om kvelden når de eldre skal på skolebenken.
 
Arbeide for at Doha-forhandlinger i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lyktes. Vier enig om at verdens folk skal kunne handle med hverandre som forutsetning for fred i seg selv. Å forbedre kvinners mulighet til å produsere mat, betyr også at de må få mulighet til å komme på skolebenken og lære av hverandres erfaringer.

Klimasmart landbruk er helt nødvendig: Det viser igjen at også landbrukerne må komme på skolebenken. Skal vi redusere mat-tap, må vi huske at de store supermarkedene gjør det mulig å styre forbruket og skape forståelse for den nødvendige økologiske balansen.Det gjør det også mulig å motvirke en raskt økende overvekt blant folk. Også her må vi tenke på klodens ressurser som gjenbruksressurser`, skrev Ove Vagn Christensen fra de danske Social-demokratene, tidligere medlem av det danske folketinget og Nordisk Råd, og medlem av Nordahl Grieg Fredsråd i en e-post, 30/6-2015.

Vi ønsker Regjeringen og Stortinget lykke til med oppgavene før Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) - COP 21 i Le Bourget utenfor Paris - den 30. november til 11. desember 2015.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder

Fakta om F35: Forsvarssjefens tilrådning innebar ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35. En ny militærrapport etter luftkampøvelser mellom det gamle F16-flyet og det nye F35 bekrefter det f.eks. Pierre Sprey (med-konstruktør til F16) har uttalt lenge. Flyet er for tregt til å kunne treffe et fiendtlig fly og for langsomt til å ikke bli truffet av fiendtlig ildgivning.

De konstruerte luftkampene som foregikk over Stillehavet i januar 2015 skulle teste F 35-flyets evne til luftkamp på kloss hold i 3000 og 10 000 meters høyde. F 35 piloten prøvde å skyte ned det langt eldre F16-flyet, mens F16 piloten skulle prøve unngå å bli truffet og så prøve å angripe F35.

Prøveflygernes 5 siders rapport slo fast at til tross for at F16 hadde økt vekt gjennom to ekstra drivstofftanker og F 35 ikke hadde våpen, var F35 tydelig underlegen i hvert eneste forsøk.
I en datasimulert luftkamp mellom F35 og det russiske SU35 tapte F35 også. Les mer her:


Opprinnelig ble det bestilt 2400 slike fly av USA og et dusin allierte land. Men etter hvert som utviklingen av flyet skred frem, viste det seg at det ble et meget dyrt fly. Utviklings-kostnadene på flyet er i dag estimert til omlag 1 billion dollar. 

Egenskapene til flyet viser seg å ligge langt under det man har forventet. Disse fakta har resultert i at bestillingene på flyet begynner å gå nedover.

Multitask-flyet: Da USA begynte arbeidet med det nye flyet, skulle det erstatte flyene til luftforsvar, marine og The US-marines. De hadde forskjellige spesifikasjoner. Derfor ble det allerede fra starten av konstruert slik at det dekket deres ulike behov. Det skulle kunne brukes til luftkamper, avskjæringer, bakkestøtte, som angrepsbombefly, osv. Videre var det på moten med Stealth-egenskaper. (flyet skulle være usynlig for motstanderens radarer).

Dermed ble hele konstruksjonen et kjempekompromiss.

Stealth-egenskapene: På 90-tallet hadde USA 2 forskjellige Stealth fly. Det var angrepsflyet F 117 og bombeflyet B 2. Begge disse ble brukt som nattbombere i Irak krigen og F117 ble brukt til nattbombing i Jugoslavia. Men i Jugoslavia ble et av F 117 flyene skutt ned. Man trodde at det skyldtes en «vill»- granat. Langt senere viste det seg at det var noe annet. Jugoslavia hadde eldre sovjetiske lavfrekvente langbølge radarer som man her i vest for lengst hadde sluttet å produsere. På disse radarbildene så de stealthflyet. Flere av de tidligere Warszawapakt- landene hadde ikke sluttet å bruke disse, selv om nye og kraftigere radarer var tatt i bruk. Så det viser seg at Stealth-konstruksjonen ikke lenger var usynlig. Så den egenskapen eksisterer ikke lengre.

«Kalkunen»: Den amerikanske marinens spesifikasjon gikk på at de ønsket et fly som kunne ta av og lande vertikalt. For å ta av og lande måtte det utstyres med en vendbar dyse bak på jetmotoren som kunne vendes nedover. Bak cockpiten måtte det plasseres ei brei og kraftig vifte som blåste nedover. Sammen med to bomberom ble kroppen klumpete og brei. Dette gjør at luftmotstanden blir stor og farten tapes fort. Så for at flyet ikke skulle bli enda feitere og tyngre satte de på vinger som er tynne og lette. Dette gir flyet lite løft og gir dårligere manøvreringsegenskaper i kamp. På toppen så fører den «feite» kroppen i luftkamper til at farten tapes fort under manøvrering. For å overvinne luftmotstanden gir det flyet et høyt brensels-forbruk og lav rekkevidde.

Luftstøtte til bakkestyrkene: For å beskytte bakkestyrkene må et fly greie å fly lavt i sakte fart for å oppdage fiendtlige mål. Det må også manøvrere raskt i sakte fart. Det bør også ligge å observere i området over lengre tid. Men på grunn av den feite kroppen, brensels-forbruket og de tynne vingene er flyet en middelmådighet og dårligere enn dagens fly.

Angrepsbombeflyet: Konseptet til flyet var at det skulle være usynlig for en eventuell motstanders radar. Derfor ble det gitt stealth-egenskaper. Flyet skulle angripe som lyn i fra klar himmel. Derfor måtte bombelasten plasseres inne i flyet. Dette er en av årsakene til den feite kroppen. Men i forhold til å ha vinge-last så begrenser det hva flyet kan ta med av bomber. To store bomber eller fire mindre er alt det kan ta med.  På toppen av alt viser det seg at det ikke er usynlig. Dette er ikke imponerende.

F 35: Dette flyet skal erstatte en rekke eksisterende fly med sine spesialiserte egenskaper. Dette er ikke tilfelle, og F35 skal være operativt i mange tiår framover. Flyet kan nok bli bedre. Men det koster og air policing med 30 JAS-Gripen er både smartere og rimeligere i en avspennings-atmosfære, preget av nedrustning, alleuropeisk og global felles og kollektiv sikkerhet.



ÅPENT BREV TIL:

 

Hans Majestet Kong Harald

Sametingspresidenten Aili Kaskitalo

Stortingspresident Olemic Thommessen

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen

Islands president Ólafur Ragnar Grímsson

Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson

Sveriges statsminister Stefan Löfven

Finlands president Sauli Niinistö

Finlands statsminister Juha Sipilä

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Forsvarssjef, Admiral Haakon Bruun-Hansen

Partier som stilte til Stortingsvalg i Norge

Norges Forsvarsforening

Folk og Forsvar

Norges Fredsråd

Nei til atomvåpen

LO

NHO

Langtidsplan@dep.no                                                                                                       Luggerud 21. oktober 2015

 

Høringsinnspill: Nedrustningsmål og beredskap i et tillitsskapende totalforsvar i Vår nordlige dimensjon


FORORD

 

Vår nordlige dimensjon er et norsk, nordisk, arktisk og internasjonalt dugnadsdokument som avdekker sammenhenger, konsekvenser og følger av virksomhet.

 

Forslagene til løsninger er inspirert av kulturarv og generasjonenes ansvar for barn, ungdom, voksne, eldre, naturen og alt levende på jorden. Mennesker, dyr og natur trenger rettigheter. Å ta hensyn er et uttrykk for dannelse. Empati er å garantere frihet fra nød, retten til fred, arbeid og bolig.

 

Medmenneskelighet, nedrustning, trygghet og forsoning er fred. Solidaritet åpner for tillit, fellesskap og rettferdighet. Forståelse, omsorg, nøysomhet og evnen til å dele er kjærlighet. Visdom er vår gave til medmennesker, dyr og alt levende på Moder Jord.

 

Tusenvis av menneske er i dag på flukt til og gjennom Europa, det er viktig å vise solidaritet ovenfor alle som må rømme fra krig og nød. En del av årsakene til flyktningstrømmen er klimaendringer, andre årsaker er kriger påført befolkningen utenifra. Man løser ikke flyktningspørsmålet med gjerder, murer eller restriksjoner. Nøden utenfor vil likevel vedvare. Flyktningspørsmålet må løses gjennom solidaritet og hjerterom i Europa.

 

I FNs klimapanel rapport nr. 1 om de fysiske endringene på kloden (temperaturer, havnivå, smelting, havstrømmer etc.), skriver forskerne at 4 °C temperaturstigning får svært store konsekvenser både for biologiske og menneskelige systemer på kloden. Sykloner, taifuner, ekstremvær og andre naturkatastrofer er en følge av temperaturstigningen.

 

Det er registrert omfattende global masse død av korallrev, redusert matproduksjon i mange regioner, hyppige hetebølger og et økt havnivå som fører til at øy stater over hele verden oversvømmes. Omfattende sult og sykdom i Afrika sør for Sahara og store økologiske endringer verden rundt følger av irreversibel nedsmelting av breis på Grønland og Himalaya.

 

Faren øker for kollaps av isberget i Vest-Antarktis. Store deler av menneskehetens historiske CO-utslipp er tatt opp av planter på land og i havet. Blir det varmere vil de frigjøres og forsterke oppvarmingen ytterligere. Irreversibel nedsmelting av tundraen vil føre til så store utslipp av klimagasser at mange klimaendringer vil akselerere ut av all mulig menneskelig kontroll.

 

Antall arter i havet vil øke ved høye breddegrader og bli redusert ved lavere breddegrader — noe som kan føre til at fiskeriene i nord kan øke sine fangster med 30—70 %. I sør kan de bli redusert med 40—60 %.

 

Generelt vil tropiske strøk rammes hardere enn lenger nordover, men Arktis og Norden er rammet.

 


  • Isbreene i Alpene smelter. Økt fare for jordskred i Alpene og i Nord-Europa. Flere og større flommer både langs kysten og innlandet, skadekostnadene øker.



  • Våren starter tidligere enn før og nye fremmede arter sprer seg raskt over hele Europa. Trekkfuglene kommer tidligere. Insektene henger etter. Det skaper matmangel i hekketiden. Disse endringene får konsekvenser for mange plante- og dyrearter.



  • Sørlig plankton- og fiske arter trekker nordover og fortrenger nordlige arter.



  • Høyere havnivå og kraftige flommer og stormer krever investeringer for å sikre bebyggelse og infrastruktur.



  • Økt dødelighet følger av flere og kraftigere hetebølger, spesielt i Sør-Europa.



  • Flere og større insektangrep på skoger i nord og fra skogbranner i sør.



  • Veksten i kornavlingene har stagnert i flere regioner, og det er fare for reduserte avlinger som følge av hetebølger og/eller kraftigere nedbør.



  • Spesielt store endringer i økosystemene i arktiske strøk som følge av at oppvarmingen er større enn i resten av verden og av at sjøisen smelter. Mange arter tåler ikke endringene og vil bli utkonkurrert av nye arter.


«Sult er ett av verdens største løsbare problemer», skrev Utenriksminister Børge Brende (Høyre) og fremmer seks forslag til hvordan sult problemet kan løses i Aftenposten 12. juni.




  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.



Oppgaven er et verdiforankret innspill til Millenium Development Goals - Advocacy Group i Den nye klima økonomien i økologisk balanse.

*

Siden slutten av 1990-tallet, har bierøktere rundt om i verden observert en snikende og plutselige forsvining av bier, og rapporterer usædvanlige høye fall i honningbiekolonier.


Bie-drap pesticider i særdeleshet utgjør den mest direkte risiko. De viktigste årsaker til den globale bie tilbakegang er knyttet til industrielle landbruk, parasitter / patogener og klimaendringer. Tapet av biodiversitet som følge av monokulturer og den utbredte bruk av bie-drap pesticider er særlige trusler for honningbier og ville bestøvere.


For at beskytte våres bier og landbruk, har vi bruk for at skifte fra destruktiv industrielle landbruk i retning av økologisk landbruk. Første og viktige skritt er: 1. Forby alle bie-skade pesticider. 2. vedta en bie-handlingsplan. 3. Fremme økologisk landbruk.

*

«I polarområdene skjer klimaendringene to-tre ganger raskere enn i resten av verden», uttaler Pål Presterud, direktør i Statens naturoppsyn og en av hovedforfatterne i den nye Klimarapporten fra IPCC. «―Hvis vi fortsetter som nå, kan enkelte av økosystemene bryte sammen, blant annet tundraene i nord og regnskogene i Amazonas», fortsetter Presterud.

 

«―Ved en økning på 4 grader kan de regionale endringene i temperaturen bli langt høyere, helt opp mot 12 grader i våre områder», påpeker Presterud.

 

«― Både i 2003 og 2010 var det hetebølger i Europa. Begge fikk store konsekvenser. De førte til en overdødlighet på mellom 50 000 og 80 000 og en kraftig nedgang i matproduksjonen», forteller Prestrud.

 

«―For første gang i moderne tid måtte Frankrike importere mat, mens Putin nedla forbud mot eksport av hvete fra Russland».

 

a. Arktisk råd

Arktisk råd er en internasjonal organisasjon opprettet 1996, bestående av Canada, Danmark (dvs. Grønland), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA.

 

Tolv ikke arktiske land er inkludert og observatører i Arktis råd. Der er Frankrike (kontaktperson), Tyskland (kontaktperson), Nederland (kontaktperson), Polen (kontaktperson), Spania (kontaktperson), Storbritannia (kontaktperson), Folkerepublikken Kina, Italia, Japan, Republikken Korea, Singapore og India.

 

Landene i Arktis råd har fra 1991 samarbeidet om en miljøstrategi for Arktis (AEPS). Hensikten med rådet er å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene.

 

Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø fra 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret.

 

The Arctic Economic Council, AEC vil fremme bærekraftig utvikling, inkludert økonomisk vekst, miljøvern og sosial utvikling i den arktiske region. «Næringslivet til urfolkene vil bli involvert», heter det.

 

Utvikling forutsetter engasjement fra lokale virksomheter. AEC vil fremme forslag og rapporter til Arktisk råd. Organisasjoner frykter at AEC glemmer å beskytte miljøet og dets mennesker. Dette gjelder også for en militær opprustning og en økt militær øvelsesvirksomhet i Arktis og nord for polarsirkelen.

 

Vår nordlige dimensjon anbefaler for Arktis råd at det etableres en naturvernsone ned til 70° nord, der:



  • etablert industri pålegges 0 sot og CO-utslipp



  • industrielt fiske med not foregår utenfor 4 mil fra land eller øy.



  • kystallmenningene i arktisk skal sikre fiske og fangst for kystbefolkningen



  • området demilitariseres


 

Norge fremmer forslaget i Arktis råd og søker støtte i urfolkenes sammenslutninger, overfor FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa), IPCC og ILO, De alliansefrie staters bevegelse, OSSE, OECD, EU, NATO, CSTO, ODKB, ASEAN, Den arabiske liga, AU, ALBA, ECOSOC,WTO, Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken innen FNs klimakonferanse i Paris

 

Klimatoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 og klimaforliket i København i 2009 vedtok det helseskadelige 2 °C målet som er satt til 350 deler per million karbondioksid i luften. I 2010 var tallet for karbondioksid i luften på vei over 390 pmm (milliondeler). Hastigheten økte da med 2 deler per million hvert år.  Klimaforliket mellom partiene i det norske Stortinget støttet FNs temperaturstignings mål på 2 °C. Skal en slik temperaturstigning fra 0,85 °C finne sted må investeringene i olje og annen fossil energi reduseres med 20 % hvert år fram til 2030, dvs. et investerings kutt på 180 milliarder kroner i året.


Urfolkenes eneste statsleder i verden ― Juan Evo Morales, presidenten i Bolivia ― fremmet på Klimatoppmøtet i København i 2009 et FN klimamål på 1°C temperaturstigning som tilsvarer om lag 175 ppm (parts per million) i atmosfæren. Men ingen politikere har tatt til orde for å fryse temperaturstigningen til 0,85 °C. Fra før industrielt nivå er temperaturen steget om lag 0,9 grader. Fra 1880 er det registrert en global temperaturøkning på 0,85 grader.

 

Industrien og energisektoren står for tre fjerdedeler av veksten. Ti land er ansvarlige for hele 70 % av utslippene.

 

Vår nordlige dimensjon anbefaler at:



  • FNs mål er en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.



  • OECD og BRIKS-landenes sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå reduseres i sterkt forurensede pilot kommuner med 60 % innen 2015. 80 % innen 2016 og 100 % innen 2017.



  • De globale CO2 utslippene i alle kommuner som ikke er i klimaballanse reduseres med 60 % innen 2017, 80 % innen 2023 og 100 % innen 2030.



  • Teknologier innføres samtidig som nidobling eller tolvdobling av andelen fornybar energi, fangst og lagring av CO2 og omfattende energieffektivisering.



  • Det må fjernes CO2 fra atmosfæren og nødvendig CO2-fangst og lagring ved anlegg som lager energi av biodisel.



  • En global karbonpris, en avgift på utslipp av CO2 som bidrar til utbyggingen av en ny prosessindustri med nye ikke forurensende produkter av olje og gass.



  • I 2010 sto energiproduksjonen for 35 % av de globale menneskeskapte klimagassutslippene og var den største kilden til utslipp, For å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 må utslippene reduseres med 90 % inne 2025 og 100 % innen 2030. Dette målet skal også gjelde for Forsvaret.



  • I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 % av de globale klimagassutslippene: de mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og endrede forbruksmønstre som mindre matsvinn og kjøttforbruk.



  • I 2010 sto utslipp fra industrien for 21 % av de globale klimagassutslippene. Energiforbruket pr. produsert enhet kan reduseres med rundt 25 % av dette gjennom bruk av de beste tilgjengelige teknologiene.



  • I 2010 sto utslipp i transportsektoren for 21 % av de totale CO2-utslippene. Utslippene kan reduseres med 80 % innen 2030 og 100 % innen 2040. Eksempler på tiltak: drivstoffeffektivisering og forbrenning uten utslipp av CO2, effektivisering av reiser og forbedret infrastruktur.



  • I 2010 sto utslipp fra bygninger for 6 % av de globale klimagassutslippene.


 

På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.

 

Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge, samt røyking har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne fått kols i Norge. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller kols upresist en epidemi som følger av klimagasser og miljøforurensning.


I 1855 ga den amerikanske marineoffiseren Matthev Fontaine Maury ut boka Golfstrømmen, som ble gitt æren for Nord-Europas milde vintre.


Men ikke alle deler denne konklusjon. ” – For det første er det ingen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen og hvor mye varmt vann som renner inn i Norskehavet. Det finnes klimamodeller som viser at Norskehavet varmes opp av en sterk golfstrøm, men det finnes også modeller hvor det ikke er noen sammenheng mellom en varm og sterk golfstrøm og temperaturen i våre havområder. I den modellen vi har utviklet i Bergen, er det slik. For det andre er det nokså liten sammenheng mellom hvor varmt vannet i Norskehavret er og hvordan vintertemperaturen over land blir, sier Tore Furevik, professor ved Universitetet i Bergen og leder for Bjerknessenteret i Bergen.


I Barentshavet har imidlertid Golfstrømmen stor innvirkning på oppvarming av havet og dermed på utbredelse av polisen. Utbredelse av isen har stor betydning for temperaturen over land.


Vestaværet bringer med seg mer varme enn Golfstrømmen, ifølge Furevik. Rocky Mountains –fjellkjeden med over hundre topper på mer enn 4000 meter, på USAs vestkyst er en viktig klimapåvirker for Europa, da Rocky Mountains står i veien for enorme luftmasser som kommer blåsende fra Stillehavet mot USAs vestkyst. Når de møter fjellene, blir de presset sørover. Under ferden tar de opp i seg varm luft og fuktig luft fra den varme Golfstrømmen nord/vestover i Atlanterhavet til oss.


”- Det er gjort studier som tyder på at effekten av Rocky Mountains kan utgjøre 45-50 prosent av oppvarmingen av våre farvann og effekten av at vestavinden blåser over hav før den når Europa omtrent like mye. Det betyr at det bare er igjen i underkant av ti prosent til Golfstrøm-effekten, ifølge Furevik.


Men hvilke følger det får for luftstrømmene om kuldeperiodene og snø blir liggende i Rocky Mountains slik det var under siste istid.

Klimaendringene fører til mer ekstremvær i Europa og Nord-Amerika. En forklaring er at isen rundt Nordpolen påvirker vindsystemer som har stor betydning for været lenger sør. Når sjøisen smelter, svekkes vindsystemet som kalles den polare jetstrømmen på den nordlige halvkule. Dermed blir mange høytrykk og lavtrykk liggende stille over lengre tid, ifølge en ny studie gjort av en gruppe amerikanske forskere. Det betyr økt risiko for langvarige regn- og tørkeperioder.


«- Vi får såkalte blokkerende høytrykk som kan bli liggende i flere uker og føre til kalt vær om vinteren» uttalte Tore Furevik, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen til NTB.


« - Slik jeg ser det, så passerte klimaet i Arktis et vippepunkt i 2007. Vi trenger mange kalde somre og vintre for å få tilbake isdekket som fantes før det», sa Furevik.


Han fikk støtte fra havforskeren Peter Wadhams ved universitetet i Cambridge, som frykter at sommerisen i Arktis vil kollapse fullstendig i løpet av fire år. Han kaller smeltingen en katastrofe med store negative ringvirkninger.


Før havet begynte å fryse til igjen i uke 37 2012, hadde isdekket krympet til 3,4 millioner kvadratkilometer, ifølge amerikanske forskere. Arealet var over 18 prosent mindre enn da den forrige rekorden ble satt i 2007.


Petroleumsindustrien leverer et produkt som verden så langt ikke har godt av: forurensende olje og gass som bidrar til global oppvarming. Kraftkrevende industri leverer varer verden har et økende behov for: aluminium, silisium og mineralgjødsel. Den kraftkrevende industri er verdensledende på miljøvennlig produksjon av disse produktene, mens norsk oljeproduksjon forurenser mer enn Midtøsten olje. Norsk petroleumssektor økte sine utslipp med over 77 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien reduserte utslippene med over 37 prosent. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har åpnet for en dispensasjonskultur. Petroleumstilsynet (Ptil) har avdekket at 30 oljebrønner ikke var godt nok sikret.



b. Militært forbruk


Verden brukte i 2013 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:



  • Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.
  • Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.
  • Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.
  • Tilsvarer drøyt to norske oljefond.



USA brukte 640 milliarder dollar eller 3820 milliarder norske kroner i utgifter til militæret. Det er like mye som de ni andre landene på ti-på-topp-listen til sammen.

 

Mens USA har hatt en økning på 12 prosent det siste tiåret, har de tre neste landene på listen, Kina. Russland og Saudi-Arabia mer enn doblet militærutgiftene etter 2004.

 

Kina økte sine utgifter med 7,4 prosent i 2013. Kinas posisjon i konflikter om øygrupper i Øst-Kina- og Sør-Kina-havet har ført til at også landets naboer nå bruker mer på militæret.

 

c. Landene som bruker mest på militæret

 

2013  2012       Land            Utgifter i         Endring     Utgifter som

                                        milliarder        2004 -       andel av

                                        kroner              2013         BNP i 2013

                                                                              (2013)

1       1            USA              3820             +12 %         3,8

2       2            Kina              1074*          +170 %*       2,0*          

3       3            Russland         524*           +108 %*       4,1*         

4       7           Saudi Arabia     400             +118 %         9,3       

5       4           Frankrike          365                -6,4 %       2,2

6       6          Storbritannia      345                -2,5 %       2,3

7       9          Tyskland           291                +3,8 %       1,4

8       5           Japan              290                -0,2 %       1,0

9       8            India              283               +45 %         2,5       

10                  Korea              202               +42 %         2,8

11    11           Italia               195               -26 %         1,6

12    10           Brasil               188               +48 %         1,4

13    13         Australia             143              +19 %         1,6

14    16           Tyrkia              114              +13 %          2,3

15    15      Forente Arabiske
                    Emirater             113*            +85 %          4,7

 

Kilde: SIPRI

*= SIPRI-anslag

 

d. Den store militærreduksjonen



Mellom 1987 og 1994 beløp den samlede reduksjonen i forsvarsutgiftene seg til omkring 935 milliarder USD – som tilsvarer grovt regnet ett års militærutgifter i verden. Av de rundt 32 millioner soldater i 1990, ble omkring 2,2 millioner demobilisert i 1990–1992, omtrent det samme tall ble demobilisert fram til 1994. Tallene er hentet fra rapporten «Jordas tilstand for 1994» fra Worldwatch Institute.

 

Nedleggelse av baser og anlegg på 80- og 90-tallet omfattet tre – fire millioner av de daværende 15 millioner arbeidsplassene i verdens våpenrelaterte industri.

 

Mellom 1990 og 1994 trakk Sovjetunionen, og deretter Russland, tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa, og fra andre land – den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid. I 1994 brukte verdens regjeringer grovt regnet 16 milliarder USD til demilitarisering og fredsskapende virksomhet, eller omkring to prosent av de globale militærutgiftene.

 

USA gjennomførte militærreduksjoner mot slutten av 80-årene med basestengninger og la ned noen av de 895 militærinstallasjonene i utlandet, da landet den gang førte omlag 174 000 soldater hjem. USA har tilgang til 5 500 militære baser hjemme og ute, meldte VG 08.12.2009.


  • Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obama største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under den kalde krigen.
  • 15 % av befolkningen og 46,5 millioner av amerikanere levde i fattigdom i 2013. Fattigdomsgrensen for en familie på fire var 22 314 dollar eller 126 300 i året. Kilde: NTB 18.09.2013.
  • Kinas forsvarsbudsjett for 2009 var ifølge offisielle kinesiske opplysninger 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet. I penger er forsvarsbudsjettet på 2000-tallet økt fra ca. 120 milliarder yuan til årets 480 milliarder. Det tilsvarer en firedobling, mens antallet soldater og offiserer er redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Kina er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).
  • 156 millioner kinesere lever i fattigdom.
  • De russiske forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254). De årlige russiske forsvarsutgiftene utgjørde 3,9 % av brutto nasjonalprodukt, BNP. (Russia. The World Factbook, CIA, 2009). President Vladimir Putin foreslår at han innen 2020 vil bruke rundt 3600 kroner på å ruste opp forsvaret. Russland er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).
  • 14,9 % av befolkningen i Russland, i alt 21,1 million lever i fattigdom.  Fattigdomsgrensen i 2011 var satt til en inntekt på 6 505 rubler i måneden eller rundt 1 180 kroner. Kilde: NTB 29.09.2011.



I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen om det ikke skjer en endring. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å nå FNs Tusenårsmål 25 ganger.

 

e. Geopolitiske endringer


«På 60- og 70-tallet var Vestens andel av verdens BNP på over 60 %. Nå er den på full fart nedover på 40-tallet, og midt i dette århundret kan den være helt nede i 30 %. Det peker altså mot en helt annen verden enn den vi har vendt oss til å legge til grunn», skrev forsvarsminister Espen Barth Eide i en artikkel i bladet til Norges Forsvarsforening: Norges Forsvar nr. 1/12.

 

NATO-landene sto før finanskrisen i 2008 for 70 % av verdens militærutgifter. I 2013 utgjorde Nato-landene 57 % av verdens totale utgifter til militære formål. Kilde: Kureren 16. april 2013.

 

f. Fattige barn i Europa

 

27 millioner barn i Europa lever i dag i fattigdom. Vår nordlige dimensjon prioriterer tillitsskapende militært samarbeid og nedrustning til 1. % av BNP innen 2020 og 0,5 % innen 2025 for å avskaffe fattigdom nasjonalt og globalt, og for å fremme nullutslipp av COi en verden på vei til klimabalanse innen 2030.

 

Fattige barn i europeiske land i 2013

Land                Andel fattige barn

Bulgaria           52,3 prosent

Romania          52,2 prosent

Ungarn            40,9 prosent

Latvia              40,0 prosent

Hellas              35,4 prosent

Irland               34,1 prosent

Italia                33,8 prosent

Kroatia            33,8 prosent

Spania             33,8 prosent

Litauen            31,9 prosent

Storbritannia    31,2 prosent

Malta               29,7 prosent

Polen               29,3 prosent

Portugal           27,8 prosent

Kypros             27,5 prosent

Slovakia           26,6 prosent

Luxembourg      24,6 prosent

Belgia              23,4 prosent

Frankrike          23,2 prosent

Estland            22,4 prosent

Østerrike          20,9 prosent

Sverige            19,4 prosent

Sveits              18,8 prosent

Tsjekkia           18,8 prosent

Tyskland          18,4 prosent

Nederland        16,9 prosent

Slovenia           16,4 prosent

Island              16,0 prosent

Danmark          15,3 prosent

Finland            14,9 prosent

Norge              11,9 prosent

 

Kilde.: NRK Verden 14.04.2014.

 

g. Veien videre


I en periode hvor USA har forhandlet fram en avtale med Iran knyttet til landets atomkraftinstallasjoner, er den politiske begrunnelsen til NATO for å utplassere et rakettskjold på vikende front. En ny nedrustning fra det politisk/finansiell/militær/industrielle/kompleks kan begynne innen denne sektoren.

 

USAs sanksjoner mot Cuba er også i ferd med å avvikles, og vi kan stå på terskelen til en ny avspenningsperiode før FNs klimatoppmøte i Paris. Kanskje er En ny klimaøkonomi i økologisk balanse under utvikling!

 

Våpenhvileavtalen i Ukraina fra februar i Minsk virker i dag mindre skjør, og OSSE-observatørene rapporterer ikke lengre at «de i løpet av de siste ukene har registrert tyngre våpen i de områdene som kontrolleres av Kiev». Alexander Hug, nest sjef for OSSE-misjonen, 7/8-2015: «Det er et brudd på avtalene».


I Minsk-avtalens andre punkt heter det:«Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U».


Etter våpenhvilen i Ukraina, nye Syria-samtaler mellom Russland og USA og Putins tur til FN uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under besøket i Kiev at: « For første gang på halvannet år er det enkelte lyspunkter i forholdet mellom Vesten og Russland», i følge Aftenposten 23. september.


NATO sørget for under krigen i Jugoslavia å privatisere og ødelegge landets blandingsøkonomi. En lignende utvikling er på gang i Ukraina og Stortinget må fatte vedtak om:



  1. At de nordiske land benytter representasjonen i IMF til å legge fram et forslag om at pengeoverføringene til Kiev ikke skal kobles til å privatisere Ukrainas blandingsøkonomi..
  2. At de nordiske land kontakter EU og presenterer et forslag om at EU pengeoverføringene til Kiev ikke skal kobles til å privatisere Ukrainas blandingsøkonomi..
  3. At de nordiske land fremmer forslag overfor Europarådet om å heve Russlands suspensjon fra Europarådet og at regjeringen i Kiev respekterer menneskerettighetene og hever forbudet mot Ukrainas Kommunistiske Parti.
  4. At de nordiske land anerkjenner folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.
  5. At de nordiske land tar opp med EU å heve handelsblokaden av Russland innen 1. desember. 


*

Russland har ved de siste konvensjonelle militærøvelsene på eget territorium som et tillitsskapende tiltak i en sanksjonstid avstått fra å øve med taktiske atomvåpen.

 

Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina 22. februar 2014 forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål, svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Lugansk og Donets

*

 

Norge må etter at Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser løfte fram Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa i første omgang bestående av de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia og forankre atomvåpenfriheten ved å slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen i de tidligere sovjet-republikkene og invitere Iran og landene Midt-Østen til å gjøre det samme.

 

Landene i Arktisk råd må følge Finlands eksempel og legge Kystvakten til justisdepartementet.  Canada og USA, Russland og USA må sluttføre grenseforhandlingene til havs i Arktis. Det er nå avklart at Danmark og Russland overlater til FN å bestemme hvilket land som skal ha juridiksjon av Polpunktet. Denne positive utviklingen legger forholdene til rette for å redusere det militære nærværet i nord og opprette en atomvåpenfri sone i Arktis koblet til en atomvåpenfri sone i Europa, Sentral-Asia og Midt-Østen, som kan bli søstre- og brødreland med den atomvåpenfrie familien av land i Afrika.

 

Slike tillitsskapende avklaringer og prosesser åpner for en vellykket START IV-avtale mellom atomvåpenmaktene for å oppfylle vedtaket fra 2009 i FNs Sikkerhetsråd om å avskaffe atomvåpnene.

 

En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.

 

Under sanksjonene fortsetter samvirket mellom Norge og Russland innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen og kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten fortsetter. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

 

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.


I forslaget til statsbudsjettet for 2016, ønsker regjeringen å styrke Orion-flyenes maritime overvåkning med 35 millioner kroner. Bevilgningen vil øke antall og lengde på toktene med maritime patruljefly.  Dette bør åpne for et samarbeid om utveksling av informasjon med de andre landene i Arktisk råd.


«—Dette er en del av regjeringens satsing på økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, og vil øke evnen til å ivareta oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for nasjonalt og alliert bruk», sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.


Tiltaket vil også bidra til suverenitetshevdelse ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. I tillegg vil det øke evnen til antiubåtoperasjoner samt søk og redning.

 

Russland har bruk for Vestens teknologi, investeringer og praktiske erfaringer. Samarbeide innen Arktis råd er i dagens situasjon en viktig og stabiliserende berøringsflate i internasjonal politikk. Vi vil ha fred i Arktis og vi vil ikke ha ufred fra Ukraina til Arktis. Hverken vi eller russerne har en interesse i dette. Vår felles interesse i Arktisk Råd er å unngå konflikter i det arktiske område. Russland har vist at de er interessert i en slik utvikling ved delelinje forhandlingene og ved at de aksepterer at det er FN som behandler det danske krav på nordpolen. En behandling som etter ekspertenes utsagn kan ta mange år. Derfor er det ytterligere grunn til at holde samarbeidet gående med nye initiativer om det arktiske område i Arktisk Råd knyttet til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia og Europa, samt i FN».

 

*

Stormaktene er tjent med å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Felles sikkerhet, tillitsskapende tiltak og fortsatt nedrustning er framtidens tankegang for å frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak. Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

 

Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking. Avstemningene i Den nye klima økonomien må anerkjennes, ikke som alternativ, men som kompletterende veier til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult, fattigdom og fremme en økonomi i klima- og økologisk balanse. Og det må gjøres gjennom dialog og verifiserbare avtaler.

 

Under seminaret: Grannskap naboskap — Norden og Russland på Lysebu 26. og på Voksenåsen 27. oktober, vil Nordahl Grieg Fredsfond be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og avstå fra grensenære militærøvelser ved grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

 

NATOs avtale med Russland om ikke å anlegge militærbaser i nabolandene må også omfatte å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser og redusere eller fjerne forhåndslagre.

 

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland må benyttes til å styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

 

h. Langtidsplanen for forsvaret


Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å videreutvikle det militære samarbeidet.


På denne bakgrunn har Nordahl Grieg Fredsfond følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret:

Norge innleder i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:



  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  



Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.


Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og dette samarbeidet må utvikles til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA innen rammen av samarbeidet i Arktisk råd.


Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland i fredstid overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland bør hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.



  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.



Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning — et mål også for kystvakten til landene i Arktisk råd?


Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

 

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge bør ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.


I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner. Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette har politisk ikke vært omtalt som et norsk tillitsskapende tiltak. Dette har bidratt til å svekke Norges Forsvarsforeningens gamle slagord; Forsvarssak er fredssak.

Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale landorganisasjonen underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem om bord i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpenet. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.


Det norske forsvaret skal ikke ytterligere avvikle nasjonale norske kommando ledd.


Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt.


Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.

 

 

i. Tillitsskapende samarbeid og konvensjonell nedrustning

 

Porsangermoen er foreslått som en militær terskel i Finnmark. Den samme terskel utvikling skjer i Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina. Men det er andre veier.

 

Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

 

NATO og Russland må bli enige om å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser.

 

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

 

Flyvåpnet

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget. Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

 

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger. Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

 

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Canadas liberale parti fikk ved valget 19. oktober flertall i nasjonalforsamlinga, de har tidligere uttalt at de vil skrote avtalen om F-35, dette vil bety merkostnad for de andre kjøperne av dette flyet.  Vårt råd er: Begrens antallet til 1. F-35 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium.

 

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

 

F-35 har manglende kapasiteter i luftkamp, når det gjelder evne til å trenge gjennom andre staters luftvern og angripe mål på bakken.

 

Å anskaffe ekstremt kostbare tillitsskapende klampfly er gal pengebruk i forhold til verdenssamfunnet samlede politiske utfordringer nasjonalt og globalt. Militærteoretisk lærdom er at luftmakt i krig har som formål å støtte bakkestyrker. Verdens dyreste kampfly øker militærutgiftene i en fredssituasjon.

 

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger ved krise eller krig. Den politiske situasjon i Norden er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

Norge løfter i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland, Nederland og Russland inn dette tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.


Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter og de andre landene i Arktisk råd knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter beholdes.

 

Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes og Heimevernet økes til 55 000 personer. Sjøheimevernet teller i dag 1700 personer og økes til 5000.

 

Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge. Det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms lokaliseres til Setermoen. Den øvrige del til Rena.

 

Vår felles og kollektive sikkerhet er tjent med en fagmilitær dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak med mål om å fremme nedrustning også blant landene i NATO.

I følge Aftenposten den 20. mars har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.

Europa har fortsatt konflikter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk.

 

En ny Helsingsforskonferanse bør finne sted i 2016, for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa.

 

Forsvaret er i løpet av de siste 20 årene omstilt fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. I en ny klimaøkonomi i økologisk balanse er nedrustningsmål og beredskap i et tillitsskapende totalforsvar i Vår nordlige dimensjon knyttet til samarbeidet i Arktisk råd.

 

Redusert basestruktur

Det er identifiserten rekke baser og basetiltak som vil fremme en tillitsskapende utvikling. Norge bør i denne omgang ikke gå så langt som Forsvarssjefen som har: «identifisert baser som kan utrangeres og flere andre effektiviseringstiltak. Basestrukturen reduseres i alt med 559 000 kvadratmeter».

 

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler følgende basestruktur før de tillitsskapende samtalene:

 

BASER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT

 

BASER SOM ANBEFALES UTRANGERT

 

FELLES

Bodin

Jørstadmoen

Akershus

Lutvann

Kolsås

Sessvollmoen

Karljohansvern

Vealøs

 

FELLES

Åsegarden

Hovemoen

Bjerkvik/

Elvegårdsmoen

Vågedalen

Kjeller

 

LAND

Høybuktmoen (inkl.

grensestasjoner)

Porsangmoen

Rusta (Nye Bardufoss

leir)

Setermoen

Rena

Terningmoen

Linderud

Huseby

Heistadmoen

Vatneleiren

Bergenhus

Drevjamoen

 

LAND

Heggelia

Hellarbogen

Skjold

Grunden 22

Dombås

Setnesmoen

Nærøysund

 

SJØ

Madla

Haakonsvern

Ramsund

Sortland

Wallemsviken

 

SJØ

Trondenes

Harstad Syd

 

LUFT

Sørreisa

Evenes

Ørland

Rygge

Bardufoss

Gardermoen

Værnes

Kuhaugen

Banak

Baser for redningshelikopter:

Sola

Rygge

Florø

Ørland

Bodø

Andøya

Banak

Kjevik

 

















Forsvarssjefens forslag til reduksjoner.

 



j. Atomvåpen


Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser og USA trenger ikke lenger romvåpen etter inngåelse av Atomavtalen med Iran.

 

Vinner nedrustnings perspektiv fram kan alle land med atomvåpen innen FNs klimakonferanse i Paris vedta:



  1. Ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
  2. Avstå fra øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fram til 2020.
  3. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2020.
  4. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
  5. Forbud mot krigsrobotter.
  6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.


 

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia. Atomvåpenfriheten forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen. Iran og landene Midt-Østen bør inviteres til å gjøre det samme, slik at Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene kan slutte seg til skissen for atomvåpen nedrustning som lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en

plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:

 

                                 Antall stridshoder

Atommakt År:      2015  2016   2017   2018    2020

USA                    5113  1500    750     300          0

Russland             4650  1500     750     300          0

Storbritannia        185    170     100       50          0

Frankrike             300    250     150       75          0

Kina                    180    160     100       50          0

Israel                    80     30        0         0          0

Pakistan          <70–90     50       25       15          0

India                60–80     50       25       15          0

Nord-Korea          <10       5        0         0          0

 

En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.

 

Den 2. november 2010 ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen.


Dette perspektivet fulgt opp president Barack Obama i hans første presidentperiode, hvor FNs sikkerhetsråd i 2009 vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden. President Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest, nord og syd.


Dette er kjernen i vår nordlige og nordiske dimensjon i forhold til NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB).


Pr. 1. oktober 2015 har Ordførere for fred 6 857 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org


En ny Helsingsforskonferanse bør finne sted i 2016, for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa. Konflikter knyttet til grenser mellom land og folk i Europa må løses og alle folk må innen et land ha rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk.

 

Stortinget bør vedta å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.

 

SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige økonomiske føringer i lånebetingelsene.

 

EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for ved utvikling og handel å avskaffe fattigdom. Stortinget suspenderer avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992 før FNs klimakonferanse i Paris.

 

Norge tilbyr Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA EFTA-medlemskap.

 

De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted før Stortinget behandler Langtidsmeldingen for forsvaret.

 

I The New Climate Economy i økologisk balanse må resurser frigjøres til klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

 

Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder

 

F-35 fly


Forsvarssjefen tilrådning innebar ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35. Dette kan være et svært dyrt tillitsskapende tiltak.


Det viser bl.a. militærrapport etter luftkampøvelser mellom det gamle F16-flyet og det nye F35 bekrefter det f.eks. Pierre Sprey (medkonstruktør til F16) har uttalt lenge. Flyet er for tregt til å kunne treffe et fiendtlig fly og for langsomt til å ikke bli truffet av fiendtlig ildgivning.


De konstruerte luftkampene som foregikk over Stillehavet i januar i år, var for å teste F 35 evne til luftkamp på kloss hold i 3000 og 10 000 meters høyde. F 35 piloten skulle prøve å skyte ned det langt eldre F16-flyet, mens F16 piloten skulle prøve unngå å bli truffet og deretter prøve å angripe F35.


Prøveflygernes 5 siders rapport slo fast at til tross for at F16 hadde økt vekt gjennom to ekstra drivstofftanker og F 35 ikke hadde våpen, var F35 tydelig underlegen i hvert eneste forsøk.

I en datasimulert luftkamp mellom F35 og det russiske SU35 tapte F35 også. Les mer her: 




Opprinnelig ble det bestilt 2400 slike fly av USA og et dusin allierte land. Men etter hvert som utviklingen av flyet skred frem, viste det seg at det ble et meget dyrt fly.


Utviklingskostnadene på flyet er i dag estimert til omlag 1 billion dollar. 


Egenskapene til flyet viser seg å ligge langt under det man har forventet. Disse fakta har resultert i at bestillingene på flyet begynner å gå nedover.


Multiformålsflyet

Da USA begynte arbeidet med det nye flyet så skulle det erstatte de fly som Luftforsvaret, Marinen og The US-marines hadde. De hadde forskjellige spesifikasjoner. Derfor ble det allerede fra starten av konstruert slik at det dekket deres forskjellige behov. Det skulle kunne brukes til luftkamper, avskjæringer, bakkestøtte, angrepsbombefly, osv. Videre var det på moten med Stealth-egenskaper. (flyet skulle være usynlig for motstanderens radarer). Dermed ble hele konstruksjonen et kjempekompromiss.


Stealth egenskapene

På 90-tallet hadde USA to forskjellige Stealth fly. Det var angrepsflyet F 117 og bombeflyet B 2. Begge disse ble brukt som nattbombere i Irak krigen og F117 ble brukt til nattbombing i Jugoslavia. Men i Jugoslavia ble et av F 117 flyene skutt ned. Man trodde at det skyldtes en «vill»-granat. Langt senere viste det seg at det var noe annet. Jugoslavia hadde eldre sovjetiske lavfrekvente langbølge radarer som man her i vest forlengst hadde sluttet å produsere. På disse radarbildene så de stealthflyet. Flere av de tidligere Warszawapakt- landene hadde ikke sluttet å bruke disse, selv om nye og kraftigere radarer var tatt i bruk. Så det viser seg at Stealth konstuksjonen ikke lenger var usynlig. Så den egenskapen eksisterer ikke lengre.


«Kalkunen»

Den amerikanske marinens spesifikasjon gikk på at de ønsket et fly som kunne ta av og lande vertikalt. For å ta av og lande måtte det utstyres med en vendbar dyse bak på jetmotoren som kunne vendes nedover. Bak cockpiten måtte det plasseres ei brei og kraftig vifte som blåste nedover. Sammen med to bomberom ble kroppen klumpete og brei. Dette gjør at luftmotstanden blir stor og farten tapes fort. Så for at flyet ikke skulle bli enda tyngre satte de på vinger som er tynne og lette. Dette gir flyet lite løft og dårligere manøvreringsegenskaper i kamp. På toppen så fører den «tykke» kroppen i luftkamper til at farten tapes fort under manøvrering. For å overvinne luftmotstanden gir det flyet et høyt brenselsforbruk og lav rekkevidde.


Luftstøtte til bakkestyrkene

For å beskytte bakkestyrkene må et fly greie å fly lavt i sakte fart for å oppdage fiendtlige mål. Det må også manøvrere raskt i sakte fart. Det bør også ligge å observere i området over lengre tid. Men på grunn av den feite kroppen, brenselsforbruket og de tynne vingene er flyet en middelmådighet og dårligere enn dagens fly.


Det «tillitsskapende» angrepsbombeflyet!

Konseptet til flyet var at det skulle være usynlig for en eventuell motstanders radar. Derfor ble det gitt stealth egenskaper. Flyet skulle angripe som lyn i fra klar himmel. Derfor måtte bombelasten plasseres inne i flyet. Dette er en av årsakene til den tykke kroppen. Men i forhold til å ha vingelast så begrenser det hva flyet kan ta med av bomber. To store bomber eller fire mindre er det makter å ta med. F 35 er ikke usynlig. Det er dyrt, men De svake fly egenskapene er et dyrt, men kan være et «tillitsskapende» tiltak!
 


Website Builder drives av  Vistaprint