Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Frigjøringen av Øst-Finnmark

Av H.M. Kong Harald

H.M. Kongens tale i anledning 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark, Kirkenes torg, 25. oktober 2014.

Kjære alle sammen - nordmenn og russere!

Neste vår vil vi feire 70-årsjubileet for frigjøringen av Norge og slutten på den 2. verdenskrig. Men, det var her - i Finnmark - at frigjøringen begynte.

Akkurat på denne dagen - 25. oktober 1944 – rykket de fremste sovjetiske avdelinger inn i Kirkenes og befridde de første deler av Norge. Herfra fortsatte de til Tana bru.

De kom til avsvidde byer og nedbrente grender. Men, folk hadde trosset krig og uår. Fra gruva ikke langt herfra - der vi skal samles senere i dag - strømmet folk ut i lyset og hilste sine befriere.
Norge har aldri glemt, og vil aldri glemme, det store bidrag vår russiske nabo ytet for vår frihet da mest det gjaldt. Mange hundre sovjetiske soldater falt under kampene i Øst-Finnmark høsten 1944. Av de nesten 100.000 sovjetiske krigsfangene som ble sendt til Norge, døde over 13.000 og hviler i norsk jord.

Vi vil heller aldri glemme hva det sovjetiske folk gjorde for at klokkene et halvt år senere skulle ringe over hele Europa, og forkynne at krigens lidelser var over - at freden igjen kunne senke seg over vårt kontinent.

På Vestre gravlund i Oslo står det, som her i Kirkenes, et monument over den sovjetiske soldat. Inskripsjonen på sokkelen er kort. Det står bare:

NORGE TAKKER DERE

Det er tre enkle ord. Men det trengs ikke mer. De rommer det vi følte den gang, og det vi føler her i dag.

Vi ærer minnet om dem som den gang satte sine liv på spill - sovjetiske soldater, norske soldater, partisaner og motstandsfolk.
Og vi ærer minnet om alle dem som trådte frem fra gruver og skjulesteder - lokalbefolkningen som hadde holdt ut, og nå kunne ta fatt på gjenreisningen - på å skape et nytt og bedre Norge. Det er en stor glede at flere av dere er med oss i dag.

Når vi er samlet her på Kirkenes torg med statsminister, utenriksminister Lavrov fra Russland, fremtredende medlemmer av regjeringen, parlamenter og regionale og lokale myndigheter - og alle som er møtt opp - er det et talende uttrykk for den betydning frigjøringen av Øst-Finnmark inntar i nasjonens liv og historie.
Det var også derfor min farfar, Kong Haakon VII, i en egen radiotale til Norge den 26. oktober 1944, uttrykte sin takk og anerkjennelse til det sovjetiske folk. Da de sovjetiske soldater mindre enn et år senere - 25. september 1945 - forlot Norge og dro hjem, takket Kongen dem også for hjelp og støtte til befolkningen og sivile, norske myndigheter i en vanskelig tid.

I over 1000 år har Norge og Russland levd i fred og godt naboskap. Mellom våre to land har det aldri vært krig. Få naboland  kan vise til en slik arv. Den ene gangen krigen kom hit, stod vi sammen.  
Det er her oppe i nord det norsk-russiske samkvem har sitt mest konkrete uttrykk. Ikke uten grunn er det blitt sagt at Norge og Russland har en felles ledestjerne, Nordstjernen. Her utviklet pomorhandelen seg. Her deler vi en nesten 200 km lang landegrense. I 2026 vil vi feire at avtalen har eksistert i 200 år. Og siden 2010 har vi hatt en avtale som trekker opp den mer enn halvannet tusen kilometer lange grensen til havs.

Klare grenser er et gode. De tjener – slik vi ser det her i Finnmark - som en dør til den andre, og ikke som et stengsel. Få steder er dette så tydelig demonstrert som nettopp i Kirkenes, Barents-samarbeidets fødeby og hovedstad.

Vi ønsker at det skal være slik, at nordmenn og russere skal leve side ved side som det sømmer seg gode grannefolk. Vi har nok av oppgaver vi bare kan løse i fellesskap. Derfor er det også så viktig at vi er i stand til å bygge bro over motsetninger, løse problemer og møte de utfordringer som unektelig møter oss i dag.

70 år er gått siden Kirkenes og Øst-Finnmark atter ble fritt. Som liten gutt var det ikke langt fra her at jeg - sammen med min mor og søstre - sensommeren 1940 forlot det okkuperte Norge.

Desto større er gleden over å kunne være her i dag. Vi minnes og ærer dem - russere og nordmenn - som den gang viet seg til striden for en felles sak. Intet vil kunne bety mer for å hedre arven etter dem, enn om vi også i dag makter å stå sammen i arbeidet for å bygge fred, menneskeverd og rettferd på vårt kontinent. La det være deres budskap til oss - nå og i fremtiden. 
Mange takk.  
 
Hentet fra hjemmesiden til Det norske kongehus.
 

Sovjet-russiske styrkers inntog i Finnmark
 
Av Kong Haakon

Proklamasjon fra Kong Haakon i anledning sovjet-russiske styrkers inntog i Finnmark. Sluppet som flyveblad over Nord-Norge og kringkastet over radio fra London 26. oktober 1044.

Min regjering traff for en tid siden med mitt bifall avtale med Sovjet-Russlands regjering om militært samarbeid for det tilfelle at krigssituasjonen skulle utvikle seg derhen at sovjet-russiske stridskrefter kom til å operere på norsk territorium. Denne situasjon foreligger nu. Sovjet-russiske stridskrefter kommer til Norge for å kjempe mot den felles fiende. Det er meg en særlig glede å kunne meddele at norske styrker vil ta del i operasjonene, sammen med de sovjet-russiske tropper, og således atter kjempe på norsk jord.
 
Sovjetsamveldet ble, likesom Norge, angrepet av Tyskland, og det er som våre allierte at de sovjet-russiske styrker kommer til Norge. Vår avtale med Sovjetsamveldet fastslår, at etter hvert som den militære situasjon tillater det, vil norsk administrasjon og rettspleie igjen tre i virksomhet i sitt fulle omfang. Avtalen forutsetter enn videre at militære og sivile norske tjenestemenn, utpekt av min regjering, vil samarbeide med de russiske befalingsmenn for å lette gjennemføringen av de militære operasjoner og overgangen til normale forhold under norsk administrasjon.
 
Vi har hatt tallrike vitnesbyrd om den sovjet-russiske regjerings og det russiske folks vennskap og sympati for vårt land. Og vi har med beundring og begeistring fulgt Sovjetsamveldets heroiske og seierrike kamp mot vår felles fiende. Det er enhver nordmanns plikt å yte våre sovjet-russiske allierte den størst mulige støtte.
 
Folket i det nordligste Norge har inntatt den samme faste nasjonale holdning som folket i den øvrige del av landet, og det vil også være villig til å bære de ofre og til å vise det samhold og den disiplin som er nødvendig for å sikre seieren. Jeg sender en varm hilsen til folket i nord med takk for dets trofasthet og fedrelandssinn. Jeg gleder meg sammen med hele det norske folk over at vi nu tillitsfullt kan si at befrielsen av vårt land er begynt. Krigens siste fase kan føre med seg nye vanskeligheter og nye ofre. Men seieren nærmer seg dag for dag.

26.10.1944
 
Hentet fra hjemmesiden til Det norske kongehus.
 

Frigjøringsjubileet i Kirkenes

Av: Statsminister Erna Solberg
Rørbua, Kirkenes, 25. oktober 201
 
Deres Majestet, utenriksminister Lavrov, veteraner, kjære alle fremmøtte,

I dag feirer vi frigjøringen og friheten som kom til Øst-Finnmark for 70 år siden. Dette representerte et vendepunkt for okkupasjonen og de første skrittene mot et fritt Norge.

Den tyske tilbaketrekningen var nådeløs. I oktober 1944 ble Finnmark satt i brann. I Kirkenes sto bare 28 av 1000 hus igjen.
Her, ved Rørbua, søkte lokalbefolkningen inn i gruvene - til sikkerhet fra krigen og nedbrenningen av hus.

Flere tusen mennesker hadde søkt tilflukt i tunnelene. De fryktet at tyskerne skulle sprenge gruveåpningen.

I tunnelene satt en skrekkslagen befolkning da fire sovjetsoldater kom inn klokken kvart over to om natten til 25. oktober og sa: «Dere er frie. Dere kan heise det norske flagget».

Frigjøringen knyttet tettere bånd mellom folk. Naboskapet fikk en ny dimensjon.

Vi er dypt takknemlig for de sovjetiske styrkenes bidrag til vår frihet. Nord-Norge tilhører de delene av Norge som ble hardest rammet under andre verdenskrig. Det sovjetiske folks lidelser var imidlertid enorme. Jeg vil derfor rette en spesiell takk til de tilstedeværende veteraner her i dag som deltok i frigjøringen.
Ut av tunnelen her kom også representanter fra det siste lovlig valgte kommunestyret i 1940. De ble det frie Norges første folkevalgte forsamling etter krigen.

Vi feirer i år 200-årsjubileet for Norges grunnlov samtidig med markeringen av frigjøringen av Finnmark.

Rørbua står som symbol på frigjøringen og på de verdier og prinsipper som er forankret i Grunnloven. Verdier og prinsipper som er like relevante i dag, og som vi fortsatt står opp for.
Her i dag minnes vi alle som bidro til frigjøringen - vi hedrer ofrene, vi takker de veteraner som fortsatt er med oss og vi gleder oss over alle som ble reddet fra krigshandlingene.

Det er viktig at begivenhetene som fant sted og knyttet våre land tettere sammen for 70 år siden, ikke glemmes, og at minnene om dem fortsatt er levende blant de fremvoksende generasjonene. Markeringen i dag er derfor viktig også av den grunn.

Naboskapet utviklet seg gradvis her i nord, særlig etter Sovjetunionens fall. Tillit ble bygget og samarbeid utviklet. Vi ønsker åpne grenser, handel og utveksling, kontakt.

Samarbeidet mellom Norge og Russland i nord er bredt. Det bidrar til god fiskeriforvaltning, til sikkerhet til sjøs, til miljøvern og atomsikkerhet. Og det viktigste av alt: Det grensekryssende samarbeidet mellom sivilsamfunnene er gjensidig berikende og utviklende.

Etter mange års forhandlinger lyktes vi i å komme frem til en avtale om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Klare grenser skaper forutsigbarhet og legger grunnlag for godt naboskap.

I 1944 kjempet vi mot en felles fiende. Vi kjempet sammen mot urett, overgrep og okkupasjon.

Som Hans Majestet Kongen sa i sin tale tidligere i dag: Intet vil kunne bety mer for arven etter dem som kjempet, enn at vi også i dag makter å stå sammen i arbeidet for å bygge fred, menneskeverd og rettferd på vårt kontinent.

På vegne av den norske regjering uttrykker jeg min dypeste takknemlighet for frigjøringen av Øst-Finnmark.

Hentet fra: regjeringen.no / Statsministerens kontor / Aktuelt / Taler og artikler / Statsministerens taler og a... / Frigjøringsjubileet i Kirkenes. Tale/artikkel, 25.10.2014


70-årsjubileum for frigjøringen av Øst-Finnmark

Finnmark fylkeskommune invterer til norsk-russisk konferanse i Kirkenes 22.–24. oktober 2014.
18. oktober 1944 krysset de første sovjetiske troppene den norske grensa etter den sovjetiske offensiven som startet 7. oktober ved Litza-elva inne på Kolahalvøya. Die grosse Scheisse kalte tyskerne nederlaget. 6. november foregikk de siste trefningene. 150 kilometer inne på norsk jord, ved Tana-elva, stanset den sovjetiske fremmarsjen. Tyskerne var jaget på flukt og iverksatte den brente jords taktikk i resten av Finnmark. Ca. 20 000 sovjetiske soldater hadde falt ved Litza-fronten.

Det er i år 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Demokrati og frihet har vært sentrale honnørord i jubileumsfeiringen, og inkluderer også frihet fra den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig.

Russiske, tyske og norske foredragsholdere vil gi oss ny kunnskap om dette kapitelet i norsk/russisk historie. I løpet av konferansen vil tobindsverket Det asymmetriske naboskap: Norge og Russland 1814-2014 bli lansert. Det er resultatet av et felles norsk-russisk historieprosjekt, og bøkene bærer tittelen «Russland kommer nærmere: Norge og Russland 1814–1917», og «Naboer i frykt og forventning: Norge og Russland 1917–2014».Ekskursjon til Litza
I forbindelse med konferansen arrangeres det en ekskursjon til Litza 22. oktober hvor norske og russiske representanter vil hedre de falne soldatene med kransnedleggelse. Ekskursjonen går gjennom landskapet hvor kampene for 70 år siden foregikk. Lokale guider vil formidle dette gjennom bussturen. Ekskursjonen koster kr 1800,- og inkluderer buss, guide, visum og lunsj på hotell Pechenga i Zapoljarny, med multivisum kr 950,-. Dersom du søker visum selv, men trenger invitasjon, er prisen kr. 1235,-.Generell informasjon
Konferansen som arrangeres i samarbeid med Murmansk fylke, UiT Norges arktiske universitet, Varanger museum og Barentssekretariatet finner sted på Thon Hotell i Kirkenes 22.–24. oktober 2014.

Egenandel for konferansen inkludert 2 lunsjer, møtelokale og kaffepauser kr 1300,- faktureres ved påmelding. De som ikke vil ha full pakke og ordne egen overnatting, kan krysse av for det de vil delta på av måltider. 22. oktober inviterer Finnmark fylkeskommune og Murmansk Oblast til felles mottakelse på Thon hotell. Konferansemiddagen 23.oktober, inviterer fylkesordfører Runar Sjåstad alle til.


Se det fullstendige programmet for konferansen her.

Av hensyn til visumsøknad må de som skal være med på Litza-turen melde seg på innen 15. september. Siste påmeldingsfrist for alle er 1. oktober.

Påmeldingsskjema finner du her.

Spørsmål vedrørende konferansen kan rettes til:

Reidun L. Andreassen, Finnmark fylkeskommune

reidun.laura.andreassen@ffk.no
Tlf: 78 96 30 06 / 480 50 662

eller

Fredrik Fagertun, UiT Norges arktiske universitet

fredrik.fagertun@uit.no
Tlf: 776 46 176
Sist oppdatert: 21.08.2014 13:59



PROGRAM

70 års-jubileum for frigjøringa av Øst Finnmark

Norsk/russisk konferanse Thon Hotell, Kirkenes 22.-24.oktober 2014

22.oktober Ekskursjon til Litza, minnemarkering
Kl. 08.00 Bussavgang fra Thon Hotell
Kl. 12.00 Ankomst Litza, kransnedleggelse ved monumentet over de falne
Kl. 13.00 Avgang Litza
Kl. 14.00 Lunsj Hotel Pechenga, Zappoljarny
Kl. 15.00 Avgang Zappoljarny
Kl. 17.00 Ankomst Kirkenes
Kl. 19.00 Presentasjon av utstilling WWII posters, ved Murmansk Museum
Kl. 20.00 Mottakelse

23.oktober
Kl. 09.00 Kransnedleggelse, fylkesordfører Runar Sjåstad, Finnmark fylkeskommune, guvernør Marina Kovtun, Murmansk fylke
Kl 09.30 Kulturinnslag, Scene Finnmark 

Åpningstaler, fylkesordfører Runar Sjåstad, Finnmark fylkeskommune, guvernør Marina Kovtun, 
Murmansk fylke og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Kl. 10.00
Frigjøring fra Vest eller øst? Den norske regjeringen og spørsmålet om sovjetisk deltakelse i frigjøringen av Norge, 1941-1945, direktør Svein Holtsmark, Institutt for forsvarsstudier.
Kl. 10.30
Andre verdenskrig i russisk erindring, professor Mikhail M. Narinskiy, leder for Moskva statlige institutt for internasjonale relasjoner og utenrikspolitikk.
Kl. 11.00
Reetablering av sivil administrasjon i Finnmark og Norge, ph.d. Stipendiat Kristian Skancke, UiT 
Norges Arktiske Universitet.
Kl. 11.30- 11.45. Pause
Kl. 11.45
Miraklet ved Litza, forfatter og journalist Alf R. Jacobsen.
Kl. 12.15
Formålsløst felttog – forspilte sjanser, general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
12. 45. Spørsmål og kommentarer til foredragsholderne
Kl. 13.00 Lunsj
Kl. 14.00 
Krigens hverdagsliv. Krigsminner fra Kirkenes 1940-44, dr.philos. Ruth Sindt, Universitetsbiblioteket i 
Kiel.
Kl. 14.30
Møter og holdninger mellom samer og representanter for okkupasjonsmakten, professor Bjørg Evjen, 
UiT Norges Arktiske Universitet.
Kl. 15.00
Minner og glemsel i brev fra soldater ved Litza fronten, forsker Konstantin Kotkin, Murmansk 
museum for regionale studier.
Kl. 15.30 Spørsmål og kommentarer til foredragsholderne
Kl. 15.45 Pause
Kl. 16.00
2. verdenskrig og oppkomsten av norsk brubyggingspolitikk, professor Hallvard Tjelmeland, UiT
Norges Arktiske Universitet.
Kl. 16.30
Krig, frigjøring og minne. Kampen mot Nazi-Tyskland i de norsk-sovjetiske relasjoner,
førsteamanuensis Stian Bones, UiT Norges Arktiske Universitet
Kl. 17.00
Sovjetisk-norske diplomatiske relasjoner i London perioden (1940-45), professor Alexey Komarov, 
Institutt for verdenshistorie, Det russiske vitenskapsakademi.
17.30 Pause
17.45. Det asymmetriske naboskapet 1814-2014, lansering av bokverket: “Russland kommer 
nærmere: Norge og Russland 1814-1917”, og “Naboer i frykt og forventning: Norge og Russland 
1917-2014”.
18.15. Pressekonferanse
20.00 Festmiddag

Fredag 24. oktober
Kl. 09.00
Partisaner i Finnmark under 2. verdenskrig – motstand uten ære, professor emerita Randi Rønning 
Balsvik, UiT Norges Arktiske Universitet.
Kl. 09.30
Kriminalisering av partisanhistorien fra 2. verdenskrig i moderne Finland, forsker Andrew Podoplekin, 
Arkhangelsk fylkesadministrasjon
Kl. 10.00
Sovjetiske myndigheter og partisanbevegelsen i nord, forsker Ekaterina Orhekova, Murmansk 
museum for regionale studier.
Kl. 10.30 Spørsmål og kommentarer til foredragsholderne
Kl. 10.45 Pause
Kl. 11.00
Finnmark 1814-2014: Friheten i gave. Frihetens grensepost? professor emeritus Einar Niemi, UiT
Norges Arktiske Universitet.
Kl. 11.30
Frigjøringen av Finnmark – naboskap i Nord, Anniken Huitfeldt, leder av Stortingets Utenriks- og 
forsvarskomite.
Kl. 12.00 Avslutning
Kl. 12.30 Lunsj
Kl. 14.00 Omvisning på Grenselandsmuseet

Website Builder drives av  Vistaprint