Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Oskar Lafontaine f 1943, er ex-statsminister i Saarland og kanslerkandidat for SPD ved valget i 1990. Etter valget i 1998 ble han finansminister under kansler Gerhard Schröder. I mars 1999 sa han fra seg alle politiske verv og ble kritiker av den rød-grønne regjerings-kursen til Schröder, sin etterfølger som SPD-sjef. I 2005 gikk han fra SPD inn i nystartete WASG; velger-alternativet arbeid og sosial rettferdighet, alliert med PDS, som like etter fikk navnet die Linkspartei PDS. Oskar Lafontaine var sammen med Gregor Gysi gruppeleder for dette venstrepartiet i den tyske forbundsdagen fra 2005 til 2009.

Fra 2007 til 2010 ledet han det nydannete partiet Die Linke sammen med Lothar Bisky. Han trakk seg fra verv i 2009 etter kreft-diagnose, men kom tilbake etter vellykket behandling som aktiv i delstaten Saarland, der han fra 2009 opplevde at Linke fikk over 20 % av stemmene, et valgskred. Nå er han gruppeleder for Linke i delstatsforsamlingen og er opposisjonsleder fra mai 2012. På delstatsnivå har han alltid gått for allianse med SPD i Saarland. Lafontaines analyse av 1. runde av det franske valget, 23/4-17, er av samme grunn viktig:     

Macron styrker Le Pen. Fransk dilemma: Etter 1. runde i presidentvalget er bare Marine Le Pen og Emmanuel Macron, president François Hollandes økonomiminister, tilbake som kandidater foran 2. runde. Det blir da en høyre-ekstremist og en tilhenger av systemet som har forårsaket framvekst av en ny ekstrem høyrebølge i Europa. For framvekst av Nasjonal Front i Frankrike har sin direkte årsak i kollapsen til Sosialistpartiets (PS). `Når venstresiden sier nei til arbeiderklassen, søker den seg nye talspersoner`, sa Didier Eribon. Den franske sosiologen sa om Macron: `Politikere av hans støpning styrker Le Pen`, noe også den franske forfatteren Édouard Louis slutter seg til: `De sto fram som en `venstreside` og gjennomførte reinspikka høyrepolitikk, støttet banker og svekket det franske parlamentet`. For Louis er Marine Le Pen `først og fremst produkt av noe som er usmakelig fra slike høyrevridde venstrekrefter`. Derfor er det ikke overraskende når Le Pen havner på 2. plass 23/4-17 med 21.5 % av stemmene. 
    
  Foto: AP Photo/Bob Edme.

Likevel er et usedvanlig sterkt resultat for Jena-Luc Mélenchon oppmuntrende. Med 19,6 % etter en storartet valgkamp, noen få tiendedeler bak konservative François Fillon, tre ganger mer enn PS-kandidaten Benoît Hamon og bare 1,9 % bak Le Pen. Om PS hadde vedtatt å gå for Mélenchon noen uker før valget, hadde ikke Le Pen kommet til 2. valgomgang.

Verken Macron eller Fillon og slett ikke Le Pen, men kun Mélenchon står for grunnleggende endring av politikken, som flertallet av arbeidstakere, arbeidsløse og pensjonister igjen ser for seg. De ønsker et demokratisk og sosialt Europa. Bare Mélenchon forstår nødvendigheten av en nytt økonomisk system og en valutapolitikk som gir hvert eneste land i EU en fair sjanse. Tysk eksport-nasjonalisme som tjener på valuta- og lønnsdumping, ødelegger samholdet i EU. 

Klart i motsetning til det står den smarte Rothschild-bankmannen Macron for fortsettelse av politikken med privatisering, undergraving av offentlige rom, nedbygging av rettigheter til arbeidstakere, kutt i sosiale ytelser og støtte til storbaner og storkonsern. At han i Tyskland får støtte fra de neoliberale enhetspartiene CDU, CSU,  SPD, FDP og de Grønne, er ikke rart.

Foran 2. runde sier en talspersonen for Mélenchon: `Vi beklager at vi nå tvinges til å stille oss bak en neoliberal politikk, som fører til at Frankrike og Europa forblør`. Høyre-nasjonale Le Pen vekker gamle spøkelser, som bare har gitt Europa krig og ulykke. Fortsettelse av dagens politikk med president Macron vil styrke Nasjonal Front ytterligere og svekke samholdet og samarbeidet i Europa. 

Oskar Lafontaine, 25/4-17, oversettelse: Per Lothar Lindtner, 25/4-17.           



Website Builder drives av  Vistaprint