Nordahl Grieg Fredsfond - FRED - KLIMABALANSE - BASIS-/MINIMUMSINNTEKT - HJEMFALL - KULTUR
1. mai Apeller - i Folkets Hus i Sandefjord på LO Sandefjords arrangement:

Av Pia Susanne Johansen, Faglig ungdomssekretær LO Vestfold.

Kjære kamerater!
 
I dag feirer vi arbeidernes kampdag, og jeg skal komme med en appell til ungdommen. Det er jo så mye vi ungdommer må engasjere oss i, både når det gjelder arbeidsliv og andre samfunnsproblemer. Men jeg ble enig med meg selv om at de viktigste kampene for oss ungdom i 2018, er uretten vi møter på når vi blir utsatt for sosial dumping og arbeidsledighet. En annen viktig kamp og urett, er de høyreekstreme kreftene som vokser i Norge og i Europa.
 
Arbeidernes dag er fortsatt like viktig i dag som for 100 år siden, vi må ikke glemme alt som ble kjempet fram for oss. Vi trenger fortsatt å kjempe, og hver dag kjemper vi for å beholde våre gode rettigheter. Jeg håper at vi ungdom kan stå sammen å si at vi aldri kommer til å gi opp kampen så lenge det fortsatt er forskjell på folk.
 
Det er vi ungdom som er fremtida. Men allikevel er det vi som er i siste rekke når jobbene skal deles ut, og ungdomsledigheten i Vestfold, er voksende. Vi kan ikke godta alt fra våre arbeidsgivere, vi må sette ned foten å si i fra når nok er nok. Vi ungdom opplever sosial dumping, mangel på læreplasser og vi står igjen med lua i handa.
Samtidig har vi en regjering som mener at dette ikke er et problem. En regjering som mener at vi kommer lettere inn på jobbmarkedet om vi får en 20 % stilling. Men sannheten er at vi ikke får kjøpt oss bolig, og vi tjener ikke opp nok pensjon til og også leve godt når vi blir pensjonister. Jeg lurer på om politikerne i regjeringa hadde godtatt en 20 % stilling og ingen lønn mellom stortingsmøtene. Det tror ikke jeg! Så hvorfor skal vi godta det?
 
Det er på tide at vi tar opp kampen når det gjelder midlertidige stillinger.
 
Det er også en annen kamp vi må ta, hvis vi skal unngå at menneskenes feil gjentar seg. Og det er kampen mot de voksende høyreekstreme gruppene. Over 30.000 nordmenn er medlem i høyreekstreme grupper på Facebook. Det kommer stadig nye grupper, og folka blir stadig flere. Det er skremmende at ordene til Øverland er like aktuelle i dag som under 2. verdenskrig;
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv
Jeg roper med sist pust av min stemme; du har ikke lov til å gå der å glemme!

Jeg skulle ønske at Øverland sine kloke ord ikke var like aktuelle i 2018. Man skulle håpe og tro, at menneskeheten hadde lært. Men menneskenes grusomme historie kan gjenta seg, og vi må sørge for at det ikke skjer.
 
I dag ser vi nye formater av grusomheten; i kommentarfelta på sosiale medier. Skal vi godta hatet? Skal vi godta den voksende høyreekstremismen i Norge? Nei! Vi skal ikke det, og vi kan ikke det. Vi ungdommer må ta kampen, de som tok kampen før oss fortjener ikke at vi glemmer, og vi må også ta kampen for de som kommer etter oss.
 
Min oppfordring til dere alle her i dag, er at vi skal tørre å ta debatten, både når det kommer til vårt fremtidige arbeidsliv og mot trolla på sosiale medier. Vi skal være saklige i debatt, og vi skal vise at solidariteten fortsatt står sterkere enn hatet. La oss sammen vise at vi ungdom bryr oss om landet vårt, og hvilken retning det går i. Vi må stå sammen og vise at vi har fått nok! Kun da, kan vi gjøre en endring.
 
Takk for oppmerksomheten, og gratulerer med dagen til alle arbeiderne som Norge ikke hadde klart seg uten!

*

Av Anne Jorid Pedersen, Områdehovedtillitsvalgt Fagforbundet i Sandefjord

Gratulerer med dagen !

Jeg er så heldig å ha min arbeidsplass på  Fagforbundet her i Sandefjord , som frikjøpt områdehovedtillitsvalgt . Jeg er stolt av å være medlem av et fagforbund som tar medlemmenes rettigheter og arbeidsvilkår på alvor. 
Det jeg vil snakke litt om i min lille apell er at organisasjonsgraden går ned i Norge . Det er også gledelig å se at dette temaet også appellerer til politiske partier , blant annet partiet Rødt som hadde en kronikk i Klassekampen i går , der overskriften var « FOR et organisert arbeidsliv.»

Hva kan vi kamerater , gjøre med dette og hva står vi i fare for å miste om ikke vi som fagforbund passer på ?

I følge en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet « søkelys på arbeidslivet « , står det at : Organisasjonsgraden går mest ned i aldersgruppen 35-44 år . Siden 1995 har organisasjonsgraden gått ned fra 57 % til rundt 50 % .    I Privat sektor har organisasjonsgraden falt siden 1990 tallet , mens offentlig sektor holder seg stabil.

Blant de unge er det en stabil , lav organisasjonsgrad de siste 20 åra , våre nye landsmenn har også lavere organisasjonsgrad , men forklaringen til hvorfor færre organiserer seg i dag enn på 1990 tallet – viser seg å være endringer i bedrift størrelser og strukturelle endringer i samfunnet.

Dvs det blir færre industrijobber og flere servicejobber . Heldigvis holder offentlig sektor seg ganske stabil , læreryrker og helseyrker der de aller fleste velger å organisere seg allerede som studenter.
Fagforbundet tar nedgang i organisasjonsgrad på alvor   , og det skaper flere utfordringer , bl.a  hvis vi ender opp med for få medlemmer til at frikjøpte hovedtillitsvalgte ikke lenger kan  representere enkelte områder eller sektorer i like stor grad som nå  , vil dette vil svekke framforhandlede goder for arbeidstakerne.

I tillegg  vil dette øke faren for privatisering av kommunale tjenester.  Faktum er at konkurranseutsetting fører til dårligere kvalitet på tjenestene og dårligere lønns , pensjons og arbeidsvilkår for arbeidstakere.  Kommersielle aktører tar ut profitt som i stedet kunne vært brukt til bedre tjenester , økt bemanning eller bedre pensjonsordning for ansatte.  Mange arbeidstakere  vil kunne kjenne seg igjen i dette , blant annet dere som jobber i barnehage , yter helsehjelp , kjøkken og vaskeridrift.

Vi må ikke glemme hvorfor vi står her i dag …..på arbeidernes dag. En kampdag og en offentlig høytidsdag siden 1947 .

Vi kan feire mange kampsaker som bl.a 8 timers dagen som for øvrig i morgen kan feire 100 års jubileum først innført på Thune mekaniske verksted i Kristiania  . Siden kom sykelønnsordning og 5 ukers ferie . Pensjonsordninger .  Dette er goder vi i dag som arbeidstakere , ofte tar for gitt . Vi snakker kanskje ikke lengere sammen i familien og vennekrets om viktige hendelser i historien som påvirker oss også  i dag i arbeidslivet . Kampen om formidling av viktige budskap  kan gå på andre arenaer slik som sosiale medier . Det er viktig for oss i Fagforbundet  å følge med i tiden og justere oss etter endringer i samfunnet.  Samtidig må vi som tillitsvalgte få til en sterkere tilstedeværelse i de delene av arbeidslivet der vi står dårlige i dag . 

Kampsakene vil fortsette !

La ungdommen få slippe til og få lov til å være de nye generasjoners kampsak-bærere.

Vi trenger flere kamerater for å sikre gode arbeidsvilkår og en god kommunal tjeneste i framtiden .
 
Ha en fortsatt fin 1. mai og takk for meg.
_______________________________________________________


Vi gjengir også én kommentar:

1. mai-bevegelsen i 2018 sviktet Syria og det syriske folket – med noen få unntak

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen taler på Youngstorget 1. mai 2018.

Jeg har etterlyst hva som var antikrigsprofilen til demonstrasjonene 1. mai i Norge i 2018, og spesielt hva slags paroler som fantes mot krigen mot Syria. Resultatet av undersøkelsen er nedslående. Det er dessverre dekning for å slå fast at med noen få hederlige unntak sviktet 1.mai-bevegelsen i år Syria og det syriske folket. Det er spesielt graverende fordi Norge deltar i den ulovlige krigen mot Syria.

Parolegrunnlaget i Oslo: Utgangspunktet for undersøkelsen var det offisielle grunnlaget for 1. mai i Oslo. Det var LO i Oslo som var hovedarrangør og de offisielle parolene var:

Hovedparole
: Fellesskap fungerer – Stopp velferdsprofitørene
Andre paroler:
• Bekjemp høyrepolitikk – Stopp angrepene fra KS, Spekter, Virke og NHO
• Rettferdig omstilling – 100.000 nye klimajobber • Støtt rødgrønt byråd • Forby bemanningsbransjen på byggeplasser i Oslofjordområdet • Ja til folkestyre og rettferdig handel – nei til EØS og TISA • Bekjemp boligprofitørene – Bygg ikke-kommersielle boliger
• Del på arbeidet – Vi krever seks timers dag / 30 timers uke • Tett hullene i AFP – stans pensjonsranet i offentlig sektor • #ikke-til-forhandling – Stopp overgrep og seksuell trakassering • Anerkjenn Palestina – Boikott Israel • Solidaritet med Hellas – Slett gjelda

Som man vil se var det flere gode paroler på den faglige kampen og brodden mot velferds-profittørene og EØS/TISA var viktige positive sider ved førstemaitoget i Oslo.

Men når det gjelder kampen mot imperialismen og krigen, var det tilsvarende sørgelig. Norge deltar som sagt aktivt i en imperialistisk krig, og fagbevegelsen i hovedstaden velger å vende det døve øret og det blinde øyet den veien. Dessuten er USA i ferd med å ta militær kontroll av Norge gjennom å etablere militære baser på norsk jord, for første gang. På den måten skyves vi inn i frontlinja for en eventuell angrepskrig mot Russland. At førstemaibevegelsen ikke en gang nevner det, er ganske oppsiktsvekkende, for å si det forsiktig. Dette er som en demonstrasjon i 1972 som ikke nevner Vietnamkrigen.
Øvrige paroler: Av og til kompenserer underparoler fra ulike grupper og partier til en viss grad for svakheter i det offisielle parolegrunnlaget.

Derfor har jeg gjennomgått det som har vært tilgjengelig av fotografier fra sjølve demonstrasjonen. Den mest omfattende samlinga fant jeg her: Så vidt jeg kan se er det bare en parole som direkte nevner krigen i Syria, og det er SVs parole: Stans bombinga i Syria! Den er tvetydig. Det er bra at man er imot bombing i Syria, men det er rimelig å anta at parolen også retter seg mot Syrias og deres alliertes bombing av de utenlands-støttede terrorgruppenes bastioner i landet, og da er det ikke fullt så greit. Bortsett fra det: den totale taushet.

Dette er skuffende og tragisk. Det betyr at partier som Rødt og SV og ulike antiimperialistiske organisasjoner bevisst har unnlatt å støtte Syria og det syriske folket mot den intervensjons-krigen som nå har pågått i over sju år. Det går dessverre ikke an å hevde at dette skyldes en tilfeldighet eller glemsel.

Unntakene: Da jeg etterlyste parolene 1. mai på facebook fikk jeg meldinger fra en del steder rundt om i landet der paroler mot krigen mot Syria hadde vært tatt opp og blitt båret i toget. Det gjelder blant annet Sortland, Narvik og Kristiansand. Antakelig gjelder det også noen flere steder. Jeg håper leserne vil utfylle meg på dette.

Som parti var det bare NKP som gjorde kampen mot krigen mot Syria til en parolesak 1. mai.

Farlig unnfallenhet: Det er altså empirisk grunnlag for å si at 1. mai-bevegelsen 2018 i Norge sviktet Syria og det syriske folket, og var uhyre passiv overfor den økende faren for storkrig. Det går an å karakterisere dette på ulike måter. Det skal jeg unnlate å gjøre. Fakta taler for seg sjøl. Men det er grunn til å advare mot unnfallenheten.

Det pågår «verdenskrig i land-format» i Syria. Den har flere ganger vært på nippet til å utløse en storkrig. Og en storkrig som om-fatter atommakter ville svært lett kunne bety utslettelse av store deler av menneskeheten. Det å unnlate å ta disse truslene alvorlig, kan vise seg å bli katastrofalt. Det er naturligvis alvorlig at arbeiderbevegelsen i et land som fører en ulovlig krig i et annet land ikke protesterer mot dette og stiller seg solidarisk med ofrene for vår overklasses krigføring.

Pål Steigan, 4/5-2018. (bearbeidet for Friheten, Per Lothar Lindtner).
 
 

Website Builder drives av  Vistaprint