Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
Forby atombomben!
 
Fredens forkjempere i Norge. Hovedkomiteen. Opprettet 19. mai 1949
 
Trusselen om en ny krig henger tungt over verden.
 
En ny krig – en verdenskrig – en atombombekrig.
 
Ingen kan føle seg sikker – heller ikke du. A-bomben spør ingen om stilling og stand, om alder eller kjønn, om tro eller livsanskuelse. A-bomben bare dreper.
 
Kanskje du overlever, – men hva om dine foreldre eller dine søsken eller dine barn blir drept! Eller andre som har like stor rett og lyst til å leve som du!
 
Atombomben vil bli brukt i krigens første minutt, fordi den gir angriperen et vesentlig forsprang. Den er angriperens viktigste våpen. Å få bannlyst A-bomben betyr å hindre krig.
 
Du vil fred? Men du må være med på å gjøre noe for freden.
 
I dag må du kreve A-bomben forbudt!
I dag må du underskrive fredsappellen!
 
Appell
 
Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våpenet til masseutrydding av mennesker.
 
Vi krever opprettet streng internasjonal kontroll for å sikre at dette forbudet blir overholdt.
 
Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpnet mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en forbrytelse mot hele menneskeheten, og blir å behandle som en krigsforbryter.
 
Vi appellerer til alle rettenkende mennesker i verden om å underskrive denne appellen.
 
Appellen ble lansert i Medborgarhuset på Söder i Stockholm den 18. mars 1950 og vedtatt på det 3. verdenskomitemøte av Fredens Forkjempere i Stockholm den 19. mars 1950 som samlet 120 delegater fra 35 land.
 
Blant de tusenvis av verdenskjente personer som skrev under nevner vi følgende:
 
Vinnerne av Nobels fredspris: Emily Green og lord John Boyd Orr. Nobelprisvinneren i kjemi Joliot-Curie. Nobelprisvinneren i litteratur Thomas Mann. Den tidligere president for FNs hovedforsamling Oswaldo Aranha. Finnlands statsminister Kekkonen, den tidligere amerikanske anklager ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg O. John Rogge, den tidligere italienske statsminister Orlando, forhenværende president i Mexico Lazare Cardenas, president i den italienske nasjonalforsamling Bonomi. Erkebiskop av Trieste Mgr. Santi. Domprosten av Canterbury dr. Hewlett Johnson. Father Clarence Duffy, England. Osabelle Blumme, M.P., Belgia; Abbé Boulier. J.D. Bernal, professor i fysikk, London. Professor EdwinBorgum, New York. Den amerikanske fysiker Phillip Morrison, en av dem som laget den første atombomben. Professor Eugen Tarle, Moskva, æredsdoktor ved Oslo Universitet.
 
Blant underskriverne var videre verdensberømte kunstnere.
Malerne PabloPicasso og Henri Matisse, forfatterne Feuchtwanger, Martin AndersenNexø og Alexander Fadejev, skuespillerne Michel Simon, MauriceChevalier, MadeleineSologne og Laura Carli, sangerne PaulRobeson og VeraDavidova.
 
Alle disse har lest appellen og undertegnet den. De representerer forskjellige nasjoner og yrker, er av ulike politiske og religiøse meninger. Men de er enige om ett krav:
FORBY ATOMBOMBEN!
 
Appellen ble sendt til alle politiske partier, fagforeninger, organisasjoner, aviser o.s.v. Det er et beklagelig faktum at det den gang bare var kommunistene som svarte.
 
Materialet fra den første kampanje mot atomvåpen på norsk jord ble utgitt av: Fredens forkjempere i Norge. Hovedkomiteen. Opprettet 19. mai 1949.
 
Formann:                     Oskar Stav, sekretær.
Viseformann:                Mimi Sverdrup Lunden, lektor.
Økonomileder:             Ole Nilsen, disponent.
Styremedlem:               K. F. Dahl, høyesterettsdommer.
                                    Kirsten Hansteen, redaktør.
                                    Johan Odda, bygningsarbeider.
                                    Ove Varreng, jernarbeider.
                                    P. H. Vestad, sekretær.
Sekretær:                     Adam Egede-Nissen jr., lege.
 
Stockholmsappellen var den største verdensomspennende kampanjen for å forby atomvåpen og 273 470 566 underskrifter ble samlet inn i alle verdensdeler.
 
Det førte til at tankene om en Ikkespredningsavtale for atomvåpen (NPT) slo rot på 1950-tallet.
 
På det tidspunkt hadde tre land (USA, Russland og Storbritannia) allerede skaffet seg atomvåpen, og to andre land drev utviklingsarbeid – Frankrike oppnådde atomvåpen status i 1960 og Kina i 1964.
 
Den første internasjonale atomvåpenbevegelsen førte til at USA på begynnelsen av 1950-tallet tok opp arbeidet med å få til en diplomatisk basert avgrensning av staters råderett over atombomben. I tråd med dette tankesettet foreslo president Dwight D. Eisenhower for FNs generalforsamling 8. desember 1953 at det skulle opprettes et byrå for å kontrollere bruken av radioaktivt materiale. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ble opprettet i oktober 1956.
 
Fakta om atomvåpnene
 
Den midlertidige norske Fredskomité som ble dannet i juli 1949 førte dette arbeidet med Stockholmsappellen videre i Norge.
 
Denne verdensomspennende kampanje mot atomvåpen samlet ifølge Wikipedia inn 273 470 566 underskrifter.
 
Kampanjen mot atomvåpen på 50- og 60-tallet ble dannet for å forhindre utplassering av atomvåpen i Norge. På den tiden ble traktaten om Antarktis undertegnet i Washington 1. desember 1959 (trådt i kraft 23. juni 1961). Traktaten forbød alle militære tiltak sør for 60 º sørlig bredde og omfattet havet og landisen og det ble inngått en avtale i Moskva 5. august 1963 (trådt i kraft 10. oktober 1963) om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren.
 
Arbeiderkonferansen for Østersjølandene Norge og Island med motto – Østersjøen et fredens hav – fant sted første gang i 1958 og sluttet sitt virke i 1989. Konferansen var et uttrykk fagbevegelsens ønske om avspenning mellom øst og vest under Den kalde krigen.
 
Vedtaket av Helsinkidokumentet i 1975 – For europeisk sikkerhet og samarbeid – var et resultat av avspenningsprosessene som Østersjøkonferansen og kampanjene mot atomvåpen og for atomvåpenfrie soner.
 
Østersjøkonferansen medvirket dessuten til anerkjennelse av DDR og fremmet alleuropeisk avspenning og mellomfolkelig samkvem ved å etablere samarbeid mellom fagorganiserte arbeidere i den sosialistiske og kapitalistiske del av Europa og fagbevegelsen i de respektive land.
 
Kampanjen for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone samlet i begynnelsen av 1980-årene i Norge inn 540 238 og i Norden flere millioner underskrifter.
 
En viktig del av kampen mot atomvåpnene var kampanjen mot Euro-missilene på 1980-tallet. Parolen «Verken Pershing eller SS-20» mobiliserte millioner av mennesker på det europeiske kontinent.
 
1980-årene ble tiåret for antiatomvåpendemonstrasjoner og de store fredsmarsjene i Europa, USA og Sovjetunionen.
 
I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.
 
Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:
 
  • Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
 
  • Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
 
  • Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.
 
  • Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.
 
  • Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa. Dette vedtaket åpnet for alleuropeiske Arktiske og kontinentale perspektiv.
 
Den lange marsjen for en verdensomspennende atomnedrustning etter den 2 verdenskrig er ikke over.
 
Det er positivt at USAs 44. president Barack Hussein Obama har presentert 14 punkter for atomnedrustning og at Ruslands president på et sikkerhetspolitisk møte i den franske byen Evian i 2008 tegnet et nytt sikkerhetspolitisk kart i form av En alleuropeisk og atlantisk sikkerhetspakt.
 
Tillitsskapende avtaler
 
  • Den første atomvåpenfrie sone traktat ble undertegnet i Washington 1. desember 1959 (i kraft 23. juni 1961) og omfatter Antarktis. Den forbød alle militære tiltak sør for 60 sørlig bredde og omfattet havet og landisen.
 
  • Den andre avtalen ble inngått i Moskva 5. august 1963 (i kraft 10. oktober) og innebar forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren. Undertegnet av Storbritannia, USA og SSSR, men den ble ikke anerkjent av Frankrike før i 1975 og av Kina i 1981.
 
  • Den 27. januar 1968 ble det undertegnet en traktat med forbud mot utplassering av atomvåpen i bane i verdensrommet. Denne traktaten ble komplettert med en avtale om ikke-militarisering av månen og andre himmellegemer 3. juli 1979.
 
  • Ikkespredningsavtalen ble vedtatt 12. juni 1968 på en spesialsesjon i FNs Hovedforsamling og trådte i kraft 5. mars 1970. Historisk sett var det alliansefrie Irland som i 1958 fremmet et resolusjonsforslag i FN. Det ble foreslått en kommisjon på 18 medlemmer, men Frankrike nektet å delta. Etter flere tilbakeslag ble det opp til De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen å komme fram til en tekst som ble Ikkespredningsavtalen av 1968. Frankrike undertegnet den ikke før i 1992, i likhet med Kina. I dag er avtalen undertegnet av 189 land, mens 3 har avslått å følge den: Israel, India og Pakistan (Nord-Korea trakk seg fra avtalen i 2003).
 
  • I 1995 ble det foreslått at Ikkespredningsavtalen skal ha ubegrenset varighet. Landene som ikke har atomvåpen utøver et betydelig press for å få til atomnedrustning etter traktatens artikkel VI. Atommaktene understreker to viktige tiltak: en avtale om forbud mot atomprøver, og en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (uran og plutonium) som kan brukes i våpen.
 
Teksten som omhandler forbud mot prøvesprengning foreligger, den er undertegnet av 176 land ved utgangen av 2006 og er ratifisert av 134 av dem. Men den er ennå ikke trådt i kraft fordi det mangler 9 land som nekter å ratifisere: Colombia, Nord-Korea, Egypt, India, Indonesia, Iran, Israel, Pakistan og De forente stater.
 
Med omsyn til den andre teksten om uran og plutonium, o.a., er den ikke påbegynt.
 
På denne bakgrunn må en forstå at 44 stater har erklært at «En verdensorden der en gruppe på fem land kan ha atomvåpen på ubestemt tid, mens 181 stater gir avkall på å skaffe seg slike, i samsvar med avtalen de er part i, er ikke akseptabel».
 
FNs sikkerhetsråds vedtok enstemmige i desember 2009 om å arbeide for en atomvåpenfri verden. Norge støtter anbefalingen.
 
Dagsseminaret: «En atomvåpenfri verden: atomnedrustningsstrategier, ikke-spredning og eksportkontroll» fant sted i Oslo den 12. oktober 2010 i regi av Den kazakhstanske regjering, Det norske utenriksdepartement og Norsk utenrikspolitisk institutt. Norge var vertskap for initiativet.
 
I NATOs strategiske konsept av 19. november 2010 i Lisboa heter det bl.a. i Googel oversettelsen:
 
  • «4. Det (konseptet) forplikter NATO til målet om å skape vilkår for en verden uten atomvåpen.
 
  • Felles sikkerhet. Alliansen er påvirket av, og kan påvirke, politiske og sikkerhetsmessig utvikling utenfor sine grenser. Alliansen vil engasjere seg aktivt for å styrke internasjonal sikkerhet, gjennom partnerskap med relevante land og andre internasjonale organisasjoner, ved å bidra aktivt til rustningskontroll, ikke-spredning og nedrustning.
 
  • Alliansen anser ikke noe land for å være dens motstander.
 
  • Omstendighetene der enhver bruk av atomvåpen må kanskje overveies er svært avsidesliggende. Så lenge atomvåpen eksisterer, vil NATO forbli en kjernefysisk allianse.
 
  • Den beste måten å håndtere konflikter er å hindre dem fra å skje.
 
  • NATO søker sin sikkerhet på lavest mulig nivå av krefter. Rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning bidrar til fred, sikkerhet og stabilitet, og bør sørge for uforminsket sikkerhet for alle Alliansens medlemmer. Vi skal fortsette å spille vår rolle i å styrke rustningskontroll og fremme nedrustning av både konvensjonelle våpen og våpen av masseødeleggelse, så vel som ikke-sprednings innsats:
 
  • Vi har vedtatt å søke en tryggere verden for alle og skape forutsetninger for en verden uten kjernefysiske våpen i tråd med målene for Nuclear Non-Proliferation Treaty, på en måte som fremmer internasjonal stabilitet, og er basert på prinsippet om uforminsket sikkerhet for alle.
 
  • Med endringene i sikkerhetsmiljøet etter slutten på Den kalde krigen, har vi dramatisk redusert antall atomvåpen stasjonert i Europa og vår avhengighet av kjernefysiske våpen i NATOs strategi. Vi vil søke å skape betingelser for ytterligere reduksjoner i fremtiden
 
  • I eventuelle framtidige reduksjoner, bør vårt mål være å søke russisk avtale om å øke åpenhet om sitt kjernefysiske våpen i Europa og omplassere(relokate) disse våpnene vekk fra territoriet til NATO-medlemmer. Eventuelle ytterligere tiltak må ta hensyn til den forskjellen med større russiske lagre av kjernefysiske våpen med kort rekkevidde».
 
NATOs strategiske konsept omhandler ikke «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning». Men det er ikke til hinder for at Norge får de nordiske land og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtar en plan for atomnedrustning fram til 2020 med et atomvåpenfritt Europa fra Uralfjellene i Øst, Svartehavet og Middelhavet i Sør og til Azorene og Grønnland i Vest.
 
Verdenserklæringen presenterer følgende nedrustningsskisse for å avskaffe alle operative og strategiske atomvåpen innen 2020:  
                                     
Antall stridshoder
Atommakt       År:2012        2014          2016             2018              2020
USA                       5113        1500            750               300                    0
Russland:                 4650        1500            750               300                    0
Storbritannia:             185           170            100                50                    0
Frankrike:                  300           250            150                 5                    0
Kina                          180           160            100                 50                   0
Israel:                          80             30                0                  0                    0
Pakistan:                70–90             50              25                15                   0
India:                     60-80              50              25                15                   0
Nord-Korea:          <10               5                 0                    0                   0
 
Skissen støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder.
 
Atomvåpenfrie soner
 
FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».
 
Mange andre traktater eller avtaler er undertegnet, blant dem om atomvåpenfrie soner:
 
  • Tlatelolco-traktaten som berører Sør-Amerika (33 undertegnet, 32
     ratifiserte).
 
  • Rarotonga-traktaten (på Cook-øyene) undertenet og ratifisert av alle berørte stater.
 
  • Bangkok-traktaten (14. desember 1995) som omfatter en god del av Asia. Undertegnet av alle berørte stater.
 
  • Pélindaba-traktaten (11. april 1996) førte tretten år senere den 12. august 2009 til at Afrika nå offisielt er blitt en atomvåpenfri sone etter at alle berørte afrikanske stater åpnet for signering, er avtalen nå endelig trådt i kraft. Avtalen, som dekker hele det afrikanske kontinentet samt omkringliggende øyer, sikrer at atomvåpen ikke blir utviklet, produsert, testet eller på annen måte anskaffet eller stasjonert i noen av landene på det afrikanske kontinent.
 
  • Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen ble opprettet i 2009.
 
Som andre traktatfestede atomvåpenfrie sone avtaler omfatter Pelindaba-avtalen protokoller som de fem offisielle atomvåpenstatene kan signere.
 
I dag har Storbritannia, Frankrike og Kina undertegnet og ratifisert disse protokollene, mens Russland og USA ennå ikke har gjort det.
 
Ved å slutte seg til disse protokollene forplikter atomvåpenstatene seg til å respektere statusen til sonen. Slutter Russland og USA seg til sonetraktaten, avstår de også fra førstebruk og atomavskrekking med atomvåpen overfor traktatfestede atomvåpenfrie soner.
 
I 2011 var det militære forbruket i verden på over 1700 milliarder amerikanske dollar i følge Stockholm International Peace Researce Institute.
 
President Barack Obama har vedtatt politisk å ikke true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever Ikkespredningsavtalen, NPT, men det gjenstår å gjøre den politiske viljen bindende gjennom en konvensjon som forbyr atomvåpen. NATO-toppmøtet i Chicago, mai 2012 avsto fra å beslutte å ikke true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever Ikkespredningsavtalen, NPT!
 
I Midt Østen har det vært lansert flere forslag for atomfrihet, men diskusjonen står stille. Iran foreslo en slik sone i 1974, men i FN møtte forslaget motstand fra Israel og USA. Den siste NPT-konferansen har vedtatt å avholde en konferanse om et atomvåpenfritt Midt-Østen i 2012!
 
LO-leder Roar Flåthens talte i Oslo 1. mai 2010 der en av hovedparolene på Yongstorget var: Forby atombomben! Ringen er sluttet 61 år etter vedtaket av Stockholmsappellen i mars 1950.
 
Den 2-3 mars 2013 holdes i Oslo konferansen - Civil society summit on humanitarian effect of nuclear weapons - målet er å sluttføre prosessen med å opprette en konvensjon som forbyr atomvåpen, avvikle førstebruk og avskrekking med atomvåpen og vedta en plan A for Moder Jord om å fjerne dem 63 år etter Stockholmsappellen.
 
Verdenserklæringen - Vår nordlige dimensjon fremmer FN-konsensus for en konvensjon om forbud mot atomvåpen og presenterer  skissen over i tråd med Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020.
 
Website Builder drives av  Vistaprint