Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Felles og kollektiv sikkerhet
på den nordlige og sørlige halvkule
 













Atlanterhavserklæringen og målene
President Franklin D. Roosevelt sikret våren 1941 etter en hard politisk kamp oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som omfattet våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa, og erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
Den annen verdenskrigs første viktige politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavserklæringen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

Dette skal også være fredens mål i dag.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har utnevnt statsminister Erna Solberg som en av lederne for en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene for fattigdomsreduksjon meldte Statsministerens kontor 15. november 2013.

«— Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å stimulere til økt innsats for tusenårsmålene. Disse målene gir verden retning i arbeidet med fattigdomsreduksjon og utvikling. De mobiliserer til felles innsats. Vi har sett gode resultater, men mye gjenstår. Derfor kreves det nå ekstra innsats i de to årene som gjenstår før målene skal være nådd», sier statsminister Erna Solberg.

Solberg takket ja til invitasjonen fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon om å være en av lederne for Generalsekretærens pådrivergruppe for tusenårsmålene (Millenium Development Goals - Advocacy Group). Gruppen består av utvalgte personer fra regjeringer, næringsliv, forskning, filantropi og andre organisasjoner.  Gruppens oppgave er å arbeide for fortgang i arbeidet med å nå tusenårsmålene. Med utgangspunkt i egen kompetanse og egne nettverk bidrar medlemmene til konkrete programmer og prosjekter til støtte for arbeidet med å nå tusenårsmålene.

Rwandas president Paul Kagame er den andre lederen for gruppen. Øvrige medlemmer i gruppen er Sheika Moza bint Nasser (Qatar), Akin Adesina (Nigeria), Mukesh D. Ambani (India), Stine Bosse (Danmark), Ray Chambers (FNs Spesialutsending for Malaria), Dho Young-shim (Sør-Korea), Philippe Douste-Blazy (FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering for utvikling), Julio Frenk (Mexico), Bob Geldof (Storbritannia), Graca Machel (Mosambik/Sør-Afrika), Jeffrey Sachs (USA), Marina Silva (Brazil), Ted Turner (USA), Wang Yingfan (China),  Hiromasa Younekura (Japan) og Muhammad Yunus (Bangladesh).

Regjeringen Solberg lanserte Strategien for å avskaffe barnefattigdom i Norge den 6, mai 2015 som gjelder for perioden 2015-2017. En nasjonal oppgave er omfordeling av midlene på budsjettene for å avskaffe fattigdom i Norge innen 2017.

En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt.

Arbeidet med strategien er koordinert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Frivillige organisasjoner og KS har gitt viktige innspill underveis. Det samme har barn gjennom egne høringer, arrangert av Redd Barna og barn som har kontaktet Barneombudet. Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur og Naturhumanistisk forbunds høringssvar er dokumentet:

Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy er vårt bidrag til høringen og ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info

Klimautfordringene og målene
Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og FNs klimautsending for klima og kommisjonsmedlem Jens Stoltenberg presenterte den 16. september 2014 en ny rapport om klimatiltak og økonomisk vekst.

Rapporten The New Climate Economy ble lansert samtidig flere steder i verden.  Rapporten stiller spørsmål om det er en motsetning mellom miljø og økonomisk vekst?  Den globale kommisjonen om økonomi og klima, som står bak rapporten, mener nei. Budskapet er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» fremmer en rekke tiltak for 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030 i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) med mål om nullutslipp i Norge i 2050. Dette skal åpne for en planlagt temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 i en verden med 30 millioner klimaflyktninger, for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Finansiering
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy åpner for at fire prosent av avkastningen fra Statens Pensjonsfond Utland, SPU fram til 2030 ikke benyttes i Norge. SPU var den 23. juli kl. 14,05 på 7 204,2 milliarder kroner. En prosent øremerkes til Grønne fond for landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE og tre prosent til FNs Grønne fond i en internasjonal dugnad for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslippssamfunn globalt innen 2030.

Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur og Naturhumanistisk forbund vil erstatte Handliungsreglen på fire prosent med et nasjonalt løft for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslipp innen alle landets kommuner og føre hele Norge over i klimabalanse innen 2030.
 
Finansieringen av dette nasjonale løftet i Norge sikres med et bunnfradrag for formue på 1 500 000,- kroner for enslige og 3 000 000 kroner for samboere og ektepar. Nåværende lovverk tilsier at når eiendomskatt innføres, må man starte med en skatt på to promille. Deretter kan den i løpet av de påfølgende årene heves til maksimalt sjupromille.
 
Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy anbefaler at skatt på formue over 3,0 million settes til 1,5 % og med 2,0 % fra 3,5 million kroner; 2,5 % fra 4 millioner, 3,0 % fra 5 millioner, 5 % fra 10 millioner, 7 % fra 15 millioner, 10 % fra 20 millioner og 15 % fra 25 millioner.

*Bunnfradrag på 25 millioner kroner på kapital i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030.

*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 3. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 5 % fra 3 million kroner; 10 % fra 4 millioner, 15 % fra 5 millioner, 20 % fra 10 millioner, 25 % fra 15 millioner, 50 % fra 20 millioner og 100 % fra 25 millioner.

Tusenårsvarden



Tillitsskapende arbeid
 Nåværende Stortingspresident Olemic Thommessen, daværende Stortingsrepresentant for Høyres talte ved avdukingen av minnesteinen ved Tusenårsvarden, for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med velferd for alle på Skreeolægerknatten i Valdres den 13. september 2003. Talen er offentliggjort på www.fredsfond.info , venstre i kolonnen under Varder for fred. Talen fant sted etter at USA 13. desember 2001 innledet en seks måneder lang prosess med å avvikle ABM-avtalen.

Følgende tillitsskapende militærøvelser har funnet sted:
  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitskapende marineøvelse mellom Norge, Russland og USA.

Minsk avtalen
 
Nordahl Grieg Fredsfond har kontaktet Utenriksdepartementet i Norge og fått tilsendt Minsk-avtalen. Teksten i original (kun på russisk) er tilgjengelig fra OSSE herhttp://www.osce.org/cio/140156
 
Da det ikke var mulig å kopiere og oversette pdf-teksten i OSSE-versjonen, er en artikkel i The Telegraph benyttet:
 
googel oversatt fra engelsk med rettelser av Tulle Elster tidligere redaktør av bladet Fredsstikka og Link og språkvasket av Nordahl Grieg Fredsfond.
 
Minskavtalen om krisen i Ukraina: teksten i sin helhet
Oversettelse av hele teksten avtalt lederne av Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland, og signert av representanter fra folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, på torsdag 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid.
 
«• Umiddelbar og full våpenhvile i bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts (regionene) i Ukraina og dens strenge oppfyllelse pr. 00.00 midnatt (Kiev tid) den 15. februar 2015.
 
• Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U.
 
- (Tilbaketrekking av) ukrainske soldater fra selve kontaktlinjen;
- (Tilbaketrekking av) væpnede formasjoner fra bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina, fra kontaktledningen i samsvar med Minsk memorandumet fra 19. september 2014
 
• Tilbaketrekkingen av ovennevnte tunge våpen må starte senest den andre dagen etter våpenhvilen og være avsluttet innen 14 dager.
 
• Denne prosessen vil bli overvåket av OSSE med støtte fra den Trilaterale kontaktgruppen.
 
• Effektiv overvåking og verifisering av våpenhvilen og tilbaketrekking av tunge våpen vil bli overvåket av OSSE, med hjelp av alle nødvendige tekniske hjelpemidler som satellitter, droner, radio-lokaliseringssystemer etc. fra tilbaketrekkingens første dag
 
• Den første dagen etter at tilbaketrekkingen har begynt skal man gå i dialog om hvordan man skal gjennomføre lokalvalg i samsvar med ukrainsk lov og Ukrainas lov «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk» og fremtiden for disse områdene i henhold til ovennevnte lov.
 
• Uten forsinkelser, men ikke senere enn 30 dager fra datoen for undertegnelsen av dette dokumentet, må en resolusjon som indikerer hvilke territorier som skal inngå i den særskilte avtalen som samsvarer med loven «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk», anerkjennes av Ukrainas Verkhovna Rada (parlament) basert på de retningslinjer som ble satt opp i Minsk-memorandumet av 19. september 2014.
 
• Vedta en lov som skaper forsoning, gir amnesti og forbyr forfølgelse og straff av personer i forhold til hendelser som fant sted i spesielle avdelinger i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina.
 
• Sørge for løslatelse og utveksling av alle gisler og ulovlig anholdte personer basert på prinsippet om «en for alle og alle for en». Denne prosessen skal avsluttes senest den femte dagen etter tilbaketrekkingen (av våpnene).
 
• Sørge for sikker tilgang, levering, lagring og distribusjon av humanitær hjelp til de trengende, basert på en internasjonal mekanisme.
 
• Utvikle retningslinjer for full gjenoppretting av sosiale og økonomiske sammenhenger, inklusive sosiale overføringer som for eksempel utbetalinger av pensjoner og andre ytelser (inntekter og utgifter, rettidig betaling av kommunale regninger og gjeninnføring av skatteinnbetalinger innenfor rammen av Ukrainas lovverk)
 
• Med dette som målsetting, vil Ukraina gjenvinne styringen over den delen av banksystemet i de distrikter som er berørt av konflikten, og muligens vil en internasjonal mekanisme bli etablert for å underlette slike transaksjoner.
 
• Gjenopprette Ukrainas regjerings fulle kontroll over statsgrensen i hele konfliktsonen, som må starte på den første dagen etter lokalvalget, og ende med full politisk regulering (lokalvalget i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts basert på Loven om Ukraina og konstitusjonelle reformer) innen utgangen av 2015, på betingelse av oppfyllelse av Punkt 11 - i konsultasjoner og i samråd med representanter for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts innenfor rammen av Trilateral kontaktgruppen.
 
• Tilbaketrekking av alle utenlandske væpnede formasjoner, militært utstyr, inklusive leiesoldater fra ukrainsk territorium som overvåkes av OSSE. Avvæpning av alle ulovlige grupper.
 
* Grunnlovsreform i Ukraina, med den nye grunnloven som skal tre i kraft innen utgangen av 2015, hvorav et viktig element er desentralisering (med hensyn til særegenheter i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts, avtalt (eller: etter avtale?) med representanter fra disse distriktene), samt godkjenning av et permanent regelverk med spesiell status for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts i samsvar med de tiltak som er nevnt i fotnotene (ser ingen fotnoter her) innen utgangen av 2015».
 
Norge må på bakgrunn av at Verkhovna Rada (parlamentet) i Ukraina har besluttet å forby Ukrainas kommunistiske parti og dets symboler, gjøre det klart sammen med OSSE, Europarådet og NATO at et slikt forbud ikke er i overensstemmelse med en liberal europeisk demokratisk tradisjon og de politiske og sivile menneskerettighetene.

Norge må videre på bakgrunn av at vi etter 1814 beholdt våre væpnede styrker under dobbeltmonarkiet mellom Norge og Sverige anbefale at folkerepublikkene Donetsk og Luhansk beholder sine selvforsvarsstyrker hvis de i en ny folkeavstemning ønsker full suverenitet eller en løsning innen en ukrainsk konføderasjon for å oppfylle Minsk avtalen av 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid. Etter folkeavstemningen på Krim den 16. mars 2014 valgte folket på Krim igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Krim hadde da en atomvåpenfri status og den statusen må videreføres, for å åpne for at full suverenitet for folkerepublikkene Donetsk og Luhansk eller en løsning innenfor den ukrainske konføderasjon som samlet viderefører atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet.
 
NPT-konferansen i New York i mai må åpne for å stadfeste prinsippet at alle FN-stater aksepterer folkeavstemninger om statstilknytning og atomvåpenfrie soner i alle stater inkludert føderative og forbundsstater i samsvar med folkesuverenitetsprinsippet. Dette prinsippet er overordnet folkeretten som omhandler rettsregler og del av jusen som i det vesentlige gjelder rettsforholdet mellom stater som sådanne.
 
Nordahl Grieg Fredsfond støtter prinsipielt folkeavstemninger om selvstyre for forskjellige befolkningsgrupper i Skottland, Baskerland, Færøyene, Grønnland, Ukraina, Kypros, Jugoslavia, Georgia, Tyrkia, Armenia, Irak, Syria og Israel/Palestina m.fl., men er også åpen for en fredelig konføderativ, føderativ eller forbundsstats løsning basert på respekt for de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

Atomvåpnene og militærutgiftene
NATO nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.

Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

Den 2. november 2010 ble det i Oslo avholdt et møte i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur. Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen.

Dette perspektivet fulgt opp president Barack Obama i hans første presidentperiode, hvor FNs sikkerhetsråd i 2009 vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden. President Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest, nord og syd.

Nordahl Grieg Fredsfond har fulgt opp disse perspektivene som en del av kjernen i vår nordlige og nordiske dimensjon i forhold til NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i forbindelse med Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015. Et internasjonalt møte med 189 land som diskuterte ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. De seks punktene til Sluttdokumentet på NPT-konferansen i vårt forslag er:

1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til  2020.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:     2015  2016   2017   2018    2020
USA                  5113  1500     750     300          0
Russland            4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185   170     100       50           0
Frankrike             300   250     150       75           0
Kina                    180   160      100      50           0
Israel                    80     30        0         0            0
Pakistan         <70–90     50       25       15            0
India                60–80     50       25       15            0
Nord-Korea          <10       5        0         0            0
 
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
 
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene avskaffes fra 01.07.2015 — 2020.
 
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
 
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
 
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.

De seks punktene er i samsvar alleuropeiske og arktiske interesser. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.

«Børge Brende mener Vladimir Putin ikke har noe å frykte selv om EU eller NATO skulle komme nærmere Russland», i følge VG 13. mai. Dette er imidlertid ord på en bakgrunn, hvor NATO brøt folkeretten under bombingen av Jugoslavia og Libya, og NATO-land brøt folkeretten under invasjonen i Afghanistan og Irak med mer. I dagens situasjon for å minske spenningen bør Norge og de nordiske land sammen med EU, Europarådet og OSSE øve påtrykk overfor de baltiske land slik at de gir politiske og sivile menneskerettigheter til sin russisktalende befolkning i tråd med liberale europeiske demokratiske tradisjoner.
 
Den 12. mai møtte Børge Brende både den ukrainske presidenten Petro Prosjenko og statsministeren, i tillegg til andre ministre og høytstående embetsmenn i Kiev. Samme dag møtte den amerikanske utenriksministeren John Kerry Russlands president Vladimir Putin i Sotsji og utenriksminister Sergej Lavrov. «Lavrov uttalte etter møtene med Kerry at samtalene har bedret forståelsen mellom landene. Kerry gjentok da at sanksjonene mot Russland, som er innført på grunn av landets rolle i Ukraina-konflikten, kan bli trappet ned «hvis og når» betingelsene for den skjøre våpenhvilen i Ukraina møtes fullt ut», melder NTB i Nationen den 19. mai.
 
I denne diplomatiske fasen av konflikten bør Norge under Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen i mai innlede de utsatte samtaler på politisk nivå for at de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. For eksempel:
 
  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  
 
Norge bør i samband med Tilsynskonferansen åpne disse dørene for å fryse avskrekkende militærøvelser og fremme nedrustning, samtidig som samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, og kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten ivaretar alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Et tverrpolitisk forlik på Stortinget må ta høyde for Norges særegne beliggenhet, geografi, sikkerhetsbehov og internasjonale forpliktelser først og fremst vår plikt iht. FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ og på kontinentalsokkelen, men også forpliktelsene som medlem av FN. Til nå har vi langt på vei bygget et høyteknologisk ekspedisjonskorps som først og fremst er tilpasset NATOs og USAs behov, men som er dårlig egnet til å ivareta norsk sikkerhet.
 
I den sammenheng er det av enkelte foreslått en sterkere militær terskel i Finnmark, men det er også en annen og bedre vei å gå. Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland og de baltiske land, og som tillitskapende motytelse redusere NATOs avskrekkende militærøvelser. En slik linje fra Regjeringen Solberg vil åpne for en nødvendig dialog med Russland om situasjonen i Ukraina og styrke våpenhvileavtalen i Minsk. Stormakten Russland og NATO trenger et tillitskapende påtrykk for å forhandle fram avtaler om å redusere de gjensidige avskrekkende militærøvelsene.
 
Norge, Sverige og Finland må i samarbeid med de baltiske land søke å få til tillitskapende militærøvelser mellom Russland og Hvitrussland, for å bidra til avspenning, felles og kollektiv sikkerhet i vår del av Europa. Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har bygget i de tillitskapende militærøvelsene med Russland tidligere er i samsvar med norske, finske, svenske og russiske interesser og styrker den felles sikkerheten i vårt grense område.
 
*
Den rød/grønne regjeringen tok initiativ til en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i 2013, som løper samtidig med forhandlingene om et forbud mot atomvåpen og Ordførere for freds arbeid med å fjerne alle atomvåpen innen 2020.

NATOs generalsekretær og tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg har sagt at NATO vil «forbli en kjernefysisk allianse så lenge kjernevåpen eksisterer». Derfor står Ordførere for freds sluttdato for å avskaffe alle atomvåpen i 2020 helt sentralt, nå når også de humanitære argumentene er brakt inn i FN-diskusjonen.
Lykkes det ikke Norge og de nordiske lands regjeringer å få atomvåpenmaktene på NPT-konferansen i New York i 2015 med på en avtale om å fjerne alle atomvåpnene innen 2020 i tråd med målet for Ordførere for fred, har vi lagt fram følgende skisse til det neste NPT-møtet i 2025:
 
Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2025.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:     2015  2017   2020   2022    2025
USA                   5113  1500     750     300          0
Russland             4650  1500     750     300          0
Storbritannia         185   170     100       50           0
Frankrike              300   250     150       75           0
Kina                     180   160     100       50           0
Israel                     80    30         0         0           0
Pakistan          <70–90     50       25       15            0
India                 60–80     50       25       15            0
Nord-Korea           <10      5         0         0            0
 
Pr. 1. juli 2015 har Ordførere for fred 6733 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er utplassert i Russland som følge av at Det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe avla sin rapport i Nobelinstituttet den 28. april 2015.

«―Vi satser på et øvingsscenario der vi fokuserer på å demonstrere avskrekking og forsvar av allianseområdet», uttalte forsvarsministeren i følge en pressemelding 04.02.2015. Men i en felles artikkel i Aftenposten 10. april avslutter Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene med et mer løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter». Dette perspektiv kan åpne for tillitskapende militært samarbeid mellom de nordiske og baltiske land, samt Russland og Hvitrussland.

I ordskiftet om den nye langtidsplan for det norske Forsvaret som skal legges fram for Stortinget i 2016 er følgende sentrale punkter foreslått:

  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser med atomvåpen og konvensjonelle våpen.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
  • 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030 som er i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Forslaget er nødvendig for å løse problemene på Moder Jord, da verdenssamfunnet i 2013 brukte 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:

  • Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.
  • Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.
  • Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.
  • Nærmer seg hvis ikke utviklingen reverseres to norske oljefond.

USA brukte i 2014 over 4400 milliarder kroner på forsvaret. Kina brukte i underkant av 1000 milliarder kroner og Russland drøyt 500 milliarder kroner viser tall innhentet av International Institute for Strategic Studies (IISS), ifølge Nils-Inge Kruhaug, NTB i Nationen 12. februar 2015.

Asiatiske land bruker i dag samlet sett 25 prosent mer på forsvaret enn de gjorde for fire år siden, og Kinas andel av dette har økt fra 28 til 38 prosent i samme periode.

Europeiske land brukte til sammenligning 8 prosent mindre på forsvaret i 2014 enn de gjorde i 2010, viser tall fra IISS.
Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antall kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.

Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar 2015 foreslo han betydelige økninger til forsvaret.

I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger alle nødvendige dollar på bordet.

De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland skal bruke mer penger på forsvar enn velferd i 2015. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar. I følge Dragenes bruker Russland i år 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.

I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014. Dette er ikke en ønsket utvikling i et Europa med høy arbeidsløshet.

 «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understreker Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington til Aftenposten 30. september 2014.

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på atomvåpen og konvensjonell avskrekking og sanksjoner for det politisk/finansiert/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år mener nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATOs folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.



De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av den norske regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk.  Fra 1995 ble det gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert opplyser Forsvarsdepartementet til bladet Norges Forsvar.

I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skriver at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet av Forsvarsdepartementet. I Nord-Sverige og Bottenviken har også Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly!

I Finnmark skulle fortsatt ikke større allierte øvelser finne sted, men mindre enheter fikk tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet! Fredsorganisasjoner og Russland har hevdet at endringene ikke vil bidra til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», het det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015.





Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015.

Felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule vil gjøre det mulig å omfordele midler til grønn omstilling og etablere nødvendige tiltaksplaner før Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris den 30. november til 11. desember 2015.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy, se www.fredsfond.info er vårt bidrag for å styrke naturhumanismen.

Sandefjord den 23. juli 2015

Knut Vidar Paulsen
Leder i Nordahl Grieg Fredsfond
 
Reaksjon, bakgrunn, fakta, vurderinger og resonans

Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.

Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hvitrussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hvitrussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.

NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.

Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september 2014 med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai 2014.

I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland som kan settes inn på 2-5 dagers varsel. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.

I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 kilometer fra norskegrensen.

Den russiske Nordflåten ble i mars satt i høyeste beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurderinger:
Varslingstid for Norge på bare noen dager
 
«- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har å gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging.

- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd». Kilde: www.ap.no
 
 «- Den pågående øvelsen er sannsynligvis en maritim øvelse som ikke er underlagt varslingsplikt på samme måte som land- og luftøvelser», skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet i en e-post til Aftenposten i mars.
 
Det er ikke uvanlig med slike tester av beredskapen, men både omfanget og geografien har vakt oppsikt. Imidlertid sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de ikke har informasjon som tyder på at varslingsplikten er brutt.
 
«- Russland har de siste årene gjennomført en rekke beredskapsøvelser av denne typen. Det er derfor ikke overraskende at en slik øvelse gjennomføres også i våre nærområder i nord», sier hun.
 
Hennes russiske kollega sier det er nye utfordringer og militære trusler som tvinger dem til å øke sine militære kapasiteter.
 
« - Vi retter særlig oppmerksomheten mot det som skjer i nordområdene», sier den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu til RIA.


Militærøvelsen Cold Responce 2014.

Et tillitsskapende tiltak i dagens situasjon vil være en erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra Russland og USA om å ta atomvåpnene ut av beredskap. Avstår CSTO, ODKB og NATO fra de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast Jazz, Nobel-Ledger, Northern Coasts og Cold Responce vil forholdene legges til rette for fredelig sameksistens med respekt for folkesuverenitet, og at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.

I følge pressen har Russland under den pågående Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, varslet om mulig utplassering av atomvåpen på Krim. Velger Den russiske føderasjonen en slik utvikling og følger en slik politikk går landets myndigheter i en annen retning enn de 67 ordførere i Russland som har sluttet seg til Ordførere for fred som har som mål å avvikle alle atomvåpnene innen 2020.
 
Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York fra 27. april til 22. mai og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015 skal følge opp Atlanterhavsdeklarasjon omfredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød .

I en verden med 30 millioner klimaflyktninger skal FNs klimakonferanse i Paris ta høyde for; 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030 i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) med mål om nullutslipp i Norge i 2050. Dette skal åpne for en planlagt temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100, for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Delprogrammet: Felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule er vårt bidrag til utviklingen av The New Climate Economy.
 















 











Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule ble reist den 14. august av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og vrelferd for alle på det 1113 moh. Høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge. Over Skreolægeret — Norges Kommunistiske Partis illegale sentralforlegning i 1943-1944.

Tusenårsvarden ligger sørøst for fødestedene til foreldrene til USAs mest berømte økonom Thorstein Bunde Veblen (1857-1929). Hans økonomiske arbeider la grunnlaget for president Franklin D. Roosevelts New Deal til gavn for den fattige del av den amerikanske befolkning i kampen mot fascismen. Veblens foreldre emigrerte fra Høre i Valdres til Amerika og krysset Atlanterhavet noen år før Torstein ble født. Hans språk fram til tenårene var valdresdialekt. Foreldrene kom fra de to nabogårdene Veblen og Bunde. I Høre stavkirke fra ca. 1180 står fremdeles kirkebenken merket Bunde og rett bak benken merket Veblen. På Beitostølen — med utsikt til setrene til de to gårdene — fant det internasjonale Veblenseminaret sted i juni 2007.



















Skreolægeret i Valdres ned for Tusewnårsvarden med fjellet Svarthammarn i bakgrunn og Jotunheimen i det fjerne.



Svar på spørsmål om kjernefysisk nedrustning

Spørretimespørsmål og svar | Dato: 05.05.2015

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om kjernefysisk nedrustning og hvordan regjeringen vil bidra til å styrke nedrustningsarbeidet.

Skriftlig spørsmål nr. 907 (2014-2015). Datert 24.04.2015

Fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren:

«Gjennom det humanitære initiativet for atomnedrustninq har Norge og andre land bidratt til nytt momentum i arbeidet for en verden uten atomvåpen. Kjernefysisk nedrustning må være en diplomatisk topp-prioritet for Norge. Hvordan vil regjeringen bidra til å styrke dette viktige nedrustningsarbeidet og kan utenriksministeren bekrefte at kjernefysisk nedrustning skal være en diplomatisk hovedoppgave for Norge og utdype hvordan det følges opp under tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen, som avholdes de kommende uker?»

Utenriksministerens svar:
Nedrustning og ikke-spredning er en viktig satsing for regjeringen. Det er klart nedfelt i regjeringserklæringen, og noe jeg ved flere anledninger har uttrykt i Stortinget. Regjeringen inntar en aktiv holdning knyttet til alle tre pilarer i ikke-spredningsavtalen NPT: nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernekraft og kjernekraftteknologi. Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på disse spørsmålene. Under den pågående tilsynskonferansen for NPT i New York er Norge en aktiv deltaker langs en rekke spor for å sikre et best mulig sluttresultat.

Jeg er enig med representanten Ropstad i at det humanitære initiativet har bidratt til ny giv i arbeidet for en verden uten kjernevåpen. Det har særlig vært tydelig i generaldebatten under tilsynskonferansen, hvor referansene til det humanitære initiativet har vært mange. Humanitære konsekvenser av kjernevåpen sto sentralt også i det norske innlegget 29. april. Vi la vekt på at kunnskapen fra Oslo-konferansen og de påfølgende konferansene i Mexico og Østerrike har bidratt til å skape en bedre forståelse for de enorme konsekvensene av en kjernefysisk detonasjon. Resultatene fra de tre konferansene presenteres under et eget sidearrangement sammen med Mexico og Østerrike, og vi har uttrykt forventning om at denne faktabaserte kunnskapen reflekteres i sluttdokumentet fra konferansen.

Norge har lagt frem et nasjonalt arbeidspapir som gjengir formannens, daværende utenriksminister Espen Barth Eides, oppsummering av Oslo-konferansen. Norge er også tilsluttet fellesinnlegget om det humanitære initiativet, som ble fremført av Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz 28.04, og hvor tilsammen 160 land var tilsluttet.

Det gjenstår å få alle atommaktene med på videre nedrustning. Særlig viktig er det at USA og Russland, de to største atommaktene, fortsetter sin gjensidig forpliktende balanserte nedrustning. Det er bra at utenriksminister Kerry i sin tale under generaldebatten gjentok USAs vilje til videre nedrustning utover avtalen Ny START. Vi oppfordrer Russland til å svare positivt på dette.

Norge er tilsluttet et nordisk arbeidspapir, som er et nytt konkret innspill til NPTs tilsynskonferanse. Et praktisk skritt som omtales i arbeidspapiret er å komme i gang med forhandlinger for å forby produksjon av spaltbart materiale. I tillegg anbefaler de nordiske landene fire satsingsområder:

Videreføre det humanitære perspektivet
Støtte opp om prinsippet om effektiv og verifiserbar nedrustning. Dette er en tilnærming som kan bidra med metoder som fremmer faktisk nedrustning
Oppfordre kjernevåpenstatene til å iverksette prosedyrer som forlenger klargjøringstiden for bruk av kjernevåpen
Oppfordre til fortsatt innsats for å redusere kjernevåpnenes betydning i de strategiske doktrinene

Hensikten med dette nordiske innspillet er blant annet å bidra til å skape grunnlag for videre nedrustning.

Norge og Storbritannia har over flere år utviklet et unikt samarbeid om metoder for å verifisere destruksjon av atomstridshoder. Formålet er å gjøre alle parter trygge på at nedrustningen faktisk skjer. Arbeidet har vært banebrytende fordi en kjernevåpenstat og en ikke-kjernevåpenstat for første gang i fellesskap har bygget opp gjensidig tillit og utviklet teknisk og faglig kompetanse på dette området. Temaet får stadig større oppmerksomhet, og Norge og Storbritannia videreutvikler nå samarbeidet. Temaet står sentralt under tilsynskonferansen i New York. Vi vil sammen med Storbritannia fremme et arbeidspapir om prosjektet, samt søke omtale i sluttdokumentet.

USA har tatt initiativ til et internasjonalt partnerskap for verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Partnerskapet ble lansert i Washington 19.-20 mars. Norge inngår i en uformell kjernegruppe som har utviklet partnerskapet, og erfaringen fra det norsk-britiske prosjektet ble presentert under lanseringen i Washington. Partnerskapet er et viktig innspill til tilsynskonferansen, men vil også være betydningsfullt for å involvere en bredere krets av land i arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Som omtalt i vårt hovedinnlegg i New York vil Norge være vertskap for neste plenumsmøte i partnerskapet til høsten.

La meg avslutningsvis igjen bekrefte at regjeringen prioriterer arbeidet med kjernefysisk nedrustning høyt. Det er det lang tradisjon for i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Arbeidet er i disse dager tett knyttet til NPTs tilsynskonferanse. Når utfallet er klart, vil Utenriksdepartementet vurdere hvordan vi best kan ta arbeidet videre med sikte på å nå målet om en verden uten kjernevåpen.

Hentet fra: regjeringen.no  Aktuelt  Dialog med Stortinget Svar på spørsmål om kjernefysisk nedrustning

Skriftlig spørsmål nr. 907 (2014-2015).


Website Builder drives av  Vistaprint