Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Håp for Havanna:

Brev fra den største øyen i Karibia skildrer lidelser etter tyfonen »Irma«. Men folket holder sammen:

I Atlanterhavets tyfon-sesong i 2017er »Irma«  9. trope- og 4. virvelstorm. Orkanen bygget seg opp 30/8 vest for Kapp Verde-øyene i Vest-Afrika. Den trakk mot nord-vest og graderes  4/9 til kategori 4-storm. Dagen etter fikk den høyeste storm-kategori 5.

 »Mennesker beveger seg med vannet opp til bryst og hals«, skrev øyoevitne Hans Peter Weymar fra Havanna etter orkanens herjinger. Foto: Ramon Espinosa/Reuters. 

6/9 passerte tyfonens øye Barbuda, Antigua, Anguilla, som delvis er franske og nederlandske oversjøiske områder; Saint-Barthélemy og St. Martin, øyene Tortola, Ginger Island i britiske og USAs Jomfruøyer, som Saint Thomas, ble hardt rammet. Nesten alle bygninger jevnet med jorda på Barbuda og St Martin. Andre øyer er delvis ødelagt. Minst 38 mistet livet. Haiti, Den Dominikanske Republikk og USAs Puerto Rico fikk mindre skader enn fryktet på forhånd. 

Fredag 8/9 nådde tyfonen Cuba. Den beveget seg fra øst til vest langs nordkysten og påførte det sosialistiske landet alvorlige skader. 23 mennesker mistet livet. Stormen traff Key Islands i Sør-Florida, søndag 10/9. »Irma« fortsatte nord langs Floridas vestkyst. 2 dager senere slo den inn i Georgia og South Carolina, men redusert til tropestorm. Minst 19 mistet livet i syd-øst-USA. 25 % av husene på Key Islands ble ødelagt, ifølge sjef i USAs katastrofe-beredskap, Brock Long. 2 tredeler av bygningene skal være alvorlig skadet. I følge US-medier mistet 15 millioner strøm i flere dager, i Georgia ble nesten 1 million mennesker uten elektrisitet 12/9 ifølge USA Today, som bygger på tall fra USAs  sikkerhetsdepartement i Washington. Der er en ikke sikker på at de evakuerte vil kunne vende hjem før etter flere uker. »Irma«s herjinger følges av ran, innbrudd og plyndringer i US-regioner, som er rammet. 

Hele bildet: Atlantiske virvelstormer passerer Cuba ofte. Blant de farligste er »Flora« i 1963. Eldre husker med skrekk da Cuba ble hjemsøkt av stormen i 4 dager. 1750 omkom. Fra de siste år huskes »Sandy« i 2012 og »Matthew« i 2016. »Sandy« drepte 11og forårsaket enorme skader som »Matthew«. Nå slo »Irma« til med topphastighet på 370 km/t og et nedslagsfelt på over 600 km. Det var sterkeste tyfon i regionen siden starten på nøyaktige målinger.«Irma« er også den første stormen i kategori 5 siden 1932. Fra 8/9 til 10/9 herjet orkanen med en vind-styrke opp til 260 km/t fra øst til vest over Cuba og forårsaket svært alvorlige fysiske skader.  10 mennesker mistet livet, 7 av dem i Havanna. Fra Cubas hovedstad forteller 2 øyevitner om hva de opplevde i løpet av weekenden før stormen dro i retning USA.

»Det verste er over nå«, skrev Roberto Chile, som besøkte Rosa-Luxemburg-konferansen i Berlin i 2016 og presenterte foto-utstilling av Fidel Castro på butikk-galleriet til Junge Welt. E-posten er sendt 12/9 fra Havanna: »Irma traff hardt og den er ikke som virvelstormer, som tidligere kun rammet deler av landet. Nå herjet stormen over hele øya«, skrev Roberto. »Det var heftig,« sier også Hans-Peter Weymar filmprodusent fra Hamburg, som har levd i Cuba, Havanna med familie de siste årene: »Lørdag til søndag hadde jeg bare stearinlys, men ingen naboer ville forlate hjemmene sine. Jeg følte derfor det var galt å dra vekk. Så kom rasende Irma. Den ulte som et dyr hele natta. Konstant fryktet jeg at vinduer ville gå, men bare en vindusskjerm i Patio ble slått av festet. Hos naboene rev stormen løs et stykke av murpussen og et lite stykke av en mur. Det ble svært lite søvn for oss«. 

»Da vi våknet, kom sjokket: »Havanna er ugjenkjennelig«, skrev Roberto.Han skildrer bildet av nedrevne vegger, murer, gater med stein og vann overalt, trær, veltete strøm-master og nett på bakken. Verst er synet av familier som mistet alt«.

Hans-Peter Weymar: »Søndag dro jeg på sykkel, først til »Puntilla«, et treffsted, kort fra der vi bor, direkte på havkanten. Bildet er helgrått! Kystlinjen er endret. Steiner er skylt høyt opp på stranden. Vi kjenner ikke igjen gata, tykt dekket av sand og stein helt fram til en høyere-liggende inngang til kjøpesenteret. Calle 1ra«-gaten, parallelt med strandlinjen, er det så å si umulig å passere. Tunellen til 5. gate mellom by-delene Vedado og Miramar er fylt helt opp av vann. Mange står i vann opp til bryst eller hals. Redningsmannskaper bruker gummibåterer for å ta seg fram til nødlidende, delta i opprydding og reparasjoner. Strømmen har vært borte fra lørdag, 11/9-17. Vi får se hvilke næringsmidler som har holdt seg i kjøleskapet vårt«.   
 
Eine Entwarnung hinsichtlich weiterer Stürme gibt es für die Karibik und die Südostküste der USA in den nächsten Wochen noch nicht. Als atlantische Hurrikansaison wurde offiziell der Zeitraum vom 1. Juni bis zum 30. November festgelegt. In den vergangenen Jahrzehnten hatte es vereinzelt auch im Dezember Stürme in der Region gegeben.
For fotografen Roberto, er spasertur i fødebyen Havannas gater et mareritt. »Ubeskrivelig hva min frue Vivian og jeg så i bydelene Jaimanitas, Miramar, Playa, Vedado og Centro Habana. Brystene våre snørte seg. Vår ellers lyse og glade by har opplevd ødeleggelse og mye trist«, skrev han og la til: »Det tar lang tid før sårene våre er leget«.

Men midt i uke 37 - 2017 får Roberto optimismen tilbake. I årevis fulgte revolusjonslederen Fidel Castro som fotograf og kameramann: »Dere kan være sikre på at vi igjen blir landet og folket vi alltid har vært: lyst, lett, fredelig, gjestfrie og kreative«, heter det på e-posten.

Nord-tyskeren Weymar med mindre patos, men like håpefullt: »Har sett storslåtte scener, der bofelleskap ryddet gaten foran huset. Noen som ikke ble evakuert, ga sarkastisk-humoristiske instrukser om hva som må gjøres under oppryddingen. 13/9, bare 2 dager etter først planlagt, klarte filmprodusenten å få sønnen Fabian til sin nye skole. På telefon neste dag: »Jeg har hørt at Regla har fått strømmen tilbake; en av Havannas fattige bydeler ifølge Junge Welt. Bedre-stilte bydeler kommer altså ikke først. Andre tegn på at det åpenbart prioriteres anderledes: «En uke etter »Irmas« besøk på øya begynner tydeligvis livet å komme tilbake til normalen. Fra og med torsdag går togene fra Havanna til øst-Cuba. Likevel vil by og land bruke lang tid på å reise seg etter »Irma«.

Cubas smarte system: Enda verre enn i hovedstaden, som ikke be hardest rammet, er det i de østlige provinsene. Etter en gigantisk storm er skadene sannsynligvis mye større enn etter »Sandy«, som ødela og skadet over 200 000 bygninger, sier Kilan Lindner, Cuba-spesialist  fra Caritas International til det tyske presseagenturet dpa. Han roser katastrofeberedskapen. Før stormen slo til ble rundt 2 millioner, deriblant over 30 000 turister, evakuert fra de mest utsatte områdene av sivilforsvaret. Når »Irma« ikke krevde flere liv med sine langvarige og tunge vind- og bølge-slag, er det først og fremst et utslag av et eksemplarisk, smart og derfor verdenskjent forebyggende forsvars-system. »Uten disse tiltakene ville det vært mange flere døde«, sier Cristian Morales Fuhriman representant for OPS, den pan-amerikanske helse-organisasjonen, til dagsavisen Granma. Når storm er i anmarsj, disponeres transportutstyr, og siste sikkerhetsskanse er spesialtropper i de mest truete områdene, kalt katastrofe-beskyttere, smittevern-leger, hærens redningsenheter og frivillige hjelpere med spesial-utdanning. Eldre, svake, syke og barn bringes tidlig i sikkerhet.

Etterat tyfonen »Flora« la øya øde i 1963, ble første forståelse for hva som måtte gjøres for å forebygge dødsfall og redusere skader fra et periodisk naturfenomen som kommer igjen og igjen, utarbeidet på initiativ fra Fidel Castro. I dag har Cuba ikke bare det beste evakuerings- og redningssystemet, men er mer effektive enn andre land på reperasjon av stormskader. Rett nok krever gjenoppbygging og reparasjon av boliger og offentlige bygninger, strøm,- gass,- vann- og telefon-linjer overbelastning av landests økonomi, som fra før er utsatt for over 55 års økonomi,- handels, -og finansblokade fra USA.  Cuba er avhengig av solidarisk støtte fra landets egne innbyggere og internasjonal hjelp. Som en av de første utenlandske statssjefene tilbød Russlands president Putin sin støtte, 10/9. Venezuelas president Maduro etablerte en luftbro for å dekke cubanernes behov for  drikkevann, mat, medisiner og hjelpeutstyr.

Volke Hermdorf, Junge Welt, 16/9-2017. Oversatt for Friheten/ radio Arbeidet, Per Lothar Lindtner, 22/9-2017.   


Website Builder drives av  Vistaprint