Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur

Avskaff atomvåpnene innen 2020

Av Knut Vidar Paulsen. 03.07.2014

De Forente Nasjonerog hovedforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning avsluttet sitt arbeid i New York den 1. juli 1978 og vedtok ved samstemmighet «Sluttakten» som anbefalte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

















110 land har i dag etablert verdens fem atomvåpenfrie og masseødeleggelsesvåpenfrie soner. Alle FNs medlemsland har tilsluttet seg NPT – Ikkespredningsavtalen av atomvåpen – med unntak av Israel, Pakistan og India. Nord-Korea har trukket seg fra avtalen. 

Mer enn 20 år etter den kalde krigen opphørte er det fortsatt rundt 19 000 atomstridshoder i verden. START-avtalen begrenser partenes utplasserte atomstridshoder til 1550 ned fra 2200 under den forrige avtalen. USA OG Russland som har over 90 % av verdens atomvåpen vil i START-avtalen kun redusere atomvåpnene til 70% og ikke til 0% i 2020 i tråd med visjonen til FNs sikkerhetsråd og kravet til Ordførere for fred.

Vår nordlige dimensjon anbefaler FNs Hovedforsamling å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker og vedta en konvensjon om demilitarisering for å konvertere det stats/finansiselle/militærindustrielle kompleks og avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020:

               Antall stridshoder

Atommakt År: 2014  2015   2016   2018    2020

USA                  5113  1500     750     300          0

Russland           4650  1500     750     300          0

Storbritannia       185   170     100       50           0

Frankrike            300   250     150       75           0

Kina                   180   160     100       50           0

Israel                   80     30         0         0            0

Pakistan        90     50       25       15            0

India             80     50       25       15            0

Nord-Korea     <10       5          0        0             0

Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også:http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html

Norge arrangerte i 2013 en internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen, med deltakelse fra 127 land. I februar 2014 fulgte Mexico opp, og 146 land deltok. Østerrike arrangerer den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember. Det har kommet signal om at Sør-Afrika kan være villig til å arrangere den fjerde konferansen. Selv om formålet med konferansene ikke eksplisitt dreier seg om forbud mot atomvåpen, peker konferansenes innhold og ikke minst bidragene fra mange av konferansens deltakere i retning av folkeretten. Eksisterende atomvåpen vil ved anvendelse utslette sivilisasjoner og true alt liv på Moder Jord.

Det er et stort internasjonalt engasjement for å få til en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen, slik det var i prosessene fram til vedtak av konvensjonen om kjemivåpen, klasevåpen og personellminer. Selv uten deltakelse fra alle atommaktene i første omgang, vil en atomvåpenkonvensjon delegitimere kjernefysisk avskrekking. Tillitskapende tiltak og nedrustning vil positivt bidra til felles og kollektiv sikkerhet; frigjøre personell og økonomiske resurser til å avskaffe nød og fattigdom. Frigjorte resurser må settes inn for å øke antall land i klimaballanse og anvendes til en trygg lagring av skrotet atomavfall.

årene om å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone og trekke seg ut av NATOs militære samarbeid knyttet til NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen. Tiltak iverksatt av Regjeringen Solberg som en del av forberedelsene til OSSEs Helsingforskonferanse 2015, der CICA bør innkalles som observatør.  spredning, NPT og Klimatoppmøtet i Paris, desember 2015.


Website Builder drives av  Vistaprint