Nordahl Grieg Fredsfond - Stiftelsen Natur og Kultur
 
ÅPENT BREV TIL:


Åpent brev til de politiske partiene i bystyret

                             Slettheim, Sandefjord den 2. November 2017

Hav-, fjord-, kyst- og innlandsbyen

Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent område knyttet til Sandefjordsfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.

Bystyre skal søke om status som Verdensarvpark for området og samarbeide med Botanisk hagene i Oslo, Kristiansand og Göteborg i samvirke med Sandefjord Hagelag.

Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn ‒ slik menneskene i og tilreisende her fortsatt vil møte framtiden.

Bystyre skal vedta forbud mot kommersielle plasttelt ved Kurbadet og i Badeparken.

Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn påwww.fjords.comogwww.riksantikvaren.no

Da Sandefjord formannskap ga Oslo-firmaene Civitas og Dyrvik Arkitekter frie tøyler satte de parken og dette åpne byrommet og strandsone i spill.

I Sandefjord blad den 31. oktober flytter Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) fokuset ved å foreslå varig vern av bynære skoger.

Enda bedre er det å søke Verdenspark status for hele Sandefjord kommune, fjordene og vår del av Skagerak med middelalderkirker Høyjord stavkirke, Andebu, Kodal og Skjee kirke fra 1100-tallet.
En marin nasjonalpark er aktuell for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark.

Men så til byens utviklingsproblemer.

Ordfører og leder av Planutvalget var de politiske hovedansvarlige for de uønskede blokkene på Kilen og de ved Hjertnespromenaden.

Bystyret valgte ikke å åpne aksen fra Sandefjord kirke ned Kirkegata slik at vi kunne se fjorden fra Krigsseilermonumentet. Dette uvettet ble gjentatt da tilbygget på Park hotell blokkerte siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak.

Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord burde ansette en Byantikvar. For de to første årene av ansettelsen tilbød Riksantikvaren den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn. Forslaget ble kontant avvist av daværende leder av Planutvalget Steinar Mathiassen.

Byutviklingen i Sandefjord i dag skjer på utbyggernes premisser, der de fleste vil rive og ikke rehabilitere bygningsmassen. De lider av det som på folkemunne kalles pengebegjær.

Nedbygning av byrommene kan og skal stanses av bystyret. Byens bygningsarv og særpreg bevares ved å sette byggehøyden i villaområdene til 2 etasjer, og i sentrum til 2 til 3 etasjer med krav om at byggene er i klimabalanse.

Nedbygging og raseringsiveren har vært stor i enkelte politiske miljøer. Bjarne Sommerstad (Senterpartiet), leder av Utvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling (KFBS) vil bygge blokker på parkarealene ved Sandefjordsveien og stenge utsikten  til fjorden for villaene i Hystad veien.

Han foreslår videre å rive Fergeterminalen, Havnevesenet og Tollvesenets bygg, og erstatte dem med boligblokker og annen privatisert næring.

Den tidligere Andebu ordførerens virketrang vil sammen med bygg på parkerings- og grøntarealene langs Thor Dahls gate føre til at utsikten fra Torget til fjorden blir blokkert.

Bygge iveren i Høyre/Senterparti-alliansen nøyer seg ikke med dette.
Hanne Børresen Johansen og Geir Ellefsen (Høyre) foreslår i Sandefjord blad den 23. oktober en såkalt Blackbox på Tivolitomta. En blackboks for kulturlivet kan knyttes til Hjernes, slik det bl.a. er foreslått av Frilynts leder.

Slaget om Tivolitomta har nå pågått i over 20 år. København har sitt Tivoli. Sandefjord har Tivolitomta og den skal vi beholde ellers må vi dra til Bugården for å gå på Tivoli.

Området mellom Museumsgata, Kurbadet, Jernbanealleen skal beholde sine trær, men da må Sandefjord bystyre nedlegge forbud mot å hugge trær i parkområdet. Det er ikke glemt at kommunen for noen år siden ga tillatelse til å hugge de 11 vakre kastanjetrærne ved Bommene.

Feilgrepene som har forringet bymiljøet er ikke beklaget av politikerne i Sandefjord kommune uansett politisk farge.

De sentrumsnære parkeringsplassene rundt Tivolitomta beholdes fram til 2019 for deretter å opparbeide arealet rundt Tivolitomta ved Hvalfangermonumentet og knytte det til Badeparken i et Verdensparkområde fra Ranvik via Stubb til Kurbadet.

Avslutning. Sandefjord kommune skal søke samarbeid med staten og aktuelle eiere, for å anlegge;

  1. Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark med kopi av Heimdalkaupangen på Kastet ved Mefjorden med et museumsbygg også for det tidligere Sandefjord sjøfartsmuseets samlinger, Gaia skal ha sommerhavn her.
  2. Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom i samarbeid med staten for å sikre en ønsket byutvikling. De frivillige i Båtlaget Gaia skal ha mulighet til å heve Gaia og sikre vinteropplag for skipet i Gaiahallen.
  3. Hjemfall av næringsdelen på Thorøya i samarbeid med staten for å gi plass til Havets Hus med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak. Et nytt tilbud til glede for byens innbyggere og tilreisende.
  4. Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Christensen tidligere eiendom på Ranvika og Yxenøy i samarbeid med statenfor å sikre en ønsket byutvikling som garanterer allemannsretten.
  5. Søndre Gokstad gård etableres som et hyggelig og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Låven innredes som utstillingslokaler for Leif Hunsgaars landbruks samlinger som tidligere var utstilt på Pukkestad gård og driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med Sandar Historielag og kommunen.
  6. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter.
  7. Prestegården i Stokke kjøpes av Sandefjord kommune, og benyttes  som utstillingslokale om Stokke kommunes historie‒ et hyggelig og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen. Driftet av menighetene i samvirke med Stokke Historielag, Frivillighetssentralen og kommunen.
  8. Andebu gamle rådhus avsetter lokaler til Stiftelsen Lorentz Berg og for utstillings lokaler om Andeby kommunes historie et hyggelig og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen, driftet av Frivillighetssentralen i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  9. Sandar gamle prestebolig rehabiliteres som en heder til Sandefjord kommunes middelalderkirker. Tiltaket driftes av menighetene i samvirke med Frivillighetssentralen og kommunen og skal være et Åpne Hus for alle trossamfunn i Sandefjord.
  10. Sandar Herredshus rehabiliterer kommunestyre salen som skal bli utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie driftet av Frivillighetssentralen i samvirke med  Sandefjord lokalhistoriske senter, Foreningen Gamle Sandefjord, Sandar Historielag og kommunen.
  11. Kurbadet hele byggetrehabilitere og tas i bruk slik Hubro og Sandefjord Litteraturforening har foreslått.
  12. Kultur jernbane på eksisterende rehabilitert skinnegang også med damplokomotiv på fra Tønsberg til Skien og Nordagutu.
  13. Framnes ferga en kopibygges og nye fergeanløpspunkter anlegges på begge sider av fjorden på innsida av Tranga.
  14. 0-tolleranse i forhold til å nedbygging av matjord.
  15. Turistkontor opprettes i sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.          

Sandefjord kommune avsetter en pott på 50 millioner i 2018 for å gjennomføre de 15 tiltakene/prosjektene og kreve resten fra staten.
En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet på toppen av Raet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt asndre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 
 
Natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet, en by i klimabalanse og i et Sandefjord med en Ordfører for fred skal åpne for en naturhumanistisk framtid i samsvar med FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developme».
 
Sandefjord næringslivsforenings slagord er Tenk Stort. Vi håper at våre forslag vil stimulere diskusjonen om den videre utvikling av Sandefjord til Det nye Sciringsheal.
 
I 2018 er det kommunevalg, følg oss gjerne påwww.leidin.info
 
Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL: 
 
Nordisk råds president Britt Lundberg, Åland
President i FNs generalforsamling Miroslav Lajcák
FNs generalsekretær Antonio Guterres
Hans Majestet Kong Harald VII
Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresidenten Olemic Tommessen
Statsministere og presidenter i de nordiske land
Alle partier som stiller til Stortingsvalg 
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd   
Europarådet
Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa
NATO/Russland rådet                                         
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Europabevegelsen
Nei til EU
Foreningen Fritt Norden, Norge, Sverige, Danmark
Foreningen Norden
FN-sambandet
International Peace Bureau, IPB
The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, ICAN
Hardanger Akademiet
World Future Studies Federation, WFSF
Framtiden i våre hender
Främtiden i våra händer
Freds-, forsvar-, kvinne, ungdoms, pensjonist, miljø- og klimaorganisasjoner
Den internasjonale straffedomstol
Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden,
Europa og på Den nordlige halvkule
                                                Sandefjord den 20. oktober 2017
Nei til atomkrig

Den største umiddelbare trussel verdenssamfunnet i dag står overfor er atomkrigen.

Den koreanske halvøy er et høyspenningsområde. Koreakrigen varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953, da en våpenhvile trådte i kraft.
John Kennedy var president i 1962 under Cuba-krisen, da USAs Kongress etablerte et system, der presidenten umiddelbart kunne svare med gjengjeldelse angrep med atomvåpen, hvis atomraketter var på vei mot Amerika.

I forhold til Nord-Korea skal Kongressen i USA vedta en fredsslutning etter Korea-krigen og støtte forslaget om Den koreanske halvøy som en atomvåpenfri sone. Tilbakekaller USAs Kongress president Donald Trump delegasjon av tilintetgjørelses makten vil en tredje verdenskrig avverges.

Tilsvarende tilbakekallelse av tilintetgjørelsesmakt skal samtidig skje fra den russiske Statsduma i forhold til president Vladimir Putin.

Tilsvarende tilbakekallelser av delegasjonssystemer fra de folkevalgte i de øvrige atommaktene til presidenter eller statsministre skal finne sted innen 1. november 2017.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Vi minner om at atommaktene som har undertegnet Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT har forpliktet seg til atomnedrustning.

Det opprinnelige målet til Ordførere for fred var en atomvåpenfri verden innen 2020. Det målet kan fortsatt nås om det er politisk vilje.

Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond
Äppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
 
Knut Vidar Paulsen
Leder av virksomhetene


ÅPENT BREV TIL:

Nordisk råds president Britt Lundberg, Åland
President i FNs generalforsamling Miroslav Lajcák
FNs generalsekretær Antonio Guterres
Hans Majestet Kong Harald VII
Sametingspresident Vibeke Larsen
Stortingspresidenten Olemic Tommessen
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen
Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen
Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Europautvalget på Stortinget
Energi og miljøkomitéen på Stortinget
Justiskomiteen på Stortinget
Finanskomiteen på Stortinget
Alle partier som stiller til Stortingsvalg 
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd   
Europarådet
Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa
NATO/Russland rådet                                         
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen
Helsingforskomitéen
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Europabevegelsen
Nei til EU
Foreningen Fritt Norden, Norge, Sverige, Danmark
Foreningen Norden
FN-sambandet
Globaliseringskonferansen
International Peace Bureau, IPB
Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN
Hardanger Akademiet
World Future Studies Federation, WFSF
Framtiden i våre hender
Främtiden i våra händer
Bondelaget
Norsk bonde og småbrukarlag
Norges kystfiskarlag
Norges fiskarlag
Råfiskarlaget
Freds-, forsvar-, kvinne, ungdoms, pensjonist, miljø- og klimaorganisasjoner
Den internasjonale straffedomstol
Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden,
Europa og på Den nordlige halvkule                                                                                                                                                                                           
      Äppelgården Luggerud ‒ innen den demilitariserte sonen mellom  
      Norge og Sverige fra 1905 ‒ Värmland, den 18. oktober 2017

En kilde til sjølråderett med omfordeling av rikdom, nedrustning, klimabalanse, nordisk alliansefrihet, nasjonal suverenitet, autonomi og sunn mat i en naturhumanistisk framtid

Det norske samfunn har i dag en blandingsøkonomi og avholder valg innen rammen av Grunnloven av 2014 i en institusjonalisert parlamentarisk fundert stat.

Individenes liv, sosiale forhold, helse og frihet påvirkes av de politiske beslutningene fattet av de folkevalgte på Stortinget, i fylkes- og kommunestyrer, i Sametinget og valgte representanter i organisasjoner mm.

Trepartssamarbeidet mellom Staten, NHO og fagbevegelsen. Innflytelse fra det øvrige organisasjons- og virksomhetslivet  er et bredt uttrykk for folkesuverenitet, sjølråderett og verdiene de norske, samiske og andre samfunn. Den norske stat er vår ramme for felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

Grunnleggende politiske uttalelse:

  • «Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».

  • «Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.
___________________________________

Norge er et natur vakkert og ressursrikt land. Et velferdssamfunn med sosiale og klassemessige forskjeller, urbefolkningene ‒ samer og kvener ‒ minoriteter, innvandrere, flyktninger osv.

Norge deltar i forskjellige internasjonale organisasjoner: FN, Europarådet, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk råd, EØS, NATO m.fl.

Omfordeling av rikdom, arbeidsdagens lengde og avskaffelse av fattigdom på Den nordlige og sørlige halvkule

I en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år, 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig, skal verdenssamfunnet i en naturhumanistisk framtid med ansvar og muligheter legge det politiske grunnlaget for En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Tidligere kunne omlag 1,02 milliarder mennesker ikke spise seg mette. 70 % av jordens fattige var kvinner, 800 millioner mennesker var kronisk underernærte, 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker som følge av FNs Tusenårsmål bare ville halvere fattigdommen innen 2015. 1,4 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom.

  • Rundt en av fem personer som bor i utviklingsland, lever på mindre enn det merkantile målet på 1,25 dollar per dag. De aller fleste som lever på under 1,25 dollar om dagen bor i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. En tredjedel av verdens 1,2 milliarder fattige (400 000 000) bor i India. 13 prosent av verdens fattige (156 000 000) bor i Kina. Men mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen lever ikke i kronisk sult og fattigdom om de er selvstendige og nøysomme sjølbergede småbrukere på eget eid bruk som ikke er underlagt føydal skattlegging.
  • 6 prosent av ansatte i utviklingsland har en usikker arbeidsplass mot ti prosent i rike land.
  • 842 millioner mennesker, eller en av åtte av alle verdens innbyggere, lider av kronisk sult.
  • Det var 173 millioner færre mennesker som led av kronisk sult i 2011-2013 enn i 1990-1992.
  • En av fire barn under fem år er lavere enn de ville vært med god helse og nok mat.
  • Hver dag i 2013 måtte 32 000 mennesker flykte fra hjemmenes sine på grunn av krig og konflikt.

10,5 millioner barn helt ned til femårsalderen arbeider under slavelignende forhold avdekker en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkino Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali. Svensk radio meldte i november 2014 at antall slaver i verden nå hadde økt til 106 millioner.

De nordiske land fremmer forslag om at patentrettigheter til liv kriminaliseres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse på Nordisk råds møte i Helsingfors 31. oktober til 2. november.

Norske ungdommer mellom 15 og 29 har 60 prosent større sjanse for å ende opp i fattigdom eller falle ut av samfunnet i forhold til gjennomsnittet av befolkningen i Norge (25 mot 15 prosent). Denne forskjell er størst i Norge av alle EU/EØS-land. For dem som ikke bor hjemme er faren end større.

Dette viser utdragene til EU-kommisjonens ungdomsrapport, publisert den 15. september 2016. Rapporten kan leses på ec.europa.eu/youth/policy/implementtion/report_en.htm

EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 239 350 kroner. I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person.

I Sverige levde i 2016 240 000 pensjonister under EU’s fattigdomsgrense på skr. 11 100,- i måneden. Svensk radio meldte 17. oktober 2017 at 1,8 millioner svensker hadde en fattigdomsinnkomst under Skr. 13 500,- og at 14% av befolkningen på landsplan var u-hjelpte og at dett utgjorde 25% i Göteborg.

Gjennomsnittsinntekt i Norge 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av gjennomsnitt inntekten.

Hvert land i Arktis råd og OSSE sikrer en nedre grense gjennom lønnsdannelsen av medianinntekt på 478 700 kroner i Norge ved å vedta en lov som sikrer alle en garantert  inntekt på 70 prosent dvs. kr. 335 090,- året i Norge. 70 prosentprinsippet globaliseres ut i fra 35 timer arbeidsdag i 2017, 6 timers arbeidsdag i 2021 og 5 timers arbeidsdag i 2025. Full lønnskompensasjon for lønnsinntekt opp til medianinntekt. Null lønnskompensasjon for 6 og 5 timers arbeidsdag for lønnsinntekter over medianinntekt på kr. 478 700,- med progressiv beskatning opp til 65 % i en overgangsfase fram til 2030.

* I Norge skal alle personinntekter over 2.000 000,- tilfalle stat (15 %), fylke (35 %) og kommune (50 Nordiske statsborgere skal behandles likt og ha bunnfradrag på :

  1. 187 994,40 kroner for å utjamne pensjons- og lønnsforskjeller i Norge. Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.
  2. 1 000 000,- kroner for enslige og 2 000 000 kroner for formue til samboere og ektepar. .Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.
  3. + investeringer av kapital for å oppnå klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030. Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 5. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 2 % fra 7 million kroner; 5 % fra 10 millioner, 10 % fra 20 millioner, 20 % fra 40 millioner, 40 % fra 80 millioner, 75 % fra 120 millioner og 100 %  hjemfall for beløp over 200 millioner.%). Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

*Skatt på formue over 2,0 million settes til 1,3 % og med 1,6 % fra 3,0 million kroner; 1,9 % fra 4 millioner, 2,1 % fra 5 millioner, 3,0 % fra 10 millioner, 4 % fra 15 millioner, 5 % fra 20 millioner og 10 % fra 25 millioner. Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

* Hjemfall for formuene til null-skatteytere med verdier over 10 millioner kroner i Norge. Hjemfallet tilfalle Kommunenes Sentralforbund, KS og eventuelle virksomheter organiseres som kommunale foretak. Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

*Basisinntekt skal være en del av lønnsdannelsen og i Norge være en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag dvs. kr. 187 994,40 i året, 15 666,20 i måneden som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.

* Et nytt sosialt levekårsprogram finansiert av et statlig virksomhetsfond skal være en resursbrønn for selvhjelpsvirksomheter, frivillighetssentralene, vernede tiltak og bedrifter med mer, hvor de virksomme gjennom sin samfunnsinnsats og bidrag gjennom hele året kan belønnes med et tilskudd opp til 70 % av medianinntekt, dvs. kr. 335 090,- i Norge. . Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

* Sykelønn fastsettes etter medianinntekt på 478 700,-. kroner i året eller 39 892,- kroner i måneden med 70 % av medianinntekt som utgjør 335 090,- kroner eller 27 924,- kroner i måneden. Alle med høyere lønnsinntekt enn medianintekten får maksimum kr. 39.892,- i måneden. I dag er det slik at om man mister jobben får én 62,4 prosent av tidligere inntekt i dagpenger. Blir man syk og får nedsatt arbeidsevne, får man først 100 prosent i sykepenger og deretter som «langtidssyk» arbeisavklaringspenger. De utgjør 66 prosent av tidligere inntekt —  men ingen får mindre enn ca. 185 100 kroner. Ved utgangen av juni 2016 mottok 144 800 personer med nedsatt arbeidsevne arbeidsavklaringspenger. På samme tidspunkt mottok ca. halvparten så mange arbeidsledige dagpenger. Stortinget må klargjørende prinsippet for en felles felles ordning for syke og arbeidsledige for å harmonere sosialt fellessatsen til 70 %, dvs. at alle ikke skal ha mindre enn 70 % av medianinntekten ved sykdom eller nedsatt arbeidevne som er kr. 27 924,- kroner i måneden.

* Barnetrygden grunnbeløp er kr. 970,- pr. barn. For inntekter over medianinntekten på kr. 478 700,-. stigende til kr. 2 500,- pr. barn for familier under medianinntekten. Barnetrygden skattlegges ikke. Statens bruk av barnetrygd økes til 35 milliarder for å gjøre barnehage og skolefritidsordning (SFO) gratis.

*Engangsstønad ved fødsel på 130 000 kroner. Kontantstøtte på 7500 kroner i måneden for alderen 13-30 måneder. 3750 kroner i måneden for under halve dagen i barnehagen. . Harmonisert mellom landene i Norden, rundt Arktis, i OSSE og FN.

*Overgangsstønad for aleneforsørgere under medianinntekt på kr. 100 000 i året.

*Fase ut forskjellsbehandling i arbeidslivet ved at bransjer som renhold, helse og omsorg og belastningslidelser og yrkesskader for kvinner kommer inn i de nordiske-, arktiske-, OSSE- og FN-landenes yrkesskadelover.

* Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge.

*Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge.

*For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.

*Finansiert 12 måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge. For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.

*Full studiefinansiering for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge. For studenter med barn og studenter med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges forholdene.

*Finansiert 5―10 års vervet verneplikt med opplæring og et tilsvarende antall måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge de tre første årene etter endt videregående skole for begge kjønn i Norge. Ved utenlandsoppdrag full medianinntekt på 478 700,- kroner i året.

Tiltakene harmoniseres i de i nordiske-, arktiske-, OSSE- og FN-land gjennom FN-prosessen «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


Norsk lederskap for en tillitsskapende nordisk politikk


Norsk basepolitikk ble vedtatt i 1949, da Norge meldte seg inn i NATO. I regjeringen Gerhardsens brev til Sovjetunionen het det at «den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».

Regjeringen Solberg ved forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre) hevdet i oktober i fjor, da det ble klart at soldater fra det amerikanske marinekorpset skulle stasjoneres på Værnes at « ‒ Prøveordningen innebærer at de amerikanske styrkene roterer, og det er ikke snakk om en fast base for amerikanske styrker i Norge eller etablering av en amerikansk base i Norge», skrev  Simen Tallaksen og Magnus Lysberg i Klassekampen 7.10.2017.

Regjeringen Solberg har avvist at de amerikanske soldatene til president Donald J. Trump utgjør et brudd på norsk basepolitikk ‒ seinest i juni i år, da regjeringen forlenget avtalen med amerikanerne til ut 2018.

Klassekampen meldte den 7.10.2017 at avisa har fått innsyn i marinekorpsets egne dokumenter, ved hjelp av den amerikanske offentlighetsloven Freedom of Information Act og at amerikanerne skrev at formålet er «å etablere en vedvarende roterende tilstedeværelse på Værnes».

US Marines skal sende flere soldater til Norge, og ønsker å få på plass marinesoldater i indre Troms i løpet av 2018.

Avisen melder at nyhetene først ble meldt av Nordlys torsdag og skrev at «en styrke bestående av over 400 mann kan bli fast stasjonert på Setermoen i Troms». Det står imidlertid ikke et slikt oppslag i Nordlys’ papirutgave den 5. oktober 2017!

I et notat fra US Marines heter det ifølge Klassekampen 9. oktober : «Norge blir stadig viktigere i marinekorpsets planlegging».

Avisen mener årsaken er Norges strategiske plassering og ikke de russiske militærøvelsene Zapad (Vest). Kaptein Alexandra B. Anderson i US Marines skrev ifølge avisen i en artikkel at «Norge er slagmarken i en potensiell framtidig konflikt med Russland». Artikkelen skal være publisert i Marine Corps Gazette, marinekorpsets eget magasin, og datert mai 2017.

I 2015 drøftet forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen muligheten for allierte baser på norsk jord. I forsvarssjefens fagmilitære råd la han fram Nato-baser som en kriseløsning, dersom han ikke fikk mer penger til Hæren.

«Uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen», skrev forsvarssjefen.

«Den siste uka i september var general Robert Neller, øverste lederen i US Marines, på befaring i leiren på Setermoen i Bardu kommune. Han undersøkte forlegningsmulighetene i leiren, og ble flydd rundt i helikopter for å rekognisere området», heter det i Klassekampen 10. oktober 2017 og avisen fortsetter:.

«Men på tross av at arbeidet allerede er i gang, har ikke regjeringen informert Stortingets utenriks- og forsvarskomité om at de amerikanske soldatene er på vei.

Liv Signe Navarsete har i fire år vært Senterpartiets medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun har ikke blitt informert om at US Marines nå planlegger å etablere seg i Troms, bekrefter hun.

‒ Nei, dette har jeg ikke hørt noe om.

Er det et problem?

‒ Ja, det er det. I den grad Norge har forpliktet seg til noe, må en vente at det blir en sak i Stortinget…

‒ Det høres ganske ille ut når vi ikke har hatt drøftinger om dette i Stortinget…

‒ Basepolitikken blir tøyd på Værnes. Vi får en rullerende, permanent base. Jeg synes dette er ganske urovekkende signaler», sier Navarsete ifølge Klassekampen 10. oktober 2017.

Under trontaledebatten i Stortinget tirsdag 10. oktober fikk Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide samme spørsmål fra både Eirik Sivertsen (Ap) og Liv Signe Navarsete (Sp) om hun kunne avkrefte planene:

Statsråden svarte ifølge Klassekampen 11.10.2017: «‒ Vi har ikke mottatt noen formelle henvendelser fra amerikanske myndigheter om dette, men som alltid foregår det jo diskusjoner på lavere-militært nivå om man ønsker å øve og trene norske styrker i utlandet, eller utenlandske styrker i Norge. Men det er altså ikke det samme som at det av er fattet beslutninger. Dette kommer regjeringen til å gjøre på akkurat samme måte som vi har gjort med Værnes, dersom det skulle bli aktuelt…

‒ En eventuell endring av innretningen på den treningen som gjøres i dag, vil ikke være en endringi basepolitikken. Det er nettopp fordi vi har basepolitikken at vi er så avhengige av å drive trening og øving med allierte styrker i Norge, fordi vi ikke har utenlandske baser på norsk jord i fredstid», sa Ine Eriksen Søreide ifølge Klassekampen.

Norsk NATO-medlemskap og NATOs militærpolitikk er tuftet på doktrinen om atomvåpenavskrekking,  konvensjonell militær avskrekking og det ideologiske mantra: humanitære kriger med støtte fra de villige i president Donald J. Trump og den USA-ledede militæralliansen Partnerskap for Fred!

Norges militære infrastruktur, deltakelse i militærøvelser og i NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen bekrefter dette.

Men Norge har som rettsstat ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig.

Dette skal være normen for Stortinget og Den norske stats militærmakt.

Når Norge stiller styrker til militære oppdrag skal det være i samsvar med Stortingets ratifiserte artikler bl.a. i Genèvekonvensjonene og folkerettsforankrede FN-mandat.


Hæren og Heimevernet

Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon i Norge redusert fra 160 000 soldater til 100 000.

Ved tusenårsskiftet var den NATO-tilpassede norske Hær på omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

I 2018 skal Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger).

De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet og Skyttervesenet.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.

Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 2 timers mobilisering innen rodene eller via SMS, e-post, radio og fjernsyn.

Lokal rullføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

Heimevernet settes til 60 000 soldater, Sjøheimevernet til 5000 for å sikre objekter og militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse.

De skal løpende trenes med støtte fra den norske marine og det norske flyvåpen.

Kystjeger-kommandoen og basen i Harstad opprettholdes.

Norge skal beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 

Fagbevegelsen, handelsstanden, bønder og fiskerinæringen bør iverksette en leveringsstopp av varer til den amerikanske basen på Værnes, forberede leveringsstopp til de planlagte amerikanske styrkene i Troms og kreve reetablering av verneplikten med 5 divisjoner til Hæren, 60 000 mann til Heimevernet og 5000 til Sjøheimevernet. 

Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.’

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler følgende tilnærming:

«Norge og de nordiske land ber Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger i Arktis, på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

De nordiske land avstår fra å delta i konvensjonelle grensenære NATO-øvelser eller øvelser i Partnerskap for Fred i en tre-årsperiode..

De nordiske land arbeider for at NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet) avstår fra konvensjonelle grensenære militærøvelser og reduserer størrelsen og hyppigheten av øvelser. De nordiske land trekke tilbake avtaler om forhåndslagring av militærmateriell fra allierte stater i 2018».

Norge skal avholde militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og støtter prosjekt idéene: Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Norskehavet, Polhavet, Stillehavet, Gulehavet, Kina-havet og Det indiske hav som Fredens Hav.


Tillitsskapende samarbeid og Genèvekonvensjonene

Forsvars- og sikkerhetspolitikken skal alltid ta hensyn til at Norge og de nordiske land er småstater med store muligheter til å bygge tillit.

Den relevante nasjonal forsvarsevne skal fremme en utvikling i nord uten atomvåpenavskrekking og konvensjonell militær avskrekking basert på tillitsskapende tiltak og et sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island,  Canada, USA og Russland gjennom Arktisk råd.

LO og Norges Offisers Forbund, NOF har motsatt seg en endring fra terskelforsvar til avskrekkingsforsvar.

  1. Norge skal ikke bestille flere F-35 enn de 28 flyene det er skrevet kontrakt for.
  2. Norge skal begrense anskaffelse av nye kampfly til 25 i samråd med Sverige og Finland.
  3. Norge trekker militærpersonellet ut av Irak og Afghanistan i 2017.
  4. Norge trekker seg ut av Den europeiske unionen, EUs Common Security and Defence Policy, CSDP i 2017.

De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig.

Norsk lederskap av Nordisk Ministerråd skal sikre at verdivalget legger føringer for de nordiske land når de deltar i militære operasjoner i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.

Parlamentene i Norden skal vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert eller følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig.

De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Dette er et verdivalg som legger føringer for de nordiske land når de deltar i militære operasjoner i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.

Parlamentene i Norden skal vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert eller følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig.

Norden trenger et forsvar som er innrettet slik at det forebygger krig og ikke deltar i folkeretts-stridige krigshandlinger med drap av sivile som under Norge og Sveriges NATO-ledede bombing av Libya i 2011.


Bakgrunn,  rettslige oppfølging etter Libya-krigen og krigsskade erstatning

Bakgrunnen for Libya-krigen var at Den libyske stat ved president Muammar al-Gaddafi og regjeringen disponerte 143 tonn gull og tilsvarende mengde sølv i sitt eget land.

Gullet skulle benyttes til å bygge opp en felles-afrikansk valuta på grunnlag av en ny libysk dinar med dekning i gull. Planen var å skape en alternativ valuta til afrikanske land som tidligere var avhengig av franske franc.

Gaddafi ville bryte Frankrikes hegemoni over sine tidligere afrikanske kolonier. For å klare det var han fast besluttet på å bruke Libyas oljeriksommer. Dette var uakseptabelt for Paris. De var redd for å tape «overhøyhet» over urangruver i Nordvest-Afrika, som det franske atomprogrammet var avhengig av.

19/3-2011 startet så den franske Opération Harmattan angreps-krigen mot Libya. Den varte fram til 31/10-2011 og omfattet over 7500 bombe -og rakettangrep. Antallet drepte som direkte følge av krigen stipuleres til mellom 10 000 - 50 000. Etter knapt  2 uker viste det seg at franske og britiske bombefly ikke slo ut Libyas luftforsvar. Da tok USA over ledelsen av operasjonen.

FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 med formål å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO ble tildelt ansvaret for flyforbundssonen. Russland og Kina avsto fra å stemme over FN-resolusjonen.

NATO-landene benyttet FN-resolusjon 1973 til å gå til krig mot Libya.

Norges F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. I en utgave av tidsskriftet Internasjonal politikk viser Oberstløytnant Dag Henriksen, sjef for Luftmaktavdelingen i Trondheim til en rekke ledende NATO-kilder som var overrasket over den norske bombingen i Libya.

I NATO-diskusjonene om tolkingen av FNs flyforbudsmandat valgte Norge ikke å delta. Men Norge tok lista med mål som skulle bombes.

I NRKs Brennpunkt dokumentar om Norges krigføring i Libya fortalte to av de norske pilotene som deltok i bombingen om hvordan de jobbet.

25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40 000 fot besluttet at bygninger, veier og mennesker de selv observerte ble bombemål i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 og FN-paktens artikkel 2.

« - Vi kunne få beskjed om å fly inn i et kjempestort område på størrelse med Sør-Norge, med oppdrag om å lete etter mål for bombing selv», sa oberstløytnant Bård Reidar Solheim.

” – Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå,” sa en annen pilot til NRK.

*
Nürnbergprosessen var en serie rett saker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike. Den internasjonale prosessen fant sted fra november 1945 til oktober 1946. Alle de tiltalte ble anklaget på opptil fire punkter:

  1. Konspirasjon for å utføre forbrytelser i punkt 2-4.
  2. Forbrytelser mot freden.
  3. Krigsforbrytelser.
  4. Forbrytelser mot menneskeheten.

Stortinget har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig, men har ikke så langt vedtatt å iverksette Riksrettssak mot daværende:

  • Statsminister Jens Stoltenberg,
  • Forsvarsminister Grete Faremo,
  • Tidligere leder av Utenriks- og forsvarskomitéen Ine Eriksen Søreide
  • og Stortingspresident Dag Terje Andersen som i daværende Grunnlovs bestemmelser var politisk ansvarlig for den norske bombing av Libya.

Hva Kong Harald VII eller Kronprins Håkon har sagt under statsrådet hos Kongen er ikke offentliggjort av Slottet.

De nye stortingsrepresentantene fra ‒ Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre og Rødt ‒ må vurdere å reise Riksrettssak i Stortinget mot de ovennevnte politisk ansvarlige for bombingen av Libya.

Stortinget bør anmelde til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ovennevnte politisk ansvarlige og flygerne fra Norge som deltok i bombingen av Libya, samt NATO som ledet bombingen av landet.

I møte 18. mars 2014 ferdigbehandlet Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 og besluttet å ikke å legge den fram for Stortinget.

Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytelser datert 19. mars 2013 fra Nordahl Grieg Fredsfond er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomiteen i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.

Stortinget og regjeringen skal ta kontakte nåværende libyske myndighetene for å inngå en avtale om å betale krigserstatning til Libya for de skader den norske bombingen har påført landet.

Libya-krigen i 2011 ødela den fremste sosial-staten i Afrika og mange NATO-land er ansvarlige for det.

I dag er Libya et samlingspunkt for migranter på vei til Italia, der NATOs-militære styrker søker å forhindre flyktningene i å nå Europa.

President Barack Obama mener at Libya-krigen var hans største utenrikspolitiske feilgrep.

*

I to folkeavstemninger har det norske folk stemt Nei til EU, styrket folkestyret, folkesuvereniteten  og Stortingets suverenitet i forhold til fremmede makter.

Vernepliktsforsvar, væpnet suverenitet og sjølråderett skal være en del av folkestyre i Norge og de andre nordiske land.

Respekt for Genève-konvensjonene, folkeretten og menneskerettighetene er en del av førstelinjen i forsvaret av innbyggerne i Norge, de nordiske land og alle andre land på Den nordlige og sørlige halvkule.
 
Alle folk og samfunn har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.

Norden, atomvåpenfrie soner og tillitsskapende samarbeid

Den 24. januar 1946 vedtok FN sin første resolusjon. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.

FNs generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.

Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:

  1. Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
  2. Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
  3. Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.
  4. Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.
  5. Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.

I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.
*

Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur anbefaler at Nordisk råd vedtar de syv punktene i følgende internasjonale moratorium:
 
  1. De nordiske land bygger på væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpen fri sone etableres innen 2019.
  3. Nasjonal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner og forsoningsprosesser mellom alle FN-land. Avvikle doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til 2100.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2019 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2025.
  6. FNs 4 Spesialseson for nedrustning i 2018 skal legge grunnlaget for felles likeverdig og udelelig sikkerhet gjennom fred, tillitsskapende tiltak og nedrustning for å styrke de budsjettmessige resursene for å sikre nullutslipp fra verdenssamfunnet innen 2030 og fremme en utvikling mot klimabalanse på før-industriellnivå innen år 2100.
  7. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Tromsø innen utgangen av 2017.
*
 
Nordisk råds neste seksjon finner sted 31. oktober ‒ 2. november i Helsingfors.
 
Vi ber Nordisk råds president Britt Lundberg fra Åland sammen med det norske lederskap av Nordisk ministerråd å anbefaler seksjonen i Nordisk råd og De nordiske landenes toppmøte å igangsette følgende tiltak:
 
  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende klima- og forsvarspolitisk samarbeidet og en ny klima- og sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Østrike, Sveits, Be-Ne-Lux-landene, Storbritannia, Irland, Canada og Russland gjennom årlige ministermøter.
  4. Styrke nordisk sikkerhet ved å avstå fra militærøvelser i Arktis og i Nord-Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremlegge en all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet, for å føre samfunn og virksomheter over i klimabalanse.
  6. Styrke samvirket mellom nordiske naboer gjennom de halvårlige ministermøter i nordisk krets.

Norsk lederskap av Nordisk Ministerråd skal i 2017 i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å skrive inn i sine grunnlover forbud mot atomvåpen, og sammen med Danmark og Island opprette En traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden, og kreve at alle atomvåpenmakter undertegner traktatens garanti om ikke-bruk av atomvåpen mot atomvåpenfrie soner.

Et atomvåpenfritt Europa ‒  fra Ural til Midt-Østen, Afrika og til havområdene rundt Azorene, Grønland og den europeiske del av Arktis  ‒ er et av delmålene på veien til en atomvåpenfri nordlig halvkule.

De politiske virkemidlene skal innlede en prosess med å redusere eller avstå fra militærøvelser på Den nordlige og sørlige halvkule, og inngå nedrustningsavtaler for å frigjøre midler og ressurser øremerket det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks omfordeles til offentlig og ikke-militær privat sektor, ved å redusere ressursforbruket skal velferdssamfunn føres over i klimabalanse innen 2030 gjennom den FN-ledede prosessen  «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.

Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.

Den toneangivende militærpolitikk og fornying av atomvåpen omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor til militær opprustning.

Da 122 av FNs medlemsland stemte for avtalen om å forby atomvåpen fredag 7. juli 2017 var regjeringen Solberg (Høyre og Fremskrittspartiet) ikke representert på politisk nivå. Regjeringen stemt imot vedtak om å forby atomvåpen.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Nobels fredspris for 2017 er tildelt Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN.

Kristelig Folkeparti, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt på Stortinget kan utgjøre et flertall for FN-avtalen om å forby atomvåpen.

Dette Stortingsflertallet skal i samarbeid med Regjeringen Solberg vedta en ny atomvåpenpolitikk for Norge og NATO med Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres av landene i Nordisk råd i 2018, for å følge opp vedtaket på Åland i 1994.

Vi ønsker regjeringen Solberg, Nordisk Ministerråd og Nordisk råd lykke til og gratulerte ICAN med Nobels Fredspris.










































Et atomvåpenfritt Europa   fra Ural til Midt-Østen, Afrika og til havområdene rundt Azorene, Grønland og den europeiske del av Arktis  ‒ er et av delmålene på veien til en atomvåpenfri nordlig halvkule.

De politiske virkemidlene skal innlede en prosess med å redusere eller avstå fra militærøvelser på Den nordlige og sørlige halvkule og inngå nedrustningsavtaler. Å frigjøre midler og ressurser øremerket det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks omfordeles til offentlig og ikke-militær privat sektor vil redusere ressursforbruket og velferdssamfunn skal føres over i klimabalanse innen 2030 ».

Nasjonal suverenitet fri for bindinger til atom- og konvensjonelle styrkers militære avskrekkende ideologisk dogmatisme fremmes gjennom avtaler om å forby atomvåpen, styrke nasjonal suverenitet, human og natur retten, folkestyre, folkeretten, fredelig sameksistens og felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige og sørlige halvkule.

Antall atomvåpen fordelt på land
Per januar 2016:

Land              Utplasserte                    Andre
                    Stridshoder                 stridshoder        Totalt

USA                  1930                         5070               7000
Russland            1790                         5500               7290
Storbritannia        120                            95                 215
Frankrike             280                            20                 300
Kina                  ukjent                         260                 260
India                 ukjent                   100-120           100-120
Pakistan            ukjent                   110-130           110-130
Israel                ukjent                           80                  80
Nord-Korea        ukjent                           10                  10

TOTALT              4120                       11275             15395

Kilde: FN-sambandet

Forslag til FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2025:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:            2017     2019   2022    2025

USA                        1930       483     150          0
Russland                  1790       447     150           0
Storbritannia              120        30       15           0
Frankrike                   280        70       35           0
Kina                          260        65      35            0
Israel                         80         20      10           0
Pakistan              100-130        25       12           0
India                   100-120        25      12           0
Nord-Korea                  10          5       5            0

I Høringsinnspillet: Naturhumanistisk framtid ‒ Humankind 2060: Fred ‒  nedrustning ‒ klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 foreslår også denne naturhumanistiske atomnedrustningsskissen fram til 2025.

Ordførere for freds opprinnelige plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder var innen 2020.

1. oktober 2017 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 453 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 114 hovedsteder. I alt 101 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Av de nordiske lands hovedsteder for selvstyreområder og land er Mariehavn på Åland, Reykjavik, København og Oslo med i Ordførere for fred. Hovedstedene Helsinki, Stockholm, Torshavn på Færøyene og Nuuk på Grønland savnes, samt tilslutning fra Sametingene i Norden og de kommunene der sametingene ligger i Norge, Sverige og Finland. 

Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd for den norske del av Ordførere for fred.






Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) — e-post: thvestby@gmail.com, fra Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

*

FNs generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

















I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.
 
Sametinget har ikke fremmet og de folkevalgte på Stortinget har ikke vedtatt en lov som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land.

Kystvaktens oppgaver

Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten. Et samvirke er utviklet til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA og styrker det fredelige samarbeidet i Arktisk råd.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen. Landene i Arktis råd bør i likhet med i Finland i fredstid overføre kystvakten  til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland må hovedtyngden av kystvaktfartøyene i Norge ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.

  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir en viktig støtte til norsk forskning og kystvaktene til de øvrige landene i Arktisk råd bør fremme lignende løsninger.

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern-, Ramsund- og Olavsverns orlogsstasjon.

Det norske Forsvaret er i løpet av de siste 20 årene omstilt fra et mobiliseringsforsvar til et militært innsatsinstrument for krigføring utenfor NATOs opprinnelige ansvarsområde.

«Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» skal sette nedrustningsmål, sikre langsiktig beredskap som en del av totalforsvaret av Moder Jord i naturhumanistisk og klimamessig balanse.

Verdiforankringen i Vår nordlige dimensjon, gjenopptagelsen av det løfterike samarbeidet i Den parlamentariske forsamlingen i Arktis råd, revitaliseringen av Organisasjonen for Sikkerehet og Samarbeid i Europa, OSSE og Europarådet styrkes ved at Norge trer ut av NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen og arbeider for nedrustning i Europa og gjennom FN basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

Norge intensiverer arbeidet i NATOs parlamentariske forsamling for å reetablere prinsippet om udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid i NATO-Russlandrådet ‒ grunnlaget for indre og ytre sikkerhet i Europa i samvirke med landene i Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet, OSSE og FN.

En utvikling mot et tillitsskapende samvirke mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Shanghai Cooperation Organization, SCO ‒ Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD og Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA skal styrke felles likeverdig og udelelig sikkerhet,  naturhumanismen og klimabalansen på Den nordlige og sørlige halvkule.

En suverenitetsforankret norsk militær basestruktur

Militære baser og basetiltak som inngår i en norsk nasjonal militær og tillitsfremmende struktur fundert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet mellom naboland.

Norge skal ikke tilpasse seg NATO ytterligere og gå så langt som Forsvarssjefen har uttalt: «identifisert baser som kan utrangeres og flere andre effektiviseringstiltak. Basestrukturen reduseres i alt med 559 000 kvadratmeter».

Forsvarssjefens disposisjoner har åpnet for amerikanske baser i Norge og avskrekkende militærøvelser fra NATO og Partnerskap for Fred i De nordiske land. Dette er ikke en ønsket naturhumanistisk og sikkerhetspolitisk utvikling.

Den militære basestrukturen i Norge kan i krise nyttes av Finland, Sverige, Danmark og Island gjennom det forsvarspolitiske samarbeidet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet, for å forhindre krig i Nord-Europa og Arktis.

BASER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT         BASER SOM ANBEFALES
                                                          UTRANGERT

FELLES

Bodin
Jørstadmoen
Akershus
Lutvann
Kolsås
Sessvollmoen
Karljohansvern
Vealøs
Bolærne
Åsegarden
Hovemoen
Bjerkvik/
Elvegårdsmoen
Vågedalen

FELLES

Kjeller

 

LAND

Høybuktmoen (inkl.
grensestasjoner)
Porsangmoen
Rusta (Nye Bardufoss leir)
Setermoen
Bodø
Trondheim
Rena
Kristiansand
Stavanger
Terningmoen
Linderud
Huseby
Heistadmoen
Vatneleiren
Bergenhus
Drevjamoen
Heggelia
Hellarbogen
Skjold
Grunden 22
Dombås
Setnesmoen
Nærøysund

SJØ

Madla
Haakonsvern
Ramsund
Sortland
Wallemsviken
Trondenes
Harstad Syd
Olavsvern

LUFT

Sørreisa
Evenes
Ørland
Rygge
Bardufoss
Gardermoen
Værnes
Kuhaugen
Banak

Baser for redningshelikopter:
Sola
Rygge
Florø
Ørland
Bodø
Andøya
Banak
Kjevik






























Forsvarssjefens forslag til reduksjoner.




















Selvpålagte norske begrensninger

De selvpålagte norske begrensningene på allierte NATO-øvelser i Norge ble formalisert av den norske regjering rundt 1960.















Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt.

I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (Sp) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk. 

I mange år er de norske selvpålagte begrensningene brutt.

I 1981 forhåndslagret Norge krigsmateriell fra NATO-land.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, IKFF- medlem og senere leder av Nei til Atomvåpen Ingrid Eide sa blant annet i sitt innlegg i stortingsdebatten: «Norge legger stor vekt på selvpålagte restriksjoner i sin forsvarspolitikk og Arbeiderpartiet har gitt til kjenne økt vilje til å utdype denne formen for rustningskontroll. ...

— Den brede folkelige motstand mot denne avtalen lar seg ikke knekke av vedtaket i dag. Vi har nå fått sterke, innsiktsfulle og krevende interessegrupper for nedrustning, og de folkevalgte vil måtte ta hensyn til dette. Enkelt oppsummert er denne forhåndslagringssaken etter mitt syn nok et skritt i gal retning — og på et særlig galt tidspunkt. Jeg vil markere dette med min stemmegivning». (Stortingsforhandlinger Nr. 19 6.—13. januar 1981.

I 1982 sa forsvarsminister Sjaastad (Høyre) i Stortinget: «Det er fortsatt den norske regjeringens politikk at vi bør unngå at fremmede krigsskip medfører atomvåpen. Dette er både våre allierte og andre atommakter kjent med. Vi regner med at såvel våre allierte som andre atommakter aksepterer denne forutsetningen. Det avkreves ikke erklæring om dette fra vedkommende land».

Fra 1995 ble det i Norge gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert har Forsvarsdepartementet opplyst til bladet Norges Forsvar.

På 90-tallet ble det gitt tillatelse til at utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes.

Bladet: Norges Forsvar skrev at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet av Forsvarsdepartementet.

Lørdag 9. august 2014 ankom den 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Williams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfarttøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhørte USAs marine, og kom for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyr som var lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag.

Det norske forsvarsdepartement har i to tiår etter Den kalde krigen ikke krevd en sluttbrukererklæring for å forhindre at  forhåndslagrede våpen i Norge ikke blir brukt i kriger av USA som har våpenlagrene på norsk jord. Avtalen ble reforhandlet i 2005 uten at dette var en del av forhandlingene.

Det forhåndslagrede utstyret er brukt i krigføringen på Balkan, i Irak og Afghanistan — men også i forskjellige ikke-navngitte militære operasjoner på kloden.

Da Israel fikk tillatelse til å hente ut ekstra ammunisjon i forbindelse med landets krigføring mot Gaza var det fra et amerikansk forhåndslager for våpen i Norge.
 

Fremmede styrker på norsk jord

Norges militære prioriteringer under forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har sikret president Donald J. Trump og amerikanske marine-soldater en base ved Værnes garnison i Trøndelag!


Hun var en av de politisk ansvarlige for at norske F-16 fly bombet Libya i 2011. Ved godkjenning av en SMS ble Ine Eriksen Søreide  som ledet Utenriks- og forsvarskomiteen medansvarlig for den norske krigsdeltakelsen i Libya. Hun ble dermed politisk ansvarlig for de senere krigsforbrytelsen sammen med daværende Statsminister Jens Stoltenberg, Forsvarsminister Grete Faremo og Stortingspresident Dag Terje Andersen ‒ nåværende leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget.


Regjeringen Solberg ga på FN-dagen 2016 USA grønt lys for en styrke på rundt 330 soldater i en ren kampavdeling fra USAs marinekorps. Styrken skal rotere inn og ut av landet med for eksempel 6 måneders mellomrom og vil også fungere som et hvilested for president Donald J. Trumps amerikanske styrker som har vært på krigsoppdrag andre steder på kloden!

Værnes ligger i høyde med Åre og Östersund på den svenske siden av grensen. For svensk regning ble det på 1950- og 60-tallet etablert store fjellhaller for å beredskapslagre brensel for krig. Sverige solgte så fjellhallene som på 1980-tallet ble forhåndslagret med militært materiell for USAs marinekorps. Fjellhallene rommer utstyr til 17 – 18 000 mann. Avtalen er inngått mellom Norge og USA.

De forhåndslagrede militære basene i Norge er ikke ukontroversielle. «Etter den kalde krigens slutt har det kommit fram at marinekorps brigaden som lagrede materiellet ved Trondheim, også hadde planer på å inngripe i Sverige om et sovjetisk angrep var forestående», skriver Mikael Holmström i Dagens Nyheter 26. oktober 2016.

Norsk lavspenningspolitikk under den kalde krigen var å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.

Etter at den hemmelige britiske helikopterbasen på Andøya er nedgradert, ble den en prøveordning i 2017. Ordningen skal så avvikles.

Den nasjonale militærbasen på Sortland i Vesterålen videreføres. Dell-helikoptrene deles mellom Bardufoss og Rygge.


Atomvåpenpolitikk i Norden

I 1985 krevde fredsbevegelsen ved to anledninger at Norge skulle kreve erklæring av krigsskip fra NATO om at de ikke hadde atomvåpen ombord.

Niclas Malmberg (Miljöpartiet) har foreslått et forbud av kjernevåpen i Sverige. To reguleringer tenderer ved saken. Den ene er loven om kjerneteknisk virksomhet (SFS 1984:3), som inneholder forbud om at uten tilstand føre inn uran eller plutonium i landet.

Det andre er den internasjonale Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NPT, som slår fast at bare USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina tillates å ha kjernevåpen.

De nordiske land har gjennom NPT avstått fra å ikke tilvirke, erverve, motta eller anvende kjernevåpen — men avtalen hindrer ikke at kjernevåpen kan plasseres på ikke-kjernevåpenmakters territorium så lenge som kjernevåpenmakten fortsatt har full kontroll over dem.

NPT gir en mulighet å skape fullstendige kjernevåpenfrie områder gjennom regionalt å opprette traktatfestede kjernevåpenfri soner.

Finlands Kjerneenergilov fra 1987 har lovfestet følgende formulering: «det er forbudt å innføre kjernevåpen til Finland».

Stortingspresident Marit Nybakk og fem andre stortingspolitikere foreslo i forbindelse med 200 års markeringen av Grunnloven i 2014 å skrive inn i Grunnloven Norges atomvåpenfrihet.

Hæren og Heimevernet

Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon i Norge redusert fra 160 000 soldater til 100 000.

Ved tusenårsskiftet var den NATO-tilpassede norske Hær på omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

Nordahl Grieg Fredsfond foreslår at Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i 2018 i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger) for å avvise president Donald J. Trump og det USA-ledede NATO tilgang med styrker i Norge. De øvrige nordiske land bør fatte følgende vedtak for å unngå i nye amerikansk ledede kriger.


De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.


Den norske og nasjonale forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet og Skyttervesenet.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.

Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 2 timers mobilisering innen rodene eller via SMS, e-post, radio og fjernsyn.

Lokal rullføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

Heimevernet settes til 60 000 soldater, Sjøheimevernet til 5000 for å sikre objekter og militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse.

De skal løpende trenes med støtte fra den norske marine og det norske flyvåpen. 

Kystjeger-kommandoen og basen i Harstad opprettholdes.

Norge skal beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 

Svakheter i norsk beredskap er synliggjort av Gjørv-kommisjonen og i politistudien.

Norge har nylig gjort valg av tomt for nasjonalt beredskapssenter for politiet og foreslått å starte anskaffelses-prosessen for to ny politihelikoptre med transportkapasitet.

Naboforhold

De tre siste årene har det russiske forsvaret trappet opp det militære nærværet i Arktis. Gamle anlegg pusses opp og tas i bruk på nytt. I desember 2014 ble russiske Nordkommandoen opprettet og er en del av Nordflåten. I de vestlige områdene mot grensa til Finland og Norge har tre brigader blitt underlagt Nordkommandoen: 200. brigade og 61. i Pechenga, og 80. brigade i Alakurtti på grensa til Finland.

 «Over 100 soldater og elve kjøretøy ble nylig satt i land på Aleksandra-øya, vest i Frans Josefs land. Soldatene tilhører den russiske arktiske brigaden. Det er første gang russiske styrker gjennomfører en amfibieoperasjon så langt nord», meldte det russiske forsvarsdepartementet i en pressemelding 3. oktober ifølge Klassekampen 5. oktober 2016.

Aleksandra-øya huser fra før Nagurskoye-basen, en flybase og radarstasjon som ble brukt under den kalde krigen og som har blitt utvidet og pusset opp de siste to årene. Basen er utstyrt med langtrekkende russisk luftvern av typen S-300, og ifølge Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen trolig også med Mig 31, et langtrekkende jagerfly som ble laget for å avskjære bombefly som kommer over Nordpolen fra USA.

Etter den russiske øvelsen på Aleksandra-øya i oktober 2016 gjennomførte sjøforsvaret i Norge i slutten av november 2016 den største nasjonale sjømilitære øvelsen siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere.

Norge har foruten deltakelse i krigsrelevante NATO-øvelser deltatt i militærøvelsene.

  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitsskapende militærpolitisk øvelse mellom Norge, Russland og USA.

Et tillitsskapende tiltak på denne bakgrunn er at norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening.

*

Etter kuppet i Kiev 22. februar 2014 besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.

NATOs militære styrke ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 4000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.

Russland har utstasjonert 330 000 soldater langs sin vestgrense.

Russland eksporterer våpen for rundt 15 milliarder dollar i året, og det gir arbeid til 2 — 2,5 millioner mennesker rundt om i Russland. Rundt 20 prosent av alle arbeidsplasser i russisk industri er forsvarsrelatert.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom. I USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom. I de europeiske NATO-landene lever millioner og i den tredje verden ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

Et historisk utsyn

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger.

USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for medlemskap av de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina.

USAs president Bill Clinton markerte NATO 50-års jubileumet med et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Washington i 1999. NATO opererte så utenfor alliansen opprinnelige ansvarsområde. Den 24. mars 1999 startet NATO bombingen av Jugoslavia.

START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbød raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder), brøt sammen, da Russland under president Vladimir Putin foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter at NATO under president Barack Obama vedtok å etablere rakettskjoldet eller angrepsmissiler, da rakettsystemet kan dekke denne militære funksjon.

Den norske forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var den eneste forsvarsminister som gikk imot å utplassere rakettskjoldet på NATOs forsvarsminister møte i Riga i 2008. Jens Stoltenberg var da statsminister.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var bekymret over utviklingen. Hun innledet på Pugwashkonferansen i Canadas 11. juli 2008 og sa bl.a.: «fremtiden for Traktaten om mellomdistansevåpen (INF) har det vært stilt spørsmål ved».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs militære infrastruktur.

NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet at Aegis-system er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Har Russland etablert anti-rakett-forsvar av typen S-500, vil det sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.

I følge Aftenposten den 20. mars 2015 har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.













Norge skal i forkant av behandlingen i Stortinget av meldingen om Hæren og Heimevernet trekke seg ut av NATOs planleggingsgruppe for atomvåpen, og oppfordre andre atomvåpenfrie NATO-land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NTP om å gjøre det samme.

Tiltak for å redusere atomvåpnenes rolle i NATO-alliansen etter Warszawa-erklæringen i juli 2016 skal åpne for et forbud mot atomvåpen.


Norden, tillitsskapende og internasjonalt samarbeid

De nordiske NATO-landene skal i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å opprette En traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden og kreve at alle atomvåpenmakter undertegner traktatens garanti om ikke-bruk av atomvåpen mot Den atomvåpenfrie sonen i Norden.

Norge, Danmark, Sverige og Finland skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.

Når det gjelder konvensjonelle styrker fremmer Nordahl Grieg Fredsfond følgende forslag:

«Norge og de nordiske land ber Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

De nordiske land avstår fra å delta i avskrekkende konvensjonelle grensenære NATO-øvelser eller øvelser i Partnerskap for Fred. De nordiske land arbeider for at NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet) avstår fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser. De nordiske land trekke tilbake avtaler om forhåndslagring av militærmateriell fra allierte stater i 2018».

Norge avholder militærøvelser kun sammen med Finland og Sverige fram til 2022, og skal støtte prosjekt idéen:Østersjøen, Nordsjøen, Norskehavet og Polhavet som Fredens Hav.

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen.

Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler overføres til Heimevernet og Hæren.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

I felleserklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 het det bl.a.: «forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg» innen Barentsregionen.

Norge skal betale krigserstatning til de 100 000 sovjetiske krigsfangene, polske og serbiske krigsfanger eller deres etterlatte. Krigsfangene bygget under slavevilkår og Norges Statsbaners kontroll infrastruktur i Norge under Den annen verdenskrig.

Garanterte sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter for den russisk språklige minoritetsbefolkningen i De baltiske stater og Ukraina, og krigserstatning til sovjetiske krigsfanger fra slavearbeid i de nordiske land kan åpne for en tilbakeføring til Finland av landområder Sovjet Unionen erobret under Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941.

Et skritt på denne veien er å opprette En tillitsskapende visumfri sone mellom Finland og Russland for lokalbefolkningen i landenes grenseområder.

Norge bygde forsvarspolitikken på væpnet suverenitet fra 1814 til 1905.

USA stanset under president Barak Obama bevilgningene til UNESCO og president Donald J. Trump har meldt USA ut av UNESCO.
*
De nordiske landene skal fremme avspenning, nedrustning og klimabalanse i et godt all-europeisk, all-atlantisk og arktisk naboskap, og globalt fellesskap for fredelig samkvem mellom folk og land på Den nordlige og sørlige halvkule med mål å avskaffe fattigdom i 2018, etablere nullutslipp av sot og CO2 og føre verdenssamfunnet over i klimabalanse innen 2025.

Norge, Danmark og Island arbeider i Den parlamentariske forsamlingen i NATO for at NATO-statene skal avstå fra avskrekkende militærøvelser og krig.

Begrepet sikkerhet i fellesskap fra Palme-kommisjonen og felles sikkerhet er en del av det norske samfunns verdigrunnlag: felles likeverdig og udelelig sikkerhet — som omfatter indre og ytre sikkerhet, demokrati, menneskerettigheter, frihet fra nød og klimabalanse på Den nordlige og sørlige halvkule.

NATO-Russlandrådet var i prosess knyttet til udelelig sikkerhet før sanksjonspolitikken startet etter kuppet i Kiev.

I Kirkenes og Nikkel området i nord er det etablert En visumfri sone for lokalbefolkningen i Norge og Russland. Den må utvides til Finland, De baltiske land, Polen, Hviterussland, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk, Abkasia, Sør-Ostesia og Georgia, som et tillitsskapende tiltak, der respekt for forskjeller fremmer godt nabohold og gode relasjoner i et grenseoverskridende samvirke. Tilsvarende visumfrie soner etableres for kurdere og andre folk i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, mellom Afghanistan og Pakistan, Pakistan og India, samt  India og Siri Lanka mm.

I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå.

Tillitsskapende samarbeid, avspenning, nedrustning og klimabalanse er et vinn-vinn anliggende. Setter atommaktene seg ved samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned vil de bidra effektivt til:
«Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Et balansert norsk nedrustningsbidrag de neste 20 år er estimert til 180 milliarder kroner av Utredningskontoret i Stiftelsen Natur og Kultur.

De atomvåpenfrie landene i Norden og Europa skal slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen sammen med Iran og landene Midt-Østen.


Landene i Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen samvirker med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene og Ordførere for fred.


 Vi minner igjen om Nordahl Grieg Fredsfonds skisse for atomvåpen nedrustning. Den er basert på utplasserte stridshoder i FN-sambandets oppstilling. Atomvåpen maktene skal samarbeide om å destruere atomstridshoder. Det totale antallet fra 1. januar 2017 var:


Forslag til FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2025:
                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:       2017      2019   2022      2025

USA                    1930       483     150          0
Russland              1790       447     150           0
Storbritannia          120        30       15           0
Frankrike               280        70        35           0
Kina                     260         65        35           0
Israel                     80         20        10           0
Pakistan          100-130        25        12           0
India              100-120         25        12           0
Nord-Korea             10           5         5            0

Skissen omfatter alle atomvåpenmaktene og skal inneholde verifiserbare tilleggsavtaler mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet og en plan for balansert konvensjonell nedrustning i Europa og på Den nordlige og sørlige halvkule.

Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet — ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020 skal hentes fram fra papirkurvene.

Starter reduksjoner i 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser.

Samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid, avspenning og nedrustning skal frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære, sosiale og klimamessige tiltak.

I sin bok «Lille land — hva nå?» understreket utenriksminister Knut Frydenlund at NATO-medlemskapet ikke var det endelige målet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Atlanterhavspakten var bare den nest beste løsningen. Det primære var å nå fram til en global løsning gjennom FN. « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» er veien til fred.

*

De fem Stortings partiene ‒ Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet ‒ har på sine landsmøter vedtatt at de vil bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret, slik NATO-vedtaket fra Wales la opp til.

Partienes vedtak på landsmøtene er ikke helt identiske og har varierende grad av forpliktende formuleringer.

Statsminister Erna Solberg, men også Jonas Gahr Støre, har ofte kommentert dette på følgende måte: Toprosentmålet ja, men de sier ikke at det skal skje innen 2024, slik NATO krever.

Dette er et signal og forhandlingsutgangspunkt i forhold til USA, andre NATO-land, EU, Russland og Kina. 

Skal tillitsskapende tiltak, avspenning og nedrustning igjen bli en del av Den nordlige dimensjon, må  den politiske dagsorden også settes av parlamentarikere i landene som har inngått i Organisasjonen Den nordlige dimensjon ‒ et tidligere samarbeidsforum mellom EU, Russland, Norge og Island.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at Norge fremmer følgende syv punkter i et internasjonalt moratorium og at punktene vedtas av de parlamentariske forsamlingene i Nordisk råd, Arktisk råd, Europarådet og Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa:

  1. De nordiske land bygger på fredelig sameksistens og væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord, i vårt luftrom  eller våre havområder.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres innen 2019.
  3. Nasjonal suverenitet, folkestyre, autonomi, sjølstyre med omfordeling av rikdom og sunn mat i en naturhumanistisk framtid med felles likeverdig og udelelig sikkerhet skal fremmes ved bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner. Forsoningsprosesser mellom alle FN-land skal avvikle den ideologiske doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til år 2100, for å føre samfunn over i klimabalanse.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2018 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2020.
  6. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Moskva innen utgangen av 2018.

Norges Forsvar skal verne om norsk suverenitet og folkestyre. Utenriks og klimapolitikken skal bidra til å styrke samarbeidet i Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd, Europarådet, OSSE, OECD; CICA og FN.

Effekten av å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone og avstå fra avskrekkende konvensjonelle militærøvelser ‒ ha folkesuverenitet, nasjonal suverenitet, folkestyre, sjølråderett, vernepliktforsvar og folkeretten som førstelinjeforsvar ‒ forebygger militære angrep på De nordiske land. 

De nordiske lands militærpolitikk skal forebygge militære insidenter ved å avstå fra krigsfunderte militærøvelser i Nord-Europa.

«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.

I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skrev Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nasjonal suverenitet, tillitsskapende militært og sivilt samarbeid skal sikre at De nordiske land ikke blir angrepet, forsøkt presset og at vår suverenitet ikke blir underminert av USA, EU eller EØS-avtalen.

 
Ren natur, trygg matproduksjon og kontrollert matimport

 Onsdag 21. september 2016 diskuterte FN-toppmøte for første gang problemet med antibiotikaresistens etter at Norge sammen med Storbritannia, Sverige og Nederland har arbeidet for å få temaet opp i FN. Antibiotika resistens tar i dag livet av rundt 700 000 personer årlig på verdensbasis. I Europa er tallet anslått til å være 25 000 årlig.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE)skal ha et klart mandat til arbeidet det nå er nødvendig å gjøre nasjonalt og internasjonalt.

Verdens helseforsamling oppfordret for to år siden medlemslandene sine til å styrke innsatsen mot antibiotikaresistens.

Forbrukerne ønsker skyldfri mat — det vil si mat som er god for meg, for andre, for dyra og naturen.

De nordiske land skal ha som mål at 100 % av matproduksjonen og matforbruket sikrer varig bruk og fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold, lokal og nordisk mattrygghet.

«I 71 år har antibiotika vært tilgjengelig for effektivt å kunne behandle livstruende infeksjonssykdommer. Men i dag står vi overfor et verdensomfattende dilemma. Vår bruk av antibiotika begynner å gjøre disse medikamentene virkningsløse.

Bakteriene blir mer og mer motstandsdyktige, og våre muligheter til effektivt å behandle alvorlige infeksjonssykdommer som tuberkelose, lungebetennelser og blodforgiftninger er allerede betydelig redusert i enkelte land. Antibiotikaresistens vil redusere våre barnebarns muligheter til å bli effektivt behandlet for selv enkle infeksjonssykdommer ‒ resultatet er økjt dødelighet….

80 prosent av all antibiotika i verden blir brukt i dyrefôr!
Fakta er at kun 20 prosent av all antibiotika i verden brukes på syke mennesker og dyr, resten, over 63 000 tonn, brukes som fôr-tilskudd for å øke kjøttmengden til kveg, griser og fjærkre. Friske dyr som får anitbiotika i fôret vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste.

Denne «misbruken»av antibiotika er en av flere viktige årsaker til at vi har fått en dramatisk økning i resistente sykdomsfremkallende bakterier.

Kina forbruker 14 400 tonn antibiotika per år, i all hovedsak til produksjon av svinekjøtt. USA forbruker 8 190 tonn og Brasil 5 600 tonn.

EU la i 1998 ned et forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyrefôr. Likevel viser tall at i Spania og Italia brukes det over 300 milligram antibiotika for å brodusere ett kilo kjøtt, i Tyskland og Belgia brukes det omtrent halvparten, og i Engeland noe over 50 milligram….

Norsk landbruk er flinkest og i Europa-toppen da det kun brukes 3,4 milligram antibiotika per kilo produsert kjøtt av gris og kveg, det aller meste for å behandle syke dyr. I 2013 brukte vi 12,5 tonn av medikamentet narasin i kyllingproduksjonen. Medikamenter er patentert som et antibiotikum…. Nareasin ble faset ut etter krav fra konsumentene, og kyllingsproduksjonen er nå i prinsippet antibiotikafri.

Norsk lakseoppdrettsnæring har redusert antibiotikaforbruket fra 775 milligram per kilo laks i 1987, til 0,18 milligram per kilo i 2015, en reduksjon på 99,98 prosent ved hjelp av vaksiner og forbedrede oppvekstvilkår», skrev Ørjan Olsvik, Professor i medisinsk mikrobiologi Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges Arktiske Universitet i Bonde og Småbruker nr. 10 ‒ 16.desember 2016.

Skandinaver bestiller millioner av reiser til land hvor antibiotikaresistente bakterier florerer.

Tall fra EUs legemiddelorgan EMA viser at Spania brukte 419 milligram antibiotika per kilo kjøtt i 2014, en økning på over 100 milligram i forhold til 2013. Til sammenligning brukes det 3 milligram per kilo i Norge og 11 milligram i Sverige.

Et økende problem i Sør-Europa er multiresistens, der bakteriene klarer å slå tilbake mot flere typer antibiotika samtidig. Ifølge EUs mathelseorgan EFSA er Spania det EU-landet som har den tredje høyeste forekomsten av matbåren multiresistent salmonella ‒ funnet i rundt 70 prosent av prøvene.

Spanske myndigheter anslår 2500 døde årlig som følge av infeksjoner fra resistente bakterier.

Det var reisende som tok med seg svartedauen fra Asia til Europa og Norge på 1300-tallet. Den gangen tok spredningen flere år. I dag er det snakk om timer.

Det er ikke snakk om svartedauen-tilstander nå, men det kan være grunn til bekymring. I Kina er rundt en milliard mennesker bærere av resistente bakterier, i India en halv milliard, og rundt 100 000 i Europa.

Folkehelseinstituttet har egne sider om antibiotikaresistens, men dette problemet nevnes ikke på reiserådsidene ‒ til tross for at hovedmengden av resistente bakterier i Norge, tas med inn i landet av folk som har reist i utlandet og blitt bærere av bakteriene der.

Antibiotikabruk i matproduksjonen

Land                            mg/kg biomasse
Spania                         418,8
Kypros                         391,5
Italia                           359,9
Portugal                      201,6
Ungarn                        193,1
Belgia                         158,3
Tyskland                      149,3
Kroatia                        147,2
Frankrike                     107,0
Bulgaria                        82,9
Tsjekkia                       79,5
Nederland                    68,4
Estland                        68,0
Slovakia                      65,9
Storbritannia                62,1
Sveits                         56,9
Østerrike                     56,3
Irland                         48,0
Danmark                     44,2
Luxemburg                  40,9
Romania                     39,2
Latvia                        36,7
Litauen                       35,5
Slovenia                      33,4
Finland                        22,3
Sverige                       11,5
Island                           5,2
Norge                           3,1
 
                        Kilde: EMA
 
Matbårne sykdommer

  • 33 millioner mennesker dør årlig av matbårne sykdommer, mens ti prosent av jordas befolkning er smittet.
  • 220 millioner av de smittede er barn.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot spredning av stadig flere resistente stammer av antibiotikaresistente salmonella som påvirker hele matkjeder.
  • De fleste blir smittet gjennom egg, kjøtt, fjærkre og melk.
  • De fleste infeksjonene går over innen 72 timer, men noen ganger er de livsfarlige, kommer an på bakteriestammen.

Kilde: WHO

Mattilsynet gjennomfører årlig 55 000 tilsynsbesøk i Norge. De neste 4 årene må tilsynet økes med 100 %.

En utfasing av antibiotika, dioksiner, PCB, andre industrigifter, genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem under Mattilsynet med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen.

Norge og landene i Arktisk råd skal forby helseskadelige produkter, fremme nulltoleranse i forhold til gift, transfett, narkotika og andre farlige stoffer i mat.

Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er FN-møtet (UNGASS) om narkotika i 2016. Uruguay ble i fjor første land i verden med statlig produksjon og distribusjon av cannabis. USAs første butikker for salg av marihuana åpnet i Denver i Colorado i år. I 25 delstater er cannabis lovlig til medisinsk bruk.

—USA har brutt konsensusen som har vært på rusfeltet gjennom FN-konvensjonen.

De nordiske land har åpnet for import av genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen. Veterinær og folkehelse grensekontrollene reetableres.

«Storkontroll av norske matimportører viser at halvparten ikke har snøring på smittestoffer, kontrollrutiner og regelverk», ifølge Aftenposten 10. januar. Importen av landbruksprodukter i Norge er nå over 50 milliarder kroner i året og det finnes rundt 1400 virksomheter som importerer mat og næringsmidler i Norge. 1000 av dem holder til i Oslo.
 
Mattilsynet har avdekket at:

  • Kun 46 av 114 importører har god nok oversikt over regelverket de omfattes av, også forbudte tilsetninger og forurensende stoffer.
  • Under halvparten av de kontrollerte virksomhetene hadde rutiner for å forhåndsvurdere produktene er helsefarlige og hva det inneholder.
  • Én av tre hadde ikke systemer kan spore varene ved matforgiftninger eller tilbaketrekning.
  • Én av fire mangler rutiner for å kontrollere egne produkter.
  • 29 av 114 kjente ikke til eller manglet rutiner for å varsle Mattilsynet hvis det er mangler ved egen vare.

Landene i Norden, Arktisk råd og OSSE merker og budsjetterer med: 0 % moms og 0 % toll for sunn mat; 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport og Nordisk råd fremmer det i WTO- og FN-sammenheng.

Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i 2018.

Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkurransetilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK skal holde fokuset i 2016.

I en ny rapport fra Miljødirektoratet, som ble publisert 7. juli 2014, blir utenlandske varer pekt på som et av de største hindrene for å kunne stanse utslippene av flere av de farligste miljøutgiftene. Varer fra utlandet som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller mangler innholdsfortegnelse over hvilke stoffer varen inneholder stanses av Tollvesenet. Salg av produkter uten innholdsfortegnelse straffeforfølges.

Norge skal ha som mål å stanse utslipp av kjemikalier i naturen innen 2018, harmonisert med nordiske-, arktiske-, OSSE- og FN-land. Miljødirektoratets liste på 33 stoffer og stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot alt levende etterforskes av politiet som tar beslag og operatørene ilegges bøter og straffeforfølges.

Miljødirektoratet har oversikt over utslipp fra norske produsenter og produkter. Det kan være stoffer som D4 og D5, som er mye brukt i kosmetikk, og Bisfenol A, som i en rekke plastmaterialer. Dette er stoffer man kan finne spor av i prøver av vann, fisk og fugler i Norge. Miljødirektoratet må politianmelde de miljøkriminelle!

De siste årene har flere internasjonale avtaler som regulerer bruken av miljøgifter, kommet på plass. Norge var blant pådriverne for å få på plass den globale kvikksølvavtalen som ble undertegnet av 140 land i oktober 2013.

I følge Miljødirektoratet blir det sluppet ut mindre av de kjente miljøgiftene i Norge. For flere av stoffene er utslippene redusert med mer enn 90 prosent siden 1996.  Men en rekke nye stoffer på prioriteringslisten finnes det ingen oversikt over utslippene av.  Regjeringen har varslet at den vil legge fram sin strategi for utfasing av miljøgifter i løpet av året.

Den nye klimaøkonomien i naturhumanistisk balanse skal inneholde konkrete tiltak for å få fjernet alle miljøgiftene og forbygge smitteutbrudd.

Det er registrert følgende smitteutbrudd:

  • 2009:flere nordmenn fikk dysentri etter å ha spist sukkererter fra Kenya.
  • 2012: E.coli-utbrudd blant flere hundre gjester ved Klækken hotell i Buskerud. På menyen: importert gressløk.
  • 2013: Hepatitt A-utbrudd fra importerte jordbær i Coops frysedisker. Mer enn 15 smittet i Norge.
  • 2014: Hepatitt A-utbrudd fra frossen kake med skogsbær. Rundt 30 syke.

E.coli-utbruddet i Tyskland i 2011 tok livet av rundt 30 mennesker og gjorde over 3000 syke. Importerte og spiseklare grønnsaker er sammen med bær høyrisikoprodukter for matsmitte.
*
Jordvern og varig naturhumanistisk bruk av jorda skal trygge humusreservene i kommunene.

Bioteknologiindustrien med patentrettigheter knyttet til liv, er et merkantilt prinsipp med røtter i slaveriets rettsoppfatning. Denne ideologien og denne merkantile økonomien undergraver matsikkerheten. Forskning rundt og implementering av nye gen i modifisert og kreft framkallende mat viser at sykdom ofte framtrer to år etter det helseskadelige matinntaket. De nordiske land fremmer forslag om en FN-konvensjon som forbyr bioteknologi, gift og antibiotika i jordbruks og oppdrettsnæring.

Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde. Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden. En naturhumanistisk reindriftsnæring er på plass når reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.

* Småbrukere og bønder som produserer sunn mat, ut i fra gården og ressursgrunnlaget i bygda og allmenningene ivaretar gårdens energibalanse uten CO2-overskudd og tildeles en 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks i Norge, harmonisert med nordiske- arktiske og OSSE-land.

* Finansiert drenering av all landbruksjord i Norden.

* Fase ut all bioteknologiskforskning knyttet til planter og annen mat.

* Varselmerking med 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport.

Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i regjeringens budsjett i 2017. Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkuranstilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK holder fokuset i 2017.

* Forsvarlig og forutsigbar drift av genbankene i Norden, landene i Arktis råd, OSSE og FN.

 * Tilbud om nye allmenningsrettigheter til beite ved overgang til naturhumanistisk drift for å ivareta tamdyrenes sikkerhet i områder med rovdyr.

* En naturhumanistisk tilpasning av antall individ i tam og villreinbestanden.
 
Internasjonale avtaler og støtteordninger

De nordiske land fremmer en giftfri, ikke-helseskadelig og verdibasert handel med sunne matvarer i Fair Trade byttehandel i The New Climate Economy innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel pålegges 50 % moms. 45 % av momsen tilbakeføres til omstillingsfond i produksjonslandet.

Fair Trade byttehandel skal garantere plante- og dyrevelferd, en rimelig lønn og sunn mat levert fra land og hav uten gift og søtnings eller andre helseskadelige stoffer.

En omlegging til naturhumanistisk drift fremmer dyrevelferd og småbrukere, bønder, fiskere og ansatte i oppdrettsnæringen yrkesstolthet ved salg av god, sunn og frisk mat fra kulturlandskap, elver, vann, kyst og hav.

Stortinget må vedta å etablere normer som forbyr produksjon og import av industrigifter, helseskadelige stoffer, utslipp av dioksiner, PCB og kjemikaler med mer og omsetning av helseskadelig mat vedtatt i lover og nedfelt i forskrifter.

God helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann skal være Arktisk råds varemerke.

* Ivaretatt god helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann.

* Ivaretatt giftfri, sunn og god mat og miljøvennlige produkter.
 

Klimabalanse

«Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.

‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.

Samme dag meldte Aftenposten: «Etter to års pause skal Statoil igjen prøve å finne olje og gass i Barentshavet».

Den 29. april varslet Nationen at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil legge fram en klimamelding for Stortinget i juni.

Samtidig tok Olje- og energiminister Terje Søviknes til orde for å legge områder i Barentshavet Nord til konsekvensutredning og senere oljeutvinning. Det kan innebære at Svalbardsokkelen defineres som en del av Svalbard-traktaten. Traktaten begrenser «eksportavgifter» og skatter i en grad som reelt fritar oljeselskaper fra skatt!

Foreligger det ikke fra Utenriksdepartementets rettsavdeling en betenkning knyttet til Olje- og energi statsrådens uttalelser om norsk suverenitet over Svalbardsokkelen, skal det skje innen medio oktober.

Olje- og energiminister Terje Søviknes står for en feilslått ressursforvaltning, en uansvarlig klima- og økonomisk politikk knyttet til Norges olje- og gassforekomster. Statsrådens utlyste konsesjonsrunder skal derfor tilbakekalles av Stortinget. Prisene på olje og gass er på et lavmål, og Stortingsflertallet bør av den grunn fremme mistillitsforslag mot Olje- og Energiministeren. Den tredje og fjerde konsesjonsrunde avlyses. Fossile ressurser som ikke er i drift skal bli liggende på havbunnen fram til år 2100.

Venstres landsmøte i 2017 har sagt nei til 24. konsensjonsrunde. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim har vist til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.

*
Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året ‒ samlet inn fra tusenvis av værstasjoner, -bøyer og -skip ‒ var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.

Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.

Smeltende havis får ikke havets overflate til å stige ‒ isen befinner seg allerede i vannet ‒ men smeltende landis fører til av havet stiger.

Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.

Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.

Da Jorden var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere.

En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.














Rapporten «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic», som ble levert til Arktisk råds ministermøte i Fairbanks i Alaska, viser at situasjonen er enda mer alvorlig enn tidligere antatt. Store endringer i Arktis vil, om klimamålene ikke strammes inn, være uunngåelig de neste tiårene. Polhavet kan da være tilnærmet isfritt om sommeren allerede om 20 år. Smelting av is og snø i Arktis vil redusere jordens refleksjon av solstråling og bidra til ytterligere temperaturstigning, gi raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene lenger sør.

Overfor Arktisk råds møte i Fairbanks i mai ble det fremmet forslag om å redusere klimagassutslippene med minst 80 % i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 var forslagets mål en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 % i forhold til 1990.

Når dette ikke er norsk eller arktisk politikk må alle kyststater rundt Arktis og på Den nordlige og sørlige halvkule vedta forebyggende klima- og byggetiltak med et lovforslag om ikke å tillate å bygge lavere enn 5 meter over havet.





























Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne i Norge fått kols. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) har upresist kalt kols en epidemi, men kols følger også av klimagasser og miljøforurensning.

Norge har verdens 25. største økonomi, gir bidrag til 112 land og De nordiske land er verdens 11. største økonomi.

Målet er å omstille Norge og de industrialiserte land til nullutslippssamfunn innen 2025. I et slikt skifte skal det innarbeides følgende lovtekst: «Lovens klimamål skal være tilpasset før-indistriell nivå, for å omstille verdenssamfunnet til nullutslippssamfunn i klimabalanse».

Et tiltak i denne sammenheng er at alle mennesker og virksomheter i 2017 fører klimaregnskap som inkluderer vare og person transport, oppvarming av bolig/lokaler m.m. og innbetaler en kompensasjon for personlig eller virksomhetens CO2-utslipp til klimatiltak i utviklingsland.

Alle banker i OECD- og CICA-land skal stille krav om klima-reregnskap og kontrollere innbetaling av kompensasjon for personlig eller virksomhetens CO2-utslipp til klimatiltak i utviklingsland i forbindelse med søknad og tilsagn om lån.

Tiltaket og lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av alle klimagassforurensninger i alle sektorer innen 2025. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål i En verden, der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950-2016 ‒ nesten en tredobling på 66 år.

Norge skal ta et lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %.

Verst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %.

Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.

Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene i gjennomsnitt pr. år skal omfatte 26.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass), for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2025.

Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene bli høyere mot slutten av perioden. Strategien er et kunnskapsløft for en klimapolitikk som Klima- og miljøminister har et ansvar for å gjennomføre, og innarbeide i Klimameldingen og i årets budsjett.
Ansvarlig naturhumanistisk politikk trengs, når permafrosten i Arktis har begynt å smelte.

Vennskap og klima

På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.

I Longyearbyen på Svalbard er det allerede blitt 2,5 grader varmere i luften de siste hundre årene, og 2 grader varmere i havet utenfor de siste 25 årene. Klimamodellene viser 8, kanskje to grader varmere gjennomsnittstemperatur i slutten av dette tiåret. Under siste istid var det 5 grader kaldere på Svalbard enn nå. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning skriver i en rapport at de frykter et klima sør på Svalbard a lá dagens København mot slutten av dette århundret. I Kongsfjorden og de andre fjordene på vestkysten gikk for noen år siden fra å være polare, arktiske økosystem til atlantiske. Med plussgrader i vannet hele året ble det for varmt for flere av de arktiske artene. Ringselen og polartorsken er nesten borte, mens lodde, hval og makrell tar over.

*

I mai 2014 slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet.

«—En svært stor del av den vest-arktiskeiskappen har entret et stadium av irreversibel retrett. Det vil etter hvert få store konsekvenser for havnivået i hele verden», sa glasiolog Erik Rignot i NASA til avisen The Gardian etter fremleggelsen.

Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er definert av temperatur: for at et sted har permafrost må temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år.

Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Et område i Sibir har permafrost helt ned til 1650 meter under bakkeoverflaten.

Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varier i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år.

Mye av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada er svært gammel og ble dannet under kalde glasiale perioder. Permafrosten i disse områdene har da eksistert gjennom hele varmeepoken etter siste istid (Holocen, fra ca. 11 700 åt før vår tid). Permafrost som er tynnere enn 100 meter er hovedsakelig dannet i siste halvdel av Holocen. I enkelte områder er permafrosten svært ung og ble dannet i perioden 1550—1850, under den såkalte «lille istid».

Ny forskning viser at 5—10 % av Norges landareal i dag har permafrost. I vestlige fjellområder i Sør-Norge finnes permafrost ned til 1300—1400 m o.h. enkelte steder. Den nedre grensen for permafrost synker til ca. 900 m o.h. ved grensetraktene til Sverige.

En ny studie fra det kjente Potsdam-instituttet for klimaforskning viser at Golfstrømmen, eller det nordatlantiske sirkulasjonssystemet, nå svekkes raskere enn tidligere antatt. Dette får store følger for klimaet på våre breddegrader, og et område sør for Grønland har allerede kjølnet betraktelig. Årsaken antas å være nedsmelting på Grønland, som gir mer ferskvann ut i Nord-Atlanteren. Dette forstyrrer den normale sirkulasjonen, der tungt, salt vann synker ned og sendes sør og igjen langt nede i dypet.

Den nye klimaøkonomien i økologisk balanse skal på en dyptgående og strukturell måte forhindre at den nåværende utvikling slik at én ny milliard mennesker ikke flyttet til byene innen 2030. I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Parametere for verdensøkonomien indikerer en vekst på mer enn 50 prosent!

Før FNs toppmøte i 2015 må landene utarbeide planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp og føre mer enn 80 % av jordens byer (når vi regner inn opptak av CO i skog og karbonfangst og lagring) i Den nye naturhumanistiske klimaøkonomien over i nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.

*

Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne i Norge fått kols. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) har upresist kalt kols en epidemi, men kols følger også av klimagasser og miljøforurensning.

Norge har verdens 25. største økonomi, gir bidrag til 112 land og De nordiske land har verdens 11. største økonomi.


Karbonnøytralitet, nullutslipp og klimabalanse

I 2014 var det 25 år siden Montreal-protokollen trådte i kraft. Den forpliktet verdens land til betydelige reduksjoner i utslippene av gasser som er skadelig for ozonlaget. FN har konstatert at ozonlaget kan være tilbake i sin normaltilstand rundt 2050, hvis alle 197 land som har skrevet under Montreal-protokollen fullfører sine forpliktelser.

Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne.

I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets». De slår fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år. Lagerreservene av olje, gass og mineraler fredes fram til 2100. Denne verdiløsningen skal være en del av klima-, miljø-, utenriks- og sikkerhetspolitikken.

«The Carbon Neutral Cities Alliance» ble etablert i København sommeren 2014 og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagassutslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser.

Oslo bystyre vedtok under ledelse av Stian Berger Røsland, tidligere byrådsleder i Oslo kommune (Høyre) for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050.

Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» satte Bystyret i Oslo seg mer ambisiøse mål på veien mot en kommune i klimabalanse.  Ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har så langt vedtatt å gå inn for 60 prosent CO reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2030 som var i tråd med intensjonen til tidligere Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.

Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge skal bevilge nødvendige midler til et rådgivingskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablere samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd, ministre i landene i Arktisk råd. OSSE og C40.

Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skrev i en artikkel i Aftenposten 20. januar 2015:

« Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island».

I trontalen 2014 sa Statsminister Erna Solberg: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…».

Jonas Gahr Støre sa da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…».

I en tale til AUFs sommerleir i 2014 sa Støre: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet».

Denne verdi tilnærmingen åpner for partnerskap om oppgavene nasjonalt og globalt om å planlegge nullutslippssamfunn ved å fremme 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030. Klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen år 2100.

Forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, sa ifølge Aftenposten 14. desember 2015 at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO2 fra atmosfæren»

«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.

Å iverksette nasjonale tiltak for å holde temperaturstigningen på 1 °C innen 2030 er en oppgave for de land som vil ta et lederansvar i klimapolitikken. Slike mål og tiltak er nødvendige for å forhindre en temperaturstigning til 1,5 grader. Det er å ta verdiansvar og vi har ressurser, løsninger og mulighetene.

G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på toppmøte i hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni 2015 å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene er ikke bindene. G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år. Dette viser at G7-landene ikke tar klimaansvar.

I en ny rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i klimaavtale mellom USA og Kina fra 2015.

186 av de 196 landene som deltok i klimamøtet, meldte i forkant av Paris-forhandlingene selv inn til FN kuttene i CO2-utslipp. Innmeldte kutt fører til at atmosfæren blir et sted mellom 2,7 og 3,7 grader varmere. Disse lederne er ansvarlige for den pågående klimakrisen.

Skal et nivå under 1,5 °C holdes og øystatene reddes må ¾ deler av menneske skapt CO-utslipp fases ut innen 2030. Et ansvarlig mål er å sikre 80 prosent reduksjoner av de menneskeskapte CO2 utslipp innen 2025, for å holde temperaturstigningen på under 1°C. I et førevár perspektiv er målet 100 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 med en temperaturnedgang til førindustrielt nivå innen år 2100.

Omlag 606 000 mennesker har mistet livet på grunn av ekstremvær siden 1995, ifølge en FN-rapport som er tatt fram av FNs organ for katastroferedusering (UNISDR). De hardest rammede landene er Kina og India, fulgt av Bangladesh og Filippinene.

Statens Pensjonsfondet Utland på 7 811 milliarder kroner ( 19. september 2017) skal benyttes til å styrke FNs 17 bærekraftsmål innen 2030 i et naturhumanistisk klimaskifte nasjonalt og globalt for å avskaffe sult i 2017 og fattigdom innen 2020 på vei til nullslippsamfunn i klimabalanse innen 2025.

I Stortingets klimaforlik har Norge forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050. Dette må framskyndes til 2030, og andre i-land skal også påta seg store reduksjoner i utslippene.

For Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er oppgaven å bli karbonnøytral 20 år raskere. Det innebærer radikale norske utslippskutt og implementering av grønnverdiledelse innen alle samfunnssektorer og alle virksomheter i Norge.

FN-landene møtes i 2018 for å gå igjennom målene. Dette blir første anledning til i fellesskap å oppjustere målsettingene før de endelige målene skal meldes inn i 2020. Målene skal styrke den globale grønne verdialliansen knyttet til nye omleggingen innen alle virksomheter i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Ser vi nærmere på de direkte utslippene fra landene i Norden, i Arktis råd og OSSE, forteller ikke statistikken hva skogene representerer i direkte opptak av CO2 fra atmosfæren.

Skogens opptak må tas inn i regnestykket innen 2018, for å beregne nettoutslipp fra territorium til landene i Arktisk råd og OSSE. Naturhumanistiske beregningsparametre skal globaliseres.

Alle land har forpliktet seg til å lage planer for kutt i CO2-utslipp. De vil sammen med tusenvis av selskaper og forbrukeres planer for nullutslipp over hele verden være helt avgjørende for resultatet fram til 2020, da avtalen trer i kraft.


Naturhumanistisk verdianvendelse av SPU-midler

Statens Pensjonsfondet Utland skal styrke naturhumanistisk omlegging nasjonalt og globalt på vei til nullslippsamfunn i klimabalanse innen 2030. Etter Paris er det nå opp til hvert enkelt land.

Norge skal ta ansvar og utnytte våre muligheter. Det innebærer å stanse alle nye konsesjoner for oljeutvinning og la olje- og gassforekomster som ikke er satt i drift være lagerreserve fram til år 2100.

Høringsinnspillet: Naturhumanistisk framtid ‒ Humankind 2060: Fred – Nedrustning ‒ Klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 anbefaler at markedsverdien av Statens Pensjonsfondet Utland på 7 811 milliarder kroner den 19. september 2017 anvendes på følgende måte for å fremme klimabalanse og en temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100 gjennom naturhumanistiske tiltak nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt:

  • ½ del av fondsmidlene stilles i Norge til disposisjon for garanterte lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Norges Bank for å etablere en naturhumanistisk infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse innen 2025 med mer..
  • 200 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Den nordiske investeringsbanken. Lånene ytes til land i Norden og De baltiske land, for å stimulere en naturhumanistisk infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.
  • 300 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Den nordiske investeringsbanken. Lånene ytes til OSSE-land, for å stimulere en naturhumanistisk infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.
  • 50 milliarder dollar av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra BRICS Development Bank og Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB, (en flernasjonal utviklingsbank grunnlagt av 57 stater, der Norge er en av stifterne). Lånene ytes til samarbeidende FN-land, for å stimulere en naturhumanistisk infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.
  • 50 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Verdensbanken og IMF, overfor samarbeidende FN-land, for å stimulere en naturhumanistisk infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.


Fra høsten 2015 er over 700 milliarder fra SPU spekulert bort eller øremerket forurensende selskaper.

SPU er verdens største statlige investeringsfond og skal innen 2018 bli verdens største statlige naturhumanistiske investeringsfond.

Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke sanerer gjeld til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2019.

SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige føringer i lånebetingelsene som krever privatisering av offentlig eiendom i Ukraina.

Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Trinnvise COreduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for naturhumanistiske utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og en naturhumanistisk politikk for å føre samfunn og virksomheter over i klimabalanse.


Fotavtrykket

Det er mulig å kombinere økonomisk vekst med kutt i klimagassutslippene konkluderer rapporten The New Climate Economy som ble lansert verden over 16. september 2014. Men dette er ikke tilfelle og betyr at de som står bak rapporten ikke har tatt innover seg det globale overforbruket og ikke følger ISO 2600, der det bl.a. heter:

«For å sikre at ressurser er tilgjengelige i framtida, er det nødvendig å endre nåværende mønstre og volumer av forbruk og produksjon slik at de ligger innenfor jordas bærekraft.

 … Det er åpenbart at den nåværende forbrukshastigheten ikke er bærekraftig. Den bidrar til ødeleggelse av miljøet og uttømming av ressursene. …

      …Det er nødvendig å finne fram til muligheter for å redusere og fjerne ikke-bærekraftige volumer og mønstre av både produksjon og forbruk, og å sikre at ressursforbruket per person er bærekraftig. …»

Alle land skal i 2018 føre naturhumanistiske budsjett, for å bringe regnskapet i sosial og klimamessig balanse.

Vi kan ikke fortsette å bruke mer enn vi har. Hvert år siden 1970-tallet har vi brukt stadig raskere mer enn vi har.

I 2014 begynte verdens økologiske budsjettoverskridelse 19. august. I dag lever 86 % av verdens befolkning i land som går med økologisk budsjettunderskudd.

Vi vil trenge 1.5 jordkloder hvis vi skal opprettholde dagens økologiske fotavtrykk uten å slite ned den ene kloden vi har. Opplysningene er hentet fra: Living Planet report 2014, WWF og Global Footprint Network.

Norge subsidierer fossil energi, og planlegger ikke for null CO2-vekst innen gass- og oljesektoren.

Verdenssamfunnet brukte ifølge FNs tidligere klimautsending Jens Stoltenberg nesten seks ganger så mye på subsidier på fossil energi som til fornybar energi på verdensbasis. Framtidig sosial vekst og naturhumanistisk omstilling skal være klimavennlig. Avskrivningsregler og refusjonsordninger for leiekostnader på norsk sokkel er subsidier på hjemmebane i Norge. De skal fases ut.

I rapporten fra FNs klimapanel settes skogstrategien på topp for å fjerne CO2 som allerede er i atmosfæren. CO2-fangst fra store biobrenselsanlegg og nullutslippsmotorer i transportsektoren skal prioriteres.

Bygge og anleggsbransjen står for opp mot en tredel av CO2-utslippene, ifølge en studie ved Yale-universitet som anbefaler å øke bruken av tre og aktivt skogbruk.

For å oppnå karbonbalanse og klimabalanse i samfunnene i  en ny naturhumanistisk klimaøkonomi må det innføres avgift på 7000 kroner per tonn CO2.

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon nyttet til fossilt brensel faller globale CO-utslipp med omtrent en million tonn.

Norges fossile brensel ‒ sot og CO2-forurensende energibærer ‒ er estimert til 896 255 360 tonn i 2015. En avgift på 7000 kroner per tonn CO øremerket Et norsk naturhumanistisk klimafond vil sikre 627,378 milliarder kroner i 2018 til investeringer i det naturhumanistiske skiftet.

En ny naturhumanistisk klimaøkonomi skal implementere nødvendige nullutslippstiltak og øke antall med +bygg.

«The Carbon Neutral  Cities Alliance» skal ha som mål at alle virksomheter, kommuner og byer i verdenssamfunnet skal planlegge for nullutslipp fra CO-forurensende energibærere og føre  alle norske byer og byer i verdenssamfunnet over i klimabalanse innen 2030.

*

Fra før industrielt nivå er temperaturen steget og det er blitt om lag 0,9 grader varmere. Fra 1880 er det registrert en global temperaturøkning på 0,85 grader. Klimagass utslippene peker fortsatt opp mot 4 °C stigning.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) meldte at anslag fra oljeselskapene viste at investeringene til olje- og gassvirksomheten i Norge var på 212,8 milliarder kroner i 2013. Dette er 15 prosent over sammenlignbare tall for 2012, skrev Aftenposten 6. september 2013.

Investeringer og aktivitetsnivået på norsk sokkel holder seg fremdeles på et historisk høyt nivå, viser en konjunkturrapport fra Norsk olje og gass. På grunn av høye energipriser, oljefunn og oppgradering av eldre felt har aktivitetsnivået vært stigende de siste åra. Toppen ble passert i 2014. De samla investeringene antok man da at ville falle fra 221 milliarder kroner i 2014 til 197 milliarder i 2015.

Statoil skal tas av børs og underlegges løpende politisk styring.

« De årlige investeringene vil være mellom 190 og 200 milliarder fram til 2019», meldte Nationen 13. november 2014.

Olje- og energiminister Terje Søviknes står for en feilslått ressursforvaltning, uansvarlig klima- og  økonomisk politikk knyttet til Norges olje- og gassforekomster.

Olje- og gassproduksjon på norsk sokkel i 2012 var 1805 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag som utgjør 89 625 536 tonn pr. år.

 «Siden 16.oktober i fjor, har vårt politiske prosjekt vært å starte den langsiktige prosessen for et grønnere samfunn i 2050», sa Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en klimadebatt den 27. mars 2014 i NRK.

Solberg-regjeringens delmål i 2020 er en reduksjon på 8 000 000 tonn! Det kan økes til 74 687 946 tonn ved å strupe inn oljeproduksjonen og kutte ut nye investeringer fram til 2020.

Et norsk og nordisk naturhumanistisk klimafond er tiltak på veien til en naturhumanistisk klimaøkonomi ved å etablere nullutslipp av CO2 fra transportsektoren, virksomheter og kommuner fram mot 2025.

Det internasjonale energibyrået IEA har uttalt at 81 prosent av alt påvist kull, 41 % av all olje og 46 prosent av all gass må bli værende der de er om vi skal nå togradersmålet!

Men for en naturhumanistisk klimaøkonomi er målet en temperaturnedgang til 0°C i forhold til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100.



















Statens Pensjonsfond Utland, SPU skal i 2017 trekke seg ut av alle fossile investeringer og selskaper som produserer våpen.

Oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal bli liggende fram til år 2100. Dette perspektivet tas opp i Arktis råd, for å fase ut selskapenes oljeproduksjon på land og til havs i Arktis. Framfor alt gjelder dette for de områdene som i januar av norske myndigheter ble tilbudt oljebransjen, hvor tre av blokkene befinner seg på Svalbardsokkelen etter at Regjeringen Solberg neglisjerte rådene fra forskere og miljøorganisasjoner.

Regjeringen tilspisset gjennom vedtaket også forholdet til Russland.

Det var ikke klokt å ikke svare på et russisk tilbud om bilaterale konsultasjoner knyttet til Svalbards kontinentalsokkel.

Utenriksdepartementet taushet i forhold til de utlyste kontroversielle blokkene i høringsrunden våren 2014 sammenfalt med Klima og miljødepartementets manglende merknader knyttet til oljeboring nord for Polarsirkelen.

Svalbardtraktaten fastslår at alle de 42 landene som har undertegnet har rett til likebehandling på øygruppa. Norske myndigheter hevder imidlertid at likebehandlingsprinsippet ikke gjelder den økonomiske sonen rundt Svalbard, kun landområdet.

Regjeringen Solberg hevder at det bare er stater som har egen kontinentalsokkel, og at sokkelen rundt Svalbard er en del av norsk sokkel. Men uansett, oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal bli liggende fram til år 2100.

Selskapenes oljevernberedskap har i dag evne eller kapasitet til å forhindre oljekatastrofer i Arktis.

Finansiering for naturhumanistisk ansvar

I juli 2015 ble gruppen med de fem BRICS-landene (Russland, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika) enige om et reservevalutafond verd 100 milliarder dollar i tillegg til de 100 milliardene som er i BRICS Development Bank. Avtalen om fondet trådte i kraft torsdag den 30. juli 2015
.
Fondet ble opprettet av en gruppe utviklingsland for å beskytte sine nasjonale valutaer mot usikre, svingende globale markeder. Ordningen er viktig ikke bare fordi det gir mulighet til raskt å innhente ytterligere likviditet, men dens eksistens har en positiv, stabiliserende effekt på markedet.

Tilsvarende avtaler er opprettet av andre land for eksempel European Stability Mechanism.

Kina har gitt det største bidraget på 41 milliarder dollar til fondet, Russland, Brasil og India vil donere 18 milliarder hver, mens Sør-Afrikas investeringer vil være på 5 milliarder.

Norge tilbyr 25 milliarder dollar til BRICS Development Bank for å stimulere den naturhumanistiske omleggingen, avskaffe sult, fattigdom og føre samfunn og virksomheter over i klimabalanse.

I forbindelse med tilbudet skal det stilles krav om null rente, og de beste og mest restriktive naturhumanistiske helse, miljø, omfordeling og sikkerhetsstandardene, NHMOS implementeres knyttet til virksomheten til BRICS Development Bank.

Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB, en flernasjonal utviklingsbank ble grunnlagt av 57 stater, blant dem Norge, i juni 2015 etter initiativ fra Folkerepublikken Kina.

Bankens offisielle åpning skjedde i helga 16. til 17. januar 2016 i Beijing, der hovedkontoret er opprettet.

Norge var representert ved statssekretær Tone Skogen etter at Kina i 2010 brøt all politisk dialog med Norge. For perioden 2016 til 2020 har regjeringen antydet at Norge vil bidra med 110 millioner US dollar i kapital og stille med ytterligere USD 440 millioner i garanti (ca. 3,9 milliarder NOK etter dagens kurs).  Norge skal tilby 25 milliarder dollar i 2017 fra SPU til Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB.

Det norske bidraget fra 2017 til 2020 til AIIB økes bør ledsages av en oppfordring til de andre 56 statene om å gjøre det samme for å få Asia og verdenssamfunnets økonomi  raskere over i et naturhumanistisk skifte i henhold til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Vi trenger horisonter og et rundsjå for å resultat-orientere oss i et nytt EFTA- fellesskap og det FN ledede prosessen «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Vennlig hilsen 

Nordahl Grieg Fredsfond
Âppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder av virksomhetene    


Faktabakgrunn, tiltak og naturhumanistisk framdrift: 

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter med INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i NATOs missilforsvar. 

Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppen.

Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler». 

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:
 
  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden.
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå.
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år.
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme.
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap.
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen.
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale.
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global.
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen.
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker.
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet. 

I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris.

I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.

Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs presenterte den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode gjennom forslaget om kollektiv sikkerhet.

Den 22. oktober 2010 fulgte fire tidligere russiske ledere opp med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte på Akershus i Oslo i den nyetablerte Organisasjonen Den nordlige dimensjon. Et møte mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitsskapende tilnærmingen mellom europeiske land ble suspendert av ny opprustning og NATO-landenes bombing av Libya i 2011.

*
President Vladimir Putin underskrev 7. desember 2007 en lov som innebar at Russland trakk seg fra CFE-avtalen, som regulerer utplasseringen av konvensjonelle våpen i Europa. Da Dumaen i Russland den 12. desember vedtok loven innebar det at NATO-land ikke lenger kan  inspisere russiske millitæreanlegg. Det er heller ingen grenser for hvor mange soldater og hvor mye militært utstyr som kan utplasseres vest for Uralfjellene.

CFE-avtalen ble inngått i 1990 og ble revidert i 1999. Avtalen skulle minske spenningene langs grensen mellom Vest-Europa og de tidligere Warszawa-paktland.

Men bestemmelsene om gjensidige inspektører ved militærøvelser fra North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, ODKB (Russland, Hvitrussland og de sentralasiatiske republikker) eksisterer fortsatt.

CFE-avtalen ble inngått i 1990 og ble revidert i 1999. Avtalen skulle minske spenningene langs grensen mellom Vest-Europa og de tidligere Warszawa-paktland.

*
NATO-landene nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO – ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem. NATO vedtok så på Lisboa toppmøtet i 2010 ikke å true med å bruke atomvåpen mot atomvåpenfrie stater som overholdt forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

NATOs ambisjon om et «strategisk partnerskap» med Russland, som ble inkludert i Alliansens strategisk konsept under Lisboa-toppmøtet i 2010, skal erstattes av den FN resolusjon regjeringen Solbergs fremmet høsten 2016: «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene.

Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva Helsinki-avtalens prinsipp om at enhver stat fritt skal kunne velge alliansefrihet eller en alliansetilknytning.

NATOs generalsekretær Manfred Wörner uttalte i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier». I dag ser alle at NATO’s «solide sikkerhetsgarantier» bare var et spill for galleriet.

Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på én NATO-brigade i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er situasjonen i De baltiske land.

I dag har NATO forsterket De baltiske lands militære styrker med en bataljon på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒ også på rotasjon.

Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».

En militært uttynnet sone mellom Russland og vesteuropeiske land var den gang en realitet før østeuropeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO i strid med NATOs generalsekretær Manfred Wörners sikkerhetsgaranti fra 17. mai 1990.

Det var en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa ‒ i tråd med Palme-kommisjonens forslag. 

 
Bruddet

Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.

Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia betyr: NATO nærmer seg Moskva og strekker seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer.

I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.

NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detonerte granater og miner.

Ukraina får imidlertid finansiell støtte fra Verdensbanken og EU på betingelse av at Kiev privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.

NATO- og EU-landene har skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner mot Russland rettet mot banker, mot utvalgte sektorer og mot navngitte enkeltpersoner.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.

Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-avtalen og forståelsen av denne.

En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator på hvor splittet EU er i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

 
Ny opprustning

I Barack Obamas andre presidentperiode bevilget han milliarder av dollar til å fornye USAs atomvåpen. De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, skal alene moderniseres for over 70 milliarder kroner. Barack Obama ble gjennom sin politikk en av de fremste bidragsyterne til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.

Etter krigene i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria satte NATO-toppmøtet i Wales som mål for alliansens medlemsland å stanse kuttene i forsvarsutgiftene, for å bruke 2 % av bruttonasjonalprodukt på militæret i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 % av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.

Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter.

USAs president Barack Obamas største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett.

Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen.

Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).

I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen.

USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette, og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet med naturhumanistisk samarbeid for klimaballanse på Den nordlige og sørlige halvkule.

I dag vil 10 % av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

Denne opprustningen gjelder både atomvåpen og konvensjonelle våpen.

Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. Ifølge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 % av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 % på velferd.

Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 brukte de europeiske NATO-landene i 1990: 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010: 275 milliarder dollar og i 2014: 250 milliarder dollar.

NATO-landene brukte samlet 852 milliarder dollar på de militære styrkene i 2014, i tillegg kommer atommaktenes krigs- og atomvåpenbudsjetter.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skrev om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006–2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10–15 år, og med en levetid på 30–40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».

 «– Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.

Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8.– 9. juli 2016, før president Barack Obama gikk av, stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

Vi minner igjen om at Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987, er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs militære infrastruktur.

NATO-toppmøtet i Warzawa stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marines støttepunkt Rota i Spania.

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden, ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med 15,7 milliarder dolar (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.

NATO-landene skal på denne bakgrunn ikke å overføre 2 % av Brutto Nasjonalprodukt til det politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landene opp til 2 % av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

Fortsatt militær avskrekking og krig eller et naturhumanistisk perspektiv

Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars 2017, der president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå. 

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.

Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen. 

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen. 

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet. 

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitsskapende tiltak mulig.   Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.

Det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned.

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒ Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.

Gjennom å kutte i staber på land seilte Sjøforsvaret fire fregatter og fem korvetter.

Norge suverenitet og klimapolitikk skal styrke det naturhumanistiske samarbeidet i Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk Råd, OSSE, OECD og CICA.

«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.

I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skrev Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar 2017, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en naturhumanistisk politisk tilnærming mellom NATO-landene og Russland. 

Større åpenhet, naturhumanistisk nedrustning, tillitsskapende og risikoreduserende tiltak knyttet til klima og militære disposisjoner er nødvendig.

I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inkludert den norsk-russiske fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt. 

Norge skal fremme forslag om «Incident at Sea»-avtaler for Norskehavet, Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet, Det indiske hav, Gulehavet, Kinahavet, Atlanterhavet og Stillehavet, for å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter.

Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.

Det naturhumanistiske målet er at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser fjernes ved at landene avstår fra de militærpolitiske øvelsene for å styrke det naturhumanistiske perspektivet i arbeidet med «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


Fred, Grid og Menneskerettigheter

Taushet, en bønn om fred eller et forslag om fred er uttrykk for ønske om en fredsløsning. Fred gir rom for respekt for alle ytrings tradisjoner, ettertanken og omtanken i forskjellige kulturer.

Vikingetidens Grid-løsning etter kamp var datidens samfunns fredsløsning; Skeidene, leikene og idrettsanlegg som trenings og kamp arenaer, fremmer ferdighet og motivasjon. Forberedelsene konsentrerer, mål retter mental og fysisk kapasitet.

Valg til Storting, fylkeskommune og kommune er tre demokratiske nivåene og kamparenaer knyttet til strid om prinsipper og utviklingsveier. Dette er en del av vår kulturarv og denne fredelige løsnings metode har røtter tilbake til de eldste tingordninger og vikingetidens Grid-institutt.

Fredsplikten i Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen, LO og Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO bygger også på Grid-institutt eller prinsipp. Statens meklingsmann, Lochout og Streike retten, Generalstreik og Lochout er fredelige virkemidler for samfunnsendringer.

Rådsbevegelsens samfundsendrende kraft sikret forsyninger og fordelte mat til arbeiderklassen og andre nødstilte i dyrtidsperioden etter første verdenskrig. Når de demokratiske institusjonene hadde overkommet kapitalismens manglende evne til å sikre alle nødvendige forsyninger, ble rådsbevegelsen avviklet.

Hjemmefronten ved SIVORGs flyktningetransport til Sverige i båt fra Sandefjord under Den annen verdenskrig tok med seg på hjemreisen forsyninger og fødevarer over Skagerak og Den ytre del av Oslofjorden fra Kosterøyene i Bohuslän. Fødevarene fordelte SIVORG til nødstilte i Sandefjord under krigen.

Vurder behovet for: Forandring, Endring, Fordeling, Omfordeling, Stabilisering og en naturhumanistisk framtid.

Individet i fellesskap: Nevn eksempler på mål, fokus og ledelse former i gjenger, foreninger, organisasjoner og bevegelser;

Megling og naturhumanistisk konfliktløsning er en overskridende frivillig akseptert løsningsmetode for samfunnsendring og fredelig utvikling. Hovedfokus holdes på den frivillig erkjente og naturhumanistiske løsningen. Grid-prinsippet og Hovedavtalens Fredsplikt står i en annen løsningstradisjon.

Samfunnets evne til løsnings- og resultatorientering kan styrkes ved å forankre Forandring og Endringsplaner i et syvparts samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor bestående av: Staten, LO, NHO, Landbruksorganisasjoner, Freds- og forsvarsorganisasjoner, Klima og miljøorganisasjoner, Ungdoms-, kvinne og pensjonistorganisasjoner.

Mestring og verdioverleveringer, utvikling og omstilling starter hver dag når uret eller den biologiske klokken vekker deg og din hjernens løsningsorienterte aktivitet under søvnen eller reisen i drømmenes rike har ferdig behandlet nye inntrykk og impulser. Søvnen hjelper hjernen til å prioritere gjøremål og utfordringer.

Hver dag kan fylles av gleden av å ta fatt på oppgavene og løsningene, men er du overarbeidet eller syk trenger du ro og hvile. 

Ved å utføre plikter, arbeid og deltakelse i fellesskap utvikler vi oss. Ditt mål for dagen og løsningene av oppgaver gjør deg fornøyd. Engasjement for individer og dyr, natur og kultur eller samfunn kan gi deg overskudd og frigjøre ny energi. Oppgavene vi tar fatt på og løser er en gave til framtiden.

De første verdifellesskapene tilhører en fjern fortid. I menneskesamfunn inngår forestillingene om fortid, samtid og framtid, som er en del av en meget gammel naturhumanistisk veivisertradisjon.

Det enkelte menneske og grupper tar selv ansvar for sine liv og fellesskapet. Kjærlighet, omsorg og opplæring, gjøremål, tanker og handlinger skal ta hensyn til følelser hos det enkelte menneske og dyrene. Utvikling er hva mennesket gjør alene eller sammen med andre.

Veivisertradisjonen er et av flere holdepunkter i et mangefasettert globalt verdifellesskap.

Betydningen av: Kjærlighet, nærvær og tid ‒ Skuffelse og savn ‒ Gravfellesskap og skikker ‒ Et sted å minnes og lære av minnene ‒ Mor og far: Opplevelse av fravær eller nærvær med avdøde ‒ Valget av egen gravferd, skikk, statens arverett eller testamente.

Retninger, prioriteringer, nedtoning og redusert respekt for Det hellige i det sekulære samfunn, religioner, nestekjærlighet,
arbeiderbevegelsen og Næringslivets Hovedorganisasjons evne til å dele av virksomhetenes overskudd, solidaritet og troen på det gode i menneske uansett klassebakgrunn og sosial herkomst tilhører naturhumanismens univers.

Framtidsperspektivet i Humankind 2060 bygger på den førtiårige planleggingshorisonten til vikingefylket Vestfold i Norge, som nå søker UNESCO-status for kulturarven. Vår andre naturhumanistiske planleggingshorisont gjelder fra 2060 til år 2100.


En historisk bakgrunn og utfordringer


Gokstadskipet fra 890 ble gravd ut i 1880 i Sandefjord i Vestfold, Norge.

Sør for Gokstadhaugen ved Stiflasund gravde arkeologene i 2011–2012 ut handelsplassen de ga navnet Heimdalkaupangen (700–1100 e.Kr.) som er den lengst virksomme kaupangen i Skandinavia. Den er like gammel som Kaupang i Viksfjord, men var i virksomhet 200 år lenger. Heimdalskaupangen sameksisterte  med Tunsberg på 800 og til 1100-tallets under høvdingene, jarlene og landskapenes konføderasjonstid i Norge, før rikssamlingen. Heimdalkaupangen hadde en østlig handelsorientering mot Silkeveien.

Om lag en mil mot sydvest i Tjølling på Kaupang lå handelsplassen Kaupang (700–900 e.Kr.) i Viksfjord som hadde en sydlig og vestlig handelsorientering. Innerst i Viksfjord ble vikingskipet Klåstadskipet funnet i 1893 og gravd ut i 1970.

I Sem nordøst for Heimdalkaupangen ble vikingskipet Osebergskipet fra 820 funnet i 1903 og gravd ut i 1904. Ifølge Snorre Sturlason er byen Tønsberg grunnlagt i 871 og er Norges eldste by.

Kong Håkon Håkonsson født 1204 var konge fra 1217. Fra 1240 konsoliderte han riket og Norgesveldet som strakte seg fra Grønland og omfattet Island og Hebridene m.m. Han døde på Orknøyene i 1263.

Under hans regjeringstid ble de første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Novgorodstaten opprettet i 1251, omtalt i sagaen om Håkon Håkonsson som Sturla Tordsson skrev omkring 1265. Den ledende statsmann i Novgorod på den tiden, fyrst Aleksander Nevskij, som ønsket å inngå en avtale med Håkon Håkonsson for å sikre fredelige forbindelser i grenseområdene i nord.

Etter en rekke konferanser mellom Kong Håkon og den russiske sendemann ble det undertegnet en fredstraktat i 1251. De nordiske land er ifølge russiske historikere de første land russerne opprettet formell avtaleforbindelse med.

Den 3. juni 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod med sikte på å sikre fredelige forbindelser.

Grenseavtalen i Arktisk mellom Norge og Russland bidrar til fred og stabilitet i nord, men de mange tillitsskapende tiltakene i nordområdene er truet av avskrekkende militærøvelser på begge sider av grensene.

Den russiske føderative republikk bygger på folkesuverenitetsprinsippet, har ingen territorielle krav overfor andre stater, men er en atomvåpenmakt  og foretar i likhet med NATO-landene miljøskadelige, ressursødende militærøvelser og deltar i krig.

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen. Opprøret i Øst-Ukraina fra den russisktalende befolkningen var også en følge av Kiev og Høyresektors språkpolitikk.

USA og EU iverksatte så sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland svarte med mot-sanksjoner.

Under sanksjonspolitikken fortsatte dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, OSSE og FN.

I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt, BNP og dialog med Russland.


Naturhumanismen,  freden og Nordisk råds oppgaver

Nordisk råds neste seksjon finner sted 31. oktober ‒ 2. november i Helsingfors.

Vi ber Nordisk råds president Britt Lundberg fra Åland sammen med det norske lederskap av Nordisk ministerråd å anbefaler seksjonen i Nordisk råd og De nordiske landenes toppmøte å igangsette følgende tiltak:

  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende klima- og forsvarspolitisk samarbeidet og en ny klima- og sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Nederland, Storbritannia, Canada og Russland gjennom årlige ministermøter.
  4. Styrke nordisk sikkerhet ved å avstå fra militærøvelser i Arktis og i Nord-Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremlegge en all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet, for å føre samfunn og virksomheter over i klimabalanse.
  6. Styrke samvirket mellom nordiske naboer gjennom de halvårlige ministermøter i nordisk krets.

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten innleder samtaler med Den russiske føderative republikk om tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941 basert på folkesuverenitet, folkestyre, menneskerettighetene, ønske om forsoning og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

Sovjet Unionen startet Vinterkrigen mot Finland i lys av en ikke-angrepsavtale med Nazi-Tyskland.

Rettslig sett foregår det en undertrykkelse av etniske russere i Latvia og Estland. Latviske myndigheter har vedtatt at det fra 2018 ikke lenger skal være mulig å avlegge eksamener på ungdomsskolenivå på annet enn latvisk. 35 % av befolkningen i Latvia er russiskspråklige.

Språk er et betent spørsmål i Latvia. I 2005 ratifiserte Latvia Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteters rettigheter, men reserverte seg mot to av punktene i konvensjonen: Steds- og gatenavn skal ikke være på minoritetsspråk. Og alle henvendelser til lokale myndigheter skal være på latvisk. Det europeiske charter om regionale språk og minoritetsspråk, har Riga ikke ratifisert.

Mange etniske russiskspråklige ‒ ca. 10 prosent av befolkningen i Estland og Latvia ‒ har fremdeles status som «ikke-borgere» uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker.

Nordisk råds generalsekretær innleder samtaler med De baltiske stater med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. De baltiske stater skal garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Samtidig som myndighetene i De baltiske stater undertrykker russisk språk og kultur, etterspør mange unge baltere i dag russiskopplæring. Dette skyldes at store deler av næringslivet er kontrollert av russiskspråklige. Russland er en viktig handelspartner og et stort antall russiske turister besøker Baltikum.

Norsk lederskap av Nordisk ministerråd ber rådets medlemsland vurderer å anbefale:

  1. en turistboikott og investeringsstopp i Estland og Latvia.
  2. tilbakekalle De nordiske lands forpliktelse om å stille fly for å overvåke De baltiske staters luftterritorium om disse statene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær om innholdet i samtalene med De baltiske land.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland følger opp saken videre i forhold til De baltiske stater og Den Europeiske Unionen, EU.

EU godkjente medlemskapet til Latvia og Estland i 2004 uten å påtale den etniske diskriminering av den russiskspråklige befolkningen.

Europeiske menneskerettighetsorganisasjoner har vist liten interesse for undertrykkelsen av den russiskspråklige befolkningen i De baltiske statene eller deres rett til autonomi med politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter innen statsgrensene til Latvia og Estland.

Norsk lederskap i Nordisk råd anbefaler rådet å tilby Katalonia, Baskerland, Irland, Wales, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i Et utvidet Nordisk ministerråd.

Norsk lederskap av Nordisk ministerråd ber Nordisk råds generalsekretær henvende seg til alle land med atomvåpen om:

  • Ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP.
  • Å underskrive tilleggsavtaler i traktater om atomvåpenfrie soner og garantere å ikke benytte atomvåpen mot land i En traktatfestet atomvåpenfri sone.

Norsk lederskap av Nordisk ministerråd ber Nordisk råds generalsekretær henvende seg til:

  • FN generalforsamlings president Miroslav Lajcák om at FN innkaller til FNs 4. spesialsesjon for nedrustning i 2018.
  • North Atlantic Treaty Organization og NATOs generalsekretær i Brüssel og ber NATO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP. (Ingen av medlemslandene i NATO eller de militære deltakerne i Partnerskap for Fred er medlem av traktatfestede atomvåpenfrie soner).
  •  Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, ODKB og ODKB’s generalsekretær og ber ODKB arbeide for at Russland ikke truer med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP. 
  • Shanghai Cooperation Organisation og SCOs generalsekretær og ber SCO arbeide for at Kina, Russland, India og Pakistan ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP. (På SCOs toppmøte i tidsrommet 7.–10. juni 2017 i Astana, hovedstaden i Kasakhstan ble atommaktene India og Pakistan opptatt som fullverdige medlemmer. Medlemsnasjonene: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Usbekistan, India og Pakistan har en folkemengde på over 3 milliarder, på vei mot halvparten av jordens befolkning, og står for en fjerdedel av verdens Brutto Nasjonal Produkt, BNP. Flere av medlemslandene i SCO inngår i Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen).
  • Nord-Korea og ber landet starte forhandlinger med Sør-Korea, tre inn i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT, stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen, bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen og fortsette i sekslandssamtalene for å nå fram til En fredsavtale med USA om å etablere Den koreanske halvøy som en traktatfestet atomvåpenfri sone.
  • Israel ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP, bidra til å etablere En traktatfestet atomvåpenfri sone i Midtøsten og etablere en to-statsavtale med Palestina basert på grense etter 1967-årskrigen.

Øvelsesmønstre

Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettela samtrening for multinasjonale militære styrker, der de øvet sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene var i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland.

Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltok på ACE 17, som har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som hadde hovedansvaret for planleggingen, og at den offensive militærøvelsen foregikk over de nordlige delene av vertslandene.

ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.

  • Finland, Norge og Sverige tillater ikke NATO og de militære deltakerne i Partnerskap for Fred de neste fem år å benytte landenes luft, land og sjøområder til avskrekkende militærøvelser i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland, Hviterussland og Kina.
  • I Arktis og Nord-Europa er det behov for å avskaffe de offensive militærøvelsene og drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet i et naturhumanistisk perspektiv.

Norsk lederskap i Nordisk ministerråd tar initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

Regjeringen Solbergs FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016 åpner for et naturhumanistisk perspektiv knyttet til FNs 17 bærekraftsmål og oppgavene med å føre samfunn og virksomheter over i klimabalanse innen 2030.

I forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai ble det foreslått at Norge tok initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

Norsk lederskap av Nordisk ministerråd anbefaler De nordiske land å igangsette følgende tiltak:

  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands naturhumanistiske tilnærming til USA, EU og Russland.
  3. Sverige, Danmark og Finland trer igjen inn i European Free Trade Association, EFTA med sikte på å utvide handelsnettverket gjennom rettferdige og klimafølsomme handelsavtaler med:  Storbritannia (Wales, Skottland og England), Canada, Irland, De baltiske land, Polen, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Sveits, Italia, Portugal, Spania, Katalonia, Baskerland, Frankrike, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo, Makedonia, Albania, Hellas, Kypros, Tyrkia, Selvstyrte kurdiske områder, Ukraina, Folkerepublikkene Lughansk/Donetsk, Moldova/Transniestra, Den russiske føderative republikk, Hviterussland, Romania, Bulgaria, Georgia, Abkasia, Sør-Ostesia, Armenia, Kasakstan, Iran,  Afghanistan, Pakistan, India, Kina og land i CICA, Filipinene, New Zealand, Australia, Den afrikanske Unionen, Mexico, sør-amerikanske handelsorganisasjoner for å inngå intensjonsavtaler eller handelsavtaler med EFTA i 2017 med sikte på å etablere Det nye EFTA, Economic Fair Trade Association i 2018 for å støtte opp om den FN-ledede prosessen  «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
  4. Fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet mellom landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE ved å avstå fra militær tilstedeværelse i Arktis og avskrekkende militærøvelser og krig i Europa og andre steder i verden.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Framlegge en all-arktisk og all-europeisk strategi for fred, nullutslipp av klimagasser, klimabalanse, nasjonal suverenitet, folkestyre, autonomi, sjølråderett med omfordeling fra de rike og i naturhumanistisk klimabalanse bygd på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke samvirket med våre nordiske naboer gjennom halvårlige ministermøter i nordisk krets, og årlige møter for ministre til landene i Arktisk råd og OSSE.

Tillitsskapende samvirke om naturhumanisme og nedrustning vil være et løft for å avskaffe sult i 2018, frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17 bærekraftsmål innen 2030, avskaffe fattigdom, fremme likeverd og etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020.

Norsk lederskap av Nordisk ministerråd anbefaler Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA om å slutte seg til det naturhumanistiske mål om:

  1. 20 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2020 til naturhumanistiske formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere samfunn og virksomheter i klimabalanse.
  2. 40 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2025 og 60 % innen 2030 til naturhumanistisk utvikling ved nedrustningsavtaler framforhandlet av Framtidsdepartementer, for å styrke naturhumanismen, freden, fredelig sameksistens og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på den nordlige og sørlige halvkule.
  3. At det etableres dialog og naturhumanistisk samvirke mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, ODKB og Shanghai Cooperation Organization, SCO.

*

Vi minner igjen om at mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 ble avviklet av det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama og i dag er en del NATOs militære infrastruktur.

Rakettforsvarsystemet Aegis er nå installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer.

Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober 2016 seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr og kan nå mål 2 600 kilometer unna.

Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island. Kryssermissilene kan utstyres med atomstridshode.

«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries ifølge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.

19. juli i år seilte tre kinesiske marinefartøyer inn i Østersjøen og sluttet seg til den russiske Østersjøflåten i Kaliningrad.

Dagen etter, 20. juli 2017, undertegnet president Vladimir Putin en ny russisk marinestrategi fram til 2030.

Noen dager senere var den kinesiske jageren «Hefei», fregatten «Yuncheng» og tankeren «Luomahu» med i øvelsen Maritimt Samvirke 2017 (Joint Sea 2017) sammen med rundt 10 skip fra Østersjøflåten. 

Atomkrysseren «Peter den store» og verdens største ubåt «Dmitrij Donskoj» var også sendt til området.

I september 2017 ble store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge.

Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Høringsinnspillet: Forandring ‒ Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 og Høringsinnspillet: Naturhumanistisk framtid ‒ Humankind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info


























Sverd i berg. Et nasjonalt minnesmerke om Hafrsfjordslaget
for å samle Norge (i 872) ifølge Are Frode.
Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne
og avduket av Kong Olav i 1983.




Åpent brev til:
Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen

Utenriks- og Forsvarskomiteen

Energi og miljøkommiteen på Stortinget

Alle partier som stiller til Stortingsvalg 

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd                                             

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen

Norges Forsvarsforening

Den Norske Atlaterhavskomité

Folk og Forsvar

Norges Fredsråd

Norges Fredslag

IKKF

Bestemødre for Fred

Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden,

Europa og på Den nordlige halvkule

                                                                                         
                                  Slettheim, Sandefjord den 4. oktober 2017


Nasjonal suverenitet, Forsvaret, utenrikspolitikken og klimabalansen


Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

*

Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.


Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten. Et samvirke er utviklet til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA og styrker det fredelige samarbeidet i Arktisk råd.


Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen. Landene i Arktis råd bør i likhet med i Finland i fredstid overføre kystvakten  til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland må hovedtyngden av kystvaktfartøyene i Norge ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.





  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.





Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir en viktig støtte til norsk forskning og kystvaktene til de øvrige landene i Arktisk råd bør fremme lignende løsninger.


Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.


Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern-, Ramsund- og Olavsverns orlogsstasjon.


Det norske Forsvaret er i løpet av de siste 20 årene omstilt fra et mobiliseringsforsvar til et militært innsatsinstrument for krigføring utenfor NATOs opprinnelige ansvarsområde.


Gjennom «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» vil nedrustningsmål og beredskap ligge i et tillitsskapende totalforsvar med Væpnet suverenitet, felles likeverdig og udelelig sikkerhet i en tillitsskapende nordisk balanse.


Verdiforankringen i Vår nordlige dimensjon, gjenopptagelsen av det løfterike samarbeidet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon, i Den parlamentariske forsamlingen i Arktis råd, revitaliseringen av Organisasjonen for Sikkerehet og Samarbeid i Europa, OSSE og Europarådet styrkes ved at Norge trer ut av NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen og arbeider for at det militære samarbeidet i Europa bygger felles likeverdig og udelelig sikkerhet i samarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Island.


Norge intensiverer arbeidet i NATOs parlamentariske forsamlingen for å reetablere prinsippet om udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid i NATO-Russlandrådet ‒ grunnlaget for indre og ytre sikkerhet i Europa i samvirke med landene i Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet, OSSE og FN.


En utvikling mot et tillitsskapende samvirke mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Shanghai Cooperation Organization, SCO ‒ Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD og Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige og sørlige halvkule.


Basestruktur i Norge


Det er identifisert baser og basetiltak som inngår i en norsk nasjonal militær og tillitsskapende struktur skal være fundert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.


Norge skal ikke tilpasse seg NATO ytterligere og gå så langt som Forsvarssjefen har uttalt: «identifisert baser som kan utrangeres og flere andre effektiviseringstiltak. Basestrukturen reduseres i alt med 559 000 kvadratmeter». 


Forsvarssjefens disposisjoner har åpnet for økt amerikansk og tilstedeværelse fra NATO i avskrekkende militærøvelser i de nordiske land. Dette er ikke en ønsket sikkerhetspolitisk utvikling.

Vi anbefaler følgende nasjonale suverenitets baserte og tillitsskapende nasjonale basestruktur i samsvar med det forsvarspolitiske samarbeidet med Finland, Sverige, Danmark og Island om felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa og Arktis.
 

BASER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT          BASER SOM ANBEFALES UTRANGERT

 

FELLES

Bodin

Jørstadmoen

Akershus

Lutvann

Kolsås

Sessvollmoen

Karljohansvern

Vealøs

Bolærne

Åsegarden

Hovemoen

Bjerkvik/

Elvegårdsmoen

Vågedalen

 

FELLES

Kjeller

 

LAND

Høybuktmoen (inkl.

grensestasjoner)

Porsangmoen

Rusta (Nye Bardufoss

leir)

Setermoen

Bodø

Trondheim

Rena

Kristiansand

Stavanger

Terningmoen

Linderud

Huseby

Heistadmoen

Vatneleiren

Bergenhus

Drevjamoen

Heggelia

Hellarbogen

Skjold

Grunden 22

Dombås

Setnesmoen

Nærøysund

 

SJØ

Madla

Haakonsvern

Ramsund

Sortland

Wallemsviken

Trondenes

Harstad Syd

Olavsvern

 

LUFT

Sørreisa

Evenes

Ørland

Rygge

Bardufoss

Gardermoen

Værnes

Kuhaugen

Banak

Baser for redningshelikopter:

Sola

Rygge

Florø

Ørland

Bodø

Andøya

Banak

Kjevik

 



Forsvarssjefens forslag til reduksjoner.



Kart som viser basestrukturen i Norge.


I mange år ble de norske selvpålagte begrensningene fra 1949 brutt. I 1981 forhåndslagret Norge krigsmateriell.


Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, IKFF- medlem og senere leder av Nei til Atomvåpen Ingrid Eide sa blant annet i sitt innlegg i stortingsdebatten: «Norge legger stor vekt på selvpålagte restriksjoner i sin forsvarspolitikk og Arbeiderpartiet har gitt til kjenne økt vilje til å utdype denne formen for rustningskontroll. ...


— Den brede folkelige motstand mot denne avtalen lar seg ikke knekke av vedtaket i dag. Vi har nå fått sterke, innsiktsfulle og krevende interessegrupper for nedrustning, og de folkevalgte vil måtte ta hensyn til dette. Enkelt oppsummert er denne forhåndslagringssaken etter mitt syn nok et skritt i gal retning — og på et særlig galt tidspunkt. Jeg vil markere dette med min stemmegivning». (Stortingsforhandlinger Nr. 19 6.—13. januar 1981.


I 1982 sa forsvarsminister Sjaastad (Høyre) i Stortinget: «Det er fortsatt den norske regjeringens politikk at vi bør unngå at fremmede krigsskip medfører atomvåpen. Dette er både våre allierte og andre atommakter kjent med. Vi regner med at såvel våre allierte som andre atommakter aksepterer denne forutsetningen. Det avkreves ikke erklæring om dette fra vedkommende land».


Fra 1995 ble det i Norge gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert har Forsvarsdepartementet opplyst til bladet Norges Forsvar.


I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skrev at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet fra Forsvarsdepartementet.


Lørdag 9. august 2014 ankom den 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Williams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfarttøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhørte USAs marine, og kom for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyr som var lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag.


Det norske forsvarsdepartement har i to tiår  etter Den kalde krigen ikke krevd en sluttbrukererklæring for å forhindre at  våpnene blir brukt i kriger av USA som fortsatt har våpenlagre på norsk jord.

Avtalen ble reforhandlet i 2005 uten at dette var en del av forhandlingene.


Utstyret er brukt i krigføringen på Balkan, i Irak og Afghanistan — men også i forskjellige ikke-navngitte operasjoner på kloden.


Da Israel fikk tillatelse til å hente ut ekstra ammunisjon i forbindelse med landets krigføring mot Gaza var det fra et amerikansk forhåndslager for våpen.

*

Norges militære prioriteringer under forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har åpnet for en prøveordning med å ta imot amerikanske marine-soldater ved Værnes garnison i Trøndelag. Regjeringen ga på FN-dagen amerikanerne grønt lys for en styrke på rundt 330 soldater i en ren kampavdeling fra USAs marinekorps. Styrken skal være en del av en rotasjon inn og ut av landet, med for eksempel 6 måneders mellomrom.


Værnes ligger i høyde med Åre og Östersund på den svenske siden av grensen. For svensk regning ble det på 1950- og 60-tallet etablert store fjellhaller for å beredskapslagre brensel for krig. Sverige solgte så fjellhallene som på 1980-tallet ble forhåndslagret med militært materiell for USAs marinekorps. Fjellhallene rommer utstyr til 17 – 18 000 mann. Avtalen er inngått mellom Norge og USA.


Basene i Norge er ikke ukontroversielle. «Etter den kalde krigens slutt har det kommit fram at marinekorps brigaden som lagrede materiellet ved Trondheim, også hadde planer på å inngripe i Sverige om et sovjetisk angrep var forestående», skriver Mikael Holmström i Dagens Nyheter 26. oktober 2016.


Norsk lavspenningspolitikk under den kalde krigen var å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.


Etter at den hemmelige britiske helikopterbasen på Andøya er nedgradert, ble den en prøveordning i 2017. Basen på Sortland i Vesterålen videreføres. Dell-helikoptrene deles mellom Bardufoss og Rygge.

 

Atomvåpenpolitikk i Norden


I 1985 krevde fredsbevegelsen ved to anledninger at Norge skulle kreve erklæring av krigsskip fra NATO om at de ikke hadde atomvåpen ombord.


Niclas Malmberg (Miljöpartiet) har foreslått et forbud av kjernevåpen i Sverige. To reguleringer tenderer ved saken. Den ene er loven om kjerneteknisk virksomhet (SFS 1984:3), som inneholder forbud om at uten tilstand føre inn uran eller plutonium i landet.


Det andre er den internasjonale Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NPT, som slår fast at bare USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina tillates å ha kjernevåpen.


De nordiske land har gjennom NPT avstått fra å ikke tilvirke, erverve, motta eller anvende kjernevåpen — men avtalen hindrer ikke at kjernevåpen kan plasseres på ikke-kjernevåpenmakters territorium så lenge som kjernevåpenmakten fortsatt har full kontroll over dem.

NPT gir en mulighet å skape fullstendige kjernevåpenfrie områder gjennom regionalt å opprette traktatfestede kjernevåpenfri soner.

Finlands Kjerneenergilov fra 1987 har lovfestet følgende formulering: «det er forbudt å innføre kjernevåpen til Finland».


Stortingspresident Marit Nybakk og fem andre stortingspolitikere foreslo i forbindelse med 200 års markeringen Grunnloven i 2014 å skrive inn i Grunnloven Norges atomvåpenfrihet.


Hæren og Heimevernet


Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon i Norge redusert fra 160 000 soldater til 100 000.


Ved tusenårsskiftet var den NATO-tilpassede norske Hær på omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.


I 2018 skal Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger).


De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge


Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.


Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.


En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet og Skyttervesenet.


Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.


Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 2 timers mobilisering innen rodene eller via SMS, e-post, radio og fjernsyn.


Lokal rullføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.


Heimevernet settes til 60 000 soldater, Sjøheimevernet til 3000 for å sikre objekter og militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De skal støttes av andre aktører: den norske marine og det norske flyvåpen.


Kystjeger-kommandoen og basen i Harstad opprettholdes.


Norge skal beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 


Svakheter i norsk beredskap er synliggjort av Gjørv-kommisjonen og i politistudien.


Norge har nylig gjort valg av tomt for nasjonalt beredskapssenter for politiet og foreslått å starte anskaffelses-prosessen for to ny politihelikoptre med transportkapasitet.


Forsvars- og sikkerhetspolitikken skal alltid ta hensyn til at Norge er en småstat med store muligheter til å bygge tillit. Derfor skal vi ha en relevant nasjonal forsvarsevne.


Vi vil styrke arbeidet for å fremme en utvikling i nord basert på tillitsskapende tiltak mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark, Russland, USA og Canada.
 

LO og Norges Offisers Forbund, NOF har motsatt seg en endring fra terskelforsvar til avskrekkingsforsvar.


Norge skal ikke bestille flere F-35 enn de 28 flyene det er skrevet kontrakt for.


Norge skal begrense anskaffelse av nye kampfly til 25 i samråd med Sverige og Finland.


De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Dette er et verdivalg som legger føringer for at de nordiske land skal delta i fredsbevarende operasjoner i tråd med ratifiserte artikler i Genèvekonvensjonene og i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.


Parlamentene i Norden skal vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert eller følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig.


Norge trenger et forsvar som er innrettet slik at det forebygger krig og ikke deltar i folkeretts-stridige krigshandlinger med drap av sivile, er i stand til å avvise angrep på norsk suverenitet og kan takle hybridkrig.


Norsk utenriks og forsvarspolitikk skal legge til grunn prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet i påvente av behandling av forslagene om tiltak for Hæren og Heimevernet.


Respekt for Genève-konvensjonene, folkeretten og menneskerettighetene er en del av førstelinjen i forsvaret av innbyggerne i Norge, de nordiske land og alle andre land på Den nordlige og sørlige halvkule.


Alle folk og samfunn har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.

 

Naboforhold


De tre siste årene har det russiske forsvaret trappet opp det militære nærværet i Arktis. Gamle anlegg pusses opp og tas i bruk på nytt. I desember 2014 ble russiske Nordkommandoen opprettet og er en del av Nordflåten. I de vestlige områdene mot grensa til Finland og Norge har tre brigader blitt underlagt Nordkommandoen: 200. brigade og 61. i Pechenga, og 80. brigade i Alakurtti på grensa til Finland.


 «Over 100 soldater og elve kjøretøy ble nylig satt i land på Aleksandra-øya, vest i Frans Josefs land. Soldatene tilhører den russiske arktiske brigaden. Det er første gang russiske styrker gjennomfører en amfibieoperasjon så langt nord», meldte det russiske forsvarsdepartementet i en pressemelding 3. oktober ifølge Klassekampen 5. oktober 2016.


Aleksandra-øya huser fra før Nagurskoye-basen, en flybase og radarstasjon som ble brukt under den kalde krigen og som har blitt utvidet og pusset opp de siste to årene. Basen er utstyrt med langtrekkende russisk luftvern av typen S-300, og ifølge Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen trolig også med Mig 31, et langtrekkende jagerfly som ble laget for å avskjære bombefly som kommer over Nordpolen fra USA.


Etter den russiske øvelsen på Aleksandra-øya i oktober 2016 gjennomførte sjøforsvaret i Norge i slutten av november 2016 den største nasjonale sjømilitære øvelsen siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere.


Norge har foruten deltakelse i NATO-øvelser deltatt i militærøvelsene.





  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,







  • Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,







  • og Northern Eagle, en tillitsskapende militærpolitisk øvelse mellom Norge, Russland og USA.





Et tillitsskapende tiltak på denne bakgrunn er at norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening.

*

Etter kuppet i Kiev 22. februar 2014 besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.


Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på.

Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:





  • Besøk fra den russiske hærsjefen







  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid







  • Bilaterale embetssamtaler.





Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.


NATOs militære styrke ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 4000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.


Russland har utstasjonert 330 000 soldater langs sin vestgrense.


Russland eksporterer våpen for rundt 15 milliarder dollar i året, og det gir arbeid til 2 — 2,5 millioner mennesker rundt om i Russland. Rundt 20 prosent av alle arbeidsplasser i russisk industri er forsvarsrelatert.


I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom. I USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom. I de europeiske NATO-landene lever millioner og i den tredje verden ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

 

Et historisk utsyn


Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger.


USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for medlemskap av de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina.


USAs president Bill Clinton markerte NATO 50-års jubileumet med et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Washington i 1999. NATO opererte så utenfor alliansen opprinnelige ansvarsområde. Den 24. mars 1999 startet NATO bombingen av Jugoslavia.


START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbød raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder), brøt sammen, da Russland under president Vladimir Putin foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter at NATO under president Barack Obama vedtok å etablere rakettskjoldet eller angrepsmissiler, da rakettsystemet kan dekke denne militære funksjon.


Den norske forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var den eneste forsvarsminister som gikk imot å utplassere rakettskjoldet på NATOs forsvarsminister møte i Riga i 2008. Jens Stoltenberg var da statsminister.


Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var bekymret over utviklingen. Hun innledet på Pugwashkonferansen i Canadas 11. juli 2008 og sa bl.a.: «fremtiden for Traktaten om mellomdistansevåpen (INF) har det vært stilt spørsmål ved».


Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet at Aegis-system er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Har Russland etablert anti-rakett-forsvar av typen S-500, vil det sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.


I følge Aftenposten den 20. mars 2015 har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.



Norge bør i forkant av behandlingen i Stortinget av meldingen om Hæren og Heimevernet trekke seg ut av NATOs planleggingsgruppe for atomvåpen, og oppfordre andre atomvåpenfrie NATO-land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NTP om å gjøre det samme.


Tiltak for å redusere atomvåpnenes rolle i NATO-alliansen etter Warszawa-erklæringen i juli 2016 vil styrke arbeidet for en FN konvensjon mot kjernefysiske våpen.


De nordiske NATO-landene kan i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å skrive inn i sine grunnlover forbud mot atomvåpen og opprette En traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden.


Norge, Danmark, Sverige og Finland skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.  

Når det gjelder konvensjonelle styrker fremmer Nordahl Grieg Fredsfond følgende forslag:


«Norge og de nordiske land ber Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.


De nordiske land avstår fra å delta i avskrekkende konvensjonelle grensenære NATO-øvelser eller øvelser i Partnerskap for Fred. De nordiske land arbeider for at NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet) avstår fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser. De nordiske land trekke tilbake avtaler om forhåndslagring av militærmateriell ifra allierte stater i 2018».


Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og støtter prosjekt idéen: Østersjøen ‒ Fredens Hav.


Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.


Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen.


Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler overføres til Heimevernet og Hæren.


Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.


I felleserklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 het det bl.a.: «forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg» innen Barentsregionen.


Norge er forpliktet til å betale krigserstatning til de 100 000 sovjetiske krigsfangene som bygget norsk infrastruktur under Den annen verdenskrig eller til deres etterlatte.


Garanterte sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter for den russisk språklige minoritetsbefolkningen i De baltiske stater og Ukraina, og krigserstatning til sovjetiske krigsfanger fra slavearbeid i de nordiske land kan åpne for en tilbakeføring til Finland av landområder Sovjet Unionen erobret under Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941.


Et skritt på denne veien er å opprette En tillitsskapende visumfri sone mellom Finland og Russland for lokalbefolkningen i landenes grenseområder.


Norge bygde forsvarspolitikken på væpnet suverenitet fra 1814 til 1905.


Norge arbeider for at Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia kan søke observatørstatus/medlemskap i EFTA.


De nordiske landene etablerer En ny tillitsskapende nordisk balanse, for å fremme avspenning, nedrustning og klimabalanse med konvertering av det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks ved et godt all-europeisk, all-atlantisk og arktisk naboskap.

Norge, Danmark og Island arbeider i Den parlamentariske forsamlingen i NATO for at NATO-statene skal avstå fra avskrekkende militærøvelser og krig.


Begrepet sikkerhet i fellesskap fra Palme-kommisjonen og felles sikkerhet var forløperen til prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet — som omfatter indre og ytre sikkerhet basert på demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.


NATO-Russlandrådet var enige om udelelig sikkerhet før sanksjonene begynte etter kuppet i Kiev.


I Kirkenes og Nikkel området i nord er det etablert En visumfri sone for lokalbefolkningen i Norge og Russland. Den må utvides til Finland, De baltiske land, Polen, Hviterussland, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk, Abkasia, Sør-Ostesia og Georgia, som et tillitsskapende tiltak, der respekt for forskjeller fremmer godt nabohold og gode relasjoner i et grenseoverskridende samvirke.


I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå.


Tillitsskapende samarbeid, avspenning, nedrustning og klimabalanse er et vinn-vinn anliggende. Setter atommaktene seg ved samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned vil de bidra effektivt til:
« Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


Et balansert norsk nedrustningsbidrag de neste 20 år er estimert til 180 milliarder kroner og er fra norsk side foreslått å finne sted i samvirke med NATO og CSTO.


Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for De nordiske land, De baltiske land, Kaleningrad i Den russiske føderative republikk, Hvitrussland, Polen, Tyskland, Lichtenstein, Østerrike, Sveits, Portugal, Spania, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo, Makedonia, Ungarn, Ukraina, Krim i Den russiske føderative republikk, Folkerepublikkene Lughansk/Donetsk, Moldova/Transniestra, Romania, Bulgaria, Georgia, Tyrkia, Kypros, Hellas, Albania, Italia, Portugal, Spania, Irland, Wales, Skottland og England.

*

De atomvåpenfrie landene i Norden og Europa må slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen sammen med Iran og landene Midt-Østen.


Landene i Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen samvirker med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene og Ordførere for fred.


Nordahl Grieg Fredsfonds skisse for atomvåpen nedrustning er basert på utplasserte stridshoder i FN-sambandets oppstilling. Atomvåpen maktene skal samarbeide om å destruere atomstridshoder. Det totale antallet fra 1. januar 2017 er:


Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2025:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:    2017     2019   2022    2025

USA                 1930      483     150         0

Russland           1790      447     150         0

Storbritannia       120        30      15          0

Frankrike             280       70      35           0

Kina                    260       65      35           0

Israel                    80       20      10           0

Pakistan         100-130       25      12           0

India              100-120       25      12           0

Nord-Korea             10         5        5           0

 

Skissen omfatter alle atomvåpenmaktene. Verifiserbare tilleggsavtaler mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet og for balansert konvensjonell nedrustning i Europa og på Den nordlige og sørlige halvkule skal være en del av denne prosessen.


Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet — ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020 skal hentes fram fra papirkurvene.


Starter reduksjoner i 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.


Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser.


Samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid, avspenning og nedrustning skal frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære, sosiale og klimamessige tiltak.


I sin bok «Lille land — hva nå?» understreket utenriksminister Knut Frydenlund at NATO-medlemskapet ikke var det endelige målet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.


Atlanterhavspakten var bare den nest beste løsningen. Det primære var å nå fram til en global løsning gjennom FN. « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» åpner for en slik utvikling.

*

De fem Stortings partiene ‒ Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet ‒ har på sine landsmøter vedtatt at de vil bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret, slik NATO-vedtaket fra Wales la opp til.


Partienes vedtak på landsmøtene er ikke helt identiske og har varierende grad av forpliktende formuleringer.


Statsminister Erna Solberg, men også Jonas Gahr Støre, har ofte kommentert dette på følgende måte: Toprosentmålet ja, men de sier ikke at det skal skje innen 2024, slik NATO krever.


Dette kan være et signal og forhandlingsutgangspunkt i forhold til Russland.
 

Skal tillitsskapende tiltak, avspenning og nedrustning igjen bli en del av Den nordlige dimensjon, må  den politiske dagsorden settes av parlamentarikere i landene som har inngått i Organisasjonen Den nordlige dimensjon ‒ et tidligere samarbeidsforum mellom EU, Russland, Norge og Island.


Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at Norge fremmer følgende syv punkter i et internasjonalt moratorium og at punktene vedtas av Nordisk råd:





  1. De nordiske land bygger på væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord, i vårt luftrom  eller våre havområder.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres innen 2019.
  3. Nasjonal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner og forsoningsprosesser mellom alle FN-land. Avvikle doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til år 2100.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2018 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2030.
  6. Organisasjonen Den nordlige dimensjon gjenopptar virksomheten, for å fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet gjennom fred, tillitsskapende tiltak, avspenning og nedrustning, for å sikre nullutslipp av CO i verdenssamfunnet innen 2030, fremme en utvikling mot klimabalanse og en temperatur på før-industriellnivå innen år 2100.
  7. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Moskva innen utgangen av 2018.





Norges Forsvar skal verne om norsk suverenitet og folkestyre. Utenriks og klimapolitikken skal bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet, i Arktisk Råd og i OSSE.


Effekten av å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone, ha folkesuverenitet, folkestyre, vernepliktforsvar med væpnet suverenitet og folkerett som førstelinjeforsvar, er tilpasset lavspenningspolitikken i Den nordiske balansen som forebygger militære angrep på De nordiske land. 


De nordiske lands militærpolitikk skal forebygge militære insidenter og reduserer omfanget av militærøvelser i Nord-Europa, for å forhindre krig.


«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.


I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).


Væpnet suverenitet og tillitsskapende militært samarbeid skal sikre at De nordiske land ikke blir angrepet, forsøkt presset og at vår suverenitet ikke blir underminert og utfordret av USA, EU eller EØS-avtalen.


Vennlig hilsen 

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder      

 

Faktabakgrunn, tiltak og framdrift: 


Hvert år bruker de ni atomvåpenmaktene enorme summer for å vedlikeholde og modernisere atomvåpen. Det omfatter både menneskelige og økonomiske ressurser.



Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.


Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.


Arbeidet startet i 2017 og med Norge og atomvåpenstatene på sidelinjen. Norge og atomvåpenstatene fremmer opprustning og en militærpolitikk som omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor til militær opprustning. ¨


Norge, de nordiske land og landene i Arktis råd skal fremme reduksjoner i militærøvelser og nedrustningsforslag for å redusere makten til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.


Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres innen 2019, for å følge opp vedtaket på Åland i 1996.


Nasjonal suverenitet fri for bindinger til atomavskrekking og avtalen om å forby atomvåpen styrker nasjonal suverenitet, folkestyre, folkeretten og fremmer fred gjennom tillitsskapende samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

*

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter med INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i NATOs missilforsvar. 


Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppen.


Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler». 


Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning: 





  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden.
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå.
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år.
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme.
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap.
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen.
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale.
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global.
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen.
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker.
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet. 




I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris.

I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.


Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs presenterte den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode gjennom forslaget om kollektiv sikkerhet.


Den 22. oktober 2010 fulgte fire tidligere russiske ledere opp med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking.

De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.


I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte på Akershus i Oslo i den nyetablerte Organisasjonen Den nordlige dimensjon. Et møte mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.


Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitsskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

*

President Vladimir Putin underskrev 7. desember 2007 en lov som innebar at Russland trakk seg fra CFE-avtalen, som regulerer utplasseringen av konvensjonelle våpen i Europa. Den 12. desember 2007 skrinla Russland avtalen. Det innebar at NATO-land ikke lenger kunne inspisere russiske millitæreanlegg. Det er heller ingen grenser for hvor mange soldater og hvor mye militært utstyr som kan utplasseres vest for Uralfjellene.


CFE-avtalen ble inngått i 1990 og ble revidert i 1999. Avtalen skulle minske spenningene langs grensen mellom Vest-Europa og de tidligere Warszawa-paktland.


NATO-landene nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO – ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem. NATO vedtok så på Lisboa toppmøtet i 2010 ikke å true med å bruke atomvåpen mot atomvåpenfrie stater som overholdt forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.


NATOs ambisjon om et «strategisk partnerskap» med Russland, som ble inkludert i Alliansens strategisk konsept under Lisboa-toppmøtet i 2010, skal erstattes av den FN resolusjon regjeringen Solbergs fremmet høsten 2016: «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene.


Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva Helsinki-avtalens prinsipp om at enhver stat fritt skal kunne velge alliansefrihet eller en alliansetilknytning.


NATOs generalsekretær Manfred Wörner uttalte i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier». I dag ser alle at NATO’s «solide sikkerhetsgarantier» bare var et spill for galleriet.


Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på én NATO-brigade i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er situasjonen i De baltiske land.


I dag har NATO forsterket De baltiske lands forsvar med en bataljon på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒ også på rotasjon.


Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» …

«ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».


En militært uttynnet sone mellom Russland og vesteuropeiske land var den gang en realitet før østeuropeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO i strid med NATOs generalsekretær Manfred Wörners sikkerhetsgaranti fra 17. mai 1990.


Det var en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa ‒ i tråd med Palme-kommisjonens forslag. 

 

Bruddet


Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.


Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia betyr: NATO nærmer seg Moskva og strekker seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer.


I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.


NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detonerte granater og miner.


Ukraina får imidlertid finansiell støtte fra Verdensbanken og EU på betingelse av at Kiev privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.


NATO- og EU-landene har skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner mot Russland rettet mot banker, mot utvalgte sektorer og mot navngitte enkeltpersoner.


Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.


Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-avtalen og forståelsen av denne.


En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator på hvor splittet EU er i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

 

Ny opprustning


I Barack Obamas andre presidentperiode bevilget han milliarder av dollar til å fornye USAs atomvåpen. De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, skal alene moderniseres for over 70 milliarder kroner. Barack Obama ble gjennom sin politikk en av de fremste bidragsyterne til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.


Etter Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria satte NATO-toppmøtet i Wales som mål for alliansens medlemsland å stanse kuttene i forsvarsutgiftene og søke å bevege seg mot å bruke 2 % av bruttonasjonalprodukt på militæret i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 % av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.


Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter.


USAs president Barack Obamas største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett.


Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen.


Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).


I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen.


USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette, og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.


For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid for klimaballanse.


I dag vil 10 % av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.


President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.


Denne opprustningen gjelder både atomvåpen og konvensjonelle våpen.


Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. Ifølge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 % av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 % på velferd.


Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 brukte de europeiske NATO-landene i 1990: 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010: 275 milliarder dollar og i 2014: 250 milliarder dollar.

NATO-landene brukte samlet 852 milliarder dollar på de militære styrkene i 2014, i tillegg kommer atommaktenes krigs- og atomvåpenbudsjetter.


Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skrev om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:


«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006–2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10–15 år, og med en levetid på 30–40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».


 «– Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.


Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation Organisation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.


På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8.– 9. juli 2016, før president Barack Obama gikk av, stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».


Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987, er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet i Warzawa stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marines støttepunkt Rota i Spania.


I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden, ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.


I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med 15,7 milliarder dolar (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.


NATO-landene bør på denne bakgrunn ikke å overføre 2 % av Brutto Nasjonalprodukt til det politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landene opp til 2 % av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.


På terskelen av ny avspenning?


Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars 2017, der president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå.


To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.


Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen. 


Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen. 


‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet. 


Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitsskapende tiltak mulig.  

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.


Det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned.


Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒ Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.


Gjennom å kutte i staber på land klarer Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.


Norge væpnede suverenitet skal styrke vårt eget Forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet, i Arktisk Råd og OSSE.


Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt militærforsvar forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge.


 «Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.


I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skrev Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).


Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar 2017, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.


Større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område er nødvendig.


I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inkludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt. 


I det nåværende geopolitiske klimaet skal De nordiske land fremme tilsvarende forslag for Østersjøen og Svartehavet om å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter.

Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.


Målet skal være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser fjernes.

 

En historisk bakgrunn og utfordringer


Gokstadskipet fra 890 ble gravd ut i 1880 i Sandefjord i Vestfold, Norge.


Sør for Gokstadhaugen ved Stiflasund gravde arkeologene i 2011–2012 ut handelsplassen Heimdalkaupangen (700–1100 e.Kr.) som er den lengst fungerende kaupangen i Skandinavia. Heimdalkaupangen hadde en østlig handelsorientering mot Silkeveien.


Om lag en mil mot sydvest i Tjølling på Kaupang lå handelsplassen Kaupang (700–900 e.Kr.) i Viksfjord som hadde en sydlig og vestlig handelsorientering. Innerst i Viksfjord ble vikingskipet Klåstadskipet funnet i 1893 og gravd ut i 1970.


I Sem nordøst for Heimdalkaupangen ble vikingskipet Osebergskipet fra 820 funnet i 1903 og gravd ut i 1904. Ifølge Snorre Sturlason er byen Tønsberg grunnlagt i 871 og er Norges eldste by.


Kong Håkon Håkonsson født 1204 var konge fra 1217. Fra 1240 konsoliderte han riket og Norgesveldet som strakte seg fra Grønland og omfattet Island og Hebridene m.m. Han døde på Orknøyene i 1263.


Under hans regjeringstid ble de første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Novgorodstaten opprettet i 1251, omtalt i sagaen om Håkon Håkonsson som Sturla Tordsson skrev omkring 1265. Den ledende statsmann i Novgorod på den tiden, fyrst Aleksander Nevskij, som ønsket å inngå en avtale med Håkon Håkonsson for å sikre fredelige forbindelser i grenseområdene i nord.

Etter en rekke konferanser mellom Kong Håkon og den russiske sendemann ble det undertegnet en fredstraktat i 1251. De nordiske land er ifølge russiske historikere de første land russerne opprettet formell avtaleforbindelse med.


Den 3. juni 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod med sikte på å sikre fredelige forbindelser.


Grenseavtalen i Arktisk mellom Norge og Russland bidrar til fred og stabilitet i nord, men de mange tillitsskapende tiltakene i nordområdene er truet av avskrekkende militærøvelser på begge sider av grensene.


Den russiske føderative republikk bygger på folkesuverenitetsprinsippet og har ingen territorielle krav overfor andre stater.


Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen. Opprøret i Øst-Ukraina fra den russisktalende befolkningen var også en følge av Kiev og Høyresektors språkpolitikk.


USA og EU iverksatte så sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland svarte med mot-sanksjoner.

Under sanksjonspolitikken fortsatte dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, OSSE og FN.


I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt, BNP og dialog med Russland.

 

Folkesuverenitet,  fred og Nordisk råds oppgaver

 

Norsk lederskap av Nordisk råd anbefaler De nordiske landenes neste toppmøte å igangsette følgende tiltak:





  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  4. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.




Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten innleder samtaler med Den russiske føderative republikk om tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941 basert på folkesuverenitet, folkestyre, menneskerettighetene, ønske om forsoning og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.


Sovjet Unionen startet Vinterkrigen mot Finland i lys av en ikke-angrepsavtale med Nazi-Tyskland.


Rettslig sett foregår det en undertrykkelse av etniske russere i Latvia og Estland. Latviske myndigheter har vedtatt at det fra 2018 ikke lenger skal være mulig å avlegge eksamener på ungdomsskolenivå på annet enn latvisk. 35 % av befolkningen i Latvia er russiskspråklige.


Språk er et betent spørsmål i Latvia. I 2005 ratifiserte Latvia Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteters rettigheter, men reserverte seg mot to av punktene i konvensjonen: Steds- og gatenavn skal ikke være på minoritetsspråk. Og alle henvendelser til lokale myndigheter skal være på latvisk. Det europeiske charter om regionale språk og minoritetsspråk, har Riga ikke ratifisert.


Mange etniske russiskspråklige ‒ ca. 10 prosent av befolkningen i Estland og Latvia ‒ har fremdeles status som «ikke-borgere» uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker.


Nordisk råds generalsekretær innleder samtaler med De baltiske stater med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. De baltiske stater skal garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.


Samtidig som myndighetene i De baltiske stater undertrykker russisk språk og kultur, etterspør mange unge baltere i dag russiskopplæring. Dette skyldes at store deler av næringslivet er kontrollert av russiskspråklige. Russland er en viktig handelspartner og et stort antall russiske turister besøker Baltikum.


Norsk lederskap av Nordisk råd ber rådet vurderer å anbefale:





  1. en turistboikott og investeringsstopp i Estland og Latvia,
  2. tilbakekalle De nordiske lands forpliktelse om å stille fly for å overvåke De baltiske staters luftterritorium om disse statene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.




Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær om innholdet i samtalene med De baltiske land.


Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland følger opp saken videre i forhold til De baltiske stater og Den Europeiske Unionen, EU.


EU godkjente medlemskapet til Latvia og Estland i 2004 uten å påtale den etniske diskriminering av den russiskspråklige befolkningen.


Europeiske menneskerettighetsorganisasjoner har vist liten interesse for undertrykkelsen av den russiskspråklige befolkningen i De baltiske statene eller deres rett til autonomi med politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter innen statsgrensene til Latvia og Estland.


Norsk lederskap i Nordisk råd anbefaler rådet å tilby Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i Et utvidet Nordisk ministerråd.


Norsk lederskap av Nordisk råd ber Nordisk råds generalsekretær henvende seg til alle land med atomvåpen om:





  • Ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP.
  • Å underskrive tilleggsavtaler i traktater om atomvåpenfrie soner og garantere å ikke benytte atomvåpen mot landene i Den traktatfestede atomvåpenfrie sonen.




Norsk lederskap av Nordisk råd ber Nordisk råds generalsekretær henvende seg til:





  • FNs generalsekretær om at FN innkaller til FNs 4. spesialsesjon for nedrustning i 2018.
  • North Atlantic Treaty Organization og NATOs generalsekretær i Brüssel og ber NATO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP. (Ingen av medlemslandene i NATO eller de militære deltakerne i Partnerskap for Fred er medlem av traktatfestede atomvåpenfrie soner).
  • Shanghai Cooperation Organisation og SCOs generalsekretær og ber SCO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP. (På SCOs toppmøte i tidsrommet 7.–10. juni 2017 i Astana, hovedstaden i Kasakhstan ble atommaktene India og Pakistan opptatt som fullverdige medlemmer. Medlemsnasjonene: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Usbekistan, India og Pakistan har en folkemengde på over 3 milliarder, på vei mot halvparten av jordens befolkning, og står for en fjerdedel av verdens Brutto Nasjonal Produkt, BNP. Flere av medlemslandene i SCO inngår i Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen).
  • Nord-Korea og ber landet starte forhandlinger med Sør-Korea, tre inn i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT, stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen, bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen og fortsette i sekslandssamtalene for å nå fram til En fredsavtale med USA om å etablere Den koreanske halvøy som en traktatfestet atomvåpenfri sone.
  • Israel ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP, bidra til å etablere En traktatfestet atomvåpenfri sone i Midtøsten og etablere en to-statsavtale med Palestina basert på grense etter 1967-årskrigen.





Øvelsesmønstre


Norge, Finland og Sverige arrangerte øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettela samtrening for multinasjonale militære styrker, der de øvet sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene var i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltok på ACE 17, som har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som hadde hovedansvaret for planleggingen, og at den offensive militærøvelsen foregikk over de nordlige delene av vertslandene.


ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.





  • Finland, Norge og Sverige tillater ikke NATO og de militære deltakerne i Partnerskap for Fred de neste fem år å benytte landenes luft, land og sjøområder til avskrekkende militærøvelser i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland, Hviterussland og Kina.
  • I Arktis og Nord-Europa er det behov for å redusere de offensive militærøvelsene og drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet.




Norsk lederskap i Nordisk råd tar initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

Dette er en konkretisering av dynamikken i Regjeringen Solbergs FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Perspektivet er et løft for FNs 17 bærekraftsmål og oppgavene med å føre samfunn over i klimabalanse innen 2030.


I forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai ble det foreslått at Norge tok initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».


Norsk lederskap av Nordisk råd anbefaler De nordiske land å igangsette følgende tiltak:





  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om avspenning og nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Italia og Russland.
  4. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler om å redusere landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSEs militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppigheten i Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Framlegge en ny all-arktisk og all-europeisk strategi for fred, nullutslipp av klimagasser, klimabalanse, nasjonal suverenitet, folkestyre og felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke dialogen med våre nordiske naboer gjennom halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets, og årlige tilsvarende møter for ministre i Arktisk råd og OSSE.




Tillitsskapende dialog om avspenning og nedrustning er et løft for å avskaffe sult i 2018, frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17 bærekraftsmål innen 2030, avskaffe fattigdom, fremme likeverd og etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.


Norsk lederskap av Nordisk råd anbefaler Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA til å slutte seg til det globalt mål om:





  1. 20 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2020 til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere samfunn i klimabalanse.
  2. 40 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2025 og 60 % innen 2030 til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningsavtaler framforhandlet av Framtidsdepartementer, for å styrke freden, fredelig sameksistens og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  3. At det etableres dialog og relasjoner mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, ODKB og Shanghai Cooperation Organization, SCO, for å gi avspenningen, nedrustningen og freden nye muligheter.





*



Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 ble avviklet av det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama og er i dag en del NATOs militære infrastruktur.


NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer.


Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober 2016 seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr og kan nå mål 2 600 kilometer unna.


Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island. Kryssermissilene kan utstyres med atomstridshode.


«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries ifølge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.


19. juli i år seilte tre kinesiske marinefartøyer inn i Østersjøen og sluttet seg til den russiske Østersjøflåten i Kaliningrad.


Dagen etter, 20. juli 2017, undertegnet president Vladimir Putin en ny russisk marinestrategi fram til 2030.


Noen dager senere var den kinesiske jageren «Hefei», fregatten «Yuncheng» og tankeren «Luomahu» med i øvelsen Maritimt Samvirke 2017 (Joint Sea 2017) sammen med rundt 10 skip fra Østersjøflåten.


Atomkrysseren «Peter den store» og verdens største ubåt «Dmitrij Donskoj» var også sendt til området.


I september 2017 ble store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge.


Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».


Høringsinnspillet: Forandring ‒ Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 og Høringsinnspillet: Fornybar Framtid ‒ Humankind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse ligger ute påwww.fredsfond.info, www.norfm.orgogwww.leidin.info


















ÅPENT BREV TIL: 

 

Alle partier som stiller til Stortingsvalg
                                                

Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden,

Europa og på Den nordlige halvkule

                                               Sandefjord den 4. oktober 2017

 

For tillitsskapende tiltak, avspenning, nedrustning og klimabalanse


Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur henvendte seg den 3. september med følgende spørsmål til alle partier som stilte liste  til Stortingsvalg 11.september:





  1. Mener partiet at militærøvelsen Aurora bidrar til avspenning, tillitsskapende samarbeid og fred?
  2. Støtter partiet prinsippet om: felles likeverdig og udelelig sikkerhet?
  3. Vertslandsavtalene til Norge, Sverige og Finland med USA legger forholdene til rette for at NATO avholder militærøvelser i Norge, Sverige og Finland. Støtter partiet denne politiske utvikling?
  4. ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som innebærer samtrening mellom Finland, Norge og Sverige. Skal dette militære samarbeidet vektlegge de tidligere tillitsskapende militærøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forhold til terrortrusler og sivil beredskap, samt styrke samarbeidet mellom naboland?
  5. Skal Norge, Sverige og Finland avstå fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland?
  6. Støtter partiet en ny konferanse for Arktis og Nord-Europa etter Tromsø-konferansen i februar 2011, for å redusere det konflikteskalerende militære fotavtrykket i Nordområdene og igjen åpne for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule?
  7. Skal Nordisk råd ta initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 ‒ knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT for å innfri FNs 17 bærekraftsmål og delmål, for å fremme en verden i klimabalanse innen 2030? 





Ingen av partiene som stilte til Stortingsvalg svarte på henvendelsen.


De fem Stortings partiene ‒ Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet ‒ har på sine landsmøter vedtatt at de vil bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret, slik NATO-vedtaket fra Wales la opp til.


Partienes vedtak på landsmøtene er ikke helt identiske og har varierende grad av forpliktende formuleringer.


Statsminister Erna Solberg, men også Jonas Gahr Støre, har ofte kommentert dette på følgende måte: Toprosentmålet ja, men de sier ikke at det skal skje innen 2024, slik NATO anbefaler.


Dette kan være et signal og forhandlingsutgangspunkt i forhold til Russland.  Men er ikke lenger en del av Den nordlige dimensjon eller satt på den politiske dagsorden av Organisasjonen Den nordlige dimensjon ‒ et tidligere samarbeidsforum mellom EU, Russland, Norge og Island.


Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur anbefaler at Nordisk råd vedtar de syv punktene i følgende internasjonale moratorium:





  1. De nordiske land bygger på væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone etableres innen 2019
  3. Nasjonal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner og forsoningsprosesser mellom alle FN-land. Avvikle doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til år 2100.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2018 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2030.
  6. Organisasjonen Den nordlige dimensjon gjenopptar virksomheten, for å fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet gjennom fred, tillitsskapende tiltak, avspenning og nedrustning, for å øke budsjettrammene for å sikre nullutslipp fra verdenssamfunnet innen 2030 og fremme en utvikling mot klimabalanse og en temperatur på før-industriellnivå innen år 2100.
  7. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Moskva innen utgangen av 2018.





Langtidsplanen for Forsvaret skal styrke Norges tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.


Effekten av å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone, ha folkesuverenitet, folkestyre, vernepliktforsvar med væpnet suverenitet og folkerett som førstelinjeforsvar, er et godt troverdig og defensivt innrettet millitærtforsvar tilpasset lavspenningspolitikken i Den nordiske balansen som effektivt forebygger militære angrep på De nordiske land. 


De nordiske lands militærpolitikk skal forebygge militære insidenter og reduserer omfanget av militærøvelser i Nord-Europa, for å forhindre krig.


«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.


I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).


En avstemt defensiv militær struktur og tillitsskapende militært samarbeid skal sikre at De nordiske land ikke blir angrepet, forsøkt presset og at vår suverenitet ikke blir underminert og utfordret av EU eller EØS-avtalen.


Vennlig hilsen 

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder      

 

Faktabakgrunn og tiltak: 


Hvert år bruker de ni atomvåpenmaktene enorme summer for å vedlikeholde og modernisere atomvåpen. Det omfatter både menneskelige og økonomiske ressurser.


Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.

Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.


Arbeidet startet i 2017 og med Norge og atomvåpenstatene på sidelinjen. Norge og atomvåpenstatene fremmer opprustning og en militærpolitikk som omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor til militær opprustning. ¨


Norge, de nordiske land og landene i Arktis råd skal fremme reduksjoner i militærøvelser og nedrustningsforslag for å redusere makten til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.


Norden som traktatfestet atomvåpenfri sone settes igjen på dagsorden av landene i Nordisk råd, for å følge opp vedtaket på Åland i 1996.


Nasjonal suverenitet fri for bindinger til atomavskrekking og avtalen om å forby atomvåpen styrker nasjonal suverenitet, folkestyre, folkeretten og fremmer fred gjennom tillitsskapende samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

*

USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen. 


Sovjet Unionen begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter. 


Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter med INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i NATOs missilforsvar. 


Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppen. 


Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler». 


Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning: 





  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden.
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå.
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år.
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme.
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap.
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen.
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale.
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global.
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen.
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker.
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet. 




I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris.

I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.


Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs presenterte den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode gjennom forslaget om kollektiv sikkerhet.


Den 22. oktober 2010 fulgte fire tidligere russiske ledere opp med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.


I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte på Akershus i Oslo i den nyetablerte Organisasjonen Den nordlige dimensjon. Et møte mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.


Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitsskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

*

President Vladimir Putin underskrev 7. desember 2007 en lov som innebar at Russland trakk seg fra CFE-avtalen, som regulerer utplasseringen av konvensjonelle våpen i Europa. Den 12. desember 2007 skrinla Russland avtalen. Det innebar at NATO-land ikke lenger kunne inspisere russiske millitæreanlegg. Det er heller ingen grenser for hvor mange soldater og hvor mye militært utstyr som kan utplasseres vest for Uralfjellene.


CFE-avtalen ble inngått i 1990 og ble revidert i 1999. Avtalen skulle minske spenningene langs grensen mellom Vest-Europa og de tidligere Warszawa-paktland.


NATO-landene nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO – ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem. NATO vedtok så på Lisboa toppmøtet i 2010 ikke å true med å bruke atomvåpen mot atomvåpenfrie stater som overholdt forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.


NATOs ambisjon om et «strategisk partnerskap» med Russland, som ble inkludert i Alliansens strategisk konsept under Lisboa-toppmøtet i 2010, bør erstattes av den FN resolusjon regjeringen Solbergs fremmet høsten 2016: «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene.


Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva Helsinki-avtalens prinsipp om at enhver stat fritt skal kunne velge alliansefrihet eller en alliansetilknytning.


NATOs generalsekretær Manfred Wörner uttalte i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier». I dag ser alle at NATO’s «solide sikkerhetsgarantier» bare var et spill for galleriet.


Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på èn NATO-brigade i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er situasjonen i De baltiske land.


I dag har NATO forsterket De baltiske lands forsvar med en bataljon på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒ også på rotasjon.


Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».


En militært uttynnet sone mellom Russland og vesteuropeiske land var dengang en realitet før østeuropeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO i strid med NATOs generalsekretær Manfred Wörners sikkerhetsgaranti fra 17. mai 1990.


Det var en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa ‒ i tråd med Palme-kommisjonens forslag fra 1980-årene. 

*

Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.


Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia betyr: NATO nærmer seg Moskva og strekker seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer.


I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.


NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detonerte granater og miner.


Ukraina får imidlertid finansiell støtte fra Verdensbanken og EU på betingelse av at Kiev privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.


NATO- og EU-landene har skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner mot Russland rettet mot banker, mot utvalgte sektorer og mot navngitte enkeltpersoner.


Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.


Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-avtalen og forståelsen av denne.

En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator på hvor splittet EU er i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

*

I Barack Obamas andre presidentperiode bevilget han milliarder av dollar til å fornye USAs atomvåpen. De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, skal alene moderniseres for over 70 milliarder kroner. Barack Obama ble gjennom sin politikk en av de fremste bidragsyterne til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.


Etter Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria satte NATO-toppmøtet i Wales som mål for alliansens medlemsland å stanse kuttene i forsvarsutgiftene og søke å bevege seg mot å bruke 2 % av bruttonasjonalprodukt på militæret i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 % av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.


Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter.


USAs president Barack Obamas største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett.


Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen.

Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).


I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen.


USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette, og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.


For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid for klimaballanse.


I dag vil 10 % av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».


I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.


President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

Denne opprustningen gjelder både atomvåpen og konvensjonelle våpen.


Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. Ifølge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 % av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 % på velferd.


Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 brukte de europeiske NATO-landene i 1990: 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010: 275 milliarder dollar og i 2014: 250 milliarder dollar.

NATO-landene brukte samlet 852 milliarder dollar på de militære styrkene i 2014, i tillegg kommer atommaktenes krigs- og atomvåpenbudsjetter.


Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skrev om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006–2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10–15 år, og med en levetid på 30–40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».


 «– Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.


Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.


På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8.– 9. juli 2016, før president Barack Obama gikk av, stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».


Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987, er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet i Warzawa stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marines støttepunkt Rota i Spania.


I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden, ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.


I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med 15,7 milliarder dolar (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.


NATO-landene bør på denne bakgrunn ikke å overføre 2 % av Brutto Nasjonalprodukt til det politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landene opp til 2 % av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

*

Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars 2017, der president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå. 


To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.

Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.

Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen. 


Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen. 


‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet. 


Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitsskapende tiltak mulig.  

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.


Det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned.


Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒ Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.


Gjennom å kutte i staber på land klarer Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.


Langtidsplanen for Forsvaret i Norge skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.


Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt militærforsvar forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge.


 «Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.


I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skrev Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 


Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar 2017, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.


Større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område er nødvendig.


I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inkludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt. 


I det nåværende geopolitiske klimaet skal De nordiske land fremme tilsvarende forslag for Østersjøen og Svartehavet om å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter.

Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.


Målet skal være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser fjernes.

*

Kong Håkon Håkonsson født 1204 var konge fra 1217. Fra 1240 konsoliderte han riket og Norgesveldet som strakte seg fra Grønland og omfattet Island og Hebridene m.m. Han døde på Orknøyene i 1263.


Under hans regjeringstid ble de første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Novgorodstaten opprettet i 1251, omtalt i sagaen om Håkon Håkonsson som Sturla Tordsson skrev omkring 1265. Den ledende statsmann i Novgorod på den tiden, fyrst Aleksander Nevskij, som ønsket å inngå en avtale med Håkon Håkonsson for å sikre fredelige forbindelser i grenseområdene i nord.

Etter en rekke konferanser mellom Kong Håkon og den russiske sendemann ble det undertegnet en fredstraktat i 1251. De nordiske land er ifølge russiske historikere de første land russerne opprettet formell avtaleforbindelse med.


Den 3. juni 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod med sikte på å sikre fredelige forbindelser.

Grenseavtalen i Arktisk mellom Norge og Russland bidrar til fred og stabilitet i nord, men de mange tillitsskapende tiltakene i nordområdene er truet av avskrekkende militærøvelser på begge sider av grensene.


Den russiske føderative republikk bygger på folkesuverenitetsprinsippet og har ingen territorielle krav overfor andre stater.


Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen. Opprøret i Øst-Ukraina fra den russisktalende befolkningen var også en følge av Kiev og Høyresektors språkpolitikk.


USA og EU iverksatte så sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland svarte med mot-sanksjoner.

*

Under sanksjonspolitikken fortsatte dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt og dialog med Russland.


Vi anbefaler at De nordiske landenes neste toppmøte igangsetter følgende tiltak:





  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  2. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  3. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  4. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.




Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten skal innlede samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941 basert på folkesuverenitet, folkestyre, menneskerettighetene, ønske om forsoning og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.


Sovjet Unionen startet Vinterkrigen mot Finland i lys av en ikke-angrepsavtale med Nazi-Tyskland.


Rettslig sett foregår det en undertrykkelse av etniske russere i Latvia og Estland. Latviske myndigheter har vedtatt at det fra 2018 ikke lenger skal være mulig å avlegge eksamener på ungdomsskolenivå på annet enn latvisk. 35 % av befolkningen i Latvia er russiskspråklige.


Språk er et betent spørsmål i Latvia. I 2005 ratifiserte Latvia Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteters rettigheter, men reserverte seg mot to av punktene i konvensjonen: Steds- og gatenavn skal ikke være på minoritetsspråk. Og alle henvendelser til lokale myndigheter skal være på latvisk. Det europeiske charter om regionale språk og minoritetsspråk, har Riga ikke ratifisert.


Mange etniske russiskspråklige ‒ ca. 10 prosent av befolkningen i Estland og Latvia ‒ har fremdeles status som «ikke-borgere» uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker.


Nordisk råds generalsekretær skal på denne bakgrunn innlede samtaler med De baltiske stater med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. De baltiske land skal garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.


Samtidig som myndighetene i alle De baltiske stater undertrykker russisk språk og kultur, etterspør mange unge baltere i dag russiskopplæring. Dette skyldes at store deler av næringslivet er kontrollert av russiskspråklige. Russland er en viktig handelspartner og et stort antall russiske turister besøker Baltikum.


Nordisk råd anbefalere en turistboikott og investeringsstopp i Estland og Latvia, og vedtar å tilbakekalle De nordiske lands forpliktelse om å stille fly for å overvåke De baltiske staters luftterritorium om disse statene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.


Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær om innholdet i samtalene.


Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland følger opp saken videre i forhold til De baltiske stater og Den Europeiske Unionen, EU.


EU godkjente medlemskapet til Latvia og Estland i 2004 uten å påtale den etniske diskriminering av den russiskspråklige befolkningen.


Europeiske menneskerettighetsorganisasjoner har vist liten interesse for undertrykkelsen av den russiskspråklige befolkningen i De baltiske statene eller deres rett til autonomi med politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter innen statsgrensene til Latvia og Estland.


Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i Et utvidet Nordisk ministerråd.


Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til alle land med atomvåpen om:





  • Ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP.
  • Å underskrive tilleggsavtaler i traktater om atomvåpenfrie soner og garantere å ikke benytte atomvåpen mot landene i den traktatfestede atomvåpenfrie sonen.




Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til:





  • FNs generalsekretær for at FN innkaller til FNs 4. spesialsesjon for nedrustning i 2018.







  • North Atlantic Treaty Organization og NATOs Generalsekretær i Brussel og ber NATO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP. (Ingen av medlemslandene i NATO eller deltakerne med militære midler i Partnerskap for Fred er medlem av traktatfestede atomvåpenfrie soner.).







  • Shanghai Cooperation Organization og SCOs Generalsekretær og ber SCO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP. (På SCOs toppmøte i tidsrommet 7.–10. juni 2017 i Astana, hovedstaden i Kasakhstan ble atommaktene India og Pakistan opptatt som fullverdige medlemmer. Medlemsnasjonene: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Usbekistan, India og Pakistan har en folkemengde på over 3 milliarder, på vei mot halvparten av jordens befolkning, og står for en fjerdedel av verdens Brutto Nasjonal Produkt, BNP. Flere av medlemslandene i SCO inngår i Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen).







  • Nord-Korea og ber landet på ny å oppta forhandlingene med Sør-Korea, tre inn i Ikkespredningsavtalen, NPT, stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen, bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen og fortsette i sekslandssamtalene for å nå fram til En fredsavtale med USA uten atomvåpen på Den koreanske halvøy.







  • Israel ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NTP, bidra til å etablere En atomvåpenfri sone i Midtøsten og etablere en to-statsavtale med Palestina basert på grense etter 1967-årskrigen.





Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettela samtrening for multinasjonale militære styrker, der de øvet sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene var i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltok på ACE 17, som har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som hadde hovedansvaret for planleggingen, og at den offensive militærøvelsen foregikk over de nordlige delene av vertslandene.


ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.





  • Finland, Norge og Sverige avstår fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland.
  • I Arktis og Nord-Europa er det behov for å redusere de offensive militærøvelsene og drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet.




Nordisk råd tar initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT og arbeidet for innfrielse av FNs 17 bærekraftsmål og klimabalanse innen 2030.


Det har tidligere vært foreslått at Norge tok initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».


Det er tidligere anbefalt at De nordiske landene igangsetter følgende tiltak:





  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  4. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler for å redusere landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSEs, militære tilstedeværelse i Arktis og deres øvelseshyppighet i Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Framlegge en ny all-arktisk og all-europeisk strategi for fred, nullutslipp av klimagasser, klimabalanse, nasjonal suverenitet, folkestyre og felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke dialogen med våre nordiske naboer gjennom halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets, og årlige tilsvarende møter for ministre i OSSE.




Tillitsskapende dialog om nedrustning er et løft for å avskaffe sult i 2018 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17 bærekraftsmål innen 2030, for å avskaffe fattigdom, fremme likeverd og etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.


Det er foreslått at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, slutter seg til det globalt mål om at:





  1. 20 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2020 til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere samfunn i klimabalanse.
  2. 40 % av landenes militærutgifter innen 2025 og 60 % innen 2030 konverteres til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningsavtaler framforhandlet av Framtidsdepartementer for å styrke freden, fredelig sameksistens og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  3. Nordisk råd tar initiativ til at det etableres dialog og relasjoner mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) for å gi avspenningen, nedrustningen og freden nye muligheter.





Norge har foruten deltakelse i NATO-øvelser deltatt i militærøvelsene:





  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,







  • Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitsskapende militærpolitisk øvelse mellom Norge, Russland og USA.



*

Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto den NATO-tilpassede norske Hær omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.


I 2018 skal Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger).


De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.


Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.


Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.


En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimevernet og Skyttervesenet.


Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.


Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rullføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.


Et tillitsskapende tiltak på denne bakgrunn er at norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med samtaler mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Shanghai Cooperation Organization, SCO ‒ Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD og Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

*

Etter kuppet i Kiev 22. februar 2014 besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.


Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på.

Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:





  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.




*

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober 2016 seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.
Kryssermissilene kan utstyres med atomstridshode.


«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries ifølge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.

19. juli i år seilte tre kinesiske marinefartøyer inn i Østersjøen og sluttet seg til den russiske Østersjøflåten i Kaliningrad. Dagen etter, 20. juli, undertegnet president Vladimir Putin en ny russisk marinestrategi fram til 2030.


Noen dager senere var den kinesiske jageren «Hefei», fregatten «Yuncheng» og tankeren «Luomahu» med i øvelsen Maritimt Samvirke 2017 (Joint Sea 2017) sammen med rundt 10 skip fra Østersjøflåten.  Atomkrysseren «Peter den store» og verdens største ubåt «Dmitrij Donskoj» var også sendt til området.


I September 2017 ble store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge.


Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».


Vi viser forøvrig til Høringsinnspillet: Forandring - Endringsplan som ligger ute påwww.fredsfond.info, www.norfm.orgogwww.leidin.info









ÅPENT BREV TIL:  

Alle partier som stiller til Stortingsvalg                                                               Sandefjord den 3. september 2017

MILITÆRØVELSEN AURORA M.M. 

Vi stiller følgende spørsmål til partiene som stiller til stortingsvalg 11.september: 




  1. Mener partiet at militærøvelsen Aurora bidrar til avspenning, tillitsskapende samarbeid og fred? 
  2. Støtter partiet prinsippet om: felles likeverdig og udelelig sikkerhet? 
  3. Vertslandsavtalene til Norge, Sverige og Finland med USA legger forholdene til rette for at NATO avholder militærøvelser i Norge, Sverige og Finland. Støtter partiet denne politiske utvikling? 
  4. ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som innebærer samtrening mellom Finland, Norge og Sverige. Skal dette militære samarbeidet vektlegge de tidligere tillitsskapende militærøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forhold til terrortrusler og sivil beredskap, samt styrke samarbeidet mellom naboland? 
  5. Skal Norge, Sverige og Finland avstå fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland? 6. Støtter partiet en ny konferanse for Arktis og Nord-Europa etter Tromsø-konferansen i februar 2011, for å redusere det konflikteskalerende militære fotavtrykket i Nordområdene og igjen åpne for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule
  6. Skal Nordisk råd ta initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 ‒ knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT for å innfri FNs 17 bærekraftsmål og delmål, for å fremme en verden i klimabalanse innen 2030?  




Vi håper at vår henvendelse vil bli tatt godt imot og ser fram til svar på spørsmålene.
 
Vennlig hilsen  
Nordahl Grieg Fredsfond
Äppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
 
Knut Vidar Paulsen /s/
Leder av virksomhetene        

Fakta om Aurora-øvelsen:  

I September 2017 blir store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge. Samlet kostnad for øvelsen er 583 millioner svenske kroner. Den svenske forsvarsmakten har ikke fått garantier fra USA om at de ikke vil ta med atomvåpen.  

Annen faktabakgrunn 

USAs fornying av atomvåpen er rettet mot Russland, Kina og medlemslandene i: Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (CSTO), Shanghai Cooperation (SCO, der atommaktene: Russland, Kina, India og Pakistan er medlemmer), samt Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, der bl.a Sør-Korea er medlem.   NATOs rakattskjold er et brudd på INF-avtalen fra 1987, da våpensystemets utskytningsraketter kan omprogrameres ved krig.

Jeg viser førøvrig til følgende sammenhenger som omtales i dokumentet: Forandring - En endringsplan som ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info:  

"USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.  

Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.  

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.  

Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.  

Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler».  

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:  




  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden. 
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT). 
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå. 
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år. 
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme. 
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap. 
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen. 
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale. 
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global. 
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen. 
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker. 
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet.  




Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars, hvor president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå.  

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.

Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.  

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.  

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017. 

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet.  

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.   Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning. Men det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned. 

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.

Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.   Langtidsplanen i Norge skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt militærtforsvar forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.  

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.  

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner.

En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.  

«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll. 

I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.  

Større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område. I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt.  

I det nåværende geopolitiske klimaet må de nordiske land fremme forslag for Østersjøen og Svartehavet om å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter. Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.

Målet må være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser minimeres.   Den negative utviklingen i forholdet mellom Russland og Vesten er i stor grad knyttet til at Vesten ikke legger press på Kiev for å følge Minsk II-avtalen og ikke folkeretslig godkjenner folkeavstemningene på Krim og i Folkerepublikkene Lugansk og Donets".  

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen.  

Opprøret i Øst-Ukraina av den russisktalende befolkningen var også en følge av denne språkpolitikken.  

På denne bakgrunn iverksatte USA og EU sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland har svart med motsanksjoner.  

Under sanksjonspolitikken fortsatte de nordiske land dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.  

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten innleder samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 basert på prinsippet om: Folkesuverenitet, felles likeverdig og udelelig sikkerhet.  

Nordisk råds generalsekretær innleder videre samtaler med De baltiske land med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter, samt garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råd vedtar å tilbakekalle forpliktelsen om å stille fly for å overvåke de baltiske lands luftterritorium om landene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland om innholdet i samtalene. Europarådets generalsekretær følger opp saken videre i forhold til De baltiske land.  

Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i et utvidet Nordisk ministerråd.




ÅPENT BREV TIL:

 

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Utenriks- og forsvarskomiteen

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                             
                                                     Sandefjord den 28. mai 2017

 

Tillitsskapende nedrustning II


Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

 

På NATO-toppmøtet i Wales i 2016 satte alliansens medlemsland som mål å stanse kuttene i forsvarsutgiftene, snu denne trenden og søke å bevege seg mot å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 prosent av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.

 

Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettelegger samtrening for multinasjonale styrker, der de øver sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene er i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltar på ACE 17, so har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som har hovedansvaret for planleggingen, og at øvelsen spiller ut over de nordlige delene av vertslandene.

 

ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.

 

Utenriksminister Børge Brende avholdt den 23. og 24. mai møte for sine nordiske kollegaer på Lysebu i Oslo. Det er ikke offentliggjort en pressemelding fra møtet.

 

Møtet er et av de over 20 nordiske ministermøtene som Norge arrangerer i løpet av 2017, under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet.

 

Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg er vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.

 

Dei nordiske statsministrene Bjarni Benediktsson, Stefan Löfven, Juha Sipilä, Lars Løkke Rasmussen og Erna Solberg skal diskutere mellom annet videreutviklinga av Norden som verdas mest integrerte region, kampen mot ekstremisme, Norden og FN. Omstilling, digitalisering og klima vil òg stå på dagsorden.

 

Det er knyttet forhåpninger til at de nordiske land i Bergen avgir et fellesmoratorium rettet til land med atomvåpen om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP.

 

De nordiske land kan videre foreslå for landene i Arktis råd at de avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017, samt igangsetter en prosess for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Organisasjonen Den nordlige dimensjon eller et nytt fora. Et slikt løft vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om klimabalanse, fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.

 

Det er tidligere foreslått at Norge tor initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt og dialog med Russland.

 

 

Vi anbefaler at de nordiske landenes toppmøte også igangsetter følgende tiltak:

 




  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  2. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  3. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  4. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.



 

Det åpne brevet ligger ute på:www.fredsfond.info, www.norfm.orgogwww.leidin.info
 
Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder
 


ÅPENT BREV TIL:

 

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Utenriks- og forsvarskomiteen

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd
                                                                                             
                                           Sandefjord den 21. mai 2017

 
Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Denne intensjonen følger Utenriksminister Børge Brende opp den 23. og 24. mai gjennom invitasjon av sine nordiske kolleger til nordisk utenriksministermøte på Lysebu i Oslo.


Den politiske utviklingen i Europa og brexit, forholdet til Russland og sikkerheten i våre nærområder samt Nordens forhold til andre regioner og internasjonale organisasjoner er noen av temaene for møtet.


Møtet er et av de over 20 nordiske ministermøtene som Norge arrangerer i løpet av 2017, under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet.


Det er knyttet forhåpninger til at de nordiske land i Oslo avgir et fellesmoratorium rettet til land med atomvåpen om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP.


De nordiske land kan videre foreslå for landene i Arktis råd at de avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017, samt igangsetter en prosess for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Organisasjonen Den nordlige dimensjon eller et nytt fora. Et slikt løft vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om klimabalanse, fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.


Det er tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.


Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg er vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.


Dei nordiske statsministrene Bjarni Benediktsson, Stefan Löfven, Juha Sipilä, Lars Løkke Rasmussen og Erna Solberg skal diskutere mellom annet videreutviklinga av Norden som verdas mest integrerte region, kampen mot ekstremisme, Norden og FN. Omstilling, digitalisering og klima vil òg stå på dagsorden.


Vi anbefaler at de nordiske landenes toppmøte også igangsetter følgende tiltak:





  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  2. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  3. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  4. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.





Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg

Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen

Energi og miljøkommiteen på Stortinget

Nordisk råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                                                             
                                           Sandefjord den 11. mai 2017


Klimameldingen


«Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.

‒Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», melder NTB i Dagsavisen 26. april 2017.

 

Samme dag melder Aftenposten: «Etter to års pause skal Statoil igjen prøve å finne olje og gass i Barentshavet». Den tredje og fjerde konsesjonsrunde må avlyses, og de fossile resursene bli liggende i bakken. Venstres landsmøte har satt nei til 24. konsensjonsrunde. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim har vist til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.

 

Den 29. april varsler Nationen at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil legge fram en klimamelding for Stortinget i juni. Samtidig tar Olje- og klimaminister Terje Søviknes til orde for å legge områder i Barentshavet Nord til konsekvensutredning og senere oljeutvinning. Vi kan i en slik situasjon oppleve at Svalbardsokkelen defineres som en del av traktaten. Traktaten begrenser «eksportavgifter» og skatter i en grad som reelt fritar oljeselskaper fra skatt. Foreligger det ikke fra Utenriksdepartementets Rettsavdeling betenkninger knyttet til oljestatsrådens bombastiske uttalelser om norsk suverenitet over Svalbardsokkelen?

 

Klimameldingen i juni må fremme et lovforslag i Norge om å redusere klimagassutslippene med minst 80 prosent i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 skal målet være en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 prosent i forhold til 1990.

Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp». Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO2 mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O2), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd.

 

Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år, og innholdet av CO2 i atmosfæren har holdt seg ganske stabilt rundt 0,03 prosent.

 

Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden. Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier. Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2, i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor.

 

For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder økte forbrenningen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene. Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning.

 

For rundt 120 år siden studerte den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO2, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur. La resten av oljen og gassen bli liggende i bakken eller på havbunnen.

 

Målet er å omstille Norge til et nullutslippssamfunn i 2030. I et slikt grønt skifte skal Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippssamfunn i klimabalanse».

Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

 

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2025. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål i en verden der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950-2016, nesten en tredobling på 66 år.

Norge skal ta et lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %. Verst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %. Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.

 

Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene i gjennomsnitt pr. år skal øke til 26.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass) for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2025. Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene bli høyere mot slutten av perioden. Strategien er et kunnskapsgrunnlag for en klimapolitikk som Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har et ansvar for å gjennomføre, for å få den på plass i Klimameldingen, før høstens valg og neste budsjett.

 

Dette er i dag et ansvarlig alternativ etter at permafrosten i Arktis har begynt å smelte.

 

Vennlig hilsen

Stiftelsen Natur og Kultur

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Nordisk råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                
                                                  Luggerud den 13. april 2017

Starter ny nedrustning i Arktis?

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en strategisk viktig FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Utenriksminister Børge Brende avsluttet sitt foredrag den 29. mars på Arktisk råds konferanse i Arkhangelsk i Russland på følgende måte:

« Let's make sure the Arctic remains a global model for regional cooperation and sustainable development.

If we succeed, we can ensure the prosperity and well-being of millions of people who depend on Arctic resources for their livelihoods. And we will be making a contribution to a safer, more stable and more sustainable world».

Den russiske utenriksminister Sergey Lavrov og utenriksminister Børge Brende hadde samtaler om politiske spørsmål under konferansen i Arkhangelsk i Russland.

Den 11. mai er det ministermøte i Arktisk råd under amerikansk lederskap i Fairbanks, Alaska, USA som bør vedta å innkalle en ny parlamentarisk konferanse på et aktuelt sted i 2017 innen utgangen av det amerikanske lederskapet. I Fairbanks bør det videre innen landenes respektive geografiske forvaltningsområder under Arktis råd oppnås enighet om å ta atomvåpen ut av beredskap. USA og Russland avgir i Fairbanks et fellesmoratorium om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP. Landene i Arktis råd bør avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017. Møtet i Fairbanks må avklare om det er grunnlag for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Arktisk råd. Et slikt perspektiv vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020, og på den nordlige halvkule innen 2025. Dette vil være i tråd med forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.

Det er tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel i mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette». 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

I slutten av oktober 2016 ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant ifølge en e-post melding fra avisa Frihetens Per-Lothar Lindtner. Magasinet Norges Forsvar har også meldt om russisk nedrustning.

NATO-landene bør derfor på denne bakgrunn ikke å overføre 2 prosent av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landener opp til 2% av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

Tillitsskapende dialog og tiltak vil være et løft for å avskaffe sult i 2017 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17. bærekraftsmål innen 2030.

Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
*

Hei


Klima- og miljødepartementet takker for ditt innspill som vi vil ta med oss videre i vårt arbeid.
Vennlig hilsen,











ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg

Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen

Energi og miljøkommiteen på Stortinget

Nordisk råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                                                             
                                                   Luggerud den 12. april 2017


Nullutslippsamfunn i klimabalanse


Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46 i 2016, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.


Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.


I fjor høst ble 197 land enige om en avtale som skal redusere den globale bruken av de sterke HFK-klimagassene. Nå vil regjeringen at Norge – som et av de første land i verden – forplikter seg til å følge avtalen.


Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok aktivt under forhandlingenes to siste dager i Kigali i Rwanda i fjor, sammen med regjeringsmedlemmer og forhandlere fra hele verden.


Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes i luftkjølingsanlegg, frysebokser i butikker og større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO2 og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen.


Avtalen om reduksjon av disse gassene, Kigali-endringene, ble vedtatt på et møte under Montrealprotokollen i Rwandas hovedstad i oktober i fjor. Vedtaket forutsetter at det enkelte land ratifiserer Kigali-endringene. At et land ratifiserer avtalen, betyr at landet forplikter seg folkerettslig til å overholde den.


Kongen i statsråd har den 5. april oversendt Stortinget et forslag om å samtykke til ratifikasjon av Kigali-endringene i Montrealprotokollen.

I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå».


Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050. I følge lovforslaget skal regjeringen rapportere årlig til Stortinget om blant annet utvikling i klimagassutslipp og utslippsfremskrivninger.

Kongen i statsråd har 31. mars oversendt forslaget til klimalov til Stortinget.


Lovforslaget er en nyskapning i norsk rett. Norge skal ifølge lovforslaget redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990.

Målet er imidlertid ikke å fremme omstilling av Norge til et nullutslippssamfunn i 2050. Utslippene skal tas i Norge og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».


Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.


Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.


Vennlig hilsen

Stiftelsen Natur og Kultur

Knut Vidar Paulsen

Leder



ÅPENT BREV TIL:


Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Nordisk Ministerråd

                                                                                                                              Sandefjord den 24. mars 2017


Nedrustning for FNs 17. bærekraftsmål


Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en strategisk viktig FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


I pressen er det varslet at Utenriksminister Børge Brende og President Vladimir Putin vil være tilstede på en arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Brende og Putin bør benytte anledningen til å drøfte forutsetningene for å avvikle atomavskrekking, og for å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020. Oppnås det i Arkhangelsk enighet om å avvikle militære baser og redusere antallet militærøvelser i 2017 kan et moratorium i Russland/NATO-rådet vedtas i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel i mai.
 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.


I slutten av oktober 2016 ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant ifølge en e-post melding fra avisa Frihetens Per-Lothar Lindtner. Magasinet Norges Forsvar har også meldt om russisk nedrustning.


Vi henstiller NATO-landene om ikke å overføre 2 prosent av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landener opp til 2% av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.


Dialogen på den arktiske konferansen i Arkhangelsk i slutten av mars bør bl.a. legge forholdene til rette for å innkalle en ny parlamentarisk konferanse om felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Arktisk råd i Tromsø innen utgangen av 2017.


Det vil være et løft for å avskaffe sult i 2017 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17. bærekraftsmål innen 2030.


Lykke til med arbeidet.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:


Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Norges Forsvarsforening

Norges Fredsråd

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                                                                                           Sandefjord den 16. mars 2017


Atomnedrustning


Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.


Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.


Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.


I pressen er det varslet at Utenriksminister Børge Brende og President Vladimir Putin vil være tilstede på en arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Norge gjenopptar da kontakt på politisk nivå. I april møter nærings-minister Monica Mæland Russlands naturresurs og miljøminister Sergej Donskoj i Moskva.


To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt. Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.


Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.


«Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.


‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.


Vi ønsker dere lykke til.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:

 

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Ordførere for fred Thore Vestby, norsk koordinator

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                   Sandefjord 28. januar 2017

Felles likeverdig og udelelig sikkerhet


På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

På Sørmarka ultimo januar 2017 programfester Arbeiderpartiet for første gang å forplikte Norge til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt i tråd med NATOs mål med å styrke det politisk/budsjett/finansierte/ militærindustriellekompleks. Forslaget er foreslått til Aps landsmøte i slutten av april. NATOs krav til investeringer i militærmateriell i prosent (2016) var 20 prosent. Norge lå på annenplass i alliansen med 26 prosent i forhold til andelen av forsvarsutgifter som brukes til investeringer i militærmateriell.

USA avviklet ABM-avtalen i 2002. Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 og START II-avtalen av 1993 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.


NATO-toppmøtet i Warszawa stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober 2016 seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene i Kaliningrad kan nå alle land i Europa, også Island.


«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her oppe», uttalte den svenske forsvarseksperten Tomas Ries ifølge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.

I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.


I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene var det beregnet at atomvåpenmaktene ville brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

USAs president Donald Trump uttalte i uke 2 at han ønsker en atomnedrustningsavtale.


«Symmetriske kutt er totalt uakseptabelt, sa Putins pressetals- mann Dmitrij Peskov på russisk TV.


Russerne har allerede gjort det klart at dette vil kreve innrømmelser fra Trump om rakettskjold, kappløpet i verdensrommet og en rekke andre vanskelige saker», ifølge Aftenposten 28. januar 2017.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Nordisk ministerråd bør etter samtalen mellom president Donald Trump og president Vladimir Putin innby sekretariatene til: Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i København for å drøfte dokumentet: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.


NATO-landene må innlede en dialog med ODKB om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på et lavere militært styrkenivå, da Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Det globale militære forbruket var på 1 676 milliarder dollar i 2015, noe som er 2,3 % av verdens samlede BNP. Dette representerer en økning på omlag 1 % sammenlignet med 2014. Midler som burde vært anvendt til å avskaffe sult og fattigdom, og til nullutslipptiltak av CO nasjonalt og globalt.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom og i USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom.

En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og 80 personer i 2014 som eide like mye som halve verdens befolkning.

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.

De rike kan i henhold til hjemfallsinstituttet i en pågående grønn omstilling overføre beløp over 200 millioner av formuene til FN-landenes Grønne fond fram til 2030. Det trengs store økonomiske midler for en hurtig, permanent omstilling, omprioritering og omfordeling av ressurser for å fremme fred, samarbeid og vennskap i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Lykkes det å få i gang forhandlinger om traktaten ‒ Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule ‒ i mars og vedtak under FNs hovedforsamling i november eller desember 2017 vil den nye offensiven for balansert nedrustning styrke FNs 17. bærekraftsmål.

Væpnet suverenitet i tråd med norsk sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905, og en tillitsskapende nordisk balanse mellom Norge, alliansefrie land og naboland betinger at norske årskull til forsvaret i dag økes fra drøyt 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste til at 20 000 møter til verneplikt i året. Årskullene består av ca. 65 000 ungdommer i Norge.


Utenriks- og forsvarskomiteen satte i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008 av 18 milliarder kroner som øvre ramme for anskaffelse av nye kampfly F-35. Ved å begrense anskaffelsen til 25 fly vil luftmakten hegne om væpnet suverenitet knyttet til forsvar av norsk territorium.


Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto Hæren i fredstid av nærmere 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.


I 2017 etablerer hæren 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger). De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.


Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo var reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.


En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at dimmiterte soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimeværnet og i samvirke med Skyttervesenet.


Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer. Hæren reetablerer det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

*

Respekt for Genève-konvensjonene, folkesuverenitet, folkeretten og menneskerettighetene skal være en del av førstelinjeforsvaret i Norge og de nordiske land. Alle folk og samfunn har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.


Heimevernet i Norges settes til 45 000 soldater, Sjøheimevernet til 2000 for å sikre militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De støtter også opp om andre aktører, den norske marine og det norske flyvåpen.


Norge må beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land.


Forsvars- og sikkerhetspolitikken skal alltid ta hensyn til at Norge er en småstat med store muligheter til å bygge tillit. Derfor skal vi ha en egen nasjonal forsvarsevne.


Vi er nabo til en stormakt, Russland. Norge har aldri diskriminert russisk talende innbyggere, slik som i Estland, Latvia og Ukraina eller ført krig mot det russiske folk. Under den annen verdenskrig var Norge alliert med Sovjet Unionen, Storbritannia og USA.

Norge løste grenseforhandlingene i Barentshavet på en fredelig måte med Russland og intet land har stilt territorielle krav mot Norge, Finland, De baltiske land, Polen eller Ukraina.


Norge bør i samvirke med USAs ledelse av Arktisk råd forberede å innkalle til en ny Parlamentariker-forsamling i Arktisk råd i Alaska eller i Tromsø i 2017.

*

Russlands president Vladimir Putin vil ruste opp landets militære atomprogram, slik at våpnene kan trenge igjennom hvilket som helst atomforsvar. «‒Vi må styrke det militære potensialet til våre strategiske atomvåpen, spesielt med missiler som kan være sikre på å trenge igjennom alle eksisterende og fremtidige systemer for atomforsvar.


‒ Vi må overvåke alle endringer i maktbalansen i den politisk-militære situasjonen i verden, spesielt langs Russlands grenser. Vi må raskt kunne lage planer for å nøytralisere trusler mot landet vårt», uttalte Putin ifølge russiske nyhetsbyråer melder NTB i Nationen 23. desember 2016.


Uttalelsen kommer etter at forsvarsminister Sergej Sjoigu framholdt at USA oppruster sitt atomprogram på en lignende måte, ifølge nyhetsbyrået Tass. I følge Sjoigu fikk det russiske militæret «testet 162 typer moderne oppgraderte våpen under operasjonen i Syria», inkludert Sukhoikrigsfly, MiG og Kamov-helikoptre.

*

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere.

‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.


Denne operative styrken med tersting av radarsystemer skjer i forkant av at en analysegruppe bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA) jobber med å sluttføre sine råd om hva Norge kan bidra med. Anbefalingen skal være ferdig før utgangen av 2017.


«Når det gjelder utredningen knyttet til missilforsvar så har regjeringen hatt en regelmessig diolog med Stortinget om utredningsarbeidet som gjøres. Arbeidet er også omtalt i langtidsplanen», skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet Ann Kristin Salbuvik i en e-post offentliggjort i Klassekampen 12.januar 2017. Norsk tilslutning til NATOs missilforsvar kom under Stoltenbergregjeringen i 2010.


Norge skal ha et tillitsskapende balanseforsvar, som bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet, i Arktisk Råd og OSSE.


Folkesuverenitet og folkerett skal være Norges førstelinjeforsvar, et troverdig og godt balanseforsvar for å forebygge krig og forhindrer militære angrep på landet. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge og våre naboland ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at norsk suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.


I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.


I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i år.


Nordisk råd og Nordisk Ministerråd må i 2017 i samvirke med Ordførere for fred i Norden innby til en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, på et aktuelt sted.


Konferansen må ta høyde for at regjeringen Solbergs FN-resolusjon om atomnedrustning igangsetter en prosess for å forfatte vedtak av en traktat om: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.


Vi minner om Columbias president Juan Manuel Santos ord i Nobeltalen: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder

 

Fakta og visjon

Antall atomvåpen fordelt på land

Per januar 2016:

Land            Utplasserte                Andre

                    Stridshoder                 stridshoder                   Totalt

USA                     1930                         5070                7000

Russland               1790                         5500                7290

Storbritannia           120                            95                  215

Frankrike                280                            20                  300

Kina                   ukjent                          260                  260

India                  ukjent                    100-120            100-120

Pakistan             ukjent                    110-130            110-130

Israel                 ukjent                            80                    80

Nord-Korea         ukjent                            10                    10

TOTALT                4120                       11275               15395

 

Kilde: FN-sambandet

 

Bærekraftig FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:           2017      2018    2019    2020

USA                        1930       483      150         0

Russland                  1790       447      150         0

Storbritannia              120        30        15         0

Frankrike                   280         70       35         0

Kina                         260         65       35          0

Israel                         80         20       10          0

Pakistan              100-130        25       12          0

India                  100-120         25       12          0

Nord-Korea                 10          5         5           0

 

På denne bakgrunn fremmer vi i høringsinnspillet: Forandring i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 en atomnedrustningsskisse fram til 2020 i tråd med Ordførere for freds opprinnelige visjon gjennom planen for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020.


1.januar 2017 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 205 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 114 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Av de nordiske lands hovedsteder for selvstyreområder og land er: Mariehavn på Åland, Reykjavik, København og Oslo med i Ordførere for fred. Men vi savner hovedstedene Helsinki, Stockholm, Torshavn på Færøyene og Nuuk på Grønland, samt tilslutning fra Sametingene i Norden og de kommunene der sametingene ligger i Norge, Sverige og Finland.  Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) — e-post: thvestby(a)gmail.com, fra Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org


Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA slutter seg til et globalt løft med et globalt mål om at 20 % av landenes militærutgifter konverteres til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere klimabalanse i samfunn innen 2020.


Oppgaven er  innen 2025 å konvertere 40 % av militærutgiftene og innen 2030 60 % av disse utgiftene til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningssamtaler — verdenssituasjonen trenger  ny avspenning ved å etablere prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB).


Bevegelsen for Fredsdepartement i verdens stater må støtte et slikt perspektiv for å styrke den økonomiske gjennomføringsevnen knyttet til FNs 17. bærekraftsmål fram til 2030.

*

USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann. President Barack Obama setter ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska, og Canadas statsminister Justin Trudeau sier samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene, melder NTB i Dagsavisen 22. desember 2016.


Statsminister Erna Solberg og Olje- og Energiminister Terje Søviknes må fase ut all leteboring og utlysning av olje- og gasskonsesjoner i områder som ligger innenfor arbeidsområdet til Arktis Råd, og henstille til Russland, USA og Danmark om å gjøre det samme.

*

FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-Moon påpekte at 130 millioner mennesker har behov for livreddende hjelp og fortsatte i en kronikk i Dagsavisen 3. oktober 2016:


« Likevel er jeg, etter ti år i mitt embete, overbevist om at vi har makt til å ende krig, fattigdom og forfølgelse, minske kløften mellom fattig og rik, og virkeliggjøre folks rettigheter. Med de 17 bærekraftsmålene har vi et nytt manifest for en bedre framtid. Og med Paris-avtalen om klimaendringer takler vi den definerende utfordringen i vår tid».


De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.


Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.


Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46 i 2016, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.


Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.


I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå». Dette må innebære at utslippene skal tas i Norge. Klimamålene skal bli progressivt strammere og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».


Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.


Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.



ÅPENT BREV TIL:

 

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ordførere for fred Thore Vestby, norsk koordinator

Sandefjord Bystyre

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

                                                                                   Sandefjord den 16. desember 2016


Klimanøytral nedrustning

Regjeringen Solberg fremmet i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Den 15. november 2016 ble langtidsplanen for Forsvaret «Kampkraft og bærekraft» vedtatt av Stortinget. Med det har regjeringen fått gjennomslag for en historisk satsing på Forsvaret. Aldri har en større andel av stortingsrepresentantene stemt for en Langtidsplan.


Da regjeringen tiltrådte i 2013, var sikkerhet og beredskap et prioritert område i regjeringsplattformen, som åpnet for videre utvikling av tillitsskapende samarbeid med Russland.


I dag ser vi et Moskva som henter retning fra sin egen historie, og fra tradisjonen om at Russland ‒ verdens største land med verdens lengste grenser ‒ bare er trygg bak en innflytelsessfære, spesielt mot et ekspanderende Vesten som ikke i alle sammenhenger aksepterer folkesuverenitet og har brutt folkeretten i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria m.fl.


Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene. Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva da Helsinki-avtalens prinsipper, også om at enhver stat fritt skal kunne velge sin alliansetilknytning.


Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på èn NATO-brigade (3000-6000 soldater) i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er planlagt i de baltiske land. I dag har NATO forsterket de baltiske lands forsvar med en bataljon ( 300-1000 soldater) på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒også på rotasjon.


Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».

Dette skapte en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa i tråd med Palme-kommisjonens forslag fra 1980-årene.  Den militært uttynnede sonen mellom Russland og Vest-Europeiske land var en realitet før Øst-Europeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO.


De gjorde bruk av Helsinki-avtalens bestemmelser om rett til fritt allianse-valg.


Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.


Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia ville bety: NATO ville nærme seg Moskva og strekke seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer. I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.


NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detornerte granater og minefeller. Ukraina får imidlertid en del finansiell støtte vestfra, på betingelse av å privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.


NATO og EU har hittil skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner rettet mot banker, mot utvalgte sektorer som energi, og mot navngitte enkeltpersoner. Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.


Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen. En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator hvor splittet Europa egentlig i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.


De nordiske land må sammen med Hellas, Kypros, Italia, Bulgaria, Slovakia, Ungarn, Luxembourg og Østerrike heve sanksjonene mot Russland fra 1. januar 2017, og kreve at Ukraina innfrir sin del av Minsk II-avtalen ved å reetablere det ukrainske banksystemet over hele landet. Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk skal forbli atomvåpen- og alliansefrie, samt beholde sine forsvarsstyrker og benytte rubel som valuta i 2017 om Kiev ikke gjenåpner bankene i Øst-Ukraina.

*

Den nye langtidsplanen for forsvaret i Norge legger opp til en oppbygging av forsvaret over tre faser: - Først skal vi få det vi har til å fungere. Vi skal ta igjen etterslepet innenfor økonomi og vedlikehold, og vi skal fylle opp beredskapslagrene. - Deretter skal vi sørge for mer aktivitet: Soldatene våre skal trene mer, flyene skal fly mer, og fregattene skal seile mer. - Til slutt gjør vi investeringer i nye kapasiteter som gjør at vi er i stand til å møte morgendagens utfordringer.


Investeringene i etterretning, i Hæren, luftromsovervåking, ubåter, maritime overvåkingsfly, langtrekkende luftvernsystemer og kampfly er planlagt for en 20-årsperiode. Langtidsplanen har varslet at forsvarsrammen styrkes med 165 milliarder kroner. Budsjettnivået i 2020 skal være 7,2 milliarder kroner høyere enn da vi startet arbeidet. Budsjettforliket i Stortinget har økt disse rammene ytterligere.


Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det militære samarbeidet. 


Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.


Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kan aktivt følge dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.


Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.

Forsvaret av Norge skjer i samsvar med våre allierte i NATO og i samvirke med Russland og NATO-rådet.


Norge er et Nato-land i nord som bygger på fredelig sameksistens og respekt for inngåtte grenseavtaler med naboland. Langtidsplanen skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og vår evne til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

*

Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto Hæren i fredstid av nærmere 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.


I 2017 etablerer hæren 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger). De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.


Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo var reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.


En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimeværnet, Skyttervesenet og Norges Jeger og Fiskerforbund.


Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer. Hæren reetablerer det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.


Det er viktig for et lite land som Norge å ha bred enighet om veivalg i sikkerhetspolitikken. Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt forsvar måles faktisk på at det forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.


I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016. Slik skal det ikke være på Den nordlige halvkule.


I slutten av oktober meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland reduserer sitt forsvarsbudsjett med en fjerdedel før valget neste år.


På denne bakgrunn bør Nordisk råd og Nordisk Ministerråd i samvirke med Ordførere for fred innby til en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB i krigsseilerbyen Sandefjord.


Regjeringen Solbergs FN-resolusjon om atomnedrustning bør åpne for vedtak av Sandefjord-erklæringen: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.


De globale utfordringene krever en slik tilnærming for å frigjøre økonomiske ressurser til klimatiltak nasjonalt og internasjonalt.

Vi minner om Columbias president Juan Manuel Santos ord i Nobeltalen: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:


Statsminister Erna Solberg

Klima- og miljøminister Vidar Helgensen

                                                                                                                    Sandefjord 13.12.2016


Klimaforlik og klimalov


De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.


Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.


Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.


Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.


I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå». Dette må innebære at utslippene skal tas i Norge. Klimamålene skal bli progressivt strammere og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».


Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.


Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.


Vennlig hilsen

Stiftelsen Natur og Kultur

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:

 

Hans Majestet Kong Harald

Sametingspresidenten Aili Kaskitalo

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen

Islands president Guđni Th. Jóhannesson

Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson

Sveriges statsminister Stefan Löfven

Finlands resident Sauli Niinistö

Finlands statsminister Juha Sipilä

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Freds- og forsvarsorganisasjoner i Norden

Forsvarssjef, Admiral Haakon Bruun-Hansen

 

                                                   Sandefjord den 10. november 2016


Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet


1.november 2016 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 164 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 113 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org

I vår vedtok Stortinget at: « det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med».


Regjeringen Solberg fremmet så i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.


Vi har den 7.11.2016 i høringsinnspillet: Forandring med Ansvar og Muligheter i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2016 til 2030 fremmet følgende atomnedrustningsskisse:

Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:      2016  2017   2018    2019      2020

USA                    1930    965     483     150           0

Russland             1790    895     447     150           0

Storbritannia         120     60       30      15            0

Frankrike              280   140       70       35           0

Kina                     260   130       65       35           0

Israel                    80     40       20       10           0

Pakistan         100-130     50       25       12           0

India             100-120     50       25       12           0

Nord-Korea           10      10        5         5           0

 

Høringsinnspillet følger vedlagt og er et bidrag til å konkretisere FNs 17. Bærekraftsmål og ligger ute påwww.norfm.org, www.fredsfond.infoogwww.leidin.info

Det norske og de andre nordiske lands koordineringsråd i Ordførere for fred bør avholde en Inernasjonal fredskonferanse 8.— 9. mai 2017 gjerne lagt til krigsseilerbyen Sandefjord.


Et samvirke med Nordisk råd og Nordisk Ministerråd vil kunne åpne for innbydelse til konferansen av representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB, samt fra Ordførere for fred i NATO- og ODKB-landene.


Ordførere for fred i Norge bør innen 9. april 2017 i samarbeid med Nordisk Ministerråd uarbeide utkast til dokumentet: Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa i samarbeid med sekretariatene til NATO og ODKB.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder

 

Faktabakgrunn


På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Polen og Tyrkia, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.


Russland har svart med å utplassere atomraketten: Iskader i enklaven Kaliningrad. Den har en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven med raketter av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.


I tillegg vil Russland i  slutten av 2016 og tidlig i utplassere anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Trolig en russisk reaksjon på Aegfis systemet er utplassert i Romania og Spania, og planlegges i Polen og Tyrkia.


Konferansen Norden og Russland finner sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016. Sewww.leidin.info


ÅPENT BREV TIL:


Statsminister Erna Solberg

Forsvars- og Utenrikskomiteen på Stortinget

Norges Forsvarsforening

Folk og Forsvar

Norges Fredsråd

                                                   Sandefjord 11. oktober 2016
Væpnet suverenitet

Innen rammen av norsk NATO-medlemskap må det i tråd med vår sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905 åpnes for væpnet suverenitet med en tillitsskapende nordisk balanse mellom NATO-landet Norge, alliansefrie land og naboland.


Norges militære prioriteringer under forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har åpnet for dialog på militært nivå etter et amerikansk utspill om å ta i mot 300 amerikanske marine-soldater ved Værnes garnison i Trøndelag. Det dreier seg om en ren kampavdeling fra USAs marinekorps. Styrken skal være en del av en rotasjon inn og ut av landet, med for eksempel 6 måneders mellomrom.


Norsk lavspenningspolitikk under den kalde krigen var å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.


Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet motsetter seg permanent stasjonerte amerikanske styrker på norsk jord, som vil være et brudd på `base-erklæringen fra 1949`. Den slår fast at det ikke skal åpnes for utenlandske baser på norsk jord. Saken har ikke vært lagt fram for Stortinget, men leder i forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (AP), er positiv til amerikanske baser i Norge i følge Klassekampen, 11. oktober 2016.

«— Amerikanerne har ofte et annet syn på Russland enn oss. Vi må være varsomme med å adoptere deres syn. Vi har aldri vært i krig med Russland. Vi må ikke glemme rollen de spilte under 2. verdenskrig eller at 30 000 krysser grensa i Finnmark hver dag. Det er viktig å unngå noe som skaper unødig konflikt», sa Christian Tybring-Gjedde, Frps representant i Forsvarskomiteen til Klassekampen samme dag.


Senterpartiets forsvarspolitiske kvinne Liv Signe Navarsete: «… viser til at forsvarssjefen tilbake i tid har slått fast at hvis Norge ikke får styrket og opprettholdt en sterk hær på norsk jord, kan vi bli avhengig av stående styrker fra andre land.Navarsete lurer derfor på om det er en kobling mellom prioriteringene i regjeringens langtidsplan og amerikanske kampstyrker på Værnes», melder NTB i Nationen 11. oktober 2016.


Nordahl Grieg Fredsfond ønsker bl.a. å sikre følgende tiltak: Basene på Andøya og Sortland i Vesterålen. Dell-helikoptrene deles mellom Bardufoss og Rygge. Styrke Hæren ved å etablere en ny brigade på Rena.


Vi trenger et forsvar som er innrettet slik at det forebygger krig og ikke deltar i folkeretts-stridige krigshandlinger med drap av sivile, er i stand til å avvise angrep på norsk suverenitet og kan takle hybridkrig.


Langtidsplanen for forsvaret må åpne for en slik tilnærming og utvikling og må derfor utsettes i påvente av behandling av forslagene til tiltak for Hæren og Heimevernet. Respekt for Genéve-konvensjonene, folkeretten og menneskerettighetene er en del av førstelinjen i forsvaret av innbyggerne i Norge, de nordiske land og alle andre land. Alle har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.

Heimevernet økes til 50 000 soldater, Sjøheimevernet til 5000 for å sikre militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De støtter også opp om andre aktører, den norske marine og det norske flyvåpen.  Kystjeger-kommandoen opprettholdes.


Norge må beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Dimmiterte reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 


Kongen sa Nei i 1940. Vi sier nei til amerikanske baser på norsk jord i 2016. Vi er verdiforankret i Vår nordlige dimensjon og det tidligere løfterike samarbeidet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.


Norge må innkalle til en ny Parlamentariker-forsamling i Arktisk råd i Tromsø i 2017. Se ogsåwww.fredsfond.info

Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:

 

Hans Majestet Kong Harald

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Utenriks- og forsvarskomiteen

Partier som stilte liste ved siste Stortingsvalg

Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen

Norges Forsvarsforening

Atlanterhavskomiteen

Folk og Forsvar

Norges Fredsråd

Nei til Atomvåpen

Norge for Fred

LO

NHO

Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd                                                                                                                                   
                                 Sandefjord den 8. april 2016.


Verdivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken


Nordahl Grieg Fredsfond viser til våre Åpne brev av 22. februar, 7. mars og fremmer ytterligere vurderinger knyttet til Langtidsplanen for forsvaret og utredningen om Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken som skal pågå i ett år og behandles av Stortinget våren 2017.


Norge motarbeidet det folkelige, antiføydale og sekulære styre i Afghanistan på slutten av 1970-tallet etter FNs vedtak om de industrialiserte lands bistand på 0,7 prosent av BNP til utviklingshjelp, vedtakene på Helsingfors-konferansen i 1975, Vietnam-krigens slutt i 1975 og FNs Brandt-kommisjon om En ny økonomisk verdensorden på slutten av 1970-tallet.

 

Bistandsstøtten fra Norge gikk den gang til Mujahedin-kontrollerte områder i Afghanistan.

 

Norge deltok i den USA-ledede og folkerettsstridige intervensjonen i Afghanistan, som startet den 7. oktober 2001, i kjølvannet etter 11. september 2001 angrepene i USA.  Senere har Norge medvirket til å holde ved makten et regime som baserer seg på Sharia-lovgivning. Solberg-regjeringen med dekning i Stortingsflertallet sender i dag flyktninger tilbake til Sharia-regimet i Afghanistan!


Under markeringen av NATOs50-års jubileum i 1999 vedtok alliansen et nytt strategisk konsept på et toppmøte i Washington. Siden den gang er NATOutvidet fra 19 til 28 medlemmer.  Aftenpostens tidligere utenriksredaktør Kjell Dragenes hevder i Aftenposten den 3. april at «.. det er historieforfalskning» at Vesten lovet at NATO ikke skulle bli utvidet, da Mikhail Gorbatsjov i 1989-90 oppga den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa. Avtalen om Tysklands gjenforening 12. september 1990 fastslo imidlertid at NATO-styrker ikke skulle ha adgang til tidligere østtysk territorium. NATOs generalsekretær Manfred Wörner sa i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier».


Norge bisto etter vedtaket av NATOs strategiske konsept i Washington i 1999 alliansen i den folkerettsstridige krigen mot Jugoslavia i 1999.NATOs angrep mot Serbia utartet till ren terrorbombning av sivile, motivert med at serberne forkastet «fredsavtalen» som ble lagt fram i Rambouillet i Frankrike i februar 2000. Avtalens faktiske innhold ble aldri offentliggjort, men førte til omfattende privatisering av offentlig eiendom i de nye landene i det tidligere Jugoslavia.

 

Norge deltok ikke i den folkerettsstridige regimeskiftepolitikken mot det autoritære men sekulære styret til Saddam Husein i Irak, men bisto med etterretning fra bl.a. Vardø-radaren og leverte våpen til den USA-ledede koalisjonen «av villige».


Libya: FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 for å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO ble tildelt ansvaret for flyforbundssonen.


NATO tolket resolusjon 1973 slik at alliansen gikk til krig mot Libya. Norges F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. I NATO-diskusjonene om tolkingen av FNs flyforbudsmandat valgte Norge ikke å delta. Men Norge tok lista med mål som skulle bombes.


I NRKs Brennpunkt om Norges krigføring i Libya i mars 2013 fortalte to av de norske pilotene som deltok i bombingen om hvordan de jobbet. 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40 000 fot besluttet at bygninger, veier og mennesker de selv observerte ble bombemål i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 og FN-paktens artikkel 2.


«—Vi kunne få beskjed om å fly inn i et kjempestort område på størrelse med Sør-Norge, med oppdrag om å lete etter mål for bombing selv», sa oberstløytnant Bård Reidar Solheim.


« – Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå», sa en annen pilot til NRK.


NATO og ukontrollert norske bombeaktivitet i Libya har Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité ferdigbehandlet i møte 18. mars 2014, og besluttet at Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 ikke skal legges fram for Stortinget. Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytelser datert 19. mars 2013 er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomiteen i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.


Norge har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Stortinget skal nedsette en kommisjon som i samvirke med libyske myndigheter beregner hva Norge skal betale i krigserstatning til landet etter at norske F-16 kampfly slapp 567 bomber over Libya i 2011. Regjeringen og NATOs nåværende regimeskiftepolitikk med støtte til islamsk-facisme skal opphøre øyeblikkelig.


Ukraina: Det som faktisk skjer i Ukraina er ikke på noe tidspunkt vanskelig å se. Det var et kupp som tvang president Janukovitsj til å flykte for livet, 22. februar 2014. Dette er den ubehagelige sannheten om nazistenes rolle i Ukraina, som hovedstrøms-medier prøver å skjule for det norske folk. Regimet til oligarken og president Petro Porosjenko tok over i Ukraina etter statskuppet, 22. februar 2014, og er basert på nazi-storm-tropper, når de driver sin blodige krig mot etniske russere og forbyr Ukrainas Kommunistiske Parti.

Janukovitsj ble fjernet som nasjonens leder med tiltak som bryter med landets forfatning. Det minner om tilsvarende US-dirigerte kupp i Iran, Guatemala, Haiti, Honduras, etc.


Solbergregjeringen og Stortinget har støttet kuppet og legitimert ny-nazistene som var anførere i kuppet og i det sittende oligark-regimet til president Petro Porosjenko. 


Ukrainas grunnlov, som andre forfatninger i Europarådets medlemsland, ser landet som udelelig og tillater ikke lokalt organisert folkeavstemning om løsrivelse fra Ukraina. Det går særlig fram av grunnlovens paragraf: 1,2, 73 og 157. Disse bestemmelsene, kombinert med grunnlovens kapittel X i viser at forbudet også gjelder den autonome Krim-republikken og grunnloven for Krim tillater ikke det øverste råd på Krim å avholde en slik folkeavstemning. Bare rådgivende avstemning om økt autonomi kan tillates ut fra Ukrainas grunnlov.


Forholdene på Krim førte til at folkeavstemningen 17. mars 2014 ikke kunne avholdes i tråd med europeiske demokratiske standarder.

Klokken 19.00 norsk tid stengte valglokalene på Krim. En og en halv million mennesker hadde da hatt mulighet til å delta i avstemmingen om Krims videre fremtid.


Som ventet ble det klart flertall for at Krim bør bli en del av Russland. Når halvparten av stemmene er talt opp viste den at 95,5 prosent av velgerne stemt for å bli en del av Russland. Valgdeltakelsen var på 80 prosent.


Spørsmålene det ble tatt stilling til i folkeavstemmingen var: «Støtter du at Krim gjenforenes med Russland og blir en del av Den russiske føderasjonen?» og «Støtter du at grunnloven fra 1992 gjeninnføres og Krims status som en del av Ukraina?».


Spørsmål nummer to høres ut som et spørsmål om Krim bør forbli ukrainsk. Men faktum er at grunnloven fra 1992, som det vises til, raskt ble forkastet. Den innebar nemlig at Krim i praksis ble en uavhengig region i Ukraina, med vide fullmakter til å velge sin egen vei og sine egne forbindelser.


Etter at Ukrainas parlament vedtok å forby russisk brøt det ut opprør i de russisktalende områdene øst i Ukraina og Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk ble organisert.


Enhver folkeavstemning om status for et territorium bør være resultat av seriøse forhandlinger mellom alle berørte parter. Slike forhandlinger fant ikke sted for Krim, men er tatt høyde for i Minsk-avtalen.


Verdensbanken og IMF ga etter kuppet Ukraina store lån til landet. De er brukt til å finansiere krigen mot opprørerne i Luhansk/Donetsk. Betingelsene for lånene fra Verdensbanken og IMF var at den ukrainske stat privatiserer offentlig eiendom!


«Om vedtaket i tatt av det øverste folkevalgte organ i den autonome republikk av Krim i Ukrina for å organisere folkeavstemning om å bli del av Den russiske føderasjon eller reetablere Krim’s 1992 konstitusjon er kompatible med konstitusjonelle prinsipper».  98th Plenary Session of the Venice Commission (Venice) (98. plenumsmøte i Venezia-kommisjonen, 21/3-22/3-14. Europeisk kommisjon for demokrati via lovgiving (Veneziakommisjon = rådgivende organ under Europarådet.


Syria: Etter trusselen om å fase ut bistanden til opposisjons og opprørsgrupper i Syria kom Genève-forhandlingene i gang. Norge skal arbeide for å heve sanksjonene mot Syria til beste for sivilbefolkningen.


Nordahl Grieg Fredsfonds råd til Statsminister Erna Solberg er at Norge utvider samarbeidet med kurderne i Nord-Irak til også å omfatte kurderne i Tyrkia og Nord-Syria.


Norge bør medvirke til overvåkning av våpenhvileavtalen i Syria på anmodning fra en fredssøkende opposisjon og Den syriske regjeringen. Det bør etableres en samlingsregjering i løpet av tre måneder, og avholdes demokratiske valg i Syria innen sommeren 2017.


Når fredsavtalen med demokratiske valg er på plass bør Norge tilby seg å være tilrettelegger for fredsforhandlinger med IS/FSA/ALNUSRA/ISIS/DAESH.


Lykkes ikke dette må den fredssøkende opposisjonen, regjeringen i Syria, Russland, Iran, Irak, Jordan, Palestina, Israel, Saudi-Arabia, Egypt, USA og EU søke en bred politisk løsning for å etablere fred i Midtøsten, slik at alle flyktninger kan vende tilbake til Syria, Irak, Palestina og Israel.


Veien videre

 

Vi viser til Anniken Huitfeldt, Utenriks- og forsvarskomiteens leder (Arbeiderpartiet), når hun i Stortinget i følge et oversendt referat fra hennes pressetjeneste har uttalt: «Overfor Russland må vi makte å kombinere og balansere på den ene sida forutsigbarhet, fasthet og tydelighet og på den andre sida åpenhet, konstruktiv dialog og praktisk samarbeid».

 

Tillitsskapende tiltak fremmes i dag ved at atomvåpenmaktenes militærdoktriner om atomvåpenavskrekking avvikles, avvikling av den nye kalde krigen og opprustning til fordel for nedrustning, for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslippssamfunn i klimaballanse nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt.

 

Den atomvåpenpolitiske situasjonen er i dag skjørere enn under Den kalde krigen etter at USA har avviklet ABM-avtalen. START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder) brøt sammen, da Russland foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter avviklingen av ABM-avtalen.

 

Sverre Loggård, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver i Dagsavisen 5. april: «Bewgrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006-2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10—15 år, og med en levetid på 30—40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».

 

For å forhindre denne utvikling anbefaler Nordahl Grieg Fredsfond at regjering og Storting slutter seg til det gamle målet til Ordførere for fred om å avvikle alle atomvåpen innen 2020, og at Norge fremmer dette forslaget på NATO-toppmøtet toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016.

 

Det amerikanske anti-rakett-systemet eller mellomdistanserakettsystemet er nå utplassert i Romania og innebærer et sammenbrudd for INF-avtalen fra 1987.

 

Det er få positive endringer, men Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA har inngått Atomavtale med Iran, og USA og Russland samarbeider nå om fredsprosessen i Syria.


Før årsmøtet i Sandefjord Forsvarsforening torsdag 10. mars 2016 på Kong Carl i Sandefjord fremmet Knut Vidar Paulsen et forslag om at regjeringen skriver inn følgende tekst i: Langtidsplanen for forsvaret og fremmer forslaget i forbindelse med vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016. Forslaget var:


«Nato arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Et skritt på denne veien slo NATO fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 ved at alliansen vedtok at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».

Forslaget ble sendt for sent for sent inn, men Paulsen fikk anledning til å lese forslaget på årsmøtet og ble valgt inn i styret i Sandefjord Forsvarsforening.


På Facebook fikk han dagen før møtet i den lokale forsvarsforening den 9. mars kl. 17.37 følgende hyggelige oppmuntring fra Ragnar Aamot etter at innspillet var spredd på forskjellige nettsteder i Sandefjord.


Ragnar Aamot skrev: «God dag, Jeg viser til meldingen om støtte til ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Jeg støtter også denne uttalelsen. Jeg har som bakgrunn at jeg var nestformann i Oslo Forsvarsforening, styremedlem i Folk og Forsvar og foreleser for nye rekrutter i opplæring av Etterretnings- og sikkerhetstjeneste på Akershus Festning. Jeg har også bakgrunn som ansvarlig for forsvarsstoff i Morgenbladet og har forfattet boken "Forsvaret - reform eller konfrontasjon. En bok om soldaten i Forsvaret" som ble utgitt på Elingaard Forlag. Som ung mann var jeg med i en liten gruppe som etablerte HV-Ungdommen i HV-12 under ledelse av fenrik Nilsen i Trondheim. Med i gruppen var også senere justisminister Odd Einar Dørum. Vi hadde Trondheim og Røros som tjenersteo0mråder. vi spilte også 8inn instruksjonsfilmer for ungdommen i forsvaret. Siden jeg nå har passert 70 år begynner det å bli en liten stund siden, men meningene er de samme. Lykke til».


Den 10. mars 2016 lå Vestfold i front i atomvåpenspørsmålet i Norge: «UTTALELSE FRA LARVIK NEI TIL ATOMVÅPEN PÅ ÅRSMØTET 10. mars 2016.

 

Til de politiske partiene på Stortinget.


Regjeringen har nå startet en utredning om Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. 


Denne utredningen skal pågå i ett år og behandles i Stortinget våren 2017. Vi i Larvik Nei til atomvåpen vil komme med et innspill i denne sammenheng.


Atomvåpen er de mest ødeleggende våpen menneskeheten har frambrakt, og vi vil minne om hvor viktig det er med videre arbeid for nedrustning og med mål om å avskaffe disse våpnene.

Siden år 2000 har faktisk kjernevåpenstatene halvert antall stridshoder, men likevel er det anslagsvis 16000 slike stridshoder igjen. De landene som har slike våpen er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, Pakistan, India og Nord-Korea.  Utredningen om sikkerhetspolitikk må vise vei for nedrustningsplaner, slik at vi snart kan leve i en verden fri for atomvåpen. Vi ber regjering og Storting medvirke til å uttrykke slike intensjoner i alle aktuelle sammenhenger, ikke minst når NATOs strategier diskuteres, og at det nedfelles i Langtidsplan for forsvaret, som snart skal behandles.


I stedet bør de folkevalgte arbeide for felles tillitsskapende tiltak i vår del av verden, slik at en balansert nedrustning kan bli gjennomført. En nedrustning i alle kjernevåpen-land vil frigjøre økonomiske og andre ressurser slik at vår tids nød og konflikt krigshandlinger kan avhjelpes. Ingen er tjent med atomvåpen!»

I Aftenposten onsdag den 30. mars har Statsminister Erna Solberg artikkelen: Norge arbeider aktivt mot atomvåpen. Den 31. mars var 52 statsledere samlet i Washington DC til et toppmøte for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet. Før møtet oppfordret Nordahl Grieg Fredsfond Statsminister Erna Solberg å ta med seg innspillene fra Vestfold, for å støtte Ordførere for freds gamle mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020.


Anniken Huitfeldt sa videre i Stortingskommentaren i følge pressetjenesten: « I nedrustningspolitikken legger NATO-medlemskapet åpenbare begrensninger på hvilken rolle Norge kan spille, men mulighetsrommet er større enn det dagens regjering bruker. På den kjernefysiske nedrustningsagendaen var vi ikke nødt til å forlate vår posisjon i det humanitære initiativet, og vi var heller ikke nødt til å la Østerrike løpe alene med dette».


Nordahl Grieg Fredsfond deler ikke lederen av Utenriks- og forsvarskomiteens vurdering, j.fr. ovennevnte forslaget reist i Sandefjord Forsvarsforening og perspektivet i uttalelsen fra Nei til Atomvåpen i Larvik. Norge er en suveren stat, men ikke alle partier hegner om suvereniteten i atomspørsmålet og flertallet på Stortinget avviste å skrive Norges atomvåpenfrihet inn i Grunnloven i 2014.

I følge pressetjenesten til Anniken Huitfeldt uttalte hun videre i Stortinget: «Vårt viktigste strategiske satsingsområde er nordområdene. I en tid der vi opplever økte spenninger i Europa, har vi enda større interesse av å videreutvikle vårt konkrete samarbeid med landene i Arktis generelt og med Russland spesielt. Jeg håper at utenriksministerens prosjekt for å forankre utenrikspolitikken bedre resulterer i flere konkrete framskritt i nordområdesamarbeidet. Dette må videreutvikles og styrkes».

 
Anniken Huitfeldt reiste i debatten ikke krav om at Norge hever sanksjonene mot Russland eller fremmet ønske om at Norge gjenopptar den tillitsskapende militærpolitiske dialogen med Russland.


Vi minner derfor om vårt Åpne brev av 30. september 2015 om Langtidsplanen for forsvaret der vi anbefalte at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland innledet de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:






  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  






Generalløytnant og sjef for etterretningstjenesten Morten Haga Lundes foredrag «Etterretningstjenestens fokus 2016» i Oslo Militære Samfund 14. mars 2016 var en nøktern fagmilitær gjennomgang av situasjonen regionalt, kontinentalt og globalt.


Til orientering for Stortingsrepresentantene minner vi om at Politisk høyre-orienterte ukrainske militære styrker tok makten i 22. februar-kuppet, 2014, se: http://www.theguardian.com/world/2014/mar/05/ukraine-bugged-call-catherine-ashton-urmas-paet


Grunnleggende politiske uttalelse:





  • «Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».









  • «Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».







Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.

___________________________________


De folkevalgte på Stortinget må ta det ovennevnte innover seg, da ny nedrustning og frigjøring av økonomiske ressurser er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver; 30 millioner er klimaflyktninger; 32 millioner er flyktninger fra krig; over 100 millioner lever i fattigdom i Kina; om lag 50 millioner i USA og over 21 millioner lever i fattigdom i Russland. Støtt nullutslippssamfunn i klimabalanse.


Nordahl Grieg Fredsfond ønsker regjeringen og Stortinget lykke til med forberedelsene av Langtidsmeldingen for fortsvaret, vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016 og Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken som skal behandles av Stortinget våren 2017.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond


Knut Vidar Paulsen

Leder

 

Bakgrunn

 

Russisk framstilling av hvorfor Russland trekker seg gradvis ut av Syria:

 

Det spekuleres mye i grunnene til russisk tilbaketrekning fra Syria. Som vanlig får ikke vi vanlige medie-konsumenter direkte tilgang til den russiske versjonen, som kan gjøre det mulig å gjøre seg opp en mening på egen hånd. På forhånd avgjør andre hva vi skal tro og det som serveres må slukes av oss `frie innbyggere`. Derfor har vi her noen autentiske russiske forklaringer:

 

Russisk UD: Det ble avholdt arbeidsmøtemellom president Vladimir Putin, utenriksminister Sergej Lavrov og forsvarsminister Sergej Sjojgu, 14/3-16, i Moskva. De drøftet innsatsen i Syria. Putin beordret tilbaketrekning av de fleste militærenhetene fra Syria, fra og med 15/3-16. Han ba samtidig utenriksministeren om å innsatsen russisk side i organisering av en freds-prosess for å løse Syria-problemet.

 

Vladimier Putin: Kjære kolleger, jeg har invitert derefor enda en gang å drøfte hvordan vi kan ordne opp i Syria. Jeg ber forsvarsministeren starte sin vurdering av situasjonen.

             

Sergej Sjojgu: Kjære president Putin, etter ordren du ga 30/9-15 om operasjonen i Syria har vi gjennomført over 9000 flytokt. Det ble fløyet massive angrep over en avstand på over 1500 km med raketter fra fly -og marinefartøy. Dette har i løpet av samme periode begrenset og på noen områder stanset terroristenes tilførsler via oljetransport. Vi sperret de viktigste rutene for oljel til Tyrkia og hoved-rutene for levering av våpen og ammunisjon til ekstremistene.

Terroristene er drevet ut av Latakia, kontakten med Aleppo er tilbake og Palmyra er blokkert. Kamphandlinger for å befri landet for illegale væpnete grupper varer ved. Det meste av Hama og Homs-provinsene er gjenforent, støttepunktet Kuweyres, blokkert i 3 år, er tilgjengelig og kontroll med olje -og gassfelt ved Palmyra gjenopprettet. 3 felt er nå i daglig drift.

 

I Syria er over 2000 ekstremister, opprinnelig fra Russland, deriblant 17 feltkommandører er eliminert. Ved hjelp av russiske fly ble 209 objekter for produksjon, bearbeidelse og transport av olje eliminert sammen med 2912 midler til oljetransport. 400 landsbyer og områder på over 10 000 km2 er frigjort. Dette er et betydelig vendepunkt i kampen mot terror.

 

42 organisasjoner og over 40 lokale enheter, som var med i utvikling av forhandlinger og har sluttet seg til våpenhvile-avtalen. De er nå igang med å implementere den. Det gir kontroll på at våpenhvilen følges opp. Over 70 droner, radio-elektroniske over-våking og satellitt-grupper er med der. Jeg kunne ha gitt flere detaljer, Putin, men tror dette er det viktigste resultatet av arbeidet så langt.              

Vladimir Putin: Takk. Herr Lavrov, hvordan går prosessen med fredelige løsninger? 

 

Sergej Lavrov: Kjære president, russiske operasjoner fra luft -og verdensrom ved siden av resultater av umiddelbar kamp mot terrorister på bakken har gitt de nødvendige betingelsene for en politisk prosess. Vi støttet en intern-syrisk dialog, utfra vedtak som ble gjort allerede i 2012. Forslagene våre har støtt på manglende ønsker hos motparter i prosessen. Men i og med starten av militær-innsats fra russiske krefter, endret det seg.

 

Kontinerlig ble det tatt skritt først etter samtalene du hadde med US-president Obama, som innledet en russisk-amerikansk kontakt. De var i stand til å forberede en breiere prosess med å sørge for ytre betingelser for mellom-syriske forhandlinger. Det ble opprettet en gruppe som skulle støtte Syria. Der deltok de viktigste aktørene, også regionale makter. Arbeidet i disse gruppene skapte mål for en politisk prosess i Syria, som så ble støttet av 2 resolusjoner i FNs sikkerhetsråd. De sa ja til 3 elementer; Innstilling av kamphandlinger, Åpning av humanitær hjelp til områder som var blokkert og start på intern-syriske forhandlinger.

 

Vedtakene, deriblant siste avtale med president Obama, ble så ført videre i forhandlingene i  Genéve, mellom Syrias regjeringsdelegasjon og delegasjoner fra flere opposisjons-grupper. Arbeidet er ikke enkelt. Vi må leve oss inn i hvordan disse gruppene kan samles rundt et bord. Til nå arbeider FN-representantene individuelt med hver gruppe, men prosessen er i gang og det er i våre felles interesser å gjøre den stabil og irreversibel.   

 

Vladimir Putin:Med kort tidsfrist klarte Russland å få til en meget effektiv enhet av ulike krefter og utstyr. Der inngikk bl.a. e-tjeneste via verdensrom, droner, kampfly og landbaserte fly. Det gjelder også sjømilitær innsasts som brukte de mest moderne våpen fra 2 sjøområder; Middelhavet og Det Kaspiske Hav. Overflate-skip og ubåter var med på å skape et slagkraftig luftforsvarssystem, deriblant det mest moderne S-400-systemet.

 

Et effektivt arbeid fra våre militære skaffet betingelser for å starte fredsprosessen. Jeg tror vi har løst oppgavene som forsvarsminister og Russlands militære fikk i Den Syriske Arabiske Republikk, i sin helhet.

 

Under deltakelse av de russiske enhetene har syriske tropper og patrioter i Syria klart å endre betingelsene for kamp mot internasjonal terror og vunnet initiativet i nesten alle retninger og skapt betingelser, som jeg sa, for start på fredsprosessen. 

 

Her opptrådte våre soldater og offiserer profesjonelt i koordinerte handlinger og organisert kamparbeid, langt fra eget territorium og uten felles grense til krigsskueplass. Vi opererte effektivt i nesten 6 måneder da nødvendige forsyninger og ledelse av kamphandlingene ble organisert. Jeg mener oppgavene som ble stilt til forsvarsministeriet og kampstyrkene ble oppfylt i sin helhet. Derfor beordrer jeg forsvarsministeren om å starte tilbaketrekking av de fleste av våre militære enheter fra Syira. Jeg ber utenriksministeren intensivere innsatsen til Den Russiske Føderasjonen i organisering av fredsprosessen for å løse problemet i Syria. Vi må sørge for at støttepunktene våre, marinebasen i Tartus og flybasen i Hmeimin vil kunne fungere videre som før. De må være sikre på å være beskyttet fra bakke, sjø og luft.

 

Den delen av våre militær-enheter befant seg i Syria tradisjonelt tidligere. Idag må vi oppfylle en svært viktig funkjson med å kontrollere våpenhvilen og fylle oppgavene med å sørge for betingelsene for en fredsprosess. Jeg håper dagens beslutning er et godt signal til alle parter i konflikten og håper det tydelig vil øke tillitsnivået i forsoningsprosessen i Syria og fremmer prosessen for å løse Syria-spørsmålet med fredelige midler.

 

Oversatt, Per Lothar Lindtner, 5/4-2016. Kilde: President Putins offisielle side, uz/dkp, 14/3-16. 
 


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg

Utenriksminister Børge Brende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget

Partier som stilte til Stortingsvalg

Norges Forsvarsforening

Atlanterhavskomiteen i Norge

Folk og Forsvar

LO

NHO

Hardanger Akademiet for Fred — Miljø — Utvikling

Bike for Peace

Aktive Fredsreiser

Nei til Atomvåpen

ICAN Norge

Norges Fredsråd

Norge for fred

                                                     Sandefjord den 7. mars 2016


Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken


8. februar inviterte utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til et åpent møte for lansering av en utredning under tittelen Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Utredningen skal pågå i ett år og resultere i behandling i Stortinget våren 2017.

Bakgrunn for atomvåpnene

 

Atomvåpenmaktenes militærdoktrine bygger på atomvåpenavskrekking. Den atomvåpenpolitiske situasjonen etter den kalde krigen er i dag mer skjør etter at USA har avviklet ABM-avtalen. START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder) er også brutt sammen etter at Russland har foretatt en modernisering av dette atomvåpensystemet. Det amerikanske anti-rakett-systemet eller mellomdistanserakettsystemet i Romania er nå på plass, og representerer et sammenbrudd for INF-avtalen fra 1987.

 

Men det er også noen positive endringer. Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA har inngått Atomavtale med Iran.

 

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Hvitrussland, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Moldova, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia. Denne atomvåpenfriheten kan forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen. Iran og landene Midt-Østen bør inviteres til å gjøre det samme.

 

Lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en

plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:

 

                                 Antall stridshoder

Atommakt År:      2015  2016   2017   2018    2020

USA                    5113  1500     750     300          0

Russland             4650   1500     750     300          0

Storbritannia         185    170     100       50          0

Frankrike              300    250     150       75          0

Kina                     180    160     100       50          0

Israel                    80      30        0         0          0

Pakistan          <70–90      50       25       15          0

India                60–80      50       25       15          0

Nord-Korea          <10        5        0         0          0

 

Dette forslaget kan åpne opp for en START IV-prosess mellom atommaktene og endemålet for disse samtalene bør være en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.

 

Pr. 1. mars 2016 har Ordførere for fred 6 996 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Utenriksminister Børge Brende skrev i Dagsavisen 6. november 2015 en artikkel omNorsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk der han viste til at toppmøtet i Chicago i 2012 hvor NATO slo fast at atomvåpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.


Det er positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».


Ordskiftet om politiske og juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden pågår nå før behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget til våren og NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli.


Nordahl Grieg Fredsfond ber regjeringen skrive inn følgende tekst i Langtidsplanen for forsvaret og fremme forslaget i forbindelse av vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli:


 «Nato arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Et skritt på denne veien slo NATO fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 ved at alliansen vedtok at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.


Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».


Norge vil avvikle forutsetningene for kjernefysisk avskrekkingen ved å skrinlegge NATOs plan om rakettskjold. Et moratorium skal fjerne alle taktiske atomvåpnene fra Europa og Arktis innen 2017 og legge forholdene til rette for et alleuropeisk, allatlantisk, allarktisk og allamerikansk tillitskapende tiltak uten atomvåpen og for tillitsskapende ballansert konvensjonell nedrustning for felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige halvkule fra 2016.


Nedrustning og frigjøring av økonomiske ressurser er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond

Knut Vidar Paulsen

Leder


ÅPENT BREV TIL:
 
HM Kong Harald VII
Sametingspresident Ailo Keskitalo
Stortingspresident Olemic Tommessen
Statsminister Erna Solberg
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Riksantikvaren i Norge
Vestfold fylkeskommune
Sandefjord Bystyre
Truls Lystad A/S
                                                                                                                                                                                                                                                   

                                    Sandefjord den 1. februar 2016
Krigsseilerne
 
Vi vises til vårt brev av 28.10.2013 og svar fra Det kongelige Arbeidsdepartementet ved statsråd Robert Eriksson den 29.11.2013, ref. 13/3383.
 
Krigsseilere er sivile menn og kvinner som valgte sjøen for å tjene til det daglige brød.
 
Krigsseillas
 
Fra Sjøfolk
 
Lik en by av jern på vandring går konvoien over havet,
langsomt flytter seg dens gater i den grå oktoberkveld,
inntil nattens ville mørke brusende begraver byen,
og hvert skip blir til en ensom, hudløs verden for seg selv.
 
Et steds forut skal en slagmark blodig veltes opp fra dypet –
de kan bare vente på den, fra sin våpenløse vakt, -
de som står mot styrhusets nakne fengselsgrå betongmur
eller jobber, innestengte, i maskinens dype sjakt.
 
Nordahl Grieg, ufullendt dikt skrevet i november 1943.
 
I første verdenskrig ble 50 % av den norske handelsflåten senket og 1 892 sjøfolk mistet livet mellom 1914 og 1918. «Kølafondet» var første verdenskrigs Nortrashipfond. Det ble beslaglagt av Stortinget. Ingen støtteordninger ble opprettet for dem som den gang ikke hadde klart krigens påkjenninger.
 
Fra krigsutbruddet av den annen verdenskrig 1. september 1939 til Norge kom med i krigen hadde man registrert 58 norske krigsforlis. 376 sjøfolk og 16 passasjerer mistet livet før Norge ble okkupert 9. april 1940. Denne perioden av norsk historie blir med rette betegnet som «Den glemte krigen».
 
Etter 9. april besluttet samtlige uteseilende skip og mannskaper å gå til alliert havn.
 
Den 22. april er regjeringen Nygaardsvold samlet til statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Regjeringen beslutter å overføre bruksretten over alle norske skip til den norske regjering. Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen får vidtgående fullmakter til å sette den statlige rekvisisjonen i verk og disponere flåten. Han forlater Åndalsnes med en britisk krysser sammen med skipsfartsminister Arne Sunde.
 
I London etablerer de den 25. april 1940 det norske statsrederiet: The Norwegian Shipping and Trade Mission, som i dagligtale blir kjent under sin telegramadresse: NORTRASHIP
 
Verdens største rederi Nortraship med over 1000 skip og med en bemanning på rundt 38 000 sjøfolk.
Krigsseilerne hadde under denne tiden rett til en fridag for hver måned de seilte i konvoi. Det er 12 fridager i året. De andre 353 dagene levde de på en tidsinnstilt bombe.
 
Om lag 4600 norske sjøfolk, inkludert marinens folk, mistet livet i løpet av de fem krigsårene. Krigsseilerne finansierte under den annen verdenskrig gjennom Nortraskipfondet 96 prosent av den norske regjering i London og sjøfolkene inntjening sørget for at Norge var gjeldsfritt i 1945.
 
Norge hadde den fjerde største flåten i verden. Bak Storbritannia, USA og Japan. Mange var nybygninger, som senket gjennomsnittsalderen på norske skip.
 
Flesteparten av de nye norske skipene var drevet av dieselmotorer, slik tonnasje omfattet ca 62 av flåten, mot 27 % i Japan og 25 % i Storbritannia. Rundt 42 % av flåten var moderne tankskip og utgjorde 18 % av verdens tanktonnasje.
 
Det var 247 skip på til sammen 1,8 millioner brt. Den norske tankskipflåten var for øvrig verdens mest moderne, takket være at norske skipsredere var oppfinnsomme og risikovillige ved å kontrahere nye skip under den store depresjonen i 1930-årene. Derfor var også de norske skipene i godt hold da krigen brøt ut.
 
Norge var også en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst, og rådde over 13 av verdens 40 hvalkokerier, og over 100 hvalbåter. Da krigen brøt ut var 11 av kokeriene og 105 hvalbåter på vei hjem til Norge etter endt sesong. Det var om lag 6300 nordmenn som befant seg om bord på de norske og utenlandske kokeriene og hvalbåtene. De aller fleste av kokeriene ble dirigert til Halifax, der det ble opprettet en treningsleir — Camp Norway — for de norske sjøfolkene. Dermed ble hvalfangerne også en del av den norske «sjøstyrken» under krigen.
 
Krigsseilerne var utsatt for store nervepåkjenninger 24 timer i døgnet, for mange i mer enn fem år. På 1071 skip i den norske handelsflåte omkom under annen verdenskrig 3670 nordmenn og 977 utlendinger. I Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten tjenestegjorde 1798 skyttere. Antall «skytterdager», dager skyttere var i tjeneste om bord, var godt over en million. 1500 britiske skyttere tjenestegjorde også på norske skip.
 
Norges krigsdødsfall er i alt beregnet til 10 262, derav 883 kvinner. Av de norske militære styrker falt 877 i Norge og 1123 i utlandet. Tyskerne henrettet i alt 363 menn og 3 kvinner; 38 menn og en kvinne ble pint i hjel; 43 tok sitt liv. Ca. 760 norske jøder ble deportert, bare 25 av dem overlevde oppholdet i Tyskland. Av motstandsfolk og politiske fanger døde 658 hjemme, 1433 ute. I alt hadde 40 000 vært arrestert (Tallopplysningene kan variere noe i ulike kilder, ifølge Store Norske Leksikon).
 
Status er at de feste av etterkrigsårenes politikere ikke evnet å vise takknemlighet overfor krigsseilerne.
 
Total sett estimeres det at andre verdenskrig krevde omtrent 72 millioner menneskeliv. Sivile tap var på omtrent 47 millioner, inkludert 20 millioner på grunn av sult og sykdom: Militære tap var på omlag 25 millioner, inkludert omtrent fem millioner døde i krigsfangenskap. Sovjetiske tap estimeres til 27,1 millioner, av dem var det 10,7 millioner militære som døde og 16,4 millioner sivile dødsfall, dvs. totalt 16,8 % døde av befolkningen. I Storbritannia var det 482 600 og i USA 516 800 døde militære.
 
I 1948 vedtok Stortinget – mot kommunistenes stemmer og stemmen til Høyre-representanten Claudia Olsen fra Vestfold – å opprette Nortraships sjømannsfond. Fondet ble administrert av Handels- og skipsfartsdepartementet, som kunne dele ut midler til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
 
Mange hadde ingen grav å gå til, da den kjære var omkommet på havet.  Noen fikk hjem en ødelagt mann, sønn eller far, noen måtte se slektninger og gode venner leve under uverdige forhold og gå til grunne. Ingen pårørende ble uberørt av krigens redsler eller den «kalde krig» Gerhardsen-epoken førte mot krigsseilerne, andre patrioter og deres familier.
 
Krigsseilere som kom hjem etter opptil 6,5 års tjeneste i krigssoner måtte vise politiet (som hadde samvirket med tyskerne under krigen) attest for nasjonal holdning, når de skulle ha nytt pass!
 
Krigsseilerforbundet tok saken til Høyesterett. Men staten vant i Høyesterett i 1954, og Gerhardsen regjeringen ble frifunnet for kravet om direkte utbetaling av hyra.
 
*
I USA hadde president Franklin D. Roosevelt våren 1941 etter en hard politisk kamp sikret oppslutning om Låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som skulle omfatte våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner. Roosevelt erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
«Den 9. juli instruerte han statssekretær Sumner Wells om å sørge for at en betydelig hjelp nådde Russland før 1. oktober», skrev historikeren Joan Beaumont i verket Comrades in Arms. «Han bekreftet løftene overfor den russiske ambassadør Oumansky dagen etter, og sa at jagerfly ville bli levert meget hurtig».
 
Straks Churchill hørte om den amerikanske velviljen, ble skiftet i britisk strategi fullført. Churchill ville ikke sitte på sidelinjen om amerikanerne åpnet arsenalene, men betraktet fortsatt de sovjetiske sjansene til å overleve som små.
 
Churchill var i dialog med Stalin få dager før møtet med Roosevelt til krigens første store politiske konferanse i Placentia Bay på Newfoundland.
 
Atlanterhavsdeklarasjonen ble i august 1941 ble sendt ut av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland, og satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød — midt under de blodigste tysk-sovjetiske kampene på øst-fronten.
 
Ifølge Sir Winston Churchill var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. Hans transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen – «we couldn’t have sent our Spitfires into the sky». Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene. Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt. Den britiske admiralen Charles Dickens sa følgende i en radiotale til det engelske folk via BBC i januar 1941: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser».
 
I desember samme år uttalte formannen for De forente staters Skipsfartsdirektorat — admiral Emery S. Land: «Jeg tror det var en britisk publikasjon som erklærte at den norske handelsflåten var verd like meget for den allierte sak som en million soldater. Vel, jeg ønsker å si at dette ikke er noen overdrivelse. Dere er verd mer enn en million mann!»
 
Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». Det fraktet 5000 tanks og 7000 fly fra de allierte til Sovjet Unionen.
 
Den britiske transportministeren Sir Noel Baker la også stor vekt på betydningen av den norske handelsflåten da han i 1942 sa følgende: «De norske tankskipene er i slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfireflyene var det i slaget om Storbritannia».
*
Våren 1940 kunne norske sjøfolk få utbetalt et risikotillegg på opptil tre ganger mer enn grunnhyren, når de seilte i spesielt farlige farvann. Etter forhandlinger med Nortraship i London 1940 gikk britene med på å innbetale hyredifferansen på en spesiell konto. Sjøfolkene fikk et nedslag i hyrene til samme nivå som britene. Det avtalefestede risikotillegget ble innbetalt til Nortraships hemmelige fond. Ved krigens slutt sto 43,7 millioner kroner igjen i fondet, som ikke ble utbetalt til krigsseilerne.
 
De fikk heller ingen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom.
 
«British Ministry of Shipping» hadde innbetalt 141 millioner kroner til Nortrashipfondet.
 
«Kølafondet» fra første verdenskrig tok Stortinget, men da det første møtet i Norsk Sjømannsforbund etter krigen ble holdt i Fredrikstad med hovedtaler Einar Gerhardsen, sa Gerhardsen «at denne gangen skal ikke sjøfolkene bli glemt. Men vi ble glemt, og siden sa ikke Gerhardsen noe mer om den saken, eller nortrashipspengene. Det var bittert for oss å oppleve dette», sier krigsseiler Ingvald Wahl i boka: Fra krigsseiler til Aktiv Fredsreiser.
 
I Danmark hvor krigsseilerne også hadde fått redusert hyrene ble det ingen konflikt, og de danske sjøfolkene fikk etterbetalt hyrereduksjonen ved krigsslutt.
 
*
Danmark startet i 1951 analyser om sykdomsforhold og ettertidsproblemer for 1300 konsentrasjonsleirfanger. I Norge startet en legekommisjon med et tilsvarende prosjekt først 12 år etter krigen.
 
Det gikk flere tiår før krigsseilerne ble tatt på alvor av legene. De kom med redusert livskvalitet, hvor angst, depresjoner, kraftløshet, søvnforstyrrelser, og et ustabilt følelsesliv var blant ingrediensene hver eneste dag. Legene Adam Egede Nissen og Leo Eitinger forsto tidlig krigsseilernes uholdbare situasjon. Men det skulle gå 25 år før de følte at de fikk aksept for at de var påført skader og lidelser i den tjenesten de utførte under krigen. «Krigsseiler-syndrom» satte ord på sykdomsbildet hos krigsseilerne.
 
*
Admiral Thore Horve stilte seg på slutten av 1960-tallet i spissen for en kampanje for å få gjenopptatt saken om Nortraships hemmelige fond. Saken gjaldt å gi sjøfolkene en takk og anerkjennelse for innsatsen under krigen.
 
Inntil 1. januar 1968 var det, av Nortraship-flåtens ca. 38 000 krigsseilere, bare noen få hundre som hadde fått krigspensjon. Den borgerlige regjeringen fremmet i 1968 Tilleggsloven og innføringen førte i årene etter til at tusener av krigsseilere fikk krigspensjon. Men fortsatt finnes det barn av krigsseilere som har opplevd at deres foreldre ikke har fått utbetalt krigspensjon.
 
Krigsseilerne og deres etterlatte har ikke fått utbetalt noen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom. Familiene til 3670 nordmenn og 977 utlendinger som omkom under krigen, fikk bare utbetalt hyre for de dagene Krigsseilerne hadde seilt. Slik var det merkantile bokholderiet i etterkrigsårene, men trakasseringene var ikke slutt med det.





  • Krigsseilerne ble satt sist i boligkøen, fordi de hadde vært så lenge utenlands!
  • Enkene etter omkomne krigsseilere og barna ble påført mange lidelser av myndighetene.





Helt fram til 1956 måtte enkene etter omkomne krigsseilere søke Rikstrygdeverket om tillatelse til å ta ut sine egne penger av banken.
*
 
Riksarkivet forlangte i 1997 overfor Norges Krigsseilerforbund som ville gi arkivet til Riksarkivet at forbundet måtte betale utgiftene ved flyttingen selv. Etter Riksarkivets beregninger beløp utgiftene til en «kvalifisert ordningsmedarbeider» seg til kr. 31 127 kroner og 66 øre pr måned. Krigsseilerforbundets arkiv er 25 hyllemeter, og totale utgifter blir kr. 93 382 kroner og 98 øre!»
 
Eivind Abrahamsen som var formannen i Norges Krigsseilerforbund, måtte personlig garantere for et beløp på 90 000 kroner for at Riksarkivet skulle motta det verdifulle arkivet uten kostnader. Slik var bokholderiet i en merkantil norsk oljestat.
 
Krigsinvalideforbundet og Krigsseilerforbundet sendte en søknad til Kulturdepartementet ved Kulturminister Åse Kleveland (Ap) 6. februar 1996. Med søknaden fulgte også to anbefalinger: En fra Guri Hjeltnes, for fatter av bokverket «Handelsflåten i krig 1939-1945», og en fra forfatteren og tidligere krigsfange Kristian Ottosen.
 
Ett år senere mottok Abrahamsen svar på søknaden: Kulturdepartementet ser seg ikke i stand til å støtte prosjektet.
 
På årsdagen for søknaden purret lederen av Stortingets forsvarskomité, Hans J. Røsjordet (FrP), på saken i et brev til daværende kulturminister Turid Birkeland (Ap).
 
Over to måneder senere hadde Birkeland fortsatt ikke besvart Røsjordes brev.
 
«— Jeg er skuffet og irritert over den behandling to kulturministre i rekke har gitt ved ikke å besvare henvendelser», bemerket Røsjordet. Informasjonssjef Berit Gribenov i Kulturdepartementet måtte si seg enig i at saken hadde tatt lang tid.
 
Det hører med til arkivsaken at staten ved Riksarkivet tok imot og ordnet de norske nazistenes privatarkiver gratis, mens det ble forlangt betaling av Krigsseilerforbundet.
 
Dårlig behandling av Krigsseilerne har fortsatt helt opp i disse dager og ble på ny bekreftet da Stortingets justis-komité i oktober 2006 nektet å betale ut erstatning til de «glemte» krigsseilerne som satt i afrikansk fangenskap under krigen. Begrunnelsen var at de ikke hadde søkt erstatning i de landene de satt i fangenskap!
 
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand og gode bidrag fra foreninger, lag og enkeltpersoner har gjort Krigsseilernes innsats kjent.
 
Statsminister Per Borten sørget for at det i 1969 ble oppnevnt et utvalg som skulle se på saken om Nortraship-fondet. På bakgrunn av dette utvalgets innstilling, vedtok Stortinget å bevilge 155 millioner kroner, over statsbudsjettet, direkte til krigsseilerne og deres etterlatte. Dette var ikke penger fra fondet, men en såkalt ex gratia-utbetaling, en æreslønn. Hver sjømann som hadde seilt i Nortraship-flåten fikk utbetalt 180 kroner for hver måneds fartstid under krigen. Utbetalingene var skattefrie.
 
Den avgåtte rødgrønne regjeringen varslet at den vil utbetale erstatninger til ofrene for én fascists voldshandlinger den 22. juli 2011, og det er nå foretatt av Regjeringen Solberg.
 
Vi har tidligere bedt Arbeidernes Ungdomsfylking om å kreve at Stortingets tidligere misligheter i forhold til utbetaling av krigsseilernes hyre blir løst i forbindelse med Utøya-generasjonens erstatning. Vi har ikke fått noe svar fra AUF..
 
Riksrevisjonen har vært taus i forhold til Stortingets beslagleggelse av krigsseilernes hyrer i Køllafondet og Nortrashipsfondet. Den tid må det norske samfunn nå legge bak seg.
 
Et krav i dag er at krigsseilernes pensjon følger barn og barnebarn, når krigsseileren og hans hustru er falt fra.
 
Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at regjeringen Solberg utbetaler en erstatning på 3,8 milliarder kroner fra overskuddet til Statens Pensjonsfond Utland i 2016 til Krigsseilere eller deres etterlatte og at 100 millioner avsettes til et fond for et Senter for barn av krigsseilere på Nedre Gokstad gård i Sandefjord.
 
I forbindelse med 70-årsjubileet for frigjøringen i 1945 fikk ikke Krigsseilerne og de alliertes krigsinnsats under den annen verdenskrig den nødvendige oppmerksomhet.
 
I krigsseilerbyen Sandefjord står krigsseiler monument foran Sandefjord kirke. Minnetavlene med innskriften — De satte livet inn — i våpenhuset i Sandar Kirke med over 222 sandaringer ble avduket 17. mai 1947, og de 100 navn i våpenhuset i Sandefjord kirke ble avduket 29. juli 1947. De alliertes graver, Sjøfolkenes minnegrav på Ekeberg gravlund og Minnehallen i Stavern er en del av våre minnesteder i søndre Vestfold..
 
Et nasjonalt senter for de 150 000 etterkommere av krigsseilere  kan nå realiseres innenfor planområdet til verneverdige eiendommer i Sandefjord. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.
 
Nedre Gokstad gard var en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder og knyttet til det gamle Sciringheal med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.
 
En fullskala kopi av Heimdalkaupangen fra år 700 til 1100 i et friluftsmuseum kan anlegges av en stiftelse i samarbeid med Riksantikvaren.
 
Senteret for barn av krigsseilere på Nedre Gokstad gård kan samvirke med eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter med planer om1.500 kvadratmeter bygningsmasse, for å sikre gode digitale løsninger for så vel; sjøfolkenes første føderasjon i rundt år 1000 f.Kr. i bronsealderen, til
Vikingetid, norsk motstandskamp og de alliertes innsats under Den annen verdenskrig i kampen mot nazismen og facismen.
 
Låven på gården kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.
 
Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien i Sandefjord.
 
*
 
Avgåtte Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen ba på vegne av den norske stat krigsseilerne om unnskyldning for den behandlingen de ble utsatt for etter krigen ved avdukingen av krigsseilermonumentet i Risør den 5. august 2013. Men den rød/grønne regjeringen valgte ikke å utbetale krigsseilerne opptjent hyre fra Nortrashipfondet.
 
150 000 pårørende er berørt av det.
 
Norge skal være en rettsstat. Krigsseilerne fra første og annen verdenskrig skal ha utbetalt hyrene i nåtidens verdi av midlene fra Køllafondet og Nortrashipfondet.
 
Vi ber Regjeringen Solberg sørge for at tilbakeholdt hyre utbetales til etterlatte familiemedlemmene, og at gjenlevende krigsseileres anmodning om å bevilge midler til to stillinger i Stiftelsen Arkivet i Kristiansand følges opp, for å få sluttført registret over alle krigsseilere på norske skip under Den første og annen verdenskrig.
 
Nedre Gokstad gård i Sandefjord organiseres som en stiftelse for å etablere et nasjonalt og internasjonalt senter for barn av krigsseilere i det gamle Sciringsheal.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Tiltrådt av barn av krigsseilere:
 
Håkon Jan Johnsen, Sola
Karin Marie Nornes, Skudeneshavn, Karmøy
Trine Navjord, Melbu, Hadsel kommune
Asbjørn Larsen, Risør
Oddvar Schjølberg, Svelvik
Eva Nyhus, Brevik
Knut Vidar Paulsen, Sandefjord
Marwell Sandvold, Nøtterøy
Turid Gjellebæk, Drammen
Steinar Lund, Sandøya, Tvedestrand
Augon Johnsen, Bergen
Terje Lundsholt, Brevik
Brit Astrid Bonaa, Herøy kommune, Møre og Romsdal
Roar Venås,
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Rigmor Margaret Eide, Kopervik, Karmøy
Aud Irene Midtun, Skudesneshavn, Karmøy
Harriet Volden Pedersen, Svelvik
Morten Richardsen, Gamle Fredrikstad
Magne Davidsen, Åkrehamn, Karmøy
Jostein Meinich Nesse, Kristiansand/Haugesund
Jan Henrik H. Mørkved, Tønsberg
Marit Hernes
Roar Venås, Re
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Anita Sporsem Blomvågnes, Aukra
Anne Gro Brekke, Bærums Verk
Nils-Arne Færø, Hovedbygda, Ørstad kommune
Per Arne Andersen, Bømlo
Arne Sunde, Håvik, Karmøy
Kari Nenseter, Langesund
Jan I. Sørensen, Røyken
Artur Iversen, Bergen
Signe Marie T. Høie, Bergen


ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Partier som stilte til Stortingsvalget
                                                                                      Sandefjord den 19. februar 2016

Norge, Syria og Midtøsten

USAs utenriksminister John Kerry lykkes ikke i at Genève-forhandlingene om Syria startet mandag den 25. januar. Kurderne var invitert og fikk støtte fra USA og Russland. Men enkelte pro tyrkiske opprørsgrupper ville ikke at de skulle møte og møtet er blitt utsatt under den russisk/syriske offensiven mot Aleppo, men starter forhåpentligvis i dag.

De opposisjons og opprørsgrupper som ikke aksepterer kurderne som en part i forhandlingene og ikke møter i Genève må USA og EU fase ut den militære bistanden til.

Norge skal arbeide for å heve sanksjonene mot Syria til beste for sivilbefolkningen. USA og EU må i likhet med Russland komme Syrias forsyningsminister Ali Haidar i møte. Han har uttalt: «Det er Syria som er ’nærområdet’ til Syria, hvorfor ikke samarbeide med oss».
Nordahl Grieg Fredsfonds råd til Statsminister Erna Solberg er at Norge utvider samarbeidet med kurderne i Nord-Irak til også å omfatte kurderne i Tyrkia og Nord-Syria, samt oppfordre den fredssøkende opposisjonen i Syria og president Bashar al-Assad til å inngå våpenhvile seg imellom fra 19.02.

Norge bør bidra til overvåkning av en våpenhvileavtale i Syria på anmodning fra en fredssøkende opposisjon og Den syriske regjeringen, når våpenhvilen trer i kraft. Det etableres en samlingsregjering i løpet av tre måneder, og det avholdes demokratiske valg i Syria innen sommeren 2017.

Når fredsavtalen med demokratiske valg er på plass innledes det fredsforhandlinger med IS/FSA/ALNUSRA/ISIS/DAESH.
Lykkes ikke dette må den fredssøkende opposisjonen, regjeringen i Syria, Russland, Iran, Irak, Jordan, Palestina, Israel, USA og EU søke en bred politisk løsning for å etablere fred i Midtøsten, slik at alle flyktninger kan vende tilbake til Syria, Irak, Palestina og Israel.

Vi vedlegger en alternativ nyhetsartikkel til orientering.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
 
Angripernes retrett
Syriske tropper står foran Aleppo takket være russisk støtte. Ankaras skjulte krig i nabolandet er mislykket. Kommer Vesten til fornuft?
Syriske bakke-tropper og paramilitære har de siste ukene med russisk luftstøtte seg fram og inn i Latakia -og Idlib-provinsene, nord og nordøst i retning Aleppo og den tyrkiske grensen. Islamske terror-grupper i området er på retrett mot samme grense. Disse operasjonene er godt forberedt. Etter at den syriske arméen fikk russisk flystøtte har klart å svekke motstanderne i viktige landsbyer i de samme provinsene og begynt en offensiv stør for storbyen Aleppo. Den har også satt inn støt for å sikre Syrias militærbase al-Safira og flybasen Kweiris i sør-østre Aleppo-provins, som tidligere ble hardt presset av IS-krigere. Syria-arméen støttes av iransk milits, 3000 Hisbollah-kjempere fra Libanon og russiske militær-rådgivere. Totalt er 10 000 satt inn i denne frigjøringsoperasjonen.
     
Drevet på retrett: Turkmenske leiesoldater i Nord-Syria, her fotografert, 23/11-2015, drives nå mot Tyrkia-grensen sammen med al-Nusra-fronten og IS. Foto: Depo Photos/picture alliance /abaca.
8/2-16 rykket syriske tropper fram til områder, 25 km fra Tyrkia-grensen. De meldte samme dag at de hadde omringet flere regjeringsfiendtlige gerilja-grupper som har okkupert en del av Aleppo, og nå er komplett avskåret fra forsyningslinjene sine.

Frigjøring av byene Nubul og Al-Sahraa gjorde det mulig. Dessuten sikret 43. brigade av 4. mekaniserte Syria-divisjon veien mellom Khan al-Assal og al-Raschiddeen i Aleppo-regionen. Dermed står Syria-arméen i en fordelaktig utgangsposisjon for gjenerobring av begge byene. Khan al-Assal ble okkupert av al-Nusra-fronten og den såkalte frie syriske armé (FSA) i 2013. Alle fangetatte fra Syria-arméen ble da myrdet av opprørerne. 

Gjennom frigjøring av den strategisk viktige byen Salma i nordøst-Latakia fikk al-Nusra, de  turkmenske brigadene og FSA et av sine største nederlag i løpet av de siste 3 år. Salma ligger på et av høyde-punktene i de turkmenske fjellene. Erobirngen av byen gjør det mulig for den syriske regjeringshæren å ta seg fram til den tyrkiske grensen lett.

Turkmenerne i Nord-Syria er etterkommere av tyrkiske folkegrupper som er blitt igjen i Syria og Irak fram til idag etter at det osmanner-riket brøt sammen i 1922. I Syria bor noen av dem i storbyene Damaskus, Aleppo, Hama, Homs og Latakia, men i første rekke bor de i nord-vest-regionen al-Jazira. De bor også ned i kurdiske områder i nord-Irak. Tyrkiske kilder sier at det er mellom 750 000 - 1 500 000 turkmenere i Syria og Irak, mange av dem snakker tyrkisk. De har fra starten av kjempet på samme side i borgerkrigen som Tyrkia og NATO har støttet. 

Allerede i november 2015 klarte Syrias regjeringshær å frigjøre opprørs-bastionen Ghaman, sørvest for turkmener-fjellene som domineres av terrorister. I desember 2015 kunne de bygge ut stillingene i området ytterligere. Syria-hæren avanserte langsomt, men erobret ubebodde fjelltopper, slik at de derfra kunne kontrollere daler, veier og landsbyer. Opprørerne kune da  sette inn lite mot regjeringshærens artilleri, rakett-kastere og haubits-kanoner. Samtidig gikk  russiske til angrep på opprørernes logistikk og kommando-sentraler. Før regjeringshæren gikk over til stormangrep var opprørernes infrastruktur ødelagt. Da den siste høyden i turkmener-fjellene var erobret, oppdaget syriske enheter forsynings -og smuglerruter og kuttet dem fram til den tyrkiske grensen.
Når Syria-hæren koordineres med kurderne under frammarsj mot nord, vil nesten alle enheter i al-Nusra og IS havne i en militær lomme. På Tyrkia-grensen blir det da bare igjen 1 korridor under IS-kontroll. Denne kan blokkeres av syriske kurdere øst for Eufrat.

Selv om Ankara alt nå har at den vil hindre kurderne fra å gå over til Eufrats vestre bredd, hindret kurderne den muligheten. Resultatet ble en seier for syriske kurdere og nederlag for Ankaras linje. Den vil gjøre alt i sin makt for å hindre autonomi for kurdere i Syria, fordi det vil bli et eksempel for kurdiske regioner i Tyrkia.

Tyrkias rolle: Vestlige politikere og medier beklager nå unisontsituasjonen i byen Aleppo og i kampområdene ved å peke på mangel på forsyninger til en regjeringsfiendtlig gerilja. På den måten bekreftes ufrivillig at det primært var forsyningene fra NATO-Tyrkia, som muliggjorde det for opprørere å fortsette krigen mot Assad.

Åpenbart har Vesten  godtatt den situasjonen, for det ville svekke Syria-regjeringen. Når en ikke kunne framtvinge Assads avgang militært, kunne en i verdensopinionen vise at Syria-hæren ikke hadde kontroll over metropolen Aleppo. Samtidig svekket det Syrias posisjon i fredsforhandlingene. Dermed fikk Ankara frie hender til å støtte diverse opprørs -og terrorgrupper med logistikk og andre tilførsler fra utlandet. Det vestlige raseriet overfor dagens faktiske militære framgang for Assad og flukten av tusener fra kampregionene viser seg som rent hykleri.

Dersom det lykkes Syria-hæren å frigjøre Aleppo og omliggende landsbyer til kun 60 km fra den tyrkiske grensen, vil det selvsagt også innskrenke mulighetene for Tyrkia til å skaffe seg et militært bruhode på syrisk territorium. Erdogan-regjeringen er på defensiven også av andre grunner: Den må se på hvordan deres protesjéer, opprørsgruppene, framfor alt de  turkmenske brigadene rives opp og tvinges på flukt. Rett nok støtter det tyrkiske militærapparatet disse kreftene med tilførsler og innsats av panser-artilleri som skyter mot områder innenfor Syrias  grenser. Men opprørerne kan ikke regne med flystøtte fra Ankara. Da et russisk SU-24-fly ble skutt ned 24/11-15 og russerne bygget et sterkere luftforsvar i Syria, kunne ikke Ankara uten videre risikere en slik direkte innblanding i borgerkrigen.

Men tilførselen av utstyr og mannskaper og direkte artilleri-støtte til opprørerne i Syria var og er i følge folkeretten aggresjon mot en suveren stat.  Ingen reagerer på denne holdningen fra NATO-landet Tyrkia i de vestlige hovedstedene.  Heller ikke Ankaras krig mot landets egne kurdiske innbyggere og kurdere i Syria utløser protester fra regjeringer i Vest-Europa. I denne sammenheng er det velkjent at framfor alt turkmenske geriljatropper under tyrkisk ledelse går til angrep på kurdere i nabolandet, parallelt med tilsvarende angrep fra IS mot kurdere. Men Vesten tier, for der vil en animere Tyrkia til å stanse flyktningestrømmen til Europa og uten  Tyrkias flybase Incirlik, nord for Aleppo, blir US-koalisjonens operasjoner i Syria umulig. All videre frammarsj for Syria-hæren snevrer både tyrkernes og saudienes  militær-politiske handlingsrom. Derfor blir retorikken i Ankara og Riyad mer og mer akutt og dreier seg mer og mer om å true med innsats av bakkestyrker i Syria under forutsetning av grønt lys fra USA.  Det kan også tenkes at Ankara sender regulære tropper inn i nabolandet, noe russiske militære er på vakt mot. Slik eskalering vil det riktignok være umulig å kontrollere og derfor er heller ikke dagens USA-administrasjon innstilt på det. Det vil nemlig utløse en regional storkonflikt med Russland og en militært slagkraftig Islam-republikk Iran. Blokade av Persia-gulfen og mulige angrep på saudiske oljeterminaler vil ramme vestlig økonomi hardt. Dermed blir det vel først og fremst kun 1 taper etter at opprørsgruppene i Nord-Syria er nedkjempet: Tyrkia.   
                       
Hva gjør Erdogan for å installere turkmener-arméen? Erdogans utenrikspolitiske konsept går ikke opp. Utfra ny-osmanniske drømmer satser han på militante turkmenere, bosatt i Syria og Irak. For ham er de tyrkere. Av samme grunn opptrer Ankara som beskytter av selve folke-gruppen. Særlig i Syria sørget Ankara for politisk-militær opplæring av syriske turkmenere. Organisasjonene ble etablert medio 2011, etter at borgerkrigen i Syria var i gang med massiv støtte fra Erdogan i Istanbul. Her framhever vi Syrias turkmenske forening, som medlem av syrisk nasjonalråd, der den frie syriske arméen også er med. Også ulike paramilitære grupper organisert som syriske turkmener-brigader er organisert i Nord-Syria. Enhetene er nesten alle sammen oppkalt etter osmanniske sultaner. Tyrkia har sendt militær-spesialister til Syria for å utdanne og lede turkmenske militser. 100 frivillige tyrkiske statsborgere ble tilsluttet disse enhetene. Eksempelvis vedtok, Büyük Birlik Partisi, det islamsk-nasjonalister BBP-partiet, som har nærkontakt med ny-fascistiske `grå ulver` å sende 250 spesialsoldater samt 6 militær -og politioffiserer inn i hardt pressete syriske turkmener-regioner. Det var i november 2015. Så lenge Erdogan-regimet ikke satte inn tiltak mot partiet for å stanse aksjonen, kan vi gå ut fra at den støttet den. Det skjedde selv om det ikke bare er på kollisjonskurs med folkeretten, men også mot resolusjonen i FNs sikkerhetsråd om å stanse fremmedkrigere på vei til Syria. Ankara tillot syriske turkmener-brigader å gå over grensen. De opererer altså fra tyrkisk jord.  

Det er åpnebart at Tyrkia vil etablere turkmenerne som motvekt mot kurdernes autonomi-prosjekt etter avslutning av borgerkrigen. Særlig sør for den tyrkiske provinsen Hatay er de turkmenske brigadene i aktiv krigføring på syrisk område for å sikre IS-smuglerruter inn i Tyrkia. Her samarbeider turkmenerne også med al-Qaida-avleggeren al-Nusra.

Fordi turkmenere også opererer i kurdiske områder i Nord-Irak, må vi anta at den tidligere tyrkiske innmarsjen i Nord-Irak ikke fant sted for å hjelpe kurdere i kamp mot IS, slik det offisielt ble lagt ut av Erdogan.  Det er mer grunn til å regne med at Tyrkia slik ville være deltaker som så kan være med å fremme sine politiske krav når krigen i Irak er over. For bare den som er militært aktiv kan i lengden spille en rolle i forhandlingsprosesser og framfor alt  dra fordeler av gjenreisingsprogrammet som vil komme i Syria og Irak. Slike profitt-planer trues nå av frammarsjen til Assad.

Nedskyting av SU-24-flyet i november 2015 fikk fokus mot Ankaras 5. kolonne. Åpenbart ble sentrale militære aktiviteter for strategiske tyrkiske mål forstyrret av forutgående russiske angrep mot turkmenske geriljagrupper i grenseområdet. For viktigste forsyningslinje for militsen gikk tydeligvis via grensebyen Yamadi, øst for turkmener-fjellene. Og akkurat der ble det russiske flyet skutt ned av tyrkiske fly. Men da er det også lettere å forstå det russiske raseriet. Det var ikke bare en pilot som ble drept, men det dreide seg om Ankara skulle kunne innta en dominerende posisjon i denne syriske regionen.

Piloten klarte å skyte seg ut. Flyet styrtet i brann og krasjet i fillebiter på syrisk jord, 4 km fra Tyrkia-grensen. Før de nådde bakken ble begge pilotene, svevende i fallskjerm, beskutt av turkmenske opprørere. Den ene piloten, Oleg Pesjkov, ble rammet dødelig. Ifølge anonyme kilder i FSA prøvde den russiske piloten å lande på et område under de syriske regjerings-styrkenes kontroll. For å hindre det skjøt turkmenerne mot piloten, ifølge de samme kildene. Nestkommandant i en såkalte syrisk-turkmenske brigaden, Alparslan Çelik, myrdet i følge  egne utsagn den russiske piloten. Han er selv tyrkisk statsborger og sønn av en høyre-ekstrem politiker. Det forteller nyhetsportalen Serihaber og avisen Hürriyet i Tyrkia. Çeliks far er ordfører i den tyrkiske byen Keban og aktiv i høyre-ekstreme MHP; de grå ulvene. Sønnen sluttet seg i 2014 til turkmenske opprørsgrupper i Irak, som fikk støtte fra USA og Tyrkia. Han er med i høyre-nasjonale Bozkurt og har forbindelser til den tyrkiske e-tjenesten MIT.

Hendelsen viser hvem som er oppdragsgivere til turkmenerne i Syria. For de ansvarlige i  Tyrkia er det avgjørende at de gruppene angriper kurdere og regjeringstropper i Syria. Kamp mot IS kommer i andre rekke i og med at Tyrkia selv er involvert i hemmelige forretninger med terror-organisasjonen. Enhetene får våpen, til en viss grad også fra CIA. Spesielt flyter støtte inn til Alwija al-Asjar-brigadene og brigadene i de turkmenske fjellene. Så koordinerer tyrkisk e-tjeneste MIT innsatsen til tyrkiske militær-rådgivere og kommandørene i mange turkmenske enheter. Ankara vil under forberedelser til åpen militær-intervensjon sørge for å få innflytelse over krigens forløp og først og fremst hindre at det oppstår en kurdisk stat.

Viljesytringer fra München: Fordi forholdene var kjent i syriske og russiske staber, angrep russiske fly, koordinert med Syria-arméen fra midten av november 2015 gjentatte ganger de turkmenske basene og kommandosentraler i grenseområdet Bayir-Bucak; de turkmenske og kurdiske fjellene, sør og øst for Tyrkia-provinsen Hatay. Derfor kan vi gå ut fra at nedskyting av SU-24 var planlagt fra tyrkisk side. Erdogan ville tydeliggjøre Tyrkias interesser i dette syriske området for Russland og demonstrere for sine velgere at han ikke `svikter turkmenske brødre i Syria`. Her kunne han være relativt trygg på NATO-støtte. Og overfor EU hadde han flyktningene som trumfkort på at det heller ikke ville komme kritikk derfra. Men politiske hasard-spillere i Ankara undervurderte russiske reaksjoner. Russernes deltakelse i konflikten er den eneste fremmed-staten som opererer utfra folkeretten. De er der etter oppfordring fra Syrias regjering og kan av militære og politiske grunner ikke godta at Tyrkia med undercover militær-operasjoner griper de facto inn i Syria-konflikten fiendtlig overfor landets regjering. Gerilja-enheter som støttes fra Tyrkia, må altså bekjempes med samme styrke som al-Nusra-fronten og IS-gruppene.

Besluttsomheten som driver fram nåværende offensiv fra Syria-hæren, viser at Assad vil ha en en rask militær avgjørelse. Erdogan må innse at under-cover-operasjoner i nabolandet ikke vil lykkes. Hensikten med offensiven er å svekke Tyrkia ved framtidige Syria-forhandlinger. Et eneste alternativ for Erdogan  er å satse på åpen intervensjon med regulære tyrkiske tropper, tilslørt som humanitær hjelp og støtte til flyktninger, noe som likevel innebærer stor militær risikoi. Et saksforhold som også må være kjent for generalstaben. I et slikt tilfelle vil NATO-landet Tyrkia opptre som faktisk aggressor i en krig der atomvåpen-makten Russland er med.  Hvordan vil NATO forholde seg til det? Et scenario vi helst ikke vil tenke følgene av. 
Slike ikke-kalkulerbare farer ligger i en utvidelse av krigen i Syria. Det gjør den til en over-regional konflikt. Åpenbart var det utslagsgivende for den enigheten om våpenhvile under den såkalte `sikkerhetskonferansen` i München. Vedtaket der ga i det minste åpning for en politisk løsning. Ballen er nå hos Syria-opposisjonen og opprørerskrigerne i landet. Framfor alt må de nå gi sin tilslutning til krigspause. Men det må være svært vanskelig å få til en avstemning om å avslutte kampene i løpet av 1 uke med feltkommandører for et utall opprørsgrupper og få våpenhvilen til å virke i praksis.

I tillegg kommer at ifølge Russlands utenriksminister Sergei Lavrov skal ikke våpenhvilen gjelde for kamp mot terroristene. Her menes framfor alt al-Nusra-fronten og IS. Men begge  organisasjonene har mange avleggere i kampområdet og samarbeider på enkelte steder med regjeringsfiendtlige opprørs-hjelpere. Overgang mellom terror-grupper og såkalte moderate islamistiske enheter er flytende og forskjellene dem i mellom er som oftest basert på vestlige definisjoner. Hvordan skal saker avgjøres i en slik situasjon? Med hvem skal en inngå avtale om våpenhvile og mot hvem skal det kjempes videre? Hvordan kan det sikres at de tilstrebete hjelpesendingene til sivile kommer dit de skal i krigsområdet og ikke havner som tilførsler til opprørsgrupper? Vi kan derfor ikke ha altfor store forventninger til vedtakene i München.

Oversatt, 17/2-16, Per Lothar Lindtner. Kilde/ JW/Ralf Rudolph og Uwe Markus.  Uwe Markus og Ralf Rudolph skrev forJunge Welt, 13/11 og 30/11- 2015 om krigen i Syria. bøkene deres finnes på JW-shop.
                     

ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald
Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
Finansminister Siv Jensen
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima og miljøminister Trine Sundtoft
Næringsminister Monica Mæland
Fiskeriminister Elisabeth Aspakere
Utenriks- og forsvarskomitéen
Næringskomitéen
Energi- og miljøkomitéen
Finanskomitéen
Nordisk Ministerråd
Nordisk Råd
Barentsrådet
Østersjørådet
Arktis Råd
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
Norges Forsvarsforening
Folk og Forsvar
Den norske Atlanterhavskomité
Foreningen Norden
Fritt Norden Norge
FN-sambandet
Nei til Atomvåpen
Norges Fredsråd
Norge for Fred
LO
NHO
                                                                                  Sandefjord den 4. desember 2015

Fra avskrekking til felles og kollektiv sikkerhet

I følge Aftenposten den 20. mars har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.


Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S-400 med rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 km fra norskegrensen.


Porsangermoen er i Langtidsplanen for forsvaret foreslått som en militær terskel i Finnmark!


Etter flyvåpenets bruk av hvitt fosfor i Porsanger kommune ønsker forsvaret å forlenge rullebanen på Banak lufthavn! De nordiske land henstiller til Russland om å avstå fra en stor landsetting i regi av tropper og last fra det russiske flyvåpenet planlagt i Nordpolen-området i Arktis i første halvdel av 2016. Norge faser ut alle allierte flyøvelser i Halkavarre skytefelt i samvirke med Finland, Sverige og øvelser fra 2016 innen Partnerskap for Fred. Dersom russerne gjør alvor av planene om en militærøvelse, blir dette den første øvelsen av sitt slag i Nordpolenområdet.

 

Russisk Nordflåte ble som en følge av øvelsen Joint Viking i mars satt i høyeste beredskap, og en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk fant sted i følge nyhetsbyrået RIA. Både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre deltok.


NATO-øvelsen Trident Juncture med 36 000 personer, 140 fly og 60 skip fant sted i Italia, Spania og Portugal fra 21. oktober til 6. november.

 

NATOs hurtigreaksjonsstyrke, ledet av Norge, Tyskland og Nederland, ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Den gjennomførte i uke 25 sin første fellesøvelse i Polen med 2100 soldater fra 9 land.


«- Opprettelsen av hurtigreaksjonsstyrken er et viktig første skritt som må følges opp med tilsvarende kapasiteter i lufta og til sjøs og en styrket evne til å stå i operasjoner over tid», var forsvarsminister Ine Eriksen Søreides kommentar.


«Norge er en drømmepartner og en av de to viktigste partnere for USA når det gjelder teknisk etterretning», skrev det amerikanske National Security Agency (NSA) i et dokument i 2013.

 

Teksten ble gjort offentlig av varsleren Edward Snowden. Den militære etterretningstjenesten har hatt et nært samarbeid mede NSA og CIA i mer enn 60 år. Men det er problematisk at etterretningen og samarbeidet med USA får leve sitt eget liv i tiår etter tiår. Dette er ikke i Norges interesse at Vardø-radaren følger satellitter over Midtøsten og Afrika, og at Norge i gitte situasjoner kan bidra til at amerikanerne skyter dem ned.

 

Under oppbyggingen betalte USA for alle installasjoner og bygninger, og lønna til 700 av de rundt 1000 som fikk jobbe i systemet.

 

Tirsdag 23. juni kunngjorde USAs forsvarsminister Ashton Carter om USAs forhåndslagring av tungt militært utstyr i Baltikum, samt Bulgaria, Romania og Polen. Forhåndslagring av 250 stridsvogner, artilleri og annet militært utstyr skal berolige landene om at NATOs sikkerhets-garanti også gjelder medlemmer i øst. De baltiske statene har beskjedne styrker og ingen tanks eller flyvåpen.


«Dilemmaet er at det som fortoner seg som defensive tiltak for den ene siden, kan oppfattes som aggressive tiltak for den andre siden», skrev Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv, den 26. juni.


Det var en rekke nestenulykker i baltisk luftrom mellom russiske og amerikanske fly i juni, og generalstabene både på NATOs og russisk side er bekymret. Den 24. november skjøt Tyrkia ned et russisk militærfly over Syria! De to flyverne ble skutt ut fra flyet i fallskjerm. Turkmenske opprørere i Syria skjøt den ene piloten i stedet for å sette han i krigsfangenskap!


NATOs øverstkommanderende i Europa (Saceur), Philip Breedlove og hans russiske kollegaer har fått satt opp en «red hotline», ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung og initiativet skal ha kommet fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier.

*

Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antallet kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode. NATO disponerer i følge Admiral og eks-NATO-topp James Stavridis i Aftenposten 16. november: «..over 25 000 fly, 800 store krigsskip og 50 store overvåkningsfly av typen AWACS».

Under den store militærparaden i Moskva 9. mai viste Russland fram sin nye stridsvogn Armata T-14 som i følge russiske medier skal være utstyrt med radar som kan fange opp alle innkomne missiler og som deretter vil bli nedkjempet av avanserte motmidler. Dette er den første stridsvogn på 40 år i Russland og etter planene skal det produseres 2 300 enheter av den nye standardvognen.


I januar 2014 tegnet Finland kontrakt om å kjøpe 100 Leopard 2 A6 stridsvogner, som ble modernisert rundt 2005. Finland vil om kort tid ha over 200 Leopard 2 stridsvogner.


Norge skal modernisere sine 38 Leopard 2 vogner. Pris 2,4 milliarder kroner.

*

I mars ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen.


Mandag 22. juni forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten.


Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål — russisk — svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Luhansk og Donets.


Sanksjonene og suspensjonen skader norske, nordiske, alleuropeiske og allarktiske interesser og løsninger.


Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.


SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige føringer i lånebetingelsene som krever privatisering av offentlig eiendom i Ukraina.


EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for å avskaffe fattigdom og etablere klimabalanse. Stortinget suspenderer EØS-avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992 under FNs klimakonferanse i Paris.


Norge tilbyr EFTA-medlemskap til Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA. De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted under Klimakonferansen i Paris.

*

Tyskland og Russland restartet i høst St. Petersburg dialogen.

Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

 

NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet)må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater.

 

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i vårt og det alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske grenseområde.

 

Europa, Arktis, Russland og Amerika har fortsatt uenigheter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa eller Amerika har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk, De Forente Stater av Amerika, USA eller under dobbeltmonarkiet og unionen mellom Norge og Sverige fra 1814 til 1905.

 

En diskusjon om å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa, Arktis, Russland og Amerika under Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSEs møtet i Beograd den 2. — 4. desember og stadfestes under en ny Helsinki-konferanse i 2016. Med sine 57 deltagerstater i Europa og Eurasia er OSSE verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon og en viktig plattform for dialog og styrker alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske verdier og interesser.


Nordahl Grieg Fredsfond har for øvrig følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret og tillitsskapende alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk felles og kollektiv sikkerhet:


Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.


Norge utfyller den tysk/russiske St. Petersburg dialogen og gjennomfører i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014.


Utenriksminister Børge Brendes artikkel: Stø kurs i norsk nedrustningspolitikk i Dagsavisen 6. november er et klart signal og må føre til at økningen fra 43,5 milliarder kroner i år på 10 % til 49 milliarder kroner fryses i påvente av utsatte militærpolitiske samtalene med Russland.


De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:






  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  







Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.


Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy og det er dobbelt sett med mannskap til kystvaktfartøy som driver oppsyn langs kysten. I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og et samvirke og erfaringsutveksling er nå utviklet til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA.


Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland i fredstid overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland skal hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd. Det registreres med tilfredshet at Nordahl Grieg Fredsråds forslag har ført til opprettelsen av et Kystvaktforum for landene med grenser i Arktis.







  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.







Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning — et naturlig mål også for kystvakten til landene i Arktisk råd.


Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

 

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.


Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter og de andre landene i Arktisk råd knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter økes til åtte.

 

Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes og Heimevernet økes til 100 000 personer, inkludert Sjøheimevernet som i dag teller 1700 personer. Sjøheimevernet økes til 25 000 personer.

 

Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge og det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms lokaliseres til Setermoen. Den øvrige del til Rena.

 

Vår felles og kollektive sikkerhet er tjent med en fagmilitær dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak med mål om å fremme alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk nedrustning.


I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner. Dette etterslepet har ikke regjeringen innfridd i det framlagte forsvarsbudsjett!


Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette er ikke tidligere politisk vært omtalt som et tillitsskapende tiltak! Dette tillitsskapende tiltaket oppgraderes i 2016 med dobbelt sett med mannskap for fregatter, ubåter og MTB-våpen innen rammen av Den nordiske balansen.


Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale landorganisasjonen underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem om bord i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpenet. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.


Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen «kan komme til å kutte 800 administrative stillinger — selv med en milliardøkning av Forsvarets budsjetter», meldte avisen Klassekampen den 29. september.


Det norske forsvaret trenger imidlertid minst 1000 stillinger for å styrke nasjonale norske kommando ledd for alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske tillitsskapende tiltak, felles og kollektiv sikkerhet.

Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt. Norge er en suveren stat med egne sikkerhetspolitiske interesser i NATO bygd på godt og troverdig naboskap med alle.


Nordahl Grieg Fredsfond er en del av den sivile dialog som er innledet gjennom seminaret: Naboskap — Russland og de nordiske land — Fortid, nåtid og framtid, som ble avholdt på Lysebu og Voksenåsen den 26. — 27. oktober.

 

I påvente av den russiske militærdelegasjons besøk til Norge er det innledes diplomatisk kontakt fra Forsvarsdepartementet med militærattache ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo før Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret i 2016.

 

Flyvåpenet

 

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

 

Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

 

Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

 

Dialog skal føre til ny avspenning og nedrustning for å avskaffe fattigdom i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse.

 

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av fagmilitære grunner på Heimevernet og Hæren.


Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.


Norge må i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Tyskland, Nederland, Ukraina og Georgia løfte inn det tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.

 

Atomvåpnene

Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA og Nato trenger ikke lenger Rakettskjold etter inngåelse av atomavtalen med Iran.

 

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia.

 

Atomvåpenfriheten forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen.  Norge og de nordiske land anmoder Iran og landene Midt-Østen om å gjøre det samme.

 

Landene i den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen bør i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene slutte seg til skissen for atomvåpen nedrustning som lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en

 

plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:

 

                                 Antall stridshoder

Atommakt År:     2015  2016   2017   2018    2020

USA                    5113  1500     750     300          0

Russland             4650  1500     750     300          0

Storbritannia        185    170     100       50           0

Frankrike             300    250     150       75           0

Kina                   180    160      100       50           0

Israel                   80     30         0         0           0

Pakistan         <70–90     50        25       15           0

India               60–80     50        25       15           0

Nord-Korea         <10       5         0         0           0

 

En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet.

 

Pr. 1. desember 2015 har Ordførere for fred 6 940 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

*

I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere strids-hoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er nå utplassert i Russland. Det følger av at USA har avviklet ABM-avtalen, og at det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner. 



Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020 og gjenåpner det tillitsskapende militære samarbeidet med Russland.


I følge Aftenposten den 6. november diskuterte NATOs forsvarsministre under torsdagens møte den 5. november i NATO-hovedkvarteret i Brussel ikke forsvarets resursbruk.


I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom, i USA lever 46,5 millioner mennesker i fattigdom og i de øvrige europeiske NATO-landene lever ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.


NATO er en politisk allianse. Gjennom nedrustning skal NATO bidra til å løse fattigdom-  og klimaspørsmål. Tiltak for å redusere og eliminere atomvåpen i henhold til NPT-avtalen skal ha høy prioritet så lenge alliansen benytter slike våpen i militærplanleggingen. Norge trekker seg i 2016 i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget ut av Natos planleggingsgruppe for atomvåpen.


Alle land er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning. 159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser. Norge og NATO-landene støttet ikke forslaget.


I Norge var opposisjonen en pådriver for atomvåpenforbud, og det er flertall i utenrikskomiteens merknader om dette:


—     «Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud».


Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at dette ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.


Utenriksminister Børge Brende har i tråd med det parlamentariske flertallet på Stortinget uttalt at han vil støtte det arbeidet for atomnedrustning som ble startet av den forrige regjeringen. Han skriver i Dagsavisen 6. november bl.a.:


«Norsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk har alltid søkt å finne likevekten mellom visjonen om en verden uten kjernevåpen, et realistisk spor for å nå et slikt mål, og å ivareta våre Nato-forpliktelser. Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes vil alliansen beholde kapasiteten til kjernefysiske avskrekking. Toppmøtet i Chicago i 2012 slo fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken som også er forankret i Natos strategiske konsept fra 2010


Det er også positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».


I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned.


Dette er bakgrunn for at Nordahl Grieg Fredsfond fremmer følgende forslag under OSSE-konferansen i Beograd, Den internasjonale klimakonferansen i Paris, og til vedtak på NATO-toppmøtet i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016:


 «Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, og slo derfor fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.


Nato utvider sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Natos mål er fram til 2020 å avvikle forutsetningene for den kjernefysiske avskrekkingen ved å skrinlegge planene om rakettskjoldet og gjennom et moratorium legge forholdene til rette for å fjerne alle taktiske atomvåpnene fra Europa og Arktis innen 2017.


Nato fører dialog med CSTO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet. Et fellesmøte i 2016 med ODKB, Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak og Natos parlamentariske forsamling vedtar dokumentet: Felles og kollektiv sikkerhet i Europa, Arktis og Amerika For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk avskrekking.


Landene i Nato og CSTO garanterer alliansefrihet, atomvåpenfrihet og suverenitet for Ukraina, samt utvidet autonomi for folkerepublikkene Donetsk og Luhansk med egne forsvarsstyrker og grensekontroll for vern av de språklige og kulturelle menneskerettighetene.


Nato vil i samarbeid med CSTO og CICA, Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asiaarbeide for å fjerne de strategiske atomvåpnene globalt innen 2020.


Natos strategiske konsept er globalt og et alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk tillitsskapende tiltak for felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige halvkule fra 2016».


Alle stormaktene må med og USA og Russland må redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet – ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020. Iverksettes slike reduksjoner innen 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Tillitsskapende samarbeid om felles og kollektiv sikkerhet med nedrustning er framtidens tankegang, og frigjør økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak.


Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.


Klima og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) skal benytte FNs klimakonferanse i Paris til å løfte inn dette politiske perspektivet i The New Climate Economy, for å avskaffe krig, sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen 2017; fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030.

Norge skal støtte en politikk for nullutslipp innen 2050, der klimabalanse skal åpne for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 og en politikk, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

*

Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking.  Alle disse avstemningene er viktige bidrag til utviklingen av En ny klimaøkonomi i økologisk balanse.

Dette er ikke et alternativ, men en kompletterende vei til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult og fattigdom, samt fremme nullutslipp i en verden i klimaballanse.


Vi minner om at «Sult er ett av verdens største løsbare problemer», som Utenriksminister Børge Brende (H) skrev i Aftenposten 12. juni, når han fremmet seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses:







  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.






*

«Skabe muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda. Her er det meget nødvendigt at de kan få uddannelse, men skal der skabes respekt om uddannelse så er det vigtigt at der kan skabes lys i aftentimerne hvor de ældre skal på skolebænken.


Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes. Enig at verden kan handle med hinanden er fredsskabende i sig selv.


Bedre kvinners mulighet til å produsere mat. Enig for at det kan ske er det vigtigt at de kommer på skolebænken og lærer af hinandens erfaringer.


Klimasmart landbruk. Helt rigtigt det har de igen muligheden for hvis landbrukerne kommer på skolebænken.


Redusere mattap. De har ikke de store supermarkeder som vi har i vesten det skulle gøre det muligt at styre forbruget og skabe forståelse for balancen.


Motvirke den raske veksten i overvekt. Ja her skal vi tænke på klodens ressourcer som genbrugs ressourcer», skrev Ove Vagn Christensen (Socialdemokratene), tidligere medlem av det danske folketinget og Nordisk Råd, medlem av Nordahl Grieg Fredsråd i en e-post den 30. juni.


Vi ønsker Regjeringen og Stortinget lykke til med oppgavene under OSSEs møte i Beograd 3. — 4. desember og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015.


Vennlig hilsen

Nordahl Grieg Fredsfond


Knut Vidar Paulsen

Leder

 

Fakta om F35:


Forsvarssjefen tilrådning innebar ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35.


En ny militærrapport etter luftkampøvelser mellom det gamle F16-flyet og det nye F35 bekrefter det f.eks. Pierre Sprey (medkonstruktør til F16) har uttalt lenge. Flyet er for tregt til å kunne treffe et fiendtlig fly og for langsomt til å ikke bli truffet av fiendtlig ildgivning.


De konstruerte luftkampene som foregikk over Stillehavet i januar i år, var for å teste F 35 evne til luftkamp på kloss hold i 3000 og 10 000 meters høyde. F 35 piloten skulle prøve å skyte ned det langt eldre F16-flyet, mens F16 piloten skulle prøve unngå å bli truffet og deretter prøve å angripe F35.


Prøveflygernes 5 siders rapport slo fast at til tross for at F16 hadde økt vekt gjennom to ekstra drivstofftanker og F 35 ikke hadde våpen, var F35 tydelig underlegen i hvert eneste forsøk.


I en datasimulert luftkamp mellom F35 og det russiske SU35 tapte F35 også. Les mer her:
 




Opprinnelig ble det bestilt 2400 slike fly av USA og et dusin allierte land. Men etter hvert som utviklingen av flyet skred frem, viste det seg at det ble et meget dyrt fly.


Utviklingskostnadene på flyet er i dag estimert til omlag 1 billion dollar. 


Egenskapene til flyet viser seg å ligge langt under det man har forventet. Disse fakta har resultert i at bestillingene på flyet begynner å gå nedover.


Multiformålsflyet

Da USA begynte arbeidet med det nye flyet så skulle det erstatte de fly som Luftforsvaret, Marinen og The US-marines hadde. De hadde forskjellige spesifikasjoner. Derfor ble det allerede fra starten av konstruert slik at det dekket deres forskjellige behov. Det skulle kunne brukes til luftkamper, avskjæringer, bakkestøtte, angrepsbombefly, osv. Videre var det på moten med Stelth-egenskaper. (flyet skulle være usynlig for motstanderens radarer). Dermed ble hele konstruksjonen et kjempekompromiss.


Stelth egenskapene

På 90-tallet hadde USA to forskjellige Stelth fly. Det var angrepsflyet F 117 og bombeflyet B 2. Begge disse ble brukt som nattbombere i Irak krigen og F117 ble brukt til nattbombing i Jugoslavia. Men i Jugoslavia ble et av F 117 flyene skutt ned. Man trodde at det skyldtes en «vild»- granat. Langt senere viste det seg at det var noe annet. Jugoslavia hadde eldre sovjetiske lavfrekvente langbølge radarer som man her i vest forlengst hadde sluttet å produsere. På disse radarbildene så de stelthflyet. Flere av de tidligere Warszawapakt- landene hadde ikke sluttet å bruke disse, selv om nye og kraftigere radarer var tatt i bruk. Så det viser seg at Stelth konstuksjonen ikke lenger var usynlig. Så den egenskapen eksisterer ikke lengre.


«Kalkunen»

Den amerikanske marinens spesifikasjon gikk på at de ønsket et fly som kunne ta av og lande vertikalt. For å ta av og lande måtte det utstyres med en vendbar dyse bak på jetmotoren som kunne vendes nedover. Bak cockpiten måtte det plasseres ei brei og kraftig vifte som blåste nedover. Sammen med to bomberom ble kroppen klumpete og brei. Dette gjør at luftmotstanden blir stor og farten tapes fort. Så for at flyet ikke skulle bli enda feitere og tyngre satte de på vinger som er tynne og lette. Dette gir flyet lite løft og gir dårligere manøvreringsegenskaper i kamp. På toppen så fører den «feite» kroppen i luftkamper til at farten tapes fort under manøvrering. For å overvinne luftmotstanden gir det flyet et høyt brenselsforbruk og lav rekkevidde.


Luftstøtte til bakkestyrkene

For å beskytte bakkestyrkene må et fly greie å fly lavt i sakte fart for å oppdage fiendtlige mål. Det må også manøvrere raskt i sakte fart. Det bør også ligge å observere i området over lengre tid. Men på grunn av den feite kroppen, brenselsforbruket og de tynne vingene er flyet en middelmådighet og dårligere enn dagens fly.


Angrepsbombeflyet

Konseptet til flyet var at det skulle være usynlig for en eventuell motstanders radar. Derfor ble det gitt stelth egenskaper. Flyet skulle angripe som lyn i fra klar himmel. Derfor måtte bombelasten plasseres inne i flyet. Dette er en av årsakene til den feite kroppen. Men i forhold til å ha vingelast så begrenser det hva flyet kan ta med av bomber. To store bomber eller fire mindre er alt det kan ta med.  På toppen av alt viser det seg at det ikke er usynlig. Dette er ikke imponerende.


F 35

Dette flyet skal erstatte en rekke eksisterende fly med sine spesialiserte egenskaper. Dette er ikke tilfelle, og F35 skal være operativt i mange tiår framover. Flyet kan nok bli bedre. Men det koster og air policing med 30 JAS-Gripen er både smartere og rimeligere i en avspenningsatmosfære preget av nedrustning, alleuropeisk og global felles og kollektiv sikkerhet.


ÅPENT BREV TIL:

Sandefjord bystyre
Andebu kommune
Stokke kommune
                                             Sandefjord den 6. november 2015

Ordførere for fred

Nordahl Grieg Fredsfond fremmer følgende forslag til vedtak i Sandefjord bystyre:

"Krigsseilerbyen Sandefjord er en fredsby og for å understreke dette slutter Sandefjord kommune seg til "Mayors for Peace".»


Initiativtaker til Mayors for Peace er ordføreren i Hiroshima. Hans fredsinitiativ har til nå samlet 6 893 kommuner og byer fra 161 land. I Norge har så langt 100 kommuner sluttet seg til.

Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, swww.mayorsforpeace.org

Ordførernettverket har som fokus blant annet å avskaffe atomvåpen og arbeide for å avskaffe fattigdom, sult og brudd på menneskerettigheter.


Andebu og Larvik har sluttet seg til Ordførere for fred.

Sandefjord er en internasjonalt orientert by og et fredelig fellesskap.
I vårt opplysningsarbeidet for fred benytter vi bl.a. www.fredsfond.info

Lykke til med behandlingen av forslaget.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:

Hans Majestet Kong Harald
Statsminister Erna Solberg
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
Norges Forsvarsforening
Norges Fredsråd
                                                                                           
                                    Sandefjord den 30. september 2015.

Langtidsplanen for forsvaret

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) forelå 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.

I morgen presenterer Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen sine fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. I følge lekkasjene skisserer Bruun-Hansen opp to alternative planer.

Nordahl Grieg Fredsfond har følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret:

Norge innleder i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:






  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  






Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og dette samarbeidet må utvikles til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA innen rammen av samarbeidet i Arktisk råd.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland i fredstid overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland bør hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.






  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.






Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning — et mål også for kystvakten til landene i Arktisk råd?

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge bør ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner.

Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette har politisk ikke vært omtalt som et tillitsskapende tiltak!

Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale landorganisasjonen underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem om bord i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpenet. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.

Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen «kan komme til å kutte 800 administrative stillinger — selv med en milliardøkning av Forsvarets budsjetter», melder avisen Klassekampen den 29. september.

Skal 800 stillinger i det norske forsvaret bort for ytterligere å avvikle nasjonale norske kommando ledd?

Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt. Fredsnasjonen Norge skal ikke være underordnet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.

Nordahl Grieg Fredsfond har tidligere anmodet Utenriks- og forsvarskomiteen og Regjeringen om i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Tyskland innlede de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:






  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  






Vi er ikke sikker på at det i påvente av den russiske militærdelegasjon til Norge har vært diplomatisk kontakt fra Forsvarsdepartementet med militærattache ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo! Dette bør imidlertid finne sted før Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret i 2016.

Tillitsskapende samarbeid og konvensjonell nedrusting

Porsangermoen er tidligere foreslått som en militær terskel i Finnmark. Den samme terskel utvikling skjer i Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina. Men det er andre veier.

Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATO og Russland bør bli enige om å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget. Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NAT